Supplerende Kartlegging Av Biologisk Mangfold I Jordbrukets Kulturlandskap, Inn- Og Utmark I Oslo Og Akershus, Med En Vurdering Av Kunnskapsstatus

UTREDNING Nasjonalt program forkartlegging ogovervåking avbiologiskmangfold og Akershus, i jordbrukets kulturlandskap,inn-ogutmark iOslo Supplerende kartleggingavbiologiskmangfold DN-utredning 6-2010 med en vurdering avkunnskapsstatus Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Oslo og Akershus, med en vurdering av kunnskapsstatus

DN-Utredning 6-2010 Ekstrakt som stjerneområder: ”kalkøyene i Indre Oslo- Supplerende kartlegging av naturtyper i jord- fjord” (Asker, Bærum, Oslo) samt strandnære brukets kulturlandskap i Oslo og Akershus områder på fastlandet; ”Eik nordre – Lyshau- Utgiver: er gjennomført som en del av program- gen” (Nannestad) med ravinelandskapet på Direktoratet for naturforvaltning met ”Nasjonalt program for kartlegging og Romerike; ”Ris gård og Nordby kirke” (Ås), et overvåking av biologisk mangfold”. I løpet jordbrukslandskap med storslagne alléer, Dato: Juni 2011 av perioden 2006-2007 ble det kartlagt store trær, dammer, hagemarker og natur- 117 lokaliteter, der 13 lokaliteter har verdi beitemarker; ”Mikkelrud” (Aurskog-Høland) Antall sider: 152 A (svært viktig), 38 har verdi B (viktig) og med gamle slåttemarker; ”Røerområdet” 66 har verdi C (lokalt viktig). Flest lokaliteter (Nesodden) et større, helhetlig område med Emneord: ble registrert av naturtypen naturbeitemark ulike kulturmarkstyper; ”Blankvannsområdet Biologisk mangfold, jordbrukets kultur- (49). Det ble også registrert forholdsvis med Blankvannsbråten, Slakteren, Svartor- landskap, prioriterte naturtyper, truede mange lokaliteter i typene store gamle seter og Finnerud ” (Oslo), et meget arts- vegetasjonstyper, rødlistearter, nasjonalt trær (21), småbiotoper (15) og hagemark rikt område på kalkrike bergarter; ”Nordli”, program, kartlegging (10). Også noen kulturpåvirkede lokaliteter i slåttemark i hevd, samt flere nærliggende, andre hovednaturtyper ble avgrenset, blant artsrike, men gjengroende kanter og beiter Keywords: annet mudderbanker, dammer og evjer, og ”Almelia” (begge Eidsvoll) en frittliggende Biodiversity, Cultural landscape, Selected viker og bukter. gård i skoglandskap med naturbeitemark, nature types, Threatened types of småbiotoper og beiteskog. Flere av disse vegetation, Red listed species, National Tilgjengelige data er gjennomgått og kunn- er fra før på lista over nasjonalt verdifulle programme for mapping and monitoring skapsstatus er vurdert. Status for kart kulturlandskap. Eik nordre – Lyshaugen biodiversity leggingen av Oslo og Akershus vurderes som (Øya-Nordre Eik) og Blankvannsområdet middels, sett under ett. Det samlede antall mv. (Nordmarksplasser) er Utvalgte kultur- Bestilling: kulturmarkslokaliteter i Oslo og Akershus som landskap i jordbruket. Direktoratet for naturforvaltning, var kjent ved utgangen av 2009 var 1533 Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim lokaliteter med et samlet areal på 17538 Abstract Telefon: 73 58 05 00 daa. Antallet lokaliteter med verdi A er 181 As part of a national programme for Telefaks: 73 58 05 01 (3769 daa), verdi B 666 ( 8265 daa) og verdi biodiversity mapping and monitoring, www.dirnat.no/publikasjoner C 686 ( 5505 daa). Av samlet areal i Oslo og habitats in the cultural landscape of special Akershus utgjør kulturmarkslokalitetene kun importance for biodiversity were record- Refereres som: 0,3 %, og 2,1 % av samlet jordbruksareal. ed in the counties Oslo and Akershus in Bratli, H. og Blindheim, T. 2010. 2006 and 2007. Altogether 117 important Supplerende kartlegging av biologisk Viktige kulturmarkstyper i Oslo og Akershus localities were recorded. 13 were valuated mangfold i jordbrukets kulturlandskap, er kalktørr-enger på kalkrike bergarter i as nationally important (A), 38 as regionally inn- og utmark i Oslo og Akershus, med Indre Oslofjord, naturbeitemark i ravine- important (B) and 66 as locally important en vurdering av kunnskapsstatus. områder, strandenger og beiter i evjer og (C). Most localities were found in seminatu- Direktoratet for naturforvaltning, innsjøstrender og store gamle trær. Det er ral pastures. A large number of important DN-Utredning 6-2010. også mange viktige lokaliteter på skog old, large trees were also recorded. plasser og nedlagte setre i åstraktene. Foto framside: The knowledge status of areas of special Stor eik i Askehagen, hagemark i Det er også foretatt en analyse av rødlistede importance for biodiversity in the cultural Ås kommune. Verdi B. karplanter, moser, sopp og lav i kulturland- landscape in the counties has been assessed, skapet. En stor andel (28-46 %) er registrert and is regarded as fairly good. However, ISBN (trykt): 978-82-7072-680-6 i Oslo og Akershus, til tross for fylkenes there are still many localities that remain to ISBN (pdf): 978-82-7072-694-3 beskjedne areal. Dette viser at fylkene er be recorded and there is a need for better ISSN (trykt): 0804-1504 viktige for ivaretakelse av det biologiske characterisation of several known localities. ISSN (pdf): 1891-4616 mangfoldet i kulturlandskapet. A large fraction of nationally red-listet species in cultural landscapes have been Layout og produksjon: Basert på Supplerende kartlegging og tidli- recorded in the counties, emphasizing this Skipnes Kommunikasjon AS gere registreringer er det gjort en samlet areas’ importance for preserving biodiver- vurdering og valgt ut noen få represen- sity. Based on this and previous surveys, tative, helhetlige kulturlandskapsområder 8 representative, large agricultural areas med svært verdifulle lokaliteter for biolo- with several species-rich semi-natural gisk mangfold, såkalte ”stjerneområder”. localities were selected as outstanding and I Oslo og Akershus er 8 områder utpekt having special interest. Forord

Jordbrukets kulturlandskap har endret seg siste århundre, både i inn- og utmark. Dette skjer fortsatt, som følge av arealinngrep og endringer i jordbrukets bruksstruktur og driftsformer. Særlig er gjengroingen stor. Når det skal iverksettes tiltak er det derfor stort behov for kunnskap om hvor viktige områder for biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap fins. Flere kulturpåvirkede naturtyper i kulturlandskapet er i sterk tilbakegang. Naturindeksen for åpent lavland viser dårlig tilstand for det biologiske mangfoldet (Nybø 2010). 35 prosent av artene på Norsk Rødliste 2006 er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Over 25 prosent av artene på lista er truet av gjengroing på grunn av opphørt eller redusert bruk, 20 prosent blir regnet som truet på grunn av intensivering i jordbruket. Til sammenligning blir 6 prosent av artene på rødlista regnet som truet på grunn av klimaendringer i Norge. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold skal bidra til mer kunnskap om naturen og til å koordinere innsatsen i flere departement. Satsinga er et ledd i oppfølgingen av Konvensjo- nen om biologisk mangfold (St. meld. nr. 42, 2000-2001) og er ei fellessatsing der sektordepartementene bidrar på sine ansvarsområder, ledet av Miljøverndepartementet og med det faglige ansvaret lagt til DN. I programperioden 2003-2010 var hovedfokuset kartlegging, i neste periode 2011-2015 er det mer fokus på overvåking. Programmet er et viktig ledd i arbeidet med å nå ”2010-målet” om å stanse tapet av biologisk mangfold. Satsinga spenner over flere tema; naturtyper (på land, i ferskvann og marint miljø), fremmede arter og truede arter. Målet med arbeidet er å gi informasjon om: • Stedfesting og verdiklassifisering av viktige områder for biologisk mangfold • Endringer i biologisk mangfold over tid Resultatene skal og kunne inngå i ulike rapporteringer og de skal være tilgjengelige i www.naturbase.no.

Et arbeidsutvalg i gruppa for naturtyper har fulgt opp den supplerende kartleggingen av naturtyper i kulturlandskapet, og har bestått av Akse Østebrøt (DN), Ann Norderhaug (Bioforsk), Harald Bratli (Skog og Landskap) og Laila Nilsen Myklebust (Statens landbruksforvaltning).

Kartleggingen i jordbrukets kulturlandskap er lagt opp fylkesvis. I denne rapporten blir resultatene fra Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus presentert. I rapporten inngår også en vurdering av kunnskapsstatus. I tillegg blir det presentert noen få utvalgte representative og helhetlige kulturlandskap med stor verdi for det biologiske mangfoldet, kalt ”stjerneområder”. DN ser på kunnskapen som nå fins om viktige kulturmarker og verdifulle kulturlandskap som svært sentral i det videre arbeidet med å sørge for drift og skjøtselstiltak som ivaretar det biologiske mangfoldet.

Naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009 med bestemmelser om ”Utvalgte naturtyper” og ”Prioriterte arter”. Handlingsplaner for skjøtselsavhengige naturtyper og arter utarbeides, blant annet foreligger det en handlingsplan for slåttemark (DN 2009). Handlingsplanene er nye, viktige og sentrale verktøy i forval tningen. En ny tilskuddsordning til tiltak er opprettet. Denne vil være et svært viktig supplement til eksisterende virkemidler i skjøtselen av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap.

Trondheim, juni 2011

Yngve Svarte direktør for artsforvaltningsavdelinga

3 Forord fra forfatterne

Som en del av Supplerende kartlegging i jordbrukets kulturlandskap (Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold) og som en oppfølging av naturtypekartleggingen i kommunene, ble det i 2006 og 2007 gjennomført en registrering av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus. Arbeidet er gjennomført som et samarbeid mellom Harald Bratli, Norsk institutt for skog og landskap (hovedansvarlig) og Terje Blindheim, Biofokus. I denne rapporten oppsummerer vi resultatene fra denne kartleggingen. Vi oppsummerer også kunnskapsstatus for det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet i Oslo og Akershus, basert på tilgjengelige databaser om lokaliteter og arter på Internett (Naturbase, GBIF-Norge, Artskart mm.), og kontakt med ulike fagpersoner.

Kontaktpersoner hos Direktoratet for Naturforvaltning har vært Akse Østebrøt, Sissel Rübberdt og Lise Hatten. Vi vil takke alle som har bidradd til arbeidet med viktige opplysninger og innspill underveis og håper at resultatene vil komme til nytte ved det videre arbeidet med biologisk mangfold i kulturlandskapet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved Kari Engmark og Stein Flatby har vært en god støtte med konstruktive bidrag, kontakt mot kommuner og innspill til konkrete områder.

Ås/Oslo 10.04.10

Harald Bratli, Norsk institutt for skog og landskap Terje Blindheim, Biofokus

4 Innhold

Forord fra DN Forord fra forfatterne Innhold Bilder...... 6

1. Innledning...... 17

2. Undersøkelsesområdet...... 18

3. Metodikk...... 24 Utvalg av områder...... 24 Registrering og etterarbeid...... 24

4. Resultater...... 26

5. Vurdering av status for kulturlandskap i Oslo og Akershus...... 29 Slåttemark (D01)...... 31 Slåtte- og beitemyr (D02)...... 31 Artsrik veikant (D03)...... 32 Naturbeitemark (D04)...... 32 Hagemark (D05) og høstingsskog (D18)...... 32 Beiteskog (D06)...... 33 Småbiotoper (D11)...... 33 Store gamle trær (D12)...... 33 Parklandskap (D13)...... 33 Andre typer...... 34 Rødlistede arter...... 34

6. Trusler og skjøtselsbehov...... 37

7. "Stjerneområder" i Oslo og Akershus...... 38

8. Eik nordre – Lyshaug. Utvalgt kulturlandskap i Akershus...... 40

9. Lokalitetsbeskrivelser...... 55

10. Litteratur...... 145

Vedlegg

5 Bilder 34. Beite vest for Finstad. Eidsvoll kommune, verdi ”lokalt viktig” (C). Ravinebeite i god hevd. Foto: Harald Bratli

37. Beite vest for Grova. Eidsvoll kommune. Naturbeitemark, verdi ”lokalt viktig” (C). Langs Andelva i finnes mange ravinebeiter som fortsatt er i bruk. Vest for Grova ligger et stort beite ned mot elva. Gjengroende fuktenger som ikke lenger er i bruk ses på vestsiden av elva. Foto: Harald Bratli

41. Bjørke Sørøst. Eidsvoll kommune. Naturbeitemark, verdi ”lokalt viktig” (C). Ravinebeite. Gjengroing og utbygging endrer mange steder ravinebeitene. Foto: Harald Bratli

6 51. Tosterudenga. Eidsvoll kommune. Slåttemark, verdi ”viktig” (B). Stor, artsrik slåtteeng. Foto: Harald Bratli

52. Nordre Tosterud. Eidsvoll kommune, verdi ”viktig” (B). Slåttemark med marianøkleblom – Primula veris. Foto: Harald Bratli

56. Flesvik. Feiring i Eidsvoll kommune. Naturbeitemark verdi ”viktig” (B). Foto: Harald Bratli

7 170. Solbakken. Eidsvoll kommune. Marianøkleblom – Primula veris i kanten av naturbeitemark, verdi ”viktig” (B). Foto: Harald Bratli

Artsrik slåttemark, Nordli, Eidsvoll kommune, verdi ”svært viktig” (A). Enga ble registrert i en tidligere kartlegging (Bratli et al. 2005). Foto: Harald Bratli

Slåttemark med storblåfjær - Polygala vulgaris og grov nattfiol – Platanthera montana, Nordli, Eidsvoll kommune, verdi ”svært viktig” (A). Enga ble registrert i en tidligere kart legging (Bratli et al. 2005). Foto: Harald Bratli

8 Gjengroende ravinebeite ved Kommersrud, Eidsvoll kommune 2006. På grunn av den næringsrike jorda overtar raskt næringskrevende arter som bringebær, hundekjeks, åker- tistel, stornesle, hundegress og andre storvokste arter i ravinene når beiting opphører. Foto: Harald Bratli

Ballblom – Trollius europaeus, en typisk art i fuktige enger. Feiring, Eidsvoll kommune. Foto: Harald Bratli

Almelia, Eidsvoll kommune. Nedlagt gårdsbruk med varierte og artsrike kulturmarkstyper. Foto: Harald Bratli

9 Mange store trær er fredet i Oslo og Akershus. Bildet viser den fredete asken på Vilberg i Eidsvoll kommune. Foto: Harald Bratli

21. Garlaus. Bærum kommune. Store gamle trær, verdi ”svært viktig” (A). Gamle styvede asker langs Ankerveien ved Garlaus. Foto: Harald Bratli

25. Listua. Bærum kommune Store gamle trær, verdi ”viktig” (B). Styvingstrær langs Anker- veien ved Listua. Foto: Harald Bratli

10 Narrepiggsopp – Kavinia himantia, en rødlistet art som vokser på gamle edelløvtrær. Arten står oppført som nær truet (NT). Fra Risfjellkastet, Bærum (verdi B) Foto: Harald Bratli

Almelav – Gyalecta ulmi, en rødlistet art som er karakteristisk for gamle edelløvtrær. Arten står oppført som nær truet (NT). Foto: Harald Bratli

109. Vest for Nordby kirke. Ås kommune. Naturbeitemark verdi ”viktig” (B). Foto: Harald Bratli

11 Gammel eik. Ås kommune. Foto: Harald Bratli

Eikehage ved Ås kirke, Ås kommune. Foto: Harald Bratli

Allé ved Ris gård, Ås kommune. Foto: Harald Bratli

12 Ravinelandskap i Nannestad kommune. Foto: Harald Bratli

Knollmjødurt – Filipendula vulgaris karakteriserer de artsrike kalktørrengene i Indre Oslofjord. Foto: Harald Bratli

Hjertegress – Briza media finnes i artsrike enger, først og fremst på baserik grunn. Den er en god ledeart til artsrike slåtteenger og beiter. Foto: Harald Bratli

13 Aksveronika – Veronica spicata kan ha store forekomster i kalktørrengene i Indre Oslofjord. Arten er regnet som sårbar (VU). Foto: Harald Bratli

Sauevokssopp – Hygrocybe ovina, en beitemarksopp, som er regnet som sårbar (VU). Foto: Harald Bratli

Spiss vokssopp – Hygrocybe acu- toconica vokser i naturbeitemark. Foto: Harald Bratli

14 Enghaukeskjegg – Crepis praemorsa, en kulturmarksart som er i tilbakegang og som er regnes som sårbar (VU). Foto: Harald Bratli

Krusfrø – Selinum carviflora finnes blant annet i artsrike veikanter og på åkerholmer. Foto: Harald Bratli

Ravinelandskap sør for Hovin, Ullensaker kommune. Kommunen er ikke med i denne undersøkelsen. Foto: Harald Bratli

15 Fortsatt finnes åpne setervanger på åsene i Oslo og Akershus. Mjælabergsetra, Nannestad. Foto: Harald Bratli

Stavklokke – Campanula cervicaria finnes i enger og artsrike veikanter. Den er regnet som nær truet (NT) på rødlista fra 2006. Foto: Harald Bratli

Hektnereika i Rælingen kommune. Kommunen er ikke med i denne undersøkelsen. Foto: Harald Bratli

16 fold i kulturlandskapet. Dette understreker behovet 1. Innledning for god og kartfestet oversikt i kommunene over spesielt verdifulle områder for biologisk mangfold Norge har gjennom flere internasjonale avtaler i jordbrukets kulturlandskap. forpliktet seg til å ta vare på det biologiske mangfoldet, og Norge har sluttet seg til et felles europeisk I 2006 var Oslo og Akershus blant fylkene som mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen arbeidsgruppa for Kartlegging og overvåking i jord- 2010. Et hovedtiltak i St.meld. nr 42 (2000-2001) om brukets kulturlandskap prioriterte for supplerende biologisk mangfold – sektoransvar og samordning, kartlegging. Ansvarlig for dette arbeidet er Harald var å etablere et nytt kunnskapsbasert forvaltnings Bratli ved Norsk institutt for skog og landskap (Skog system for å hindre unødig tap av biologisk mangfold. og landskap). Samtidig satte Fylkesmannen i Oslo Nasjonalt program for kartlegging og overvåking og Akershus i gang et kartleggingsprosjekt der av biologisk mangfold utgjør bærebjelken i dette hovedhensikten er å forbedre beslutningsgrunn- forvaltningssystemet. Hensikten med programmet laget for tildeling av tilskudd gjennom ordningene er å samordne all kartlegging og overvåking som i Regionalt miljøprogram. Biofokus ved Terje er relevant for biologisk mangfold og etablere nye Blindheim er hovedansvarlig for dette arbeidet. aktiviteter for å bedre kunnskapsgrunnlaget ytter- Prosjektene ble koordinert og arbeidet med regis- ligere. Programmet er et tverrsektorielt samarbeid trering av biologisk mangfold i kulturlandskapet i mellom syv departementer. Programmets første Oslo og Akershus er gjennomført i et samarbeids- periode var fra 2003-2006, og det er nå videre- prosjekt der resultatene presenteres samlet i denne ført fram til 2010-2015. Supplerende kartlegging og rapporten. Feltarbeidet ble sluttført i 2007 med overvåking i jordbrukets kulturlandskap er et prosjekt unntak av noen få registreringer foretatt i 2008. under dette programmet. Målet med denne rapporten er også å gi en best mulig oppsummering av dagens kunnskap om det Biologisk mangfold i kulturlandskapet er tidligere biologiske mangfoldet i kulturlandskap i Oslo og registrert i Nasjonal registrering av verdifulle Akershus. kulturlandskap (DN 1994) og den kommunale kart leggingen av biologisk mangfold (jfr. DN-håndbok 13), der første runde ble gjennomført i alle landets kommuner i perioden 1999-2003. I Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap ble både biologiske og kulturhistoriske forhold registrert og lagt til grunn for en helhetsvurdering av de registrerte områdenes verdi. I naturtyperegistreringen i kommunene skulle det biologiske mangfoldet registreres. Kartleggingen skulle sammenstille og vurdere eksisterende kunnskap om biologisk mangfold i kommunene, samt øke kunnskapen ved nye feltregistreringer. I prosjektet Supplerende kartlegging og over våking i jordbrukets kulturlandskap skal kommunenes naturtypekartlegging suppleres, metodiske forbedringer foreslås og forslag til program for overvåking utarbeides. Kartleggingen gjennomføres region- og fylkesvis og presenteres i egne rapporter. Denne rapporten omfatter den supplerende kart leggingen i Oslo og Akershus. Behovet for supplering er stort (Gaarder et al. 2007) til tross for at tidligere kartlegging har gitt mye verdifull informasjon. Kommunene har også fått viktige økonomiske virkemidler til bruk for å ivareta biologisk mang-

17 største innsjø med et areal på 84,7 km2. Andre store 2. Undersøkelses- innsjøer er Hurdalsjøen, Hemnessjøen (Ødgeren), området Setten, Mjermen og Bjørkelangen. Akershus’ høyeste topp er Fjellsjøkampen i Hurdal på 812 m o.h. Figur 1 viser arealet i fylkene fordelt Oslo og Akershus dekker et areal på henholds- på 200 m høydeintervaller. Det alt vesentlige, hele vis 4918,06 og 454,03 km2, til sammen 5372,08 90,4 % av arealet, ligger under 400 m o.h. og av km2. Det tilsvarer kun 1,6 % av Norges landareal. dette ligger omtrent 50 % under 200 m og ytterligere Samtidig bor 23 % av landets befolkning i Oslo og 28 % mellom 200 og 300 m over havet. Akershus. Omtrent 17 % av landarealet er jordbruksmark i henhold til markslag i Økonomisk kartverk (se http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/statistikk_ Berggrunn markslag), mens skog dekker 71 % og bebygd areal Berggrunnen i Oslo og Akershus kan grovt deles ca.7 %. Fylkene kan deles i Vestregionen og Oslo, i tre hovedenheter, grunnfjellsområdene, og de Øvre og Nedre Romerike og Follo med til sammen permiske og kambrosiluriske bergartene i Oslo 23 kommuner (figur 2). feltet (Sigmond et al. 1984). Grunnfjellsbergartene Glomma med Vorma og sideelver er det største ble dannet i jordas urtid, de eldste er mer enn 1,7 vassdraget. Vorma og Glomma møtes ved Vormsund milliarder år gamle. De ligger stort sett på østsiden i Nes. De store innsjøene i Aurskog-Høland utgjør av Oslofeltet (figur 3) og består av ulike gneiser. de nordligste delene av Haldensvassdraget, mens Kambrosilurbergartene er sedimentære bergarter sjøene lengst øst i kommunen drenerer østover til som ble dannet i havet for 540-400 millioner år Sverige. Det meste av Romerike ligger innenfor de siden (Kambrium-Ordovicium og Silur). Dette er store elvene Vorma og Glomma sine nedbørsfelt. kalkrike bergarter som forvitrer lett og gir opphav til Andre viktige vassdrag er Leira og Nitelva, som et rikt planteliv. I Perm-tiden for 300-240 millioner munner ut i nordenden av Øyeren ved Lillestrøm. år siden var det stor vulkansk aktivitet og det geo Rundt Oslofjorden finnes flere mindre vassdrag. logisk viktige Oslo-feltet ble dannet. Det ble dannet Deler av Follo og sørlige deler av Østmarka tilhører et stort forkastningsområde som strekker seg fra Mossevassdraget. Lengst i nord strekker Mjøsa Oslofjorden og nordøstover til Mjøsa. Forkastningene seg inn i fylket fra nord. Øyeren er Norges niende ses tydelig som markerte skrenter langs vestsiden

Figur 2. Oversikt over kommuner i Oslo og Akershus. Figur 3. Forenklet berggrunnskart over Oslo og Akershus. Data fra Norges geologiske undersøkelse (http://www.ngu.no/kart/bg250/).

Løsmasser 1000 601-800 m 900 Fordelingen av løsmasser i Oslo og Akershus er et 401-600 m 800 201-400 m resultat av isbreenes arbeid under siste istid og isav- 700 0-200 m smeltingen etterpå (figur 4). Fordelingen har stor 2 600 betydning for dagens jordbruksland i fylkene. Store 500 Areal km 400 mengder med løsmasser ble dannet av isen og avsatt

300 under eller foran isranden. Isen begynte å smelte for 200 ca.15000 år siden, men på grunn av isens tyngde var 100 landet presset ned og havet sto høyere enn i dag. 0 Løsmassene ble derfor avsatt i havet. Høyeste marin Fet Ski Ås Asker Frogn Nes Oslo BærumEidsvollEnebakk Hurdal Nittedal Sørum Vestby GjerdrumLørenskogNannestadNesodden OppegårdRælingenSkedsmo Ullensaker grense er registrert ved Skådalen i Oslo, 221 m o.h. Aurskog-Høland Isen trakk seg tilbake trinnvis og det ble avsatt en rekke israndtrinn i fylkene; både endemorener og Figur 1. Kommunevis fordeling av areal i Oslo og Akers- breelvavsetninger. Vestbytrinnet fra ca. 10700 år hus fordelt på høydelag i 200 meter intervaller. siden er det sørligste trinnet. Senere fulgte Åstrinnet og Skitrinnet. Moreneryggene og leirslettene som ble dannet utgjør de vidstrakte jordbruksarealene i Follo. Senere trakk isen seg raskt tilbake og dannet av Nesodden og Ekebergskråninga. Vulkanske berg syv trinn mellom Oslo og Mjøsa. Alle ble dannet for arter strømmet til overflaten og danner i dag blant ca. 9800 til 9400 år siden. Akertrinnet demmer opp annet lavaplatåene i Vestmarka, Skaugumsåsen og Maridalsvannet, Sognsvannet og Bogstadvannet. Kolsås i Asker og Bærum. Dypbergarter som granitt Senere følger Bergertrinnet, Aulitrinnet, Jessheimtrin- eller syenitt danner de høyereliggende åstraktene net, Hauersetertrinnet, Daltrinnet og Minnesundtrin- i Nordmarka, Romeriksåsene og videre på åsene net. Ved Hauerseter stanset tilbaketrekningen en lang nordover til Feiring. De kambro-siluriske bergartene periode og Hauersetersanduren, som er Norges største finnes først og fremst i kystnære områder i Asker, israndavsetning, ble dannet. Store mengder med løs- Bærum og Oslo, og i Feiring i Eidsvoll, samt noen masser ble fraktet med smeltevannselvene og avsatt mindre områder i Nittedal og Nannestad. foran brekanten. Finmaterialet ble ført ut i havet og

Figur 4. Forenklet løsmassekart. Data fra Norges geolo- Figur 5. Vegetasjonssoner i Oslo og Akershus etter giske undersøkelse (http://www.ngu.no/kart/losmasse/.) Moen (1998).

19 Temperatur

10 Løken

Hvam 5 Å s °Celsius Tryvann 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

-5

-10 Figur 7. Temperaturnormaler for fire meteorlogiske stasjoner i Akershus. Data fra Meteorologisk Institutt (www.met.no). avsatt som leire. Havet strakte seg på det meste helt Klima opp til Minnesund og antageligvis helt inn i Mjøsa. Det Klimaet i Oslo og Akershus karakteriseres av varme, er i denne perioden de enorme lagene med løsmasser nokså tørre somrer og kjølige vintrer. Nedbørs- og på Romerike ble avsatt. For ca. 9200 år siden brast temperaturnormaler for fire meteorologiske stasjo- isdemningen i Nedre Glomsjø i Østerdalen og enorme ner som er vist i figur 6 og figur 7, illustrerer hoved- vannmasser strømmet sørover. Flommen avsatte en trekkene i klimatisk variasjon innen fylkene. Størst lys grå silt, Romeriksmjælen, på Romerike. Den finnes variasjon skyldes høydeforskjeller der temperaturen som mindre avgrensede områder på flatene langs avtar og nedbøren øker. Åstraktene i Nordmarka, Glomma og Øyeren og nedre del av Vorma. Landhev Romeriksåsen og åsene nord i Akershus mottar mest ingen medførte at leirslettene hevet seg over havnivå. nedbør, mens Romerikssletta og Indre Oslofjord er Smeltevann og nedbør eroderte kraftig i løsmassene de tørreste områdene. Varmest er det også nær og dannet det karakteristiske ravinelandskapet som kysten i Follo og Indre Oslofjord, mens temperatu- preger Romerike. Ravinene ble dannet ved at vannet ren avtar med høyden og innover i landet. Follo har søkte til de større elveløpene og eroderte ut et nettverk suboseaniske trekk som trolig skyldes påvirkning av av korte og bratte smådaler. Mange av disse bekkene havluft som kommer inn Oslofjorden. er i dag tørrlagte. Internasjonalt er ravinelandskapet en sjelden naturtype. I grunnfjellsområdene og på åsene utenfor de flate leirslettene domineres løsmassene av morenelag av varierende tykkelse.

Nedbør

160

140

120

100 Løken Hvam 80 Å s 60

mm nedbør Tryvann

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 6. Nedbørsnormaler for fire meteorlogiske stasjoner i Akershus. Data fra Meteorologisk Institutt (www.met.no).

20 Naturgeografiske regioner en god del arter med østlig utbredelse inn. Tørr- bakker med varmekjære arter i lavlandet er typisk Oslo og Akershus dekkes av sonene boreonemoral, for overgangsseksjonen. sørboreal og mellomboreal (Moen 1998, figur 5, tabell 1). Jordbruksregioner og hovedtrekk Boreonemoral sone dekker størst areal, mens nordboreal sone bare omfatter de høyeste åspartiene i i kulturlandskapet Nordmarka, Romeriksåsen og åsene på begge sider Akershus er landets viktigste kornfylke og 19 % av av Mjøsa i Hurdal og Eidsvoll. Boreonemoral sone er landets kornareal finnes innenfor Oslo og Akershus. en overgangssone mellom de tempererte løvskogene Av dette nyttes 82 % av det dyrkede arealet til lenger sør i Europa og de nordlige barskogene. Vege- kornproduksjon, 17 % til grasproduksjon, og kun tasjonen karakteriseres av varmekjære vegetasjons- 0,7 % og 0,2 % til henholdsvis poteter og grønnsaker. typer som edelløvskog med alm, ask, lind, lønn og Oslo og Akershus kan deles i fire landskapsregioner, svartor. Ganske typisk er også blandingsskoger der Oslofjorden, Leirjordsbygdene østafjells, Østlandets gran vokser i blanding med edelløvtrær. Eik er typisk lavlandskog og Østlandets skogkledte åstrakter. i kulturlandskapet, enten som frittstående trær eller Oslofjordregionen omfatter lavlandet rundt indre i eikehager og små kulturpåvirkede skoger. På tør- Oslofjord og kystnære områder på vestsiden av rere og fattigere mark kan eik forekomme i blanding fjorden til Vestby. Jordbruk har liten betydning, det med furu. Ellers er åpen kant- og tørrbakkevegeta- meste av jordbrukarealene er forlengst nedbygd, og sjon typisk med flere varmekjære arter med sørlig finnes nå primært som mindre og ofte usammen- eller sørøstlig utbredelse i Norge. Boreonemoral hengende arealer. Fulldyrka mark med korn og gras- sone finnes på klimatisk gunstige steder og grensa produksjon er det vanlige. Husdyrhold domineres av går omtrent mellom 150 og 200 m o.h. i Oslo og hest til fritidsbruk. Mindre arealer med artsrik eng Akershus. I sørboreal og mellomboreal sone er bar- finnes hist og her. Særlig utgjør kalktørrenger på skog med furu og gran vanlig. Det samme er boreale kambrosilurbergartene viktige habitater. Småbio- løvskoger, særlig med bjørk og gråor, men også osp, toper, kanter og åkerholmer i småskala kulturland- rogn og selje. I sørboreal sone forekommer en del skap er også typisk. Mange isdammer vitner om varmekjære vegetasjonstyper på gunstige steder, tidligere tiders isdrift. blant annet edelløvskog og tørrenger. Gråorskoger Leirjordsbygdene østafjells omfatter de vidstrakte finnes gjerne langs vassdrag, i raviner og i lisider. jordbruksbygdene i Follo og på Romerike. Marine Jordbruksarealene preger boreonemoral og sørbo- avsetninger dominerer og danner grunnlag for et real sone, mens mellomboreal sone er den mest jordbruk dominert av kornproduksjon. Langs Øyeren typiske barskogssonen. Myr dekker også store area- og nordover på Romerike er raviner skåret ned i ler. Alm-lindeskog går ikke opp i mellomboreal sone løsmassene og langs Leira ligger landets største og varmekjær tørrbakke- og kantvegetasjon stopper sammenhengende ravinelandskap. Husdyrholdet også i sørboreal sone. Øvre grense for velutviklet var tidligere viktig, men har gått sterkt tilbake siden gråor-heggeskog og lågurtbarskog skiller mellom- 1950-tallet. Mange ravinebeiter gror derfor igjen. boreal sone fra nordboreal. Bakkeplanering og bekkelukking har ført til store Langs seksjonsgradienten dekkes fylkene av den forandringer i landskapet. svakt oseaniske seksjonen og overgangsseksjonen, Østlandets lavlandsskog omfatter de lave skog- med henholdsvis 60 % og 40 % av arealet. Over- kledte åsene i Østmarka og Sørmarka og østlige gangsseksjonen forekommer fra Indre Oslofjord deler av Akershus i Nes og Aurskog-Høland. Skogen og nordøstover i lavlandet på Romerike og rundt dominerer, men småskala kulturlandskap finnes Øyeren, mens åstraktene på Nordmarksplatået og spredt. Småbruk finnes særlig i skogområdene lengst nordover, åsene i Aurskog-Høland, samt Follo til i øst, men mange steder er jordbruksdrift opphørt. hører den mer nedbørrike svakt oseaniske seksjonen. Tidligere var setring mer vanlig og flere skogsbruk Den svakt oseaniske seksjonen har vestlige trekk er tidligere finneplasser. I kystnære deler på østsiden og flere arter og vegetasjonstyper som er vanlige av Oslofjorden er eikehager et karakteristisk innslag i vestlige deler av landet har østgrense i svakt sør i Akershus. oseanisk seksjon. I overgangsseksjonen kommer

21 0 96 72 90 19 177 361 696 155 360 971 368 268 383 329 265 Sau 2958 1080 0 0 0 Antall dyr 61 69 132 386 573 173 153 281 662 381 209 631 510 Storfe 8 6 7 5 0 5 5 5 8 4 23 12 64 10 20 16 17 14 Sau 6 0 9 8 0 5 0 4 7 20 27 11 29 16 25 21 Antall bruk Melkeku 94 31 76 259 265 836 251 313 216 171 248 492 123 240 135 302 178 511 643 311 235 1156 1284 Landbruks- eiendommer 2,3 1,2 1,7 9,8 9,6 9,2 8,6 0,8 6,4 4,5 9,1 3,0 0,2 5,7 0,0 0,7 0,8 6,2 3,8 4,9 0,4 1,1 20,8 bratt Andel (>20%) terreng terreng 0 17 41 2,5 6,9 3,6 0,8 0,2 3,2 2,6 2,9 3,7 2,8 11,2 29,5 16,9 59,7 16,7 19,9 18,9 19,4 38,9 27,2 Andel planert eller påfylt 29 2,9 9,2 4,2 2,1 14,8 11,9 11,1 14,5 15,5 19,3 33,4 19,9 10,8 16,2 23,8 10,3 10,3 24,9 36,1 36,9 28,1 39,4 areal Andel jordbruks- 0,0 0,0 6,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 boreal 23,5 60,8 52,1 27,2 20,0 Mellom- 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sør- boreal 13,7 91,1 41,8 70,1 16,3 21,9 95,3 39,2 85,5 47,9 84,3 52,6 32,2 36,0 11,6 45,6 100,0 8,9 6,4 4,7 0,0 0,0 0,0 86,3 51,9 83,7 78,1 14,5 13,5 20,2 47,8 64,0 88,4 54,4 moral 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Boreone- Vegetasjonsregion ) 2 83,2 85,7 70,5 61,5 37,0 71,7 77,1 (km Areal 100,7 961,7 192,3 456,6 232,6 176,4 285,0 341,0 637,4 186,2 454,0 165,5 206,6 252,5 103,1 133,9 - Vegetasjonsregio Norge. for arealstatistikk kartverk, Statens fra hentet er Areal Akershus. og Oslo i kommunene for jordbruksstatistikk og tema utvalgte Arealer for abell 1 . Asker Kommune Aurskog- Høland Bærum Eidsvoll Enebakk Fet Gjerdrum Frogn Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nittedal Nesodden Oppegård Oslo Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Ås Vestby T er basert på jordsmonnkartlegging Andel planert jord og andel bratt terreng ner er basert på Moen (1998). Andel jordbruksareal hentet fra markslag i Økonomisk kartverk. Statistisk sentralbyrå. Skog og landskap. Antall landbrukseiendommer, antall bruk dyr er hentet fra jordbruksstatistikk ved ved

22 Østlandets skogkledte åstrakter utgjør åstraktene Andelen påfylt eller bakkeplanert jord varierer vest i fylkene, Romeriksåsene og åstraktene nord mye mellom kommunene, men er størst i leirjords i Akershus. Skogsbruk og småplasser dominerer områdene på Romerike og langs Øyeren, der sær- og det har tidligere vært utstrakt setring. Fortsatt lig Gjerdrum har en stor arealandel av denne typen brukes mye av utmarka til beite. Flere steder finnes (Klakegg 2005, tabell 1). Totalt er 25 % av jordbruks- rester etter gammel kulturmark, men mange gamle arealet i Akershus bakkeplanert eller påfylt masser, beiter og enger gror igjen etter opphør av bruk. mens tilsvarende tall for Oslo er 4,2 %. Andelen jordbruksmark i kommunene varierer fra 2,1 % i Oslo til 39,4 % i Ås (tabell 1). Også i Sørum, Tidligere undersøkelser Ullensaker og Gjerdrum er en stor andel av kom- Kulturlandskapet i Oslo og Akershus ble under- munenes respektive arealer jordbruksmark. Motsatt søkt av Flatby (1994) i forbindelse med Nasjonal framgår det av tabell 1 at i kommuner som Hurdal, registrering av verdifulle kulturlandskap. Det er også Oppegård og Nesodden er andelen jordbruksmark gjennomført flere undersøkelser av enkeltområder lav. Hurdal og Nesodden har et stort skogareal, som også omfatter kulturlandskap. Disse er fanget mens i Oslo og nabokommunene er andelen bebygd opp gjennom naturtypekartleggingen. Samtlige areal høyt. Ser en på faktisk størrelse er det like- kommuner har gjennomført naturtypekartlegging i vel kommunene på Romerike som har den største henhold til DN-håndbok 13. En oversikt over publi- andelen jordbruksmark, med Aurskog-Høland, Nes, serte naturtyperapporter er gitt i referanselista og Ullensaker, Sørum og Eidsvoll som viktige jordbruks- finnes for øvrig i Miljøstatus i Oslo og Akershus kommuner. Mye av det samme mønsteret fram- (http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_wide- kommer med hensyn til antall landbrukseiendom- Page.aspx?m=2471). mer og husdyrhold. Antall bruk med husdyr er lavt i Follokommunene, Oslo og nabokommuner til Oslo, mens husdyrholdet øker i betydning nordover og øst på Romerike.

23 Det ble foretatt søk etter forekomster av rød 3. Metodikk listede arter i de søkbare databasene ved Natur- historisk museum, Oslo, senere også Artskart ved Utvalg av områder Artsdatabanken. Disse ble benyttet som ledearter mot viktige lokaliteter. I tillegg benyttet vi infor- Hensikten med registreringene var å supplere natur- masjon om andre utvalgte arter som antas å ha typekartleggingen i kommunene og gi en oppdatert god signalverdi i forhold til potensielt viktige loka- status for kunnskapsnivået om biologisk mangfold i liteter. Dette er arter som er sjeldne i regionen, kulturlandskap i fylkene. I utgangspunktet var derfor og som er i tilbakegang, men ikke i slik grad at de alle kulturmarkstyper i begge fylker mål for den er vurdert som rødlistet. Videre gjelder det økolo- supplerende registreringen. Siden vi har foretatt det giske spesialister, og da særlig arter som antas å meste av naturtypekartleggingen i Oslo og Akershus være sterkt knyttet til ett habitat. Også arter med hadde vi også førstehåndsinformasjon om både kart- plantegeografisk interesse, for eksempel arter som avgrensinger og lokalitetsinformasjon i eksisterende har randpopulasjoner eller utpostlokaliteter innen naturtypekart. I flere kommuner har vi også utført fylkene, ble vurdert. Gjennom denne tilnærmingen tilleggsregistreringer i etterkant av første genera- antar vi at regional variasjon fanges opp, noe som sjon naturtypekart, som ennå ikke er kommet med i var ett av delmålene med undersøkelsen. Som et Naturbase. Denne førstehåndskunnskapen sikret god eksempel kan nevnes brudespore – Gymnadenia oversikt over eksisterende kunnskap og reduserte conopsea, som har gått tilbake i lavlandet, men muligheten for dobbeltkartlegging. som fortsatt finnes på noen lokaliteter innen fylket. I 2006 ble arbeidet samkjørt med et prosjekt hos Arten ble vurdert som en regionalt viktig kulturland- Fylkesmannen i Oslo der Biofokus hadde ansvar for skapsart, og den ble seinere vurdert som nær truet arbeidet. I samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og i Norsk Rødliste 2006 (Elven et al. 2006). Akershus ble aktuelle områder både geografisk og I denne undersøkelsen skulle ikke tidligere godt tematisk vurdert og til slutt ble ravinelandskapet dokumenterte lokaliteter i Naturbase og Nasjonalt på Romerike valgt ut som et prioritert tema for verdifulle kulturlandskap fra midten av 1990-tallet kartleggingen dette året. Andre aktuelle tema (Flatby 1994) oppsøkes. Enkelte lokaliteter som som ble vurdert var skogsplasser og gamle setre. var registrert tidligere ble likevel oppsøkt for bedre Fylkesmannen sendte ut brev til berørte kommu- dokumentasjon av dagens tilstand. I noen tilfeller ner og med utgangspunkt i innmeldte, potensielt ble tidligere lokaliteter delt eller omklassifisert. interessante lokaliteter, samt diskusjoner med Dels begrunnes dette også i bedre erfaring med Fylkesmannen ble en liste over aktuelle steder for naturtypekartlegging og behov for supplering i feltarbeid utarbeidet. Feltarbeid startet med fel- henhold til reviderte kartleggingsinstrukser. Dette les befaring med representanter fra kommune og er omtalt under de aktuelle lokalitetene. Selv om det Fylkesmannen i Enebakk, der spesielle utfordringer var kulturlandskapslokaliteter som skulle kartlegges, i ravinelandskapet ble diskutert. ble det også i noen tilfeller kartlagt og rapportert I 2007 ble hovedvekten på feltarbeidet rettet mot naturtyper fra andre hovednaturtyper. Dette skjedde å fange opp lokaliteter mer spredt i hele fylket og i der disse lokalitetene lå inntil eller inngikk som en andre kulturmarkstyper. Noe av innsatsen ble rettet naturlig del av et helhetlig kulturlandskap. Det gjaldt mot skogsplasser og gamle setre i åstraktene, og blant annet noen dammer, mudderbanker, viktige noe tid ble satt av til supplering av store gamle trær bekkedrag og noen skoglokaliteter. og andre tresatte kulturmarker, samt strandbeiter langs innsjøer og elver. I tillegg ble oppsøkt områder Registrering og etterarbeid som vi kjente til, men som av ulike grunner ennå ikke var kommet med i kommunenes naturtypekart. Det I felt ble lokaliteter avgrenset og beskrevet med samme gjaldt potensielle områder der vi gjennom utgangspunkt i DN-håndbok 13, senere revidert i mange års erfaring med kartlegging i fylkene hadde 2007 (DN 2007). I tillegg ble feltinstruks som er mistanke om at viktige lokaliteter kunne finnes. utarbeidet spesielt for kulturmarksregistreringene, benyttet. Der er tilleggsegenskaper spesielt tilpasset

24 kulturlandskap utarbeidet. En av oppgavene i det til 25 typer, der hensikten er å framskaffe den prosjektet var å teste ut denne metodikken i felt mest relevante informasjonen for naturtypekart og komme med forslag til forbedringer. Erfaringer legging. De 25 typene er beskrevet i Bratli (2000a). fra uttestingen vil bli brukt ved revideringer av felt Høyoppløselig ortofoto ble i tillegg benyttet der det instruks for kartlegging av naturtyper i kulturland- var tilgjengelig. skap. Den viktigste forskjellen fra første versjon av I felt ble forekomster med rødlistede arter (etter DN-håndbok 13 er 1) endringer i naturtypeinndelin- Kålås et al. 2006, heretter referert til som Norsk gen, 2) nærmere spesifisering og standardisering Rødliste) nøyaktig posisjonert ved hjelp av hånd- av informasjon som samles inn i felt og som legges holdt GPS. Karplanter og vegetasjon er vektlagt ved inn i databaser i ettertid, 3) utfyllende informasjon registreringene. Det samme gjelder sopp. Dog var om bruk, tilstand og skjøtsel, 4) vektlegging av land- tidspunktet for feltbesøk i mange lokaliteter ugunstig skapet ved tilordning av lokaliteter til hovedtype med hensyn til soppregistreringer. Flere lokaliteter kulturlandskap, og 5) mer vekt på artsinformasjon. er derfor aktuelle for supplerende registreringer. Det Flere av disse egenskapene er allerede innarbeidet samme gjelder moser blant annet i leirraviner og i 2007-versjonen av revidert DN-håndbok 13, men på leirstrender, der bare spredte observasjoner er noen er spesifikke for kulturlandskapsregistrer foretatt. I naturtypene store gamle trær, parkland- ingene, som Hovedtype kulturlandskap, bruk, hevd skap og andre naturtyper der tresjiktet er viktig ble og kulturspor. Naturgeografisk region etter Moen også epifyttiske moser, lav og sopp vektlagt. (1998) ble angitt for hver lokalitet. Verdisetting følger DN-håndbok 13 med en tredelt inndeling Navnsetting av arter følger Lid & Lid (2005) for i A – svært viktig, B – viktig og C – lokalt viktig. karplanter, Frisvoll et al. (1995) for moser, Santesson Verdisetting av hver lokalitet er begrunnet. Kriterier et al. (2004), Holien et al. (1994) og Krog et al. for verdisetting er spesifisert i DN-håndbok 13. (1994) for lav og Soppnavnkomitéen (1996) for De omfatter størrelse, grad av tekniske inngrep, sopp. For moser, lav og sopp er det skjedd en del kontinuitetspreg, forekomst av rødlistearter og tru- navneendringer. For disse har vi benyttet navn fra ete vegetasjonstyper, sjeldne utforminger (nasjonalt Artsdatabankens navneliste (se http://www.arts- og regionalt), mangfold av arter og naturelemen- databanken.no/Article.aspx?m=39&amid=1864). ter, hevdstatus, og del av et helhetlig landskap. De Innsamlede arter vil bli overlevert det offentlige to sistnevnte gjelder spesielt for kulturbetingete herbariet ved Naturhistorisk museum, Oslo for naturtyper. Med kontinuitetspreg menes her konti- dokumentasjon, og artsinformasjon vil derved nuitet i tradisjonell hevd. Ved verdisettingen er det bli tilgjengelig gjennom de nettbaserte innsyns forsøkt å vurdere lokalitetene ut fra naturgrunnlaget løsningene for artsinformasjon ved Naturhistorisk i regionen der også regional sjeldenhet av typer og museum i Oslo og Artsdatabanken. arter teller med.

Et eget skjema for feltarbeidet ble utarbeidet og informasjon samlet i felt ble lagt inn i en data- base spesielt utviklet for kulturmarksregistreringene. Derfra hentes informasjonen som skal inn i Naturbase (se www.naturbase.no). Direktoratet for naturforvaltning har også utviklet en egen inn- synsløsning for naturtyper i kulturlandskap (http:// dnweb12.dirnat.no/kultur/). Ved avgrensing av lokaliteter ble det benyttet kart i målestokk 1:5000 basert på Økonomisk kartverk og Digitalt MarkslagsKart (DMK). Markslags informasjonen ble omkodet og tilrettelagt spesielt for bruk til naturtypekartlegging etter en metodikk utarbeidet og beskrevet av Bratli (2000a). I dette kartet er digital markslagsinformasjon omko-

25 4. Resultater

Til sammen ble 117 lokaliteter registrert i den supplerende kartleggingen (tabell 2). Av disse var det 13 lokaliteter med verdi A, 38 med verdi B og 66 med verdi C. Lokalitetene dekker et areal på 2066,4 daa, der 597,6 daa utgjøres av lokaliteter med verdi ”svært viktig” (A), 631,1 daa med verdi ”viktig” (B) og 837,7 daa med verdi ”lokalt viktig” (C). Fordelingen mellom kommuner er skjev, og gjenspeiler dels at ravinelandskapet var prioritert det første året, dels at det ikke har vært anledning til å foreta supplerende feltarbeid i mange kommuner (figur 8). Flest lokaliteter ble registrert i Eidsvoll, Bærum og Nannestad (tabell 2). I kommunene Vestby, Ski, Fet, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo ble det ikke registrert nye lokaliteter. Det betyr ikke at det ikke er behov for supplerende kartlegging i disse kommunene eller de øvrige kommuner.

Tabell 2. Antall naturtypelokaliteter registrert i denne undersøkelsen fordelt på kommune og verdi. A – Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Kommune A B C Totalt Asker 1 1 Aurskog-Høland 1 4 5 Bærum 2 12 8 22 Eidsvoll 2 11 23 36 Enebakk 1 1 Figur 8. Geografisk plassering av kartlagte Gjerdrum 1 1 lokaliteter i denne undersøkelsen og samtlige Nannestad 2 7 5 14 kulturlandskapslokaliteter som er kartlagt i naturtypekartleggingen i Oslo og Akershus ved Nes 2 1 3 utgangen av 2009. Nesodden 1 2 3 Nittedal 1 1 7 9 Oslo 2 7 9 Flest lokaliteter ble avgrenset i naturtypen natur Sørum 1 1 beitemark (49, se tabell 3). Det ble også registrert Ås 1 4 7 12 forholdsvis mange lokaliteter i typene store gamle Totalt 13 38 66 117 trær (21), småbiotoper (15) og hagemark (10). Også noen kulturpåvirkede lokaliteter i andre hoved naturtyper ble avgrenset, blant annet mudderbanker, dammer og evjer, viker og bukter, samt to skoglokaliteter som lå i nær tilknytning til kulturlandskapslokaliteter. Naturbeitemark dekker også det største arealet, likevel kun 1247,6 daa til sammen, med et gjennomsnittsareal på 25,5 daa.

26 Til sammen er 35 rødlistede arter (Norsk Rødliste messinglav – Xanthoria fallax, som har en av sine 2006) omtalt i forbindelse med de undersøkte kjente forekomster i Oslo. Fem arter tilhører kategori lokalitetene (tabell 4). De fordeles på artsgruppene sterkt truet, åtte arter kategori sårbar, mens 20 karplanter, lav og sopp med henholdvis 15, 7 og 13 arter regnes som nær truet. En av artene er i kate- arter. Én art regnes som kritisk truet, laven bukt- gorien datamangel.

Tabell 3. Antall naturtypelokaliteter og areal (daa) registrert i denne undersøkelsen fordelt på naturtyper og verdi. A – Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig. Areal i dekar.

Naturtype Kode A B C Totalt Areal Snitt areal Slåttemark D01 1 3 4 8 88,3 11,0 Naturbeitemark D04 5 14 30 49 1247,6 25,5 Hagemark D05 6 4 10 120,4 12,0 Beiteskog D06 1 1 2 148,7 74,4 Småbiotoper D11 2 3 10 15 82,7 5,5 Store gamle trær D12 2 8 11 21 65,6 3,1 Parklandskap D13 1 1 2 112,2 56,1 Erstatningsbiotop D14 1 1 7,8 7,8 Mudderbank E02 2 2 38,4 19,2 Viktige bekkedrag E06 1 1 12,6 12,6 Dam E09 3 3 2,4 0,8 Evjer, bukter og viker E12 1 1 42,9 42,9 Gråorheggeskog F05 1 1 84,1 84,1 Gammel lauvskog F07 1 1 12,7 12,7 Totalt 13 38 66 117 2066,4 17,7

27 Tabell 4. Rødlistede arter omtalt i de undersøkte lokalitetene (etter Kålås et al. 2006).

Norsk navn Latinsk navn Kategori Artsgruppe solblom Arnica montana VU Karplanter nikkebrønsle Bidens cernua VU Karplanter stavklokke Campanula cervicaria NT Karplanter hartmansstarr Carex hartmanii EN Karplanter enghaukeskjegg Crepis praemorsa VU Karplanter trefelt evjeblom Elatine triandra NT Karplanter bakkemaure Galium sterneri NT Karplanter brudespore Gymnadenia conopsea NT Karplanter vasskryp Lytrum portula VU Karplanter smaltimotei Phleum phleoides EN Karplanter myrstjerneblom Stellaria palustris EN Karplanter barlind Taxus baccata NT Karplanter firling Tillaea aquatica EN Karplanter alm Ulmus glabra NT Karplanter vårveronika Veronica verna NT Karplanter klosterlav Biatoridium monasteriense NT Lav almelav Gyalceta ulmi NT Lav Gyalecta truncigena VU Lav Lecanora impudens NT Lav bleikdoggnål Sclerophora pallida NT Lav kystdoggnål Sclerophora peronella NT Lav buktmessinglav Xanthoria fallax CR Lav begerfingersopp Artomyces pyxidatus NT Sopp vridd køllesopp Clavaria amoenoides NT Sopp fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri NT Sopp Clavulinopsis fusiformis DD Sopp kragejordstjerne Geastrum striatum VU Sopp korallkjuke Grifola frondosa VU Sopp grønngul vokssopp Hygrocybe citrinovirens EN Sopp svartdugget vokssopp Hygrocybe phaeococcinea NT Sopp narrepiggsopp Kavinia himantia NT Sopp krembarkhette Mycena alba NT Sopp safransmåfingersopp Ramariopsis crocea VU Sopp hvit småfingersopp Ramariopsis kunzei NT Sopp elegant småfingersopp Ramariopsis subtilis NT Sopp

28 kommuner. Det samlede antall kulturlandskaps 5. Vurdering av lokaliteter i Oslo og Akershus som er kjent ved utgangen av 2009 er vist i figur 8. Til sammen er status for kultur- det 1533 lokaliteter med et samlet areal på 17538 daa (tabell 5). Antallet A-lokaliteter er 181 med landskap i Oslo og et samlet areal på 3769 daa. De 666 B-lokalitetene dekker et areal på 8265 daa, mens til sammen Akershus 686 C-lokaliteter dekker et areal på 5505 daa. I gjennomsnitt dekker en lokalitet et areal på 11,4 Det er foretatt en gjennomgang av tilgjengelige data daa. I forhold til samlet areal i Oslo og Akershus fra naturtypekartleggingen i fylkene. Dette omfatter utgjør kulturlandskapslokalitetene kun 0,3 %, og lokaliteter fra Naturbase (søkt ut 15.01.2010), sup- 2,1 % i forhold til samlet jordbruksareal. plerende kartlegging i jordbrukets kulturlandskap og Oslo har det desidert høyeste antallet med 412 dessuten samtlige lokaliteter vi kjenner til som er lokaliteter, eller 26,9 % av lokalitetene i fylket (tabell kartlagt ved oppdatering av naturtypekartet i flere 6), men svært mange av disse er store gamle trær.

Tabell 5. Totalt antall kulturlandskapslokaliteter, andel i prosent og samlet areal (daa) og gjennomsnittlig størrelse fordelt på verdi. A – Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig. Verdi Antall Andel (%) Areal (daa) Andel (%) Gj.snitt A 181 12 3768,7 21 20,8 B 666 43 8265,0 47 12,4 C 686 45 5504,5 31 8,0 Sum 1533 100 17538,3 100 11,4

Tabell 6. Fordeling av antall og areal av kulturlandskapslokaliteter på verdiklasser og kommuner i Oslo og Akers- hus. Areal i dekar og andeler i prosent. A – Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig.

Verdi A Verdi B Verdi C Totalt Andel totalt Kommune Antall Areal Antall Areal Antall Areal Antall Areal Antall Areal Asker 34 215 49 291 33 307 116 813 7,6 4,6 Aurskog-Høland 7 20 33 60 3,9 Bærum 28 510 111 1078 27 121 166 1709 10,8 9,7 Eidsvoll 15 396 29 450 70 855 114 1701 7,4 9,7 Enebakk 2 135 10 90 5 62 17 288 1,1 1,6 Fet 7 88 22 296 15 255 44 639 2,9 3,6 Frogn 3 12 28 172 21 76 52 260 3,4 1,5 Gjerdrum 1 1 8 356 8 58 17 414 1,1 2,4 Hurdal 8 368 17 428 10 43 35 839 2,3 4,8 Lørenskog 4 7 10 241 14 248 0,9 1,4 Nannestad 4 265 27 1054 19 273 50 1592 3,3 9,1 Nes 9 390 25 722 20 178 54 1290 3,5 7,4 Nesodden 4 145 13 163 11 44 28 353 1,8 2,0 Nittedal 4 53 7 102 13 168 24 323 1,6 1,8 Oppegård 2 36 3 16 34 135 39 187 2,5 1,1 Oslo 39 639 147 808 226 1015 412 2462 26,9 14,0 Rælingen 2 23 7 78 6 105 15 206 1,0 1,2 Skedsmo 35 933 38 847 73 1780 4,8 10,2 Ski 21 326 23 356 44 682 2,9 3,9 Sørum 4 72 6 248 7 42 17 363 1,1 2,1 Ullensaker 4 184 9 312 4 120 17 616 1,1 3,5 Vestby 1 1 33 79 31 57 65 137 4,2 0,8 Ås 3 236 35 255 22 146 60 637 3,9 3,6 Sum 181 3769 666 8265 686 5504 1533 17538 100,0 100,0

29 Andre kommuner med høyt antall lokaliteter er Asker, Tabell 7. Fordeling av naturtyper i kulturlandskap Bærum og Eidsvoll. Det er nylig foretatt supplerende etter antall, areal og verdi i Oslo og Akershus. kartlegging i Aurskog-Høland. Data foreligger i egen A – Svært viktig, B – Viktig, C – Lokalt viktig. rapport (Blindheim et al 2010). Fordelingen mellom de ulike naturtypekategori- Areal Naturtype Verdi Antall (daa) ene er vist i tabell 7. Store gamle trær utgjør med Slåttemark A 48 882,5 totalt 540 en vesentlig andel av antallet lokaliteter B 119 1506,5 (35,2 %). Andre viktige kulturmarkstyper i fylkene C 72 328,2 er naturbeitemark med 317 lokaliteter, slåttemark Totalt 239 2717,2 med 239 lokaliteter, hagemark med 124 lokaliteter Slåtte- og beitemyr A 1 4,8 og parklandskap med 107 lokaliteter. Arealmessig B 1 2,3 er naturbeitemark viktigst med en arealandel på C 1 3,2 45 %, mens slåttemark utgjør 15.5 %, hagemark Totalt 3 10,2 12 %, og parklandskap nær 8 %. Store gamle trær Artsrik veikant A 4 3,5 utgjør bare 5,7 % av det samlede arealet kulturland- B 21 136,6 skapslokaliteter, på tross av det store antallet. Dette C 25 100,1 kommer av at hver enkelt lokalitet sjelden dekker Totalt 50 240,2 store arealer. I oversikten inngår også typene fukt Naturbeitemark A 35 1577,1 eng og kalkrik eng, som i revidert DN-håndbok 13 B 103 3135,7 er inkludert i enten slåttemark eller naturbeitemark. I Oslo- og Akershus er en stor andel av de kalkrike C 179 3193,0 engene tørrenger på kambrosiluren i Indre Oslo- Totalt 317 7905,8 fjord. Dette er artsrike lokaliteter som stort sett Hagemark A 8 334,0 ikke lenger er i hevd, men som tidligere for en stor B 65 1003,2 del har vært slått eller beitet. Slåtte- og beitemyr C 51 741,0 er bare registrert med tre lokaliteter, men mange Totalt 124 2078,2 rikmyrer er nok tidligere slått eller beitet. Typene Beiteskog A 2 132,6 skrotemark, erstatningsbiotoper, høstingsskog og B 6 438,5 beiteskog utgjør heller ingen stor andel. C 3 125,1 Totalt 11 696,2 Status for kartlegging i Oslo og Akershus vurderes Kalkrike enger A 6 112,0 som bedre enn det som antydes for landet som B 20 113,2 helhet i Gaarder et al. (2007). Der estimeres det at C 3 11,9 kun rundt 20 % av verdifulle lokaliteter er fanget Totalt 29 237,1 opp til nå. Likevel er det fortsatt behov for supple- Fuktenger A 3 45,5 rende kartlegging og det er et stort behov for bedre B 9 193,8 dokumentasjon av naturverdiene i mange kjente C 11 82,5 lokaliteter. En bør gradvis bygge opp kunnskapen Totalt 23 321,7 om lokalitetene, og for de viktigste er det også stort Småbiotoper A 3 11,9 behov for å snarlig å sette i gang skjøtselstiltak. B 18 53,8 I forkant av tiltak bør en dokumentere status og C 49 285,3 utarbeide skjøtselsplan. Tiltakene bør følges opp i Totalt 70 351,0 form av overvåking. Store gamle trær A 51 100,1 B 241 544,4 C 248 353,2 Totalt 540 997,7 Parklandskap A 13 477,3 B 53 625,6 C 41 251,2 Totalt 107 1354,1

30 Erstatningsbiotoper A 5 1,1 rødlistearter. Mange av disse engene er tidligere B 4 283,1 klassifisert som typen kalkrike enger. Fattigere utga- C 1 25,6 ver med blant annet knollmjødurt – Filipendula vulga- Totalt 10 309,8 ris kan også inngå på noe mer kalkfattig mark, blant Skrotemark B 1 30,9 annet flere steder på fastlandet på Nesodden. Noe C 2 4,3 vanligere er knoppurteng, flekkgrisøreeng og dun- Totalt 3 35,2 kjempeeng, men vanligst er trolig engkvein-gulak- Grotter/gruver A 2 86,5 senger. På tørre og grunnlendte knauser forekommer Lauveng B 2 47,1 hårsveve-tjæreblomenger. Dette er enger som ofte Høstingsskog B 3 150,3 har et høyt innslag av kortlevde, vårblomstrende Totalt 1533 17538,3 arter som er utsatt for gjengroing. På fattig og tørr mark opptrer finnskjegg- og sauesvingelenger. Fordelingen av slåttemarkene mellom kommuner i Slåttemark (D01) fylket er ujevn. Dels skyldes det naturgitte forhold, Slåttemark i hevd er i dag en meget sjelden dels noe variasjon i kartleggingsstatus, som generelt kulturmarkstype i Oslo og Akershus. Det høye anses som middels god. antallet kommer av at de fleste kalktørrengene på kambrosiluren i Indre Oslofjord er ført til slåtteenger. Ingen av disse er i dag i ordinær bruk, men et fåtall Slåtte- og beitemyr (D02) skjøttes med støtte fra forvaltningen for å ta vare på Slåtte- og beitemyr utgjør en liten andel av kultur- verdifullt artsmangfold. Tidligere har typen vært mye landskapet i Oslo og Akershus. Tidligere har det vanligere, men i dagens jordbruk er tradisjonell bruk vært utstrakt bruk av myrene til utslått og beite, av slåtteenger i fylkene sjeldent. Særlig gjelder dette men denne bruken er for lengst opphørt, med unn- lite eller ugjødslede enger. Det er i disse engene en tak av spredt beite av dyr som går fritt i skogen. oftest finner de mest spesialiserte artene og dette Særlig må en regne med at mange rikmyrer har blitt er vanligvis også artsrike enger, som kan huse rød- utnyttet. Ekstremrike og rike myrer er produktive og listede arter. Mange av lokalitetene som er beskrevet mange er grøftet og utnyttet til andre formål, først som slåtteenger er restarealer som i dag ikke lenger og fremst oppdyrkning og tilplanting med skog. Det er i bruk. Det kan være kanter av enger som nå beites lave antallet lokaliteter med slåtte- og beitemyr eller som drives mer intensivt. Noen viktige unntak gjenspeiler at bruken opphørte for lenge siden og at finnes fremdeles og dette bør være høyt prioriterte det er få spor etter virksomheten i dag. Slåttemyra lokaliteter for oppfølgende skjøtselstiltak. Slåtte- i Nittedal er vernet som naturreservat. Lokaliteten engene i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet i er angitt som rikmyr i Fjeldstad et al. (2002). Dette Blankvannsbråten og Slakteren i Oslo og på Mikkel- er også den viktigste slåttemyra i Oslo og Akershus rud i Auskog-Høland er godt kjent. I forbindelse med med ekstremrik vegetasjon og flere sjeldne planter. naturtypekartleggingen i Eidsvoll (Bratli et al. 2005) Av særlig interesse er forekomsten med myrflangre ble det også oppdaget en meget verdifull slåtteeng - Epipactis palustris, som er regnet som sterkt truet i Feiring ved Nordli. Dette er en liten slåtteeng som (EN). Slåttemyra ble brukt til slått og husdyrbeite slås med tohjuling og med ljå i juli og som etterbei- fram til for ca. 50 år siden. Den er nå restaurert og tes med sau på høsten. Enga gjødsles ikke, og har holdes i hevd med årlig slått. vært i hevd i lang tid. Flere verdifulle enger finnes Selv om det bare er registrert et fåtall lokaliteter i Aurskog-Høland, Nes og Eidsvoll. med slåtte- og beitemyr anses kartleggingsstatus Artssammensetningen i slåtteengene varierer med for typen i fylkene som rimelig god. Dette begrun- pH og fuktighet i jorda, samt hevdstatus. I tillegg er nes i at bruk av myrene for lengst har opphørt og det noe regional variasjon forårsaket av klima. På for mange av myrene er det i dag mest aktuelt å kambrosiluren i Asker, Bærum, Oslo og Nesodden bruke typen rikmyr. er mange av lokalitetene strandnære enger og kalk- tørrenger der det i dag ikke lenger drives jordbruk. Dette er svært artsrike lokaliteter med høy andel

31 Artsrik veikant (D03) bakkeplanering er mange raviner nå fjernet eller sterkt omformet. Naturbeitemark i ravinelandskapet Artsrike veikanter utgjør en forholdsvis liten andel er vanligvis ikke så artsrike som for eksempel beiter av kulturlandskapslokalitetene i Oslo og Akershus på kalkrik mark. Dette er naturlig næringsrike områ- både mht. antall og areal. Mange veikanter kan der og innslaget av nitrofile arter er derfor vanligvis ha forekomster med sjeldne arter eller rødlistede tydelig til stede, men i velhevdede enger domine- arter og i Oslo og Akershus gjelder dette flere av rer de aldri. Engene gror imidlertid svært fort igjen lokalitetene. Stavklokke - Campanula cervicaria er ved opphør av bruk. Ofte finnes topografisk betin- et typisk eksempel på en art med flere veikantfore- gete soneringer der topper og konvekse rygger av komster. Arten er regnet som nær truet (NT) på ravinene, samt øvre del av sørvendte rygger har rødlista fra 2006. Storengkall - Rhinanthus angusti mer tørrbakkepreget og mager engvegetasjon enn folius er et annet typisk eksempel, samt krusfrø - nordsider og de nederste delene av ravinene. Der Selinum carviflora. Hartmanstarr - Carex hartmanii hvor vegetasjonen er kortvokst kan det finnes bra (sterkt truet, EN) har også en forekomst i veikant. forekomster med beitemarksopp og den sjeldne På grunnlendte berg langs veikanter dukker det ofte arten grønngul vokssopp - Hygrocybe citriniovirens, opp tørrbakkearter og særlig på kalkrik bergrunn er som er sterkt truet (EN), synes å ha ravinebeiter dette artsrike lokaliteter. Artsrike veikanter kan ha som et meget viktig levested. Arten ble funnet på fellestrekk med både slåttemark og naturbeitemark. flere nye steder i denne undersøkelsen. Få rødlistede I åstraktene blant annet i Eidsvoll finnes veikanter karplanter forekommer i ravinebeitene. Enghauke- der utmarksbeite preger veikantene. Her er det flere skjegg - Crepis praemorsa er en typisk art som fort- forekomster med både interessant karplanteflora satt finnes en del steder, men som er i tilbakegang. og sjeldne beitemarksopp. Trolig er slike forekomster mangelfullt fanget opp. Typen er ujevnt fordelt Som for slåttemark varierer vegetasjonen i natur mellom kommuner og mangler i flere. Det anses beitemarkene fra kalkfattige til kalkrike og fra tørre som sannsynlig at typen finnes i alle kommuner og til fuktige enger. Lågurtenger er vanligst på noe kalk- at det også finnes flere lokaliteter i de øvrige kom- rik mark, men engkvein-gulaksenger er den vanligste munene. Status anses derfor som lav til middels. typen. Bekkeblomenger er typiske på fuktig mark. I evjer langs de store vassdragene og på leirstrender langs innsjøer finnes fortsatt kortvokste strandenger Naturbeitemark (D04) og mudderbunnsamfunn enkelte steder. Dette er naturtyper sterkt utsatt for gjengroing med takrør Naturbeitemark utgjør i antall drøyt 20 % av og høyvokste starr men som kan ha forekomster lokalitetene i kulturlandskap i Oslo og Akershus, med en rekke sjeldne moser og karplanter. men arealmessig ca. 45 %. Dette er derfor en meget viktig kulturlandskapstype i fylkene. Den finnes i alle Kartleggingsstatus for naturbeitemark varie- kommuner, men er oftest registrert på Romerike. rer mellom kommunene. Typen vurderes generelt Kommunene her har fortsatt mange gårdsbruk med som ganske godt kartlagt, men siden dette er den husdyrhold, og derved også muligheter for å holde vanligste typen må man regne med at en god del beitemark i hevd. Naturbeitemarka finnes både i lokaliteter ennå ikke er kartlagt. ravinelandskapet, i åstraktene rundt småplasser og gamle setre, men også her og der i mer intensivt drevet jordbrukslandskap. En del av kalktørrengene Hagemark (D05) og høstings- på kambrosiluren er også klassifisert som natur- skog (D18) beitemark. Hagemark utgjør ca. 10 % av kulturmarkslokalite- Ravineområdene i Akershus finnes først og fremst tene. Det er særlig i Oslo og Ås det er registrert på Romerike og på begge sider av Øyeren sørover til hagemark så langt, men typen finnes spredt i flere fylkesgrensa mot Østfold. Nes, Gjerdrum, Nannestad, kommuner. Bakkevegetasjonen i hagemark har Ullensaker og sentrale sørlige deler av Eidsvoll har mange fellestrekk med naturbeitemark. I tillegg alle store ravinearealer, men raviner finnes også i får man i hagemark en mangfoldkomponent til Sørum, søndre del av Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, knyttet tresjiktet, der både fugl, insekter, moser, Rælingen, Enebakk og Fet. På grunn av utstrakt sopp og lav er viktige artsgrupper. I tresjiktet har

32 artsmangfoldet likhetstrekk både med store gamle Store gamle trær (D12) trær og parklandskap. Det samme gjelder høstings- skog, som totalt utgjør en meget liten andel av Det er kartlagt et stort antall store gamle trær i kulturlandskapet i fylkene. Flere treslag kan inngå, Oslo og Akershus. Naturtypen utgjør en stor andel vanligvis edelløvtrær som ask og spisslønn, mer av antallet lokaliteter (35 %), men arealmessig er spredt lind og alm. Bjørk er også et vanlig treslag i typen mindre viktig med ca. 6 % dekning. Dette hagemark og i Folloregionen er eik typisk. Gjengro- kommer naturligvis av at hver enkelt lokalitet sjelden ing etter opphør av beite er også et problem i hage- dekker store arealer. Store gamle edelløvtrær kan mark, som i naturbeitemark. Typen antas å finnes være levested for flere spesialiserte moser, sopp, over hele fylket i ulike utforminger, men mangler lav og insekter. Særlig er det knyttet et stort mang- foreløpig i en del kommuner. Kartleggingsstatus for fold til gammel eik. I Oslo og Akershus finnes fritt hagemark og høstingsskog anses derfor generelt stående store, gamle eiker spredt nord til Eidsvoll, som lav til middels god. men antallet avtar raskt mot nord, og det er særlig i Follo det finnes en god del eik, både som frittstående trær og i hagemark. Flere eiketrær er også vernet Beiteskog (D06) som naturminner. Også andre edelløvtrær som alm, ask, lind og spisslønn er viktige for mange epifytter Beiteskog er bare representert med en håndfull og insekter. Typen fanger opp enkeltstående store lokaliteter og mangler foreløpig i flere kommu- trær eller mindre grupper av trær. I Asker og Bærum ner. Med hensyn til antall har derfor naturtypen finnes det fortsatt en god del gamle styvede asker, i liten betydning foreløpig, men arealmessig dekker alleér og som enkelttrær eller små grupper av trær. den ca. 4 % av de kartlagte lokalitetene. Grensen Flere står utsatt til inne i bebyggelsen, siden svært mellom (tidligere) kulturpåvirket skog og beiteskog mange av gårdene for lengst er nedbygd, mens andre er vanskelig å trekke og det antas at typen er noe står tryggere på tun eller i nærhet til gårder. Asker underrepresentert i naturtypekartleggingen. Sann- og Bærum har helt klart de viktigste forekomstene synligvis vil tallet stige ettersom en får enda mer med styvede trær i Oslo og Akershus, og her har erfaring med typen. Beitepåvirket skog er ganske nok tradisjonene med lauving vært utstrakt. Det typisk for deler av Vestmarka i Asker og Bærum, og har kanskje sin forklaring i at mange av gårdene det kan være at flere beiteskogslokaliteter kan finnes hadde dårlig med havn i gamle dager, og fôret fra der. Også i Feiring og i åstraktene nord i Akershus trærne var et viktig tilskudd, særlig for gårder som der det generelt er stort utmarksareal og fortsatt ikke hadde seterrett. husdyrbruk er det stort potensial for typen. Kart- leggingsstatus anses følgelig som forholdsvis lav. Flere rødlistede arter er knyttet til gamle trær og mange av disse er registrert i Oslo og Akershus. Bleikdoggnål - Sclerophora pallida (nær truet, NT) Småbiotoper (D11) er en karakterart for styvet alm, ask og spisslønn Småbiotoper utgjør bare ca. 2 % av det kart- og den har fortsatt gode forekomster i Asker og lagte arealet med kulturmarkslokaliteter i Oslo og Bærum. Tidligere har den vært vanlig også på noen Akershus. Typen er av natur liten og vil aldri dekke av de gamle Akergårdene (nå i Oslo), men disse store arealer. Med hensyn til antall utgjør den ca. forekomstene er for lengst gått tapt som følge av 4,5 %. Den fanger ofte opp spesielle forekomster utbygging og luftforurensing. Store gamle trær er med artsrik vegetasjon eller spesielle artsforekom- godt kartlagt mange steder, men kommunene i Oslo ster og har derved likhetstrekk med artsrike veikan- og Akershus har mange forekomster, slik at behovet ter. Ofte er dette åkerholmer og små restbiotoper for kartlegging fortsatt er forholdsvis stort. Særlig i mer intensivt drevet kulturlandskap. Småbiotoper gjelder det dokumentasjon av artsmangfoldet. antas å finnes over hele fylket, men er nok mangelfullt kartlagt i flere kommuner. Kartleggingsstatus vurderes derfor som lav til middels. Parklandskap (D13) Artsmangfoldet i parklandskap har mange av de samme kvalitetene som beskrevet under store gamle trær. I Oslo og Akershus er det mange alléer med

33 edelløvtrær. Viktige miljøer er også kirkegårder, har vært utstrakt i Oslo og Akershus tidligere og parker og tun på store gårder. Dette er stabile fortsatt beites mye skog. Det er imidlertid glidende miljøer og som gjerne har bra konsentrasjoner av overganger mot beitepåvirket skog og beiteskog store edelløvtrær. Ofte inngår også andre viktige og bedre holdepunkter for å skille mellom disse naturtyper, som for eksempel dammer og bakke typene savnes. vegetasjon med spesielle arter i tillegg til stein Erstatningsbiotoper (D14) og skrotemark (D15) boende arter på monumenter og gamle bygninger. utgjør en liten andel av kulturlandskapet i Oslo og Naturtypen er rimelig godt kartlagt og dokumen- Akershus. Erstatningsbiotoper er typisk grus- og tert, men som for store gamle trær har fylkene sandtak og lignende steder. Opp gjennom årene et stort potensial for naturtypen. De mest kjente er det registrert en lang rekke sjeldne planter på herregårdene, parkene, alléene og kirkegårdene er ruderatmark eller veikanter i Oslo-området. Mange fanget opp, men en må regne med at det gjenstår av disse er gått ut for lengst, men enkelte synes en del store tun og lignende steder med lokal eller å ha stabile forekomster og i Oslo er flere loka- regional verdi. liteter avgrenset på grunn av forekomster med sjeldne gamle kulturplanter. Flere av disse er Andre typer inkludert på rødlista. Eksempler er løvehale - Leo- nurus cardiaca , som er rødlistet som sterkt truet Kalkrike enger (D08) og fuktenger (D09) ble fjer- (EN), og legekattemynte - Nepeta cataria, som er net i revidert DN-håndbok 13 (DN 2007) og enger rødlistet som kritisk truet (CR). Typene bør bare av disse typene er nå utforminger av slåttemark avgrenses på steder der det er kjent og godt doku- eller naturbeitemark. Fortsatt finnes likevel mange mentert et spesielt artsinventar. Både skrotemark lokaliteter i Naturbase av disse typene, mellom 1,5 og erstatningsbiotoper utgjør svært lite av det og 2 % av totalt areal kulturlandskapslokaliteter for totale antallet kulturlandskapslokaliteter i Oslo og henholdsvis kalkrike enger og fukteng. Kalkrike enger Akershus. Typene vil neppe noen gang utgjøre noen er knyttet til de kalkrike kambro-silurbergartene og stor andel og status vurderes som middels god. mange svært artsrike og viktige lokaliteter finnes i Indre Oslofjord. De fleste av disse kalktørrengene er nå klassifisert som slåttemark og noen som natur- Rødlistede arter beitemark. Fuktenger er mer vidt utbredt over det En oversikt over rødlistede karplanter, moser, lav og meste av fylkene. Fuktenger finnes i ulike utgaver sopp i Oslo og Akershus er vist i tabell 8. Oversikten fra bekkeblomenger og hanekamenger til fattigere er basert på data fra Artskart hos Artsdatabanken blåtoppdominerte enger. Lauveng (D017), høstings- (http://artskart.artsdatabanken.no/) og rødlistede skog (D18) og beiteskog (D06) utgjør bare en liten karplanter klassifisert som tilhørende i jordbruks- andel av antall og areal av kartlagte lokaliteter i landskap i Artsdatabankens rødlistedatabase (http:// Oslo og Akershus til nå. Av disse er nok beiteskog www.artsdatabanken.no). Nær halvparten av de den typen som er dårligst kartlagt, og flere lokali- rødlistede karplantene og soppene som finnes i teter vil komme etter hvert som en får mer erfaring kulturlandskap i Norge er kjent fra Oslo og Akershus, med typen. Utmarksbeite med både storfe og sau

Tabell 8. Antall rødlistede karplanter, moser, lav og sopp som er kjent fra Oslo og Akershus, og prosentandel av det totale antallet rødlistearter i respektive kategorier og artsgrupper i Norge. I henhold til Norsk Rødliste 2006.

Kategori Kode Karplanter % Moser % Lav % Sopp % Regionalt utdødd RE 4 33,3 0 1 50,0 0 Kritisk truet CR 13 46,4 2 22,2 1 7,7 2 28,6 Sterkt truet EN 22 52,4 3 23,1 4 14,3 13 35,1 Sårbar VU 16 34,8 6 28,6 7 29,2 22 41,5 Nær truet NT 38 53,5 6 66,7 8 72,7 57 65,5 Datamangel DD 1 25,0 1 12,5 2 40,0 5 15,6 Antall totalt 94 46,3 18 30,0 23 27,7 99 45,6

34 90 Figur 9. Fordeling av Regionalt utdødd 80 Kritisk truet rødlistede karplanter

70 Sterkt truet i kulturlandskap pr. 60 Sårbar kommune i Oslo og Nær truet 50 Akershus. Etter Norsk Datamangel 40

Antall Rødliste 2006.

0 A s A H B æ E i E n F e F r G j Hu Lø Na Nes Nn Ni O p O s R æ S k S k i S ø Ul V e Å s

mens tilsvarene andel for lav og moser er mellom arter som har sine hovedforekomster i Oslofjordre- en fjerdedel og en tredjedel. Tatt i betraktning at gionen. Fire av de 94 rødlisteartene er regnet som arealet i fylkene kun dekker 1,6 % av Norges areal regionalt utdødd. Tretten er kritisk truet, 22 sterkt illustrerer dette fylkenes store betydning med hensyn truet og 16 sårbare. Trettiåtte arter er regnet som til landets artsmangfold. Aktuell status for artene på nær truet, mens én tilhører kategorien datamangel. mange lokaliteter er ikke kjent og man må regne med I tillegg til disse 94 artene finnes en rekke arter at mange arter er forsvunnet fra gamle lokaliteter, av insekter som er knyttet til gamle løvtrær som for flere endog fra alle kjente lokaliteter i fylkene. er registrert som naturtype Store gamle trær, Dette henger sammen med at Oslo med omkring- parklandskap, lauveng m. fl. Vi har ikke gått inn i dette liggende kommuner er Norges tettest befolkede materialet som til dels er vanskelig tilgjengelig. Et område med stort press på arealer, samtidig som eksempel kan være de hule eikene på Montebello i at Oslofjordregionen antagelig er Norges mest Oslo hvor det er foretatt insektregistreringer i 2006 artsrike område. Nedbygging og omdisponering av og 2007 (se Sverdrup-Thygeson et al. 2007). Bare arealer har derfor medført at mange forekomster på denne ene lokaliteten er det funnet 11 rødlistede med sjeldne planter er forsvunnet. Det er behov for insekter hvorav 4 er vurdert som sterkt truet (EN). I oppdatert kunnskap om artenes status på eldre, tillegg ble kakerlakksnyltebillen (Ripidius quadriceps) kjente lokaliteter. funnet for første gang i Norge. Fordelingene av rødlistede karplanter i kommunene Antallet rødlistede kulturlandskapsmoser er vesent- i Oslo og Akershus er vist i (Figur 9). Flest arter er lig lavere. Bare 18 er registrert totalt i fylkene, men funnet i Oslo der hele 87 av de 94 kjente artene i de utgjør likevel 30 % av rødlistede moser i kultur- Oslo og Akershus er registrert. Mange arter er også landskap totalt (figur 10). Flest finnes i kategoriene registrert i Asker og Bærum, med henholdsvis 53 og nær truet og sårbar med seks i hver gruppe, mens 60 arter. Dette har mest sannsynlig sammenheng tre regnes som sterkt truet og to som kritisk truet. med forekomst av kalkrike bergarter fra kambro-silur Fordelingen mellom kommuner følger de samme og gunstig klima for mange sørlige og sørøstlige hovedtrekkene som for karplanter, med flest regist

14 Figur 10. Fordeling 12 Regionalt utdødd av rødlistede moser Kritisk truet i kulturlandskap pr. 10 Sterkt truet

Sårbar kommune i Oslo og 8 Nær truet Akershus. Etter Norsk Datamangel Antall 6 Rødliste 2006.

0 A s A H B æ E i E n F e F r G j Hu Lø Na Nes Nn Ni O p O s R æ S k S k i S ø Ul V e Å s

35 16 Regionalt utdødd Figur 11. Fordeling av 14 Kritisk truet rødlistede lav i kultur- 12 Sterkt truet landskap pr. kommune Sårbar 10 i Oslo og Akershus. Nær truet

8 Datamangel Etter Norsk Rødliste

Antall 2006. 6

0 A s A H B æ E i E n F e F r G j Hu Lø Na Nes Nn Ni O p O s R æ S k S k i S ø Ul V e Å s

rerte arter i Oslo, Asker og Bærum. Dette henger kalkrike berg og jord, med unntak av to som vokser nok dels sammen med at disse kommunene tradi- på kulturved (for eksempel gamle gjerdestolper og sjonelt er best undersøkt, dels forekomster med ubehandlete trebygninger). Oslo har flest registrerte kalkrike bergarter. En forholdsvis stor andel av de arter med 15 arter, men også Asker og Bærum har rødlistede mosene er knyttet til blottlagt leirjord og mange registrerte arter. mudderbunn. Dette gir uttelling for kommunene i Til sammen 99 rødlistede sopparter er kjent fra ravineområdene på Romerike, blant annet i Eidsvoll kulturlandskap i Oslo og Akershus. Dette utgjør 46 % der Sørensen (1920) var opptatt av dette miljøet av samtlige rødlistede kulturlandskapsarter. Artene og dokumenterte mange forekomster. fordeler seg med 57 som nær truet, 22 som sår- Også for lav ses samme mønster som for karplanter bare, 13 som sterkt truet og 2 som kritisk truet. og moser (figur 11). De 23 rødlistede artene som Fem tilhører kategorien datamangel. I motsetning er registrert utgjør 27 % av samtlige rødlistede til karplanter, moser og lav, så har Oslo et lite antall lav tilknyttet jordbrukslandskapet. Én art, eikenål - rødlistede sopp i kulturlandskap. Flest arter har Asker Calicium quercinum regnes som utdødd i Norge. Hen- og Bærum med rundt 45 arter hver. Også Eidsvoll holdsvis syv og åtte arter er rødlistet som sårbare har mange rødlistede sopparter i kulturlandskapet. eller nær truet. Fire arter regnes som sterkt truet, Arter tilknyttet naturbeitemark og slåttemark utgjør og én art som kritisk truet. Fire av artene er typiske en stor andel av artene. Det er også en del arter eikespesialister, og epifytter på store gamle edelløv- tilknyttet store gamle trær og kalkrike tørrenger i trær dominerer blant artene. De øvrige vokser på Indre Oslofjord.

50 Figur 12. Fordeling Regionalt utdødd 45 av rødlistede sopp Kritisk truet 40 i kulturlandskap pr. Sterkt truet

35 Sårbar kommune i Oslo og 30 Nær truet Akershus. Etter Norsk Datamangel 25 Rødliste 2006. Antall 20

0 A s A H B æ E i E n F e F r G j Hu Lø Na Nes Nn Ni O p O s R æ S k S k i S ø Ul V e Å s

36 poneres mer jordbruksmark til andre formål, som 6. Trusler og boliger, industri- og lagertomter, veier og lignende formål. 23 % av Norges befolking bor på bare skjøtselsbehov 1,6 % av arealet. Samtidig er regionen landets mest artsrike og andelen arter som er truet eller Det biologiske mangfoldet i kulturlandskap kan går tilbake i jordbrukslandsskapet er høy. bare tas vare på gjennom skjøtsel. Naturtypene I det moderne jordbrukslandskapet mangler en rekke og variasjonen i artsmangfoldet som finnes i av naturtypene og artene som hadde en plass i kulturlandskapet er framkommet gjennom lang det gamle jordbrukslandskapet. Skal en ta vare på varig bruk tilpasset naturgrunnlaget. I lange tider artsmangfoldet som fortsatt finnes må en derfor var jordbrukssamfunnet et stabilt samfunn, men iverksette skjøtsel tilpasset naturforholdene og den fra slutten av 1800-tallet og framover gjennomgikk tradisjonelle bruksmåten der hovedhensikten er å ta jordbruket store endringer. Flere faktorer virket inn. vare på mangfoldet. Kartleggingen som er utført i Bedret kommunikasjon integrerte jordrukssamfun- kulturlandskapet i Oslo og Akerhus gir et brukbart net i sterkere grad med omverdenen, det var sterk grunnlag til å velge ut lokaliteter der skjøtsel bør befolkingsvekst, organiseringen av jordbruket endret videreføres eller iverksettes, selv om på langt nær seg og det var en kraftig teknologisk utvikling, der alle lokaliteter er kartlagt og tilstrekkelig doku- nye teknikker, maskiner og handelsgjødsel ble tatt mentert ennå. I flere verdifulle lokaliteter der end- i bruk. Jordbruket i Akershus har i stor grad vært ringene er store, men der det fortsatt finnes store preget av nærheten til Oslo og det store markedet naturverdier, er også restaureringstiltak aktuelt. der. Selv om endringene var store antas det at Med mer enn 1500 lokaliteter, hvorav nærmere hovedstrukturen i jordbrukslandskapet var rimelig 180 har nasjonal verdi og nærmere 700 har regio- stabilt fram mot siste verdenskrig. Etter 1950 nal verdi sier det seg selv at behovet er enormt. skjedde det imidlertid store endringer på kort tid, Det er derfor viktig å styre virkemidlene mot de der mekanisering og effektivisering satte tydelige viktigste områdene i første omgang. En har begren- spor i jordbrukslandskapet. Arealet med kornproduk- set med kunnskap om hvordan tiltak iverksatt for sjon økte kraftig og i takt med økt effektivisering ivaretagelse av biologisk mangfold fungerer under ble det behov for større og lettdrevne arealer. ulike forhold. Det samme kan sies i enda sterkere Disse endringene i driftsformer forandrer jordbruks- grad for restaurering av områder. Det er derfor landskapet med tilhørende naturtyper og artsmang- helt nødvendig med overvåking av det biologiske fold. I Oslo og Akershus foregår de samme prosesser mangfoldet i områder der tiltak iverksettes for å som ellers i landet der intensivering av jordbruksdrift sjekke om de virker etter hensikten, og eventuelt og nedlegging fører til en polarisering i jordbruks- justere på metodikken. En enhetlig og systematisk landskapet. Man får gjengroing av tidligere beite- og overvåking vil dessuten kunne gi verdifull informa- slåttemark på arealer som går ut av drift, mens de sjon om utviklingstendenser for arter og naturtyper mer lettdrevne arealene drives mer effektivt med i jordbrukets kulturlandskap til bruk i annen sam- store landbruksmaskiner på store sammenheng- menheng. Det anbefales derfor sterkt at overvåking ende arealer og med mye tilførsel av kunstgjødsel av biologisk mangfold igangsettes parallelt med og sprøytemidler. I ravineområdene på Romerike er skjøtselstiltak. store arealer med opprinnelig ravinelandskap bakkeplanert. Bekkelukking, fjerning av kanter, trerekker og andre hindringer har skapt store åkerflater på bekostning av en rekke ulike habitater. Avrenning fra dyrket mark fører til uønskede gjødslingseffekter på vegetasjonen i mange artsrike enger og kantsoner, og bruk av plantevernmidler virker også inn på stedegent artsmangfold i kantsoner og andre nærliggende arealer. Befolkingsveksten i Oslo og Akershus ser ikke ut til å avta og stadig omdis-

37 7. ”Stjerneområder” 8 stjerneområder: Oslofjorden i Oslo og Akershus 1. Asker, Bærum, Oslo: Kalkøyene i Indre Oslofjord, samt strandnære områder på fastlandet. Mange I prosjektet skal et fåtall primært større helhetlige meget artsrike kalktørrenger og strandenger, som kulturlandskapsområder som er særlig viktige velges Borøya og nordvestre del av Ostøya, samt Bleikøya. ut, såkalte ”stjerneområder”. Listen nedenfor bygger Borøya og nordvestre Ostøya er også et nasjonalt på kulturlandskapslokaliteter registrert i kommunal verdifullt kulturlandskap. Ligger i boreonemoral sone. naturtypekartlegging, supplerende kartlegging i kulturlandskap og Nasjonalt verdifulle kulturlandskap (Flatby 1994). Det har vært vanskelig å velge ut et Leirjordsbygdene på Østlandet fåtall lokaliteter blant mange gode alternativer. Det 2. Nannestad: Eik nordre - Lyshaugen. Området repre- finnes derfor flere andre lokaliteter som like gjerne senter ravinelandskapet på Romerike med intakte kunne fått merkelappen ”stjerneområder”. Noen av raviner, beiter fortsatt i hevd. Inngår dels i Romerike disse er satt inn i listen nedenfor. Listen er utarbeidet landskapsvernområde og er et nasjonalt verdifullt i samråd med fagpersoner som har god kunnskap om kulturlandskap. Ligger i sørboreal vegetasjonssone. kulturmarkslokaliteter i fylket. Lokalitetene er valgt 3. Ås: Områdene rundt Ris gård og Nordby kirke. ut innenfor hver av de fire landskapsregionene som Jordbrukslandskap med storslagne alléer, store trær, dekker fylket, og vegetasjonssonene er også forsøkt dammer, hagemarker, naturbeitemarker. Området dekket opp. I løpet av prosjektperioden (2009) er ligger på Ski-morenen i boreonemoral vegetasjons- områdene rundt Eik nordre – Lyshaug valgt som sone og er også rikt på kulturminner. spesielt ”Utvalgt kulturlandskap” i Akershus (Øya- Nordre Eik). Dette området med kartlagte naturtyper Andre gode alternativer: presenteres samlet i eget kapittel. Tilsvarende i Oslo Nannestad: Sør-Kringler. Gammel gård, fint tun med er plassene rundt Blankvann og Maridalen valgt ut gammel bebyggelse, allé, slåttenger, opprinnelig som ”Utvalgt kulturlandskap” (Nordmarksplasser). landskap uten bakkeplanering. I Oslo/Akershus er det særlig slåtteengene som har Andelva: Ravinebeiter i hevd, ferskvannstrand. stort behov for skjøtsel. Gamle, ugjødslede slått Nes: Nestangen. Nasjonalt verdifullt kulturlandskap. enger er svært sjeldne i fylkene. Kalktørrengene Nes: Grøndalen. Ravineområde, rike beitebakker på kambrosiluren i Indre Oslofjord er også meget med mange ugjødslede lier. artsrike og har behov for skjøtsel. Disse lokalitetene Sørum: Glomma fra Sørumsand til utløpet av Rømua. ligger i Norges hardest påvirkede pressområder, er Raviner med kontinuerlig hevd i storskala kulturland- sterkt utsatt for nedbygging og slitasje, samtidig skap. Mudderbanker, fuktenger og beiter. som de ligger i landets mest artsrike region. De har Enebakk: Skøyen, ravineområde ved Øyern. høy konsentrasjon av rødlistede arter. I ravineland Nes: Sideevje til Uåa ved Udnes. Fuktenger og skapet er mange beiter i sterk gjengroing. Kort mudderbanker. vokste leirstrender langs innsjøer og store elver er en særpreget kulturmarkstype som er sterkt utsatt for gjengroing ved opphør av bruk. Fylket har høy andel Østlandets lavlandsskoger av parkmiljøer og store gamle trær, og mange viktige I Aurskog-Høland og Nes kommuner finnes flere forekomster. Behovet for skjøtsel i slike naturtyper viktige områder med naturbeitemark og slåttenger. er vurdert som mest presserende i lokaliteter med Dette er små områder som ligger spredt i skogen. styvingstrær. Det er viktig å sørge for kontinuitet Flere er nasjonalt verdifulle kulturlandskap. med store gamle trær. Siden disse før eller siden 4. Aurskog-Høland: Mikkelrud i er det viktigste. dør, må en også sørge for at yngre trær får stå og Her finnes slåtteenger med kontinuitet i skjøtsel, over tid utvikle seg til gamle verdifulle trær. og det er meget viktig at skjøtselen fortsetter. Området ligger i sørboreal vegetasjonsregion og er et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Andre

38 Typisk kulturlandskap i Nannestad med en mosaikk av dyrkamark, skog og naturbeitemark. Foto: Terje Blindheim.

viktige lokaliteter i Aurskog-Høland er Lysaker, Andre gode alternativer: med slåtteenger og Bunes med beiter og slåtte- Bærum: Gupu. Gård i Vestmarka. Styvingstrær enger. Slåtteeng på Bjørndalen i Nes er også en rundt innmarka. Et av fylkets viktigste områder for viktig lokalitet. styvingstrær, som særlig er karakteristisk for Asker og Bærum. Noe skjøtsel foretas. 5. Nesodden: Røerområdet (Løes-Røer-Sørby-Solberg). Større helhetlig område med ulike kulturmarkstyper Bærum: Skogen. Velholdte slåtteenger og beiter. utgjør et verdifullt supplement i boreonemoral sone Eidsvoll: Øverbygda. Grend med artsrike kanter, og og dekker opp den sørligste delen av fylket. Nasjonalt beitemark, samt nærliggende beiter og småbruk verdifullt kulturlandskap. mot Norddalen. Eidsvoll: Ørbekk. Nasjonal verdifullt kulturlandskap, Østlandets skogkledte åstrakter men sterk gjengroing. Fortsatt flere artsrike enger 6. Oslo: Blankvannsområdet med Blankvannsbråten, og kanter. Slakteren, Svartorseter og Finnerud. Meget artsrikt Hurdal: Øvre Rognstad. Artsrik slåtteeng. Nasjonal område på kalkrike bergarter. Ligger i sørboreal verdifullt kulturlandskap. vegetasjonssone. Inngår i landskapsvernområde og er et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Hurdal: Rustadgreina. Småskala landskap med rik vegetasjon og en del små beiter, hagemarker og 7. Eidsvoll: Feiring, Nordli, slåtteeng i hevd, samt slåtteenger. flere nærliggende, artsrike, men gjengroende kanter og beiter i området Flesvik – Torgunsrud. 8. Eidsvoll: Almelia, frittliggende gård i skogslandskap, med naturbeitemark, småbiotoper og beiteskog. Ligger i nordboreal vegetasjonsregion i den nordligste delen av fylket.

39 Nasjonalt verdifulle kulturlandskap, naturtyper (Nannestad kommune)

Figur 13. Over- sikt over lokaliteter i det utvalgte kulturlandskapet ved Eik Nordre – Lyshaug.

område. Siden avgrensningen av området ikke 8. Eik nordre – var klart bestemt på registreringstidspunktet har vi på kartet ovenfor (figur 13). ikke lagt inn Lyshaug. Utvalgt noen grense for området. Det henvises til Fylkes mannen i Oslo og Akershus for en slik avgrens- kulturlandskap ning. Beskrivelsene fra denne undersøkelsen presenteres i denne rapporten og er ikke publisert i Akershus offentlig tidligere.

Områdene rundt Eik nordre og Lyshaug i Nanne- 48 (Rud Øst): Skog-Gråor-heggeskog- stad kommune har blitt valgt til et Utvalgt kulturlandskap for Akershus "Øya – Nordre Eik". I denne Liskog/raviner, verdi B forbindelse ble det ytret ønske om en oppdatering Kommentar: av naturtypelokaliteter innenfor et avgrenset Deler av lokaliteten ble sist befart i forbindelse med

Grov alm i ravine- skog i lokalitet 48. Jelden skogtype i ravinelandskapet. Foto: Terje Blindheim.

40 undersøkelse av utvalgte kulturlandskap i 2008. nøkkelbiotopen. Naturlige forekomster av ask under Grensen mot syd ble forlenget ned til granplante- marin grense er sjelden i Nannestad, men den fins felt da kvalitetene var de samme helt hit. Området i navn i kulturlandskapet (som Asklia). heller jamt mot N og Ø, mot bekk i dalen. Skjøtsel og hensyn: Naturtype: Gammel gråor-heggeskog med alm. Det Ikke hogst. er ung lauvskog i NV, åkerland i V og gråor-heggeskog i S. Gråor-heggeskog dominerer området, 49 (Haugen Sør): Skog-Gråor-hegge- men med noe lågurtskog øverst. Alm utgjør stedvis halve tresjiktet. I S mangler alm, men her inngår skog-Liskog/raviner, verdi B grov gran. Foruten alm, gran, gråor og hegg fins Kommentar: lønn, osp, hassel, rogn og selje; og i det tilgrensende Områdebeskrivelse sist oppdatert av Biofokus unge lauvskogsområdet i NV, der gråor dominerer, 27.10.2008. fins spede eksemplarer av ask (2-3 m høge) - altså Generelt: Området er stort sett NØ-eksponert med i alt 11 treslag. Her er læger av gran, alm, hegg, en ravinedal og en rygg, fra flate i SV, som grenser gråor, osp og rogn; noen av dem skyldes snøbrekk. mot dyrket mark, til bekk i NØ. Området er avgren- Her vokser også blant annet villrips (Ribes spicatum) set mot noe yngre skog i NV og SØ. og storklokke (Campanula latifolia). Naturtype: Gråora i gråor-heggeskogen er fra mid- Artsmangfold: I S-delen av området fins flekker med dels grov til grov (40 cm i diameter). Ellers inngår kystmosen krusfagermose (Plagiomnium undulatum), rogn (opptil 40 cm diameter), hegg, bjørk, spredt som er sjelden så langt mot N på Østlandet, men er ung gran og grov osp (50-80 cm i diameter). Ingen kjent fra Ullensaker og Eidsvoll tidlig på 1900-tallet stubber av gran er å se, bortsett fra lengst i N. Her og fra Østre Toten, men ikke kjent fra Hedmark fylke. er læger av gråor, hegg og bjørk, men ikke av osp. På almestammer vokser blant annet storlundmose Litt vedhogst har nylig foregått på flata i V. Rogn (Brachythecium rutabulum) (ved basis), ospemose og gråor er beitet av elg. (Pylaisia polyantha), broddtråklemose (Pseudoleske- ella nervosa) og busthette-arter (Orthotrichum spp.). Artsmangfold: Leddved (Lonicera xylosteum) inngår På død gråor vokser de vanlige soppene rosettsopp i gråor-heggeskogen. Gråora drepes av ildkjuke (Phlebia radiata), viftelærsopp (Stereum subtomento- (Phellinus igniarius) og kreftkjuke (Inonotus obliquus), sum) og lønnekjuke (Oxyporus populinus), og på død og på ei død gråor fins fertil kreftkjuke. Dessuten hegg gelenettsopp (Merulius tremellosus), og sølv- fins lønnekjuke (Oxyporus populinus) på levende gråor glanssopp (Chondrostereum purpureum), som er en og viftelærsopp (Stereum subtomentosum) på død svært vanlig barksopp, men helst på bjørk. På død gråor. På ei bjørkelåg vokser stor lærhatt (Lentinus alm kunne påvises kun ildkjuke (Phellinus igniaria), conchatus) og flatkjuke (Ganoderma applanatum). De og på død hassel vokser de vanlige tobakkbroddsopp fleste ospene er angrepet av ospildkjuke (Phellinus (Hymenochaete tabacina) og skorpelærsopp (Stereum tremulae). Mye av skorpelaven Phlyctis argena på rugosum). På ei knekt alm vokser almeknippesopp gråorstammene vitner om høg luftfuktighet; også (Hypsizygus ulmarius). Ei lite nedbrutt ospelåg har de gamle ospene har mye av denne skorpelaven. en rikholdig samling vedboende sopp: beltekjuke Verdivurdering: Nøkkelbiotopen (restaureringsbio- (Trametes ochracea), silkekjuke (Trametes versicolor), top) ligger godt skjermet, men det bør ikke hogges putekjuke (Phellinus punctatus) (på grein), skorpe- mer ved på flata i SV. Verdien settes på bakgrunn kjuke (Datronia mollis) og den resupinate poresop- av DN håndbok 13 sine kriterier til viktig (B-verdi). pen Ceriporiopsis resinascens. På bar ved på ei noe nedbrutt granlåg ble funnet melkekjuke (Oligoporus Skjøtsel og hensyn: tephroleucus), som vanligvis vokser på død lauvved. Ikke hogst. Nøkkelbiotopen (restaureringsbiotop) Vurdering og anbefaling: Dette er allerede en ver- ligger godt skjermet, men det bør ikke hogges mer difull nøkkelbiotop, med mange treslag, mye alm, ved på flata i SV. forekomst av krusfagermose og mange arter av vedboende sopp. I løpet av 20 år må det vurderes også å ta med den unge løvskogen med ask i

41 58 (Ukkestad østre NØ): gelenettsopp (Merulius tremellosus). Putekjuke (Phel- Skog-Gråor-heggeskog-Liskog/raviner, linus punctatus) dreper selje og hegg, og vokser også verdi A på gråor. Dessuten fins rosettsopp (Phlebia radiata) på død gråor, og viftelærsopp (Stereum subtomento- Kommentar: sum) er ganske vanlig. Orekjuke (Inonotus radiatus) Teksten under er sakset fra skjøtselsplan for ble observert på en høgstubbe av hegg. Askelåga, Romerike landskapsvernområde: som ligger over bekken, er angrepet av flatkjuke Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten består (Fomes applanatus). På ei levende, 60 cm alm er to av ravinesystemet mellom Ukkestad østre og elva fruktlegemer av trolig ildkjuke (Phellinus cf. ignia- Sogna i nordvestre del av Romerike landskapsvern- rius). På ei grov gråorlåg ble funnet fruktlegemer område, registrert som nøkkelbiotop av Kåre Homble av tjærekjuke (Ischnoderma benzoinum), sterkt anis- i 1999. Området har nordøstgående ravinedaler og duftende. Dette er ett av to funn av denne kjuka i rygger mot Sogna, med sørøst- og nordvendte lier. ravineområdene, men den er ganske vanlig på gran Området grenser i vest mot åkerland, i nord mot i barskogsområdene over marin grense.” yngre lauvskog og i sør mot gråor-heggeskog som Kulturpåvirkning: Tydelig beitepåvirkning i den er tilplantet med gran helt inntil eiendomsgrensa. nordre delen av lokaliteten, men beiting har nå Naturtype (hovedsakelig fra Naturbase): Dette er en opphørt. Spor etter tidligere hogst. gammel og svært godt utviklet gråor-heggeskog, Verdivurdering: Alle forekomster som antas å ha med et lite bestand av gråor-almeskog i søndre del god kontinuitet i dødt trevirke skal gis verdi svært (se NIJOS 1988). ”I den sørlige ravinen inngår alm, viktig, og på denne lokaliteten er dette kriteriet klart opptil 120 cm i stammediameter og 25 m høg. De oppfylt. Også de mange interessante artsfunnene fleste almene er 50-80 cm i diameter. En gammel er med å styrke den oppfatningen. hulveg og en nyere ryddet sti går på ryggen på nord- Skjøtsel og hensyn: Gran som er plantet i elgstigen sida ut mot Sogna. Den nordlige delen av området er på grensa til 92/1 er effektivt beitet til døde av elg, beitet gråor-heggeskog med spredte, grove graner, men det er fare for at gran fra plantasjen her kan frø og flere læger av gran, opptil 70 cm i diameter. seg inn i ”almeskogen”. Unge graner her bør derfor Foruten gran, gråor og alm inngår hegg, rogn og fjernes. N-delen av bestand 5 burde beites fortsatt selje, og det er læger av grov hegg, og ei almelå.“ (jfr. N9959), og her må ikke tilplantes med gran. Artsmangfold: “Stor luftfuktighet vises av store mengder av skorpelaven Phlyctis argena, både på gråor og hegg, krusgullhette (Ulota crispa) høgt 59 (Ukkestad østre Ø): oppover stammene og av at smågraner drept av Skog-Gråor-heggeskog-Liskog/raviner, elgbeiting overvokses av klobleikmose (Sanionia unci- verdi B nata), og i de nordvendte liene overvokses granlæger Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger sør raskt av skogbotnmoser som lundveikmose (Cirriphyl- for Sogna og øst for Ukkestad østre, i nordvestre del lum piliferum), som er dominerende skogbotnmose, av Romerike landskapsvernområde. Registrert som og fjærmose (Ptilium crist-castrensis). I den nordlig- nøkkelbiotop av Kåre Homble i 1999. Området er ste ravinedalen vokser fjørmose og storkransmose nord og nordøsthellende mot Sogna, stedvis bratt. (Rhytidiadelphus triquetrus) som epifytter 2 m oppe Det grenser mot yngre gråor-heggeskog i V og SØ. i gamle seljer. På en gammel almestamme vokser storlundmose (Brachythecium rutabulum), ospemose Naturtype (fra Naturbase): “Gråor-heggeskog domi- (Pylaisia polyantha), broddtråklemose (Pseudoleske- nerer, men det er lågurtskog på en rygg der stor- ella nervosa), krusgullhette (Ulota crispa), busthette- kransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) dominerer arter (Orthotrichum spp.), krinsflatmose (Radula com- botnsjiktet. Det inngår grov gran, bjørk (inntil 60 planata) og gullband (Metzgeria furcata). Glansmose cm i diameter), osp (inntil 50 cm i diameter), gråor (Homalia trichomanoides) vokser på basis av en gam- (inntil 40 cm i diameter) og spedere selje. Her er mel rogn. På ei gammel, mangearmet selje (hvorav læger av gran og osp.” tre armer er blitt læger) med seljekjuke (Phellinus Artsmangfold (fra Naturbase): “Ved Sogna er det høg conchatus) vokser barkragg (Ramalina farinacea) og luftfuktighet og gråora er dekt av store mengder av

42 laven bleiktjafs (Evernia prunastri) og gråorsoklene mark. I hele området finnes engsvingel, hundekjeks, er dekt av fjærmose (Ptilium crista-castrensis) og timotei, hundegras, løvetann, ryllik og blåkoll som lundmoser (Brachythecium spp.).” Ingen spesielle er vanlige arter i ravinelandskapet uansett tidligere arter ble påvist. hevd og bruk, men som er mindre frekvente i godt hevdete og lite gjødslede beiter. Kulturpåvirkning: Området er tidligere beitet. Spor etter hogst i lågurtskogen. Artsmangfold: Det finnes noen naturengarter av karplanter på rygger og brattere sider. Den sterkt Verdivurdering: I henhold til DN-håndboka skal truede vokssoppen gulgrønn vokssopp (Hygrocybe alle ravinesystemer med gråor-heggeskog med citrinovirens) ble funnet på toppen av ryggen vest kontinuitet i tresjiktet verdisettes som minst viktig for veien på grensen mellom de to eiendommene. (B). Når det gjelder denne lokaliteten har vi ikke På samme rygg finnes en forholdsvis stor bestand registreringer som tilsier høyere verdi. Lokaliteten av marianøkkleblom. er tidligere gitt verdien lokalt viktig. Påvirkning/bruk: Området beites i dag med storfe Skjøtsel og hensyn: Den gamle skogen vil snart gi på eiendommen som hører til Vassenga, mens det flere læger. Beiting (ikke med hest) burde tas opp beites av hest på Vassenga midtre. Hele området igjen. N-delen av bestand 5 burde beites fortsatt har vært beitet i nyere tid. Områdets nedre deler kan (jfr. N9959), og her må ikke tilplantes med gran. være noe påvirket av gjødsling fra nedforliggende åkermark. 108 (Vassenga): Verdisetting: Lokalitetens verdier skiller seg ikke mye Kulturlandskap-Naturbeitemark-Frisk fra lignende ravinebeiter andre steder på Romerike, fattigeng, verdi A men funn av en sterkt truet art gir verdi som svært Kommentar: viktig ( A-verdi). Lokaliteten ble registrert i forbindelse med natur Skjøtsel og hensyn: Området bør fortsatt beites. typekartleggingen i 2001 og sist kort befart i 2008 Det er positivt om det også hadde blitt beitet med i forbindelse med plan om Utvalgte kulturlandskap i sau i tillegg til storfe og hest. Det må ikke gjøds- jordbruket. De fuktige skogsbeitene er skilt ut som les. Deler av beitet som er i ferd med å gro igjen egen lokalitet, se lok. 109. bør ryddes. De vestre delene som beites av storfe Beliggenhet: Lokaliteten ligger øst for Leira og hadde for lavt beitetrykk i 2008, men dette kan ha utgjør i dag beitemarka til gårdene Vassenga og noe med en veldig god vekstsesong og gjøre. Det bør Vassenga midtre. ikke sprøytes og gjødsles for nærme beitemarkene. Naturgrunnlag: Beitebakker av ravinetype beliggende under marin grense. Marka har trolig vært 109 (Vassenga II): brukt både til oppdyrking og slått før den i nyere tid Kulturlandskap-Beiteskog-Beiteskog, har blitt brukt som beitemark. De bratteste sidene verdi C kan ha unngått markbearbeiding i all tid. Det har i Kommentar: liten grad blitt brukt kunstgjødsel, men da kultur- Lokalitetskrivelse innlagt av TBL den 09.04.2002: marka i seg selv er rik og holder godt på fuktighet Registrert i forbindelse med naturtypekart er det markerte forskjeller i fuktighetsforhold og leggingen i 2001. Skogsbeite med forholdsvis jevn næringstilgang mellom ryggene og forsenkningene. beitepåvirkning som trolig har vært langt mer åpent Naturtyper: Ut fra eksposisjon og topografi veks- tidligere. Ustadig jordsmonn/leire på grunn av tildels ler naturtype/vegetasjonstype fra frisk fattigeng mye og hardt tråkk. Ingen store verdier påvist, men og tørrere, noe baserik eng på rygger og solvendte viktig å ivareata noen av de få gjenværende skogs- tørre partier til fuktig, middels næringsrik eng i beitene i kommunen. Potensiale for arter knyttet til forsenkninger og på flater. Det er på de tørrere sterk forstyrret jord og markskikt. Skogen inne holder partiene de typiske naturengartene som preste- en del gadd og læger av gråor og andre løvtreslag. krage, marianøkleblom, gjeldkarve m. fl. forekommer, Disse har verdier for insekter, sopp og fugl. Verdien mens hundekjeks og mjødurt dominerer på fuktigere vurderes ut fra kjente verdier til å være lokal (C-verdi).

43 Storfebeite i lokalitet 163 høsten 2008. Ravinebakke med typisk terras- sering. Foto: Terje Blindheim.

Skjøtsel og hensyn: Beiting bør fortsette. Kratt tørrere noe baserik eng på rygger og tørre partier og grupper av trær kan ryddes. Det er en fordel å til fuktig middels næringsrik eng i forsenkninger og rydde så pass at det oppstår engpartier med fastere på flater. Det er på de tørrere partiene de typiske plantedekke som ikke så lett tråkkes i stykker. naturengartene som prestekrage, marianøkleblom, gjeldkarve m. fl. forekommer, mens hundekjeks og mjødurt dominerer på fuktigere mark. I hele området 163 (Eik nordre): finnes engsvingel, hundekjeks, timotei, hundegras, Kulturlandskap-Naturbeitemark-Frisk løvetann, ryllik og blåkoll som er vanlige arter i fattigeng, verdi B ravinelandskapet uansett tidligere hevd og bruk, Kommentar: men som er mindre frekvente i godt hevdete og Lokaliteten ble registrert av Flatby i 1991 i forbin- lite gjødslede beiter. delse med nasjonal registrering (Flatby 1994) og i Artsmangfold: Det finnes noen naturengarter av forbindelse med naturtypekartleggingen i 2001, og karplanter på ryggene, men selv her er det de nitro- sist kort befart i 2008 i forbindelse med plan om file artene som dominerer. Hele lokaliteten bærer Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. noe preg av gjødslingseffekt. Det er ryggene lengst Beliggenhet: Lokaliteten utgjør sør- og vestvendte nord som er mest intakte med tanke på natureng ravinebakker mellom Eik nordre og gamleveien. arter. Her ble det bl. a. funnet prestekrage, blåklokke, Området har slake og breie rygger og forsenknin- marianøkleblom, følblom, aurikkelsveve, tiriltunge, ger med mindre forskjeller mellom rygg og dal enn gulaks og engknoppurt. På fuktigere deler i nord det som ofte er vanlig i ravinebeitene på Romerike. finnes noe ballblom. Naturgrunnlag: Beitebakker av ravinetype belig- Påvirkning/bruk: Området beites i dag med gende under marin grense. Marka har trolig vært storfe. Hele området har vært beitet i nyere tid. brukt både til oppdyrking og slått før den i nyere tid Deler av området er påvirket av avrenning fra har blitt brukt som beitemark. De bratteste sidene ovenforliggende åkermark og er derfor preget kan ha unngått markbearbeiding i all tid. Det er av planter som foretrekker slik gjødsling. Det markerte forskjeller i fuktighetsforhold og nærings- er blitt håndspredt kunsgjødsel de seinere år. tilgang mellom ryggene og forsenkningene. Verdisetting: Verdien viktig (B-verdi) er satt ut fra Naturtyper: Ut fra eksposisjon og topografi veksler at lokaliteten er en del av et større kulturlandskap naturtype/vegetasjonstype fra frisk fattigeng og med særlige kulturlandskapsverdier. De biologiske

44 Ravinebeitene vest for Austad har stedvis fint utvikla urtevege tasjon som er godt beitet. Foto: Terje Blindheim.

verdiene er knyttet til at beite fortsetter i fremtiden. til fuktig, middels næringsrik eng i forsenkninger og på flater. Det er på de tørrere partiene de typiske Skjøtsel og hensyn: Beiting bør fotsette. Gjødsling naturengartene som prestekrage, marianøkleblom bør unngås for å sikre større variasjon i arts og engknoppurt forekommer, mens hundekjeks og sammensetningen. Det hadde vært en fordel med mjødurt dominerer på fuktigere mark. I hele området noe større beitetrykk og at det også hadde blitt finnes engsvingel, hundekjeks, timotei, hundegras, brukt sau sammen med storfe. løvetann, ryllik og blåkoll som er vanlige arter i ravinelandskapet uansett tidligere hevd og bruk, 164 (Austad østre I): men som er mindre frekvente i godt hevdete og Kulturlandskap-Naturbeitemark-Frisk lite gjødslede beiter. næringsrik ”natureng”, verdi C Artsmangfold: Det finnes noen naturengarter av Kommentar: karplanter på ryggene, men selv her er det de nitro- Lokaliteten ble registrert av Flatby i 1991 i forbin- file artene som dominerer. Hele lokaliteten bærer delse med nasjonal registrering (Flatby 1994) og i noe preg av gjødslingseffekt. I 2008 dominerte sølv- forbindelse med naturtypekartleggingen i 2001, og bunke stort over hele området. sist kort befart i 2008 i forbindelse med plan om Påvirkning/bruk: Området beites i dag med sau. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Hele området har vært beitet i nyere tid. Deler av Beliggenhet: Lokaliteten utgjør sørvendte ravine området er påvirket av avrenning fra ovenforlig- bakker mellom Austad østre og gamleveien. Området gende åkermark og det har vært enkelt å gjødsle har forholdsvis slake og breie rygger og forsenkninger. med naturgjødsel da det ligger rett nedenfor gården. Naturgrunnlag: Beitebakker av ravinetype belig- Verdisetting: Verdien viktig (C-verdi) er satt ut fra gende under marin grense. Marka har trolig vært at lokaliteten er en del av et større kulturlandskap brukt både til oppdyrking og slått før den i nyere med særlige kulturlandskapsverdier. De biologiske tid har blitt brukt som beitemark. Det er markerte verdiene er knyttet til at beite fortsetter i fremtiden. forskjeller i fuktighetsforhold og næringstilgang Stor dominans av sølvbunke forsvarer ikke høyere mellom ryggene og forsenkningene. verdi enn lokal verdi. Naturtyper: Ut fra eksposisjon og topografi veksler Skjøtsel og hensyn: Beiting bør fortsette. Gjødsling naturtype/vegetasjonstype fra frisk fattigeng og bør unngås for å sikre større variasjon i arts tørrere noe baserik eng på rygger og tørre partier sammensetningen på beitene. Dyr bør slippes tidlig

45 floraen er best utviklet, mens hundekjeks, krypsoleie og mjødurt dominerer på fuktigere mark. I hele området finnes engsvingel, hundekjeks, timotei, hundegras, løvetann, ryllik og blåkoll som er vanlige arter i ravinelandskapet uansett tidligere hevd og bruk, men som er mindre frekvente i godt hevdete og lite gjødslede beiter som på denne lokaliteten.

Artsmangfold: Det mest spesielle funnet er tre forekomster av den direkte truede beitemarkssoppen grønngul vokssopp (Hygrocybe citrinovirens) omtrent midt i den sørvendte lia øst i området. I tillegg var Grønngul vokssopp (tv) og duftkorallsopp ble funnet i det ganske rikelige forekomster av en rekke andre ravinebeitene på lokalitet 165. Foto: Terje Blindheim. vokssopparter. Duftkorallsopp ble funnet på ryggen på Østby-siden av området og er det første funnet på beite for å få ned mengden sølvbunke og det bør av denne arten på Romerike. Det er ganske store gjerne brukes storfe i tillegg til sau. områder som dekkes av naturengflora i forhold til andre områder som ofte har mye nitrofile arter over det meste av arealet. 165 (Austad vestre vest): Kulturlandskap-Naturbeitemark- Påvirkning/bruk: Området beites i dag med storfe. Frisk fattigeng, verdi A Hele området har vært beitet i nyere tid. Lokaliteten utgjør den sørvendte delen av ravinen som er helt Kommentar: åpen og har vært beitet i lang tid. De nordvendte Lokaliteten er avgrenset unøyaktig i forbindelse delene er skilt ut som egen lokalitet (823). med naturtypekartleggingen i 2001, og er dårlig Verdisetting: Verdien svært viktig (A-verdi) er satt ut beskrevet fra den gang og det er usikkert hva som fra at lokaliteten er en del av et større kulturlandskap egentlig er kilden. Lokaliteten ble godt befart i for- med særlige kulturlandskapsverdier. I tillegg er det bindelse med vurdering av nasjonale kulturland- knyttet særlig store biologiske kvaliteter til området skapsobjekter i 2008. i form av ugjødslede og godt hevdede naturbeite- Beliggenhet: De viktigste delene av lokaliteten utgjør marker og med funn av flere sjeldne arter, hvorav en sørvendte ravinebakker mellom Austad og Fevik. er direkte truet. De biologiske verdiene er betinget Området veksler mellom å ha slake partier med av at beiting fortsetter i fremtiden. få daler og kurver til enkelte partier med skarpe Skjøtsel og hensyn: Beiting bør fortsette. Gjødsling ravinerygger. må unngås, også gjennom tilleggsforing med silo- Naturgrunnlag: Beitebakker av ravinetype belig- for. Det er optimalt med et blandingsbeite med gende under marin grense. Marka har muligens vært storfe og sau for å sikre større variasjon i artssam brukt både til oppdyrking og slått før den i nyere mensetningen av planter på beitene. tid har blitt brukt som beitemark. Disse beitene ligger imidlertid ganske langt unna gårdene og kan ha vært brukt som havn for dyr hele tiden. Det er 166 (Romedal): Kulturlandskap-Natur- markerte forskjeller i fuktighetsforhold og nærings- beitemark-Frisk fattigeng, verdi B tilgang mellom ryggene og forsenkningene. I øst er Kommentar: de sørvendte delene nesten helt flate uten typiske Lokaliteten er avgrenset unøyaktig i forbindelse rygger og daler. med naturtypekartleggingen i 2001, og er dårlig Naturtyper: Ut fra eksposisjon og topografi veksler beskrevet fra den gang og det er usikkert hva som naturtype/vegetasjonstype fra frisk fattigeng og egentilig er kilden. Lokaliteten ble godt befart i tørrere noe baserik eng på rygger og tørre partier forbindelse med vurdering av Utvalgte kulturland- til fuktig middels næringsrik eng i forsenkninger og skap i jordbruket i 2008 og avgrensning er endret. De på flater. Det er på de tørrere partiene naturenga- østlige delene av lokalitet 166 er fjernet da disse var

46 vesentlig mer gjødselpåvirket enn de vestlige delene. planter og sopp. De biologiske verdiene er knyttet til at beite fortsetter i fremtiden. Beliggenhet: Lokaliteten er delet mellom Romedal og Eik nordre og ligger rett nord for Eik nordre. Området Skjøtsel og hensyn: Beitet bør fotsette, helst med veksler mellom å ha slakere partier beliggende blanding av storfe og sau. Gjødsling bør unngås mellom åkermark i sør og til flere skarpt avsatte for å sikre større variasjon i artssammensetnin- ravinerygger på Romedalsiden. gen på beitene. Skogområdene nord og vest for biotopen kan gjerne åpnes for å gi grunnlag for Naturgrunnlag: Beitebakker av ravinetype beliggende utvidete beiter. under marin grense. Marka har muligens vært brukt både til oppdyrking og slått før den i nyere tid har blitt brukt som beitemark. Det er markerte forskjeller 167 (Eik nordre øst): i fuktighetsforhold og næringstilgang mellom Kulturlandskap-Naturbeitemark-Frisk ryggene og forsenkningene. Den sørlige dalen har fattigeng, verdi B vegetasjon som er en del påvirket av avrenning fra ovenforliggende jorder. Kommentar: Lokaliteten er avgrenset unøyaktig i forbindelse Naturtyper: Ut fra eksposisjon og topografi veksler med naturtypekartleggingen i 2001 på bakgrunn av naturtype/vegetasjonstype fra frisk fattigeng og grov beskrivelse fra kulturlandskapsregistreringene tørrere noe baserik eng på rygger og tørre partier i 1991 (Flatby 1994). Området er nå, i forbindelse til fuktig middels næringsrik eng i forsenkninger og med vurdering av nasjonale kulturlandskapsobjek- på flater. Det er på de tørrere partiene naturenga- ter i 2008, mer detaljert avgrenset og beskrevet. floraen er best utviklet, mens hundekjeks, krypso- Beliggenhet: Beitebakkene ligger rett øst for Eik leie og mjødurt dominerer på fuktigere mark. I hele nordre og består av en rygg og ett dalparti. Den området finnes engsvingel, hundekjeks, timotei, nye veien gjennom Nannestad grenser til de sørlige hundegras, løvetann, ryllik og blåkoll som er van- delene av ormådet som ellers er avgrenset av dyrka lige arter i ravinelandskapet uansett tidligere hevd mark i vest og skog i nord og øst. Ryggen er ganske og bruk, men som er mindre frekvente i godt hev- bratt med tilhørende bratte sider særlig mot øst. dete og lite gjødslede beiter som finnes i partier på Naturgrunnlag: Beitebakker av ravinetype belig- denne lokaliteten. gende under marin grense. Marka har muligens Artsmangfold: Det ble funnet naturengarter som vært brukt både til oppdyrking og slått før den i småengkall, prestekrage, blåklokke, knollerteknapp, nyere tid har blitt brukt som beitemark. Grunneier fagerklokke og hvitmaure med flere. På Rome- sa at området ble slått frem til på 50-tallet. Det er dalsiden ble det på godt nedbeitet rygg funnet markerte forskjeller i fuktighetsforhold og nærings- honningvokssopp, liten vokssopp og gul vokssopp. tilgang mellom ryggen og forsenkningene. Det er særlig ryggpartier og bratte sider i nord som Naturtyper: Ut fra eksposisjon og topografi veksler er mest interessante i dag med tanke på natureng- naturtype/vegetasjonstype fra frisk fattigeng og flora. I dalen i sør er nitrofile arter veldig domine- tørrere noe baserik eng på rygger og tørre partier, rende. til fuktig middels næringsrik eng i forsenkninger og Påvirkning/bruk: Området beites i 2008 med storfe på flater. Det er på de tørrere partiene de typiske på Eik nordre og trolig av sau på Romedal siden. naturengartene som prestekrage, tiriltunge, gjeld- Beitetrykket var i partier godt i nord, mens det kunne karve og engknoppurt finnes, mens hundekjeks og vært beitet bedre i sør. Hele området har vært beitet mjødurt dominerer på fuktigere mark. I hele området kontinuerlig i nyere tid. finnes engsvingel, hundekjeks, timotei, hundegras, løvetann, ryllik og blåkoll som er vanlige arter i ravi- Verdisetting: Verdien viktig (B-verdi) er satt ut fra at nelandskapet uansett tidligere hevd og bruk, men lokaliteten er en del av et større kulturlandskap med som er mindre frekvente i godt hevdete og lite gjøds- særlige kulturlandskapsverdier. I tillegg er det knyt- lede beiter. tet viktige biologiske kvaliteter til området i form av delvis ugjødslede og godt hevdede naturbeite- Artsmangfold: Det finnes noen naturengarter av kar- marker med og med funn av noen naturengarter av planter på ryggene, men selv her er det de nitrofile

47 Typisk utforming av raviner innenfor det nasjonalt viktige kulturlandskapet i Nannestad kommune. Foto: Terje Blindheim. artene som dominerer. det til Leira og deler av vestsiden grenser til skog. Påvirkning/bruk: Området beites i dag med storfe. Naturgrunnlag: Beitebakker av ravinetype belig- Hele området har vært beitet i nyere tid. Ingen gende under marin grense. Marka har muligens vært deler av området er påvirket av avrenning fra brukt både til oppdyrking og slått før den i nyere tid åkermark. Området var noe svakt beitet i 2008. har blitt brukt som beitemark. Det er markerte forskjeller i fuktighetsforhold og næringstilgang mel- Verdisetting: Verdien viktig (B-verdi) er satt ut fra lom ryggene og forsenkningene. Deler av området at lokaliteten er en del av et større kulturlandskap er påvirket av avrenning fra overforliggende jorder. med særlige kulturlandskapsverdier. De biologiske Naturtyper: Ut fra eksposisjon og topografi veksler verdiene er knyttet til at beite fortsetter i fremtiden. naturtype/vegetasjonstype fra frisk fattigeng og Området har partier hvor naturengarter er vanlige tørrere noe baserik eng på rygger og tørre partier, og verdien kan heves dersom beitetrykket blir noe til fuktig middels næringsrik eng i forsenkninger og større og det ryddes noe skog i og rundt lokaliteten. på flater. Det er på de tørrere partiene de typiske Skjøtsel og hensyn: Beitet bør fortsette. Gjødsling naturengartene som prestekrage, tiriltunge, gjeld- bør unngås for å sikre større variasjon i artssam- karve og engknoppurt finnes, mens hundekjeks og mensetningen på beitene. mjødurt dominerer på fuktigere mark. I hele områ- det finnes engsvingel, hundekjeks, timotei, hundegras, løvetann, ryllik og blåkoll som er vanlige arter 168 (Lyshaug vest): i ravinelandskapet uansett tidligere hevd og bruk, Kulturlandskap-Naturbeitemark-Frisk men som er mindre frekvente i godt hevdete og lite fattigeng, verdi B gjødslede beiter. Lokaliteten er avgrenset unøyaktig i forbindelse Artsmangfold: Det finnes noen naturengarter av kar- med naturtypekartleggingen i 2001 på bakgrunn av planter på ryggene og stedvis er det ganske mager grov beskrivelse fra kulturlandskapsregistreringene urterik eng som dominerer over ganske store arealer. i 1991 (Flatby 1994). Området er nå, i forbindelse Noen arter av vokssopp og fingersopp ble kartlagt. med vurdering av nasjonale kulturlandskapsobjek- Det er større mangfold av arter i områder som ikke ter i 2008, mer detaljert avgrenset og beskrevet. ligger i tilknytning til eller et stykke fra åkermark. Beliggenhet: Beitebakkene ligger rett vest for Lys- Påvirkning/bruk: Området beites i dag med storfe. haug og består av mer en 10 rygger og forsenkninger Hele området har vært beitet i nyere tid. Deler av som i hovedsak er sør og vestvendte. Størstedelen området er påvirket av avrenning fra åkermark. av området grenser til dyrkamark, men i sør grenser Området var noe svakt beitet i 2008.

48 Verdisetting: Verdien viktig (B-verdi) er satt ut fra salat funnet. Fuktområdene hadde dominans av at lokaliteten er en del av et større kulturlandskap skogsivaks, mjødurt, bekkeblom og fredløs. Alm (NT) med særlige kulturlandskapsverdier. De biologiske står spredt på beitet. Flatby (1994) sier bl.a. dette verdiene er knyttet til at beiting fortsetter i frem- om beitebakkene øst for Lyshaug (omfatter både tiden. Området har partier hvor naturengarter er lokalitet 4 og 5): “Åpne beitede partier er grasdomi- vanlige og verdien kan heves dersom beitetrykket nerte med hundegras, timotei og engrapp. Innslag av blir noe større og evt. kombineres med sau. karve, ryllik, engsoleie, marikåper, marianøkleblom og ballblom.” Stillits og løvmeis ble observert under befaringen i august 2007. Det ble lett forgjeves etter 169 (Lyshaug nordre NØ): beitemarkssopp (for hardt gjødslet). Kulturlandskap-Naturbeitemark- Frisk næringsrik ”gammeleng”, verdi B Kulturpåvirkning: Lokaliteten beites av sau og storfe og beitetrykket er godt på hele området. Sterk tråkk- Kommentar: belastning i ravinesidene, stedvis mye bar jord. Lokalitetsbeskrivelsen er hentet fra skjøtselsplanen Verdivurdering: Hele lokaliteten Ukkestad - Lyshaug for Romerike landskapsvernområde (Larsen, B. H. har tidligere blitt gitt verdien viktig. I forhold til 2008): kriteriene i håndboka kan verdien synes høy, men ut Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i fra hvor sjelden beitede ravinesystemer etter hvert ravinesystemet nordøst for Lyshaug nordre, i nord- har blitt som naturtype, foreslås verdien opprett- vestre del av Romerike landskapsvernområde. I holdt på tross av den tydelige gjødselpåvirkningen. Naturbase er det avgrenset en stor lokalitet med Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite er det viktigste naturbeitemark i området Ukkestad østre - Lyshaug. skjøtselsrådet, dernest synes det klart at sauebeite Beitemarka på Ukkestad er imidlertid ikke lenger er det beste da tunge dyr skader vegetasjonen og i hevd, og lokaliteten favner også i for stor grad skaper større områder med bar jord. Beitet bør ikke omkringliggende, yngre gråor-heggeskog. Den nye gjødsles selv om tidligere gjødsling gjør at poten lokaliteten omfatter den søndre delen av den opp- sialet for å få tilbake naturengarter og ev. beite- rinnelige lokaliteten. Slik den nå er avgrenset, er markssopp er lavt. Spare gamle almetrær og grove det skarpt skille mot gårdsvei i vest, dyrket mark i osper. nordvest og sørvest og mot eldre gråorheggeskog og lågurtskog rundt lokaliteten for øvrig (skilt med gjerde). 170 (Solbakken): Naturtype: Fra Naturbase: “Rike ravinebeiter med Kulturlandskap-Naturbeitemark- lang hevd. Beitebakkene er stedvis terrassert som Frisk fattigeng, verdi B følge av langvarig beite. Beitene er i aktiv bruk i dag, Kommentar: men deler av beitene er gjødselpåvirket og diversi- Generelt: Lokalitetskrivelse oppdatert av Bio teten av karplanter er ikke veldig høy, men enkelte fokus 27.10.2008. På Solbakken er ravinebakkene naturengarter finnes spredt i de åpne beitebakkene.” ikke planert, og beitebakkene ved gården holdes Svakt gjødslet naturbeitemark med spredte gråor i hevd. Øst for gården er det beitet skog ned- holt og tregrupper med andre lauvtrær, bl.a. osp og over mot Sogna. Åpne bakker inne i skogen enkelte almer. Rike fuktenger i bunnen av ravinene, er antakelig gamle slåtteenger (Flatby 1994). trolig i forbindelse med at grunnvann presses ut av leira. Naturtype: Beitebakkene ved gården er vesent- Artsmangfold: Det ble ikke funnet naturengarter på lig rik beitemark. Dominerende arter er engkvein, beitet, derimot flere nitrogenindikatorer, noe som ryllik, løvetann, hvitkløver, følblom, og stedvis sølv- klart viser at gjødselpåvirkningen har vært betyde- bunke. Av kulturmarksarter finnes prestekrage og lig tidligere. Av karplanter ble notert kvitbladtistel, dunkjempe. Innenfor avgrensningen er det ganske veitistel, engsoleie, vanlig høymole, grasstjerneblom, mye gråorskog som må betegnes som beiteskog. løvetann, stornesle, balderbrå, rødkløver og blåkoll. I beiteskogen ble i tillegg kratthumleblom og skog- Hevd: De gamle slåtteengene inne i skogen har vært

49 beitet i mange år, men beitetrykket er svakere enn 823 (Fevik NØ): oppe ved gården. Kulturlandskap-Beiteskog-Beiteskog, Artsmangfold: Frodig og relativ artsrik vegetasjon. verdi B Variasjon fra skogstorkenebbeng på de friskere Generelt: Området består i all hovedsak av en nord- partiene til mer kalkpreget slåtteeng på noe tørrere vendt ravineside som strekker seg fra Fevik i V og partier. Det er antakelig et visst gjødselsig fra nabo- mot Austad i Øst. Kartlagt i forbindelse med Nasjonal eiendommens åker på oversiden. Her finnes brenn- registrering av verdifulle kulturlandskap (DN 1994). esle, høymol, hundekjes og stedvis hundegress. Av naturengarter finnes ballblom, knoppurt, maria Naturtyper og utforminger: Det meste av området er nøkleblom m. fl. gråorskog som beites av storfe, men lengst i vest og i øst er det åpne beitemarker. Det pågår noe rydding Verdivurdering: Beitebakkene har til dels en meget og mer av skogen vil trolig åpnes på sikt. Vege- fin utforming rent landskapsmessig, men området tasjonstypen er en blanding av gråor-heggeskog er kartlagt for dårlig til å sette en sikker verdi per som dominerer langs bekken og frodig lågurtskog/ i dag. På bakgrunn av de kvalitetene som er kjent småbregneskog i dalsidene som er tørrere. De åpne og sammenlignet med lignende områder i nærheten naturbeitemarkene har noe fattigeng med natureng- kvalifiserer området for verdi som viktig (B-verdi). flora, men mer næringsrike engtyper dominerer. Skjøtsel og hensyn: Beitet bør fortsette. Gjødsling Hevd: Området hevdes i dag med beite av storfe. bør ungås for å sikre større variasjon i arts sammensetningen på beitene. Skogsbeite og beite på de gamle slåtteengene bør intensiveres. Verdivurdering: Området ligger inntil en svært viktig naturtypelokalitet og har selv en del beitmarks 203 (Austad vestre): kvaliteter. Potensialet på sikt til å øke kvalite- Ferskvann/våtmark-Dam-Gårdsdam, tene vurderes som stort dersom det ryddes noe i lokaliteten og beitetrykket opprettholdes. Kvalitetene verdi B forsvarer verdi som viktig (B-verdi) i henhold til DN Kommentar: håndbok 13 sine kriterier. Lokalitetskrivelse innlagt av KAb den 07.03.2002: Skjøtsel og hensyn: Områdene bør fortsatt beites Åkerdam med liten salamander (Dolmen et al. 1991). som i dag. Det kan med fordel ryddes litt skog der Opprenskning ønskelig. denne står tett. Gamle trær og død ved av gråor, osp og bjørk bør få stå i fred. Verdivurdering: Funn av liten salamander i kultur- landskapsdam gir verdi som viktig (B-verdi) til tross for at få andre kvaliteter er kjent. 824 (Austad Ø): Skjøtsel og hensyn: Dammen er utsatt for gjenvoks- Kulturlandskap-Naturbeitemark- ning og utskygging. Dolmen (1989) foreslår retnings- Frisk fattigeng, verdi B linjer for hvordan slike dammer kan/bør utgraves/ Generelt. Lokaliteten er avgrenset av dyrkamark i skjøttes og bringes tilbake til “normal” tilstand. Fisk nord, skog i øst og vei i sør og vest. bør ikke innføres, da fisken i regelen desimerer amfi- bie- og smådyrbestanden betraktelig, dessuten blir Naturtyper og utforminger: Hele lokaliteten er natur- vannkvaliteten lett dårlig, se Dolmen (1992). Under beitemark. Ryggene er skrinnere og mindre påvirket besøk av Terje Blindheim i 2001 var dammen meget av næringsrikt sig fra ovenforliggende jorder enn tilgriset med søppel. Det bør ryddes og vurderes om i forsenkningene. Ryggene har frisk fattigeng med dammen kan rehabiliteres. ganske fint utviklet natureng med prestekrage, blå- klokke, gjeldkarve og følblom m. fl. Forsenkningene og noe flatere partier, særlig mot vest, er mer preget av næringsrike forhold og domineres av hundekjeks, mjødurt, hundegras, timotei, engsvingel og løvetann.

50 Arter: I tillegg til at det finnes en del vanlige natur kvaliteter som skog og bør ikke påvirkes ut over at engarter av karplanter ble det registrert grønn dyr kan beite i skogen. vokssopp, mønjevokssopp, snøhvit vokssopp, honningvokssopp, engvokssopp og liten vokssopp. 826 (Rud S): Hevd: Området hevdes med beitedyr i 2008. Skog-Gråor-heggeskog-Liskog/raviner, Beitetrykket var noe lavt på de rikere partiene, men verdi B ganske passelig på de skrinnere ryggene. Generelt: Lokaliteten ble befart i forbindelse med Verdivurdering: Området er en del av et større utvalgte kulturlandskap i 2008. Området er en del av nettverk med naturbeitemarker i dette området. et større ravinekompleks som veksler mellom åpne Lokaliteten har et ganske stort innslag av urterik beitemarker og lukket løvskog. Skogen grenser til natureng og holdes i hevd. Lokaliteten vurderes yngre løvskog i vest og nord, åkermark i nord og en derfor som viktig (B-verdi). liten vei i sør. Skogen er kun raskt befart i 2008. Skjøtsel/hensyn: Det bør fortsatt beites, fortrinnsvis Naturtyper: Biotopen utgjør en rest av ganske grov med sau og storfe i kombinasjon dersom dette er blandingsskog hvor gran og gråor er de domine- mulig. rende treslagene. Grantrærne måler opp mot 70 cm i diameter og løvtrærne opp mot 40-50 cm i 825 (Romedal Ø): diamter. Det er ganske mye gadd og læger av alle Skog-Gråor-heggeskog-Liskog/raviner, treslag, noe grove granlæger finnes spredt. Skogen verdi B er godt sjiktet og vegetasjonen er rik med gråor- heggeskog i bunnen, høgstaudeskog og lågurtskog Generelt: Lokaliteten ble befart i forbindelse med lenger oppover ravinesidene. utvalgte kulturlandskap i 2008. Området er en del av Påvirkning: Lokaliteten har ikke vært påvirket av et større ravinekompleks som veksler mellom åpne hverken beite eller hogst på en god stund. Det beitemarker og lukket løvskog. Biotopen utgjør en er i 2008 startet opp med beite igjen i områ- nordvendt ravinedal som grenser til naturbeitemark det, men det var ikke spor etter dyr i 2008. i vest og skog på alle andre kanter. Skogen er kun Verdivurdering; Ravineskoger med et visst kontinui- raskt befart i 2008, men er uten tvil den ravinedalen tetspreg kan gis verdi som viktig (B-verdi). Virkelig ved Eik nordre som har best utviklede løvskogs- gammel skog i ravinene på Romerike er vanskelig kvaliteter. Mye av områdene ellers var påvirket av å oppdrive, men denne lokaliteten begynner å få graninnplantninger. viktige kvaliteter knyttet til gammel skog og kan på Naturtyper: Biotopen utgjør en rest av ganske grov sikt bli verdifull for arter knyttet både til gran- og gråorskog med innslag av bjørk, selje og rogn. Skogen løvskog. Det kan på denne bakgrunn forsvares å gi er ganske grov og det finnes mye gadd og læger av lokaliteten B-verdi. alle treslag. Skogen er godt sjiktet og vegetasjonen Skjøtsel og hensyn: Området har begynt å få store er rik med gråor-heggeskog i bunnen, høgstaude- kvaliteter som skog og bør ikke påvirkes ut over at skog og lågurtskog lenger oppover ravinesidene. dyr kan beite fritt. Påvirkning: Lokaliteten har ikke vært påvirket nevne- verdig av hverken beite eller hogst på en god stund. 827 (Rud NV): Verdivurdering; Ravineskoger med et visst kontinui- Kulturlandskap-Naturbeitemark- tetspreg kan gis verdi som viktig (B-verdi). Virkelig Frisk fattigeng, verdi B gammel skog i ravinene på Romerike er vanskelig å oppdrive, men denne lokaliteten begynner å få Generelt: Lokaliteten ble befart i forbindelse med viktige kvaliteter knyttet til gammel skog og kan Utvalgte kulturlandskap i jordbruket i 2008. Området på sikt bli verdifull for arter knyttet til rik ravine er en del av et større ravinekompleks som veksler løvskog. Det kan på denne bakgrunn forsvares å gi mellom åpne beitemarker og lukket løvskog. De lokaliteten B-verdi. søndre delene av beitemarkene har ligget brakk en stund, mens de nordre har blitt beitet. Skjøtsel og hensyn: Området har begynt å få store

51 Naturtype: Naturtypen veksler mellom nærings- å oppdrive, men denne lokaliteten begynner å få rike utforminger i søkk og på flater og opp på de viktige kvaliteter knyttet til gammel skog og kan på ryggene som tydelig har fått tilkjørt gjødsel. Her er det sikt bli verdifull for arter knyttet til rik ravineløvskog. gammaleng og næringsrik natureng som dominerer. Det kan på denne bakgrunn forsvares å gi lokali- Arter som mjødurt, hundegras, stornesle, hundekjeks teten B-verdi. og engsvingel dominerer disse partiene og danner et Skjøtsel og hensyn: Området har begynt å få store tett og høyt plantesjikt. På rygger og brattere sider er kvaliteter som skog og bør ikke påvirkes ut over at det magrere natureng med innslag av marianøkleblom, dyr kan beite i skogen. engknoppurt, gjeldkarve, blåklokke og prestekrage. Artsmangfold: Det ble ikke gjort funn av noen 829 (Lyshaug nordre SØ): Kulturland- spesielle arter. Området var sterkt gjengrodd og det var f. eks. ikke mulig å finne beitemarkssopp. skap-Naturbeitemark-Frisk næringsrik ”natureng”, verdi B Verdivurdering: Området er en del av et større komp leks av naturbeitemarker og vil trolig kunne utvikle Kommentar: større kvaliteter når hevden blir bedre. Området Lokalitetsbeskrivelsen er hentet fra skjøtselsplanen vurderes på dette grunnlag å være viktig (B-verdi) for Romerike landskapsvernområde (Larsen, B. H. for bevaring av biologisk mangfold. 2008): Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten består av åpne, beitede raviner rett nord for tunet Lyshaug Skjøtsel og hensyn: Det avgrensede området bør søndre, men ligger på eiendommen Lyshaug nordre, beites mer intensivt enn i 2008 da beitetrykket var i nordvestre del av Romerike landskapsvernområde. lavt pga. av sein oppstart av beiting. Det er optimalt I Naturbase er det avgrenset en stor lokalitet med om området kan beites av både sau og storfe. naturbeitemark i området Ukkestad østre - Lys- haug. Beitemarka på Ukkestad er imidlertid ikke 828 (Rud SV): lenger i hevd, og lokaliteten favner også i for stor Skog-Gråor-heggeskog-Liskog/raviner, grad omkringliggende, yngre gråor-heggeskog. Den verdi B nye lokaliteten omfatter den søndre delen av den opprinnelige lokaliteten. Slik den nå er avgrenset, Generelt: Lokaliteten ble befart i forbindelse med er det skarpt skille mot gårdstun og dyrket mark i utvalgte kulturlandskap i 2008. Området er en del sør, dyrket mark i vest og nord og mot eldre gråor- av et større ravinekompleks som veksler mellom heggeskog og lågurtskog rundt lokaliteten for øvrig åpne beitemarker og lukket løvskog. Skogen gren- (skilt med gjerde). ser til yngre løvskog i sør, dyrkamark i øst, mindre Naturtype: Fra Naturbase: “Rike ravinebeiter med elementrik skog i nord og beitemark i vest. Skogen lang hevd. Beitebakkene er stedvis terrassert som er kun raskt befart i 2008. følge av langvarig beite. Beitene er i aktiv bruk i dag, Naturtyper: Biotopen utgjør en rest av ganske grov men deler av beitene er gjødselpåvirket og diver gråorskog med innslag av bjørk, selje og rogn. Skogen siteten av karplanter er ikke veldig høy, men enkelte er ganske grov og det finnes mye gadd og læger av naturengarter finnes spredt i de åpne beitebakkene.” alle treslag. Skogen er godt sjiktet og vegetasjonen Åpne, svakt gjødslede ravinebakker med noe gråor er rik med gråor-heggeskog i bunnen, høgstaude- og bjørk i kanten mot nordøst. Et lite område mot skog og lågurtskog lenger oppover ravinesidene. nord har nylig blitt ryddet. Påvirkning: Lokaliteten har ikke vært påvirket av Artsmangfold: Engene er artsfattige, og for det hverken beite eller hogst på en god stund. Det er i meste dominert av nitrofile planter. Av naturengarter 2008 startet opp med beiting igjen i området, men ble bare prestekrage og tiriltunge notert, for øvrig det var ikke spor etter dyr i 2008. bl.a. firkantperikum, blåkoll, rødknapp, engsoleie og Verdivurdering; Ravineskoger med et visst kontinui- beitemarikåpe. tetspreg kan gis verdi som viktig (B-verdi). Virkelig Flatby (1994) sier bl.a. dette om beitebakkene øst gammel skog i ravinene på Romerike er vanskelig for Lyshaug (omfatter både lokalitet 4 og 5): “Åpne

52 beitede partier er grasdominerte med hundegras, timotei og engrapp. Innslag av karve, ryllik, eng soleie, marikåper, marianøkleblom og ballblom.” Stillits ble observert under befaringen i august 2007. Det ble lett forgjeves etter beitemarkssopp (for hardt gjødslet). Kulturpåvirkning: Lokaliteten beites av storfe og beitetrykket er godt på hele området. Sterk tråkk- belastning i ravinesidene, stedvis en del bar jord. Verdivurdering: Hele lokaliteten Ukkestad - Lyshaug har tidligere blitt gitt verdien viktig. I forhold til kriteriene i håndboka kan verdien synes høy, men ut fra hvor sjelden beitede ravinesystemer etter hvert har blitt som naturtype, foreslås verdien opprett- holdt på tross av den tydelige gjødselpåvirkningen. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beiting er det viktigste skjøtselsrådet, og en kombinasjon av sau og storfe vil være bedre enn rent storfebeite, som inntrykket var ved befaringen. Beitet bør ikke gjødsles selv om tidligere gjødsling gjør at potensialet for å få tilbake flere naturengarter og ev. beitemarkssopp er lavt.

Øvre bilde viser et knippe med beitemarkssopp som 830 (Ånesrud): finnes i naturbeitemarka på Ånesrud. Nederst oversikt Kulturlandskap-Naturbeitemark- over ett av mange partier i det sammensatte ravine- Frisk fattigeng, verdi A beitet på Ånesrud. Foto: Terje Blindheim. Generelt: Lokaliteten utgjør et større ravineområde mellom Leira og Ånesrud som har tre eiere. Det er Dette partiet kan trolig defineres som tjæreblo- ikke utført bakkeplanering innenfor det avgrensede meng (G7a) som er vurdert som sterkt-akutt truet området og en rekke søkk og til dels skarpe rygger (EN-CR) (Fremstad og Moen 2001). I et parti ble finnes. Området er tidligere registrert i forbindelse det registrert mye småengkall som er en sjelden med nasjonal registrering av verdifulle kulturland- plante i ravinelandskapet. Ballblom finnes spredt skap (Flatby 1994) og da vurdert å være av stor på litt fuktigere partier. Generelt består vegeta- verdi som kulturlandskapsobjekt. sjonstypene av overgangsformer mellom G4, G7 Vegetasjon: Variert vegetasjon fra bunn av ravi- og G12. I de fuktigere forsenkningene er arter som nene og opp på kanter og rygger. Generelt virker mjødurt, krypsoleie, skogsivaks, høymole og man- bunnområdene mer gjødselpåvirket enn de tørrere nasøtegras vanlige. kantene og toppene og det er disse sistnevnte som Artsfunn: I tillegg til ovenfornevnte karplanter ble gjennomgående er preget av natureng. Disse for- det registrert en del beitemarkssopp i området: Hvit holdene, samt beitetrykk og forstyrrelser i form av småfingersopp (Ramariopsis Kunzei) (NT), blektuppet utglidninger er med på å bestemme vegetasjonsbil- småfingersopp, Clavaria sp., gul småkøllesopp, gul det. Natureng-arter på ryggene og et stykke ned på vokssopp, beiterødskivesopp, kantarellvokssopp, kantene er prestekrage, harerug, engsvingel, gulaks, skjør vokssopp, grønn vokssopp, engvokssopp, hvit marianøkleblom, følblom, skogkløver, blåklokke, hvit- vokssopp, mønjevokssopp og liten vokssopp ble maure, firkantperikum, engknoppurt, markjordbær, funnet i beitemarkene. tepperot, gjeldkarve, legeveronika, aurikkelsveve. I en meget bratt og eksponert østvendt side sørøst Verdivurdering: Ånesrud utgjør et stort ravineland- for gården vokser mye engtjæreblom og gullkløver. skap som ikke er påvirket av bakkeplanering eller

53 utstrakt bruk av kunstgjødsel. Området er i stor grad holdt i hevd med beiting frem til i dag. Store deler av beitene har en interessant naturengflora og flere regionalt og nasjonalt sjeldne vegetasjonstyper er registrert. Potensialet for at området huser flere sjeldne og trua arter knyttet til markboende sopp og insekter vurderes som stort. Totalt sett vurderes området å oppfylle kriteriene som er satt for svært viktige (A-verdi) områder.

Skjøtsel og hensyn: Området bør fortsatt skjøttes som i dag med kyr og kalver. De delene som ikke er åpne for beiting bør åpnes så hele arealet blir beitet godt. Det kan ryddes or i deler av området for å utvide beitet. Noe løvskog kan stå igjen i det mest dominerende bekkedraget. Det bør ryddes noe rosekratt i en skråning hvor det er mye av det. Noen kvaster bør stå igjen. Gjødsling må unngås.

54 Tilstand: I bruk som konferansesenter. Noe redusert 9. Lokalitets- på grunn av forurensing. Inngrep: Ingen registrert. beskrivelser Verdivurdering: Store trær i intakt kulturlandskap. Forekomst av rødlistet lavart typisk for miljøet gir verdi viktig. Asker Trussel: Tilfeldige inngrep, fjerning av trær, forurensing. 1. Sem Kommune: Asker Naturtype: Parklandskap (D13) Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Viktig (B) Areal (daa): 58,7 UTM (WGS84): NM 800-804, 360-363 Kartblad: 1814 I Hoh.: 160 m Undersøkt: 01.10.2007 Harald Bratli Kilder: Norsk LavDatabase NLD (http://www.nhm.uio.no/ botanisk/lav/) Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter tunet på Sem gård og trærne langs Semsveien og ned mot Semsvannet. Tidligere har gården vært landbruksskole, fra starten av som den privateide Sem landbruksskole opprettet i 1886. I 1914 overtok staten eiendommen, som også har huset Statens Småbrukslærerskole og Norges landbrukshøgskole. Gården har siden 1995 vært drevet som som kurs- og konferansesenter. På tunet og langs veien står flere store edelløvtrær, blant annet ask, lind og spisslønn. På trærne er tidligere den rødlistede lavarten Leca- nora impudens, som er regnet som nær truet (NT), funnet (se Norsk LavDatabase). Arten er karakteristisk for store trær i kulturlandskapet, særlig ask og lønn. Dette er eneste funn i Oslo/Akershus. Også enkelte andre interessante lavarter er registrert på trærne, som matt brunlav - Melanelixia subargentifera, askeragg – Ramalina fraxinea og enkelte andre rikbarksarter. Lavfloraen langs veien er trolig redusert på grunn av forurensing, men fortsatt finnes flere interessante arter. Vegetasjonstype: Ikke relevant. Bruksmåte: Park rundt konferansesenter. Kulturspor: Herregårdsmiljø med gamle bygninger.

55 Aurskog-Høland – Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, kattefot – Antennaria dioica, småsmelle - Atocion I tillegg til kartlegginger i dette prosjektet, ble natur- rupestre, blåklokke – Campanula rotundifolia, karve – typer i kulturlandskapet kartlagt av BioFokus i 2008, Carum carvi, skjørlok - Cystopteris fragilis, krattmjølke på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo/Akershus og – Epilobium montanum, bakkestjerne - Erigeron acer, kommunen. Disse objektene er lagt inn i Natur- markjordbær – Fragaria vesca, hårsveve – Hieracium base, og er listet i vedlegg bakerst i denne rappor- pilosella, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, tiriltunge ten. Kartleggingen ble utført av Kristina Bjureke, - Lotus corniculatus, sølvmure – Potentilla argentea, Universitetet i Oslo (Blindheim et al. 2010). engsoleie – Ranunculus acris, bringebær – Rubus idaeus, småsyre – Rumex acetosella ssp. acetosella, 2. Aurskog fort ettårig knavel – Scleranthus annuus, bitter bergknapp - Sedum acre, rødkløver - Trifolium pratense, hvitklø- Kommune: Aurskog-Høland ver - T. repens, legeveronika – Veronica officinalis og Naturtype: Erstatningsbiotop (D14) skogfiol – Viola riviniana. Hovedtype Ved inngangen til fortet er det plantet gravberg- kulturlandskap: Skogslandskap knapp – Phedimus spurius. Denne brer seg raskt Verdi: Lokalt viktig (C) og konkurrerer ut annet vegetasjon og bør fjernes. Areal (daa): 7,8 UTM (WGS84): PM 419, 467 Naturverdiene er først og fremst knyttet til de mose- Kartblad: 2014 IV rike festningsmurene, mens kulturmarksfloraen på Hoh.: 200 m toppen av festningsmurene består av mer vanlige Undersøkt: 14.10.2007 Harald Bratli, arter. Dette gir verdi lokalt viktig. Odd Stabbetorp Vegetasjonstype: Ikke relevant. Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk Bruksmåte: Kulturminne. seksjon Kulturspor: Gammelt festningsverk. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av et Tilstand: Festningen holdes ved like. gammelt fort med steinmurer og skyttergraver og Inngrep: Ingen registrert. den nærmeste vegetasjonen rundt fortet. Fortet ble Verdivurdering: Rik moseflora som er lokalt sjelden. bygd i årene 1900-1902, som en del av grensefes- Trussel: Mosemattene på murveggene bør ikke tingene, og i forbindelse med unionsoppløsningen fjernes. Spredning av gravbergknapp er uønsket. ble det mobilisert og bemannet styrker på fortet. Våren 1906 ble alle våpen fjernet og fortet demolert. I 1937 ble området solgt til Aurskog kommune mot at det skulle bevares som historisk minnesmerke. I 1983 ble muranleggene og skyttergravene gravd fram igjen og restaurert. På murene finnes matter med basekrevende moser som er sjeldne ellers i kommunen på grunn av mangel på baserike bergarter. Arter som puteplanmose - Distichium capillaceum, storklokkemose - Encalypta streptocarpa, krypsilkemose - Homalothecium sericeum, putehårstjerne - Syntrichia ruralis, putevrimose - Tortella tortuosa, og lavene skjellnever - Peltigera praetextata og stiftsteinlav - Xanthoparmelia con- spersa ble registrert. På festningsvollene finnes en blanding av stedegen vegetasjon dominert av fattig furuskogsvegetasjon, tørrbergvegetasjon og mer ruderatpreget kulturmarkvegetasjon med vanlige engplanter og ugras. Registrerte arter omfatter ryllik

56 3. Søndre Ovlien 4. Fosser bru, tørr knaus ved Kommune: Aurskog-Høland fossen Naturtype: Naturbeitemark (D04) Kommune: Aurskog-Høland Hovedtype Naturtype: Småbiotoper (D11) kulturlandskap: Gårdslandskap Hovedtype Verdi: Lokalt viktig (C) kulturlandskap: Gårdslandskap Areal (daa): 17,9 Verdi: Lokalt viktig (C) UTM (WGS84): PM 514, 525 Areal (daa): 0,2 Kartblad: 2014 IV UTM (WGS84): PM 398, 341 Hoh.: 240 m Kartblad: 2014 IV Undersøkt: 14.10.2007 Harald Bratli, Hoh.: 130 m Odd Stabbetorp Undersøkt: 14.10.2007 Harald Bratli, Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk Odd Stabbetorp seksjon Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger på sørsi- seksjon den av veien ved Søndre Ovlien ned mot en liten myr og Malitjernet. Her finnes naturbeitemark i god hevd, Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger langs som i 2007 ble beitet av hest. Frisk fattigeng domi- veien der den går i bru over fossen mellom nerer, men ned mot vannet finnes fukteng og de fuk- Botnersjøen og Fossersjøen, på østsiden av veien tigste delene har også myrpreg. Området er spredt og sør for fossen. På en grunn bergknaus i kan- tresatt med gran. Forholdsvis vanlige engarter ble ten av gjengroende eng ble en liten flekk med noe registrert: ryllik - Achillea millefolium, krypkvein - rikere bergknaus-vegetasjon registrert. Arter som Agrostis stolonifera, kattefot - Antennaria dioica, kattefot - Antennaria dioica, sauesvingel - Festuca røsslyng - Calluna vulgaris, blåklokke - Campanula ovina, smørbukk - Hylotelephium maximum, gjeld- rotundifolia, harestarr - Carex leporina, hvitbladtistel karve - Pimpinella saxifraga, småsyre - Rumex ace- - Cirsium heterophyllum, sauesvingel - Festuca ovina, tosella ssp. acetosella, nyresildre - Saxifraga granu- mjødurt - Filipendula ulmaria, hårsveve - Hieracium lata og bitterbergknapp - Sedum acre ble funnet. pilosella, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp Storveronika - Veronica longifolia sto i kanten av - Lathyrus linifolius, føllblom - Leontodon autumnalis, knausen på litt dypere jord. Palmemose – Climacium tiriltunge - Lotus corniculatus, tepperot - Potentilla dendroides, en typisk art på næringsrikt sigevannspå- erecta, blåkoll - Prunella vulgaris, engsoleie - Ranun- virkede bergknauser, ble også funnet. Lokaliteten er culus acris, nyresoleie - Ranunculus auricomus, kryp- liten, men inneholder flere typiske arter for miljøet soleie - Ranunculus repens, engsyre - Rumex acetosa, og er derfor et eksempel på en kulturmarkstype som blåknapp - Succisa pratensis, hvitkløver - Trifolium er utsatt. Dette gir lokal verdi. repens, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og engfiol - Viola canina. Enga er i god hevd og inne- Vegetasjonstype: Bergknaus- og bergflate (F3). holder typisk kulturmarksvegetasjon med innslag Bruksmåte: Ingen bruk. av noen mer interessante arter. Kulturspor: Ingen registrert. Vegetasjonstype: Frisk fattigeng og våt til fuktig Tilstand: Gror igjen fra kantene, brakklagt eng rundt. middels næringsrik eng. Inngrep: Ingen registrert. Bruksmåte: Hestebeite. Verdivurdering: Eksempel på vegetasjonstype i tilbakegang i jordbrukslandskapet. Flere typiske Kulturspor: Ingen registrert. arter for miljøet ble funnet. Tilstand: I hevd. Trussel: Gjengroing. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Beite i god hevd, samt forekomster av enkelte interessante kulturmarksarter gir lokal verdi. Trussel: Endret bruk, gjengroing.

57 5. Øgdern nord, strandbeite sterkt utsatt blant annet på grunn av mangel på beiting helt ut i vannet i strandbeiter langs innsjøer og Kommune: Aurskog-Høland elver. Vegetasjonstypen rik kortskuddstrand regnes Naturtype: Mudderbanke (E02) som sterkt truet. Forekomst av to rødlistede kar Hovedtype planter i kategoriene sterkt truet og sårbar. kulturlandskap: Gårdslandskap Trussel: Gjengroing med takrør og andre høyvokste Verdi: Svært viktig (A) arter, opphør av bruk. Areal (daa): 9,3 UTM (WGS84): PM 361, 228-230 Kartblad: 1914 II Hoh.: 133 m Undersøkt: 14.10.2007 Harald Bratli, Odd Stabbetorp Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Beitemark beliggende i nordenden av Ødgern på stranda nedenfor Hemnes gamle kirkegård. Området beites av storfe og det beites helt ut i vannkanten. Stranda er langgrunn og ligger på leire. Dette skaper gode vilkår for kortskuddplanter. To rødlistede karplanter ble registrert. Vasskryp - Lytrum portula, som regnes som sårbar (VU), ble funnet i strandsonen på mudderbunn der vegetasjonen er kortvokst. Litt lenger inn i mer sluttet vegetasjon ble myrstjerneblom - Stellaria palustris funnet, en sørøstlig art som regnes som sterkt truet (EN). Andre registrerte arter omfatter gåse- mure - Argentina anserina, selsnepe - Cicuta virosa, myrhatt - Comarum palustre, nålsivaks - Eleocharis acicularis, myrmaure - Galium palustre, åkermynte - Mentha arvensis, tunrapp - Poa annua, tungras - Polygonum aviculare, krypsoleie - Ranunculus repens, evjesoleie - Ranunculus reptans, brønnkarse - Rorippa palustris, vasshøymol - Rumex aquaticus, tunsmåarve - Sagina procumbens, hvitkløver - Trifolium repens og veikveronika - Veronica scutellata. Det er potensial for flere sjeldne kortskuddplanter, vannstanden var nokså høy ved besøket. Det er sjelden det beites helt ut i vannet og tidligere beitete ferskvannstrender er sterkt utsattt for gjengroing med takrør og andre høyvokste arter. Naturtypen er derfor sjelden.

Vegetasjonstype: Rik kortskuddstrand, frisk fattigeng og og våt til fuktig middels næringsrik eng. Bruksmåte: Beite.

Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Kortvokst vegetasjon, i hevd. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Svært sjelden naturtype som er

58 6. Hemnes gamle kirkegård Bærum Kommune: Aurskog-Høland Naturtype: Store gamle trær (D12) 7. Gupu nordøst Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Kommune: Bærum Verdi: Lokalt viktig (C) Naturtype: Hagemark (D05) Areal (daa): 4,9 Hovedtype UTM (WGS84): PM 362, 230 kulturlandskap: Skogsplass/seter Kartblad: 1914 II Verdi: Viktig (B) Hoh.: 140 m Areal (daa): 15,8 Undersøkt: 14.10.2007 Harald Bratli, UTM (WGS84): NM 795, 387 Odd Stabbetorp Kartblad: 1814 I Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt Hoh.: 280 m oseanisk seksjon Undersøkt: 18.09.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon Lokalitetsbeskrivelse: På Hemnes gamle kirke- gård står det flere store eiketrær og parklind. På Lokalitetsbeskrivelse: Nord for innmarka på Gupu trærne ble enkelte rikbarksarter med lav registrert. ligger et lite område med høystaudepreget kultur- Vegetasjonstype: Ikke relevant. mark med styvede edelløvtrær. Deler av området Bruksmåte: Kulturminne. beites. Flere nylig fristilte styvingstrær (spisslønn - Acer platanoides, ask - Fraxinus excelsior og alm - Kulturspor: Gammel kirkegård. Ulmus glabra) står i skrenten ned fra den fulldyrka Tilstand: God. enga nord for gården. Hassel - Corylus avellana, gran Inngrep: Ingen registrert. - Picea abies og gråor - Alnus incana inngår også. Verdivurdering: Store gamle eiker er sjeldne i Skrenten er blokkrik, dels med glissen vegetasjon, regionen. dels med frodig feltsjikt der forekomster av sær- Trussel: Fjerning av store trær. lig tyrihjelm - Aconitum lycoctonum og turt - Cicer- bita alpina er interessant. Andre registrerte arter var skogburkne - Athyrium filix-femina, storklokke - Campanula latifolia, ormetelg - Dryopteris filix-mas, skogsnelle - Equisetum sylvaticum, mjødurt - Filipen- dula ulmaria, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, kratthumleblom - Geum urbanum, blåveis - Hepatica nobilis, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, mai- blom - Maianthemum bifolium, skogsalat - Mycelis muralis, gjøksyre - Oxalis acetosella, hengeving - Phegopteris connectilis, kranskonvall - Polygonatum verticillatum, bringebær - Rubus idaeus, skogstjerne blom - Stellaria nemorum, hestehov - Tussilago farfara og skogfiol - Viola riviniana. Hagemarka strekker seg rundt innmarka på østsiden opp mot toppen der det står en stor ask. Her er det også en del gamle styva asker og noe spisslønn. På en av disse ble bleikdoggnål - Sclerophora pallida registrert. Den er regnet som nær truet (NT). Vege- tasjonen i dette området er dels mer næringsrik og tydelig beitepåvirket, dels tørrere natureng og knausvegetasjon på en liten kolle. Artslista her omfatter

59 ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capil- 8. Gupu, tunet laris, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, dunbjørk - Betula pubescens, Kommune: Bærum hassel - Corylus avellana, hundegras - Dactylis glo- Naturtype: Store gamle trær (D12) merata, ormetelg - Dryopteris filix-mas, mjødurt - Hovedtype Filipendula ulmaria, markjordbær - Fragaria vesca, kulturlandskap: Skogsplass/seter skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, enghumle- Verdi: Lokalt viktig (C) blom - Geum rivale, kratthumleblom - Geum urbanum, Areal (daa): 0,1 firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Junipe- UTM (WGS84): NM 794, 387 rus communis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, Kartblad: 1814 I hårfrytle - Luzula pilosa, finnskjegg - Nardus stricta, Hoh.: 290 m groblad - Plantago major, tunrapp - Poa annua, tep- Undersøkt: 18.09.2007 Harald Bratli perot - Potentilla erecta, engsoleie - Ranunculus acris, Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex acetosa, oseanisk seksjon småsyre - Rumex acetosella ssp. acetosella, høymol - Rumex longifolius, ugrasløvetann - Taraxacum offici- Lokalitetsbeskrivelse: Stor frittstående, gammel nale, hvitkløver - Trifolium repens, brennesle - Urtica alm på tunet på Gupu. dioica, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og Vegetasjonstype: Ikke relevant. legeveronika – V. officinalis. Området beites av storfe. Bruksmåte: Ingen bruk. Steinrøyser ble også registrert i dette området. Kulturspor: Ingen registrert. Vegetasjonstype: Frisk middelsrik eng, bergknaus og Tilstand: God stand. høystaudevegetasjon. Inngrep: Ingen registrert. Bruksmåte: Styving og beite. Verdivurdering: Tuntre av alm med vid krone i Kulturspor: Styvingstrær, steinrøyser. Vestmarka er uvanlig. Tilstand: Trær fristilt og restaurert. Trussel: Avvirkning, luftforurensing, almesyke. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Artsrik lokalitet med regionalt uvanlige arter og forekomst av to rødlistearter i kategori nær truet. Styvingstrær er et sjeldent habitat og dette er et av få steder i fylket der skjøtsel av styvingstrær er foretatt. Trussel: Gjengroing, mangel på styving av unge trær.

60 9. Haugsvollen ssp. acetosella, ettårsknavel - Scleranthus annuus, grasstjerneblom - Stellaria graminea, vassarve - Stel- Kommune: Bærum laria media, hvitkløver - Trifolium repens, brennesle Naturtype: Naturbeitemark (D04) - Urtica dioica, blåbær - Vaccinium myrtillus, tytte- Hovedtype bær - Vaccinium vitis-idaea, legeveronika - Veronica kulturlandskap: Skogsplass/seter officinalis, snauveronika - Veronica serpyllifolia og Verdi: Lokal verdi (C) skogfiol - Viola riviniana. I fuktvegetasjonen inngår Areal (daa): 14,7 vassreverumpe - Alopecurus aequalis, bekkeblom UTM (WGS84): NM 799, 405 - Caltha palustris, bekkekarse - Cardamine amara, Kartblad: 1814 I maigull - Chrysosplenium alternifolium, myrhatt - Hoh.: 200 m Comarum palustre, mannasøtgras - Glyceria fluitans Undersøkt: 24.08.2007 Harald Bratli og myrfiol - Viola palustris. Kilder: Larsen et al. 2001. Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, noe fukteng og seksjon gråorheggeskog i kant. Bruksmåte: Beites av dyr som går fritt i skogen, rasteplass for turgåere. Lokalitetsbeskrivelse: Haugsvollen er trolig en av de eldste setrene i Vestmarka. Setring er for lengst Kulturspor: Hustufter, røyser. opphørt, men vollen er fortsatt åpen. Langs den godt Tilstand: Bra beitetrykk. brukte seterveien opp Ringikastet til vollen kan en Inngrep: Ingen registrert. også se tydelig kulturpåvirkning med engrester og Verdivurdering: Forholdsvis artsfattig, men åpen beitede kanter. Sauer og storfe som går fritt i sko- og godt beitet. Vitnesbyrd om den tidligere setringen gen søker til vollen og bidrar til å holde den åpen. i Vestmarka. Vegetasjonen er ganske hardt beita. Vollen brukes Trussel: Gjengroing. også i forbindelse med friluftsliv og det er satt i stand rasteplass. Vegetasjonen domineres av frisk, fattig eng. Et lite område med fuktskog og en liten, rik sump finnes også innenfor området. I tresjiktet her og langs kanten inngår gran, selje, gråor og svartvier. Vollen er forholdsvis artsfattig, men viktig som vitnesbyrd om den tidligere utstrakte setringen i Vestmarka. Enkelte naturengarter ble observert. Artslista omfatter ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, glattmarikåpe - Alchemilla glabra, harestarr - Carex leporina, vanlig arve - Cerastium fontanum, sølvbunke - Deschamp- sia cespitosa, sauetelg - Dryopteris expansa, mjød- urt - Filipendula ulmaria, markjordbær - Fragaria vesca, korsknapp - Glechoma hederacea, fugletelg - Gymnocarpium dryopteris, aurikkelsveve - Hieracium lactucella, hårsveve - Hieracium pilosella, lusegras - Huperzia selago, føllblom - Leontodon autumnalis, hårfrytle - Luzula pilosa, finnskjegg - Nardus stricta, skoggråurt - Omalotheca sylvatica, gjøksyre - Oxalis acetosella, hengeving - Phegopteris connectilis, groblad - Plantago major, tunrapp - Poa annua, engrapp - Poa pratensis, sølvmure - Potentilla argentea, tepperot - Potentilla erecta, engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie – R. repens, bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex acetosa, småsyre - Rumex acetosella

61 10. Roligholet hårsveve - Hieracium pilosella, firkantperikum - Hype- ricum maculatum, føllblom - Leontodon autumnalis, Kommune: Bærum engfrytle - Luzula multiflora, hårfrytle - Luzula pilosa, Naturtype: Naturbeitemark (D04) finnskjegg - Nardus stricta, smalkjempe - Plantago Hovedtype lanceolata, dunkjempe - Plantago media, engrapp kulturlandskap: Skogsplass/seter - Poa pratensis, tepperot - Potentilla erecta, blåkoll Verdi: Viktig (B) - Prunella vulgaris, einstape - Pteridium aquilinum, Areal (daa): 4,8 engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie – R. repens, UTM (WGS84): NM 792, 407 bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex acetosa, Kartblad: 1814 I småsyre - Rumex acetosella ssp. acetosella, små- Hoh.: 320 m bergknapp - Sedum annuum, rogn - Sorbus aucuparia, Undersøkt: 09.09.2007 Harald Bratli hvitkløver - Trifolium repens, brennesle - Urtica dioica, Kilder: Larsen et al. 2001. blåbær - Vaccinium myrtillus, tyttebær - Vaccinium Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk vitis-idaea, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, seksjon legeveronika - Veronica officinalis, engfiol - Viola canina og skogfiol - Viola riviniana. Lokalitetsbeskrivelse: Roligholet er en gammel Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, elementer av tørr skogsplass i Vestmarka som ble ryddet ca 1840. middelsrik eng. Bruksmåte: Beites av dyr som går Plassen var bebodd fram til 1908. Fortsatt står fritt i skogen, rasteplass for turgåere. husene, men engene rundt er i ferd med å gro igjen. Dels har engene blitt plantet til og sør for huset er Kulturspor: Gamle hus, røyser. det en hogstflate. Området beites eksensivt av dyr Tilstand: Ikke i bruk, gjenvoksing og hogst av skog som går i skogen. De søker til vollen og bidrar til å rundt. holde den åpen. Skogen omkring bærer tydelig preg Inngrep: Ingen registrert. av tidligere kulturpåvirkning, men er flere steder Verdivurdering: Forholdsvis artsrikt og med regio- hogd. I skogkanten rett bak vokser skogstarr - Carex nalt sjeldne arter. Vitnesbyrd om den tidligere bruken sylvatica. Rydningsrøyser finnes i skogen, og vitner av Vestmarka. om at større arealer var i bruk tidligere. Vegetasjo- Trussel: Gjengroing, tilplanting. nen består i hovedsak av frisk, fattig eng, men også rikere og tørrere partier inngår. Mest interssant var funn av hjertegras - Briza media som har fine forekomster i bakken ovenfor huset. En del hengebjørk - Betula pendula og gran - Picea abies står rundt på vollen. Ask - Fraxinus excelsior og alm - Ulmus glabra ble også registrert. Andre registrerte arter var ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, gulaks - Anthoxanthum odoratum, sandarve - Arena- ria serpyllifolia, blåklokke - Campanula rotundifolia, harestarr - Carex leporina, bleikstarr - Carex pallescens, tettstarr - Carex spicata, karve - Carum carvi, vanlig arve - Cerastium fontanum, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, veitistel - Cirsium vulgare, hassel - Corylus avellana, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, røds- vingel - Festuca rubra, mjødurt - Filipendula ulmaria, markjordbær - Fragaria vesca, hvitmaure - Galium boreale, stormaure - Galium mollugo, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, enghumleblom - Geum rivale,

62 11. Stovivollen Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Beites av dyr som går fritt i skogen, Kommune: Bærum rasteplass for turgåere. Naturtype: Naturbeitemark (D04) Hovedtype Kulturspor: Gamle hus, steinrøyser. kulturlandskap: Skogsplass/seter Tilstand: Bra beitetrykk. Verdi: Lokalt viktig (C) Inngrep: Ingen registrert. Areal (daa): 7,0 Verdivurdering: Forholdsvis artsfattig, men viktig UTM (WGS84): NM 790, 416 vitnesbyrd om den tidligere setringen i Vestmarka. Kartblad: 1814 I Trussel: Gjengroing. Hoh.: 380 m Undersøkt: 09.09.2007 Harald Bratli Kilder: Larsen et al. 2001. Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Stovivollen er en av de få, gamle setervollene i Vestmarka der husene fortsatt står. Setring er nå opphørt, men vollen er fortsatt åpen, og brukes mye som rasteplass for turgåere og speidere. Stovivollen er en av setrene som var lengst i bruk i Bærum, til 1930-årene. Setra er også meget gammel. Pollenanalyser viser at det har vært husdyrhold i området fra år 1100 f.Kr, og fra år 750 e.Kr. og fram til høymiddelalderen er det spor etter korndyrking. Flere rydningsrøyser ligger i skogen inntil vollen. Sauer og storfe som går fritt i skogen søker til vollen og bidrar til å holde den åpen. Vollen er stor og nokså hardt beita. Vegetasjonen er nokså artsfattig og domineres av en engkvein - Agrostis capillaris, sølvbunke - Deschampsia cespitosa og finnskjegg - Nardus stricta. Artslista inneholdt ryllik - Achillea millefolium, smyle - Avenella flexuosa, dunbjørk - Betula pubescens, blåklokke - Campanula rotundifolia, seterstarr - Carex brunnescens, harestarr - Carex leporina, vanlig arve - Cerastium fontanum, veitistel - Cirsium vulgare, markjordbær - Fragaria vesca, enghumleblom - Geum rivale, hårsveve - Hiera- cium pilosella, einer - Juniperus communis, føllblom - Leontodon autumnalis, hårfrytle - Luzula pilosa, skoggråurt - Omalotheca sylvatica, gran - Picea abies, tunrapp - Poa annua, engrapp - Poa pratensis, tungras - Polygonum aviculare, tepperot - Potentilla erecta, einstape - Pteridium aquilinum, engsoleie - Ranun- culus acris, krypsoleie - R. repens, bringebær - Rubus idaeus, småsyre - Rumex acetosella ssp. acetosella, grasstjerneblom - Stellaria graminea, vassarve - Stel- laria media, brennesle - Urtica dioica, blåbær - Vac- cinium myrtillus, legeveronika - Veronica officinalis, engfiol - Viola canina og skogfiol - Viola riviniana.

63 12. Risfjellkastet Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Hytte. Kommune: Bærum Naturtype: Naturbeitemark (D04) Kulturspor: Steinrøyser. Hovedtype Tilstand: Velholdt med plen rundt hytte, natureng kulturlandskap: Skogsplass/seter i gjengroing. Verdi: Lokalt viktig (C) Inngrep: Ingen registrert. Areal (daa): 3,6 Verdivurdering: Nokså artsfattig, men variert og UTM (WGS84): NM 793, 433 med en del interessante arter. Vitnesbyrd om den Kartblad: 1814 I tidligere bruken av Vestmarka. Hoh.: 260 m Trussel: Gjengroing. Undersøkt: 07.10.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Risfjellkastet var opprinnelig en husmannsplass i Vestmarka. Rundt huset er det velstelt med plen som gradvis går over i natureng, og lenger unna i kulturpåvirket skog. Engene beites av dyr som går fritt i skogen rundt. Flere steinrøyser ligger i området. I naturengarealene er det en god del gran - Picea abies og edelløvtrær som spisslønn - Acer platanoides og ask - Fraxinus excelsior. Et stort tre står på tunet. Noen interessante engarter ble registrert, blant annet hårsveve - Hieracium pilosella, mye smalkjempe - Plantago lanceolata, sølvmure - Potentilla argentea, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika – V. officinalis. Andre arter som ble registrert: ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, veitistel - Cirsium vulgare, hassel - Corylus avellana, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, markjordbær - Fragaria vesca, firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, føllblom - Leontodon autumnalis, finnskjegg - Nardus stricta, groblad - Plantago major, tunrapp - Poa annua, tepperot - Potentilla erecta, blåkoll - Prunella vulgaris, einstape - Pteridium aquilinum, engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie - R. repens, engsyre - Rumex acetosa, småsyre – R. acetosella ssp. acetosella, grasstjerneblom - Stellaria graminea, rødkløver - Trifolium pratense, brennesle - Urtica dioica, blåbær - Vaccinium myrtillus, tyttebær - Vac- cinium vitis – idaea og skogfiol - Viola riviniana. Noe sopp ble også registrert, okergul grynhatt - Cysto- derma amianthinum, kantarellvokssopp - Hygrocybe cantharellus, gul vokssopp - Hygrocybe chlorophana, kjeglevokssopp – Hygrocybe conica, liten vokssopp - Hygrocybe insipida, mørkprikket vokssopp - Hygrop- horus pustulatus, og lakssopp - Laccaria laccata, men sesongen var dårlig under besøket.

64 13. Risfjellkastet, store trær Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Gamle trær i dårlig forfatning. Kommune: Bærum Inngrep: Ingen registrert. Naturtype: Store gamle trær (D12) Verdivurdering: Styvingstrær som dette er for- Hovedtype holdsvis sjeldne i fylket. Flere rødlistede arter gir kulturlandskap: Skogslandskap verdi viktig. Verdi: Viktig (B) Trussel: Utskygging på grunn av tett granskog. Areal (daa): 3,3 UTM (WGS84): NM 7942, 4329 Kartblad: 1814 I Hoh.: 220 m Undersøkt: 07.10.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter to store almer – Ulmus glabra som står langs Urselva ved Risfjellkastet. Den ene almen var hul og store deler avbarket. Alm står på rødlista som nær truet (NT), og på almene ble i tillegg flere rødlistede arter registrert. Narrepiggsopp - Kavinia himantia vokser ofte på styvede edelløvtrær og almelav – Gyalceta ulmi er en karakterart på slike trær. Begge artene er nær truet (NT). En annen typisk art som ble funnet var skrukkeøre - Auricularia mesenterica, samt kastanjesprøsopp - Psatyrella piluliformis. Også rik moseflora fantes på trærne. Trærne står på en liten lysning i tydelig beitepåvirket skog. Skogen beites av dyr som går fritt i skogen omkring. Det er tett og kortvokst grasmatte i lysningen, men bare vanlige engarter ble observert: ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, vanlig arve - Cerastium fontanum, markjordbær - Fragaria vesca, enghumleblom - Geum rivale, føllblom - Leontodon autumnalis, gran - Picea abies, groblad - Plantago major, tunrapp - Poa annua, tepperot - Potentilla erecta, engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie - R. repens, småsyre - Rumex acetosella ssp. acetosella, grasstjerneblom - Stellaria graminea, ugrasløvetann - Taraxacum officinale, hvitkløver - Trifolium repens, brennesle - Urtica dioica, skogfiol - Viola riviniana, Tidligere var det trolig kullmile i området. Rundt de tidligere styvede trærne står det tett med gran som bør fjernes. Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Beite i skogen rundt.

65 14. Rønningen – Urselva - Homalia trichomanoides, ble også registrert. To rødlistede lav ble funnet. Almelav – Gyalecta ulmi, Kommune: Bærum ble funnet på mange trær. Arten regnes som nær Naturtype: Beiteskog (D06) truet (NT). Mer sjelden er Gyalecta truncigena, som Hovedtype regnes som sårbar (VU). Opegrapha varia var van- kulturlandskap: Gårdslandskap lig og soppen skrukkeøre - Auricularia mesenterica Verdi: Svært viktig (A) ble også registrert. På yngre trær opptrer skriftlav Areal (daa): 101,5 – Graphis scripta. Lungenever – Lobaria pulmonaria UTM (WGS84): NM 795-798, 427-432 ble funnet på stor ask. Flere av de gamle trærne Kartblad: 1814 I lå veltet overende, og styvingstrær i lokaliteten vil Hoh.: 150-225 m være historie etter hvert, dersom det ikke settes inn Undersøkt: 11.11.2007 Harald Bratli skjøtsel med tanke på å beholde gamle og etablere Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk nye styvingstrær. Både alm og barlind står på rød- seksjon lista som nær truet (NT). Karplante- og soppflora bør Lokalitetsbeskrivelse: Mellom Rønningen og undersøkes nærmere og avgrensing mot sør sjekkes. Urselva nederst i lia under Ramsåsens nordre del fin- Vegetasjonstype: Lågurtskog, tendenser til varme- nes rik blandingsskog der storvokst gran er vanligst kjær kildeløvskog. i tresjiktet. I sjiktet under grana er det ganske mye Bruksmåte: Ekstensivt beite, skogbruk. hassel - Corylus avellana. Skogen er gjerda inn og beites. De nedre, flatere partier har trolig vært full- Kulturspor: Styvingstrær. dyrka mark eller beite tidligere, men er nå tilvokst Tilstand: Dels hogd ut, dels ekstensivt beitet. med stor gran. Feltsjiktet er stedvis glissent der Styvingstrær i dårlig forfatning. grana står tettest. Noen steder er gran også hogd. Inngrep: Hogst må foregå på en slik måte at Granskogen har kalkskogspreg mot nord. Flere bar- styvingstrær og barlind ikke skades, og sumppreget lind - Taxus baccata står øverst i lokaliteten. Barlind mark ikke dreneres. står som nær truet (NT) på rødlista. Flere steder i Verdivurdering: Artsrik lokalitet med flere rød lia er det kildehorisonter med friskt, baserikt vann listede arter og sjelden vegetasjonstype. Styvings- som gir rik sumppreget vegetasjon, blant annet med trær er sjeldent habitat i Oslo og Akershus. slakkstarr - Carex remota og maigull - Chrysosple- Trussel: Utskygging av styvingstrær på grunn av nium alternifolium. Litt gråor – Alnus incana inngår tett granskog, mangel på nye styvingstrær, hogst her i tresjiktet. Noen andre arter: hvitveis - Anemone eller skading av styvingstrær. nemorosa, smyle - Avenella flexuosa, bekkekarse - Cardamine amara, fingerstarr - Carex digitata, sølv- bunke - Deschampsia cespitosa, broddtelg - Dryopteris carthusiana, mjødurt - Filipendula ulmaria, skogsalat - Mycelis muralis, gjøksyre - Oxalis acetosella, krypsoleie - Ranunculus repens, hvitkløver - Trifolium repens, brennesle - Urtica dioica og blåbær - Vaccinium myrtillus. I bunnsjiktet er storkransmose - Rhytidiadelp- hus triquetrus vanlig, mens stortujamose - Thuidium tamariscinum forekommer i fuktige sig. I lokaliteten står flere eldgamle, styvede almetrær - Ulmus glabra, samt storvokst spisslønn - Acer platanoides og ask - Fraxinus excelsior. Omtrent 20 styvede trær ble talt, minst tre av dem var spisslønn, resten alm. Flere almer var hule. Svøpfellmose – Nec- kera pennata har rike forekomster på styvingstrærne. Arten var tidligere på rødlista og er sjelden. Andre kravfulle mosearter, som for eksempel glansmose

66 15. Staver vest, hagemark canadensis, grasstjerneblom - Stellaria graminea, ugrasløvetann - Taraxacum officinale, skogkløver - Kommune: Bærum Trifolium medium, mørkkongslys - Verbascum nigrum, Naturtype: Hagemark (D05) tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, fuglevikke Hovedtype - Vicia cracca, gjerdevikke - Vicia sepium og skogfiol kulturlandskap: Gårdslandskap - Viola riviniana. Verdi: Lokal verdi (C) Areal (daa): 13,7 Vegetasjonstype: Urterik kant, tørreng, hagemarks- UTM (WGS84): NM 821, 393 preget alm-lindeskog. Kartblad: 1814 I Bruksmåte: Ingen bruk. Hoh.: 120 m Kulturspor: Ingen registrert. Undersøkt: 24.08.2007 Harald Bratli Tilstand: I sterk gjengroing. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, Inngrep: Ingen registrert. overgangsseksjon Verdivurdering: Middels artsrikt, men gjengroende. Trussel: Gjengroing, hogst av store trær, utbygging. Lokalitetsbeskrivelse: Vest for Staver gård mellom åker og Vestmarkveien finnes et område med gjengroende hagemark der spisslønn - Acer platanoides, ask - Fraxinus excelsior og alm - Ulmus glabra er vanlige i tresjiktet. Noen av trærne er store og gamle. Området har tidligere vært kulturmark der tørrenger, kantsamfunn og knauser også inngår. Nå er det ikke lenger i bruk og lokaliteten vil etter hvert gå over til edelløvskog som nå dominerer lenger sør. Det er nylig hogt ut en del trær foran et bolighus som ligger nord for lokaliteten. En del interessante karplanter ble funnet, som åkermåne - Agrimonia eupatoria, fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, nesleklokke - Campanula trachelium, kransmynte - Clinopodium vulgare, hvitmaure - Galium boreale, gulmaure – G. verum, rødknapp - Knautia arvensis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, smalkjempe - Plantago lanceolata og dunkjempe - Plantago media. Artslista omfatter også ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, hundekjeks - Anthris- cus sylvestris, blåklokke - Campanula rotundifolia, fingerstarr - Carex digitata, engknoppurt - Centau- rea jacea, liljekonvall - Convallaria majalis, hassel - Corylus avellana, hundegras - Dactylis glomerata, ormetelg - Dryopteris filix-mas, mjødurt - Filipendula ulmaria, markjordbær - Fragaria vesca, stankstorkenebb - Geranium robertianum, skogstorkenebb - Gera- nium sylvaticum, korsknapp - Glechoma hederacea, hårsveve - Hieracium pilosella, smørbukk - Hylotele- phium maximum, firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, tiriltunge - Lotus corniculatus, hengeaks - Melica nutans, engrapp - Poa pratensis, sølvmure - Potentilla argentea, engsoleie - Ranunculus acris, kanelrose - Rosa majalis, engsyre - Rumex acetosa, kanadagullris - Solidago

67 16. Staver sør, hagemark 17. Staver sør, store gamle Kommune: Bærum trær Naturtype: Hagemark (D05) Kommune: Bærum Hovedtype Naturtype: Store gamle trær (D12) kulturlandskap: Gårdslandskap Hovedtype Verdi: Viktig (B) kulturlandskap: Gårdslandskap Areal (daa): 2,5 Verdi: Lokal verdi (C) UTM (WGS84): NM 823, 392 Areal (daa): 0,2 Kartblad: 1814 I UTM (WGS84): NM 823, 392 Hoh.: 120 m Kartblad: 1814 I Undersøkt: 24.08.2007 Harald Bratli Hoh.: 120 m Vegetasjonsregion: Boreonemoral, Undersøkt: 24.08.2007 Harald Bratli overgangsseksjon Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon Lokalitetsbeskrivelse: Sør for Staver gård finnes et lite område langs vestmarkveien med gjen- Lokalitetsbeskrivelse: I kanten av Vestmarkveien groende hagemark med flere store, gamle styvede og sykkelsti i veikrysset rett sør for Staver står en asker og almer. Rundt trærne er det kraftig opp- stor gammel, tidligere styvet ask. På asken vokser slag med nokså ung løvskog. Styvingstrærne har bleikdoggnål - Sclerophora pallida, som er regnet som grov bark og noen er hule. Bleikdoggnål - Sclerop- nær truet (NT). Lavfloraen er trolig utarmet på grunn hora pallida, som er regnet som nær truet (NT), ble av luftforurensing og få rikbarksarter for øvrig ble funnet sammen med enkelte andre rikbarksarter. registrert. Små alme- og lønnebusker rundt asken Trærne står skyggefullt og epifyttfloraen er trolig skygger for lavfloraen som vokser på stammen. dels skygget ut, dels utarmet på grunn av luftforurensing. Bakkevegetasjonen er også preget av det Vegetasjonstype: Ikke relevant. tette tresjiktet og er glissen og forholdsvis arts Bruksmåte: Ingen bruk. fattig. Følgende arter ble registrert: spisslønn - Acer Kulturspor: Ingen registrert. platanoides, ryllik - Achillea millefolium, engknoppurt Tilstand: Livskraftig tre. - Centaurea jacea, markjordbær - Fragaria vesca, Inngrep: Ingen registrert. ask - Fraxinus excelsior, hvitmaure - Galium boreale, Verdivurdering: Stort tre, forekomst av rødlisteart. skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, hårsveve - Trussel: Forurensing, avvirkning, utbygging. Hieracium pilosella, firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, tiriltunge - Lotus corniculatus, dunkjempe - Plantago media, kantkonvall - Polygonatum odoratum, skogkløver - Trifolium medium, alm - Ulmus glabra, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika – V. officinalis. Vegetasjonstype: Hagemarkpreget alm-lindeskog, urterik kant. Bruksmåte: Ingen bruk.

Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I sterk gjengroing. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Forekomst av sjeldent habitat med rødlistet art. Trussel: Gjengroing, avvirkning av store trær, utbygging.

68 18. Kirkerud 19. Haug Kommune: Bærum Kommune: Bærum Naturtype: Store gamle trær (D12) Naturtype: Store gamle trær (D12) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Viktig (B) Verdi: Viktig (B) Areal (daa): 3,5 Areal (daa): 1,4 UTM (WGS84): NM 829, 415 UTM (WGS84): NM 829, 414 Kartblad: 1814 I Kartblad: 1814 I Hoh.: 80 m Hoh.: 80 m Undersøkt: Flere ganger, sist Undersøkt: Flere ganger, sist 25.03.2008 Harald Bratli 25.03.2008 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: I hagen ved gården Kirkerud Lokalitetsbeskrivelse: Langs stikkvei ved Haug står flere store, styvede asker langs grusvei og ved rett sør for Kirkerud gård står flere store, styvede inngangen til tunet. Trærne er nylig styvet og holdes asker langs grusvei. Trærne er nylig styvet og ser regelmessig i hevd. Gården ligger nå i villabebyggelse ut til å bli holdt regelmessig i hevd, men flere av og jordveiene er nedbygd til boligformål og veier. trærne er avbarket og skrantne. Trærne står i villabe- Den rødlistede arten bleikdoggnål – Sclerophora byggelse og er litt utsatt for tilfeldige inngrep. Den pallida (NT, nær truet) vokser meget sparsomt på rødlistede arten bleikdoggnål – Sclerophora pallida ett tre. Også klosterlav - Biatoridium monasteriense (NT, nær truet) har en livskraftig bestand på det ene (NT, nær truet) ble registrert på ett tre. Ekornmose treet. Ekornmose – Leucodon sciuroides er vanlig på – Leucodon sciuroides er vanlig på stammene. Ellers stammene. Ellers ble noen rikbarksarter registrert. ble noen rikbarksarter registrert. Flere av trærne er Vegetasjonstype: Ikke relevant. hule, dels med avbarkede partier, og noen står i fare Bruksmåte: Styving. for å velte overende. Kulturspor: Styvingstrær. Vegetasjonstype: Ikke relevant. Tilstand: Styves, men med noen gamle og Bruksmåte: Ingen bruk, men trærne styves. skrantne trær. Kulturspor: Styvingstrær. Inngrep: Ingen registrert. Tilstand: I hevd, men med noen gamle og skrantne Verdivurdering: Styvingstrær er verdifulle i seg trær. Det er ønskelig at yngre trær styves for å sikre selv. Forekomst av rødlistet art. kontinuitet i habitatet. Trussel: Hogst, forurensing. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Styvingstrær er verdifulle i seg selv. Forekomst av rødlistede lavarter. Trussel: Forurensing.

69 20. Jong østre 21. Garlaus Kommune: Bærum Kommune: Bærum Naturtype: Store gamle trær (D12) Naturtype: Store gamle trær (D12) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Verdi: Svært viktig (A) Areal (daa): 0,6 Areal (daa): 12,1 UTM (WGS84): NM 840, 404 UTM (WGS84): NM 867-869, 449-452 Kartblad: 1814 I Kartblad: 1814 I Hoh.: 20 m Hoh.: 170 m Undersøkt: Flere ganger, sist Undersøkt: Flere ganger, sist 01.10.2007 Harald Bratli 01.03.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Stor frittstående, gammel Lokalitetsbeskrivelse: Langs Ankerveien ved ask som står lang grusvei midt på jordet ved Jong. Garlaus står flere meget gamle, styvede asketrær. Litt ovenfor asken står et par mindre almer. Det De fleste av askene er hule. Flere store asker står gror igjen med buskas rundt treet, og det er få også inne i edelløvskogen på vestsiden av kirke- rikbarksarter igjen, trolig på grunn av luftforurensing gården. På trærne vokser flere rødlistede lavarter, og utskygging. Det var mye ekornmose - Leucodon samt en del andre rikbarksarter. Både klosterlav - sciuroides, ellers ble blant annet stor lindelav – Biatoridium monasteriense, almelav – Gyalecta ulmi Parmelina tiliacea funnet. og bleikdoggnål – Sclerophora nivea ble funnet på flere trær. Alle regnes som nær truet (NT), og store Vegetasjonstype: Ikke relevant. styvede edelløvtrær er typisk habitat for artene. Bruksmåte: Ingen bruk. Også kravfulle moser ble registrert, samt soppen Kulturspor: Ingen registrert. skrukkeøre - Auricularia mesenterica. Ekornmose – Tilstand: God stand. Leucodon sciuroides er vanlig, ellers finnes blant Inngrep: Ingen registrert. annet tepperaggmose - Anomodon longifolius, kryp- Verdivurdering: Såpass store, frittstående aske- silkemose - Homalothecium sericeum og gulbånd - trær med vide kroner er sjeldne i Bærum. Metzgeria furcata. Flere av trærne er meget gamle Trussel: Hogst, luftforurensing. og dels avbarket. Noen står også skyggefullt og det kan med fordel åpnes litt opp i skogen rundt. Alm- lindeskogen rundt trærne er rik med mye blåveis og flere andre lågurt/kalkskogsarter. Vegetasjonstype: Alm-lindeskog. Bruksmåte: Friluftsliv.

Kulturspor: Gammel vei. Tilstand: Flere trær i ferd med å dø. Styving av yngre trær bør igangsettes. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Sjeldent habitat med forekomst av rødlistede arter. Trussel: Gjengroing, hogst.

70 22. Østre Øverland leie – R. repens, kanelrose - Rosa majalis, bringebær - Rubus idaeus, ugrasløvetann - Taraxacum officinale, Kommune: Bærum skogkløver - Trifolium medium, rødkløver – T. pratense, Naturtype: Hagemark (D05) hestehov - Tussilago farfara, alm - Ulmus glabra, Hovedtype brennesle - Urtica dioica, filtkongslys - Verbascum kulturlandskap: Gårdslandskap thapsus, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys Verdi: Viktig (B) og gjerdevikke - Vicia sepium. Areal (daa): 7,7 UTM (WGS84): NM 873, 450 Vegetasjonstype: Frisk til tørr baserik eng i lavlan- Kartblad: 1814 I det, elementer av ruderatsamfunn og urterik kant. Hoh.: 120 m Bruksmåte: Ingen bruk. Undersøkt: Flere besøk, sist 17.04.2008 Kulturspor: Gamle styvingstrær. Harald Bratli Tilstand: Trærne er dels gamle og noen har falt Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overende. Det er ønskelig at yngre trær styves for overgangsseksjon å sikre kontinuitet i habitatet. Inngrep: Grusveier krysser området. Ruderatarter kommer inn fra fyllinger og anlegg i nærheten. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger i en liten Verdivurdering: Store gamle styvingstrær er bakke øst for gården Øverland. Her står 12 gamle, sjeldne i fylket, men et typisk trekk for kulturland- styvede asketrær. Flere av trærne er hule, til dels skapet langs Ankerveien gjennom Bærum og flere avbarket og i dårlig forfatning. Noen trær har veltet. andre steder i Asker og Bærum. Artsrik kalktørreng Området er ikke i bruk, men er ryddet for busker, med interessant flora. slik at søndre del av bakken opp mot gården nå er Trussel: Hogst av trær, utbygging. åpen. Ned mot åker og golfbane er det mye kratt med ung ask, alm, rødhyll og hassel. Stedvis stik- ker kalkrikt berg fram. Lokaliteten er en restlokalitet med rik kalktørrengvegetasjon i blanding med ruderatarter. Av mer interessante arter kan nevnes åkermåne - Agrimonia eupatoria, nesleklokke - Cam- panula trachelium, nakkebær - Fragaria viridis, maria nøkleblom - Primula veris, krattsoleie - Ranuncu- lus polyanthemos og bakkefiol - Viola collina. Andre registrerte arter var spisslønn - Acer platanoides, ryllik - Achillea millefolium, trollbær - Actaea spicata, fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, bergskrinneblom - Arabis hirsuta, burot - Artemisia vulgaris, blåklokke - Campanula rotundifolia, kransmynte - Clinopodium vulgare, liljekonvall - Convallaria majalis, hundegras - Dactylis glomerata, sauesvingel - Festuca ovina, markjordbær - Fragaria vesca, ask - Fraxinus excelsior, hvitmaure - Galium boreale, stormaure - Galium mollugo, gulmaure - Galium verum, stankstorkenebb - Geranium robertianum, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, blåveis - Hepatica nobilis, smørbukk - Hylotelephium maximum, rødknapp - Knautia arvensis, gulflatbelg - Lathyrus pratensis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, hengeaks - Melica nutans, gjeldkarve - Pim- pinella saxifraga, flatrapp - Poa compressa, engsoleie - Ranunculus acris, nyresoleie – R. auricomus, krypso-

71 23. Saghytta, langs skogsveve - Hieracium seksj. sylvatica, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, firkantperikum - Hypericum Ankerveien nord for Øverland maculatum, engfrytle - Luzula multiflora, skoggråurt Kommune: Bærum - Omalotheca sylvatica, gjøksyre - Oxalis acetosella, Naturtype: Hagemark (D05) timotei - Phleum pratense, blåkoll - Prunella vulgaris, Hovedtype engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie - R. repens, kulturlandskap: Gårdslandskap engsyre - Rumex acetosa, skogsvinerot - Stachys Verdi: Viktig (B) sylvatica, grasstjerneblom - Stellaria graminea, vass- Areal (daa): 9,4 arve - Stellaria media, ugrasløvetann - Taraxacum UTM (WGS84): NM 873,458 officinale, rødkløver - Trifolium pratense, brennesle Kartblad: 1814 I - Urtica dioica, blåbær - Vaccinium myrtillus, gjerde- Hoh.: 110 m vikke - Vicia sepium, engfiol - Viola canina og skog- Undersøkt: Flere besøk, sist 17.04.2007 fiol - Viola riviniana. Harald Bratli Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, Bruksmåte: Ingen bruk. overgangsseksjon Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Sterk gjengroing, skjøtsel bør settes i Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten er en tidligere gang. hagemark langs Ankerveien mellom Øverland og Inngrep: Planering ved golfbane i nedre del. Haga. Stor bjørk og ask inngår i tresjiktet, samt Verdivurdering: Forekomst av sjelden lavart og litt gran. Midt i hagemarka står også en gammel, opprinnelig fint hagemarksmiljø i viktig kulturland- hul ask. På denne vokser kystdoggnål – Sclerop- skap langs Ankerveien. hora peronella. Arten er regnet som nær truet (NT). Trussel: Gjengroing. Den er vanligst langs kysten, særlig i Midt-Norge, men i Oslo/Akershus er den bare kjent fra ett annet sted. Vegetasjonen for øvrig er middels artsrik, men hagemarka har grodd sterkt igjen de siste årene. Mest interessante arter var fløyelsmarikåpe - Alche- milla glaucescens, blåklokke - Campanula rotundifolia, lodnestarr - Carex hirta, piggstarr - Carex muricata, aurikkelsveve - Hieracium lactucella, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, skogkløver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika – V. officinalis. I nedre del er det foretatt en del planering i forbindelse med golfbanen på Haga. Her er det en del ruderatarter. Følgende arter ble også regist rert: ryllik - Achillea millefolium, nyseryllik - Achillea ptarmica, engkvein - Agrostis capillaris, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, karve - Carum carvi, vanlig arve - Cerastium fontanum, skjørlok - Cystopteris fragilis, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, ormetelg - Dryopteris filix- mas, krattmjølke - Epilobium montanum, rødsvin- gel - Festuca rubra, markjordbær - Fragaria vesca, stankstorkenebb - Geranium robertianum, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, kratthumleblom - Geum urbanum, korsknapp - Glechoma hederacea,

72 24. Haga 25. Listua Kommune: Bærum Kommune: Bærum Naturtype: Store gamle trær (D12) Naturtype: Store gamle trær (D12) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Verdi: Viktig (B) Areal (daa): 10,7 Areal (daa): 3,2 UTM (WGS84): NM 875-880, 461-462 UTM (WGS84): NM 899, 475 Kartblad: 1814 I Kartblad: 1814 I Hoh.: 100-120 m Hoh.: 160 m Undersøkt: Flere besøk, sist 17.04.2008 Undersøkt: Flere ganger, sist Harald Bratli 17.03.2008 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger langs Lokalitetsbeskrivelse: Langs Ankerveien ved Ankerveien ved Haga gård. Langs veien står mange Listua står 21 styvede asker i bakken opp mot forholdsvis unge edelløvtrær, for det meste ask. Fossum. Trærne er nylig styvet. Den rødlistede arten Trærne er styvet forholdsvis høyt oppe på stam- bleikdoggnål – Sclerophora pallida (NT, nær truet) men, muligens for ikke så mange år siden. Lokali- vokser på minst tre trær. Flere av trærne er hule, dels teten ligger fint til i gammelt kulturlandskap med med avbarkede partier. Inn sidevei mot et hus er det mange kulturminner i overgangen mellom tidligere satt i gang styving av flere unge trær. Ekornmose – kornåkere, nå Haga golfbane og skogen ovenfor. Leucodon sciuroides er dominerende på stammene. Rikbarksarter ble observert, og det er på sikt gode Vegetasjonstype: Ikke relevant. muligheter for at enda mer kravfulle arter vil etablere Bruksmåte: Styving. seg. Ned mot golfbanen finnes kantvegetasjon. Kulturspor: Styvingstrær. Vegetasjonstype: Ikke relevant. Tilstand: I hevd, men med noen gamle og skrantne Bruksmåte: Ingen spesiell bruk av trærne. Ankerveien trær. Det er ønskelig at yngre trær styves for å sikre brukes mye til rekreasjon. kontinuitet i habitatet. Kulturspor: Gammel ferdselsvei. Inngrep: Ingen registrert. Tilstand: Trærne er middels gamle. Verdivurdering: Styvingstrær er verdifulle i seg Inngrep: Ingen registrert. selv. Forekomst av rødlistet art. Verdivurdering: Store gamle edelløvtrær med rik- Trussel: Hogst, veitrafikk. barksarter og potensial for enda mer kravfulle arter på sikt. Slike trær er typisk for kulturlandskapet langs Ankerveien gjennom Bærum og flere andre steder i Asker og Bærum. Trussel: Hogst av trær, utbygging.

73 26. Bakken 27. Fossum Kommune: Bærum Kommune: Bærum Naturtype: Store gamle trær (D12) Naturtype: Småbiotoper (D11) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Viktig (B) Verdi: Viktig (B) Areal (daa): 2,3 Areal (daa): 4,2 UTM (WGS84): NM 895, 479 UTM (WGS84): NM 901, 478 Kartblad: 1814 I Kartblad: 1814 I Hoh.: 180 m Hoh.: 180 m Undersøkt: Flere ganger, sist Undersøkt: 04.08.2007 Harald Bratli 17.03.2008 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten er en liten Lokalitetsbeskrivelse: Langs grusveien ned til skogkledt knaus med kulturmarkspreget vegeta- plassen Bakken står 12 styvede trær (2 spisslønn, sjon i kanten av veien ved Fossum idrettsforenings 9 ask og 1 selje). Trærne er nylig styvet. Flere av klubbhus. I tresjiktet inngår spisslønn - Acer platanoi- trærne er gamle, dels med avbarkede partier, men des, hengebjørk - Betula pendula, gran - Picea abies, enkelte yngre trær finnes også. Ekornmose – Leuco- furu - Pinus sylvestris, osp - Populus tremula, hegg don sciuroides er dominerende på stammene. - Prunus padus, selje - Salix caprea og rogn - Sor- bus aucuparia. Området er slitt nær veien som følge Vegetasjonstype: Ikke relevant. av parkering. Her kommer en del ruderatarter inn. Bruksmåte: Styving. På den grunnlendte knausen vokser den rødlistede Kulturspor: Styvingstrær. arten solblom – Arnica montana, en sårbar (VU) art. Tilstand: I hevd. Det er ønskelig at yngre trær styves Arten er observert regelmessig de siste 10 årene. for å sikre kontinuitet i habitatet. Bare en fertil rosett ble sett av totalt ca 20. Ellers Inngrep: Ingen registrert. i lokaliteten finnes noen naturengarter og en del Verdivurdering: Styvingstrær er verdifulle i seg vanlige skogs- og engarter. Lokaliteten er en typisk selv. Potensial for rødlistede arter. småbiotop, med lysåpen tresatt, kulturmarkspreget Trussel: Hogst. vegetasjon uten spesiell hevd. Artslista omfatter: ryllik - Achillea millefolium, nyseryllik - Achillea ptarmica, engkvein - Agrostis capillaris, hvitveis - Ane- mone nemorosa, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, burot - Artemisia vulgaris, blåklokke - Campanula rotundifolia, geitrams - Chamerion angustifolium, hundegras - Dac- tylis glomerata, kveke - Elytrigia repens, markjord- bær - Fragaria vesca, stormaure - Galium mollugo, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, skjermsveve - Hieracium umbellatum, smørbukk - Hylotelephium maximum, firkantperikum - Hypericum maculatum, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lat- hyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, lintorskemunn - Linaria vulgaris, tiriltunge - Lotus corniculatus, hårfrytle - Luzula pilosa, stormarimjelle - Melampyrum pratense, gjøksyre - Oxalis acetosella, timotei - Phleum pratense, groblad - Plantago major, lundrapp - Poa nemoralis, engrapp - Poa pratensis,

74 einstape - Pteridium aquilinum, engsoleie - Ranuncu- 28. Østerås, den hule eika lus acris, bustnype - Rosa mollis, bringebær - Rubus idaeus, teiebær - Rubus saxatilis, engsyre - Rumex Kommune: Bærum acetosa, gullris - Solidago virgaurea, grasstjerneblom Naturtype: Store gamle trær (D12) - Stellaria graminea, blåknapp - Succisa pratensis, Hovedtype skogkløver - Trifolium medium, rødkløver - Trifolium kulturlandskap: By og tettsted pratense, hvitkløver - Trifolium repens, legeveronika Verdi: Viktig (B) - Veronica officinalis, fuglevikke - Vicia cracca og Areal (daa): 0,2 engfiol - Viola canina. UTM (WGS84): NM 89700, 46420 Kartblad: 1814 I Hoh.: 160 m Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Undersøkt: 06.05.2007 Harald Bratli Bruksmåte: Ingen spesiell bruk. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, Kulturspor: Ingen registrert. overgangsseksjon Tilstand: Noe slitt. Inngrep: Oppkjørt vegetasjon etter parkering. Lokalitetsbeskrivelse: Dette er en eldgammel eik Verdivurdering: Forholdsvis artsfattig, men med som bare går under navnet ”hule eika”. Eika er nå forekomst av en rødlistet art som er sjelden i regi- nesten avbarket. Den står foreløpig trygt inne på onen. en boligeiendom i villastrøket ved Østerås kjøpe- Trussel: Endret bruk, gjengroing. senter. Det er ukjent om eika huser sjeldne insekter, og lavflora ble ikke undersøkt. Trolig er denne utarmet på grunn av forurensing, og fordi mye av barken nå er borte.

Vegetasjonstype: Ikke relevant. Bruksmåte: Ingen bruk.

Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Svært gammel. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Så gamle eiker er sjeldne. Det er også sjelden mer eller mindre døde og avbarkede eiker for lov til å stå i fred. Trussel: Hogst, luftforurensing.

75 Eidsvoll og langs elvebredden noe vier. Området ble i 2006 beitet av hest, og kontinuerlig beite med passe beitetrykk er nødvendig for å holde lokaliteten åpen. 29. Beite ved utløpet av De flatere partiene har mer nitrofil vegetasjon og Risa i Andelva er mer preget av intensiv drift.

Kommune: Eidsvoll Vegetasjonstype: Frisk til tørr fattig eng, rik vann- Naturtype: Naturbeitemark (D04) kantvegetasjon (takrør-sivakssump) Hovedtype Bruksmåte: Beites med hest. kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Viktig (B) Kulturspor: Ingen registrert. Areal (daa): 27,0 Tilstand: I hevd, men noe svakt beita i partier. UTM: PM 223, 855 Inngrep: Ingen registrert. Kartblad: 1915 I Verdivurdering: Lokaliteten inneholder beitemark i Hoh.: 140 m hevd og forekomster med flere arter typisk for mer Registrert 21.09.2006 Harald Bratli artsrike enger i ravineområdene på Romerike. Liten Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- forekomst med den rødlistede arten enghaukeskjegg seksjon kvalifiserer til verdi viktig. Trussel: Gjengroing. Lokalitetsbeskrivelse: Ved utløpet av Risa i Andelva ligger en beitemark på en liten kolle og i bratt sørvendt og tørr skråning ned mot elva. I hovedsak er beitet gjødsla og med næringskrevende vegetasjon bestående av blant annet karve - Carum carvi, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, hvitklø- ver - Trifolium repens og engsyre - Rumex acetosa. Langs elvebredden finnes fuktengvegetasjon og rikere elvekantvegetasjon med vassrørkvein - Cala- magrostis canescens, bekkeblom - Caltha palustris, flaskestarr - Carex rostrata, selsnepe - Cicuta virosa, mjødurt - Filipendula ulmaria, andemat - Lemna minor, gulldusk - Lysimachia thyrsiflora og skogsivaks - Scirpus sylvaticus. I tørre og mindre gjødsla partier på toppen og i den bratte skråningen finnes en del mer interessante arter. Den rødlistede engarten enghaukeskjegg - Crepis praemorsa (sårbar, VU) har en liten forekomst på toppen. Ellers finnes ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, kattefot - Antennaria dioica, engknoppurt - Centaurea jacea, markjordbær - Fragaria vesca, hårsveve - Hieracium pilosella, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, føllblom - Leontodon autumnalis, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, sølvmure - Poten- tilla argentea, blåkoll - Prunella vulgaris, kanelrose - Rosa majalis, grasstjerneblom - Stellaria graminea, rødkløver - Trifolium pratense, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis og tjæreblom - Viscaria vulgaris. Spredt står en del trær, på toppen av kollen en stor hengebjørk

76 30. Langs Hagaveien sør for Verdivurdering: Middels artsrikt beite med forekomster av noen lokalt til regionalt uvanlige arter. Bøn stasjon Trerekke og klynger av store osper med stor ospeild- Kommune: Eidsvoll kjuke. Liten lokalitet og en del gjengroing gir lokal Naturtype: Naturbeitemark (D04) verdi. Hovedtype Trussel: Gjengroing. kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 11,2 UTM: PM 224, 856-857 Kartblad: 1915 I Hoh.: 140 m Registrert 21.09.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Mellom Hagaveien og fulldyrka mark på oversiden av veien ligger et lite beite. I den sør- og vestvendte skrenten opp mot dyrka mark finnes litt rikere engvegetasjon med blant annet blåklokke - Campanula rotundifolia, markjordbær - Fragaria vesca, hårsveve - Hieracium pilosella, smør- bukk - Hylotelephium maximum, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, tiriltunge - Lotus corniculatus, skoggråurt - Omalotheca sylvatica, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, sølv- mure - Potentilla argentea, blåkoll - Prunella vulgaris, gullkløver - Trifolium aureum, skogkløver - Trifolium medium, rødkløver - Trifolium pratense, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis. Innslaget av nitrofile arter er jevnt over høyt og beitemarka er trolig gjødsla en del spesielt i flatere partier mot Hagaveien. Arter som hundegras - Dactylis glomerata, timotei - Phleum pratense og engsoleie - Ranunculus acris er vanlige. Beitemarka er i bruk, og beites av hest og storfe. En del stor osp og hengebjørk står i kanten mot fulldyrka mark. På en av ospene vokste stor ospeildkjuke - Phellinus populicola, som tidligere var rødlistet.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Beite med hest og storfe.

Kulturspor: Ingen registrerte. Tilstand: Forbusking i bakken opp mot fulldyrka mark. Inngrep: Ingen registrert.

77 31. Beite nordvest for Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Beite, men med noe svakt beitetrykk, Finstad 1 tendenser til gjengroing. Kommune: Eidsvoll Inngrep: Ingen registrert. Naturtype: Naturbeitemark (D04) Verdivurdering: Middels artsrikt beite i hevd med Hovedtype forekomst av en del interessante engarter. kulturlandskap: Gårdslandskap Trussel: Gjengroing. Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 7,9 UTM: PM 234-235, 868 Kartblad: 1915 I Hoh.: 140-160 m Registrert 22.09.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Området består av beite mark i ravine nordvest for gården Finstad ved Andelva. I bratte, sørvendte partier ble det registrert forholdsvis artsrik vegetasjon med en del karakteristiske arter for tørre og lite gjødsla ravinebeiter. Noen arter: ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, vinterkarse - Barbarea vulgaris, blåklokke - Campanula rotundifolia, engknoppurt - Centaurea jacea, markjordbær - Fragaria vesca, aurikkelsveve - Hieracium lactucella, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, føllblom - Leon- todon autumnalis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, en del gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, tepperot - Potentilla erecta, kanelrose - Rosa majalis, gullkløver - Trifolium aureum, skogkløver - Trifolium medium og fuglevikke - Vicia cracca. Granmose - Abietinella abietina vokser også i de mest tørreng- pregete partiene.

Flatere deler av beitet er mer preget av vanlige næringskrevende engarter, som sølvbunke - Deschampsia cespitosa, timotei - Phleum pratense, engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie - R. repens, engsvingel - Schedonorus pratensis, ugrasløvetann - Taraxacum officinale og hvitkløver - Trifolium repens. Litt gråor - Alnus incana og dunbjørk - Betula pubescens inngår også og i ravina ellers gror det igjen med gråor. Under for tett tresjikt blir ofte feltsjiktet glissent og artsfattig.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, næringsrik eng Bruksmåte: Beite.

78 32. Beite nordvest for av beitemarkssopp da området ble besøkt.

Finstad 2 Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, næringsrik eng Kommune: Eidsvoll Bruksmåte: Beite. Naturtype: Naturbeitemark (D04) Hovedtype Kulturspor: Ingen registrert. kulturlandskap: Gårdslandskap Tilstand: Beite, god hevd, men tendenser til noe Verdi: Viktig (B) gjengroing. Areal (daa): 15,0 Inngrep: Ingen registrert. UTM: PM 233-234, 868-872 Verdivurdering: Artsrik eng med innslag av regio- Kartblad: 1915 I nalt sjeldne arter. Holdes i rimelig god hevd. Hoh.: 140-160 m Trussel: Gjengroing. Registrert 22.09.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter de mest artsrike delene av ravinebeitet nordvest for Finstad ved Andelva. Vegetasjonen varierer mellom tørrengpreget og lite næringskrevende vegetasjon i bratte, sørvendte hellinger og frisk engvegetasjon i nordhelling der marka ikke tørker ut like mye. Partier karakteriseres av mer næringskrevende engvegetasjon. Følgende arter ble registrert: ryllik - Achillea millefolium, fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, blåklokke - Cam- panula rotundifolia, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, mjødurt - Filipendula ulmaria, markjordbær - Fragaria vesca, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, enghumleblom - Geum rivale, aurikkelsveve - Hieracium lactucella, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, gulflatbelg - Lathyrus pratensis, føllblom - Leontodon autumnalis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, tiriltunge - Lotus corniculatus, timotei - Phleum pratense, gjeldkarve - Pimpi- nella saxifraga, groblad - Plantago major, engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie - R. repens, kanelrose - Rosa majalis, engsyre - Rumex acetosa, selje - Salix caprea, grasstjerneblom - Stellaria graminea, ugras- løvetann - Taraxacum officinale og skogkløver - Tri- folium medium. Kjeglevokssopp - Hygrocybe conica og gul vokssopp - Hygrocybe chlorophana ble observert i nordvendt og noe fuktig del av beitemarka, der det var mye engkransemose – Rhytidiadelphus squarrosus. Her ble også nattfiol - Platanthera bifolia og maria nøkleblom - Primula veris funnet. Spredt inngår gråor - gran og stor osp i et ospeholt. Det er potensial for å finne interessante beitemarksopp, men forholdene var ikke optimale for undersøkelse

79 33. Fukteng vest for Finstad 34. Beite vest for Finstad Kommune: Eidsvoll Kommune: Eidsvoll Naturtype: Naturbeitemark (D04) Naturtype: Naturbeitemark (D04) Utforming: Fukteng Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 17,3 Areal (daa): 15,1 UTM: PM 228-231, 869-873 UTM: PM 228-291, 866-869 Kartblad: 1915 I Kartblad: 1915 I Hoh.: 140-160 m Hoh.: 140 m Registrert 22.09.2006 Harald Bratli Registrert 22.09.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon seksjon Lokalitetsbeskrivelse: Beite i sørvendt ravinehel- Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger langs en ling vest for gården Finstad, ned mot Andelva. Et bekk i bunnen av ravine vest for gården Finstad ved ospeholt inngår også langs kanten av beitet, samt Andelva. Her finnes rik fuktengvegetasjon og små spredt litt dunbjørk, osp, gran og selje. Artsinventaret partier med blottlagt leire. Ut mot Andelva finnes omfatter en blanding av næringskrevende arter og rik vannkantvegetasjon. Registrerte arter var blant tørrbakkearter, blant annet ryllik - Achillea millefo- annet vassgro - Alisma plantago-aquatica, bekke- lium, engkvein - Agrostis capillaris, fløyelsmarikåpe blom - Caltha palustris, maigull - Chrysosplenium - Alchemilla glaucescens, hundekjeks - Anthriscus alternifolium, myrtistel - Cirsium palustre, mjødurt sylvestris, vinterkarse - Barbarea vulgaris, blåklokke - Filipendula ulmaria, myrmaure - Galium palustre, - Campanula rotundifolia, sølvbunke - Deschampsia mannasøtgras - Glyceria fluitans, vasspepper - Per- cespitosa, sauesvingel - Festuca ovina, mannasøt- sicaria hydropiper, krypsoleie - Ranunculus repens, gras - Glyceria fluitans, hårsveve - Hieracium pilosella, vasshøymol - Rumex aquaticus, skogsivaks - Scirpus rødknapp - Knautia arvensis, føllblom - Leontodon sylvaticus, vendelrot - Valeriana sambucifolia og bek- autumnalis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, keveronika - Veronica beccabunga. Litt gråor - Alnus timotei - Phleum pratense, gjeldkarve - Pimpinella incana inngår også langs bekken. Fuktenga ligger i saxifraga, engsoleie - Ranunculus acris og hvitkløver tilknytning til større ravinebeiter, men beitetrykket - Trifolium repens. ned mot bekken synes å være noe lavt. Ingen pusle- planter ble observert, men potensialet er til stede. Vegetasjonstype: Frisk fattigeng og næringsrik eng. Bruksmåte: Beite Vegetasjonstype: Rik fukteng. Bruksmåte: Beite. Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I hevd. Kulturspor: Ingen registrert. Inngrep: Ingen registrert. Tilstand: I hevd. Verdivurdering: Middels arstrikt beite i bra hevd Inngrep: Ingen registrert. med forekomst av lokalt til regionalt interessante Verdivurdering: Fukteng med rik vegetasjon som arter. beites. Ligger i et ravineområde med store beite- Trussel: Gjengroing. marksarealer i hevd. Trussel: Gjengroing.

80 35. Beite nordvest for Grova 36. Fukteng langs bekk nord Kommune: Eidsvoll for Grova Naturtype: Naturbeitemark (D04) Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 9,2 UTM: PM 233, 877 Kartblad: 1915 I Hoh.: 130-150 m Registrert 12.09.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Rett nordvest for gården Grova ligger denne lokaliteten med artsrik beitemark. Lokaliteten ligger på toppen og sørsiden av en ravinerygg, som går over i en vestvendt skrå- Kommune: Eidsvoll ning mot Andelva. Vegetasjonen i ravinesystemet Naturtype: Naturbeitemark (D04) er gjennomgående preget av god tilgang på næring, Hovedtype men på denne ryggen ble det registrert en del mer kulturlandskap: Gårdslandskap interessante arter typisk for mer mager eng. Blant Verdi: Lokalt viktig (C) annet ble fagerklokke - Campanula persicifolia, mark- Areal (daa): 11,4 jordbær - Fragaria vesca, knollerteknapp - Lathyrus UTM: PM 234-237, 877-880 linifolius, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga og skog- Kartblad: 1915 I kløver - Trifolium medium registrert. Ellers ble troll- Hoh.: 130 m bær - Actaea spicata, beitesveve - Hieracium seksj. Registrert 12.09.2006 Harald Bratli vulgata, skogsveve - Hieracium seksj. sylvatica, lilje- Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- konvall - Convallaria majalis, lundrapp - Poa nemo- seksjon ralis, maurarve - Moehringia trinervia, hegg - Prunus padus, engsoleie - Ranunculus acris og skogfiol - Lokalitetsbeskrivelse: Langs liten bekk nord for Viola riviniana funnet. Beitet er tørt og solrikt, men Grova finnes fuktengvegetasjon som er beita av vegetasjonen var noe mer frodig i vestskråningen storfe. Vegetasjonen består av rik fukteng og rik under litt osp, gran og selje. Lokaliteten beites av elvekantvegetasjon (takrør-sivakssump og langs- storfe. Trolig er det også gjødsla en del. Fortsatt kuddvegetasjon). Forholdsvis rik flora ble registrert, beite og opphør av gjødsling anbefales for å holde blant annet bekkeblom - Caltha palustris, sølvbunke - beite åpent. Deschampsia cespitosa, mjødurt - Filipendula ulmaria, krypsoleie - Ranunculus repens, skogsivaks - Scirpus Vegetasjonstype: Frisk fattigeng og næringsrik eng. sylvaticus, bekkeveronika - Veronica beccabunga, Bruksmåte: Beite maigull - Chrysosplenium alternifolium, mannasøt- gras - Glyceria fluitans, åkermynte - Mentha arvensis Kulturspor: Ingen registrert. og vannpepper - Persicaria hydropiper. Ved utløpet Tilstand: I brukbar hevd. av bekken i Andelva vider fuktenga seg ut langs Inngrep: Ingen registrert. bredden. Her kommer i tillegg noen ferskvanns- Verdivurdering: Middels artsrikt beite i hevd med og elvekantarter inn, som selsnepe - Cicuta virosa, en del interessante arter. andemat - Lemna minor og hjertetjernaks - Pota- Trussel: Gjengroing. mogeton perfoliatus. Det står noen spredte trær langs bekken, og en del trær og kratt var rydda. Likevel er det gjengroingstendenser med høyvokst

81 vegetasjon stedvis. Fortsatt beite må til for å holde 37. Beite vest for Grova vegetasjonen åpen. Kommune: Eidsvoll Vegetasjonstype: Rik fukteng, takrør-sivakssump og Naturtype: Naturbeitemark (D04) langskuddvegetasjon (så vidt) Hovedtype Bruksmåte: Beite kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Kulturspor: Ingen registrert. Areal (daa): 19,0 Tilstand: I bruk. UTM: PM 232, 873-874 Inngrep: Ingen registrert. Hoh.: 130-160 m Verdivurdering: Middels artsrik lokalitet med beita Kartblad: 1915 I fukteng og elvekantvegetasjon. Registrert 12.09.2006 Harald Bratli Trussel: Gjengroing. Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: I bratt overveiende vestvendt skråning vest for Grova og ned mot Andelva ligger dette ravinebeitet. Mest interessant engflora ble registrert spredt på tørrere partier i kantene og under noen store hengebjørker midt i den vestvendte skråningen. Arter som ble registrert var ryllik - Achillea millefolium, fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, fagerklokke - Campanula persicifolia, markjordbær - Fragaria vesca, hårsveve - Hieracium pilosella, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, tiriltunge - Lotus corniculatus, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, maria nøkleblom - Primula veris, skogkløver - Trifolium medium og tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys. Også mosen granmose - Abietinella abietinum ble funnet på tørr og åpen mark. Vegetasjonen består av frisk, fattig til middelsrik eng. Enga holdes i hevd ved beite. Den rike engfloraen fortsetter dels inn i løvskog med osp, selje og hengebjørk sør og øst i lokaliteten. Blant annet ble nattfiol - Platanthera bifolia registrert her. Tilstrekkelig beiting som åpner opp og gir åpen beitemark eller hagemark vil være gunstig her. Beite er også nødvendig for å holde resten av lokaliteten i hevd, og en bør unngå gjødsling. Hele beitet er tatt med, men de flatere, sentrale delene innholder forholdsvis triviell næringskrevende engvegetasjon med arter som sølvbunke - Deschamp- sia cespitosa, engsoleie - Ranunculus acris, engsyre - Rumex acetosa, ugrasløvetann - Taraxacum officinale og hvitkløver - Trifolium repens. Det er ønskelig å undersøke soppflora i enga.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, tendenser til middelsrik eng, næringsrik eng

82 Bruksmåte: Beite 38. Beite vest for Sneisrud Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I bruk. Kommune: Eidsvoll Inngrep: Ingen registrert. Naturtype: Naturbeitemark (D04) Verdivurdering: Artsrik og variert lokalitet fint Hovedtype beliggende ned mot Andelva. I bra hevd som beite- kulturlandskap: Gårdslandskap mark, men tredekte arealer kan åpnes opp noe mer. Verdi: Lokalt viktig (C) Trussel: Gjengroing. Areal (daa): 11,8 UTM: PM 234-236, 879-880 Kartblad: 1915 I Hoh.: 135-165 m Registrert 12.09.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Vest for gården Sneisrud ligger dette beitet i bratt, sørvendt skråning. I den øvre og forholdsvis tørre og lite gjødsla delen av enga ble det registrert en del interessante engarter, blant annet fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, fagerklokke - Campanula persicifolia, engknoppurt - Centaurea jacea, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, gullkløver - Trifolium aureum og skogkløver - Trifolium medium. I tillegg kan nevnes ryllik - Achillea millefolium, markjordbær - Fragaria vesca, aurikkelsveve - Hieracium lactucella, blåkoll - Prunella vulgaris, kanelrose - Rosa majalis, piggstarr - Carex muricata, gullris - Solidago virgaurea, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum og sauesvingel - Festuca ovina. Også mosen granmose - Abietinella abietinum ble registrert og på stor osp ble enkelte rikbarksarter med lav observert.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Beite

Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I brukbar hevd. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Artsrik lokalitet i bra hevd med flere lokalt til regionalt interssante kulturmarksarter. Trussel: Gjengroing.

83 39. Nessa Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Deler i brukbar hevd, andre deler gror igjen. Kommune: Eidsvoll Inngrep: Jernbanelinja krysser evja ved utløpet i Naturtype: Evjer, bukter og viker (E12) Andelva. Hovedtype Verdivurdering: Lokaliteten er forholdsvis artrik og kulturlandskap: Gårdslandskap gis lokal verdi da noe kravfull fuktvegetasjon inngår Verdi: Lokalt viktig (C) og beitemarka holdes i hevd helt ned til vannspeilet Areal (daa): 42,9 der det dannes små leirflater. Dette er gunstig for UTM: PM 223-225, 866-869 kortskuddplanter, men selv om ingen spesielle arter Kartblad: 1915 I ble observert. Vannstanden var også høy ved besøket. Hoh.: 135 m Trussel: Gjengroing. Registrert 11.09.2006 Harald Bratli Kilder: Bratli et al. (2005) Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Nedre del av Nessa vides ut til en liten evje som demmes opp av jernbanelinja ved Andelva. Langs bredden på sørsiden grenser evja til nokså intensivt drevet beite (storfe og hest) på fulldyrka mark. De nærmeste delene består av fukteng og mindre partier med mudderflater der hvor dyra har beitet helt ned til vannet. Nordsiden av evja domineres av tidligere beite som nå er i sterkt gjengroing. Nærmest vannet finnes en sone med fukteng hvor noe rikere vegetasjon inngår. Vegetasjonen kan karakteriseres som en type rik fukteng, dels også rik elvekant (takrør-sivakseng) og næringsrik åkerkant. Blant annet ble vassgro - Alisma plantago-aquatica, flikbrønsle - Bidens tripar- tita, bekkeblom - Caltha palustris, selsnepe - Cicuta virosa, mjødurt - Filipendula ulmaria, mannasøtgras - Glyceria fluitans, springfrø - Impatiens noli-tangere, vannhøymol - Rumex aquaticus, skogsivaks - Scirpus sylvaticus, slyngsøtvier - Solanum dulcamara, kjem- pepiggknopp - Sparganium erectum og bekkeveronika - Veronica beccabunga funnet. På en tørr ravinerygg ble det observert rødknapp - Knautia arvensis og gjeldkarve - Pimpinella saxifraga. Hornugle ble observert i lite skogholt nær Andelva, og lokaliteten er også avgrenset som en viltlokalitetet (Bratli et al. 2005). Selve evja er ikke undersøkt i denne undersøkelsen.

Vegetasjonstype: Rik fukteng, rik elvekant (takrør- sivakseng) og næringsrik åkerkant og næringsrik eng. Bruksmåte: Delvis beite, delvis ikke i bruk

84 40. Bjørke øst, ravinebeite 41. Bjørke sørøst, ravinebeite Kommune: Eidsvoll Kommune: Eidsvoll Naturtype: Naturbeitemark (D04) Naturtype: Naturbeitemark (D04) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 11,5 Areal (daa): 21,8 UTM: PM 231, 876 UTM: PM 225-227, 877-879 Kartblad: 1915 I Kartblad: 1915 I Hoh.: 135-155 m Hoh.: 135-165 m Registrert 11.09.2006 Harald Bratli Registrert 11.09.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Ned mot Andelva i nordre Lokalitetsbeskrivelse: Under og i nedkant av den del av en ravine ved Bjørke finnes et lite beite som i nye jernbanebrua øst for Bjørke ligger et ravine- dag ikke er i bruk. I sørvendt bakke finnes forholdsvis beite som beites av storfe. I sørvendte, skråninger rik flora med en god del engknoppurt - Centaurea under brua og østover finnes partier med forholds- jacea. Ellers ble ryllik - Achillea millefolium, engkvein vis rik engflora, især på tørre partier. Blant annet - Agrostis capillaris, blåklokke - Campanula rotundifo- ble ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis lia, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage capillaris, blåklokke - Campanula rotundifolia, eng- - Leucanthemum vulgare, engsoleie - Ranunculus knoppurt - Centaurea jacea, knollerteknapp - Lat- acris, rødkløver - Trifolium pratense, markjordbær - hyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemun vulgare, Fragaria vesca, aurikkelsveve - Hieracium lactucella, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga og gullkløver - Tri- tiriltunge - Lotus corniculatus, tepperot - Potentilla folium aureum registrert på de rikeste flekkene og erecta, kanelrose - Rosa majalis og skogkløver - Tri- spredt ellers, sammen med mer triviell næringskre- folium medium registrert. En del nitrofile arter inngår vende engvegetasjon. Typiske arter av sistnevnte også, blant annet hundekjeks - Anthriscus sylvestris type var hundekjeks - Anthriscus sylvestris, hunde- og hundegras - Dactylis glomerata. Vegetasjons- gras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia typene kan karakteriseres som frisk fattigeng og cespitosa, firkantperikum - Hypericum maculatum, næringsrik eng. Beitet er såpass bratt og tørt at timotei - Phleum pratense, engsoleie - Ranunculus gjengroing går forholdsvis seint. I nordvendt bak- acris, bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex ker og i småraviner nordenfor er innslaget av rik acetosa, ugrasløvetann - Taraxacum officinale, rød- flora mindre og gjengroingen kommet lenger, men kløver - Trifolium pratense og hvitkløver - Trifolium disse partiene hører naturlig med i lokaliteten. Det repens. Vegetasjonstypene kan karakteriseres som er behov for skjøtsel for å holde beitemarka åpen. frisk fattigeng og næringsrik eng. Lokaliteten holdes i hevd ved storfebeite, men er negativt påvirket Vegetasjonstype: Frisk fattigeng og næringsrik eng. av jernbanelinja, blant annet utfyllinger, grusveier Bruksmåte: Ingen bruk og selve brua.

Kulturspor: Ingen registrert. Vegetasjonstype: Frisk fattigeng og næringsrik eng. Tilstand: I dårlig hevd Bruksmåte: Beite med storfe Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Middels artrik lokalitet med en del lokalt interessante kulturmarksarter. Inngår i et større område med viktige ravinebeiter langs Andelva. Trussel: Gjengroing.

85 Kulturspor: Ingen registrert. 42. Beite nordvest for Ålborg Tilstand: Delvis i brukbar hevd, delvis påvirket av jernbanetrasé. Kommune: Eidsvoll Inngrep: Jernbanebru med pilarer og fylling. Grus- Naturtype: Naturbeitemark (D04) veier. Hovedtype Verdivurdering: Trolig er beitet en del gjødsla, men kulturlandskap: Gårdslandskap flekkvis finnes rikere vegetasjon med artsinventar Verdi: Lokalt viktig (C) typisk for de mer artsrike beitene i ravinelandska- Areal (daa): 4,9 pet på Romerike. Det gir lokal verdi. UTM: PM 237-238, 883 Trussel: Gjengroing. Kartblad: 1915 I Hoh.: 150-175 m Registrert 21.09.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Dette er et beite i sørvest- vendt, bratt skråning mot Andelva litt nordvest for gården Ålborg. I øvre del og på tørre, mindre gjødsla partier finnes forholdvis rik engflora med arter som fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, blåklokke - Campanula rotundifolia, karve - Carum carvi, engknoppurt - Centaurea jacea, markjordbær - Fragaria vesca, hårsveve - Hieracium pilosella, firkantperikum - Hypericum maculatum, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, maria nøkleblom - Primula veris og nyresoleie - Ranunculus auricomus. Granmose - Abietinella abietinum ble registrert i tørr beitebakke. Vegetasjonen i beitet utenom de tørre partiene domineres av mer trivielle arter som hundegras - Dactylis glomerata, timotei - Phleum pratense og ugrasløvetann - Taraxa- cum officinale. Litt ung gran, selje og rogn finnes spredt i beitet. Beitet holdes i hevd, men beitetrykket synes noe lavt. Trolig er det også en del gjødsla, muligens er det også sig av næring fra dyrka mark på toppen av ravina.

Vegetasjonstype: Tørr til frisk fattigeng. Bruksmåte: Beite

Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I brukbar hevd. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Forekomster av kravfulle engarter gir lokal verdi. Lokaliteten er i brukbar hevd og inngår i et større område med flere verdifulle ravinebeiter. Trussel: Gjengroing.

86 43. Beite vest for Ålborg av den sørvendte skråningen finnes beitepåvirkede hasselkratt. Blant annet ble hasselkjuke - Dicomitus Kommune: Eidsvoll campestris sett. Kjeglevokssopp - Hygrocybe conica Naturtype: Naturbeitemark (D04) ble også observert, men feltarbeidet ble utført for Hovedtype tidlig til å danne seg noe inntrykk av potensial for kulturlandskap: Gårdslandskap beitemarksopp. Verdi: Viktig (B) Areal (daa): 15,3 Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, rik fukteng, UTM: PM 237, 885 næringsrik eng Kartblad: 1915 I Bruksmåte: Beite Hoh.: 140-175 m Registrert 21.09.2006 Harald Bratli Kulturspor: Ingen registrert. Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon Tilstand: I brukbar hevd. Inngrep: Ingen registrert. Lokalitetsbeskrivelse: På ravineryggen vest for Verdivurdering: Artsrik og variert lokalitet med gården Ålborg ved Andelva finnes forholdsvis rik flere lokalt til regionalt interessante arter. tørrbakkepreget engvegetasjon i hevd. Arter som Trussel: Gjengroing. ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, blåklokke - Campanula rotundifolia, sauesvingel - Festuca ovina, markjordbær - Fragaria vesca, firkantperikum - Hypericum maculatum, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, gulflatbelg - Lathyrus pratensis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, tiriltunge - Lotus corniculatus, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, engsoleie - Ranunculus acris og rødkløver - Trifolium pratense ble observert. Flatere og gjødsla partier har triviell, nitrofil engevegetasjon med hundekjeks - Anthriscus sylvestris, veitistel - Cirsium vulgare, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, timotei - Phleum pratense, ugrasløvetann - Taraxacum officinale, hvitkløver - Tri- folium repens, brennesle - Urtica dioica og fuglevikke - Vicia cracca. Området beites med sau, antagelig også storfe. Nederst i ravina finnes litt rik fuktvegetasjon langs en bekk med blant annet bekkeblom - Caltha palustris, mjødurt - Filipendula ulmaria, man- nasøtgras - Glyceria fluitans, krypsoleie - Ranunculus repens, skogsivaks - Scirpus sylvaticus, hestehov - Tussilago farfara og bekkeveronika - Veronica beccabunga. Videre i sørvendt skråning på nordsida av bekken finnes rikere, dels tørrbakkepreget engeveg- tasjon og spredte treklynger med stor osp og gran. I tillegg ble her gulaks - Anthoxanthum odoratum, fagerklokke - Campanula persicifolia, engknoppurt - Centaurea jacea, kratthumleblom - Geum urbanum, maria nøkleblom - Primula veris, engsyre - Rumex acetosa, grasstjerneblom - Stellaria graminea, skog- kløver - Trifolium medium og gullkløver - Trifolium aureum funnet. Granmose - Abietinella abietinum er også typisk i disse tørre beitebakkene. I kanten

87 44. Beite ved Hunnsbetet 45. Nord for Smedstad Kommune: Eidsvoll Kommune: Eidsvoll Naturtype: Naturbeitemark (D04), Naturtype: Gråorheggeskog (F05) Hagemark (D05) Utforming: Liskog/raviner (F0502) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 22,9 Areal (daa): 84,1 UTM: PM 237, 886 UTM: PM 233, 924 Kartblad: 1915 I Kartblad: 1915 I Hoh.: 140-170 m Hoh.: 140-175 m Registrert 21.09.2006 Harald Bratli Registrert 24.08.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Langs Andelva vest for Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter litt Hunnsbetet ligger dette beitet, som dels består av kantsonen på sørsiden av evja ved Kommersrud av åpen beitemark, dels hagemarkpreget beite og og langs bekk i sideravine mot vest. Her finnes grå- skog med stor gråor og selje. Hele området har orskog og storvokst gran med tyrihjem - Aconitum trolig vært vesentlig mer åpent før, og fortsatt er lycotonum, maigull - Chrysosplenium alternifolium, engpreget vegetasjon dominerende i feltsjiktet der mjødurt - Filipendula ulmaria, springfrø - Impatiens tresjiket dominerer. Innslaget av gråorskogsarter er noli-tangere, firblad - Paris quadrifolia, strutseving likevel tydelig med arter som skogsnelle - Equise- - Matteuccia struthiopteris, skogsivaks - Stachys syl- tum sylvaticum, kratthumleblom - Geum urbanum og vatica og skogstjernblom - Stellaria nemorum. Også skogstjerneblom - Stellaria nemorum. Ellers var van- en god del død ved ble observert, særlig nær evja lig og til dels nitrofil engvegetasjon dominerende, og gråora har bra dimensjoner. Det meste av områ- blant annet ryllik - Achillea millefolium, engkvein det er nok tidligere beita og stedvis ses åpne flater - Agrostis capillaris, hundekjeks - Anthriscus sylves- i gjengroing med blant annet bringebær - Rubus tris, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, engsoleie idaeus. Vegetasjonstypen kan karakteriseres som - Ranunculus acris, krypsoleie - Ranunculus repens beitemodifisert gråorskog, dels også en slags lågurt/ og brennesle - Urtica dioica ble notert. Mer interes- høyststaudeutforming. Gråorskogen er mangelfullt sant var arter som markjordbær - Fragaria vesca, undersøkt og avgrenset særlig mot nord og vest. prestekrage - Leucanthemum vulgare, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga og maria nøkleblom - Primula Vegetasjonstype: Gråor-heggeskog veris. Beitet er i bruk men beitetrykket virker litt Bruksmåte: Ingen bruk for lavt. Et mer åpent tresjikt vil trolig også være gunstig for engfloraen. Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I bruk. Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, gråor-heggeskog Inngrep: Ingen registrert. Bruksmåte: Beite Verdivurdering: Gråorskog med velutviklet tresjikt samt frodig og karakteristisk vegetasjon i feltsjik- Kulturspor: Ingen registrert. tet. Trolig beitet tidligere, men vurderes i naturty- Tilstand: I brukbar hevd, men stedvis for lite beite pesammenheng som mer aktuell som gråorskog nå. i gråorskog. Trussel: Gjengroing. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Varierte habitater med veksling mellom åpne partier og tresatt beite vurderes som positivt og forekomst av noen interessante engarter gir lokal verdi. Trussel: Gjengroing.

88 46. Evje nord for Vegetasjonstype: Rik sumpvegetasjon (takrør-sivakssump), rik kortskuddstrand. Kommersrud Bruksmåte: Ingen bruk. Kommune: Eidsvoll Naturtype: Mudderbank (E02) Kulturspor: Ingen registrert. Hovedtype Tilstand: Åpen vegetasjon på mudderbanker. kulturlandskap: Gårdslandskap Inngrep: Ingen registrert. Verdi: Svært viktig (A) Verdivurdering: Nokså artsrik vegetasjon med Areal (daa): 29,1 karaktersistiske arter for miljøet og forekomst av UTM: PM 233, 924 rødlistet art. Trolig potensial for flere ved grundigere Kartblad: 1915 I undersøkelser når vannstanden er lavere. Hoh.: 140 m Trussel: Gjengroing. Registrert 24.08.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: I de innerste delene av evja mellom Kommersrud og Dokknes er det mudderbanker med forholdsvis lavvokst vegetasjon. De beste partiene strekker seg fra innerst i evja og utover til en liten sideevje mot sør. Det meste av mudder bankene er dominert av forholdsvis tettvokst vegetasjon med bekkeblom - Caltha palustris, flaskestarr - Carex rostrata, sennegras - C. vesicaria, elvesnelle - Equisetum fluviatile, mannasøtgras - Glyceria fluitans, springfrø - Impatiens noli-tangere, bueforglemmegei - Myosotis laxa ssp. laxa, vasspepper - Persicaria hydropiper, vasshøymol - Rumex aquaticus, skog sivaks - Scirpus sylvaticus og slyngsøtvier - Solanum dulcamara. Stedvis finnes nakne flater med kortskuddstrand. Blant annet ble vassreverumpe - Alope- curus aequalis, nordlig evjeblom - Elatine orthosperma, nålesivaks - Eleocharis acicularis og firling - Tillaea aquatica observert. Sistnevnte er rødlistet som sterkt truet (EN). I vannet ble andemat - Lemna minor observert. Vegetasjonen består av rik sumpvegetasjon, dels mindre partier med rik kortskuddstrand. Dette er vegetasjon som betinges av blottlagte leirflater og som begunstiges av regelmessig forstyrrelse i form av vannstandsendringer og/eller beite. I hvilken grad området har vært i bruk tidligere til beite er ikke undersøkt, men vegetasjonsdekket var tettere enn optimalt for kortskuddsplanter. Den nærmeste sonen ned mot evja er også tatt med. De ytterste delene mot Vorma er ikke undersøkt, men trolig er det smale partier langs bredden med mudderflater og leirbanker. Det avgrensede området utgjøres av selve mudderbankene, men resten av evja bør under- søkes og trolig avgrenses som naturtypen ”Evjer, bukter og viker (E12)”.

89 47. Sør-Smestad – Hol Vegetasjonstype: Frisk fattingeng, næringsrik eng, gråor-heggeskog, lågurtskog. Kommune: Eidsvoll Bruksmåte: Storfebeite. Naturtype: Naturbeitemark (D04) Hovedtype Kulturspor: Ingen registrert. kulturlandskap: Gårdslandskap Tilstand: Delvis i brukbar hevd, men også gjen- Verdi: Lokal verdi (C) groing. Areal (daa): 61,6 Inngrep: Ingen registrert. UTM: PM 224, 915 Verdivurdering: Lokaliteten har i dag nokså lave Kartblad: 1915 I verdier som naturtype, men er tatt med da det er Hoh.: 150-195 m potensial for at høyere kvaliteter kan utvikles ved Registrert 24.08.2006 Harald Bratli kontinuerlig beite. Gjødsling bør i så fall unngås. Kilder: Bratli et al. (2005) Trussel: Opphør av bruk. Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Ved Sør-Smestad finnes beitemark både på det flate topp-platået ved går- den og nede i selve ravinene. Stedvis inngår små skogholt og treklynger, vesentlig med selje, bjørk og gråor. På topp-platået var det bare sterkt gjøds- let beitemark, tidligere antagelig fulldyrket mark. Også de bratte ravinesidene var preget av gjøds- let vegetasjon med dominans av næringskrevende arter. Bare noen interessante arter ble registrert, som litt tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og dessuten ask og spisslønn. Sentralt i ravinen på begge sider av bekken inngår beitet gråorskog med glissen, men noe rikere vegetasjon. Foruten gråor inngår litt ask og spisslønn og en god del stor gran, dels i beitemodifisert lågurtgranskog. Ellers var det glissent feltsjikt med ryllik- Achillea millefolium, skogburkne – Athyrium filix-femina, enghumleblom - Geum rivale, kratthumleblom - Geum urbanum, mjødurt - Filipendula ulmaria, springfrø - Impatiens noli-tangere, blåkoll - Prunella vulgaris, gjøksyre - Oxalis acetosella, skogsivaks - Scirpus sylvaticus, skogstjerneblom - Stellaria nemorum og skogfiol - Viola riviniana.

Området beites av storfe, og er preget av gjød- selspåvirking eller gjengroing i mye av arealet. Beiting bør opprettholdes, gjerne kombinert med rydding/uttak av gran. Lokaliteten inngår i viltlokalitet 26 i Bratli et al. (2005), og på bakgrunn av dette bør en trolig beholde en del av tresjiktet. Som viltlokalitet er området viktig.

90 48. Vormen teglverk Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Opprinnelig elveløp endret, hydrologiske Kommune: Eidsvoll forhold endret, gjengroing. Naturtype: Viktige bekkedrag (E06) Inngrep: Gjenfyllt og planert. Utforming: Ravinebekk (E0602) Verdivurdering: Tross gjengroing og sterkt påvirket Hovedtype miljø gis lokaliteten verdi B på grunn av rik sumpve- kulturlandskap: Gårdslandskap getasjon med kravfulle arter og forekomst med den Verdi: Viktig (B) rødlistete arten nikkebrønsle, som har en sørøstlig Areal (daa): 12,6 utbredelse og nordgrense i Mjøsregionen. UTM: PM 237, 917 Trussel: Gjengroing. Kartblad: 1915 I Hoh.: 140 m Registrert 24.08.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger i en sterkt gjengroende evje der det nedlagte Vormen teglverk tidligere lå. Evja er gjenfylt og planert ut mot Vorma og de naturlige hydrologiske forholdene er sterkt endret. Et lite åpent vannspeil finnes i den østligste delen og innover i evja renner en bekk med tett sumpvegetasjon på begge sider. Vegetasjonen består av rik takrør-sivaks-sump. Rundt det åpne, utvidete partiet av bekken vokste den rødlistede arten nikkebrønsle - Bidens cernua (VU, sårbar) over et areal på ca 50 m2. Dette er det eneste kjente intakte voksestedet for arten i Eidsvoll kommune etter at dammen ved Hemly ble fylt igjen (se Bratli et al. 2005). Andre registrerte arter er vassgro - Alisma plantago - aquatica, vassreverumpe - Alopecurus aequalis, myksivaks - Eleocharis mamillata, myrmjølke - Epilobium palustre, elvesnelle - Equisetum fluviatile, mannasøtgras - Glyceria fluitans, springfrø - Impati- ens noli - tangere, lyssiv - Juncus effusus, vasspepper - Persicaria hydropiper, skogsivaks - Scirpus sylvaticus, slyngsøtvier - Solanum dulcamara og kjempepigg- knopp - Sparganium erectum.

Vegetasjonstype: Rik takrør-sivaks-sump. Bruksmåte: Ingen bruk.

91 49. Nebbvangen tilla erecta, engsoleie - Ranunculus acris, bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex acetosa, gullris - Kommune: Eidsvoll Solidago virgaurea, rødkløver - Trifolium pratense, Naturtype: Slåttemark (D01) fuglevikke - Vicia cracca, gjerdevikke - Vicia sepium Hovedtype og engfiol - Viola canina. kulturlandskap: Skogsplass/seter Verdi: Lokal verdi (C) Vegetasjonstype: Frisk fattingeng Areal (daa): 7,7 Bruksmåte: Ingen bruk. UTM (WGS84): PM 249, 990 Kartblad: 1915 I Kulturspor: Steinrøys. Hoh.: 300 m Tilstand: Ikke i bruk, gjengroing fra kantene. Undersøkt: 25.08.2007 Harald Bratli Inngrep: Ingen registrert. Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- Verdivurdering: Middels artsrikt, og med rike fore- seksjon komster av en lokalt interessant kulturmarksart og flere andre indikatorer for naturenger. Lokalitetsbeskrivelse: Nebbvangen er en plass Trussel: Gjengroing. som ligger fritt og høyt på åsen øst for Langset på østsiden av Mjøsa. Her finnes slåtteenger, som ikke lenger er i bruk. Det er særlig kantene og bakken nedenfor de gamle husene som har interesse. Sentrale og nordøstlige delene domineres av mer nitrofile arter og gjengroing. Smalkjempe – Plan- tago lanceolata har store forekomster. I tillegg ble en del andre indikatorer for artsrike naturenger registrert, som fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hvitmaure - Galium boreale, hårsveve - Hieracium pilosella, rød- knapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, tiriltunge - Lotus corniculatus, engfrytle - Luzula multiflora, småengkall - Rhinanthus minor, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika - Veronica officinalis. Under strømledning er det ryddet trær og busker og her er det mye einstape - Pteridium aquilinum. I skogkanten ligger en stor steinrøys. Andre registrerte arter var ryllik - Achillea millefolium, nyseryllik - Achillea ptarmica, engkvein - Agrostis capillaris, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, blåklokke - Campanula rotundifolia, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, hundegras - Dac- tylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, sauesvingel - Festuca ovina, mjødurt - Filipendula ulmaria, markjordbær - Fragaria vesca, stormaure - Galium mollugo, enghumleblom - Geum rivale, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, skjermsveve - Hieracium umbellatum, smørbukk - Hylotelephium maximum, firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, føllblom - Leontodon autumnalis, stormarimjelle - Melampyrum pratense, skoggråurt - Omalotheca sylvatica, timotei - Phleum pratense, engrapp - Poa pratensis, tepperot - Poten-

92 50. Solberg nord 51. Tosterudenga Kommune: Eidsvoll Kommune: Eidsvoll Naturtype: Dammer (E09) Naturtype: Slåttemark (D01) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Verdi: Viktig (B) Areal (daa): 1,5 Areal (daa): 9,7 UTM (WGS84): PN 205, 015 UTM (WGS84): PN 205, 030-031 Kartblad: 1915 I Kartblad: 1915 I Hoh.: 320 m Hoh.: 200-225 m Undersøkt: 06.07.2007 Harald Bratli Undersøkt: 06.07.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten er en dam som Lokalitetsbeskrivelse: Ved Tosterudenga i Feiring ligger i kant av beitemark og skog nord for går- ligger en slåtteeng i bratt, østvendt helling med den Solberg. Rundt dammen står dunbjørk - Betula utsikt over Mjøsa. Enga slås med tohjuling og har pubescens, stor osp - Populus tremula og selje - Salix ikke vært gjødsla på mange år. Vegetasjonen er caprea. Ellers ble skogburkne - Athyrium filix-femina, artsrik med forekomster av arter som fløyelsmari- myrhatt - Comarum palustre, sølvbunke - Deschamp- kåpe - Alchemilla glaucescens, kattefot - Antennaria sia cespitosa, mjødurt - Filipendula ulmaria, kratthum- dioica, fagerklokke - Campanula persicifolia, eng- leblom - Geum urbanum, mannasøtgras - Glyceria knoppurt - Centaurea jacea, kransmynte - Clinopo- fluitans, engsoleie - Ranunculus acris og krypso- dium vulgare, hvitmaure - Galium boreale, hårsveve leie - R. repens registrert i kanten av dammen. Det - Hieracium pilosella, rødknapp - Knautia arvensis, beites ned til dammen og en rydningsrøys ligger i knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - nærheten. Dyrelivet er ikke undersøkt. Leucanthemum vulgare, maria nøkleblom - Primula veris, blåfjær - Polygala vulgaris, skogkløver - Trifolium Vegetasjonstype: Ikke relevant. medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys Bruksmåte: Vanningsdam. og legeveronika - Veronica officinalis.

Kulturspor: Steinrøys. I kanten kommer det inn småplanter av spisslønn Tilstand: I god stand. - Acer platanoides, gråor - Alnus incana, dunbjørk Inngrep: Ingen registrert. - Betula pubescens, osp - Populus tremula, rødhyll Verdivurdering: Fin beliggenhet i kuturlandskap, - Sambucus racemosa og rogn - Sorbus aucuparia. potensial for interessant dyreliv. Det kan med fordel Andre arter som ble registrert var ryllik - Achillea åpnes opp i vegetasjonen mot sør. millefolium, nyseryllik - Achillea ptarmica, engkvein Trussel: Gjenfylling. - Agrostis capillaris, jonsokkoll - Ajuga pyramidalis, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, smyle - Avenella flexuosa, snerprørkvein - Calamagrostis arundinacea, blåklokke - Campanula rotundifolia, geitrams - Chamerion angustifolium, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, hundegras - Dactylis glomerata, ormetelg - Dryopte- ris filix-mas, bergmjølke - Epilobium collinum, sauesvingel - Festuca ovina, mjødurt - Filipendula ulmaria, markjordbær - Fragaria vesca, stormaure - Galium mollugo, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, skogsveve - Hieracium seksj. sylvatica, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, skjermsveve - Hieracium

93 umbellatum, firkantperikum - Hypericum maculatum, 52. Nordre Tosterud føllblom - Leontodon autumnalis, tiriltunge - Lotus corniculatus, engfrytle - Luzula multiflora, hårfrytle Kommune: Eidsvoll - Luzula pilosa, skoggråurt - Omalotheca sylvatica, Naturtype: Slåttemark (D01) tepperot - Potentilla erecta, engsoleie - Ranunculus Hovedtype acris, krypsoleie - R. repens, engsyre - Rumex ace- kulturlandskap: Gårdslandskap tosa, svartvier - Salix myrsinifolia, gullris - Solidago Verdi: Lokalt viktig (C) virgaurea, grasstjerneblom - Stellaria graminea, vass- Areal (daa): 5,9 arve - Stellaria media, ugrasløvetann - Taraxacum UTM (WGS84): PN 204, 040-041 officinale, hestehov - Tussilago farfara, brennesle Kartblad: 1915 I - Urtica dioica, blåbær - Vaccinium myrtillus, fugle- Hoh.: 160 m vikke - Vicia cracca, gjerdevikke - Vicia sepium og Undersøkt: 28.05.2007 Harald Bratli skogfiol - Viola riviniana. Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon Vegetasjonstype: Frisk fattigeng (med litt rikere partier). Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av slåt- Bruksmåte: Slåtteeng. teeng i bakken nord og vest for husene på Nordre Tosterud og videre sørover til nabogården. Her fin- Kulturspor: Ingen registrert. nes rik flora helt ned mot tunet. Vegetasjonen er Tilstand: Holdes i god hevd. artsrik med flere interessante arter, blant annet Inngrep: Ingen registrert. med mye marianøkleblom – Primula veris. En annen Verdivurdering: Fin og artsrik utforming av slåt- regionalt sjelden art som ble funnet var fuglestarr teeng i hevd, med flere interessante kulturmarks- – Carex ornithopoda, som er sjelden i Oslo og Akers- arter. Potensial for beitemarksopp. Stort areal og i hus. Andre interessante arter var fløyelsmarikåpe hevd. Dette gir samlet minst verdi B. - Alchemilla glaucescens, engknoppurt - Centaurea Trussel: Opphør av bruk, gjengroing. jacea, kransmynte - Clinopodium vulgare, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, skogkløver - Trifolium medium, ballblom - Trollius europaea og tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys. Litt hengebjørk - Betula pendula, hassel - Corylus avellana, ask - Fraxinus excelsior og rogn - Sorbus aucuparia inngår i kanten.

Partier av engene virker mer næringsrike og blir antagelig gjødsla. Her er vegetasjonen artsfatti- gere. Registrerte arter ellers var ryllik - Achillea millefolium, tyrihjelm - Aconitum lycoctonum, jonsokkoll - Ajuga pyramidalis, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, vinterkarse - Barbarea vulgaris, storklokke - Campanula latifolia, blåklokke - Campanula rotundifolia, karve - Carum carvi, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, krattmjølke - Epilobium montanum, mjød- urt - Filipendula ulmaria, markjordbær - Fragaria vesca, stormaure - Galium mollugo, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, enghumleblom - Geum rivale, blåveis - Hepatica nobilis, beitesveve - Hieracium sect. Vulgata, firkantperikum - Hypericum maculatum,

94 gulflatbelg - Lathyrus pratensis, engfrytle - Luzula 53. Solbakken multiflora, åkerforglemmegei - Myosotis arvensis, vårpengeurt - Noccaea caerulescens, firblad - Paris Kommune: Eidsvoll quadrifolia, engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie Naturtype: Naturbeitemark (D04) - R. repens, engsyre - Rumex acetosa, gullris - Soli- Hovedtype dago virgaurea, grasstjerneblom - Stellaria graminea, kulturlandskap: Gårdslandskap ugrasløvetann - Taraxacum officinale, rødkløver - Tri- Verdi: Viktig (B) folium pratense, hestehov - Tussilago farfara, snau- Areal (daa): 13,0 veronika - Veronica serpyllifolia, gjerdevikke - Vicia UTM (WGS84): PN 197, 052 sepium og stemorsblomst - Viola tricolor. Kartblad: 1915 I Hoh.: 185-210 m Vegetasjonstype: Frisk fattigeng (med rikere partier). Undersøkt: 28.05.2007 Harald Bratli Bruksmåte: Slått. Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I hevd, dels slått som plen ved tunet. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av gjen- Inngrep: Ingen registrert. groende beitemark i østvendt skråning mellom Has- Verdivurdering: Artsrik flora og flere lokalt til selbakken og Solbakken i Feiring. Beitemarka er ikke regionalt uvanlige arter gir verdi viktig. lenger i bruk og gjengroing er merkbart med høy Trussel: Opphør av bruk. vegetasjon og en del buskas og trær som særlig brer seg fra kanten. Hengebjørk - Betula pendula, hassel - Corylus avellana, ask - Fraxinus excelsior, osp - Populus tremula, hegg - Prunus padus, rogn - Sorbus aucuparia ble registrert. De flateste partiene er nok mest intensivt drevet tidligere og gjødslet kanskje også pløyd og tilsådd. Lokaliteten er artsrik og inneholder to rødlistede arter, solblom - Arnica montana (sårbar, VU) og enghaukeskjegg – Crepis praemorsa (sårbar, VU), sistnevnte kun funnet ste- ril et stykke nede i bakken mot sør. Solblom har et fåtall rosetter på begge sider av gjerdet mot Sol- bakken nordvest i bakken og spredt litt oppover i kanten der vegetasjonen også var nokså kortvokst. I tillegg ble lerkespore - Corydalis intermedia funnet. I fylket er den vanligst rundt Oslofjorden, og dette er det nordligste funnet i fylket. Den har spredte forekomster lenger nord først og fremst rundt Mjøsa. Andre spesielle arter var vårerteknapp - Lathyrus vernus, maria nøkleblom - Primula veris og krattfiol - Viola mirabilis, samt en rekke arter typisk for artsrike naturbeitemarker. Blant disse kan nevnes fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, blåklokke - Campanula rotundifolia, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, smalkjempe - Plantago lanceolata, dunkjempe - Plantago media, nattfiol - Platanthera sp., fjellrapp - Poa alpina, sølvmure - Potentilla argentea, skogkløver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika

95 - Veronica officinalis. I kanten ble blåveis - Hepa- 54. Haugen tica nobilis og leddved - Lonicera xylosteum funnet. Kommune: Eidsvoll Artslista omfatter ellers ryllik - Achillea millefolium, Naturtype: Naturbeitemark (D04) tyrihjelm - Aconitum lycoctonum, engrapp - Agrostis Hovedtype capillaris, jonsokkoll - Ajuga pyramidalis, hvitveis - kulturlandskap: Gårdslandskap Anemone nemorosa, gulaks - Anthoxanthum odoratum, Verdi: Lokalt viktig (C) hundekjeks - Anthriscus sylvestris, storklokke - Cam- Areal (daa): 2,0 panula latifolia, karve - Carum carvi, hvitbladtistel - UTM (WGS84): PN 192, 057 Cirsium heterophyllum, hundegras - Dactylis glome- Kartblad: 1915 I rata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, ormetelg Hoh.: 225 m - Dryopteris filix-mas, mjødurt - Filipendula ulmaria, Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli markjordbær - Fragaria vesca, stormaure - Galium Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- mollugo, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, eng- seksjon humleblom - Geum rivale, kratthumleblom - Geum urbanum, beitesveve - Hieracium sect. vulgata, fir- Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter for- kantperikum - Hypericum maculatum, gulflatbelg holdsvis en beitemark på oversiden av kultureng - Lathyrus pratensis, tiriltunge - Lotus corniculatus, sør for Haugen i Feiring. Området beites noe med hårfrytle - Luzula pilosa, hengeaks - Melica nutans, sau. Det er middels artsrikt og artslista omfatter vårpengeurt - Noccaea caerulescens, gjøksyre - Oxa- noen naturengarter, som blåklokke - Campanula lis acetosella, firblad - Paris quadrifolia, engsoleie - rotundifolia, hårsveve - Hieracium pilosella, rødknapp Ranunculus acris, nyresoleie - Ranunculus auricomus, - Knautia arvensis, prestekrage - Leucanthemum krypsoleie - Ranunculus repens, kanelrose - Rosa vulgare, tiriltunge - Lotus corniculatus, smalkjempe majalis, bringebær - Rubus idaeus, teiebær – Rubus - Plantago lanceolata, skogkløver - Trifolium medium, saxatilis, engsyre - Rumex acetosa, småsyre - Rumex tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og lege- acetosella ssp. acetosella, engsmelle - Silene vulgaris, veronika - Veronica officinalis. gullris - Solidago virgaurea, skogsvinerot - Stachys Hassel - Corylus avellana og blåveis - Hepatica nobi- sylvatica, grasstjerneblom - Stellaria graminea, skog- lis står i kanten og litt små grantrær vokser spredt. stjerneblom - Stellaria nemorum, rødkløver - Trifo- Følgende arter ble også registrert: ryllik - Achillea lium pratense, ballblom - Trollius europaea, hestehov millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, gulaks - - Tussilago farfara, brennesle - Urtica dioica, blok- Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus kebær - Vaccinium uliginosum, gjerdevikke - Vicia sylvestris, hundegras - Dactylis glomerata, markjord- sepium, skogfiol - Viola riviniana og stemorsblomst bær - Fragaria vesca, skogstorkenebb - Geranium - Viola tricolor. sylvaticum, firkantperikum - Hypericum maculatum, hårfrytle - Luzula pilosa, skoggråurt - Omalotheca Beitemarksopp er ikke undersøkt foreløpig, men det sylvatica, timotei - Phleum pratense, engsyre - Rumex burde være potensial, i hvert fall enkelte steder i acetosa, selje - Salix caprea, gullris - Solidago virgau- kantene, der vegetasjonen er forholdsvis kortvokst. rea, rødkløver - Trifolium pratense, tyttebær - Vacci- nium vitis-idaea og engfiol - Viola canina. I nedre del Vegetasjonstype: Frisk fattig til middelsrik eng, mot kultureng var det mye bringebær - Rubus idaeus. næringsrik eng Bruksmåte: Ingen bruk, tidligere beite. Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Litt sauebeite. Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Stort sett åpen vegetasjon, men begynnende gjengroing. Viktig å sette i verk skjøtsel. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Artsrik lokalitet, men to rødlistede planter og flere lokalt og regionalt sjeldne arter. Trussel: Gjengroing.

96 Kulturspor: Ingen registrert. 55. Vest for Bamrud Tilstand: Gjengroende eng der småtrær er i ferd med å etablere seg. Trenger skjøtsel. Kommune: Eidsvoll Inngrep: Ingen registrert. Naturtype: Naturbeitemark (D04) Verdivurdering: Forholdsvis artsrikt, mulig lokalitet Hovedtype for beitemarksopp. kulturlandskap: Gårdslandskap Trussel: Gjengroing. Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 7,9 UTM (WGS84): PN 178, 086 Kartblad: 1915 I Hoh.: 260 m Undersøkt: 11.10.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: På vestsiden av veien ved Bamrud i Feiring ligger en beitemark med middels artsrik vegetasjon. Beitet er variert, men trolig en del gjødsla i hvert fall i midtpartiet, der vegetasjonen er mer næringskrevende. Tørrere og grunnlendte partier har bra innslag av naturengarter og enkelte regionalt sjeldne arter. Enga beites med hest. I beitet inngår også små treklynger med hengebjørk - Betula pendula, hassel - Corylus avellana, osp - Populus tremula, selje - Salix caprea, svartvier - Salix myrsinifolia og rogn - Sorbus aucuparia. Fra kanten brer einstape - Pteridium aquilinum seg. Flere interessante naturengarter ble registrert, først og fremst harerug - Bistorta vivipara, engknoppurt - Centaurea jacea, flekkgrisøre - Hypochaeris maculata, rødknapp - Knautia arvensis, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, grov nattfiol - Platanthera montana, smalkjempe - Plantago lanceolata og blåfjær - Polygala vulgaris.

Enga var middels artsrik, følgende arter ble også notert: ryllik - Achillea millefolium, hvitveis - Anemone nemorosa, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, skogburkne - Athyrium filix-femina, smyle - Avenella flexuosa, blåklokke - Campanula rotundifolia, harestarr - Carex leporina, bleikstarr - Carex pallescens, åkertistel - Cirsium arvense, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, skogsnelle - Equisetum sylvaticum, røds- vingel - Festuca rubra, mjødurt - Filipendula ulmaria, markjordbær - Fragaria vesca, stormaure - Galium mollugo, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, hår- sveve - Hieracium pilosella, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, skjermsveve - Hieracium umbellatum, firkantperikum - Hypericum maculatum, trådsiv -

97 Juncus filiformis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, 56. Flesvik gulflatbelg - Lathyrus pratensis, føllblom - Leontodon autumnalis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, Kommune: Eidsvoll tiriltunge - Lotus corniculatus, engfrytle - Luzula Naturtype: Naturbeitemark (D04) multiflora, småmarimjelle - Melampyrum sylvati- Hovedtype cum, vårpengeurt - Noccaea caerulescens, teppe- kulturlandskap: Gårdslandskap rot - Potentilla erecta, engsoleie - Ranunculus acris, Verdi: Viktig (B) småengkall - Rhinanthus minor, bringebær - Rubus Areal (daa): 17,5 idaeus, engsyre - Rumex acetosa, rød jonsokblom - UTM (WGS84): PN 184, 091 Silene dioica, gullris - Solidago virgaurea, grasstjer- Kartblad: 1916 II neblom - Stellaria graminea, rødkløver - Trifolium Hoh.: 190-220 m pratense, hvitkløver - Trifolium repens, brennesle - Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli Urtica dioica, blåbær - Vaccinium myrtillus, legeve- Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- ronika - Veronica officinalis, fuglevikke - Vicia cracca seksjon og stemorsblomst - Viola tricolor. Lokalitetsbeskrivelse: Området ligger øverst mot Vegetasjonstype: Tørr til frisk middels rik eng, frisk skogkanten nord for Flesvik gård. Det inneholder fattigeng, næringsrik eng dels tresatt naturbeitemark som ikke lenger er i Bruksmåte: Hestebeite. bruk og som gror igjen med busker og trær. I tresjiktet inngår spisslønn - Acer platanoides, hengebjørk Kulturspor: Ingen registrert. - Betula pendula, gran - Picea abies, hegg - Prunus Tilstand: Gror igjen fra kanten, treoppslag hist padus og rogn - Sorbus aucuparia. Bringebærkratt - og her. Rubus idaeus kommer opp flere steder og stedvis er Inngrep: Ingen registrert. det mye hundekjeks - Anthriscus sylvestris og andre Verdivurdering: Artsrikt beite i noe svak hevd, men høyvokste nitrofile gras og urter. Øverst mot skogen med regionalt interessante arter. og spredt ellers finnes tørrengvegetasjon og særlig Trussel: Gjengroing. i kanten inngår en del interessante arter. Det var mye smalkjempe - Plantago lanceolata og også fine forekomster med flekkgrisøre - Hypochaeris maculata. Andre interessante arter var fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, engknoppurt - Centaurea jacea, kransmynte - Clinopodium vulgare, hassel – Corylus avellana, blåveis - Hepatica nobilis, hårsveve - Hieracium pilosella, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, dunkjempe - Plantago media, blåfjær - Polygala vulgaris, maria nøkleblom - Primula veris, skogkløver - Trifolium medium, ballblom - Trollius europaea og tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys. På tørre, grunnlendte partier fantes kattefot - Antennaria dioica, smørbukk - Hylotelephium maximum, småsyre - Rumex acetosella ssp. acetosella og tjæreblom - Viscaria vulgaris.

I tillegg ble følgende arter registrert: ryllik - Achil- lea millefolium, jonsokkoll - Ajuga pyramidalis, hvitveis - Anemone nemorosa, gulaks - Anthoxanthum odoratum, smyle - Avenella flexuosa, snerprørkvein - Calamagrostis arundinacea, røsslyng - Calluna vul-

98 garis, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, hunde- 57. Pina gras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, mjødurt - Filipendula ulmaria, markjordbær Kommune: Eidsvoll - Fragaria vesca, hvitmaure - Galium boreale, stor- Naturtype: Naturbeitemark (D04) maure - Galium mollugo, skogstorkenebb - Geranium Hovedtype sylvaticum, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, kulturlandskap: Gårdslandskap firkantperikum - Hypericum maculatum, tiriltunge - Verdi: Svært viktig (A) Lotus corniculatus, engfrytle - Luzula multiflora, hår- Areal (daa): 8,1 frytle - Luzula pilosa, småmarimjelle - Melampyrum UTM (WGS84): PN 187, 094 sylvaticum, hengeaks - Melica nutans, vårpengeurt Kartblad: 1916 II - Noccaea caerulescens, tepperot - Potentilla erecta, Hoh.: 195-210 m einstape - Pteridium aquilinum, engsoleie - Ranuncu- Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli lus acris, kanelrose - Rosa majalis, engsyre - Rumex Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- acetosa, engsmelle - Silene vulgaris, gullris - Solidago seksjon virgaurea, brennesle - Urtica dioica, blåbær - Vac- cinium myrtillus, tyttebær - Vaccinium vitis-idaea, Lokalitetsbeskrivelse: I skogkant ved Pina ligger fuglevikke - Vicia cracca, gjerdevikke - Vicia sepium, denne beitemarka, kalt ”værhamninga”. Den har engfiol - Viola canina og skogfiol - Viola riviniana. ikke vært i bruk ca. de siste 20 åra og preges av gjengroing med blant annet stor gran og henge- Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, tørr til frisk mid- bjørk. I tresjiktet inngår også spisslønn, furu, osp og dels rik eng, tjæreblomeng, bergknausvegetasjon. rogn. Stedvis inngår grunnlendte partier der gjen- Bruksmåte: Ingen bruk i dag. groing med høyvokste gras og urter går saktere. Tross gjengroing er kulturmarkspreget tydelig og Kulturspor: Ingen registrert. lokaliteten er artsrik. Det mest interessante fun- Tilstand: I gjengroing. net var av brudespore - Gymnadenia conopsea, en Inngrep: Noe uttak av sand. rødlisteart (NT, nær truet) som er sjelden i lavlandet Verdivurdering: Artsrik lokalitet med flere regionalt østafjells. Arten ble sett med fem delpopulasjoner sjeldne arter og truede vegetasjonstyper. på til sammen 37 fertile skudd. Flere andre lokalt Trussel: Gjengroing. og regionalt interessante kulturmarksarter ble også funnet. Fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, harerug - Bistorta vivipara, hjertegras - Briza media, engknoppurt - Centaurea jacea, skogmarihånd - Dac- tylorhiza fuchsii, engnellik - Dianthuis deltoides, flekk- grisøre - Hypochaeris maculata, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, gjeldkarve - Pimpi- nella saxifraga, grov nattfiol - Platanthera montana, smalkjempe - Plantago lanceolata, dunkjempe - Plan- tago media, blåfjær - Polygala vulgaris, skogkløver - Trifolium medium og ballblom - Trollius europaea var kanskje de viktigste. Også tørr grunnlendt mark og bergknausvegetasjon med småsmelle - Atocion rupestre, blåklokke - Campanula rotundifolia, hår- sveve - Hieracium pilosella, smørbukk - Hylotelephium maximum, sølvmure - Potentilla argentea, småsyre - Rumex acetosella ssp. acetosella, hvitbergknapp - Sedum album, stemorsblomst - Viola tricolor og tjæreblom - Viscaria vulgaris inngår.

99 Artslista omfatter også ryllik - Achillea millefolium, 58. Bellarud tyrihjelm - Aconitum lycoctonum, engkvein - Agros- tis capillaris, jonsokkoll - Ajuga pyramidalis, hvit- Kommune: Eidsvoll veis - Anemone nemorosa, kattefot - Antennaria Naturtype: Naturbeitemark (D04) dioica, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hunde- Hovedtype kjeks - Anthriscus sylvestris, smyle - Avenella flexuosa, kulturlandskap: Gårdslandskap snerprørkvein - Calamagrostis arundinacea, røsslyng Verdi: Viktig (B) - Calluna vulgaris, bleikstarr - Carex pallescens, hvit- Areal (daa): 15,7 bladtistel - Cirsium heterophyllum, hundegras - Dac- UTM (WGS84): PN 189-190, 093-096 tylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, Kartblad: 1916 II ormetelg - Dryopteris filix-mas, bergmjølke - Epilo- Hoh.: 165-200 m bium collinum, mjødurt - Filipendula ulmaria, mark- Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli jordbær - Fragaria vesca, hvitmaure - Galium boreale, Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangs- sumpmaure - Galium uliginosum, skogstorkenebb - seksjon Geranium sylvaticum, enghumleblom - Geum rivale, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, firkantperikum Lokalitetsbeskrivelse: På nordsiden av gården fin- - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, nes variert beitemark som fortsatt er i bruk (storfe). gulflatbelg - Lathyrus pratensis, tiriltunge - Lotus Beitet er variert med grunnlendte partier med tørr- corniculatus, engfrytle - Luzula multiflora, storma- bakkepreget vegetasjon og friskere vegetasjon på rimjelle - Melampyrum pratense, småmarimjelle - fuktigere og dypere jord. Noen rydningsrøyser fin- Melampyrum sylvaticum, hengeaks - Melica nutans, nes også og det er fine vekslinger mellom åpen vårpengeurt - Noccaea caerulescens, timotei - Phleum beitemark, treklynger og hassel/nypekratt. Det er pratense, tepperot - Potentilla erecta, engsoleie - tendenser til gjengroing særlig mot brakklagt, dyrka Ranunculus acris, bringebær - Rubus idaeus, engsyre mark og ned mot bekk. På en liten tørrbakkepreget - Rumex acetosa, engsvingel - Schedonorus pratensis, flekk ble hvit gåseblom - Anthemis arvensis, kne- gullris - Solidago virgaurea, grasstjerneblom - Stel- gras - Danthonia decumbens og engnellik - Dianthuis laria graminea, rødkløver - Trifolium pratense, blå- deltoides funnet. Alle er sjeldne kulturmarksarter i bær - Vaccinium myrtillus, tveskjeggveronika - Vero- regionen og knegras vokser her nær nordgrensa på nica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis, Østlandet. Flere andre interessante kulturmarks- fuglevikke - Vicia cracca, gjerdevikke - Vicia sepium, arter er også registrert, som bakkemynte - Acinos engfiol - Viola canina og skogfiol - Viola riviniana. arvensis, fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, Lokaliteten er variert med grunnlendte tørre par- kattefot - Antennaria dioica, harerug - Bistorta vivi- tier og friskere vegetasjon på dypere jord. Nedre para, hjertegras - Briza media, engknoppurt - Centau- del mot dyrka mark har høyt innslag av nitrofile rea jacea, kransmynte - Clinopodium vulgare, skog- arter. Antagelig er det også muligheter for beite- marihånd - Dactylorhiza fuchsii, blåveis - Hepatica marksopp i lokaliteten, og dette bør undersøkes på nobilis, hårsveve - Hieracium pilosella, flekkgrisøre egnet tidspunkt. - Hypochaeris maculata, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, tørr til frisk middels - Leucanthemum vulgare, gjeldkarve - Pimpinella rik eng, bergknausvegetasjon. saxifraga, grov nattfiol - Platanthera montana, smal- Bruksmåte: Ingen spesiell bruk. kjempe - Plantago lanceolata, dunkjempe - Plantago media, blåfjær - Polygala vulgaris, maria nøkleblom Kulturspor: Ingen registrert. - Primula veris, skogkløver - Trifolium medium, tve- Tilstand: Gjengroende, men fortsatt tydelig skjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeve- beitemarkspreg. ronika - Veronica officinalis er noen av de viktigste. Inngrep: Ingen registrert. Lokaliteten er variert med ulike vegetasjonstyper Verdivurdering: Viktig artsrik lokalitet med fore- og både tresatte og åpne partier og nokså artsrik. komst av rødlisteart og flere andre uvanlige arter. Potensial for beitemarksopp. Registrerte arter ellers var ryllik - Achillea millefo- Trussel: Gjengroing. lium, nyseryllik - Achillea ptarmica, engkvein - Agrostis

100 capillaris, jonsokkoll - Ajuga pyramidalis, gråor - Alnus 59. Bellarud, veikant incana, hvitveis - Anemone nemorosa, sløke - Angelica sylvestris, gulaks - Anthoxanthum odoratum, sandarve Kommune: Eidsvoll - Arenaria serpyllifolia, skogburkne - Athyrium filix- Naturtype: Småbiotoper (D04) femina, smyle - Avenella flexuosa, dunbjørk - Betula Hovedtype pubescens, snerprørkvein - Calamagrostis arundina- kulturlandskap: Gårdslandskap cea, røsslyng - Calluna vulgaris, blåklokke - Campanula Verdi: Viktig (B) rotundifolia, gjetertaske - Capsella bursa-pastoris, Areal (daa): 2,5 bleikstarr - Carex pallescens, storarve - Cerastium UTM (WGS84): PN 190, 094 arvense, hassel - Corylus avellana, hundegras - Dac- Kartblad: 1916 II tylis glomerata, sauesvingel - Festuca ovina, røds- Hoh.: 160 m vingel - Festuca rubra, mjødurt - Filipendula ulmaria, Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli markjordbær - Fragaria vesca, hvitmaure - Galium Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangs- boreale, stormaure - Galium mollugo, skogstorke- seksjon nebb - Geranium sylvaticum, skogsveve - Hieracium seksj. sylvatica, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter en skjermsveve - Hieracium umbellatum, smørbukk - stor populasjon med den rødlistede arten stavklokke Hylotelephium maximum, firkantperikum - Hypericum – Campanula cervicaria (NT, nær truet). Omtrent maculatum, lyssiv - Juncus effusus, einer - Juniperus 300 fertile skudd ble talt på begge sider av grus- communis, gulflatbelg - Lathyrus pratensis, føllblom - veien opp til Bellarud i Feiring, dels også litt nede Leontodon autumnalis, tiriltunge - Lotus corniculatus, ved hovedveien. engfrytle - Luzula multiflora, småmarimjelle - Melam- pyrum sylvaticum, hengeaks - Melica nutans, gjøksyre Vegetasjonstype: Artsrik veikant. - Oxalis acetosella, furu - Pinus sylvestris, engrapp Bruksmåte: Ingen bruk. - Poa pratensis, osp - Populus tremula, sølvmure - Potentilla argentea, tepperot - Potentilla erecta, blå- Kulturspor: Ingen registrert. koll - Prunella vulgaris, engsoleie - Ranunculus acris, Tilstand: Vital forekomst. teiebær - Rubus saxatilis, engsyre - Rumex acetosa, Inngrep: Ingen spesielle. småsyre - Rumex acetosella ssp. acetosella, selje Verdivurdering: Stor forekomst av nær truet art. - Salix caprea, ettårsknavel - Scleranthus annuus, Trussel: Gjengroing. gullris - Solidago virgaurea, rogn - Sorbus aucuparia, grasstjerneblom - Stellaria graminea, blåknapp - Succisa pratensis, rødkløver - Trifolium pratense, hvitkløver - Trifolium repens, blåbær - Vaccinium myrtillus, tyttebær - Vaccinium vitis-idaea, fuglevikke - Vicia cracca, engfiol - Viola canina og tjæreblom - Viscaria vulgaris.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, tørr til frisk middels rik eng, bergknausvegetasjon. Bruksmåte: Storfebeite.

Kulturspor: Rydningsrøyser. Tilstand: Noe gjengroing. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Artsrik beitemark i hevd og med flere regionalt interessante kulturmarksarter. Trussel: Gjengroing, endret bruk.

101 60. Stefferud vest – sisselrot - Polypodium vulgare, sølvmure – Potentilla argentea, engsoleie - Ranunculus acris, grasstjerne- hagemark blom - Stellaria graminea, ugrasløvetann - Taraxa- Kommune: Eidsvoll cum officinale, blåbær - Vaccinium myrtillus, tyttebær Naturtype: Hagemark (D05) - Vaccinium vitis-idaea, gjerdevikke - Vicia sepium, Hovedtype engfiol - Viola canina og skogfiol - Viola riviniana. kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokal verdi (C) Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, tørr til frisk mid- Areal (daa): 28,2 dels rik eng, urterik kant, alm-lindeskog. UTM (WGS84): PN 193-195, 113-115 Bruksmåte: Delvis som beite. Kartblad: 1916 II Hoh.: 150-195 m Kulturspor: Gamle gjerder. Undersøkt: 11.10.2007 Harald Bratli Tilstand: Dels istandsatt hagemark, dels beite- Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangs- preget skog. seksjon Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Området er variert og innehol- Lokalitetsbeskrivelse: Ovenfor gården Stefferud der rik flora med flere regionalt interessante arter. ligger et område med tresatt beitemark, som ser ut Trussel: Gjengroing, hogst av store edelløvtrær. ser ut til å være rydda nylig. Her er feltsjiktet glissent, men i tresjiktet inngår stor spisslønn, gran og ask. Lenger sør er feltsjiktet mer sluttet. Her er vegetasjonen mer variert med engrester, tørre knu- ser og hagemarkpreget skog i til dels bratt skråning med grunnlendte partier. Deler er trolig lite i bruk som beite og er edelløvskog trolig etablert på tidligere beitede arealer. De mest interessante artene var kattefot – Antennaria dioica, hjertegras - Briza media, engknoppurt - Centaurea jacea, kransmynte - Clinopodium vulgare, hassel - Corylus avellana, blå- veis - Hepatica nobilis, hårsveve - Hieracium pilosella, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lat- hyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, smalkjempe - Plantago lanceolata, blåfjær - Polygala vulgaris, maria nøkleblom - Primula veris, skogkløver - Trifo- lium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis og krattfiol - Viola mirabilis.

Lokaliteten er variert og nokså artsrik. Ellers fantes ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, snerprørkvein - Calamagros- tis arundinacea, fingerstarr - Carex digitata, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, ormetelg - Dryopteris filix-mas, sauesvingel - Festuca ovina, markjordbær - Fragaria vesca, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, hårfrytle - Luzula pilosa, finnskjegg - Nardus stricta,

102 61. Stefferud vest Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, tørr til frisk middels rik eng. Kommune: Eidsvoll Bruksmåte: Slått og kanskje litt sauebeite. Naturtype: Slåttemark (D01) Hovedtype Kulturspor: Stenrøyser. kulturlandskap: Gårdslandskap Tilstand: I hevd. Verdi: Viktig (B) Inngrep: Ingen registrert. Areal (daa): 11,9 Verdivurdering: Artsrik eng med regionalt sjeldne UTM (WGS84): PN 193, 113-114 arter og flere naturengarter. Kartblad: 1916 II Trussel: Gjengroing. Hoh.: 190 m Undersøkt: 11.10.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter slåtte eng i overkant av engene rundt husene på gården vest for Stefferud. Husene er fraflyttet, men engene slås. Muligens er det også litt sauebeite på våren og høsten. Lokalitene omfatter øvre kant av engene der gjødselspåvirkningen er minst. Vegetasjonen er kortvokst og det ble registrert mye smalkjempe – Plantago lanceolata. Interessant var også funn av flekkgrisøre - Hypochaeris maculata og hjertegras - Briza media. I kanten står spisslønn - Acer platanoides, ask - Fraxinus excelsior og osp - Populus tremula. Av interessante arter kan nevnes fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, blåveis - Hepatica nobilis, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lat- hyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare og tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys.

Artslista omfatter ellers ryllik - Achillea millefolium, jonsokkoll - Ajuga pyramidalis, gulaks - Anthoxanthum odoratum, smyle - Avenella flexuosa, snerprørkvein - Calamagrostis arundinacea, røsslyng - Calluna vulgaris, blåklokke - Campanula rotundifolia, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, ormetelg - Dryopteris filix-mas, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, hårfrytle - Luzula pilosa, finnskjegg - Nardus stricta, skoggråurt - Omalotheca sylvatica, timotei - Phleum pratense, tepperot - Poten- tilla erecta, einstape - Pteridium aquilinum, engsoleie - Ranunculus acris, småengkall - Rhinanthus minor, teiebær - Rubus saxatilis, engsyre - Rumex acetosa, høymol - Rumex longifolius, rødkløver - Trifolium pratense, engfiol - Viola canina, skogfiol - Viola riviniana, og stemorsblomst - Viola tricolor. Potensial for sopp.

103 62. Stefferud nord Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I nokså dårlig hevd. Kommune: Eidsvoll Inngrep: Ingen registrert. Naturtype: Slåttemark (D01) Verdivurdering: Forholdsvis artsfattig, men med Hovedtype en del naturengarter. Ligger i artsrikt område med kulturlandskap: Gårdslandskap flere lokaliteter og har potensial dersom den fort- Verdi: Lokal verdi (C) satt skjøttes. Areal (daa): 2,4 Trussel: Gjengroing. UTM (WGS84): PN 195, 117 Kartblad: 1916 II Hoh.: 150 m Undersøkt: 11.10.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Liten engrest i kant av kultureng nord for Stefferud i Feiring. Middels artsrik flora og noen naturengarter ble observert. Enga slås trolig, men en del dødt gras ligger også igjen. I kanten finnes en del hassel og gran. De mest interessante artene var engknoppurt - Centaurea jacea, aurikkelsveve - Hieracium lactucella, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, smalkjempe - Plantago lanceolata, skogkløver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika - Vero- nica officinalis.

Følgende andre arter ble registrert: ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, jonsokkoll - Ajuga pyramidalis, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, smyle - Avenella flexuosa, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, skogsnelle - Equisetum sylvaticum, mark- jordbær - Fragaria vesca, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, hårfrytle - Luzula pilosa, skoggråurt - Omalotheca sylvatica, engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie - R. repens, engsyre - Rumex acetosa, hvitkløver - Trifo- lium repens, blåbær - Vaccinium myrtillus og skogfiol - Viola riviniana. Potensial for sopp.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Slått.

104 63. Stefferud nord 2 64. Stefferud nordøst Kommune: Eidsvoll Kommune: Eidsvoll Naturtype: Naturbeitemark (D04) Naturtype: Store gamle trær (D12) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 8,9 Areal (daa): 0,2 UTM (WGS84): PN 194, 117 UTM (WGS84): PN 197, 117 Kartblad: 1916 II Kartblad: 1916 II Hoh.: 165-195 m Hoh.: 145 m Undersøkt: 11.10.2007 Harald Bratli Undersøkt: 11.10.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangs- Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av liten Lokalitetsbeskrivelse: En stor styvet ask som eng i kant av kultureng nord for Stefferud. Enga står i veikant nordøst for Stefferud, samt noe flere beites av sau, i hvert fall om høsten, og det er også mindre trær. På den store asken ble bleikdoggnål – beite i skogen bakenfor. Området gror igjen, blant Sclerophora pallida funnet, en art som er knyttet til annet med einstape – Pteridium aqulinum. I kanten slike trær. Den regnes som nær truet (NT). står en stor hassel og det er også litt gran, spisslønn, ask og bjørk i lokaliteten. Registrerte arter var sner- Vegetasjonstype: Ikke relevant. prørkvein - Calamagrostis arundinacea, hvitbladtistel Bruksmåte: Ingen bruk. - Cirsium heterophyllum, kransmynte - Clinopodium vulgare, blåveis - Hepatica nobilis, firkantperikum - Kulturspor: Ingen registrert. Hypericum maculatum, knollerteknapp - Lathyrus lini- Tilstand: Brukbar tilstand. folius, gjøksyre - Oxalis acetosella, timotei - Phleum Inngrep: Ingen registrert. pratense, gran - Picea abies, smalkjempe - Plantago Verdivurdering: Såpass store trær er uvanlige i lanceolata, blåkoll - Prunella vulgaris, einstape - Pte- regionen og forekomsten med bleikdoggnål ligger ridium aquilinum, engsoleie - Ranunculus acris, eng- langt mot nord på Østlandet. syre - Rumex acetosa, hvitkløver - Trifolium repens, Trussel: Hogst. tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis og skogfiol - Viola riviniana.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Sauebeite.

Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Tendenser til gjengroing, noe beite på høsten. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Middels artsrikt beite med forekomst av noen naturengarter. Ligger i artsrikt område med flere naturtypelokaliteter. Trussel: Gjengroing.

105 Enebakk Verdisetting: Lokaliteten skiller seg trolig marginalt fra de resterende ravinebeitene, men har mindre tråkkpåvirkning og virker mindre gjødselpåvirket. 65. Fosser Lokaliteten har innslag av noen beitemarksarter. Lokaliteten vurderes på denne bakgrunn å være av Kommune: Enebakk lokal verdi (C-verdi). Naturtype: Naturbeitemark (D04) Utforming: Frisk fattigeng (G4) Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør fortsatt beites Verdi: Lokalt viktig (C) som i dag. Det bør ikke tilføres ytterligere gjødsel Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- og det bør om mulig ikke brukes for tunge dyr som seksjon sliter for mye på vegetasjonsdekket. Hovedtype: Kulturlandskap, gårdslandskap Lokaliteten ligger i et stort beiteområde hvor store Areal (daa): 13,5 deler er gjenvokst med gråor og gran. Dette gjen- Registrert: 13.09.2006 vokste området bør vurderes åpnet for beite. Kan Terje Blindheim være at disse områdene ikke er gjødslet tidligere. Hevd: God hevd Det bør i så fall unngås å bruke gjødsel på de også Nåværende bruk: Beite i fremtiden. Tidligere bruk: Beite? Bildedokumentasjon: Flere bilder fra 2006 Tilskuddsberettiget areal (%): 100

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten utgjør en ravinerygg og dennes nord- og vestvendte sider. Avgrenset fra et større ravinesys- tem som består av både skog og åpne beitearea- ler. Hele området beites i dag av storfe. Deler av området er sigpåvirket med ustabile masser typisk for ravinelandskap på Romerike.

Vegetasjon: Vegetasjonen kan karakteriseres som frisk fattigeng (G4). Dominerende arter er sølvbunke, ugrasløvetann, krypsoleie, hvitkløver, rødkløver, ryllik, hundekjeks, føllblom, samt noe prestekrage og blåklokke. Det er mye engkransemose i bunnsjiktet. Kulturpåvirkning: Lokaliteten og ravineområdet generelt har vært beitet i lang tid og kan også ha vært jordbearbeidet for en del år tilbake. Trolig noe påvirket av gjødsling. Beites i dag trolig av storfe.

Artsfunn: Enga er generelt ikke veldig artsrik, men området skilte seg ut fra omkringliggende ravine- mark ved å ha en del forekomster av beitemarkssopp. Det ble funnet grønn vokssopp, gul vokssopp, skjør vokssopp, kjeglevokssopp, honningvokssopp og beiterødskivesopp.

106 Gjerdrum med særlig hundekjeks, hundegras, og bringebær. På sørsiden av ravina er det en god del fagerklokke, og trolig har det her vært en fin beitebakke, men den 66. Låverud, øst er nå sterkt overgrodd med nitrofile arter. Kommune: Gjerdrum Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, næringsrik eng Naturtype: Naturbeitemark (D04) Bruksmåte: Ingen bruk. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Kulturspor: Ingen registrert. Verdi: Lokalt viktig (C) Tilstand: Fortsatt stort sett åpen engvegetasjon, Areal (daa): 2,5 men i gjengroing. UTM (WGS84): PM 148, 663 Inngrep: Ingen registrert. Kartblad: 1915 III Verdivurdering: Liten beitemarksrest i opprinne- Hoh.: 150 m lig ravinelandskap i sterkt gjengroing. Forekomst av Undersøkt: 02.07.2007 Harald Bratli lokalt til regionalt interessante arter gir lokal verdi. Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon Trussel: Gjengroing. Lokalitetsbeskrivelse: Øst for den nedlagte gården Låverud i gjengroende ravinelandskap ble en liten rest med artsrik beitemark registrert. Lokaliteten ligger i øvre del av nordvendt ravineskråning og har middels rik, frisk engvegetasjon. Noe storvokst gran står i skråningen, og en rekke med gran, osp, selje og rogn står på ravine-eggen mot sør. En bra populasjon av grov nattfiol - Platanthera montana finnes i lokaliteten, 117 fertile planter ble talt opp. Ellers inngår trollbær - Actaea spicata, fagerklokke - Campanula persicifolia, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, firblad - Paris quadrifolia, skogkløver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og korsved - Viburnum opulus.

Lokaliteten er middels artsrik. Av andre registrerte arter nevnes ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, hvitveis - Anemone nemorosa, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, skogburkne - Athy- rium filix-femina, blåklokke - Campanula rotundifolia, geitrams - Chamerion angustifolium, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, skogsnelle - Equisetum sylvaticum, stormaure - Galium mollugo, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, skjermsveve - Hieracium umbellatum, firkantperikum - Hypericum maculatum, haremat - Lapsana communis, skogsalat - Mycelis muralis, timotei - Phleum pratense, engrapp - Poa pratensis, engsoleie - Ranunculus acris, krypsoleie - R. repens, bringebær - Rubus idaeus, rød jonsokblom - Silene dioica og grasstjerneblom - Stellaria graminea. Området beites ikke lenger og gror gradvis igjen

107 Nannestad 72. Homledalen bru Kommune: Nannestad Naturtype: Naturbeitemark (D04) Utforming: D0404, D04012 67. Fevik NØ se side 50 Verdi: Lokalt viktig (C) Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon 68. Austad Ø se side 50 Hovedtype: Kulturlandskap, gårds- landskap, ravinelandskap 69. Rud NV se side 51 Areal (daa): 14,5 Kartblad: 1915 III Registrert 08.10.2006 Terje Blindheim 70. Lyshaug nordre SØ se side 52 Hevd: Middels god hevd Nåværende bruk: Beite (trolig storfe) Tidligere bruk: Beite se side 53 71. Ånesrud Bildedokumentasjon: Flere bilder fra 2006 Tilskuddsberettiget areal (%): 100

Lokalitetsbeskrivelse: Området langs veien fra Homledalen mølle og mot Megard ble undersøkt. Et område hadde brukbart innslag av naturengarter. Dette området beites trolig delvis av storfe i dag. Beitene øst for veien mot Megard hadde ingen spesielle kvaliteter. Det avgrensede området bør ryddes ytterligere for å utvide områdene med særskilte naturkvaliteter. Området inkluderer også mindre arealer med flompåvirket eng langs Leira. De øvre delene av beitet virket langt mer påvirket av gjøds- ling og er ikke tatt med i avgrensningen av området.

Vegetasjon: Ravinebakken som vender ned mot vei og elv. Forholdsvis frodig vegetasjon med prestekrager, blåklokke, hvitkløver, tepperot, føllblom, markjord- bær og aurikkelsveve. Av markboende sopp ble det registrert Gul vokssopp, seig vokssopp og blektuppet småkøllesopp. Nederst mot elva er det sletteland med høgstaudearter og fukteng som domineres av knereverumpe, bekkeveronika og skogsivaks. Vege- tasjonen er noe preget av tråkkslitasje.

Verdivurdering: Området er lite og det er ikke funnet spesielt kravfulle arter og det er delvis under gjengroing. Det vurderes derfor å være av lokal verdi.

Skjøtsel og hensyn: Det bør ryddes ytterligere i områ- det, gjødsling bør unngås, beite bør fortsette som i dag. Det er bratt og ganske fuktig i deler av områ- det. Det bør fortrinnsvis bruker dyr som ikke tråkker i stykker vegetasjonen.

108 71. Sør-Kringler fiserer Hygrocybe coccinea. Der plantedekket over sandjorda er tynt ses Rickenella fibula, og Cantha- Kommune: Nannestad rellula umbonata påtreffes i og nær et einerbjørne- Naturtype: Slåttemark (D01): tun og mosefelt. Sjeldnere, i frisk tørreng, er funnet Rama- gamle høstingsveger. riopsis kunzei (NT) og Clavaria zollingeri (NT). Ofte Utforming: Frisk/tørr, middels baserik mer skyggefullt fins Hyrocybe pratensis, Ramariopsis eng (D0407) crocea (VU) og Clavulinopsis laeticolor, og litt fuk- Verdi: Svært viktig (A) tig Clavulinopsis fusiformis (DD) og ofte også Ento- Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- loma araneosum, som da kan være angrepet av en seksjon Mycogone-art. Clitopilus scyphoides er funnet på Hovedtype bar jord blant hundegras i frisk eng. Seinhøstes er kulturlandskap: Gårdslandskap Mycena metata den dominerende sopparten over Areal (daa): 19,4 det meste av den litt friskere enga. I frisk eng nær Kartblad: 1915 III komposthaugen er funnet Melanoleuca verrucipes og Registrert 27.09.2006 Kåre Humble Geastrum striatum (VU). Nær eik er funnet Mycena polygramma, og på nesten alle lønnetrærne på tunet Lokalitetsbeskrivelse: Tørreng- og høgstaudeeng- og ved høstingsvegene vokser barkhetta Mycena vegetasjon: Dominerende arter i tørreng: engkvein og alba (NT), som kan finnes helt ved basis. Spesielt aurikkelsveve, og engmose. Ellers inngår blant annet kan også nevnes ascomyceten Lanzia luteovirescens blåklokke, legeveronika, engfiol, kvitmaure, røds- på gamle lønnebladstilker i strøet. Spesielle arter i vingel, engtjæreblom, smyle og ryllik. I litt friskere høgstaudeengvegetasjonen er Stropharia albonitens vegetasjon inngår også marianøklebånd, harerug, (oftest knyttet til sølvbunke), Armillaria gallica (som gjeldkarve, rødknapp, gulmaure, tveskjeggvero- kanskje ikke har mykorrhiza bare med trær), Lacta- nika, matsyre, skoggråurt, skogkløver, grov natt- rius spinulosus (mykorrhiza med bjørk) og Crepidotus fiol, markjordbær, mørkkongslys, engknoppurt, karve, epibryus (især på døde plantedeler). bleikstarr, harestarr, prestekrage, tiriltunge, knollerteknapp, rødkløver (også kvit), engfrytle, grasstjer- Vegetasjonstype: Frisk/tørr, middels baserik eng neblom, gulflatbelg, skjermsveve, gullris, føllblom, (G7) og frisk næringsrik natureng (G13) og palmemose, bleiktujamose og einerbjørnemose; Bruksmåte: Slått og uønskede arter som firkantperikum, hundegras, Kulturspor: Ingen spesielle hundekjeks og stormaure. I skyggen av busker eller Tilstand: I bruk hus inngår også skogartene moskusurt, liljekonvall, Inngrep: Ingen registrert firblad, blåknapp (også kvit) og blåveis (som sann- Verdivurdering: Hele lokaliteten er ganske variert synligvis en gang har vært plantet). og inneholdet er av en sjelden type på Romerike. Lokaliteten er leveområde for flere rødlistede arter I høgstaudeengvegetasjon dominerer oftest skogs- i til dels høy truethetskategori og det skjøttes ved torkenebb, av og til sølvbunke, og det inngår mjød- slått, årlig. Området får derfor verdi som svært urt, kvitbladtistel og ballblom. I skygge inngår også viktig (A-verdi). storklokke og skogburkne. Trussel: Opphør av slått over flere år

Sopparter: I aurikkelsveve-enga dominerer Galerina atkinsoniana f. tetraspora og Clavulinopsis luteoalba. I litt friskere tørreng dominerer Hygrocybe chlorophana, som stedvis har store mengder fruktlegemer. Ellers fins her ofte mange fruktlegemer av Cla- vulinopsis helvola, Panaeolus foenisecii, Hygrocybe psittacina, H. conica, H. cf. miniata, Mycena vitilis (under eik), M. flavoalba, Hemimycena delectabilis (ofte knyttet til rothalsen på engkvein) og Cysto- derma amianthinum. Oftest noe skyggefullt frukti-

109 74. Finstad I 75. Finstad II Kommune: Nannestad Kommune: Nannestad Naturtype: Hagemark (D05) Naturtype: Naturbeitemark (D04) Utforming: (G7) Utforming: Frisk/tørr middels Verdi: Viktig (B) baserik eng (G7) Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- Verdi: Viktig (B) seksjon Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- Hovedtype: Kulturlandskap, seksjon gårdsland skap Hovedtype: Kulturlandskap, gårds- Areal (daa): 9,4 landskap Kartblad: 1915 III Areal (daa): 6,6 Registrert 09.10.2006 Terje Blindheim Kartblad: 1915 III Hevd: Noe beitet Registrert 09.10.2006 Terje Blindheim Nåværende bruk: Beite (trolig storfe) Hevd: God hevd Tidligere bruk: Beite Nåværende bruk: Beite (trolig storfe) Bildedokumentasjon: Bilder fra 2006 Tidligere bruk: Beite Tilskuddsberettiget Bildedokumentasjon: Flere bilder fra 2006 areal (%): 100 Tilskuddsberettiget areal (%): 100 Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten utgjør en øst- vendt ravineskråning delvis med berg i dagen. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten utgjør en Skråninga er dominert av halvgrove edelløvtrær som sørvendt ravineside som er godt beitet, trolig av er rikt mosedekte på røtter og nedre del av stam- storfe. Noe areal er ryddet senere år og det er men. Spesiell type hagemark i ravinelandskapet på potensial for å utvide beitemarka for å inkludere Romerike. Ingen spesielle karplanter ble registrert. ulike eksponeringer.

Vegetasjon: Vegetasjonen var generelt litt dårlig Naturtype/utforminger: Beitemark som er av den utviklet under et tett kronedekke. Feltbefaringen rikere typen i ravinene og føres derfor til utforming: var litt sein for å få et godt inntrykk. frisk/tørr, middels baserik eng.

Artsfunn: Ingen spesielle. Det ble sett etter epifytter Vegetasjon: Vegetasjonen er rik lågurtmark med på de største trærne, men ingen spesielle arter ble bl. a. marianøkleblom, dunkjempe og hasselkratt. funnet. Kulturpåvirkning: Hele ravineormådet har nok vært Skjøtsel og hensyn: Stedvis kommer det svært lite mer åpent tidligere med beite av ulike typer dyr. lys ned til bakken og enkelte trær (de minste) bør Storfebeite i dag. Deler av området som helhet er i kunne fjernes for å bedre lystilgangen. Alle store ferd med å åpnes for beite etter en del år som skog. trær med rik mosevegetasjon bør stå igjen. Artsfunn: Det ble gjort funn av skjør vokssopp, kritt- Kulturspor: Ingen spesielle vokssopp, engvokssopp, liten vokssopp, kjeglevoks Tilstand: I bruk sopp, gul vokssopp, limvokssopp, blektuppet køllesopp Inngrep: Ingen registrert og elegant småfingersopp som er rødlistet som nær Verdivurdering: Sjelden utforming av hagemark i truet (NT). denne delen av Akershus gir regional verdi (B-verdi). Trussel: Verdiene vil i større grad bli knyttet til skog Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør fortsatt beites om ikke beite opprettholdes. Gjengroing er en trussel som i dag. Det bør ikke tilføres ytterligere gjødsel mot kulturlandskapsverdiene. og det bør om mulig ikke brukes for tunge dyr som sliter for mye på vegetasjonsdekket.

110 Vegetasjonstype: Frisk/tørr, middels baserik eng (G7) 76. Låverud, sør Bruksmåte: Storfebeite i 2006 Kommune: Nannestad Kulturspor: Ingen spesielle Naturtype: Hagemark (D04) Tilstand: I bruk til beite, noe nyrydding Hovedtype Inngrep: Ingen registrert kulturlandskap: Gårdslandskap Verdivurdering: Rik lågurtpreget beitemark på Verdi: Lokalt viktig (C) leire. Forholdsvis lite område som skiller seg ut fra Areal (daa): 5,6 andre områder ved Finstad ved at det er ikke er UTM (WGS84): PM 147, 664 gjengrodd eller mye gjødselpåvirket. Vegetasjonen Kartblad: 1915 III er av lågurttype, noe basisk. Det er gjort funn av Hoh.: 150 m en del signalarter av sopp, samt en rødlistet art i Undersøkt: 02.07.2007 Harald Bratli kategori nær truet (NT). Lokaliteten gis derfor verdi Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- som viktig (B-verdi) til tross for lite areal. Ved nyryd- seksjon ding av tilliggende arealer og rett skjøtsel vil større arealer kunne få denne verdien. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av et Trussel: Opphør av beite over flere år liten tresatt beite på markert topp i gjengroende ravinelandskap sør for gården Låverud. Hagemarka preges av stor hengebjørk i tresjiket, dessuten inn- går gråor, gran, furu, osp og rogn. En kraftleding krysser lokaliteten og under den er det linjerydding, dvs. en del buskas og mye hogde småtrær og kvist. I åpninger kommer særlig bringebær inn. I den sørvendte skråningen finnes tørr og forholdsvis artsrik engvegetasjon, der en liten forekomst med krattsoleie - Ranunculus polyanthemos ble registrert. Andre interessante arter var fagerklokke - Cam- panula persicifolia (ganske mye), blåklokke - Cam- panula rotundifolia, hassel - Corylus avellana, ganske mye hvitmaure - Galium boreale, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, leddved - Lonicera xylosteum, ganske mye gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, skogkløver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika - Vero- nica officinalis.

I tillegg ble en del andre mer vanlige engarter registrert, som ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, hvitveis - Anemone nemorosa, smyle - Avenella flexuosa, snerprørkvein - Calamag- rostis arundinacea, åkertistel - Cirsium arvense, liljekonvall - Convallaria majalis, skogsnelle - Equisetum sylvaticum, rødsvingel - Festuca rubra, markjordbær - Fragaria vesca, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, kratthumleblom - Geum urbanum, aurikkelsveve - Hieracium lactucella, skogsveve - Hieracium seksj. sylvatica, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, skjermsveve - Hieracium umbellatum, firkantperikum - Hypericum maculatum, gulflatbelg - Lathyrus praten-

111 sis, tiriltunge - Lotus corniculatus, timotei - Phleum 77. Låverud, dam pratense, lundrapp - Poa nemoralis, blåkoll - Prunella vulgaris, engsoleie - Ranunculus acris, nyresoleie Kommune: Nannestad - Ranunculus auricomus, kanelrose - Rosa majalis, Naturtype: Dammer (E09) bringebær - Rubus idaeus, gullris - Solidago virgau- Hovedtype rea, grasstjerneblom - Stellaria graminea, rødkløver kulturlandskap: Gårdslandskap - Trifolium pratense, blåbær - Vaccinium myrtillus, Verdi: Lokal verdi (C) fuglevikke - Vicia cracca, gjerdevikke - Vicia sepium, Areal (daa): 0,3 engfiol - Viola canina, skogfiol - Viola riviniana og UTM (WGS84): PM 148, 664 tjæreblom - Viscaria vulgaris. Kartblad: 1915 III Hoh.: 150 m Vegetasjonstype: Tørr til frisk fattigeng. Undersøkt: 02.07.2007 Harald Bratli Bruksmåte: Ingen bruk. Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I sakte gjengroing. Lokalitetsbeskrivelse: I kanten av åker ved den Inngrep: Kraftlinje med mast og linjerydding uten nedlagte gården Låverud ligger en liten dam. Langs fjerning av hogstavfall. dammen står spisslønn - Acer platanoides, gråor - Verdivurdering: Liten rest av middels artsrik vege- Alnus incana og selje - Salix caprea. I vannkanten tasjon i gjengroende ravinelandskap. Noen lokalt og vokser bekkeblom - Caltha palustris, mjødurt - Fili- regionalt sjeldne arter. pendula ulmaria, mannasøtgras - Glyceria fluitans Trussel: Gjengroing. og springfrø - Impatiens noli–tangere. Amfibier eller annet dyreliv ble ikke undersøkt, og eventuell forekomst av interessante arter bør undersøkes.

Vegetasjonstype: Ikke relevant. Bruksmåte: Ingen bruk.

Kulturspor: Oppdemt dam. Tilstand: Åpen vannspeil, men tett med trær rundt. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Dammen er liten og uten spesielt interessante karplanter, men kan ha interessant dyreliv. Trussel: Gjenfylling, forurensing og gjengroing.

112 78. Totnersetra Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Beites av dyr som går fritt i skogen. Kommune: Nannestad Ellers ingen bruk. Naturtype: Naturbeitemark (D04) Hovedtype Kulturspor: Gamle sammenraste seterhus. kulturlandskap: Skogsplass/seter Tilstand: I gjengroing. Verdi: Lokal verdi (C) Inngrep: Ingen registrert. Areal (daa): 6,7 Verdivurdering: Ingen spesielt artsrik lokalitet, men UTM (WGS84): PM 111, 857 vitner om setringa i Nannestad tidligere. Kartblad: 1915 IV Trussel: Gjengroing. Hoh.: 480 m Undersøkt: 02.10.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Mellomboreal, svakt oseanisk seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Totnersetra ligger høyt oppe på åsen nord for Maura i Nannestad. Husene på setra er sammenrast og vollen gror igjen med grantrær og bregner. Vollen er fortsatt åpen og kulturmarkspreget fremdeles tydelig, men siden bruken er opphørt vil skogen etter hvert overta. En ripsbusk står igjen. Vollen beites av dyr som går fritt i skogen. Det ble registrert en del smalkjempe - Plantago lanceolata. Ellers var vegetasjonen preget av vanlige engarter og en del skogsarter. Artslista omfatter ryllik - Achillea millefolium, nyseryllik - Achillea ptarmica, tyrihjelm - Aconitum lycoctonum, engkvein - Agrostis capillaris, jonsokkoll - Ajuga pyramidalis, skogburkne - Athyrium filix- femina, smyle - Avenella flexuosa, dunbjørk - Betula pubescens, harestarr - Carex leporina, karve - Carum carvi, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, ormetelg - Dryopteris filix-mas, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, hårsveve - Hieracium pilosella, skogsveve - Hieracium seksj. sylvatica, firkantperikum - Hype- ricum maculatum, føllblom - Leontodon autumnalis, myk kråkefot - Lycopodium clavatum, engfrytle - Luzula multiflora, finnskjegg - Nardus stricta, gjøk- syre - Oxalis acetosella, tepperot - Potentilla erecta, einstape - Pteridium aquilinum, engsoleie - Ranun- culus acris, krypsoleie - R. repens, bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex acetosa, høymol - Rumex longifolius, gullris - Solidago virgaurea, rogn - Sorbus aucuparia, hvitkløver - Trifolium repens, brennesle - Urtica dioica, blåbær - Vaccinium myrtillus, tyttebær - Vaccinium vitis-idaea, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis og skogfiol - Viola riviniana.

113 79. Nannestad kirke 80. Nord for Ås gård Kommune: Nannestad Kommune: Nannestad Naturtype: Store gamle trær (D12) Naturtype: Store gamle trær (D12) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokal verdi (C) Verdi: Viktig (B) Areal (daa): 4,0 Areal (daa): 0,5 UTM (WGS84): PM 109, 768 UTM (WGS84): PM 117, 824 Kartblad: 1915 III Kartblad: 1915 IV Hoh.: 185 m Hoh.: 185 m Undersøkt: 02.10.2007 Harald Bratli Undersøkt: 02.10.2007 Harald Bratli Kilder: Norsk LavDatabase Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk (http://www.nhm.uio.no/ seksjon botanisk/lav/) Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter en seksjon stor og gammel eik som står midt på jordet ovenfor gården Ås vest for Maura. På eika ble en del Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter store rikbarksarter registrert. edelløvtrær rundt Nannestad kirke som ligger ved Teigebyen. Kirken er fra middelalderen, og den ble Vegetasjonstype: Ikke relevant. ombygd og utvidet i 1693. Flere rikbarksarter ble Bruksmåte: Ingen bruk. registrert, blant de mest interessante var allélav – Anaptychia ciliaris, filthinnelav – Leptogium satur- Kulturspor: Ingen registrert. ninum, matt brunlav - Melanelixia subargentifera, Tilstand: God. stor lindelav – Parmelina tiliacea og svart rosettlav Inngrep: Ingen registrert. – Phaeophyscia nigricans. Verdivurdering: Store eiker er uvanlig så langt nord på Østlandet. Vegetasjonstype: Ikke relevant. Trussel: Avvirkning av treet. Bruksmåte: Kirkegård.

Kulturspor: Gammel middelalderkirke, ombygd og utvidet 1693. Tilstand: God. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Store gamle edelløvtrær er forholdsvis uvanlig på Romerike. Noen interessante epifytter ble registrert. Stabilt miljø. Trussel: Avvirkning av store trær.

114 Nes Kulturpåvirkning: Hele området har vært i hevd i lang tid ved beite. Trolig har deler av område vært markbearbeidet for lenge siden, men dette er det få 81. Grøndalen spor etter i dag. De flatere partiene har trolig vært dyrka mark for ikke veldig lang tid tilbake. Kommune: Nes Artsfunn: Foruten karplanter nevnt over ble det gjort Naturtype: Naturbeitemark (D04) funn av noen arter av sopp: den direkte truede (EN) Utforming: Frisk/tørr middels baserik grønngul vokssopp ble funnet under einer på den sør- eng (G7) lige teigen. Her vokste også elegant småfingersopp Verdi: Svært viktig (A) (NT) i eng med mye dunkjempe. Av andre arter er Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- blektuppet småfingersopp, fingerfrynsesopp, kritt- seksjon vokssopp, liten vokssopp, skjør vokssopp, grønn Hovedtype: Kulturlandskap, vokssopp, mønje vokssopp, duftvokssopp og gul gårdslandskap, vokssopp. Den sårbare (VU) arten dvergspett ble ravinebeiter observert på jakt etter mat i gråor-heggeskog nord Areal (daa): 138,4 vest i området ved jernbanen. Registrert 2004-2007 Terje Blindheim, Kjell Magne Olsen og Sigve Reiso Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør fortsatt beites Hevd: God hevd som i dag. Det bør ikke tilføres gjødsel og det bør om Nåværende bruk: Storfebeite. Både ungdyr mulig ikke brukes for tunge dyr som sliter for mye på og eldre dyr vegetasjonsdekket. Det er i dag en del tråkkslitasje Tidligere bruk: Beite i partier. Innenfor det avgrensede området er det Bildedokumentasjon: Flere bilder fra 2006 og en del skog. All skog av gran kan med fordel ryddes, 2007 mens holt og enkelttrær av gråor langs bekker bør Tilskuddsberettiget spares. Det bør kanskje ryddes noe einer der disse areal (%): 70 står veldig tett.

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten utgjør en rekke Verdivurdering: Området er på 200 daa og mye av større ravinedaler og mindre smådaler knyttet til dette arealet inneholder interessant naturengflora. disse igjen. Alle eksposisjoner er til stede og fla- Det er gjort funn av høyt rødlistede arter og land- tere mark. Deler av området er noe gjenvokst med skapet er intakt uten sport av bakkeplannering. granskog. Totalt sett ett av de aller største ravine- Lokaliteten vurdere derfor å være av nasjonal verdi beitene i Akershus som har en ganske intakt natu- (A-verdi). rengvegetasjon.

Vegetasjonstype: Frisk/tørr, middels baserik eng Vegetasjon: Vegetasjonen er av den rike typen som (G7) finnes på enkelte ravineområder i Akershus hvor bl. Bruksmåte: Storfebeitet i 2007 a. dunkjempe, engknoppurt og marianøkleblom er vanlige arter. I tillegg finnes prestekrage, blåklokke, Kulturspor: aurikkersveve, gjeldkarve, føllblom, gul gåseblom, Tilstand: I bruk kanelrose og den rødlistede arten enghaukeskjegg Inngrep: Ingen registrert (VU) som finnes spredt i området. Stedvis dominerer einerbakker med store høyreiste einere. Mye av den aller rikeste vegetasjonen er knyttet til disse forholdsvis tørre einerbakkene i bratt lende. Vegetasjonen veksler typisk mellom de tørre rykkene og sidene og dalpartiene hvor det ofte er drenert næringsrikt sigevann fra omkringliggende jorder. I disse og noe opp på kantene er det større dominans av arter som mjødurt, skogstorkenebb, ugrasløvetann, ryllik, timotei, engsoleie, enghumleblom og skogsivaks.

115 82. Auli Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite og noe økt Kommune: Nes beitetrykk, ikke gjødsling. Det er viktig at det ryd- Naturtype: Naturbeitemark (D04) des en del skog i området da noen av de fineste Utforming: Blanding av Frisk fatti- engpartiene, også rundt solblomlokaliteten, begyn- geng (G4) og frisk/tørr mid- ner å bli veldig skyggefulle. dels baserik eng (G7) Verdi: Viktig (B) Vegetasjonstype: G7, G7a og G4 Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- Bruksmåte: Storfebeitet i 2006 seksjon Hovedtype: Kulturlandskap, gårds- Kulturspor: Ingen spesielle land- Tilstand: I bruk noe bruk, men gjenvoksende. skap, ravinebeite Inngrep: Ingen registrerte Areal (daa): 38,6 Registrert 19.10.2006 Terje Blindheim, Sigve Reiso og Kjell Magne Olsen Hevd: Noe svakt beitet Nåværende bruk: Usikkert Tidligere bruk: Beite Bildedokumentasjon: Flere bilder fra 2006 Tilskuddsberettiget areal (%): 100

Lokalitetsbeskrivelse: Tidligere naturtypelokalitet ble gått opp igjen og et større område ble befart. Grensene for eksisterende lokalitet ble justert noe. Større arealer kan potensielt hA-verdier i dette område, men det ble ikke tid til å undersøke alt areal.

Vegetasjon: Delvis gjengroende beite med bl.a. rød- listearten solblom: Delvis gjengroende beite med flere slåtte- og beitemarksplanter, bl.a. solblom (VU), engtjæreblom, krattsoleie, gulaks, prikkperi- kum, blåklokke, gulmaure, prestekrage, gjeldkarve, engknoppurt, knollerteknapp, dunkjempe, rødknapp, gullkløver, tiriltunge, flekkgriseøre og ballblom. Noe oppslag av or, bjørk og en del furu spredt. Beitet har innslag av vegetasjonstypen tjæreblomeng (G7a) som er en sterkt truet vegetasjonstype.

Artsfunn: Av rødlistede arter ble det kartlagt solblom som er et av få kjente funn i Nes kommune i dag. Den har ikke blomstret de siste årene, 30 rosetter ble talt over et område på noen få kvadratmeter.

Verdivurdering: Gjengroende beitelandskap med naturengverdier som er i ferd med å forsvinne. Sjelden vegetasjonstype og funn av sårbar art, samt stor restaureringspotensial gir verdi som viktig (B-verdi).

116 83. Unes / Haugen av Frisk fattigeng (G4) og frisk/tørr middels baserik eng (G7). I forsenkninger med mer fuktig mark Kommune: Nes og tilløp til høljer/dammer vokste flere steder den Naturtype: Naturbeitemark (D04), rødlistede arten nikkebrønsle (VU). Det er beitemark mudderbanker, evjer bukter helt ned til elvebredden flere steder. Ovenfor broen og viker nord for Unes er det lite åpent vann. Her vokser Utforming: Våt/fuktig næringsrik eng bl.a. vasshøymole og brei dunkjevle. Mye småfugler. (G2) Ganske store deler av området bærer noe preg av Verdi: Svært viktig (A) gjengroing. Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon Artsfunn: Mange døde andeskjell Anodonta anatina Hovedtype: Kulturlandskap, gårdsland- langs breddene. Den lille grønnalgen Botrydium skap, ravinebeite vokste i gjørmen. Tre rødlistede karplanter registrert. Areal (daa): 78,2 Registrert 18.09.2006 og i 2003 Terje Blindheim, Verdivurdering: Større evje, bekkeutløp med tilhørende Sigve Reiso og Kjell Magne Olsen mudderbanker og beite er sjeldne i dag. Deler av Hevd: Noe svakt beitet området er hevdet og inneholder flere sjeldne arter. Nåværende bruk: Kun deler av arealet beites Viktig viltområde og potensial for ytterlige åpning av i 2006 nytt beiteareal tilsier verdi som svært viktig (A-verdi). Tidligere bruk: Beite Bildedokumentasjon: Flere bilder fra 2006 Skjøtsel og hensyn: De vestre delene av området Tilskuddsberettiget beites i dag av storfe, men fuktengene ned mot areal (%): 100 vann og mudderbanker er enten totalt nedtråkket av for mange dyr eller er ikke beitet i det hele tatt. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ble registrert Det bør lages en plan for hvordan lettere dyr (kalver) i 2003 i forbindelse med naturtypekartleggingen i kan beite hele fuktengområdet i lokaliteten. Gjerder kommunen. Denne beskrivelsen tar utgangspunkt i hindrer i dag beite over et større areal. Tråkkutsatte tidligere registreringer. Grensene for delen som kan områder som potensiell kan ødelegges noe om det kalles kulturlandskap er endret noe i vest. Større blir for mange og for tunge dyr. deler av de vestre delene ble undersøkt i 2006. Det ble ikke gjort nye registreringer på mudderban- Vegetasjonstype: Av naturbeitemark G7, G12 og G4 kene i øst. Lokaliteten består nå av en nerve med Bruksmåte: Deler av lokaliteten storfebeitet i 2006 fuktenger i midtre og nedre deler, mens det er tør- rere vegetasjon oppe på kantene. Deler av denne Kulturspor: har interessant naturengflora, men en del arealer Tilstand: I noe bruk, men gjenvoksende. er også mye påvirket av gjødselsig fra omkringlig- Inngrep: Ingen registrerte gende dyrkamark som ligger rundt på alle sider av lokaliteten.

Vegetasjon: Nedenfor veien mot Ua finnes innslag av mudderbanker med pusleplantesamfunn like sør for Ilang. Pusleplantesamfunnet er best utviklet på nordsiden av evja helt ute ved Ua, med bl.a. rød- listeartene vasskryp (VU) og trefelt evjeblom (NT). I overkant av mudderbankene er det tørrere beite- land som i 2006 var beitet i større og mindre grad. Engene virket påvirket av gjødselsig, men stedvis var det innslag av føllblom, aurikkelveve, gjeldkarve, blåklokke, prestekrage, marianøkleblom, dunkjempe og engknoppurt. Disse miljøene utgjør en blanding

117 Nesodden Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Ingen bruk.

84. Urianstad Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I gjengroing. Kommune: Nesodden Inngrep: Ingen registrert. Naturtype: Naturbeitemark (D04) Verdivurdering: Området har opprinnelig hatt Hovedtype interessant engvegetasjon, men er nå i gjengroing. kulturlandskap: Gårdslandskap Forekomst med rødlistearten solblom gir verdi viktig. Verdi: Viktig (B) Trussel: Gjengroing. Areal (daa): 7,1 UTM (WGS84): NM 913, 303 Kartblad: 1814 I Hoh.: 100 m Undersøkt: 10.08.2007 Harald Bratli, Bård Bredesen Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten inneholder en gjengroende, tresatt beitemark ved Urianstad på Fjellstrand. Det ligger på fattig berggrunn dels med nokså skrinn jord, og vegetasjonen er nokså fattig. Hele området preges av opphørt bruk og ruderatarter brer seg fra nærliggende brakklagt fulldyrka mark. En stor sommereik - Quercus robur står i lokaliteten, som ellers er glissent tresatt med blant annet furu og osp. Mest interessant er en forekomst med solblom – Arnica montana, (NM 9137, 3034) som dekker et areal på ca 10 x 1 m. Arten regnes som sårbar (VU). En del einstape - Pteridium aquilinum brer seg og bør fjernes der hvor solblom vokser. Noen andre naturengarter finnes også, som blåklokke - Campanula rotundifolia, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, tiriltunge - Lotus corniculatus, kantkonvall - Polygonatum odoratum og skogkløver - Trifolium medium. Ellers ble også ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, smyle - Avenella flexuosa, snerprørkvein - Calamagrostis arundinacea, røsslyng - Calluna vulgaris, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, firkantperikum - Hypericum maculatum, føllblom - Leontodon autumnalis, tepperot - Potentilla erecta, bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex acetosa, småsyre - Rumex acetosella ssp. acetosella, rødhyll - Sambucus racemosa, gullris - Solidago virgaurea, blåbær - Vaccinium myrtillus, korsved - Viburnum opulus og engfiol - Viola canina registert.

118 85. Solbergtoppen mjelle - Melampyrum pratense, timotei - Phleum pratense, groblad - Plantago major, einstape - Pteridium Kommune: Nesodden aquilinum, bringebær - Rubus idaeus, teiebær - Rubus Naturtype: Småbiotoper (D11) saxatilis, engsyre - Rumex acetosa, småsyre - Rumex Hovedtype acetosella ssp. acetosella, gullris - Solidago virgau- kulturlandskap: Gårdslandskap rea, grasstjerneblom - Stellaria graminea, ugraslø- Verdi: Lokalt viktig (C) vetann - Taraxacum officinale, rødkløver - Trifolium Areal (daa): 2,1 pratense, hvitkløver - Trifolium repens, blåbær - Vac- UTM (WGS84): NM 944, 326 cinium myrtillus, filtkongslys - Verbascum thapsus, Kartblad: 1814 I fuglevikke - Vicia cracca, skogfiol - Viola riviniana, Hoh.: 110 m stemorsblomst - Viola tricolor og tjæreblom - Visca- Undersøkt: 10.08.2007 Harald Bratli, ria vulgaris. Nylig er det med grunneiers velsignelse Bård Bredesen satt i gang skjøtsel med tanke på å fremme kultur- Vegetasjonsregion: Boreonemoral sone, svakt marksfloraen på åkerholmen. oseanisk seksjon Vegetasjonstype: Urterik kant, tørr til frisk baserik Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten er en åkerholme eng (knollmjødurteng-type). omgitt av kornåker vest for gården Solberg. Åker- Bruksmåte: Litt rydding. holmen er tredekt med hassel, gran, morell, sommereik og lind. Floraen er artsrik og spesielt noen Kulturspor: Ingen registrert. arter har interesse: knollmjødurt - Filipendula vul- Tilstand: I gjengroing, men rydding er igangsatt. garis, flekkgrisøre - Hypochaeris maculata og maria Inngrep: Ingen registrert. nøkleblom - Primula veris, men også flere andre Verdivurdering: Området er artsrikt og inneholder interessante engarter ble registrert på det lille area- flere regionalt sjeldne arter og sjelden vegetasjons- let: Fagerklokke - Campanula persicifolia, blåklokke - type. Vegetasjonen holder på å gro igjen, men det Campanula rotundifolia, hvitmaure - Galium boreale, foretas noe skjøtsel. gulmaure - Galium verum, rødknapp - Knautia arven- Trussel: Gjengroing. sis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, smalkjempe - Plantago lanceolata, skogkløver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika - Veronica officinalis.

Artslista omfatter ryllik - Achillea millefolium, nyseryllik - Achillea ptarmica, engkvein - Agrostis capillaris, gulaks - Anthoxanthum odoratum, smyle - Avenella flexuosa, veitistel - Cirsium vulgare, kransmynte - Clinopodium vulgare, liljekonvall - Convallaria majalis, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, sauesvingel - Festuca ovina, markjordbær - Fragaria vesca, kvassdå - Galeopsis tetrahit, stormaure - Galium mollugo, stankstorkenebb - Geranium robertianum, skogstorkenebb - Gera- nium sylvaticum, skogsveve - Hieracium seksj. sylvatica, skjermsveve - Hieracium umbellatum, smørbukk - Hylotelephium maximum, firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, føllblom - Leontodon autumnalis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, lintorskemunn - Linaria vulgaris, tiriltunge - Lotus corniculatus, hårfrytle - Luzula pilosa, stormari-

119 86. Vistbakken Nittedal Kommune: Nesodden Naturtype: Småbiotoper (D11) 87. Nesgutu Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Kommune: Nittedal Verdi: Lokalt viktig (C) Naturtype: Naturbeitemark (D04) Areal (daa): 1,1 Hovedtype UTM (WGS84): NM 948, 325 kulturlandskap: Gårdslandskap Kartblad: 1814 I Verdi: Svært viktig (A) Hoh.: 75 m Areal (daa): 43,2 Undersøkt: 10.08.2007 Harald Bratli, UTM: PM 091-914, 523-526 Bård Bredesen Kartblad: 1914 IV Vegetasjonsregion: Boreonemoral sone, svakt Hoh.: 120-130 m oseanisk seksjon Registrert 27.09.2006 Terje Blindheim, Harald Bratli Lokalitetsbeskrivelse: Området består av en liten Vegetasjonsregion: Boreonemoral sone, tørreng på knaus og grunnlendt bakke i kanten av overgangsseksjon villaeiendom. Her finnes noe kalkkrevende vegetasjon med blant annet knollmjødurt - Filipendula vul- Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av gan- garis. Ellers ble fagerklokke - Campanula persicifolia, ske store ravinebeiter i sørvestvendt terreng ved blåklokke - Campanula rotundifolia, piggstarr - Carex Nesgutu. Gården drives som ridesenter og nylig muricata, kransmynte - Clinopodium vulgare, enger det bygd ny stall i overkant av ravinebeitene. nellik - Dianthuis deltoides, markjordbær - Fragaria Engene beites av hester fra ridesenteret. De mest vesca, gulmaure - Galium verum, stankstorkenebb artsrike delene ligger på ryggene lengst mot nord - Geranium robertianum, blåveis - Hepatica nobilis, der det er noe tørrere og mer kortvokst vegeta- smørbukk - Hylotelephium maximum, flekkgrisøre - sjon. Det var noe ujevnt beitetrykk ved da området Hypochaeris maculata, rødknapp - Knautia arvensis, ble undersøkt med nokså høyvokst vegetasjon i de bergmynte - Oreganum vulgare, kantkonvall - Poly- bratte ravinesidene. I de best beita områdene ble gonatum odoratum, maria nøkleblom - Primula veris, det registrert flere interessante beitemarksopp. geitved - Rhamnus catharticus, nyresildre - Saxifraga Mest interessant var funn av grønngul vokssopp granulata, hvitbergknapp - Sedum album, skogkløver - Hygrocybe citrinovirens, som regnes som sterkt - Trifolium medium og tjæreblom - Viscaria vulgaris truet (EN). Andre interessante arter var svartdug- observert. Eierne er klar over engas kvaliteter og get vokssopp - Hygrocybe phaeococcinea og vridd tar vare på den. Dødt gress i enga har tidligere blitt køllesopp - Clavaria amoenoides begge nær truet svidd av om våren, nå slås den regelmessig. Bus- (NT). I tillegg ble tuet køllesopp - Clavaria fragilis, kas og lignende ryddes. Mot åker finnes gammelt gul vokssopp - Hygrocybe chlorophana, kjeglevoks- steingjerde. Tidligere fantes kattefot – Antennaria sopp – Hygrocybe conica, engvokssopp – Hygrocybe dioica og harekløver – Trifolium arvense også i enga, pratensis, honningvokssopp - Hygrocybe reidii, kritt- men de er trolig gått ut nå. vokssopp - Hygrocybe virginea og okergul grynhatt - Cystoderma amianthinum funnet. Spredt finnes Vegetasjonstype: Tørr til frisk rik eng. gran i kanten av ravina og noe småvokst gran står Bruksmåte: Slås og ryddes. i klynge ute på beitet. Vegetasjonen var forholdsvis næringskrevende, men også med innslag av arter Kulturspor: Gammelt steingjerde. typisk for artsrike og mer fattige ravinebeiter. Arter Tilstand: Holdes i hevd. som ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis Inngrep: Ingen registrert. capillaris, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, blåklokke Verdivurdering: Artsrik og sjelden vegetasjonstype - Campanula rotundifolia, sølvbunke - Deschampsia med regionalt uvanlige arter. Gis bare lokal verdi cespitosa, sauesvingel - Festuca ovina, rødsvingel da arealet er lite. - Festuca rubra, mjødurt - Filipendula ulmaria, hår- Trussel: Gjengroing dersom skjøtsel opphører. sveve - Hieracium pilosella, føllblom - Leontodon

120 autumnalis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, 88. Nordvest for Nesgutu tiriltunge - Lotus corniculatus, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, engsoleie - Ranunculus acris, ugrasløve- Kommune: Nittedal tann - Taraxacum officinale, skogkløver - Trifolium Naturtype: Naturbeitemark (D04) medium, rødkløver - Trifolium pratense og hvitkløver Hovedtype - Trifolium repens ble registrert. kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, næringsrik eng. Areal (daa): 9,0 Bruksmåte: Hestebeite ved ridesenter. UTM: PM 090, 525 Kartblad: 1914 IV Kulturspor: Ingen registrert. Hoh.: 115-130 m Tilstand: I rimelig god hevd. Beitetrykk bør avpas- Registrert 27.09.2006 Terje Blindheim, Harald ses slik at vegetasjonen verken gror igjen eller sli- Bratli tes i stykker. Vegetasjonsregion: Boreonemoral sone, Inngrep: Ingen registrert. overgangsseksjon Verdivurdering: Intakt del av større ravinebeite i varierende grad av gjengroing. Forekomst av sterkt Lokalitetsbeskrivelse: Området består av tidligere truet soppart og flere nær truede arter, samt noen beitemark i ravine, nå sterkt gjengroende med løv- interessante karplanter medfører at området har trær. Vegetasjonen består av en blanding nærings- verdi A. krevende engarter, skogsarter og enkelte arter typisk Trussel: Utbygging, for kraftig hestebeite. Fjerning for artsrike ravinebeiter. Registrerte arter omfat- av gran ønskelig. ter hundekjeks - Anthriscus sylvestris, fagerklokke - Campanula persicifolia, engknoppurt - Centaurea jacea, åkertistel - Cirsium arvense, liljekonvall - Con- vallaria majalis, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, markjordbær - Fragaria vesca, prestekrage - Leucan- themum vulgare, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, bringebær - Rubus idaeus, teiebær - Rubus saxatilis og skogkløver - Trifolium medium. Mest interessant var funn av en liten restpopulasjon med enghaukeskjegg – Crepis praemorsa, som er rødlistet som sårbar (VU). Området har potensial som restaure- ringbiotop og er en typisk restlokalitet i gjengroende ravinelandskap der kulturmarksfloraen fortsatt er til stede, dels med flere naturengarter. Dersom kulkturmarksverdier skal beholdes og økes må trær fjernes og beiting gjeopptas. Det vil være interessant å følge utviklingen til rødlistearten enghaukeskjegg ved restaurering.

Vegetasjonstype: Suksesjonsfaser av frisk fattigeng. Bruksmåte: Ingen hevd.

Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Tidligere beitemark, nå gjengrodd med løvskog, dels hogd granskog. Inngrep: Ingen registrert, men kraftlinje i området. Verdivurdering: Funn av rødlistet kulturmarksart, potensial som restaureringsbiotop. Trussel: Gjengroing, endret bruk.

121 89. Ravine nord for Nesgutu 90. Ravine sør for Søndre Kommune: Nittedal Holm Naturtype: Naturbeitemark (D04) Kommune: Nittedal Hovedtype Naturtype: Naturbeitemark (D04) kulturlandskap: Gårdslandskap Hovedtype Verdi: Lokalt viktig (C) kulturlandskap: Gårdslandskap Areal (daa): 6,6 Verdi: Lokalt viktig (C) UTM: PM 094, 525 Areal (daa): 27,9 Kartblad: 1914 IV UTM: PM 087-088, 525-527 Hoh.: 130 m Kartblad: 1914 IV Registrert 27.09.2006 Terje Blindheim, Harald Hoh.: 115-140 m Bratli Registrert 27.09.2006 Terje Blindheim, Harald Vegetasjonsregion: Boreonemoral sone, Bratli overgangsseksjon Vegetasjonsregion: Boreonemoral sone, overgangsseksjon Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av ravinebeite i forholdvis flatt terreng nord for går- Lokalitetsbeskrivelse: Ravinen sør for gården Søn- den Nesgutu. Engene beites av hest fra ridesenteret dre Holm består av beitemark som ikke lenger er i på gården. Vegetasjonen er gjennomgående preget bruk. Næringskrevende vegetasjon preger ravinen, av næringskrevende arter. På de tørrere ryggene men spredt finnes mer interessante arter. Knoppurt er vegetasjonen mer kortvokst, og det er på disse – Centaurea jacea har ganske store forekomster i stedene de mest interessante artene ble registrert. sørvendt, tørt parti sammen med blåklokke - Cam- Spredt inngår litt selje og beitetrykket synes å være panula rotundifolia, aurikkelsveve - Hieracium lactu- noe lavt i deler av ravinebeitet, der blant annet ein- cella, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, skogkløver stape - Pteridium aquilinum og bringebær - Rubus - Trifolium medium og tveskjeggveronika - Veronica idaeus kommer inn. Registrerte arter omfatter blant chamaedrys. Registrerte arter ellers var blant annet annet ryllik - Achillea millefolium, nyseryllik - Achillea ryllik - Achillea millefolium, hundekjeks - Anthriscus ptarmica, engkvein - Agrostis capillaris, hundekjeks sylvestris, hundegras - Dactylis glomerata, skjerm- - Anthriscus sylvestris, blåklokke - Campanula rotun- sveve - Hieracium ubellatum, tiriltunge - Lotus cor- difolia, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, aurikkel- niculatus, engsoleie - Ranunculus acris og bringebær sveve - Hieracium lactucella, firkantperikum - Hype- - Rubus idaeus. Høyvokst og nitrofil vegetasjon er i ricum maculatum, føllblom - Leontodon autumnalis, ferd med å ta over og det er behov for beiting for timotei - Phleum pratense, nattfiol – Platanthera sp., å holde høyvokst vegetasjon i sjakk. tyskmure - Potentilla thuringiaca, engsoleie - Ranun- culus acris, ugrasløvetann - Taraxacum officinale og Vegetasjonstype: Frisk til tørr fattigeng. hvitkløver - Trifolium repens. Gul vokssopp – Hygro- Bruksmåte: Ikke i bruk. cybe chlorophana ble også observert. Spredt står enkelte store grantrær og seljer. Kulturspor: Ingen registrert. Vegetasjonstype: Frisk, næringsrik eng. Tilstand: Ravinebeite under gjengroing. Bruksmåte: Hestebeite. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Forholdsvis artsfattig, men typisk Kulturspor: Ingen registrert. engvegetasjon i ravine. Bra forekomst av noen arter Tilstand: I hevd, men stedvis noe svakt beitetrykk. typisk for artsrike ravinebeiter. Samlet gir dette Gran kan med fordel fjernes. lokal verdi. Inngrep: Ingen registrert. Trussel: Gjengroing. Verdivurdering: Nokså artsfattig men typisk ravinevegetasjon i hevd med enkelte mer kravfulle arter gir kun lokal verdi. Trussel: Gjengroing.

122 91. Ravine sørøst for Søndre Vegetasjonstype: Suksesjonfase av frisk fattigeng og næringsrik eng. Holm Bruksmåte: Ingen hevd. Kommune: Nittedal Naturtype: Naturbeitemark (D04) Kulturspor: Ingen registrert. Hovedtype Tilstand: Ikke i bruk. Tilplantet med gran i deler kulturlandskap: Gårdslandskap av lokaliteten. Verdi: Lokalt viktig (C) Inngrep: Ingen registrert. Areal (daa): 16,4 Verdivurdering: Store asker med et to rødlistede UTM: PM 089-090, 526-528 arter og middels artsrik engvegetasjon med noen Kartblad: 1914 IV mer uvanlige arter gir verdi viktig, selv om lokali- Hoh.: 120-140 m teten ikke er i bruk og er tilplantet. Registrert 27.09.2006 Terje Blindheim, Harald Trussel: Gjengroing. Gran bør etter hvert tas ut og Bratli beite gjenopptas. Fristilling av store asker er viktig Kilder: Fjeldstad et al. (2002) for bevaring av rødlistede lavarter. Vegetasjonsregion: Boreonemoral sone, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger i ravine sørøst for gården Søndre Holm, men engene beites ikke lenger og gror igjen med høyvokste arter som hundekjeks - Anthriscus sylvestris, åkertistel - Cirsium arvense, hundegras - Dactylis glomerata, timotei - Phleum pratense, bringebær - Rubus idaeus, ugrasløvetann - Taraxacum officinale og brennesle - Urtica dioica. I sideravine finnes gamle asker der bleikdoggnål - Sclerophora pallida og klosterlav - Biatoridium monasteriense ble funnet. Begge regnes som NT (nær truet). Her er ravinen tilplantet med granskog. Skorpelaven Bacidia rubella (typisk på store edelløvtrær) og ekornmose – Leucodon sciuroides vokser også på askene og mønjevokssopp - Hygrocybe coccinea ble funnet på bakken. Det er også en del hassel i lokaliteten, samt selje. I felstsjiktet inngår ryllik-Achillea millefolium, engkvein - Agros- tis capillaris, fagerklokke - Campanula persicifolia, engknoppurt - Centaurea jacea, liljekonvall - Con- vallaria majalis, enghumleblom - Geum rivale, kratthumleblom - Geum urbanum, skogsveve - Hieracium sect. sylvatica, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, gjøksyre - Oxalis acetosella, gran - Picea abies, litt gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, maria nøkleblom - Primula veris, bringebær - Rubus idaeus, skogklø- ver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis og skogfiol - Viola riviniana. Lokaliteten er tidligere registrert av Fjeldstad et al. (2002), men grensene er justert og beskrivelsen revidert.

123 92. Ospeholt nord for Nordre Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Løvsuksesjon på tidligere kulturmark. Holm Inngrep: Ingen registrert. Kommune: Nittedal Verdivurdering: En rødlisteart ble registrert på Naturtype: Gammel lauvskog (F07) ospelæger. Suksesjon fra kulturmark til løvtreholt Hovedtype er kommet så langt at verdiene primært er knyttet kulturlandskap: Gårdslandskap til store løvtrær. Lokaliteten er trolig også interes- Verdi: Lokalt viktig (B) sant for fugl. Areal (daa): 12,7 Trussel: Hogst av store trær. UTM: PM 079-081, 536-537 Kartblad: 1915 III Hoh.: 110-130 m Registrert 10.10.2006 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral sone, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger i ravine- helling mot gjengroende eng nord for gården Nor- dre Holm. Den består av et løvskogsholt. Storvokst osp dominerer, men også spisslønn, bjørk, gran, rogn og selje inngår i tresjiktet. En bekk passerer i bunnen av ravina og danner yttergrense av lokaliteten mot plantet granskog. I bekken er det et lite fossefall. Det er en del død ved, for det meste av osp, men også litt selje. Både liggende stammer, høystubber og hule osper ble observert og enkelte ospelæger hadde grove dimensjoner. På en liggende stamme ble begerfingersopp – Artomyces pyxidatus funnet. Arten regnes som NT (nær truet). I nedre del kommer gråorskog med en del skogstjerneblom - Stellaria nemorum inn. Ellers er markvegetasjon nokså typisk for løvskogsholt i kulturlandskapet på næringsrik mark. Arter som hundekjeks - Anthriscus sylvestris, enghumleblom - Geum rivale, kratthumleblom - Geum urbanum, skogsalat - Mycelis muralis, krypsoleie - Ranunculus repens, bringebær - Rubus idaeus og brennesle - Urtica dioica ble funnet. En del kravfulle moser inngår på bakken og ved basis av trærne. Nederst på edelløvtrær ble piggraggmose - Anomodon attenuatus og glansmose – Homalia trichomanoides funnet.

Vegetasjonstype: Suksesjonsutforming på nærings- rik, frisk mark. Bruksmåte: Ingen bruk.

124 93. Vest for Dal Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, våt/fuktig middelsrik næringsrik eng, frisk næringsrik eng i ulike sukse- Kommune: Nittedal sjonsstadier. Naturtype: Naturbeitemark (D04) Bruksmåte: Hestebeite. Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap Kulturspor: Ingen registrert. Verdi: Lokalt viktig (C) Tilstand: Beites av hest, men beitetrykket er noe lavt Areal (daa): 53,6 enkelte steder. Begynnende gjengroing, rydding av UTM: PM 077-080, 538-540 selje aktuelt tiltak. Kartblad: 1915 III Inngrep: Ingen registrert. Hoh.: 110-135 m Verdivurdering: Lokaliteten består av intakte deler Registrert 10.10.2006 Terje Blindheim, Harald av større ravineområde som dels er nedbygd, dels Bratli, Hanne Sickel er oppdyrka eller under gjengroing. Artsrike partier Vegetasjonsregion: Boreonemoral sone, der både beitemarksopp og kravfulle karplanter inn- overgangsseksjon går gir lokal verdi. Trussel: Gjengroing, utbygging. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av et større ravinebeite vest for Nittedal kirke. Områ- det beites, men beitetrykket varierer noe. De mest interessante delene finnes i øvre del og på toppen av ravineryggene. Her er vegetasjonen kortvokst og noe mer tørrengpreget. Mindre striper med fukteng strekker seg langs bekkesig i bunnen av ravinene. Små partier med løvtrær finnes også blant annet i nordvendt skråning der det inngår en del selje – Salix caprea. Vegetasjonen er forholdsvis artsfattig og preget av næringskrevende arter, men noen arter typisk for mer artsrike beitemarker finnes: engknoppurt - Centaurea jacea, aurikkelsveve - Hie- racium lactucella, prestekrage - Leucanthemum vulgare, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, skogkløver - Trifolium medium og tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys. Blant registrerte arter ellers var ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, karve - Carum carvi, vanlig arve - Cerastium fontanum, hundegras - Dactylis glomerata, stormaure - Galium mollugo, gulflatbelg - Lathyrus pratensis, føllblom - Leontodon autumnalis, timotei - Phleum pratense, tyskmure - Potentilla thuringiaca, engsoleie - Ranunculus acris, engsyre - Rumex acetosa og ugrasløvetann - Tara- xacum officinale.

En del sopp ble observert på ryggene der vegetasjonen var mer kortvokst, blant annet rød åmeklubbe - Cordyceps militaris, krittvokssopp – Hygrocybe virginea og gul vokssopp – Hygrocybe chlorophana. Det er muligheter for funn av flere arter.

125 94. Breidablikk 95. Hakadal kirke Kommune: Nittedal Kommune: Nittedal Naturtype: Store gamle trær (D12) Naturtype: Parklandskap (D13) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokalt viktig (C) Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 2,3 Areal (daa): 13,4 UTM (WGS84): PM 049-050, 631 UTM (WGS84): PM 043, 646 Kartblad: 1915 III Kartblad: 1915 III Hoh.: 140 m Hoh.: 140 m Undersøkt: 05.07.2007 Harald Bratli Undersøkt: 05.07.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangs- Vegetasjonsregion: Sørboreal, overgangsseksjon seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av en Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av flere liten almeallé ved Breidablikk. Flere unge trær finnes store gamle trær på kirkegården rundt Hakadal i tillegg til noen store og gamle trær. Forholdsvis kirke. Sentrale deler av kirkegården har forholdsvis vanlige rikbarksarter ble registrert. stor spisslønn, ellers finnes stor hengebjørk. En del rikbarksarter ble registrert, de fleste forholdsvis Vegetasjonstype: Ikke relevant. vanlige. Matt brunlav - Melanelixia subargentifera Bruksmåte: Ingen bruk. var det mest interessante funnet.

Kulturspor: Ingen registrert. Vegetasjonstype: Ikke relevant. Tilstand: I brukbar stand. Bruksmåte: Kirkegård. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Almeallé med store trær er for- Kulturspor: Gammel kirkegård, kirken bygd tidlig holdsvis uvanlig og gir lokal verdi. Alm regnes som på 1600-tallet. nær truet (NT). Tilstand: I bruk. Trussel: Hogst, almesyke. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Stabilt miljø med gamle edelløv- trær og rikbarksarter gir lokal verdi. Trussel: Avvirkning av gamle trær.

126 Oslo Kulturspor: Tveten er en av de gamle akergårdene. Tunet er bevart med opprinnelige bygninger, stort stabbur (et av de største og best bevarte på Øst- 96. Tveten gård landet), og rester av enger rundt. Tilstand: Engene beites av hest. Kommune: Oslo Inngrep: Mye bebyggelse rundt tunet. Naturtype: Parklandskap (D13) Verdivurdering: Et av de få tunene fra de gamle, Hovedtype gårdene i Groruddalen som er rimelig intakt. Beiter kulturlandskap: By/tettsted og alléer på tunet gir et inntrykk av gårdens utseende Verdi: Lokal verdi (C) og plassering i landskapet slik det må ha fortonet Areal (daa): 53,5 seg i gamle dager. UTM (WGS84): PM 026, 431 Trussel: Utbygging, luftforurensing, hogst av store Kartblad: 1914 IV trær. Hoh.: 130-145 m Undersøkt: Flere ganger i perioden 1996 - 2007 Harald Bratli Kilder: Norsk LavDatabase (http:// www.nhm.uio.no/botanisk/ lav/) Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangsseksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av store gamle trær på tunet og en allé opp mot Tveten gård. Gården ligger fritt til på høyden ved Tveita med utsyn utover Oslogryta. Dette er en av de eldre gårdene i Oslo og viktig fordi tunet med mange gårdsbygninger med litt kulturmark rundt er bevart. Området gir et inntrykk av hvordan det opprinnelige kulturlandskapet i Groruddalen har vært. Lokaliteten omfatter en aske- og spisslønnallé opp mot tunet fra sør, store trær (bl.a. poppel, ask, spisslønn og heste kastanje) på tunet og en liten trerekke mellom beiter på sørsiden av tunet. På sørsiden av hovedbygnin- gen står en mektig spisslønn og en stor lind står på sørvestsiden. På trærne finnes enkelte rikbarksarter, som skåldogglav - Physconia distorta, pulverdogglav – Physconia enteroxantha, messinglav – Xanthoria parietina og ekornmose – Leucodon sciuriodes. Et gammelt funn av bleikdoggnål - Sclerophora nivea foreligger fra Tveten. Arten vokser på store, gamle edelløvtrær og er rødlistet som nær truet (NT). Arten er ettersøkt med negativt resultat.

Vegetasjonstype: Ikke relevant. Bruksmåte: I bruk til diverse arrangementer i bydelen.

127 97. Bygdøy, Rodeløkken, store 98. Tåsen sør gamle trær Kommune: Oslo Naturtype: Store gamle trær (D12) Kommune: Oslo Hovedtype Naturtype: Store gamle trær (D12) kulturlandskap: By/tettsted Hovedtype Verdi: Svært viktig (A) kulturlandskap: By/tettsted Areal (daa): 3,2 Verdi: Lokal verdi (C) UTM (WGS84): NM 978, 472 Areal (daa): 0,2 Kartblad: 1914 IV UTM (WGS84): NM 9444(5)3, 4295(2)4 Hoh.: 120 m Kartblad: 1814 I Undersøkt: 01.10.2007 Harald Bratli Hoh.: 15 m Kilder: Norsk LavDatabase NLD Undersøkt: 01.03.1994 og 01.10.2007 (http://www.nhm.uio.no/ Harald Bratli botanisk/lav/) Kilder: Norsk LavDatabase (http:// Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangs- www.nhm.uio.no/botanisk/ seksjon lav/) Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangs- Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av flere seksjon store edelløvtrær i et boligområde langs Tåsenveien ved Søndre Tåsen. På ett almetre vokser den kri- Lokalitetsbeskrivelse: Midt i et hestebeite ved tisk truede (CR) lavarten buktmessinglav - Xantho- Rodeløkken kafé på Bygdøy står en stor og gammel ria fallax. Arten har kun få forekomster i landet og ask. Bleikdoggnål – Sclerophora nivea har her den dette er den eneste kjente i Oslo og Akershus. På eneste kjente gjenværende forekomsten innen Oslos grøntområdet står til sammen 11 store trær, 1 alm, bysone. Arten regnes som nær truet (NT) og den 6 spisslønn, 2 ask og 2 platanlønn. Utenfor langs er tidligere registert på flere av de gamle gårdene Tåsenveien står flere andre aske- og lønnetrær og innenfor Oslos bysone. Treet er en del skadet av en platanlønn. På trærne finnes også andre rikbarks- hest som gnager på barken og forekomsten var arter, men lavfloraen er relativt fattig, antagelig på større tidligere. grunn av sterk luftforurensing. Buktmessinglav ser ut til å tåle forurensingen bedre enn mange andre arter. Vegetasjonstype: Frisk fattigeng rundt treet. Bruksmåte: Hestebeite. Vegetasjonstype: Ikke relevant. Bruksmåte: Grøntareal. Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Treet skranter en del, barken gnages av Kulturspor: Ingen registrert. hest som beiter. Tilstand: Trærne er i god stand, men lavfloraen er Inngrep: Ingen registrert. utarmet på grunn av forurensing. Verdivurdering: Den eneste kjente, gjenværende Inngrep: Ingen registrert. forekomsten med bleikdoggnål i Oslos bysone. Verdivurdering: Lokaliteten er viktig for å ta vare Trussel: Gjengroing, hogst og skading av treet. på en truet art. Den eneste kjente forekomsten i Oslo og Akershus. Trussel: Hogst av trærne, kanskje forurensing.

128 99. Kjelsås sør 100. Kjelsås, store gamle Kommune: Oslo trær Naturtype: Hagemark (D05) Kommune: Oslo Hovedtype Naturtype: Store gamle trær (D12) kulturlandskap: Skogsplass/seter/seter Hovedtype Verdi: Lokalt viktig (C) kulturlandskap: Skogsplass/seter Areal (daa): 14,1 Verdi: Lokal verdi (C) UTM (WGS84): NM 891, 564 Areal (daa): 1,3 Kartblad: 1815 II UTM (WGS84): NM 891, 565 Hoh.: 275-300 m Kartblad: 1815 II Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli Hoh.: 300 m Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli seksjon Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk seksjon Lokalitetsbeskrivelse: Sør for Kjelsås ligger et tresatt beite, som beites av sau. Vegetasjonen er Lokalitetsbeskrivelse: Langs veien sør for tunet glissen og forholdsvis artsfattig, men noen store, på Kjelsås i Sørkedalen står noen store gamle aske- tidligere styvede asker står i lokaliteten. På disse trær. Enkelte rikbarksarter ble registrert på trærne. vokser interessante epifytter, blant annet stor vulkanlav - Acrocordia gemmata og den rødlistede Vegetasjonstype: Ikke relevant. bleikdoggnål – Sclerophora nivea (NT, nær truet). Bruksmåte: Ingen bruk. Dette er typiske arter for styvede edelløvtrær. Slike trær er uvanlige i Oslomarka. Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I god stand. Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Inngrep: Ingen registrert. Bruksmåte: Sauebeite. Verdivurdering: Så store edelløvtrær er sjeldne i Oslomarka. Kulturspor: Ingen registrert. Trussel: Hogst. Tilstand: Trærne står utsatt til, det ene hadde veltet. Det er ønskelig at yngre trær styves for å sikre kontinuitet i habitatet. Inngrep: En fylling preger deler av området. Verdivurdering: Lokaliteten inneholder styvede trær med forekomst av rødlistet art. Styvingstrær er et sjeldent element i Oslo og lokaliteten har derfor minst lokal verdi. Trussel: Hogst av gamle trær og gjengroing for øvrig.

129 101. Kjelsås, eng langs veien 102. Kjelsås, Storhaugen Kommune: Oslo Kommune: Oslo Naturtype: Slåttemark (D01) Naturtype: Slåttemark (D01) Hovedtype Hovedtype kulturlandskap: Gårdslandskap kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Lokal verdi (C) Verdi: Lokalt viktig (C) Areal (daa): 5,0 Areal (daa): 26,3 UTM (WGS84): NM 889-890, 566 UTM (WGS84): NM 886-888, 565-567 Kartblad: 1815 II Kartblad: 1815 II Hoh.: 315-325 m Hoh.: 315-350 m Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk seksjon seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Langs veien ved gården Lokalitetsbeskrivelse: Vest for gården Kjelsås, Kjelsås rett på ovesiden av Langlia vanninntak på Storhaugen og Lillehaugen ligger et slåtteeng ligger en slåtteeng på en liten haug. Vegetasjonen er område i kupert terreng. Engene ligger fritt til i middels artsrik med en del interessante arter. Noen sørvendt li og med utsyn utover Sørkedalen. På går- arter: gulaks - Anthoxanthum odoratum, blåklokke - den har det nå vært hest og sau siden 2001, og Campanula rotundifolia, sølvbunke - Deschampsia engene slås årlig. De 10-15 siste åra før det var cespitosa, stormaure - Galium mollugo, gulmaure det ikke dyr på beite, men tidligere var det storfe. - Galium verum, skogstorkenebb - Geranium sylva- De flateste midtpartiene prioriteres, men kantene ticum, firkantperikum - Hypericum maculatum, rød- slås dersom det blir tid. Den rikeste vegetasjonen knapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus ble registrert i kantene og i de sørvendte skrånin- linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, og gene av både Lillehaugen og Storhaugen. Den øver- skogkløver - Trifolium medium. ste delen hadde også en del interessante arter, mens midtpartiet ble dominert av mer næringsrik Vegetasjonstype: Frisk fattigeng eng. Arter som blåklokke - Campanula rotundifolia, Bruksmåte: Slått. engnellik - Dianthuis deltoides, gulmaure - Galium verum, flekkgrisøre - Hypochaeris maculata, rød- Kulturspor: Ingen registrert. knapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus Tilstand: I hevd, trolig slått hvert år. linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, smal- Inngrep: Ingen registrert. kjempe - Plantago lanceolata og skogkløver - Tri- Verdivurdering: Slåtteenger i hevd er sjeldne i folium medium ble registrert . Fra kanten kommer regionen, og denne bidrar til å opprettholde kultur- det inn en del einstape - Pteridium aquilinum, samt landskapet i Nordmarka. høyvokste gras og litt gran og rogn. Stedvis var det Trussel: Endret bruk. mye hagelupin - Lupinus polyphyllus, en art grunneier ønsker å bli kvitt.

En stor spisslønn - Acer platanoides står i nedre del. På denne vokste lungenever – Lobaria pulmonaria og ekornmose – Leucodon sciuroides. Andre regist rerte arter var ryllik - Achillea millefolium, tyrihjelm - Aconitum lycoctonum, engkvein - Agrostis capillaris, fløyelsmarikåpe - Alchemilla glaucescens, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, smyle - Avenella flexuosa, snerprørkvein - Calamagrostis arundinacea, storklokke - Campanula latifolia, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, lilje-

130 konvall - Convallaria majalis, hundegras - Dactylis 103. Kjelsås, Storhaugen, glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, kveke - Elytrigia repens, markjordbær - Fragaria vesca, stor- beite maure - Galium mollugo, skogstorkenebb - Geranium Kommune: Oslo sylvaticum, hårsveve - Hieracium pilosella, skogsveve Naturtype: Naturbeitemark (D04) - Hieracium seksj. sylvatica, beitesveve - Hieracium Hovedtype seksj. vulgata, smørbukk - Hylotelephium maximum, kulturlandskap: Gårdslandskap firkantperikum - Hypericum maculatum, gulflatbelg Verdi: Lokalt viktig (C) - Lathyrus pratensis, hårfrytle - Luzula pilosa, skog- Areal (daa): 11,3 salat - Mycelis muralis, engsoleie - Ranunculus acris, UTM (WGS84): NM 888,566 bringebær - Rubus idaeus, teiebær - Rubus saxatilis, Kartblad: 1815 II engsmelle - Silene vulgaris, gullris - Solidago virgau- Hoh.: 315-350 m rea, grasstjerneblom - Stellaria graminea, brennesle Undersøkt: 01.07.2007 Harald Bratli - Urtica dioica, blåbær - Vaccinium myrtillus, tyttebær Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk - Vaccinium vitis-idaea, tveskjeggveronika - Vero- seksjon nica chamaedrys, stemorsblomst - Viola tricolor og tjæreblom - Viscaria vulgaris. Lokalitetsbeskrivelse: På østsiden av Storhaugen i kupert og dels bratt terreng beites engene og litt av Vegetasjonstype: Frisk fattigeng og næringsrik eng. skogen med hest. En del interessante naturengarter Bruksmåte: Slått. ble registrert. Artsliste etter en rask befaring: ryllik - Achillea millefolium, hengebjørk - Betula pendula, Kulturspor: Ingen registrert fagerklokke - Campanula persicifolia, blåklokke - Cam- Tilstand: I hevd, men gror igjen i kantene. Det er panula rotundifolia, hundegras - Dactylis glomerata, ønskelig at kantene også slås. firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juni- Inngrep: Ingen registrert. perus communis, rødknapp - Knautia arvensis, preste- Verdivurdering: Slåtteenger i bruk og med en viss krage - Leucanthemum vulgare, gran - Picea abies, størrelse er sjeldent i regionen. Denne bidrar til å engsoleie - Ranunculus acris, rogn - Sorbus aucupa- opprettholde kulturlandskapet i Nordmarka. ria, grasstjerneblom - Stellaria graminea, skogkløver Trussel: Opphør av bruk, mangel av slått i kanter - Trifolium medium, ballblom - Trollius europaea og og andre steder det er vanskelig å komme til. brennesle - Urtica dioica.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng. Bruksmåte: Hestebeite.

Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: I bruk som hestebeite, nylig tatt i bruk? Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Forholdsvis artsfattig, men bidrar til å opprettholde kulturlandskapet i Nordmarka. Trussel: Endret bruk.

131 104. England, Mærradalen sommeren. På bakgrunn av den manglende skjøtselen benevnes lokaliteten som småbiotop, men opprinne- Kommune: Oslo lig har det vært beite eller slått i enga. Naturtype: Småbiotoper (D11) Hovedtype Vegetasjonstype: Kalktørreng, lite holt med edelløv- kulturlandskap: By/tettsted skog og ruderatmark. Verdi: Lokalt viktig (A) Bruksmåte: Ingen bruk. Areal (daa): 18,6 UTM (WGS84): NM 923, 463 Kulturspor: Gammelt hus fra plassen England. Kartblad: 1814 I Står på byamtikvarens gule liste, bevaringsverdig. Hoh.: 130-140 m Speidere bruker huset nå. Undersøkt: Flere ganger i perioden Tilstand: I kraftig gjengroing, akutt behov for 1993-1995, og 01.07.2006 skjøtsel. Harald Bratli Inngrep: Mye slitasje (turgåere og nærhet til Kilder: Bratli (1998) Husebyleiren). Vegetasjonsregion: Sørboreal, svakt oseanisk Verdivurdering: Artsrik eng med flere rødlistede seksjon arter og ellers andre regionalt uvanlige arter. I kraftig gjengroing, men likevel vurdert til verdi svært viktig Lokalitetsbeskrivelse: Mærradalen har tidligere pga. forekomst med kritisk truet vegetasjonstype vært brukt til beiting, og enkelte steder finnes spor og rødlistede karplanter. Akutt behov for skjøtsel. etter det gamle kulturlandskapet, som rundt plassen Lokaliteten kan fungere som eksempel på artsrike England nær Huseby. Her finnes fortsatt tørrbakke- tørrbakker i kulturlandskapet som en gang var mer og engvegetasjon. Imidlertid er vegetasjonen i ferd vanlige i Oslo, dersom den skjøttes på fornuftig vis. med å gro igjen med invaderende og konkurranse- Trussel: Gjengroing, utbygging. sterke arter som åkertistel - Cirsium arvense, hundegras - Dactylis glomerata, bringebær – Rubus idaeus og kanadagullris - Solidago canadensis. Området ble undersøkt midt på 1990-tallet og da ble flere sjeldne arter registert, f.eks. vårstarr - Carex caryophyllea, lerkespore - Corydalis intermedia, smaltimotei - Phleum phleoides, marianøklebånd - Primula veris, krattsoleie - Ranunculus polyanthemos, bakketimian - Thymus pulegioides, gullkløver - Trifolium aureum, harekløver - T. arvense, mørkveronika – Veronica opaca og vårve- ronika – V. verna. Smaltimotei regnes som sterkt truet (EN), mens vårveronika nå står oppført som nær truet (NT) på rødlista. I tillegg inngår arter som hvitmaure – Galium boreale, gulmaure – G. verum, rødknapp - Knautia arvensis, skogkløver - Trifolium medium og tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys. Et lite skogholt med edelløvskog inngår også. Her vokser blant annet alm – Ulmus glabra, som regnes som nær truet (NT). Floraen i dette området er avhengig av skjøtsel. Ved besøk i 2006 var gjengroingen kommet langt og flere av artene registert midt på 1990-tallet ble ikke funnet. Den truede vegetasjonstypen kalktørreng med smaltimotei så også ut til å ha minsket i areal på bekostning av ruderatarter. Invaderende ugress bør fjernes og vegetasjonen bør holdes åpen ved hjelp av slått, fortrinnsvis etter frømodning relativt sent på

132 Sørum tensis, føllblom - Leontodon autumnalis, tunbalderbrå - Lepidotheca suaveolens, tiriltunge - Lotus corniculatus, hagelupin - Lupinus polyphyllus, timotei - Phleum 105. Blaker skanse pratense, groblad - Plantago major, tunrapp - Poa annua, engrapp - Poa pratensis, engsoleie - Ranuncu- Kommune: Sørum lus acris, bringebær - Rubus idaeus, teiebær - Rubus Naturtype: Småbiotoper (D11) saxatilis, engsyre - Rumex acetosa, gullris - Solidago Hovedtype virgaurea, rogn - Sorbus aucuparia, grasstjerneblom kulturlandskap: By/tettsted - Stellaria graminea, reinfann - Tanacetum vulgare, Verdi: Lokalt viktig (C) ugrasløvetann - Taraxacum officinale, geitskjegg - Areal (daa): 9,6 Tragopogon pratensis, rødkløver - Trifolium pratense, UTM: PM 285, 542 hvitkløver - Trifolium repens, brennesle - Urtica dioica, Hoh.: 120 m fuglevikke - Vicia cracca, engfiol - Viola canina og Kartblad: 1915 III stemorsblomst - Viola tricolor. Registrert 05.08.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, overgangs- Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, ruderatmark. seksjon Bruksmåte: Skjøtsel med sau.

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av de Kulturspor: Gammelt festningsverk. gressdekte vollene rundt Blaker skanse. Området Tilstand: Brukbar, men kan trolig beites/slås noe har stor kulturhistorisk interesse, mens vegeta- mer. sjonen på vollene stort sett har moderat interesse Inngrep: Ingen spesielle. med vanlige engarter. Men området beites av sau Verdivurdering: Noen mer interessante engarter, og flekkvis finnes noen interessante engarter, men samt skjøtting av lokalitetet med stor kulturhistorisk med små forekomster. Krattsoleie - Ranunculus poly- interesse gir lokal verdi. anthemos vokser på vollen der veien går ned mot Trussel: Tilfeldige inngrep, mangel på skjøtsel. elva mot nordvest. Ved inngangen til området er engvegetasjonen noe mer tørrbakkepreget og her ble noen interessante arter funnet, som fløyelsma- rikåpe - Alchemilla glaucescens, blåklokke - Cam- panula rotundifolia, markjordbær - Fragaria vesca, hvitmaure - Galium boreale, gulmaure - Galium verum, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lat- hyrus linifolius, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, sølvmure - Potentilla argentea, skogkløver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og tjæreblom - Viscaria vulgaris. Ellers domineres vegetasjonen av vanlige engarter, dels også ruderatarter/tunplanter og en del næringskrevende arter. Artslista omfatter også ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, sløke - Angelica sylvestris, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, hengebjørk - Betula pendula, karve - Carum carvi, geitrams - Chamerion angustifolium, åkertistel - Cirsium arvense, veitistel - Cirsium vulgare, hundegras - Dactylis glomerata, åkersnelle - Equisetum arvense, jordrøyk - Fumaria officinalis, vrangdå - Galeopsis bifida, kvassdå - Galeop- sis tetrahit, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, skjermsveve - Hieracium umbellatum, firkantperikum - Hypericum maculatum, gulflatbelg - Lathyrus pra-

133 Ås perikum - Hypericum maculatum, knappsiv - Juncus conglomeratus, tiriltunge - Lotus corniculatus, fred- løs - Lysimachia vulgaris, engfrytle - Luzula multi- 106. Børsum øvre, åkerholme flora, tepperot - Potentilla erecta, bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex acetosa, smalsyre - Rumex Kommune: Ås acetosells ssp. tenuifolius, rødhyll - Sambucus race- Naturtype: Småbiotoper (D11) mosa, bitterbergknapp - Sedum acre, gullris - Soli- Hovedtype dago virgaurea, grasstjerneblom - Stellaria graminea kulturlandskap: Gårdslandskap og brennesle - Urtica dioica., Verdi: Svært viktig (A) Areal (daa): 8,5 Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, bergknausvegeta- UTM (WGS84): PM 000,141 sjon, ruderatmark Kartblad: 1914 III Bruksmåte: Ingen bruk. Hoh.: 90 m Undersøkt: 28.06.2007 Harald Bratli, Kulturspor: Ingen registrert. Anders Often Tilstand: Gjengroende bortsett fra på de grunn- Kilder: Often et al. (2006) lendte bergsvaene. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt Inngrep: Søppelfylling. oseanisk seksjon Verdivurdering: Middels artsrik vegetasjon med forekomst av sterkt truet art. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten er en åkerholme Trussel: Gjengroing. nedenfor gården Børsum. Her ble den sjeldne og rødlistede arten hartmansstarr - Carex hartmanii nylig oppdaget (Often et al. 2006). Arten regnes som sterkt truet (EN). Den har spredte kloner på grunnlendt berg i den nordre delen i åkerholmen. En annen sjelden art som vokste her var storveronika - Vero- nica longifolia. Utover dette ble forholdsvis vanlige arter registrert. Åkerholmen er spredt tresatt med gran, rogn og osp og med unntak av de grunnlendte bergene gror vegetasjonen til med næringskrevende arter, dels også ruderatarter. Enkelte mer interessante kulturmarksarter ble likevel registrert, som dunhavre - Avenula pubescens, hvitmaure - Galium boreale, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Leucanthemum vulgare, skogkløver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis, stemorsblomst - Viola tricolor og tjære- blom - Viscaria vulgaris.

Artslista omfatter ryllik - Achillea millefolium, engre- verumpe - Alopecurus pratensis, hundekjeks - Anthris- cus sylvestris, smyle - Avenella flexuosa, fagerklokke - Campanula persicifolia, blåklokke - Campanula rotundifolia, harestarr - Carex leporina, bleikstarr - Carex pallescens, hvitbladtistel - Cirsium heterophyllum, liljekonvall - Convallaria majalis, ormetelg - Dryopteris filix-mas, sauesvingel - Festuca ovina, markjordbær - Fragaria vesca, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, smørbukk - Hylotelephium maximum, firkant-

134 107. Børsum øvre, dam 108. Burum sørvest, Kommune: Ås åkerholme Naturtype: Dammer (E09) Kommune: Ås Hovedtype Naturtype: Småbiotoper (D11) kulturlandskap: Gårdslandskap Hovedtype Verdi: Lokalt viktig (C) kulturlandskap: Gårdslandskap Areal (daa): 0,6 Verdi: Lokal verdi (C) UTM (WGS84): NM 992, 138 Areal (daa): 1,5 Kartblad: 1914 III UTM (WGS84): NM 993, 139 Hoh.: 90 m Kartblad: 1914 III Undersøkt: 28.06.2007 Harald Bratli, Anders Hoh.: 75 m Often Undersøkt: 28.06.2007 Harald Bratli, Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt Anders Often oseanisk seksjon Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon Lokalitetsbeskrivelse: Gårdsdam nord på tunet til Børsum østre. Dammen er gjerdet inn. Langs Lokalitetsbeskrivelse: Åkerholmen ligger i korn bredden inngår vanlig vannkantvegetasjon. Amfibier åker sørvest for Burum gård. Vegetasjonen er stort ble ikke observert, men dammen bør undersøkes sett preget av gjengroing med høyvokste arter, nærmere. men på tørre, grunnlendte steder finnes en del mer interessante kulturmarksarter. Steinrøyser ligger Vegetasjonstype: Ikke relevant. også på åkerholmen. Mest interessant var funn av Bruksmåte: Ingen bruk. de sjeldne artene hvit gåseblom - Anthemis arvensis og krusfrø - Selinum carviflora. Kulturspor: Gammelt tun. Interessante arter var også fagerklokke - Campa- Tilstand: I god stand, lysåpent. nula persicifolia, blåklokke - Campanula rotundifolia, Inngrep: Ingen registrert. storarve - Cerastium arvense, hvitmaure - Galium Verdivurdering: Dammer i kulturlandskapet er boreale, blodstorkenebb - Geranium sanguineum, generelt viktige. knollerteknapp - Lathyrus linifolius, prestekrage - Trussel: Gjengroing, gjenfylling. Leucanthemum vulgare, tveskjeggveronika - Vero- nica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis.

Ellers ble registrert ryllik - Achillea millefolium, engkvein - Agrostis capillaris, vårskrinneblom - Arabidop- sis thaliana, liljekonvall - Convallaria majalis, ormetelg - Dryopteris filix-mas, markjordbær - Fragaria vesca, ask - Fraxinus excelsior, stankstorkenebb - Geranium robertianum, smørbukk - Hylotelephium maximum, firkantperikum - Hypericum maculatum, tiriltunge - Lotus corniculatus, maurarve - Moehringia trinervia, osp - Populus tremula, nyresoleie - Ranun- culus auricomus, bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex acetosa, rogn - Sorbus aucuparia, grasstjerneblom - Stellaria graminea og engfiol - Viola canina.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, næringsrik åkerkant Bruksmåte: Ingen bruk.

135 Kulturspor: Steinrøyser. 109. Vest for Nordby kirke Tilstand: Gjengroende med nitrifile arter. Inngrep: Ingen registrert. Kommune: Ås Verdivurdering: Middels artsrik åkerholme med Naturtype: Naturbeitemark (D04), to uvanlige arter. Hagemark (D05) Trussel: Gjengroing, trolig også sprøyting og Hovedtype gjødsling. kulturlandskap: Gårdslandskap Verdi: Viktig (B) Areal (daa): 16,9 UTM (WGS84): NM 993-995,215-216 Kartblad: 1914 III Hoh.: 140 m Undersøkt: 08.05.2007 Harald Bratli Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av et beite, dels tresatt med ask, vest for Nordby kirke. Lokaliteten ligger i det vidstrakte, men varierte jordbrukslandskapet som strekker seg fra Nordby kirke mot Årungen i sørvest og Holstad i sørøst. Beitet består vesentlig av småkupert og forholdsvis grunnlendt mark med en del bergframspring og blokkrik mark. I beitemarka inngår også frodig vegetasjon med mye vårkål - Ranunculus ficaria i våraspektet, sammen med gullstjerne - Gagea lutea, maria nøkle- blom - Primula veris og nyresoleie - Ranunculus auricomus i kantene i øvre del. På berg og grunnlendt mark er det rikelig med vårrublom – Draba verna, samt vårskrinneblom - Arabidopsis thaliana, sandarve - Arenaria serpyllifolia, bitterbergknapp - Sedum acre, tjæreblom - Viscaria vulgaris og stemorsblomst - Viola tricolor. Ellers finnes ryllik - Achillea millefolium, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hvitmaure - Galium boreale, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, knollerteknapp - Lathyrus linifolius (vesentlig i kanten), sølvmure - Potentilla argentea, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika - Veronica officinalis. I nedre del inngår en fukteng bestående av bekkeblom - Caltha palustris (dominerende), slåt- testarr - Carex nigra, mjødurt - Filipendula ulmaria, litt mannasøtgras - Glyceria fluitans, bekkekarse - Cardamine amara, skogsivaks - Scirpus sylvaticus, og bekkeveronika - Veronica beccabunga. I nedkant av stor steinrøys under hegg, ask og spisslønn ble en liten populasjon (ca 20 x 3 m) med lerkespore - Corydalis intermedia funnet. Dette er det første funnet i Ås, og arten er generelt sjelden i Follo, med et fåtall registrerte funn. Arten ble også registrert med ett individ i hagemarka rett ved grinda, og i

136 øvre del i kantpreget vegetasjon ved lite hus (liten 110. Fåle, åkerkant populasjon). Kommune: Ås Andre registrerte arter var lønn - Acer platanoides, Naturtype: Småbiotoper (D11) hvitveis - Anemone nemorosa, hundekjeks - Anthris- Hovedtype cus sylvestris, skogburkne - Athyrium filix-femina, kulturlandskap: Gårdslandskap vinterkarse - Barbarea vulgaris, hengebjørk - Betula Verdi: Viktig (B) pendula, gjetertaske - Capsella bursa-pastoris, karve Areal (daa): 1,2 - Carum carvi, åkertistel - Cirsium arvense, myrtistel - UTM (WGS84): NM 982, 237 Cirsium palustre, veitistel - Cirsium vulgare, liljekonvall Kartblad: 1914 III - Convallaria majalis, hassel - Corylus avellana, hun- Hoh.: 20-25 m degras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschamp- Undersøkt: 06.05.2007 Harald Bratli og sia cespitosa, ormetelg - Dryopteris filix-mas, skog- Anders Often, 27.05.2007 snelle - Equisetum sylvaticum, ask - Fraxinus excelsior, Harald Bratli stormaure - Galium mollugo, enghumleblom - Geum Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt rivale, korsknapp - Glechoma hederacea, smørbukk - oseanisk seksjon Hylotelephium maximum, firkantperikum - Hypericum maculatum, rødtvetann - Lamium purpureum, gul- Lokalitetsbeskrivelse: Lite område i åkerkant med flatbelg - Lathyrus pratensis, vårpengeurt - Noccaea rik tørrbakkeflora på åpen, sandig mark. Mest inter- caerulescens, gjøksyre - Oxalis acetosella, timotei - essant er en fin forekomst med grådodre - Alyssum Phleum pratense, groblad - Plantago major, blåkoll alyssoides, som her har sin eneste kjente forekomst - Prunella vulgaris, hegg - Prunus padus, engsoleie - i Follo. Til dels er vegetasjonen ruderatpreget, især Ranunculus acris, krypsoleie - R. repens, rose – Rosa nær grusvei i overkant av lokaliteten. En del andre sp, engsyre - Rumex acetosa, høymol - Rumex lon- lokalt til regionalt uvanlige arter finnes også i kanten gifolius, rød jonsokblom - Silene dioica, grasstjerne- av åkeren, kanskje først og fremst åkermåne - Agri- blom - Stellaria graminea, vassarve - Stellaria media, monia eupatoria, oksetunge - Anchusa officinalis, ugrasløvetann - Taraxacum officinale, ugrasbalder- lakrismjelt - Astragalus glycyphyllos, lodnefaks - Bro- brå - Tripleurospermum inodorum, gjerdevikke - Vicia mus hordeaceus, fagerknoppurt - Centaurea scabi- sepium, åkerstemorsblomst - Viola arvensis, engfiol osa, gulmaure - Galium verum og maria nøkleblom - Viola canina og skogfiol - Viola riviniana. - Primula veris og geitved - Rhamnus catharticus.

Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, bergknausvegeta- Artslista inneholder ellers følgende arter, flere av sjon, tjæreblomeng, bekkeblomeng. disse også interessante: ryllik - Achillea millefolium, Bruksmåte: Beites. hundekjeks - Anthriscus sylvestris, vårskrinneblom - Arabidopsis thaliana, borre - Arctium sp., sandarve Kulturspor: Steinrøyser. - Arenaria serpyllifolia, burot - Artemisia vulgaris, Tilstand: Beitet er i bruk og har trolig vært det i vinterkarse - Barbarea vulgaris, hundegras - Dactylis lang tid. Det er sannsynligvis gjødslet en del i hvert glomerata, åkersnelle - Equisetum arvense, markjord- fall i sentrale deler. bær - Fragaria vesca, stormaure - Galium mollugo, Inngrep: Ingen registrert. kratthumleblom - Geum urbanum, smørbukk - Hylo- Verdivurdering: Det er generelt lite naturbeitemark telephium maximum, einer - Juniperus communis, igjen i Follo med artsrik flora som også inneholder rødknapp - Knautia arvensis, gulflatbelg - Lathyrus regionalt sjeldne arter. Lokaliteten er nokså variert pratensis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, hen- med både fukteng, hagemark, bergknauser og kant- geaks - Melica nutans, åkerforglemmegei - Myosotis samfunn foruten mer tradisjonell engvegtasjon med arvensis, vårpengeurt - Noccaea caerulescens, gjeld- innslag av nitrofile arter. karve - Pimpinella saxifraga, furu - Pinus sylvestris, Trussel: Sterk gjødsling, gjengroing ved endret bruk. groblad - Plantago major, lundrapp - Poa nemoralis, engrapp - Poa pratensis, kantkonvall - Polygonatum odoratum, sølvmure - Potentilla argentea, bringebær - Rubus idaeus, bitterbergknapp - Sedum acre, hvit

137 jonsokblom - Silene latifolia, kanadagullris - Soli- 111. Fåle, åkerholme dago canadensis, gullris - Solidago virgaurea, grasstjerneblom - Stellaria graminea, ugrasløvetann - Kommune: Ås Taraxacum officinale, harekløver - Trifolium arvense, Naturtype: Småbiotoper (D11) skogkløver - Trifolium medium, rødkløver - Trifolium Hovedtype pratense, hvitkløver - Trifolium repens, mørkkongs- kulturlandskap: Gårdslandskap lys - Verbascum nigrum, bakkeveronika - Veronica Verdi: Lokalt viktig (C) arvensis, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, Areal (daa): 2,1 fuglevikke - Vicia cracca, gjerdevikke - Vicia sepium, UTM (WGS84): NM 982, 236 åkerstemorsblomst - Viola arvensis, krattfiol - Viola Kartblad: 1914 III mirabilis, skogfiol - Viola riviniana, stemorsblomst - Hoh.: 10-20 m Viola tricolor og tjæreblom - Viscaria vulgaris. Flere Undersøkt: 27.05.2007 Harald Bratli av disse artene er også interessante i kulturland- Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt skapssammenheng, mens andre er typiske åker oseanisk seksjon ugress og ruderatplanter. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av En del trær står i kanten mellom åker og vei: spis- tresatt åkerholme ved Fåle. I tresjiktet er spis- slønn - Acer platanoides, ask - Fraxinus excelsior, slønn - Acer platanoides vanlig, sammen med ung morell - Prunus avium, sommereik - Quercus robur og ask – Fraxinus excelsior og alm - Ulmus glabra. Alm alm - Ulmus glabra. Alm regnes som nær truet (NT). regnes som nær truet (NT). Litt lind - Tilia cordata inngår også. En del interessante og lokalt til regio- Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, middels rik tørreng, nalt uvanlige arter inngår, blant annet åkermåne urterik kant, næringsrik åkerkant. - Agrimonia eupatoria, maria nøkleblom - Primula Bruksmåte: Ingen bruk. veris og krattfiol - Viola mirabilis, for uten lodnefaks - Bromus hordeaceus, fagerklokke - Campanula Kulturspor: Ingen registrert. persicifolia, piggstarr - Carex muricata, gulmaure - Tilstand: Åpen nokså ruderatpreget kant. Galium verum, kantkonvall - Polygonatum odoratum, Inngrep: Ingen registrert. skogkløver - Trifolium medium. Verdivurdering: Typisk artsrik småbiotop med flere sjeldne arter. Ellers ble følgende arter notert: ryllik - Achillea mil- Trussel: Utbygging, gjødsling, gjengroing, almesyke. lefolium, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, vårskrin- neblom - Arabidopsis thaliana, burot - Artemisia vulgaris, vinterkarse - Barbarea vulgaris, storklokke - Campanula latifolia, ormetelg - Dryopteris filix-mas, åkersnelle - Equisetum arvense, markjordbær - Fra- garia vesca, stankstorkenebb - Geranium robertianum, kratthumleblom - Geum urbanum, bjønnkjeks - Heracleum sp., smørbukk - Hylotelephium maximum, rødtvetann - Lamium purpureum, haremat - Lapsana communis, hengeaks - Melica nutans, maurarve - Moehringia trinervia, åkerforglemmegei - Myosotis arvensis, lundrapp - Poa nemoralis, engrapp - Poa pratensis, sølvmure - Potentilla argentea, nyresoleie - Ranunculus auricomus, bringebær - Rubus idaeus, bitterbergknapp - Sedum acre, hvit jonsokblom - Silene latifolia, kanadagullris - Solidago canadensis, gullris - Solidago virgaurea, grasstjerneblom - Stel- laria graminea, vassarve - Stellaria media, brennesle - Urtica dioica, fuglevikke - Vicia cracca, gjerdevikke - Vicia sepium, stemorsblomst - Viola tricolor og

138 tjæreblom - Viscaria vulgaris. Flere av disse artene 112. Fåle, åkerholme sør er også interessante kulturmarksarter. Åkerholmen er artsrik tross lite areal, men en del ruderatarter Kommune: Ås finnes også, særlig i åkerkanten. Naturtype: Småbiotoper (D11) Hovedtype Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, bergknaus, nærings- kulturlandskap: Gårdslandskap rik åkerkant. Verdi: Lokalt viktig (C) Bruksmåte: Ingen bruk. Areal (daa): 0,8 UTM (WGS84): NM 982, 235 Kulturspor: Ingen registrert. Kartblad: 1914 III Tilstand: Gjengroende med ruderatarter. Hoh.: 10 m Inngrep: Ingen registrert. Undersøkt: 27.05.2007 Harald Bratli Verdivurdering: Artsrik småbiotop på lite areal, Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt forekomst av alm og en del andre uvanlige kultur- oseanisk seksjon marksarter. Trussel: Gjengroing, almesyke. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten består av tresatt åkerholme ved Fåle. I tresjiktet inngår ung spis- slønn - Acer platanoides sammen med ask – Fraxinus excelsior og alm - Ulmus glabra. Alm regnes som nær truet (NT). Det var mye ruderatarter i kanten, men også interessante arter som åkermåne - Agrimonia eupatoria, fagerklokke - Campanula persicifolia, piggstarr - Carex muricata, hvitmaure - Galium boreale, gulmaure - Galium verum, rødknapp - Knau- tia arvensis, bergmynte - Origanum vulgare, mye maria nøkleblom - Primula veris, geitved - Rhamnus catharticus, alperips - Ribes alpinum og skogkløver - Trifolium medium.

Artslista omfatter også ryllik - Achillea millefolium, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, vårskrinne- blom - Arabidopsis thaliana, vinterkarse - Barbarea vulgaris, ormetelg - Dryopteris filix-mas, markjord- bær - Fragaria vesca, stankstorkenebb - Geranium robertianum, kratthumleblom - Geum urbanum, smør- bukk - Hylotelephium maximum, hengeaks - Melica nutans, maurarve - Moehringia trinervia, lundrapp - Poa nemoralis, kantkonvall - Polygonatum odoratum, sølvmure - Potentilla argentea, nyresoleie - Ranun- culus auricomus, bringebær - Rubus idaeus, smalsyre - Rumex acetosells ssp. tenuifolius, bitterbergknapp - Sedum acre, kanadagullris - Solidago canadensis, grasstjerneblom - Stellaria graminea, vassarve - Stellaria media, brennesle - Urtica dioica, mørkkongs- lys - Verbascum nigrum, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, gjerdevikke - Vicia sepium, stemorsblomst - Viola tricolor og tjæreblom - Viscaria vulgaris.

139 Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, bergknaus, nærings- 113. Pollen, ruin rik åkerkant. Bruksmåte: Ingen bruk. Kommune: Ås Naturtype: Småbiotoper (D11) Kulturspor: Ingen registrert. Hovedtype Tilstand: Gjengroende med ruderatarter i kant. kulturlandskap: Gårdslandskap Inngrep: Ingen registrert. Verdi: Lokal verdi (C) Verdivurdering: Artsrik småbiotop på lite areal. Areal (daa): 21,9 Forekomst av alm og en del andre interessante UTM (WGS84): NM 986, 243 kulturmarksarter. Kartblad: 1914 III Trussel: Gjengroing. Hoh.: 5-20 m Undersøkt: 25.08.2007 Harald Bratli Kilder: Bratli (2000b) Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Bare gamle hustufter er igjen av gården Pollen, som lå på en kolle på nordsiden av Pollevann. Store asketrær og rester av en gammel askeallé står fortsatt der hvor tunet var. En stor syrin ved hustuftene vitner også om det gamle tunet. Ganske rik flora står igjen i kantene mot gammel åker, i hagemark og på nedsiden av kollen der husene sto. På grunnlendt berg kommer også en del typiske bergknausarter i kulturlandskap inn. De mest interessante funnene var åkermåne - Agrimonia eupatoria, som har ganske bra forekomster, samt engnellik - Dianthuis deltoides og maria nøkleblom - Primula veris. Også arter som tårnurt - Arabis glabra, bergskrinneblom - Arabis hirsuta, dunhavre - Avenula pubescens, fagerklokke - Cam- panula persicifolia, piggstarr - Carex muricata, hvitmaure - Galium boreale, gulmaure - Galium verum, rødknapp - Knautia arvensis, knollerteknapp - Lat- hyrus linifolius, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, nyresildre - Saxifraga granulata, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis kan framheves.

Lokaliteten er ganske artsrik, og følgende andre arter ble notert: ryllik - Achillea millefolium, nyseryllik - Achillea ptarmica, engkvein - Agrostis capillaris, sløke - Angelica sylvestris, , småsmelle - Atocion rupestre, blåklokke - Campanula rotundifolia, skjørlok - Cystopteris fragilis, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, ormetelg - Dryop- teris filix-mas, sauesvingel - Festuca ovina, markjord- bær - Fragaria vesca, ask - Fraxinus excelsior, vrangdå - Galeopsis bifida, stankstorkenebb - Geranium robertianum, kratthumleblom - Geum urbanum, korsknapp

140 - Glechoma hederacea, smørbukk - Hylotelephium 114. Pollen, nord maximum, firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, lintorskemunn - Linaria Kommune: Ås vulgaris, tiriltunge - Lotus corniculatus, furu - Pinus Naturtype: Småbiotoper (D11) sylvestris, myrrapp - Poa palustris, sisselrot - Poly- Hovedtype podium vulgare, sølvmure - Potentilla argentea, hegg kulturlandskap: Gårdslandskap - Prunus padus, sommereik - Quercus robur, kanel- Verdi: Lokal verdi (C) rose - Rosa majalis, engsyre - Rumex acetosa, svart- Areal (daa): 3,7 vier - Salix myrsinifolia, flerårsknavel - Scleranthus UTM (WGS84): NM 986,244 perennis, grasstjerneblom - Stellaria graminea, syrin Kartblad: 1914 III - Syringa vulgaris, geitskjegg - Tragopogon pratensis, Hoh.: 10-15 m brennesle - Urtica dioica, fuglevikke - Vicia cracca, Undersøkt: 25.08.2007 Harald Bratli gjerdevikke - Vicia sepium, engfiol - Viola canina, og Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt stemorsblomst - Viola tricolor. oseanisk seksjon

Området er stedvis gjengrodd med hundekjeks - Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten er en liten eng- Anthriscus sylvestris, mjødurt - Filipendula ulmaria, rest på sørsiden av en kolle nord for den nedlagte bringebær - Rubus idaeus og skvallerkål - Aegopo- gården Pollen. Her finnes middels artrik engvegeta- dium podagraria. Etter hvert vil området antageligvis sjon og tre- og buskdekte kantsamfunn mellom skog gradvis få mer og mer karakter av edelløvskog, men og tidligere åker. Mot toppen av kollen går vegeta- fortsatt er kulturmarkspreget så tydelig at lokali- sjonen over i tørr og skrinn furuskog. Mest interes- teten bør regnes som hagemark under gjengroing. sant var funn av åkermåne - Agrimonia eupatoria, Kulturmarkspreget vil gradvis forsvinne ettersom maria nøkleblom - Primula veris og gullkløver - Tri- skogen overtar. Verdifulle skoglokaliteter finnes folium aureum. Lodnestarr - Carex hirta står i kanten også i området. ned mot den brakklagte, fulldyrka marka. Noen andre mer interessante arter var: Fagerklokke - Campanula Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, bergknaus, sukse- persicifolia, blåklokke - Campanula rotundifolia, eng- sjonsfase av næringsrik eng, alm-lindeskog. knoppurt - Centaurea jacea, hvitmaure - Galium bore- Bruksmåte: Ingen bruk. ale, gulmaure - Galium verum, hårsveve - Hieracium pilosella, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, leddved Kulturspor: Gamle hustufter og allé. - Lonicera xylosteum, harekløver - Trifolium arvense, Tilstand: I ferd med å gro igjen. skogkløver - Trifolium medium, legeveronika - Vero- Inngrep: Ingen spesielle. nica officinalis og tjæreblom - Viscaria vulgaris. Verdivurdering: Artsrik lokalitet med en del regionalt uvanlige arter. Andre arter som ble notert var ryllik - Achillea millefo- Trussel: Kulturmarksverdiene vil gradvis forsvinne lium, nyseryllik - Achillea ptarmica, engkvein - Agrostis ettersom skogen overtar. capillaris, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, vårskrin- neblom - Arabidopsis thaliana, åkertistel - Cirsium arvense, liljekonvall - Convallaria majalis, hundegras - Dactylis glomerata, ormetelg - Dryopteris filix-mas, rødsvingel - Festuca rubra, markjordbær - Fragaria vesca, ask - Fraxinus excelsior, stankstorkenebb - Geranium robertianum, korsknapp - Glechoma hederacea, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, smørbukk - Hylotelephium maximum, firkantperikum - Hypericum maculatum, einer - Juniperus communis, gulflatbelg - Lathyrus pratensis, tiriltunge - Lotus corniculatus, hengeaks - Melica nutans, lundrapp - Poa nemoralis, engrapp - Poa pratensis, kantkonvall - Polygonatum odoratum, sisselrot - Polypodium vulgare, sølvmure

141 - Potentilla argentea, sommereik - Quercus robur, 115. Labråten nyresoleie - Ranunculus auricomus, kanelrose - Rosa majalis, bringebær - Rubus idaeus, småsyre - Rumex Kommune: Ås acetosella ssp. acetosella, selje - Salix caprea, rødhyll Naturtype: Småbiotoper (D11) - Sambucus racemosa, flerårsknavel - Scleranthus Hovedtype perennis, bitterbergknapp - Sedum acre, grasstjerne- kulturlandskap: Skogsplass/seter blom - Stellaria graminea, ugrasløvetann - Taraxacum Verdi: Lokalt viktig (C) officinale, fuglevikke - Vicia cracca, skogfiol - Viola Areal (daa): 4,7 riviniana og stemorsblomst - Viola tricolor. UTM (WGS84): NM 983, 253 Kartblad: 1914 IV Vegetasjonstype: Frisk fattigeng, urterik kant, berg- Hoh.: 130 m knausvegetasjon. Undersøkt: 26.08.2007 Harald Bratli Bruksmåte: Ingen bruk Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt oseanisk seksjon Kulturspor: Ingen registrert. Tilstand: Under gjengroing. Lokalitetsbeskrivelse: Labråten er en gammel Inngrep: Ingen registrert. plass i skogen nord for Pollevann. Plassen funge- Verdivurdering: Artsrik liten småbiotop med en rer som hytte og rundt hytta finnes engvegetasjon del interessante artsfunn. som slås, men deler av vollen gror igjen. De mest Trussel: Gjengroing. interessante artene var harerug - Bistorta vivipara, hjertegras - Briza media, rødknapp - Knautia arvensis, prestekrage - Leucanthemum vulgare, grov nattfiol - Platanthera montana, smalkjempe - Plantago lanceolata, skogkløver - Trifolium medium, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys og legeveronika - Veronica officinalis. Nattfiol var i ferd med å bli over- vokst av einstape. Andre mer interessante arter var: fingerstarr - Carex digitata, tettstarr - Carex spicata, hvitmaure - Galium boreale, hårsveve - Hieracium pilosella, knollerteknapp - Lathyrus linifolius. Loka- liteten er nokså artsrik sett i forhold til arealet selv om mest vanlige arter ble registert: Ryllik - Achil- lea millefolium, nyseryllik - Achillea ptarmica, engkvein - Agrostis capillaris, hvitveis - Anemone nemorosa, gulaks - Anthoxanthum odoratum, hundekjeks - Anthriscus sylvestris, røsslyng - Calluna vulgaris, harestarr - Carex leporina, slåttestarr - Carex nigra, bleikstarr - Carex pallescens, karve - Carum carvi, myrtistel - Cirsium palustre, hundegras - Dactylis glomerata, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, ormetelg - Dryopteris filix-mas, åkersnelle - Equisetum arvense, mjødurt - Filipendula ulmaria, markjord- bær - Fragaria vesca, skogstorkenebb - Geranium sylvaticum, enghumleblom - Geum rivale, skogsveve - Hieracium seksj. sylvatica, beitesveve - Hieracium seksj. vulgata, firkantperikum - Hypericum maculatum, haremat - Lapsana communis, gulflatbelg - Lathyrus pratensis, føllblom - Leontodon autumnalis, tiriltunge - Lotus corniculatus, engfrytle - Luzula multiflora, hår- frytle - Luzula pilosa, stormarimjelle - Melampyrum

142 pratense, småmarimjelle - Melampyrum sylvaticum, 116. Askehagen, hagemark hengeaks - Melica nutans, åkerforglemmegei - Myo- sotis arvensis, gjøksyre - Oxalis acetosella, timotei - Kommune: Ås Phleum pratense, groblad - Plantago major, engrapp Naturtype: Hagemark (D05) - Poa pratensis, markrapp - Poa trivialis, tepperot Hovedtype - Potentilla erecta, blåkoll - Prunella vulgaris, ein- kulturlandskap: Gårdslandskap stape - Pteridium aquilinum, engsoleie - Ranunculus Verdi: Viktig (B) acris, krypsoleie - R. repens, rynkerose - Rosa rugosa, Areal (daa): 11,3 bringebær - Rubus idaeus, engsyre - Rumex acetosa, UTM (WGS84): PM 000, 170 gullris - Solidago virgaurea, rogn - Sorbus aucuparia, Kartblad: 1914 IV grasstjerneblom - Stellaria graminea, rødkløver - Tri- Hoh.: 100 m folium pratense, hvitkløver - Trifolium repens, hes- Undersøkt: 15.10.2007 Harald Bratli tehov - Tussilago farfara, brennesle - Urtica dioica, Kilder: Bratli (2000b) blåbær - Vaccinium myrtillus, tyttebær - Vaccinium Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt vitis-idaea, fuglevikke - Vicia cracca, engfiol - Viola oseanisk seksjon canina og skogfiol - Viola riviniana. Lokalitetsbeskrivelse: Askehagen er en hage- Vegetasjonstype: Frisk fattigeng mark beliggende i kulturlandskapet nord for Ås kirke. Bruksmåte: Hytte. Hagemarka er i god hevd og den beites med sau. I tresjiktet er den en del sommereik - Quercus robur, Kulturspor: Gammel plass. samt hengebjørk - Betula pendula, ask - Fraxinus Tilstand: Delvis slått, men gjengroing i kantene. excelsior og osp - Populus tremula. Litt einer - Juni- Inngrep: Ingen spesielle. perus communis og hassel - Corylus avellana, finnes Verdivurdering: Middels artsrik lokalitetet med også. Langs Kongeveien går et gammelt steingjerde forekomst av noen lokalt og en regionalt sjelden art. og det er flere gravhauger i lokaliteten. Mest interes- Trussel: Gjengroing. sante funn var av bakkemaure - Galium sterneri, som regnes som nær truet (NT) og markfrytle - Luzula campestris. Ellers ble engkvein - Agrostis capillaris, sølvbunke - Deschampsia cespitosa, markjordbær - Fragaria vesca, hårsveve - Hieracium pilosella, knollerteknapp - Lathyrus linifolius, brennesle - Urtica dioica, tveskjeggveronika - Veronica chamaedrys, legeveronika - Veronica officinalis og skogfiol - Viola riviniana funnet. På trærne ble det registert en del rikbarksarter. Sør i hagemarka står en meget stor eik, som er skilt ut som egen naturtypelokalitet.

Lokaliteten er skilt ut fra naturtypelokalitet nr 74 i Bratli (2000b), som tilsvarer nummer BN00007469 i Naturbase. Også edelløvskogen i resten av lokaliteten er tidligere kulturpåvirket, men beites ikke nå, men det har de siste åra blitt ryddet noe i den tette skogen.

Vegetasjonstype: Tørr til frisk fattigeng. Bruksmåte: Beiting.

143 Kulturspor: Flere gravhauger og gammelt stein- 117. Askehagen, stor eik gjerde langs Kongeveien. Tilstand: I bruk. Kommune: Ås Inngrep: Ingen registrert. Naturtype: Store gamle trær (D12) Verdivurdering: Det er få hagemarker i god hevd Hovedtype i Follo. Askehagen er ikke veldig artsrik, men har en kulturlandskap: Gårdslandskap fin utforming og inneholder flere interessante arter, Verdi: Viktig (B) inkludert én rødlistet karplante. Lokaliteten inngår i Areal (daa): 0,7 et verdifullt enhetlig kulturlandskap med flere verdi- UTM (WGS84): PM 0003, 1701 fulle elementer, blant annet en stor, gammel eik som Kartblad: 1914 IV er skilt ut som egen naturtypelokalitet med verdi B. Hoh.: 100 m Det er også potensial for flere interessante arter Undersøkt: 15.10.2007 Harald Bratli i lokaliteten, som på bakgrunn av alle ovennevnte Kilder: Bratli (2000b) forhold har verdi viktig. Vegetasjonsregion: Boreonemoral, svakt Trussel: Gjengroing, opphør av bruk oseanisk seksjon

Lokalitetsbeskrivelse: Sør i Askehagen står en meget stor eik. Eika er såpass stor og markant at den skilles ut som egen naturtypelokalitet fra hagemarka i Askehagen. Ved basis av eika vokser soppen korallkjuke – Grifola frondosa, som er rødlistet som sårbar (VU). På eika vokser også stor lindelav Parmelina tiliacea og grønnsotnål – Calicium viride, samt en del andre typiske arter for store gamle eiker i kulturlandskapet.

Lokaliteten er opprinnelig en del av naturtypelokalitet nr 74 i Bratli (2000b), som tilsvarer nummer BN00007469 i Naturbase. Hagemarka er i god hevd og den beites med sau.

Vegetasjonstype: Tørr til frisk fattigeng rundt eika. Bruksmåte: Beite rundt eika.

Kulturspor: Flere gravhauger og gammelt steingjerde langs Kongeveien i området. Tilstand: I bruk. Inngrep: Ingen registrert. Verdivurdering: Store gamle eiker med denne dimensjonen er sjeldne i Follo. På eika vokser én rødlistet sopp (kategori sårbar, VU), som er typisk for store gamle eiker. Dette gir verdi viktig. Eika står i et verdifullt kulturlandskap med mange viktige elementer. Rundt eika er det hagemark i god hevd. Trussel: Gjengroing og utskygging rundt eika, opp- hør av bruk.

144 Holien, H., Jørgensen, P.M., Timdal, E. and Tønsberg, 10. Litteratur T. 1994. Norske lavnavn - supplement. Blyttia. 52: 25-28. Bratli, H. 1998. Botanisk undersøkelse av Mærra Klakegg, O. 2005. Jordsmonnstatistikk – 02 Akers- dalen i Oslo. Bot. Hage Mus. Univ. Oslo Rapp. 4: 1-47. hus og 03 Oslo. Norsk Inst. Jord- Skogkartlegging Bratli, H. 2000a. Biologisk mangfold i Inderøy ressursoversikt 2005: 1: 1-72. kommune. Norsk Inst. Jord - Skogkartlegging Rapp. Krog, H., Østhagen, H. and Tønsberg, T. 1994. Lav- 2000: 4: 1-68. flora. Norske busk- og bladlav. Universitetsforlaget, Bratli, H. 2000b. Biologisk mangfold i Ås kommune. Oslo. Norsk Inst. Jord- Skogkartlegging Rapp. 2000: 5: 1-62. Larsen, B. H. & Fjeldstad, H. 2008. Romerike land- Bratli, H., Larsen, B.H. & Gaarder, G. 2005. Biologisk skapsvernområde i Nannestad og Ullensaker kom- mangfold i Eidsvoll kommune. Norsk Inst. Jord - Skog- muner i Akershus. Biologiske undersøkelser og utkast kartlegging Rapp. 2005: 13: 1-145. til forvaltningsplan. Miljøfaglig Utredning rapport Direktoratet for naturforvaltning 1994. Verdifulle 2008: 17. kulturlandskap i Norge. Del 4 – Sluttrapport fra det Larsen, J.M., Stenseng, J. & Kittelsen, K.H. 2001. sentrale utvalget. Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging historielag, Asker og Bærum. av naturtyper - Verdisetting av biologisk mang- Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T., red. 2006. Norsk fold. DN-håndbok 13, 2. utgave (oppdatert 2007). rødliste 2006 - 2006 Norwegian Red List. Artsdata- Direktoratet for naturforvaltning 2007. banken, Trondheim. Dolmen, D., Strand, L.Å. & Fossen, A. 1991. Dam- Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7 utgåva ved mer på Romerike. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Reidar Elven. Det norske samlaget, Oslo. miljøvernavdelingen Rapport 1991: 2: 1-46. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Elven, R., Alm, T., Bratli, H., Elvebakk, A., Engelskjøn, Hønefoss: Statens kartverk. T., Fremstad, E., Mjelde, M., Moe, B. og Pedersen, O. Nybø, S. (red.). Naturindeks for Norge 2010. DN- 2006. Karplanter Lycophyta, Pterophyta, Coniferop- utredning 3-2010. hyta, Anthophyta. I: Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T Often, A., Wesenberg, J. and Bratli, H. 2006. Klarer (red). Norsk rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. hartmansstarr Carex hartmanii seg i Oslo og Akers- ss. 155-176. Artsdatabanken, Trondheim. hus? Blyttia. 64: 158-165. Fjeldstad, H., Gaarder, G. & Homble, K. 2002. Bio- Santesson, R., Moberg, R., Nordin, A., Tønsberg, T. logisk mangfold i Nittedal kommune. Miljøfaglig and Vitikainen, O. 2004. Lichen-forming and Licheni- Utredning Rapport 2002: 9: 1-43. colous Fungi of Fennoscandia. Museum of Evolution, Flatby, S. 1994. Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Uppsala University, Uppsala. Akershus fylker. Oversikt over prioriterte områder. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. and Roberts, D. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavde- 1984. Berggrunnskart over Norge - M. 1:1 million. lingen, Oslo. Norges geologiske undersøkelse, Trondheim. Fremstad, E. and Moen, A. 2001. Truete vegetasjons- Soppnavnkomitéen 1996. Norske soppnavn. Fungi- typer i Norge. Norg. tekn.-naturv. Univ. VitenskMus. flora, Oslo. Rapp. bot. Ser. 4: 2001: 1-231. Sverdrup-Thygeson, A., Blom, H.H., Brandrud, T.E., Frisvoll, A.A., Elvebakk, A., Flatberg, K.I. and Økland, Bratli, H., Skarpaas, O. & Ødegaard, F. 2007. Kart- R. 1995. Sjekkliste over norske mosar. Vitskapleg og legging og overvåking av rødlistearter. Delwpro- norsk namneverk. Norsk institutt for naturforskning sjekt II: Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Temahefte. 4: 1-104. Overvåking(AR-KO). Faglig framdriftsrapport for Gaarder, G., Larsen, B.H. and Melby, M.W. 2007. 2006. NINA Rapport 2007: 238: 1-86. Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartleg- Sørensen, S. 1920. Eidsvoll løvmosflora. Iagttagelser ging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport over løvmosernes utbredelse i Eidsvoll i femaaret 2007: 15: 1-83. 1909-1914. Nyt Mag. Naturv.: 1-27.

145 2006. Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune Naturtyperapporter 2006. Siste Sjanse – rapport 2006: 3: 1-77. i Oslo og Akershus Bratli, H. 2000. Biologisk mangfold i Ås kommune. Norsk Inst. Jord- Skogkartlegging Rapp. 2000: 5: 1-62. Bratli, H. 2003. Biologisk mangfold i Nesodden kom- Abel, K. 2002. Naturtype- og viltkartlegging i Fet mune. Norsk Inst. Jord- Skogkartlegging Rapp. 2003: kommune. Siste sjanse notat 2002: 3: 1-17. 3: 1-81. Anonym 2005. Naturtyper og truede sopp og planter Bratli, H. 2005. Biologisk mangfold i Oppegård kom- i Aurskog-Høland. Naturtjenester AS, Skarnes. mune. Norsk Inst. Jord- Skogkartlegging Rapp. 2005: Bendiksen, E. & Bratli, H. 2005. Supplerende under- 8: 1-100. søkelser av sopp og vegetasjon i midtre deler av Bratli, H., Larsen, B.H. & Gaarder, G. 2005. Biologisk Svartskog. NINA Minirapp. 134: 1-29. mangfold i Eidsvoll kommune. Norsk Inst. Jord- Skog- Blindheim, T. 2000. Kartlegging og verdisetting av kartlegging Rapp. 2005: 13: 1-145. naturtyper i Bærum kommune. Siste sjanse rapport, Fjeldstad, H., Gaarder, G. & Homble, K. 2002. Bio- Oslo. logisk mangfold i Nittedal kommune. Miljøfaglig Blindheim, T. 2002. Kartlegging og verdisetting av Utredning Rapport 2002: 9: 1-43. naturtyper i Lørenskog kommune. Siste sjanse rap- Fjeldstad, H, Gaarder, G. & Larsen, B.H. 2004. Biolo- port 2002: 6: 1-33. gisk mangfold Oscarsborg befestning: Heer skanse, Blindheim, T. 2003. Kartlegging og verdisetting av Heer-Kringsrud, Husvik, Bergholmen og Håøya SØ, naturtyper i Nannestad kommune. Siste sjanse rap- Frogn kommune, Akershus. Kinnartangen, Elton og port 2003: 8: 1-45. Leina, Hurum kommune, Buskerud. Forsvarsbygg BM-rapport 2004: 34: 1-26. Blindheim, T. 2008. Biologisk mangfold i Nesod- den kommune, oppdatering av naturtypedata 2008. Gaarder, G. 2000. Biologisk mangfold i Ullensaker Biofokus-rapport 2008: 1: 1-47. kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2000: 14: 1-49. Blindheim, T. & Abel, K. 2001. Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Asker kommune. Foreløpig Heggland, A. 2002. Kartlegging og verdisetting av utgave. Siste sjanse notat 6: 1-42. naturtyper i Rælingen kommune. Siste sjanse rapport 2002: 10: 1-23. Blindheim, T., Abel, K. & Olsen, K.M. 2005. Kartleg- ging av naturtyper i Asker kommune, oppdatering Larsen, B. H., Olsen, K. M., Gaarder, G. & Blindheim, 2004-05. Siste Sjanse-Notat 2005: 8: 1-58. T. 2004. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 69: 1-41. Blindheim, T. Bjureke, K. & Olsen, K.M. 2010. Natur- typekartlegging i Aurskog-Høland kommune 2008- Lie, M. & Heggland, A. 2002. Biologisk mangfold 2010. Biofokus-rapport 2010-24: 1-149. på Oscarsborg befestninger: Oscarsborg festning (nordre og søndre Kaholmen) og Seiersten skanse, Blindheim, T & Løvdal, I. 2002. Kartlegging og Frogn kommune. Akershus. Forsvarsbygg BM-rapport verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune. 2002: 12: 1-26. Siste sjanse rapport 2002: 3: 1-40. Olsen, K.M. 2004. Kartlegging og verdivurdering Blindheim, T. & Olsen, K.M. 2005. Kartlegging av av naturtyper og biologisk mangfold i Enebakk naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i kommune. Siste Sjanse-rapport 2004: 2: 1-34. Gjerdrum kommune. Siste Sjanse rapport 2005: 1: 1-40. Reiso, S. 2003. Kartlegging av naturtyper. Verdi- setting av biologisk mangfold i Nes kommune i Blindheim, T. & Olsen, K.M. 2005. Oppdatering av Akershus. Siste Sjanse rapport 2003: 10: 1-53. naturtypekartet i Ås kommune. Siste Sjanse notat 2005: 7: 1-60. Stokland, J. N. 2000. Biologisk mangfold i Ski kommune. Norsk Inst. Jord- Skogkartlegging Rapp. Blindheim, T. Olsen, K.M., Klepsland, J. & Abel, K. 2000: 6: 1-120.

146 Vedlegg 1. Oversikt over kartlagte lokaliteter i denne undersøkelsen.

Lok.nr Lokalitetsnavn Kommune Naturtype Kode Verdi År Areal 1 Sem Asker Parklandskap D13 B 2007 58,7 2 Aurskog fort Aurskog-Høland Erstatningsbiotop D14 C 2007 7,8 3 Søndre Ovlien Aurskog-Høland Naturbeitemark D04 C 2007 17,9 Fosser bru, tørr knaus ved 4 fossen Aurskog-Høland Småbiotoper D11 C 2007 0,2 5 Øgdern nord, strandbeite Aurskog-Høland Mudderbank E02 A 2007 9,3 6 Hemnes gamle kirkegård Aurskog-Høland Store gamle trær D12 C 2007 4,9 7 Gupu nordøst Bærum Hagemark D05 B 2007 15,8 8 Gupu, tunet Bærum Store gamle trær D12 C 2007 0,1 9 Haugsvollen Bærum Naturbeitemark D04 C 2007 14,7 10 Roligholet Bærum Naturbeitemark D04 B 2007 4,8 11 Stovivollen Bærum Naturbeitemark D04 C 2007 7,0 12 Risfjellkastet Bærum Naturbeitemark D04 C 2007 3,6 13 Risfjellkastet, store trær Bærum Store gamle trær D12 B 2007 3,3 14 Rønningen - Urselva Bærum Beiteskog D06 A 2007 101,5 15 Staver vest, hagemark Bærum Hagemark D05 C 2007 13,7 16 Staver sør, hagemark Bærum Hagemark D05 B 2007 2,5 17 Staver sør, store gamle trær Bærum Store gamle trær D12 C 2007 0,2 18 Kirkerud Bærum Store gamle trær D12 B 2007 3,5 19 Haug Bærum Store gamle trær D12 B 2007 1,4 20 Jong østre Bærum Store gamle trær D12 C 2007 10,7 21 Garlaus Bærum Store gamle trær D12 A 2007 0,6 22 Østre Øverland Bærum Hagemark D05 B 2007 12,1 Saghytta, langs Ankerveien 23 nord for Øverland Bærum Hagemark D05 B 2007 7,7 24 Haga Bærum Store gamle trær D12 C 2007 9,4 25 Listua Bærum Store gamle trær D12 B 2007 3,2 26 Bakken Bærum Store gamle trær D12 B 2007 2,3 27 Fossum Bærum Småbiotoper D11 B 2007 4,2 28 Østerås, den hule eika Bærum Store gamle trær D12 B 2007 0,2 Beite ved utløpet av Risa i 29 Andelva Eidsvoll Naturbeitemark D04 B 2006 27,0 Langs Hagavegen sør for 30 Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 11,2 Bøn stasjon 31 Beite nordvest for Finstad 1 Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 7,9 32 Beite nordvest for Finstad 2 Eidsvoll Naturbeitemark D04 B 2006 15,0 33 Fukteng vest for Finstad Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 15,1 34 Beite vest for Finstad Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 17,3 35 Beite nordvest for Grova Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 9,2 Fukteng langs bekk 36 nordvest for Grova Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 11,4 37 Beite vest for Grova Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 19,0 38 Beite vest for Sneisrud Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 11,8 Evjer, bukter og 39 Nessa Eidsvoll viker E12 C 2006 42,9

147 Lok.nr Lokalitetsnavn Kommune Naturtype Kode Verdi År Areal 40 Bjørke øst, ravinebeite Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 11,5 41 Bjørke sørøst, ravinebeite Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 21,8 42 Beite nordvest for Ålborg Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 4,9 43 Beite vest for Ålborg Eidsvoll Naturbeitemark D04 B 2006 15,3 44 Beite ved Hunnsbetet Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 22,9 45 Nord for Smestad Eidsvoll Gråorheggeskog F05 C 2006 84,1 46 Evje nord for Kommersrud Eidsvoll Mudderbank E02 A 2006 29,1 47 Sør-Smestad - Hol Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2006 61,6 48 Vormen teglverk Eidsvoll Viktige bekkedrag E06 B 2006 12,6 49 Nebbvangen Eidsvoll Slåttemark D01 C 2007 7,7 50 Solberg nord Eidsvoll Dam E09 C 2007 1,5 51 Tosterudenga Eidsvoll Slåttemark D01 B 2007 9,7 52 Nordre Tosterud, eng Eidsvoll Slåttemark D01 B 2007 5,9 53 Solbakken Eidsvoll Naturbeitemark D04 B 2007 13,0 54 Haugen Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2007 2,0 55 Vest for Bamrud Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2007 7,9 56 Flesvik Eidsvoll Naturbeitemark D04 B 2007 17,5 57 Pina Eidsvoll Naturbeitemark D04 A 2007 8,1 58 Bellarud Eidsvoll Naturbeitemark D04 B 2007 15,7 59 Bellarud, veikant Eidsvoll Småbiotoper D11 B 2007 2,5 60 Stefferud vest, hagemark Eidsvoll Hagemark D05 C 2007 28,2 61 Stefferud vest Eidsvoll Slåttemark D01 B 2007 11,9 62 Stefferud nord Eidsvoll Slåttemark D01 C 2007 2,4 63 Stefferud nord 2 Eidsvoll Naturbeitemark D04 C 2007 8,9 64 Stefferud nordøst Eidsvoll Store gamle trær D12 C 2007 0,2 65 Fosser Enebakk Naturbeitemark D04 C 2006 13,5 66 Låverud øst Gjerdrum Naturbeitemark D04 C 2007 2,5 67 Fevik NØ Nannestad Beiteskog D06 B 2006 47,2 68 Austad Ø Nannestad Naturbeitemark D04 B 2006 14,2 69 Rud NV Nannestad Naturbeitemark D04 B 2006 168,2 70 Lyshaug nordre SØ Nannestad Naturbeitemark D04 B 2006 30,7 71 Ånesrud Nannestad Naturbeitemark D04 A 2006 139,5 72 Homledalen bru Nannestad Naturbeitemark D04 C 2006 14,5 63 Sør-Kringler Nannestad Slåttemark D01 A 2006 19,4 74 Finstad I Nannestad Hagemark D05 B 2006 9,4 75 Finstad II Nannestad Naturbeitemark D04 B 2006 6,6 76 Låverud sør Nannestad Hagemark D05 C 2007 5,6 77 Låverud, dam Nannestad Dam E09 C 2007 0,3 78 Totnersetra Nannestad Naturbeitemark D04 C 2007 6,7 79 Nannestad kirke Nannestad Store gamle trær D12 C 2007 4,0 80 Nord for Ås gård Nannestad Store gamle trær D12 B 2007 0,5 81 Grøndalen Nes Naturbeitemark D04 A 2006 138,4 82 Auli Nes Naturbeitemark D04 B 2006 38,6 83 Unes/Haugen Nes Naturbeitemark D04 A 2006 78,2 84 Urianstad Nesodden Naturbeitemark D04 B 2007 7,1 85 Solbergtoppen Nesodden Småbiotoper D11 C 2007 2,1 86 Vistbakken Nesodden Småbiotoper D11 C 2007 1,1 87 Nesgutu Nittedal Naturbeitemark D04 A 2006 43,2

148 Lok.nr Lokalitetsnavn Kommune Naturtype Kode Verdi År Areal 88 Nordvest for Nesgutu Nittedal Naturbeitemark D04 C 2006 9,0 89 Ravine nord for Nesgutu Nittedal Naturbeitemark D04 C 2006 6,6 90 Ravine sør for Søndre Holm Nittedal Naturbeitemark D04 C 2006 27,9 Ravine sørøst for Søndre 91 Holm Nittedal Naturbeitemark D04 C 2006 16,4 Ospeholt nord for Nordre 92 Holm Nittedal Gammel lauvskog F07 B 2006 12,7 93 Vest for Dal Nittedal Naturbeitemark D04 C 2006 53,6 94 Breidablikk Nittedal Store gamle trær D12 C 2007 2,3 95 Hakadal kirke Nittedal Store gamle trær D12 C 2007 13,4 96 Tveten gård Oslo Parklandskap D13 C 2007 53,5 Bygdøy, Rodeløkken, store 97 gamle trær Oslo Store gamle trær D12 C 2007 0,2 98 Tåsen sør Oslo Store gamle trær D12 A 2007 3,2 99 Kjelsås sør Oslo Hagemark D05 C 2007 14,1 100 Kjelsås, store gamle trær Oslo Store gamle trær D12 C 2007 1,3 101 Kjelsås, eng langs veien Oslo Slåttemark D01 C 2007 5,0 102 Kjelsås, Storhaugen Oslo Slåttemark D01 C 2007 26,3 103 Kjelsås, Storhaugen, beite Oslo Naturbeitemark D04 C 2007 11,3 104 England, Mærradalen Oslo Småbiotoper D11 A 2007 18,6 105 Blaker skanse Sørum Småbiotoper D11 C 2007 9,6 106 Børsum øvre, åkerholme Ås Småbiotoper D11 A 2007 8,5 107 Børsum øvre, dam Ås Dam E09 C 2007 0,6 108 Burum sørvest, åkerholme Ås Småbiotoper D11 C 2007 1,5 109 Vest for Nordby kirke Ås Naturbeitemark D04 B 2007 16,9 110 Fåle, åkerkant Ås Småbiotoper D11 B 2007 1,2 111 Fåle, åkerholme Ås Småbiotoper D11 C 2007 2,1 112 Fåle, åkerholme sør Ås Småbiotoper D11 C 2007 0,8 113 Pollen, ruin Ås Småbiotoper D11 C 2007 21,9 114 Pollen, nord Ås Småbiotoper D11 C 2007 3,7 115 Labråten Ås Småbiotoper D11 C 2007 4,7 116 Askehagen, hagemark Ås Hagemark D05 B 2008 11,3 117 Askehagen, stor eik Ås Store gamle trær D12 B 2008 0,7

149 Vedlegg 2. Oversikt over kartlagte kulturmarkstyper i Aurskog Høland 2008. (Blindheim et al. 2010).

NaturbaseID Områdenavn Naturtype VerdiID Totalareal daa BN00066307 Haveråtangen Slåttemark A 8,8 BN00066308 Nordre Mangen gård Slåttemark C 2,2 BN00066309 Klemetsrud Slåttemark B 0,6 BN00066311 Mikkelsrud Slåttemark A 38,8 BN00066319 Graverholt Slåttemark C 1,5 BN00066320 Steinby Slåttemark C 0,9 BN00066321 Gran Slåttemark B 2,5 BN00066322 Lysaker Slåttemark A 4,1 BN00066323 Sootholtet Slåttemark C 1,1 BN00066324 Øysjøen Slåttemark C 1,5 BN00066325 Fagerli Slåttemark C 3,1 BN00066316 Mortegropa Slåttemark B 2,6 BN00066317 Fallet i Himdalen Slåttemark A 8,9 BN00066327 Nybyggerud Slåttemark B 0,8 BN00066328 Garsjøen 1 Slåttemark B 2,0 BN00066330 Mærli Slåttemark C 14,8 BN00066332 Sterkerud Slåttemark C 1,3 BN00066336 Nordre Ovlien Slåttemark C 3,8 BN00066347 Mellom Lauvholen og Berg Slåttemark C 1,2 BN00066348 Lauvbråten Slåttemark C 1,1 BN00066390 Fossum Slåttemark C 0,3 BN00066391 Tunnsjøsetra Slåttemark B 2,1 BN00066346 Stensrud sør for Setskog kirke Artsrik veikant C 0,1 BN00066341 Fallet ved Mjermen Artsrik veikant B 1,8 BN00066342 Røyrvikenga Artsrik veikant C 0,6 BN00066343 Vika, Kalveneset, Mjermen Artsrik veikant C 0,3 BN00066335 Sætra - Fallet, langs veien Artsrik veikant C 1,2 BN00066331 Mærli - Nedre Langli, langs skogsbilvei Artsrik veikant C 0,5 BN00066326 Øvre Molidalen Artsrik veikant B 0,6 BN00066312 Ydersbotn II Naturbeitemark C 13,7 BN00066313 Ydersbond Naturbeitemark C 4,4 BN00066314 Øysjøfoss Naturbeitemark B 14,6 BN00066315 Fossen ved Åsnes Naturbeitemark C 5,8 BN00066310 Søndre Ovlien Naturbeitemark B 16,7 BN00066329 Garsjøen 2 Naturbeitemark C 3,2 BN00066318 Hauger i Himdalen Naturbeitemark C 5,5 BN00066334 Sjøberg Naturbeitemark C 1,6 BN00066337 Hauger Naturbeitemark C 11,2 BN00066338 Sundet Naturbeitemark C 2,5 BN00066344 Moseby Naturbeitemark C 20,5 BN00066345 Holen - Bakkene Naturbeitemark C 11,5 BN00066340 Nordre Kolstad Naturbeitemark B 22,0 BN00066350 Sinkerud Naturbeitemark C 7,2 BN00066351 Bunes Naturbeitemark A 44,1 BN00066388 Tuverud Naturbeitemark C 1,5 BN00066339 Kinnestad søndre Hagemark B 3,6 BN00066333 Aurskog prestegård Store gamle trær C 10,1 BN00066301 Nedre Krok, asker Store gamle trær B 0,1 BN00066302 Nedre Krok, eik Store gamle trær B 0,3 BN00066304 Nygård, ask Store gamle trær B 0,2 BN00066389 Voll Store gamle trær B 0,2 BN00066349 Hemnes gamle kirkegård Store gamle trær C 6,1 BN00066356 Saxegård, allé Parklandskap C 0,7 BN00066393 Furulundkrysset bro Skrotemark A 0,1 150 se egen fil for omslaget! DN-utredning oversikt

2011 7-2011: Lavkart Setesdal/Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei – metodeutvikling og validering av kart 6-2011: Faggrunnlag for handlingsplan mot amerikansk mink i Norge: Invasive American Mink (Neovison vison): Status, ecology and control strategies 5-2011: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kultulandskap , inn- og utmark i Troms med en vurdering av kunnskapsstatus 4-2011: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Finnmark med en vurdering av kunnskapsstatus 3-2011: Genbank 2008 og 2009 2-2011: Utbredelsesmodellering av fremmede invaderende karplanter langs veg 1-2011: The Nature Index for Norway

2010 8-2010: Overvåking av fjellvegetasjon på Stortussen/Snøtind – et pilotprosjekt innenfor GLORIA Norge 7-2010: Etablering av nye laksestammer på Sørlandet. Erfaringer fra arbeidet i Mandalselva og Tovdalselva etter kalking 6-2010: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn og utmark i Oslo og Akershus, med en vurdering av kunnskapsstatus. 5-2010: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Vestfold, med en vurdering av kunnskapsstatus 4-2010: Datagrunnlag for Naturindeks 2010 3-2010: Naturindeks for Norge 2010 2-2010: Rapport for prosjektet Spredning av fremmede karplanter fra veganlegg – kartlegging og metodeutvikling 1-2010: Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge

2009 6-2009: Overvåkning av fjellvegetasjon sommeren 2008 (GLORIA-prosjektet) 5-2009: Bleka i Byglandsfjorden – bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering 1999-2008 4-2009: Moderne hjorteviltforvaltning med ny virkemiddelbruk mot 2015 3-2009: Utvikling av tradisjonelle kulturlandskaper i Barentregionen – KNP-modellen 2-2009: GMO Assessment in Norway as Compared to EU Procedures: Societal Utility and Sustainable Development 1-2009: Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Hordaland med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald

2008 10-2008: Klima og effekter på økosystemer og biologisk mangfold – scenario stølslandskapet i Valdres 9-2008: Nå eller aldri for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer 8-2008: Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2007 7-2008: Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris. – Rapport fra ekspertgruppe 6-2008: Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Sogn og Fjordane Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald 5-2008: Bestandsstatus for laks i Norge. Prognoser for 2008. Rapport fra arbeidsgruppe 4-2008: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder, med en vurdering av kunnskapsstatus 3-2008: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Buskerud med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold 2-2008: Nasjonal overvåking av marint biologisk mangfold i havområder og Arktis – Forslag til overvåkingselementer, lokalisering og kostnadsoverslag 1-2008: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og Romsdal og Oppdal, med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

2007 4-2007: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Rogaland med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold 3-2007: Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2006 2-2007: Bestandsstatus for laks 2007. Rapport fra arbeidsgruppe 1-2007: Den norske våtmarksarven. Styrket forvaltning og utvidelse av nettverket av Ramsarområder og andre vernede våtmarker i Norge. Tiltaksplan 2007-2010 KONTAKTINFO Direktoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Tungasletta 2. Postadresse: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Tlf: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01. E-post:[email protected]. Internett: www.dirnat.no

Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ressurser.

Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende og utøvende etat, underlagt Miljøverndepartementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt.

Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer. Direktoratet for naturforvaltning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til befolkningen.