Rosenkilden ÅRGANG 16 NR. 7 - 2009 MAGASINET NÆRINGSLIVS- Side 24, 25, 26 og 27 . mplarer. Hele regionen leser Fortuna leser regionen Hele I dette nummeret av Rosenkilden ligger et eksemplar av Alexander Kiellands roman ”Fortuna”. I år foreslo stiftelsen Arbeid og kultur – som er etablert av Næringsforenin- gen og LO - at ”hele byen” skulle lese boken. Den trykkes dermed opp i 50.000 ekse Side 28, 29 og 30 . Hallgeir Langeland (SV) Dagfinn Høybråten (KrF) Side 6, 7, 8, 9,10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 18 17 og 15, 16, 12, 13, 14, 11, 6, 7, 8, 9,10, Side

. Slik blir vi en energistormakt - Vi kan bli en ny energistormakt gjennom å tenke nytt. Vi kan slå sammen StatoilHydro og Statkraft til ett selskap. Via et slikt Statpower kan vi unngå at norsk energi, som gass og strøm, konkurrerer mot hverandre i utlan- det, sier Arnt Even Bø, energikommentator i Aftenbladet.

Bent Høie (H)

Side 32 og 33 .

Hvem har best best har Hvem næringspolitikk? Les svarene og døm selv Ketil Solvik-Olsen (Frp) (V) (Ap) (Sp) Interne konflikter, påstander om mobbing og bunnkarakterer fra Forskningsrådet til tross; universitetsdirektør Per Ramvi mener det ikke er grunn til å bekymre seg for utdanningsinstitusjonens framtid. Tvert imot! UiS beroliger næringslivet UiS beroliger - Kanskje finnes det for mange Næringsforeningens aktivi- cabrioleter i forhold til antall tetsprogram for høsten er soldager i Stavanger, sier omfattende, og på planen står Jan Egeland. Etter mange både gamle klassikere og flere års utlendighet er han å finne nyvinninger. Ta en nærmere i Oslo i egenskap av NUPI- titt på hva du ikke bør gå glipp direktør. Han har hatt god av i høst. En av de store nyhe- anledning til å se oljebyen tene på høstens møteplan er utenfra. Kommunikasjonsdagen hvor den 34 20 hardtslående Hans Geelmuyden er blant gjestene.

Hva skjer når Stavanger Stavanger-regionen får sta- Forum, Oilers Arena, fler- dig oftere delegasjonsbesøk brukshallen i Sørmarka, alle fra utlandet. Derfor starter hotellene og det nye konsert- Greater Stavanger et inter- huset begynner å konkur- nasjonalt vertskapskontor; rere? Hvem tar initiativ til å et tilbud som skal sørge for samordne aktivitetene slik at at besøkende får mest mulig Kongressbyen Stavanger får ut av oppholdet, og at også en helhetlig presentasjon? regionen får bedre utbytte av 40 50 de mange kontaktene som knyttes.

Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. Redaktør: Harald Minge. I redaksjonen: Egil Hollund, Erik Lindboe, Egil Rugland, Frode Berge, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 51 08 81. E-post: [email protected]. www.stavanger-chamber.no. Opplag: 14.000. Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Fotografer: Kim Laland og Philip Tornes /BITMAP. Årgang:16. Redaksjonen avsluttet: 24. august 2009.

JØMERK IL ET M

2 4 0 1 4 6 T rykksak INNHOLD

LEDER SIDE 3 ENERGI-TENKELOFT TAR FORM SIDE 38-39 KILDEN SIDE 4-5 KONGRESSBYEN STAVANGER MÅ - UTROLIG HVOR LETT STATOILHYDRO SAMORDNE SEG! SIDE 40-42 FIKK FLYTTE TIL OSLO SIDE 6-8 BRAVIDA SIDE 44-45 HVEM FORTJENER PLASS MØTER I NÆRINGSFORENINGEN SIDE 46-47 PÅ ROGALANDSBENKEN? SIDE 9-14 VI GJENVINNER 89 PROSENT AV NÅR SJEIKENE KOMMER TIL OSLO, AVFALLET - MÅLET ER 100 PROSENT! SIDE 48-49 ER DET INGEN SOM LYTTER SIDE 16-17 STAVANGER SKAL BLI BEDRE PÅ - ROGALAND ER LOBBYTAPEREN SIDE 18 VERTSKAP SIDE 50-51 STERK MØTEHØST I HVA BETYR FOKUS BANK-DOMMEN? SIDE 53 NÆRINGSFORENINGEN SIDE 20-21 FULL FART OPP OG FRAM MED HELE BYEN LESER KIELLAND SIDE 24-25 JOHS LUNDE GRUPPEN SIDE 54-56 - KIELLAND VILLE FLIRT GODT AV - VI KAN FÅ TIL GOURMAND HVIS VI VIL SIDE 57 AT BYEN SKAL LESE ”FORTUNA” SIDE 26-27 UENIG I KRITIKK MOT TIME SIDE 58 ENERGIKOMMENTATOREN SIDE 28-30 NYTT FRA BRUSSEL SIDE 59 - NÆRINGSLIVET KAN HA FULL INNSIKT OG UTSYN SIDE 60 TILLIT TIL UNIVERSITETET SIDE 32-33 KOMMUNIKATØREN SIDE 61 - DET ER NOEN SOM IKKE BØR BLI STYRELEDEREN SIDE 63 RIKERE SIDE 34-35 NYTT OM NAVN SIDE 65-67 DRYPP FRA DET NORSKE MÅLTID SIDE 36 LEDER 2—3 Om gjennomslagskraft og næringspolitikk

Ikke på 40 år har det vært viktigere med en sterk og slagkraftig roga- landsbenk på Stortinget. Ved forrige korsvei bidro våre politikere til at Stavanger til slutt ble valgt som landets oljehovedstad, men nå står vi ved et nytt veikryss: Det handler om posisjonen som energihovedstad.

”Et slagkraftig Rogaland” var temaet på et debattmøte i versitet får ressurser til å drive forskning og innovasjon innen Næringsforeningen tirsdag 25. august. Rogalands-benken var fornybar energi, selv om vi med vår petroleumskompetanse er på plass, og i salen satt representanter fra næringslivet. De ville det selvsagte valgte for lokalisering av den slags. Dermed taper ha svar på hvem av representantene på tinget som ville gjøre vi terreng til etablerte kompetansemiljøer hvor spesielt aksen den beste jobben for næringslivet i regionen. De kunne flittig NTNU/Sintef i Trondheim og Oslo utgjør en stor trussel. notere hvem som verken ville bygge Ryfast eller Rogfast, hvem som ikke ville bore etter olje- og gass i nord eller hvem som Det ligger ikke an til de store endringene på Rogalands-benken ivret minst for å få på plass bybanen. etter valget, men det er usikkerhet rundt premissene for å drive med politikk på Stortinget. For det første kan vi få et regjerings- Men paradokset er at Rogalands-benken på den ene siden skal skifte, samtidig som det er stor kjangs for at det blir en mindre- framstå som en samlet enhet som kjemper for felles saker, tallsregjering. Det siste betyr at Stortinget blir en langt viktigere samtidig som de politiske motsetningene er overtydelige. At politisk arena igjen, og at en mindretallsregjering må finne seg i benken ikke klarer å samle seg om de sakene som regionens å bli ”instruert” av opposisjonen i en del saker for å kunne sitte. næringsliv prioriterer høyest er ikke bra. Det handler nemlig Så er det slik at det hjelper lite med en slagkraftig rogalands- om gjennomslagskraften vår, evnen til å oppnå noe på vegne benk så lenge ikke et tilstrekkelig antall sitter i maktposisjoner av regionen. Skal vi nå gjennom, må det tales med én stemme, i regjeringspartiet (ene). spesielt i en situasjon hvor lobbytrykket i Stortinget aldri har vært større. Vi kjemper en tøff kamp inne i hovedstaden. De fleste forbinder Rogaland med velstand og rikdom, og er vant til at vi ordner Det er lett å skylde på Rogalands-benken når regionen vår blir opp selv. Ingen syns synd på oss, og det har vi heller ikke ønske forfordelt, samtidig som vi oftest glemmer å gi ros for oppnådde om at noen skal. Utfordringen er imidlertid å overbevise sen- resultater. Nasjonal transportplan var en triumf for Rogaland, tralmakten om klokheten i å bruke denne kompetanseregionen selv om vi stort sett må bomfinansiere veisatsingene og der- som et drivverk når Norge skal utvikle seg som energinasjon. med betale gildet selv. Så kan vi spørre hvor våre folk var da Madlaleiren ble bestemt flyttet til Bergen og Forsvarets felleso- Rogalands-benken er et viktig verktøy for oss, men altfor mange perativt hovedkvarter til Reitan. Og vi spør gjerne som Konrad er av den oppfatning at denne innsatsen er tilstrekkelig. Det B. Knutsen i dette nummeret av Rosenkilden: hvor var våre folk er nemlig grenser for hva våre kvinner og menn på Stortinget da StatoilHydro splittet selskapet og flyttet den internasjonale kan utrette, og i dette nummeret av Rosenkilden kommer det avdelingen til Oslo? bekymringsmeldinger fra lobby-ekspertisen i Oslo som noen i denne regionen bør merke seg. Rogaland – og spesielt olje- og Det er nok et faktum at Rogalands-benken går for å være blant gassektoren - er nærmest usynlig i de miljøene hvor det drives de mest markante på Stortinget, men det kommer nå utfor- myndighetspåvirkning i Oslo. Sterk tilstedeværelse fra regio- dringer som vil sette dem på helt spesielle prøver. Vi mener nens viktigste næring er en forutsetning for å bygge ned den bestemt at perioden vi nå går inn i kan sammenlignes med den mentale avstanden inn til hovedstaden. tidlige oljealderen hvor folk som , Kjølv Egeland og Konrad B. Knutsen slåss for Stavangers posisjon som olje- Fra 1. januar trer den nye forvaltningsreformen i kraft, hvil- hovedstad. Da som nå fantes det motkrefter som måtte bekjem- ket innebærer at fylkeskommunen skal overta den regionale pes. Nå er de der igjen for å ta fra oss det vi oppnådde i 1972 da næringsutviklingen. Når Tom Tvedt skal - som han sier - lage Statoil og OD ble bestemt plassert i Stavanger. Stadig flere ser en felles næringsstrategi for hele fylket, bør det være et viktig et scenario hvor StatoilHydros hovedkontor sakte, men sikkert punkt at myndighetskontakten styrkes når det gjelder olje, gass flyttes til Fornebu. De er der for å forhindre at vårt eget uni- og energi.

KILDEN 4—5 Ensporet, dobbelsporet og avsporet…

Vi lever i en tid der teknologien byr på mange valg. Nå kommer lyntog i Norge for fullt. Og bilene blir mer miljøvennlige. – En stor familiebil drik- ker nå mindre enn en KrF-politiker, fortalte en av våre tabloider før ferien.

Stilt overfor disse mulighetene sporer Rogalands eneste med- vært ute sin Metro og Subway. Eller Moskva og New York? Oslo lem av Stortingets Transport- og samferdselskomité – Hallgeir har i løpet av en drøy generasjon fått en T-bane som bestem- Langeland – av. Skinneganger skal vise nye veier i Europas mer byens funksjonalitet… Og etter hvert rammes byer som mest grisgrendte strøk. Her har Langeland stått på og ryddet vokser av det samme mengdepresset. Der veksten gir smerter. veien for nye løsninger. Men han blir ensporet når han samtidig Som Stavanger og Sandnes. Der stadig flere snakker om at vi sier ”nei” til Ryfast og Rogfast og videre utbygging av veinettet. må reise kollektivt. Der vi nå opplever timelang venting i kilometerlange køer for Milliardinvesteringen i dobbeltsporet mellom Sandnes og å komme over Boknafjorden. Der vi bygger ned Norges beste Stavanger skal ta noe av den kollektive utfordringen, og så skal landbruksjord på Jæren, mens Ryfast – vår nye firefelts motor- bybanen ta sin del. Men seks-felts E39 på Nord-Jæren er det vei under Ryfylkebassenget - vil kunne åpne for noen av de mest ikke snakk om. Og det i en situasjon hvor tilbudet på ”renere” attraktive bo- og næringsområder noen norsk storbyregion biler øker år for år. En hel verden arbeider med å kunne tilby kunne drømme om. Så skal altså køene i Arsvågen og Mortavika oss utslippsfrie biler. Vårt største paradoks vil da være at vi bli lengre og lengre mens vi bygger ned jorda på Jæren og ven- mangler veier til de ”rene” bilene. Det ville jo være litt av en ter på lyntog på dobbeltspor… situasjon å komme i – å ha utslippsfrie biler for så å mangle veier… ENSPORET BILISME Diskusjonen om norsk samferdsel har de siste tiårene vært AVSPORET POLITIKK ensporet. Fra 1960- til 1980-tallet handlet den stort sett om å Her sitter vi ”på Berget” i et land som begynte å bli isfritt for vel bygge veier for å imøtekomme bilalderens krav til framkomme- 20.000 år siden. Slik at Ola og Kari kunne bygge sin heim – stein lighet. Båtlandet ble til billandet – de klassiske fjordabåtene ble på stein – her på røysa i Europas utkant. Etter hvert som kysten avløst av bilferjer og hurtigbåter. Til og med jernbanen måtte på åpnet seg nordover og ga landet navn etter samferdselsret- flere strekninger vike for bilen og etter hvert flyet. ningen: Nordvegen. I dag kan vi nyte tilværelsen som verdens Bilene skapte en mobilitet som dampskipskaier og jernbane- rikeste i et av verdens tynnest befolkete områder. Fordi vi har stasjoner ikke hadde kunnet tilby. Reisemønstrene ble endret. maktet å hente opp olje og gass fra tropiske vegetasjoner som i I Bergen ble Nesttunbanen lagt ned, i Sandnes plukket de bort dag ligger tusenvis av meter under havets overflate – takk være linjen til Ålgård, mens jernbanen til Flekkefjord og Setesdals enorme klimaendringer. Så blir vi drevet inn i en slags kollektiv i dag kan oppleves som historiske kuriositeter. Bilen ble det miljøangst - der mediene skaper et bilde av en sivilisasjon av hunden hadde vært tidligere - menneskets beste venn, med den miljøsyndere som beveger seg rett inn i solnedgangen. enorme frihetsfølelsen den kunne gi. Slik risikerer samferdselspolitikken å av sporet. Uten at vi Nå er vår beste venn blitt en av våre verste miljøsyndere. Og med sikkerhet kan si at klimaendringene er menneskeskapt. da passer det godt å kunne bruke mangelfull veibygging de siste Da er det en akademisk plikt for våre forskere å stille kritiske årtiene som argument for bompenger og veiprising. Pluss litt spørsmål. Det må være legitimt å spørre om hvor mye av kli- trafikksikkerhet… madebatten er styrt av mennesker som lever av å skape medi- Tidligere politisk uforstand besvares nå med en miljøforstand ehysteri? Slik vi har sett det i de to ”dødelige” pandemivarslene som blir like ensporet som bildyrkingen var det tidligere. Kloden som mediehysterikerne har sendt oss – om fugle- og nå sist må reddes for våre etterkommere, får vi høre. Isen smelter og svineinfluensaen. snart kommer havet og tar oss. Der vi sitter i våre bilkøer i kol- - Ja, sier høyt profilerte forskere både innenfor fysikk og medi- lektiv ensomhet og slipper ut våre avgasser – og tappes for vår sin. Og finner det nødvendig å måtte gå ut for å roe ned folk: største og mest demokratisk fordelte ressurs: tid. - Virkeligheten er på langt nær så ille som den mediene skaper. Men det er den medieskapte virkeligheten våre folkevalgte lever DOBBELSPORET VIRKELIGHET på og av. For det er gjennom mediene de møter sine velgere. Det handler om et virkelighetsbilde som går ut på å ha to tanker Så kan altså vi risikere at vi sitter på våre veier i våre velkjente i hodet på samtidig. Der Ole Brumm-løsningen ligger snublende køer – og venter på skinner og tog. Mens våre fremste konkur- nær: - Ja, takk, begge deler! Slik at vi ikke spaltes i ren schizo- ransefortrinn – framkommelighet og fleksibilitet – forvitrer. freni. Det må gå an å tenke bil og tog på en gang. Uten at kol- Mens ”rene” biler ruller ut fra bilfa- lektiv framkomst er den eneste saliggjørende løsningen. Men brikkene. kollektive løsninger må selvfølgelig til når folkemengdene blir for store og avstandene for lange. Hva hadde Paris og London ”OLJEFADER” KONRAD B. K - Utrolig hvor lett Statoil H Sammen med blant andre Arne Rettedal og Kjølv Egeland var Konrad B. Knutsen (84) sentral i arbei- det med å gjøre Stavanger til landets oljehovedstad. I dag – 40 år senere – venter nye utfordringer for Stavanger-regionen, men Knutsen er ikke sikker på om vi er beredt til å takle dem.

Tekst: Harald Minge Foto: Philip Tornes/BITMAP

På 60-tallet sto Stavanger ved en korsvei. Hermetikken var på retur og aktiviteten Konrad B. Knutsen er skuffet over oppdelingen på Rosenberg laber. Regionen var på av Statoil og flyttingen av internasjonal avdeling til hovedstaden. - Det føles som et skikkelig desperat jakt etter nye bein å stå på. bakholdsangrep etter alt arbeidet som er lagt Så kom de første meldingene om olje- ned. Det som kanskje er mest forbausende er funn i Nordsjøen, og innsatsen de neste hvor lett det skjedde, og at ingen av våre politi- årene for å gjøre Stavanger til landets kere på Stortinget klarte å stoppe det, sier han. oljehovedstad dannet grunnlaget for den veksten og velstanden som har preget regionen i alle disse årene. VIKTIG VEISKILLE - IGJEN let er oppdelingen av Statoil og flyttingen - For 20 år siden sa jeg i et intervju - Også i dag står vi ved et viktig veiskille, av internasjonal avdeling til hovedstaden. med Stavanger Aftenblad at tiden nå var men spørsmålet er om vi klarer å samle Dette er stikk i strid med det vi klart fikk inne til å fornye seg. Olje- og gassres- oss om målet slik vi gjorde da oljeeventy- uttrykt av regjering og i 1971. sursene på norsk sokkel har tross alt ret startet. Mitt inntrykk er nok at regio- Etter disse forsikringene var det ingen av en begrensning, og nye funn vil bli gjort nen er preget av en viss metthet etter oss som drømte om at dette kunne skje, i større avstand fra Stavanger. Jeg må mange års velstand, men at mye av den og det føles som et skikkelig bakholds- tilstå at jeg ikke fikk mye gehør for utspil- samme dugnadsånden og mobiliserings- angrep etter alt arbeidet som er lagt ned. let, sier Konrad B. Knutsen. Han var evnen fortsatt er der, sier Knutsen, som Og det som kanskje er mest forbausende finansrådmann i Stavanger i perioden likevel ser klare faremomenter. er hvor lett det skjedde, og at ingen av 1967-1973, og er en av de vi i dag kan - Sentralmakten ønsker til en viss grad våre politikere på stortinget klarte å takke for at stortinget i 1972 vedtok at å holde Rogaland litt igjen i i stedet for stoppe det. Statoil er nå først og fremst Statoil og Oljedirektoratet skulle legges å bruke oss som en motor for økt ver- administrasjonsstyrt, sier Knudsen, som til Stavanger. Nå følger han debatten om diskapning. Det har gått så bra her at aner en viss frykt for at Stavanger også Stavangers ambisjoner om å bli Europas regjeringen føler de kan høste fra oss og reelt kan miste hovedkontoret. energihovedstad. plassere det i Oslo. Det verste eksempe- - Den norske kontinentalsokkelen har sin begrensning. Pilene peker nedover. . KNUTSEN: 6 —7 Hydro fikk flytte til Oslo må vi ha flere med innflytelse på stats- rådsnivå. Lykkes vi ikke her, så når vi ikke målene våre. Jeg minnes spesielt hvor dyktige trønderne var for noen tiår siden. Regjeringsbygget ble jo til slutt kalt ”Trønderheimen” på folkemunne, smiler han. Samtidig nytter det ifølge Knutsen ikke å kjempe for en sak dersom man ikke har orden i eget hus. Så lenge Forskningsrådet har gitt bunnkarakter til forskningen på fornybar energi i Rogaland og Universitetet i Stavanger til en viss grad er preget av intern strid, er det behov for å ta grep. Selv satt Knutsen i 11 år som styreleder i Rogalandsforskning.

UIS-KONFLIKTEN MÅ LØSES - Jeg vil ikke uttale meg om selve konflikten, for den kjenner jeg for dår- lig. Samtidig mener jeg uroen ved Universitetet også er en rogalandssak. Jeg antar at i min tid ville politikerne i de nærmeste kommunene samlet seg for å diskutere problemet og så tatt et møte med administrasjonen ved Universitetet for å få løst saken – rett og slett fordi det er et felles anliggende og en felles trus- sel. De tre næringsregionene Dalane, Stavanger og Haugalandet burde spilt en rolle i en slik prosess, for dette handler om behovet for kompetanse og vår tro- verdighet i spørsmålet om Stavanger som det ubestridte energihovedstaden. Skal vi kunne slå gjennom i Oslo, må vi få vekk det som kan ødelegge for oss på hjem- mebane. - Hva var den viktigste grunnen til at Rogaland nådde gjennom og vant kampen om lokaliseringen av Statoils hovedkontor og OD? - Den samlede innsatsen og en fel- les følelse av at ”nå var det vår tur”. Desto mer av utenlandsdriften som flyttes Dessuten var vi nødt til å stå på fordi til Oslo, jo mindre betydning får aktivite- aktiviteten i næringslivet var svak og ten i Stavanger. Det hjelper heller ikke at verdiskapningen lav. Så hadde vi de rette vi har en kommunestruktur som ikke gir folkene. Fra regjeringen ble vi møtt av For 40 år siden hadde regionen den nødvendige tyngde til å stå industriminister Finn Lied og statsminis- imot ”angrep” fra øst. ter som vil følte hadde for- vi folk fra Rogaland på ståelse for våre argumenter. Vår holdning var at vi ville gjøre alt før å møte kravene. tinget som kunne mål- TYDELIGERE ROGALANDSBENK ” Høstens stortingsvalg står for døren Da Arve Johnsen og delegasjonen fra bære budskapet vårt på og en ny rogalandsbenk skal på plass. departementet reiste rundt til de aktu- Knutsen understreker betydningen av at elle byene for å sjekke hvem som kunne en tydeligere måte enn Rogaland har de rette folkene i de sen- møte kravene presenterte vi en fyldig og trale posisjonene. vel gjennomtenkt liste over alt vi kunne hva som er tilfelle i dag. - For 40 år siden hadde vi folk fra tilby. Alt var nok ikke helt på plass, men Rogaland på tinget som kunne målbære vi visste at vi kunne og ville fikse det, sier budskapet vårt på en tydeligere måte Knutsen. enn hva som er tilfelle i dag. Dessuten Da Stavanger ble oljehovedstad >>> Utdrag fra boken Norges oljehistorie: Slik ble Stavanger oljehovedstad

Hva er det dere ler av? En irritert Odd Finansrådmannen gjorde for øvrig opp- hadde gjort at bortimot alle som ønsket å Sagør, finansrådmann i Trondheim, kunne merksom på at boliger måtte bli selskape- finne ut mer om Nordsjøen, la turen innom ikke skjule sitt oppfarende temperament. På nes eget ansvar, og at kommunen ikke aktet Stavanger. hans kontor i byens rådhus satt blant annet å stille opp med noen særordninger. Selskapene merket seg ikke bare den Karl-Edvin Manshaus, Fredrik Hagemann Episoden gjorde stemningen på råd- store interessen i Stavanger. De registrerte ”samt Nils B. Gulnes, ansatt ved industride- mannskontoret noe trykket, selv om den også en politisk ledelse som ga løfter, og partementets oljekontor. De tre ville besøke bedret seg noe utover dagen, og tremanns- som holdt dem. Da Phillips og boreselska- både Trondheim, Bergen og Stavanger for delegasjonen ble vist rundt i byen og i de pet Odeco ba om 18 boliger innen fire måne- å finne ut hvilken av de tre byene som var aktuelle områdene av Odd Sagør. der, lovet ordfører Arne Rettedal husene mest velegnet som lokaliseringssted for et Noe bedre gikk det i Bergen, skjønt ferdige innen fire måneder. Boligfeltet var statlig oljeselskap og et statlig oljedirekto- noen stor entusiasme var ikke å spore i ikke en gang regulert til formålet. Mens rat. Nå hadde de lagt fram sitt ærend, blant byen mellom de sju fjell heller. Et nedlagt kommuneledelsen rekvirerte flammekas- annet med spørsmål om hva kommunen fabrikklokale etter Jørgen S. Lien, riktignok tere fra Forsvaret for å tine opp jorda en kunne stille opp med av boliger og tomter. med egen kailinje, samt et hybelbygg var det kald februardag, organiserte kommunen De tre visste at virksomheten ville vokse byen hadde å vise fram. som en entreprenørbedrift, og drev både det sterkt, og at det ville bli behov for mange I Stavanger så det meste annerledes ut. formelle og det praktiske arbeidet gjennom ansatte som skulle huses der oljeselskapet Den fallerte hermetikkfabrikken hadde i på rekordtid. To uker før lovet innflytting og direktoratet ble plassert. Sagør likte årevis vært på desperat jakt etter ny aktivitet kunne 15 familier flytte inn på boligfeltet, svært dårlig en slik innblanding fra staten, da de første oljeselskapene begynte å lete som senere ble kalt Oljeberget. Dette er og ga uttrykk for sin misnøye med det. etter baseområder på land i 1960-årene. en av de viktigste grunnene til at Stavanger Han antydet at han ville ta kontakt med Både skipsreder Torolf Smedvig og Høyre- befestet sin posisjon som oljehovedstad på Stortinget for å gjøre oppmerksom på hva ordfører Arne Rettedal grep muligheten et tidlig tidspunkt. ” slags utidig press kommunen ble utsatt for begjærlig. Selskapene hadde allerede gjort av departementets byråkrater. Det var det den erfaring at byen ville stille opp, og ledel- Skrevet av journalist Torbjørn Kindingstad som hadde fått et par av de besøkende til sen holdt hva den lovet, og ville mer enn å le. gjerne legge til rette for økt aktivitet. Dette

Nyskapende arkitektur i unike omgivelser

Opplev Preikestolen fjellstue

Et unikt tilbud for bedrifter og lag som ønsker topp service i spesielle omgivelser. Møtelokaler for kurs og konferanse. Aktiviteter/lagbygging/lunch i tilknytning til våre tre Basecamper. Spennende matkonsept. Merka turløyper. Muligheter for fiske , padling og bading. Mindre enn 1 times reisetid fra Stavanger. Telefon: 51 74 20 74 [email protected] www.preikestolenfjellstue.no 8 —9

14. september bestemmer velgerne hvem som skal representere Rogaland på Stortinget. Hvem fortjener plass på Rogalands-benken?

Ni spørsmål fra næringslivet til førstekandidatene:

1. Som representant for Rogaland på til Oslo, er ifølge Deutsche bahns nye 7. Oljeboring i nord blir en viktig og Stortinget; hva er din viktigste hjertesak beregninger et lønnsomt prosjekt. Hva kontroversiell sak i kommende stor- på vegne av fylket (nevn en)? betyr en slik bane for Vestlandet, og hva tingsperiode. Hva er din holdning til dette er ditt syn på prosjektet? spørsmålet, og hvor viktig er denne saken 2. StatoilHydros hovedkontor ligger for Rogaland? fortsatt i Stavanger, men stadig mer av 5. Stavanger-regionen har en kommune- driften flyttes til Oslo. Det er en viss frykt struktur som mange i næringslivet mener 8. Det vil i årene som kommer bli gradvis i regionen for at Fornebu blir det nye er en stor hemsko for verdiskapningen. større fokus på teknologiutvikling og pro- hovedkontoret. Hva kan du bidra med for Resultatet er høyere kostnader, lite rasjo- duksjon av fornybar energi, samt utvikling å beholde hovedkontoret i Stavanger? nell arealdisponering, demokratiforvitring av ny teknologi for CO2-håndtering. På og en mindre slagkraftig region i møtet hvilken måte vi du bidra til at industrien 3. For å kunne innta ledende posisjoner med sentrale myndigheter. Bør kommu- og kompetansemiljøene i Rogaland tar en innenfor prioriterte satsingsområder nene i Stavanger-regionen slås sammen? ledende rolle på disse områdene? som mat og energi, er det nødvendig at regionen tiltrekker seg den nødvendige 6. I den siste regjeringsperioden hev- 9. Hvor viktig er gjennomføring av byba- kompetansen. Det betyr økt satsing der mange å ha sett et mønster hvor nen i Stavanger-regionen for deg, og hva på Universitetet i Stavanger. Hva må Rogaland til stadighet kommer dårlig vil du gjøre for å bidra til at prosjektet blir Rogalands-benken gjøre for å sikre at UiS ut. Skrekkeksempelet er utflyttingen av realisert? får de nødvendige ressursene? Fellesoperativ hovedkvarter (FOHK). Hva er suksesskriteriene for rogalandsbenken 4. Et høyhastighetstog som binder for å hindre en trend hvor hjemfylket blir byene Stavanger, Haugesund og Bergen forfordelt? sammen og som går over Haukeligfjellet Bla om og les svarene >>> HVEM HAR BEST NÆRINGS P

Gunnar Kvassheim (V) Energi- og miljøkomiteen

1. - Venstre stod meget sentralt da start- hold snakkes om hurtigtog, mens man må det legges bevilgningen til dobbeltsporet mellom de kommende ti årene ikke har satt til grunn hvor Stavanger og Sandnes og godstermina- av penger som gjør at det kan bli slutt de aktuelle len på Ganddal kom på plass i 2005. Vår på at toget må kjøre i 20 km i timen i tjenestene kan ambisjon er å ha en tilsvarende rolle Drangsdalen. utføres på den når bybaneutbyggingen på Nord-Jæren beste måten. besluttes. Sammen med en opprustning 5. Venstre ønsker færre og sterkere kom- Da vil Rogaland av tog- og busstilbudet kan dette få meget muner. Vi vil desentralisere oppgaver og kommer ster- stor betydning for den videre utviklingen i kere ut. regionen. 7. - Venstre 2. - Venstre har medvirket til at Stortinget har vært med på gjenåpningen av har slått fast at hovedkontoret skal være Dagens regjering Barentshavet og vi vil være med på å til- på Forus. Slik skal det også være. Jeg har lagt opp til en rettelegge for olje- og gassaktivitet i nord. vil bidra til at det holdes fokus på denne Vi er imidlertid i samsvar med sterke saken og sørge for at ansvarlig statsråd ”rekke vedtak som har faglige anbefalinger mot slik aktivitet i blir utfordret om det er tegn som tyder på gått i feil retning for Lofoten og Vesterålen. at Stortingets klare forutsetning brytes. Rogaland. 8. - Venstre ønsker å gjøre Rogaland til et 3. - Venstre er kåret til det beste partiet grønt kraftfylke. CO2-håndtering og sat- når det gjelder forskningspolitikk. Satsing sing på fornybar energiproduksjon både på høyere utdanning og forskning er en til lands- og til havs kan bidra til gode hovedsak for oss. Det trengs økte bevilg- øke overføringene til kommunene. Med løsninger med stor betydning langt utover ninger til universitetssektorene slik vi har dette som utgangspunkt ønsker vi en pro- landets grenser. Venstre vil ha storstilt foreslått i Stortinget, og det må foretas sess hvor kommunene vurderer hvilken satsing på forskning og teknologiutvikling. en opptrapping av bevilgningen til UiS ny kommunestruktur som er best tilpas- Vi trenger også grønne sertifikater og som sikrer likeverdig behandling med de set den nye og utvidede rollen kommu- gode støttesystemer for umodne tekno- andre universitetene. nene skal spille. Det trengs færre og mer logier. slagkraftige enheter for å kunne levere 4. -Venstre synes dette er et spennende gode tjenester og rekruttere de fagfol- 9. - Bybanen er meget viktig. Venstre har prosjekt som kan få stor betydning for kene som trenges. forpliktet seg til å sette av statlige midler Vestlandet. Vi imøteser den gjennom- som er nødvendige for å realisere dette gangen av prosjektet som nå skal fore- 6. - Et regjeringsskifte vil være et viktig prosjektet. Bybanen kan bidra til en mil- tas. Venstre foreslo i NTP 30 milliarder bidrag. Dagens regjering har lagt opp til jøvennlig trafikkavvikling og en mer funk- kroner mer til jernbane enn regjeringen. en rekke vedtak som har gått i feil retning sjonell region. Det er et paradoks at det fra regjerings- for Rogaland. I stedet for symbolpolitikk

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) Kommunalminister

1. - Den gode kommunen! At alle kom- styrke Stavanger som studentby, må det strekes at slike muner i fylket skal ha en økonomi som gir bygges flere studentboliger. prosjekt må mulighet til å gi innbyggerne en god skole utredes grundig og en verdig omsorg, og der ingen skal før realisering. oppleve tvangssammenslåing av kom- Hensyn til både munen sin. Jeg vil arbeide for at miljø og økonomi må veie tungt. 2. - Jeg vil arbeide for at StatoilHydro sitt StatoilHydro sitt hoved- hovedkontor skal ligge i Stavanger, også kontor skal ligge i 5. - Uenig i i framtiden. For å sikre dette vil et aktivt ” premissene for statlig eierskap være viktig. Stavanger, også i fram- spørsmålet! Ja til frivillig sammenslåing, nei til tvang. Ja 3. - Universitetet i Stavanger er viktig tiden. For å sikre dette til mer systematisk og åpent kommune- for utviklingen i hele fylket. Det er viktig vil et aktivt statlig eier- samarbeid. at institusjonen har både kompetanse og tilstrekkelige økonomiske rammer. skap være viktig. 6. - En sterkere kommuneøkonomi og Senterpartiet vil arbeide for at universitet satsing på samferdsel er to av flere og høgskoler skal ha en stabil og forut- 4. - En høyhastighetsbane vil ha stor eksempel på et sterkere Rogaland. Det sigbar finansiering, med økte basisbe- betydning for Vestlandet. Senterpartiet er nødvendig å spille på lag med alle som vilgninger. Bevilgningene til vitenskapelig går inn for å utrede høyhastighetstog på ønsker en mer balansert utvikling i lan- utstyr til forskning må også øke. For å nevnte strekning. Det må likevel under- det – sentraliseringen mot Østlandet er S POLITIKK?SPØRSS Se spørsmålene på side 9 10 —11

dempet, og den utviklingen må stimule- Petroleumsindustrien i Nordsjøen og i heter for småkraftverk. Jeg er glad for res med etablering av nye arbeidsplasser Barentshavet vil være viktig, også i fram- at heimfall er på plass. Senterpartiet vil utenfor Oslo. tiden. Vi vil arbeide for å trygge lokale også stille krav om CO2-rensing på alle arbeidsplasser i olje- og gassnæringen, nye kraftverk 7. - Senterpartiet mener at det skal men det vil også være nødvendig å oppar- åpnes for oljeleting i nye områder, beide kompetanse på forskning og utvik- 9. - Bybanen er svært viktig. Jeg avven- men at noen områder må skjermes for ling av fornybar energi i Rogaland. ter nå den økonomiske utredingen. petroleumsutvinning av miljøhensyn. Hovedansvaret må ligge lokalt, men jeg Dette gjelder Vesterålen og Lofoten, og 8. - Jeg vil arbeide for midler til vind, vil også engasjere meg for statlig bidrag Møreblokkene de fire kommende årene. bølgekraft og bioenergi, og gi økte mulig- om det viser seg å være nødvendig.

Hallgeir Langeland (SV) Transport- og kommunikasjonskomiteen

1. - SV vil styrke kollektivtilbudet på Nord- lidelser vi sparer på veiene. Det blir også Næringsforeninger. Jæren! Med SV i regjering har vi brukt mindre forurensende bil- og godstrafikk Jeg vet at Jostein drøyt tre milliarder på nytt dobbeltspor på veiene, og færre forurensende fly i Soland og og ny godsterminal. SV vil at den miljø- luften. Næringsforeningen og klimavennlige banebaserte satsingen gjør nettopp det. skal fortsette. Vi er klar til å sørge for 5. - Det må kommunene bestemme at bybanen får mer penger fra staten i sjøl, men de må samarbeide mer og 7. - Vi borer i nord, det spleiselaget som må til. SV beklager bedre. Og det er jo litt morsomt for oss men vi skal ikke den lokale sendrektigheten på saken. i SV når de som krangler mest om det bore i Lofoten og Hadde alle partier vært så kjappe som Næringsforeningen ønsker, er Høyres Vesterålen. Det oss, hadde vi bygget før Bergen. Så er SV ordførere i de ulike kommunene på Nord skal vernes for framtidige generasjoner, svært fornøyd med det engansjementet Jæren. Høyre mot Høyre. Høyres leder og vi skal ikke gamble med fødestua til Næringsforeningen har vist for lyntoget, vil bruke tvang, men Høyres torsken. Derfor skal Rogaland nå bevege de siste årene. lokale ordførere skyr dette som pesten. seg fra det svarte til det grønne. Vi skal bli Og helst ikke vil snakke sammen. ledende i å konvertere våre flotte tekno- 2. - SV har bidratt til at staten nå kjøper logiske løsninger i ”oljå” til nye fornybare seg opp igjen i selskapet. Vi stemte mot 6. - SV gikk i 2002 mot å flytte FOHK løsninger. Hywind er eksempelet på dette. privatiseringen og jobber for at selskapet til Jåttå. Vi mente den økte aktiviteten På denne gigantvindmøllen er det brukt igjen skal bli hundreprosent statlig. Det er teknologiske løsninger fra Oljå. SV vil ha den sikreste garantien for at hovedkonto- mer av dette, og en storsatsing på land, ret kan styrke sin posisjon i Stavanger, og bunn og flytebaserte vindmøller. ikke i Oslo, London eller New York. SV foreslo bybane på Nord-Jæren i 1993. Da 8. - Dette henger sammen med forrige 3. - Da Rogaland SVs statsråd Tora spørsmål for oss i SV, altså mer ny for- Aasland delte ut midler fra tiltakspakken ”var responsen svært nybart og mindre olje. Derfor må bevilg- mot finanskrisen i januar i år, var nettopp negativ. Nå har nesten ningene til FOU på dette området øke. kompetanseoppbygging og styrking av Og vi må få på plass Grønne sertifikater, UiS et av hovedpoengene. Rektor på UiS alle partier sluttet seg slik at det lønner seg raskere å satse på ba på den påfølgende pressekonferansen til planene, men likevel ny forbar energi. Og når det gjelder CO2- alle om å reise seg og klappe for den rød- håndtering er vi nå i front, selv om det for grønne regjeringen. Men det trengs mye somles det i fylket. SV går altfor seint. Så gi SV 50prosent av mer på alle felt, ikke minst på forskning. stemmene … Og da spesielt på forskning knyttet opp mot å gjøre noe med klimakrisen. Derfor i nordområdene gjorde at dette burde 9. - SV foreslo bybane på Nord-Jæren i kommer SV til å stå på videre for å skaffe ligge der. Nå, 1,5 milliarder kroner 1993. Da var responsen svært negativ. Nå UIS, IRIS og miljøene på Ullandhaug enda senere, er flertallet enig med SV. Denne har nesten alle partier sluttet seg til pla- større bevilgninger. pengesløsingen nektet jeg å stemme nene, men likevel somles det i fylket. Det for. Strategien for å vinne fram er å stå sies å være usikkerhet om bybanen skal 4. SV som parti gikk for seks år siden sammen, slik vi gjorde for å få vårt uni- bygges. Fylkesordfører Tom Tvedt(Ap) må inn for dette, og nå har de fleste andre versitet. Og så må vi ha gode saker som nå rydde opp. Og ærlig talt, når SV skaf- partiene kommet etter. Selv hadde jeg samler. Ingen på Rogalandsbenken har fer seks millioner i planleggingsmidler møte med direktøren i Deutsche Bahn støttet andre fylker når deres - til bybanen på statsbudsjettet for 2009, Internasjonal, Ottmar Grein, i Frankfurt representanter har prøvd å ta penger må fylkesordføreren ta ansvar og følge i sommer om bygging i Norge. Han var fra dobbeltsporet Stavanger Sandnes. opp. Start bygginga i 2010! Jeg skal jobbe tydelig på at Norge må investere i dette, Det er bra! Og nå kan vi stå sammen om videre med å få den rødgrønne regjeringa og som han sa: Dere har fordelen av ikke lyntog og bybane, og her kan næringsliv til å bidra med store penger. Hører du å ha konkurrerende motorveier over alt. og ikke minst Næringsforeningen spille Tom! Og et tilleggsmoment er jo alle de liv og en aktiv rolle med å samle Vestlandets Bla om >>> HVEM HAR BEST NÆRINGS P

Bent Høie (H) Kommunal- og forvaltningskomiteen:

1. - Raskere utbygging av Rogfast og Det hjelper ikke med kort vei til rådhuset og resten av lan- videre fergefri forbindelse til Bergen ved hvis det er byråkratene på Statens hus det. Det er synd hjelp av offentlig privat samarbeid (OPS). som bestemmer. at Arbeiderpartiet ikke lenger er et 2. - Sørge for at Stortinget står fast på at 6. Skifte regjering! Historien forteller parti å stole på vedtektene om at Stavanger er hovedkon- oss at borgerlige regjeringer med et når det gjelder toret og at selskapet ser seg tjent med å oljepolitikken. For ha mest mulig av hovedkontorfunksjonene Høyre er konse- her fordi Stavanger fortsatt er stedet det kvensutredningen skjer for oljenæringen. Det er synd at et spørsmål om Arbeiderpartiet ikke hvilke krav som 3. - Arbeide for at finansieringssystemet skal stilles for ikke diskriminerer de nye universitetene. ”lenger er et parti å åpning, ikke om det skal åpnes. Da er det behov for et løft for UiS slik at stole på når det gjelder de får konkurrere videre på samme nivå 8. - Satse betydelig på forskning og som de andre universitetene. oljepolitikken. utvikling. Høyre vil bruke omlag 50 mil- liarder på forskning og utvikling knyttet 4. - En utbygging av høyhastighetstoget til fornybar energi. Jeg vil arbeide for at må skje etappevis og etter hvert som sterkt Høyre lytter på Rogaland, mens våre kompetansemiljøer får ta del i denne det blir lønnsomt. Det betyr at Stortinget Arbeiderpartiet har fokus andre steder store investeringen for framtiden. allerede nå må sette som standard at nye i landet. Forrige borgerlige regjering linjer og oppgraderinger tilfredsstiller fikk på plass Nato på Jåttå, Kystverket i 9. - Det er viktig, fordi i storbyområdet de tekniske kravene til høyhastighetstog. Haugesund, universitetstatusen til UIS, og må befolkningsveksten møtes med et Trasevalg må være basert på lønnsomhet støttet Stavanger2008-søknaden. Nå har moderne kollektivtilbud. Vi har ikke plass og hensiktsmessighet. vi hatt fire tapte år der vi har brukt kref- til å bygge nok veier for å håndtere denne tene til å kjempe imot stadig nye angrep veksten. Jeg skal stå på for å få vedtatt 5. - Ja, men det må skje som følge av at fra den rødgrønne regjeringen. Høyres forslag om et fortsatt statlig med- kommunene får nye oppgaver og at staten ansvar for å finansiere denne type pro- gir fra seg makt. Da vil også kommunene 7. - Det er den viktigste saken for at oljee- sjekter. Bybane lar seg ikke realisere med selv se seg tjent med en annen struktur. ventyret skal fortsette - både for Rogaland bare lokal finansiering.

Dagfinn Høybråten (KrF) Utenrikskomiteen

1. - KrF ønsker å sikre Rogalands posi- til UiS. Det vil vi fortsette å gjøre. transportmid- sjon som matfylke ved blant annet å jobbe del. for at statlige satsinger på forskning, 4. - Krf er positiv til utbygging av høyhas- innovasjon og nyskapning innen matpro- tighets jernbane, men har ikke tatt stilling 5. - KrF mener duksjon blir lagt til Rogaland. til trasévalg eller øvrige detaljer i et slik at frivillighets- prosjekt. Deutsche bahns utredninger er linjen bør vide- 2. - Jeg har i inneværende periode enga- reføres når det sjert meg i dette spørsmålet, og har stilt gjelder kom- spørsmål til olje- og energiministeren om munestruktu- hva han har gjort for å sikre at hovedkon- Det er ikke tvil om at ren, men det toret og det geografiske tyngdepunktet UiS har kommer dårli- trengs sterkere for selskapet skal være i Stavanger. og positive ins- Statsråden har forsikret at selskapet gere ut når det gjelder entiver til sammenslåing. Dersom kom- ” munene i framtiden skal kunne ivareta fortsatt vil være organisert i tråd med Stortingets føringer. Jeg vil i neste overføringer enn mange et like tungt ansvar for velferden til sine periode fortsette å følge utviklingen nøye av de ”gamle” univer- innbyggere, og samtidig ivareta genera- og sikre at hovedkontoret blir liggende i listkommuneprinsippet, er det nødvendig Stavanger. sitetene. Derfor må vi med noen endringer i kommunestruktu- øke basisbevilgningen. ren. 3. - Det er ikke tvil om at UiS har kommer dårligere ut når det gjelder overføringer 6. - I et intervju med Stavanger Aftenblad enn mange av de ”gamle” universitetene. interessante, og må være en viktig del av for et par år siden sa jeg at jeg hver Derfor må vi øke basisbevilgningen til UiS grunnlaget i videre planleggingsarbeid. dag spør meg selv hva jeg kan gjøre for blant annet for å videreutvikle studietil- Utvikling av høyhastighetsbane er fram- Rogaland i dag. Det gjør jeg fortsatt. Med budet. Vi har i våre alternative budsjetter tidsrettet og en viktig del av arbeidet med KrF i regjering vil det bli mer rogalands- også foreslått økte forskningsbevilgninger å gjøre jernbane til et konkurransedyktig vennlig politikk. S POLITIKK?SPØRSS Se spørsmålene på side 9 12 —13

7. - KrF vil ha petroleumsfrie soner i hav- 8. - Dette ansvaret må industrien og 9. - Jeg deler det engasjementet som KrF områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. kompetansemiljøene i Rogaland først og lokalt har vist. Dette er et viktig prosjekt. Vi ønsker å legge føre-vár prinssippet fremst ta selv gjennom å vise vilje til å Bybanen vil stimulere til overgang fra til grunn, og prioriterer fisk framfor olje satse på utvikling av fremtidens energi- bilbruk til kollektiv, og gjennom et byba- i disse havområdene. Saken er viktig teknologi. Jeg skal gjøre hva jeg kan for neprosjekt med egne traseer, kan det for Rogaland, og da først og fremst for å få på plass gode rammebetingelser. etableres kollektivløsninger som gir rask oljenæringen og leverandørindustrien, En hovedutfordring i neste stortingspe- og trygg transport, og som kan konkur- men den er enda viktigere for folk i nord, riode er å få på plass et felles marked for rere med bil. KrF vedtok forøvrig på sitt for turistnæringen, for torsken og for grønne sertifikater med Sverige. Jeg vil landsmøte i vår å økte statlige bidrag til sjøfuglene. Per i dag er det et solid fler- også arbeide for flere og bedre støtteord- bybaner. Statlig medfinansiering av byba- tall i Nord Norge mot oljeboring utenfor ninger for umoden teknologi, fortrinnsvis nen i Stavanger bør absolutt vurderes. Lofoten og Vesterålen. gjennom Enova.

Ketil Solvik-Olsen (Frp) Energi- og miljøkomiteen

1. - Legge gode rammer for utvikling av et alternativ. Deutsche Bahn kan inves- stenges for virk- næringslivet i Rogaland. Vi skal utvikle tere i Norge om de tror på tallene sine. somhet, men at Rogaland og Norge innen energi – både åpning vil skje petroleum og fornybar energi. Mer av 5. Ja! Det bør være færre kommuner. gradvis og med energien bør kunne foredles i indus- En sammenslåing bør dog skje gjennom miljø-/teknolo- trien. Jeg vil utvikle næringsklynger hvor vennskaplig enighet, og hvor staten sti- gikrav tilpasset bedriftskompetanse, universitetsmiljø og mulerer til rasjonelle sammenslåinger hvert område. forskningsinstituttene jobber sammen. gjennom overføringssystemet (kommu- Her skal vi ha klynger med store og små neøkonomien). 8. - Jeg tror vi selskaper som er ledende både innen må være realis- produksjon og utvikling av produksjons- 6. - Vi må skape en forståelse for at tiske og se på metoder. Rogaland trenger mer enn ett ben å stå denne store oppgaven som en nasjonal på. Som fylke kan vi ikke være avhengig satsing, hvor mange fylker vil bidra. Med 2. - Den debatten er egentlig bare rele- bare av oljenæringen, spesielt ikke der- Frp vil vi få en helhetlig strategi innen vant dersom man først er enig i at man arbeidet med CO2-rensing, hvor miljøene skal satse på petroleumsnæringen i i Risavika blir mer inkludert. Regjeringens Norge. Det vil jeg. Stavangers rolle skal feilslåtte strategi på Kårstø må skrinleg- opprettholdes ved at myndighetsorgan Det er viktig å bedre ges og bygges inn i en helhet hvor flere som OD og Ptil blir i Stavanger. FrP vil infrastrukturen på pilotanlegg bygges ut. Vår kunnskap om satse mer på petroleumsrettet forskning å få ting til å innlemmes må inkluderes og utdanning, hvor Stavanger har en del ”Nord-Jæren, deriblant i det nasjonale arbeidet med ny fornybar naturlige fortrinn. Det hadde også hjulpet gode løsninger for kol- energi. om noen flere rogalendinger kjempet seg til de mest sentrale jobbene i næringen. lektivtrafikk. Jeg anser 9. - Det er viktig å bedre infrastrukturen på Nord-Jæren, deriblant gode løsninger 3. - Vi må ta et oppgjør med forforde- dog bybane-prosjektet for kollektivtrafikk. Jeg anser dog bybane- lingen av de ”gamle” universitetene. for å være litt prestisje- prosjektet for å være litt prestisjepreget. Bevilgninger til universitetene og fors- Vi får trolig en langt bedre og mer flek- kningsinstituttene må åpne for finansier- preget. sibel løsning for folk flest om pengene ing basert på konkrete planer der hvor brukes på bussløsninger sammen med man ikke har en lang historie/erfaringer jernbane og utbedring av veinettet. å vise til. Og så har nok en del politikere som vi har en regjering som mener at solt seg litt for mye i glansen av at man oljenæringen tilhører historien. Derfor må fikk et universitet, og glemt å kjempe det være et bredere spekter av bransjer, gjennom likebehandling av- og rammevil- slik at man kan dyrke frem ulike satsin- kårene for Universitetet. ger utover oljeindustri. Dagens rikdom gir ingen garanti for framtidig velstand. 4. - Alt fokuset på lyntog er uheldig fordi andre nødvendige prosjekter nedpriori- 7. Temaet er veldig viktig fordi det gir et teres. Prosjektet vil ikke fjerne en bil fra signal fra myndighetene om man har tillit køene inn til Stavanger. Skattebetalernes til nyskaping og problemløsing i petrole- penger bør derfor brukes på å forbedre umsnæringen. Et positivt svar sikrer at veinettet, bedre eksisterende jernbane interessen for norsk sokkel oppretthol- for dagpendlere, samt få mer godstrafikk des og dermed at oljenæringen satser over på bane og kjøl. Det er feil å satse så videre. Det må derfor gis et klart signal mye penger på å gi dagens flypassasjerer om at ingen områder på norsk sokkel vil

Bla om >>> Se spørsmålene på side 9

Tore Nordtun (A) Energi- og miljøkomiteen

1. Mer enn noen gang er det viktig at vi 5. Kommunestrukturen vi har i dag ble jo vi har forutsig- har en framtidsrettet industri, ikke minst lagt for over 40 år siden, og det gjør det barhet og lang- med tanke på å bekjempe en framtidig både naturlig og sunt med en ny debatt. siktighet også arbeidsledighet. Her har vi gjort masse, Dette gjelder særlig i forhold til den i utviklingen av men med finanskrisen over oss er det videre utviklingen av velferdstjenestene disse havom- klart at dette må være hovedprioritet i våre. Jeg registrerer i tillegg at mange rådene. Vi har lang tid framover. Vi har mange mulig- bedriftsledere ønsker endringer i kom- alt gjennomført heter i Rogaland, innen videreutvikling av munestrukturen. Dette bør vi politikere ta forvaltningsplanen for Barentshavet og petroleumsindustrien, ny fornybar energi, på alvor. For øvrig er gulrot mer effektivt Norskehavet, eksempelvis er Goliat- matnæringen og den maritime næringen. utbyggingen i gang. Det er gode forvalt- ningsplaner basert på kunnskap, som 2. Stortinget har vedtatt at Statoils hoved- Selv om Rogaland har har gitt forutsetning for at Norge har fått kvarter skal ligge i Stavanger, vedtaket er en av verdens mest vellykkede petrole- krystallklart, og kom i stand ikke minst opplevd å tape flere umsnæringer, og som vi skal satse på i etter innsats av Rogalandsbenken. Jeg forsvarssaker de siste framtiden. skal følge opp den politikken til punkt og ” prikke. Oslo er Norges hovedstad, men årene, så er vi ikke et 8. - Vi må først og fremst følge opp den Stavanger er oljehovedstaden. Å flytte massive satsingen på Co2-håndtering og Statoils hovedkvarter fra Stavanger vil fylke som blir generelt på å fortsette arbeidet med å styrke ram- være som å flytte Stortinget fra Oslo. dårligere behandlet enn mevilkårene for utbygging av ny fornybar energi, for eksempel havvindmøller. Når 3. - UIS er svært viktig for hele fylket. andre fylker. støtteordningene blir bedre, er jeg sik- For å sikre universitetet nødvendige res- ker på at mye av ressursene vil tilflyte surser er det to grep som må gjøres: Den enn pisk i en slik prosess, og Rogaland Rogaland - rett og slett fordi vi har en satsingen som den rød-grønne regje- Arbeiderpartis utgangspunkt er at kom- svært innovativ og konkurransedyktig ringen har gjort på forskning og høyere munesammenslåinger skal baseres på energirettet industri i fylket vårt. utdanning gjennom reelt å øke overførin- frivillighet. gene til sektoren må fortsette. Så blir det nødvendig å se på finansieringsmodellen, 6. - Selv om Rogaland har opplevd å tape 9. - Vi har i de senere årene opplevd slik at vi sikrer en riktig fordeling av disse flere forsvarssaker de siste årene, så er stadig mer køkjøring, og vi vet at befolk- midlene. vi ikke et fylke som blir generelt dårli- ningsveksten i vår region kommer til å gere behandlet enn andre fylker. Innen fortsette. En massiv satsning og tilret- 4. - Det er utvilsomt en spennende tanke. infrastruktur har vi fått mye til, og den telegging for at folk skal kunne reise Tenk å kunne reise fra Stavanger sen- neste NTP-perioden slår fast at ennå kollektivt er den eneste framtidsrettede trum til Oslo sentrum på bare to og en mer vil skje. Økt aktivitet på norsk sok- og miljøvennlige måten å bygge ut vårt halv time, eller Stavanger – Bergen på kel har også bidratt til at den industrielle transportsystem på. Den rødgrønne en og en halv. Det er klart det ville skapt utviklingen fortsetter. Det viktigste suk- regjeringen har levert tidenes sam- store muligheter for hele Vestlandet og sesskriteriet for vårt fylke er at vi har en ferdselssatsning gjennom Nasjonal redusere vårt CO2-utslipp betydelig. Hvis regjering som fortsetter en aktiv, forutsi- Transportplan, og jeg vil bidra til at denne vi skal få dette til, må vi tenke utenfor de gelig og troverdig økonomisk politikk. satsingen fortsetter. rammene vi vanligvis forholder oss til, men det er vi gode på i Arbeiderpartiet. 7. Det er viktig for rogalandsindustrien at

12. og 13. oktober • SharePoint Sharepoint og Of½ce 2007 • Jobb smartere i Excel 2007 Delta på våre hands-on kurs for å komme i gang! 14. oktober • SharePoint • Of½ce 2007

Kursene holdes hos Hesbynett i Hesbygata 5 - BI-bygget. Påmelding til [email protected] eller 51 53 20 53 SPISSKOMPETANSE PÅ FORRETNINGSJUSS, SKATT OG TRANSAKSJONER

… og alt annet som du kan forvente av et av Norges største, landsdekkende advokatfirmaer.

Les mer om oss på www.steenstrup.no

Luramyrveien 40 - Forus Postboks 8073, 4068 Stavanger Tlf +47 51 63 64 80 Faks: +47 51 63 64 81

WWW.STEENSTRUP.NO OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN TRONDHEIM TROMSØ

Julebord i hjertet av Stavanger! Legg årets julefest til vår nye restaurant. Vi fortsetter suksessen fra i fjor, og serverer tradisjonell og hjemmelaget julemat i hyggelige omgivelser.

Varm julematbuffet inkludert Ekstra stor julebordsbuffet med god, kaffe, julekaker og desserter. tradisjonell varm og kald julemat Kr 475,- per person. inkludert kaffe, julekaker og desserter. Kr 625,- per person. Juletapas til forrett. Varm julematbuffet inkludert kaffe, julekaker og desserter. Vi arrangerer åpent julebord følgende Kr 550,- per person. datoer, 27. og 28. november og 4., 5., 11. og 12. desember. Live musikk er inkludert i prisen.

Telefon: 51 85 05 77 E-post: [email protected] STATSVITER SVEIN TUASTAD V - Når sjeikene kommer til O s

En ny tenkemåte er nødvendig for at roga- - Selv om vi har dyktige folk som for eksempel Gunnar Kvassheim og Bent Høie, så syns jeg nok ikke Rogalands- landsbenken skal få større gjennomslag på benken viser spesielt godt igjen, sier Svein Tuastad, statsviter og førsteamanu- Stortinget, tror Svein Tuastad, statsviter og før- ensis ved Universitetet i Stavanger. steamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Rogalands-benken. Tekst: Harald Minge - Beslutningstakerne må påvirkes fra Foto: Philip Tornes/BITMAP flest mulig kanter, og gjerne fra uventet hold, mener han.

STJERNENE MANGLER Den nye rogalandsbenken går snart til Tuastad tror en sterk rogalandsbenk har verket etter en fireårsperiode hvor det stor betydning. er en etablert sannhet at Rogaland har - Men enda viktigere er det å ha sterke kommet dårlig ut når sentralmakten har politikere med solid innflytelse i eget fordelt penger eller avgjort lokaliserings- parti. Vi har typene i dag, det er nok å spørsmål. Det mest omtalte eksempelet nevne navn som Gunnar Kvassheim og i inneværende periode er utflyttingen av Dagfinn Høybråten. Så kan vi kanskje Fellesoperativ hovedkvarter (FOHK), og likevel si at stjernene mangler, og parti- hvor våre fremste foregangsmenn- og ene selv har skyld i den forgubbingsten- kvinner på stortinget densen vi har sett kjempet en nyttesløs over tid. Ett eksem- kamp. Rogalandsbenken evner pel: Vi hadde Hadia Tuastad tror at det Tajik, men hun for- må tenkes annerledes. ikke å trekke opp inter- svant til Oslo. - Det handler litt essante diskusjoner Rogalandsbenken om selvforståelse. ” som kollektiv og fel- Rogaland er Norges eller være dagsorden- les pådriver på vegne Kuwait. Når sjeikene av hjemfylket synes kommer til Oslo, er settende på vegne av Tuastad er et interes- det ingen som lytter. Vi regionen. sant fenomen. scorer høyest på alle - På den ene siden målinger når det gjelder skal de samarbeide, verdiskaping og levekår, og vil aldri bli en samtidig som de skal være partilojale. Av region som får noen som helst form for og til framstår benken som litt kunstig spesialbehandling fordi vi ofte ikke har en enhetlige, og jeg er ikke sikker på om det god sak. Altfor mange har det verre enn er positivt. Når står de samlet, og når er oss, sier han, og advarer mot det som de motstandere? Kanskje det hadde vært kan oppfattes som sutring. mer troverdighet dersom de hadde kjørt - Selv om vi har dyktige folk som for en tøffere offentlig tone, hevder han, men eksempel Gunnar Kvassheim og Bent EN ANNEN RETORIKK understreker balansegangen det her er Høie, så syns jeg nok ikke det. De evner - Vi får veldig fort en motsatt effekt hvis snakk om. ikke å trekke opp interessante disku- vi driver og klager på at vi til stadighet - Poenget mitt er at dette enighets- sjoner eller være dagsordensettende på blir forfordelt. Dermed er det viktig at vi fellesskapet kan undergrave rollen til vegne av regionen. Tenk på den kraften for framtiden jobber med retorikken. Det politikerne. Samtidig er den sosiale kapi- fra Vest som eksisterte da Stavanger handler om å trykke på de rette knap- talen mellom politikerne på rogalands- sikret seg status som oljehovedstad. Nå pene og ikke nødvendigvis lage mest benken viktig. Det handler om kjemi og er det en tendens til konfliktskyhet, men mulig støy. Dessuten vil det bli nødven- tillit. At de har jevnlig kontakt gjør at de flere faktorer spiller inn. En politiker i dig å tenke enda mer på allianser. Tenk har lett for å snakke sammen om vanske- posisjon vil opptre annerledes enn en Vestland! I tilfellet høyhastighetsbane lige saker. Derfor er det viktig at noen tar i opposisjon. Noen er mer opptatt av å mellom vestlandsbyene og Oslo må reparasjonsansvaret dersom det oppstår kjenne systemets irrganger. De vet når Hordaland og Rogaland jobbe sammen. et motsetningsforhold mellom noen av det er en sjanse for å få gjennomslag, og Det betyr en helt annen slagkraft, sier politikerne i denne gruppen, sier han. når det er nytteløst. Andre opptrer oftere han, og tror lobbyisme handler om langt - Viser politikerne fra Rogaland godt på den offentlige arena. Evnen til å kom- mer enn å kanalisere saker gjennom nok igjen? binere disse arbeidsmetodene er viktig. D VED UIS: 16 —17 O slo, er det ingen som lytter

- PRIORITER RØFFERE En rekke store utfordringer står i kø for Rogaland i den neste stortingsperioden. Store infrastrukturprosjekter skal landes, universitetet må få de nødvendige ressur- sene slik at kompetansen sikres og posi- sjonen som energihovedstad skal tilkjem- pes. En viktig oppgave blir å forhindre at Statoil flytter hovedkontoret til Oslo. - Inntrykket i Oslo er nok at det kom- Bli med inn mer for mange honnørsaker herfra. Går du inn denne døren, får du adgang til regionens viktigste nettverk. Næringsforeningen i Derfor må det prioriteres tøffere, hvilket Stavanger-regionen er landets største, er en sentral samfunnsaktør som representerer interes- betyr at man må bli enige i familien. sene til regionens næringsliv. De fleste av konkurrentene dine er medlemmer hos oss! Egeninteresser må legges til side til fordel for regionens beste. Klarer vi det, Hva med deg? øker sjansen til å få gjennomslagskraft, avslutter Tuastad. PR-GURU GUNNAR MATHISEN: - Rogaland er lobbytaperen

- Rogaland spiller i lobbyistenes 1. divisjon og har langt igjen for å nå opp i eliteserien, sier partner og seniorrådgiver Gunnar Mathisen i Geelmuyden.Kiese.

Han er ikke overrasket over at Stavanger- og oppegående benkene på tinget med regionen sliter med å få gjennomslag i mange dyktige politikere. Tore Nordtun Oslo. Spesielt synes han at oljebransjen er for eksempel en av de aller viktigste er nokså fraværende når det gjelder å politikerne i Norge når det gjelder olje og drive lobbyvirksomhet. gass, og alle vet at de må snakke med - Oljefamilien er ikke flink til å drive ham i spørsmål om dette. Både Ketil myndighetskontakt, og det er definitivt Solvik-Olsen og Hallgeir Langeland vises et problem for Rogaland. Det virker som også godt i det politiske landskapet, sier om bransjen fortsatt har en følelse av å Mathisen, men skynder seg å legge til: - besitte den politiske makten og er vant Det virker som om regionen tror at det er med å få det som man vil. Faktum er nå nok å ha en oppegående rogalandsbenk, likevel at rammebetingelsene blir avgjort og at de kan gjøre jobben. Slik fungerer i hovedstaden, og det bør Stavanger- imidlertid ikke systemet. Ingenting kom- regionen ta til seg. Slaget om lokalise- mer av seg selv, og benken kan ikke ring av Statoil er ikke avgjort, og det er gjøre denne jobben alene. Trykket mot åpenbart at Statoil oppfatter det som en politikerne på Stortinget er sterkt økende, fordel å ha kort vei inn til makten. Derfor og politikere og næringslivsfolk fra hele er det kanskje på tide at Stavanger jobber landet står nærmest i kø for å slippe inn, strategisk og langsiktig med dette spørs- I vandrerhallen på Stortinget møtes lobbyister, jour- sier Mathisen. målet. Det er langt mellom Stavanger og nalister og politikere. På den ene siden mener han at roga- Oslo, og derfor må det drives kontinuerlig lendinger ikke er de som banker oftest oppfølging, sier Mathisen, som tidligere på døren i Oslo, men samtidig er hans har jobbet i Olje- og energi, – Nærings- oppfatning at det heller ikke er så lett å og Miljøverndepartementet. Han under- nå gjennom med budskapet når du kom- streker behovet for å komme tidlig inn i mer fra det som mange oppfatter som beslutningsprosessene. velstandsregionen i Norge. - Lobbyvinnerne er med helt fra star- - Holdningen er nok at ingen synes ten, og kommer ikke på banen først synd på dere, og at det kanskje er derfor den dagen det står i avisen eller når det så få stiller opp. Og hvis dette ikke er rik- foreligger en proposisjon. Så gjelder det tig, så må dere selv korrigere det inntryk- å sørge for gjennomslagskraft i de nasjo- ket, avslutter han. nale mediene. Her borte er det vel kun rogalandsrepresentantene og et par til Av Harald Minge som leser Stavanger Aftenblad.

OLJE ER EN TAPERSAK Gunnar Mathisen (f. 1951) er partner Han tror oljenæringen vil være tjent med og senior rådgiver i Geelmuyden. å komme seg på offensiven. Kiese. Gunnar Mathisen har ansva- - Før var olje en vinnersak for politi- ret for markedsområdet Energi kerne, men nå er det en tapersak. Ingen Oljefamilien er ikke flink til å drive myndighetskon- og miljø, og har et spesielt ansvar takt, og det er definitivt et problem for Rogaland, sier for myndighetskontakt i selskapet. står oppreist for å snakke om fordelene Gunnar Mathisen. ved olje- og gass. Fortellingen om det Gunnar Mathisen har tidligere arbei- moderne olje-Norge som driver med fan- torene og i direktoratene. Sjansen for at det i Olje- og energi-, Nærings- og tastisk teknologi og tross alt driver mil- vi får en mindretallsregjering til høsten er Miljøverndepartementet. Han har jøvennlig, er ikke fortalt, og bransjen selv imidlertid stor, og det betyr jo at makten vært ekspedisjonssjef og hatt en har ansvaret for det. flyttes tilbake til Stortinget igjen. Da bør rekke andre lederoppgaver. Han Ifølge Geelmuyden.Kieses egen under- Rogaland kjenne sin besøkelsestid, sier har også arbeidet i OECD i Paris, i søkelse øker lobbytrykket på Stortinget. han. Europakommisjonen og Den norske - I øyeblikket er det nok ikke i vandre- Mathisen er imidlertid imponert over EU-delegasjonen i Brussel og ved hallen på Stortinget det meste av lobby- den jobben Rogalandsbenken gjør. Den norske ambassaden i Beijing., arbeidet skjer, men på departementskon- - Helt klart en av de mest markante AL DENTE

16—19 FOTO:KLEIBERG ANDREAS

INGEN MØTER ER LIKE - MEN ALLE ER LIKE VIKTIGE

Om du skal snakke, pludre, plapre, skravle eller sladre. Tale, synge, hviske eller rope. Prate, preke, konversere eller kommentere. Stavanger Forum har optimale fasiliteter for både kongresser, konserter, konferanser, utstillinger, mindre samlinger, banketter, arbeidsmøter – og pauser. Lokalene våre består av 25 møterom med kapasitet på inntil 1 707 personer i samme sal. www.stavanger-forum.no Sterk møtehøst i Nærin

Det var god tid til mingling under Næringstreffet 2008

Næringsforeningens aktivitetsprogram for høsten din virksomhet slik at en kan skape flere for- er i gang for fullt, og på planen står både gamle nøyde kunder, tiltrekke skikkelige talenter, klassikere og flere nyvinninger. Ta en nærmere skape verdifulle sam- arbeidspartnere og titt på hva du ikke bør gå glipp av i høst. dertil bli mer lønn- somme og framgangs- Märit Torkelson rike. Märit Torkelson RISAVIKA fra det svenske selskapet Värdskapet er Tekst: Elianne Strøm En annen nyvinning som ser dagens hovedforedragsholder og er en populær lys denne høsten er inspirator og dialogleder i både Norge og Risavikadagen. Her vil Sverige. Hun har drøyt 20 års erfaring om det bli gitt grundig og vertskap og har arbeidet både nær gjesten En av de store nyhetene på høstens møte- oppdatert informasjon og som leder innenfor områdene inter- plan er Kommunikasjonsdagen, som går om status og fram- nasjonal markedsføring, destinasjons- og av stabelen i begynnelsen av oktober. tidsplaner innen vei, forretningsutvikling samt det internasjo- Kommunikasjonsdagen vil by på spen- logistikk, infrastruk- nale møtemarkedet. Torkelson mener at nende foredragsholdere på toppnivå. tur, bruk av naturgass vertskapet lærer medarbeidere og ledere Bakgrunnen for nyvinningen er stadig og energiforskning. Rune Wangsmo å bli bedre til å ta vare på sine kunder. større etterspørsel etter kunnskap om Virksomheten i Risavika - Alle krefter må settes inn for å temaet kommunikasjon og mediehånd- har betydelig interesse og potensial i beholde hver eneste kunde og for å få tering blant foreningens medlemmer. regional, nasjonal og internasjonal sam- medarbeidere som ønsker å bidra mer, Første mann ut i oktober er bl. a. senior- menheng. Representanter fra Sola kom- sier hun og legger til at hun ser fram til å rådgiver Hans Geelmuyden. Geelmuyden mune, Rogaland fylkeskommune, Statens treffe Næringslivet i Stavanger-regionen. er partner og ledende seniorrådgiver i Vegvesen, Universitetet i Stavanger, Iris, I tillegg til Torkelson vil det bli presentert Geelmuyden.Kiese som Tananger Næringsforum og etablerte interessante bedriftscases. er Nordens største uav- virksomheter i området vil være blant hengige kommunika- foredragsholderne og deltakerne. KLASSIKERNE sjonsbyrå. Foruten den I november inviterer vi deg til høre om Tradisjon tro inviterer Næringsforeningen profilerte medierådgive- hvorfor det å investere i vertskap kan til gode og gamle klassikere som bl.a. ren, kommer også infor- være lønnsomt for din bedrift. På møtet SMB-konferansen, Boligkonferansen og masjonsdirektør Rune ”Vertskapet – kunsten å få mennesker til Næringstreffet. Wangsmo i Acta. å føle seg velkomne” ser vi nærmere på På Næringstreffet 2009 står begeist- Hans Geelmuyden hvordan vertskap kan brukes til å utvikle ingsforeningen 20—21

Vinnerne av årets bedrift 2008. Prisen overrekkes av ordfører Leif Johan Sevland.

Kjetil Eikeseth var en av foredragsholderne på Flere lot seg inspirere lederskolen på Lederskolen

ring, motivasjon og og er den åttende i resultatet av en omfattende undersøkelse nyskapning i hovedsetet. rekken. Årets tema er de har gjort. Årets Næringstreff er ”endringer i samfun- tredje i rekken og er net” og ser nærmere på ÅRETS BEDRIFT en bred møteplass for bl. a. hvordan bransjen Årets bedrift er en pris etablert av bedrifter, offentlig for- kan ivareta kvaliteten Næringsforeningen og Handelsbanken. valtning og kunnskaps- i et presset marked. Formålet er å stimulere bedriftskulturen miljøer i regionen. Også i Konferansen ser en og å høyne næringslivets status overfor Ådne Cappelen Lisbeth Larsen år legges det opp til gode møteplass for alle regionens innbyggere og myndigheter. muligheter for mingling og nettverks- aktørene i boligbransjen. I tillegg retter Årets pris deles ut 5. november, og alle bygging, sammen med en kombinasjon konferansen fokus mot sentrale bolig- er velkommen til å være med på prisut- av hovedforedrag i plenum og parallell- politiske utfordringer og boligløsninger. delingen og den påfølgende middagen. seminar. Enda røpes det ikke hvem som Foredragsholderne på årets konferanse blir årets hovedforedragsholder, men har bakgrunn fra politikk og finans. BLI MED PÅ ÅRETS MÅLTID at det siktes mot stjernene bekreftes av Trendanalytiker Lisbeth Larsen avslutter Som i fjor inviterer vi alle matglade og sikre kilder. dagen med å se på trender og visjoner for matinteresserte til Årets Måltid 2009. Tema for SMB-konferansen 2009 er framtiden. Hun har lovet et foredrag som 19.november kårer vi vinnerne av konkur- ”Muligheter i motgang” hvor bl. a. fors- inneholder inspirasjon - ispedd mye fakta ransen Det Norske Måltid – Jakten på kningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, - og latter... Smaken av Norge. Konkurransen pågår Ådne Cappelen, er en av hovedforedrags- i hele landet, og alle fylkesvinnerne går holderne. LEDERSKOLEN videre til den nasjonale konkurransen - Årets konferanse vil ha et sær- Næringsforeningen inviterer også til et i november der årets råvarer og årets lig fokus på hvilke muligheter som kan nytt semester med Lederskolen. Denne produkt kåres. Under Årets måltid vil vin- åpenbare seg i nedgangstider, sier Frode gangen, også i samarbeid med Bjørnson nerne blir offentliggjort, og vinnerproduk- Berge i Næringsforeningen. Vi får i tillegg Organisasjonspsykologene og AFF. tene vil danne grunnlaget for et utsøkt en rykende fersk statusrappport for norsk Forelesningene vil som sist foregå hos festmåltid. Mesterkokken Harald Osa er økonomi. BI, og vi byr på et interessant og inspi- kveldens konferansier. SMB-konferansen er en inspirerende rerende pensum for de som våger seg Velkommen til en storslått feiring av og matnyttig konferanse for ledere og tilbake på skolebenken. norske råvarer og velkommen til høstens nøkkelpersoner i små og mellomstore Lederskolen starter 25. september med møter! bedrifter. I tillegg til Cappelen, kommer Øivind Bjørnson og Helge Dale i Bjørnson også Ingvard Wilhelmsen, professor ved UiB. Organisasjonspsykologene bak kateteret. Se hele høstprogrammet på Årets Boligkonferanse arrangeres som Temaet for foredraget er ”Hvordan er den rosenkilden.no vanlig i sammenheng med Boligforum typiske lederen fra Rogaland”? Som er

Din lokale kompetansepartner: Revisjon. Virksomhetsutvikling. Internkontroll. Skatt og avgift.*

PricewaterhouseCoopers, Pb 1508, 5505 Haugesund PricewaterhouseCoopers, Pb 8017, 4068 Stavanger www.pwc.no - 02316

*connectedthinking

HANDLEKRAFT Kruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder, Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike byggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold.

Kruse Smith fi nner du i Kragerø, Arendal, Kristiansand og Lyngdal i sør, på Forus og Haugesund i vest. Monica larsen Media • Foto: Lokomotiv

www.kruse-smith.no ensign reklamebyrå

Fortsatt unike kontorlokaler igjen! 12500 kvm i sjøkanten! Forventet innflytting oktober/november 2011.

Flere enn 50 kontorbedrifter har valgt å etablere seg hos oss de siste tre årene, nå håper vi dere vil vurdere å gjøre det samme! Vi synes at Hinna Park er regionens mest spennende område. Vi tilbyr både dagens og fremtidens løsninger, flott arkitektur, nærhet til Gandsfjorden og andre fine uteområder. Jernbanestopp, handlesenter, treningssenter, kurs og konferansesenter like ved. Trenger man noe mer?

Hinna Park as, Jåttåvågen 10, 4020 Stavanger Telefon 51 95 73 00 www.hinna-park.no Dette er ”Fortuna” Hele byen leser K

Fortuna er en roman av Alexander

L. Kielland fra 1884. Den er en I dette nummeret Alexander fortsettelse av ”Gift” fra 1881, med de samme personene i det samme av Rosenkilden lig- miljøet. Romanen har navn etter

ger et eksemplar av

et aksjeselskap som står sentralt L . .

i romanen, og Fortuna er først Kielland og fremst en roman om det øko- Alexander Kiellands nomiske liv. Her gir Kielland en klartseende framstilling av hvordan roman ”Fortuna”. Selv økonomisk uansvarlighet og speku- lasjonslyst fører fram mot en uunn- om boken ble skrevet FORTUNA gåelig økonomisk krise, og hvordan depresjonen etterpå alltid rammer i 1884, er sannsynlig- de som var minst ansvarlige for Den høyt respekterte professor heten stor for at du Løvdahl blir betrodd den sentrale krisa – arbeiderklassen – hardest. stillingen som leder av aksjeselskapet og fabrikken Fortuna. Abraham Løvdahl er blitt student Løvdahl ser muligheter for nye inntekter, og får småbyen med i tøylesløs spekulasjon, med katastrofale følger. og lever studentens lykkelige til- og de andre 49.999 i Romanen skildrer hvordan ulike mennesker reagerer på økonomiske tap, og hvordan arbeiderklassen må ta støyten for værelse. Faren, Carsten Løvdahl, andres uansvarlighet. Skildringen av dette småbymiljøet er i flere Stavanger-regionen sammenhenger brukt for å belyse den globale finanskrisen vi har tatt imot vervet som arbeidende nå opplever. Fortuna styreformann i Fortuna, og sørger Vi kan lese uten kjennskap til Kiellands andre bøker, men vi møter her mange av de menneskene forfatteren presenterer for at sønnen Abraham trer inn som som mottar boken i romanene Gift og Sankt Hans Fest. hans assistent og daglig leder. Når Carsten Løvdahl får ansva- gratis, vil kjenne dere ret for fabrikken, får han ganske OMSLAG: ASBJØRN JENSEN snart sansen for den uimotståelige godt igjen. ISBN 978-82-05-39491-9 WWW.GYLDENDAL.NO makta som stråler ut fra den som forvalter egen og andres formue, og han kaster seg inn i en runddans av spekulative forretninger. Den første Tekst: Harald Minge som forstår at det kan bære galt av sted, er den forsiktige banksjef følges opp med flere Christensen, som har en særlig arrangementer utover nese for konjunktursvingninger. høsten. I fjor ble hele byen utfordret til å lese Løvdahl er for ærekjær til å innse at - Det er viktig at vi ”Kaninbyen” av Arild Rein. Boken ble tryk- fabrikken ikke gir det resultatet den holder dette varmt ved ket i 15.000 eksemplarer, og prosjektet bør, og han støtter opp sine egne å ha arrangementer endte opp som en gedigen suksess, selv usunne forretninger med å sette inn her på huset mens om innholdet var kontroversielt og vekket midler i driften. Etter hvert settes byen leser. Vi pre- debatt. også mange andre små og store senterer blant annet I år foreslo stiftelsen Arbeid og kultur – formuer inn i en stadig mer uover- foredrag og samtaler Marit Egaas som er etablert av Næringsforeningen og siktlig virksomhet. Svært få andre mellom forfattere, i LO Rogaland - at ”hele byen” skulle lese enn Christensen har motforestil- tillegg til byvandringer i Kiellands fotspor, Kiellands ”Fortuna”. Det trykkes dermed linger. På slutten overtaler Løvdahl sier Egaas, som er overbevist om at pro- opp 50.000 eksemplarer av boken, og sønnen Abraham til å overlate seg sjektet vil føre til en fornyet interesse for lanseringsdatoen er 12. september, rett i arbeidernes spare- og livsforsikr- Kiellands forfatterskap. forkant av Kapittel 09 – årets litteraturfes- ingskasse, som Abraham er blitt - Mange har lest Kielland, men ganske tival i Stavanger.. betrodd. få har vært gjennom ”Fortuna.” Denne Den som rammes hardest av boken er lettlest og relativt tynn, og en SPEILER VERDENSSITUASJONEN folkets dom, er dermed Abraham. glimrende introduksjon til forfatterskapet. - Dette er en oppfølging av et svært vel- Han mistenkes for å ha tilranet seg Noen får en fornyet interesse for Kielland, lykket 2008-prosjekt. Ideen er at hele arbeidernes penger. men også til litteratur generelt. Folk som regionen skal lese en bok. Dersom vi Det er ikke mange helter i ellers ikke leser noe særlig, vil nok bli noen gang skulle bruke Kielland i et slikt ”Fortuna”. Abraham kunne ha vært nysgjerrige når så mange snakker om prosjekt, så måtte det bli nå. ”Fortuna” den som representerer håpet om boken som de har lest, sier hun. fra 1884 speiler jo den verdenssituasjonen et nytt og bedre samfunn, og som vi har sett det siste året, sier Marit Egaas, kunne ha satt moras ideer ut i livet. REGIONAL TANKEGANG kulturhussjef i Stavanger. Men han svikter gang på gang, mest Det store opplaget gjør at det i større Boken deles ut gratis blant annet fra fordi han ikke klarer å rive seg løs grad tenkes regionalt under dette bokpro- Sølvberget, Næringsforeningen, de andre fra sin grenseløse respekt for faren. sjektet. Flere bibliotek vil ha adgang til å bibliotekene i regionen og fra SR Banks- dele ut boken. filialer fra 12. september. Utdelingen - Jeg tror den appellerer til ung- Kielland 24—25

bør lese den nøye, men jeg vil ikke nevne ning. Veksler ble byttet

navn. ut med ”subprime”. Alexander L. Kielland L. Alexander Alexander L. Kielland Bare med en vesent- HANDLER OM ”GLOKALISERING” lig forskjell i våre for- FORTUNA – ”Fortuna” kunne like gjerne vært skre- utsetninger: I dag er vet i dag som i 1884. Romanen viser hva Stavanger og Norge som skjer med oss mennesker når vi steinrike. I 1880-årene styres av penger og begjær og inn blind var det Stavanger som maktesløshet. Det er en fortelling om ”gikk konk”. Herfra Jostein Soland det nære og det fjerne - om glokalisering kom de verdiløse – når globale krefter styrer våre lokale vekslene. I 2009 adva-

liv, lenge før «global» var et begrep, sier res det mot at USA kan gå konkurs. FORTUNA Jostein Soland i Næringsforeningen. Han - Romanen ”Fortuna” handler om underbygger utsagnet med følgende sitat: et samfunn som er kommet i ubalanse. ”Det ruller en strøm av gull mellom Mens historien langt på vei gir oss inn- landene. Hvor verdenshandelen flytter de sikt i den menneskelige væremåten, gir sstore verdier, flyter den i et bredt, mektig litteraturen oss innsikt i den menneske- leie, og til alle kanter i talløse forgre- lige tenkemåten. Det er våre tanker som ninger går de gylne styrer våre hand- ssmåstrømmer ut til de linger. Det er her vi ffjerneste avkroker av En god del finans- funderer over livets vverden. mål og mening. Når Slik begynner kapit- mennesker bør lese økonomien oppleves ttel 10 i ”Fortuna”. den nøye, men jeg vil som meningsløs, - Kielland sted- ” kan kanskje littera- ffester ikke handlin- ikke nevne navn. turen nettopp gi oss ggen i romanen sin Øystein Hansen i LO en type innsikt som – men parallellene til gjør oss i stand til å SStavanger er umiskjennelige. Ikke minst forstå? Derfor gir litteraturen oss en helt bbyens konkursskred tidlig på 1880-tallet. annen innsikt enn den vi kan lese oss til For her var det først og fremst endringer i gjennom aviser og tidsskrift. dom, og at den lokale forhold som falt sammen med glo- - Derfor foreslo Næringsforeningen har pedagogisk effekt. bale. Silden forsvant, og verdenshandelen for LO at vi skulle invitere oss inn i pro- For min del er ”Fortuna” ble lagt om fra seil til damp. Som om det sjektet gjennom vår felles stiftelse Arbeid et bedre verktøy for å ikke var nok, går byens storsatsning på og kultur. SR-Banks gavefond tilførte forstå finansuroen enn den nye tid, fabrikken Fortuna, konkurs. Arbeid og kultur ressurser slik at vi har allverdens analyser, sier Markedet svikter – byens meningsbæ- kunnet trykke opp 50.000 eksemplarer av Egaas. rende personer har prøvd å holde liv i et ”Fortuna”. Og denne gangen er det ikke Øystein Hansen i LO dødsbo gjennom utstedelse av veksler bare ”Hele byen” som skal lese – men Stavanger er sammen som mister sin verdi. Katastrofen var hele regionen... med Næringsforeningen uunngåelig, sier Soland og fortsetter: involvert i prosjektet Øystein Hansen - Børsbobler som sprekker er en gam- gjennom stiftelsen mel historie. I fjor fikk vi den i ny innpak- >>> Arbeid og kultur. Han mener prosjektet er interessant på to plan: - For det første vil denne boken bidra til å ufarliggjøre Kiellands forfatterskap som av mange har blitt oppfattet som tungt og utilgjengelig. De som leser denne boken vil få en helt annen opplevelse. Ellers handler dette om de fattiges kamp mot de rike. Hvem skal betale for at noen skal klatre oppover på bekostning av andre? De som tjener seg rike uten å skape noe av verdi, og som pusher suspekte spareprodukter over på vanlige arbeids- Vi åpner dører folk bør spesielt lese kapittel ti i boken Trenger du en døråpner som kan sette deg i kontakt med mulige samarbeidspartnere eller myn- sier Hansen. LO er initiativtaker, mens dighetspersoner? Har din bedrift en utfordring som krever at en interesseorganisasjon hjelper Næringsforeningen hadde ideen. til? Vil du selv bidra med kunnskap, innspill og egne ideer gjennom en av våre - Noen spesielle fra Stavanger- mange ressursgrupper? Gjør som de fleste av dine konkurrenter,bli medlem i regionen som du mener bør lese boken Næringsforeningen. ekstra godt? - Absolutt, en god del finansmennesker ... fortsettelse fra forrige side - Kielland ville flirt godt av a - Det slår meg at det tross alt ikke er spesielt lenge siden Kielland ga ut ”Fortuna”, sier forfat- ter og Kielland-kjenner Einar O. Risa om boken som hele byen skal lese i høst, - noe over hundre år er ikke lang tid.

- Dermed er det heller ikke så vanske- prosjektet, men husker godt hvor få som lig å trekke paralleller fra handlingen i leste Kielland da han selv slet skoleårene boken og finanskrisen i 1880-årene og på Kannik ungdomsskole på slutten av fram til verdenssituasjonen det siste året. 60-tallet. Beskrivelsene i boken er suverene og - Jeg var vel en av de få som leste treffende, og disse er like aktuelt i dag. Kielland frivillig, og vi må derfor være Fortuna beskriver trekk som går igjen i realistiske, Kielland-lesning vil vel aldri samfunnet, sier Risa, som under lanse- bli en massesport. Likevel er ”Fortuna” ringen av prosjektet skal holde Kielland- utvilsomt en bok som både unge og foredrag på Sølvberget med fokus på voksne godt kan forstå. Historien er god, byen som litterær scene. og flere kapitler kan du flire godt av. At - Kielland var en byforfatter og skrev noen nå får snuble inn i dette gjennom om den byen han hadde omkring seg. et slikt prosjekt er et spennende stunt. ”Fortuna” er et resultat av betraktnin- Og det er flott om flere tusen mennesker ger han gjorde seg etter krakket; han leser Kielland samtidig, han er jo en for- fikk oppleve finanskrisen i 1880-årene fatter som har gitt Stavanger identitet. på nært hold, den rammet folk han Risa har lest ”Fortuna” en rekke gan- kjente. Kielland representerer en type ger og har nok tatt seg i å gjenkjenne forfatterskap som kan sammenlignes en del av typene som i det siste har spilt med Honoré de Balzac (Paris), Herman hovedroller i finanskrisens triste teater. Bang (København) og August Strindberg - Jeg har i hvert fall sett folk som (Stockholm) – det er denne tradisjonen har oppført seg på samme måte, og Kielland tilhører. Byforfatterne. Selv om registrerer at flere tragedier utspiller Kiellands by er nokså liten i sammenlig- seg for tiden – for eksempel i en retts- ningen. sal i Stavanger denne uken. Folk som får andre til å satse og andre til å ta KIELLANDS PEKEFINGER risikoen, og som selv kun spekulerer. - ”Fortuna” er en moralsk bok, forfat- Grunntrekkene som Kielland har fanget teren er framme med pekefingeren. så fint opp er en kombinasjon av naivitet Dessuten er han nok som vanlig drevet av og ren svindel. Boken illustrerer jo at his- raseriet mot alt han opplevde som urett- torien gjentar seg. Ikke minst kjenner vi ferdig i samfunnet. Samtidig følte han igjen fraværet av motforestillinger overfor vel at han satt med en god historie hvor iherdige selgere av luftslott. han kunne putte inn de velkjente roman- Kjekt at finansfolk bruker Kielland figurene sine. Jeg for min del velger å - Og utnyttelsen av pengene til vanlige mens andre nok har noen sekretærer beskrive Kiellands samlede forfatterskap arbeidsfolk? som finner fram sitater for dem. som en eneste stor roman, og som et - Kielland er indignert og beskriver en - Hva ville Kielland sagt om at stort byportrett. konkret historie, i boken handler det om ”Fortuna” skal trykkes i 50.000 eksempla- - Var han opptatt av økonomi? svindelforetak og spekulasjon på andres rer og deles ut til folk i hele regionen? - Han var i hvert fall ikke noen god øko- bekostning. Kielland var for ordnede - Kielland ville først flirt, og så forlangt nom selv. Mannen var jo en økonomisk arbeidsforhold, men kanskje først og penger. Kielland omtalte jo konsekvent katastrofe. Samtidig hadde han denne fremst tilhenger av en slags ryddig og forleggerne sine som blodsugere og evnen til å observere, og han fulgte veldig ærlig kapitalisme. hadde likevel et hjertelig, muntert for- godt med på alt som rørte seg i nærings- Det har nærmest gått sport i å slå om hold til forlaget Gyldendal i København. livet. Da han var redaktør i “Stavanger seg med Kielland-sitater blant finansfolk Han ville nok gitt klar beskjed om at Avis” i 1889, framhevet han for eksempel som skriver kommentarer om finansu- han skulle ha sin del av kaken. Dette en ung Christian Bjelland som en lovende roen. Til og med sentralbanksjefen har er jo sannsynligvis det største opplaget forretningsmann. vært på banen. av Fortuna som noen gang er trykket, - Det er morsomt at de gjør det. avslutter Risa, som i september selv ET SPENNENDE STUNT Kanskje har mange av finansfolkene er bokaktuell med bind to av Kanne- Risa har stor tro på Hele byen leser- skjulte sider og interesse for litteratur, trilogien, M. Kanne & Søn 1923-43. at byen skal lese ”Fortuna”

Forfatter og Kielland-kjenner Einar O. Risa tror Alexander Kielland ville flirt godt av at hele byen skal lese Fortuna, men han ville nok tatt seg godt betalt. Foto: Philip Tornes/BITMAP.

vis udover den hele jord; øger av sin egen indenfor Døren, en til – en til, bestandig Udrag fra Fortuna Fart, deler seg i nye Striber og løber frem flere og flere, indtil Døren giver efter, og og tilbage i ustanselig jag. de løse Vande slyller henover Huse og Forfatter Einar O. Risa ble bedt om å Men synker den store Guldstrøm derude, Haver, Marker og Eiendomme, ødelægger velge sitt favorittkapittel i ”Fortuna”. saa iler de smaa gyldne Aarer tilbage fra stort og smaat, sønderriver, splitter og Han valgte dette: Verdens Afkroge. Somom selve Jorden spreder for alle Vinde Menneskers Flid havde suget sit Guld til sig igjen – saale- og Menneskers Kjærlighetd, og bagefter Der ruller en Strøm af Guld mellem des forsvinder det, - først i de fjerneste er der ikke andet levnet end Anger og Landene. Hvor Verdenshandelen flyt- smaa Kanaler, siden nærmere og nær- Skam, Ydmygelse og Selvbebreidelse, ter de store Værdier, flyder den i et mere, indtil selve den store Aare skrum- Forbandelser og Tanker. bredt, mægtigt Leie, og til alle Kanter per ind og ligesom stivner til Is. Ikke engang Bankchef Christensen i talløse Forgreininger gaar de gyldne Men just naar en saadan Istid nærmer anede, at en verdenskrise var forhaan- ” sig, bliver Vexlernes Hvirvel vildere og den; men hans usvigelige Næse begyndte Smaastrømme ud til de fjerneste Afkroge af Verden. vildere. Den skummer og øger, stiger at veire, at den ægte uforfalskede Men oppaa Strømmen i rastløs Uro hvirv- og stiger som en Flom, naar op til huse, Guldlukt blev svagere og svagere paa ler sig Vexlernes blaavide Skum. som før sto høit paa det Tørre, pres- visse Punkter. Det syder og rasler og spreder sig stribe- ser en smal, langagtig Strimmel Papir 28—29

- Oljå har gitt oss et glimrende utgangspunkt for å gå videre innen fornybar energi, spesielt fra havet, sier ener- gikommentator Arnt Even Bøe i Stavanger Aftenblad. Energikommentatoren

Vi lever i dystre tider. Det er fortsatt finanskrise. Oljealderen varer visstnok bare åtte år til. Stavanger Aftenblad går med underskudd. Det er ikke lett å være menneske for tiden.

PROBLEM for å gå videre innen fornybar energi, Tekst: Egil Rugland - Når vi får slike bøker, kan det framstå spesielt fra havet. Foto: Philip Tornes/BITMAP som et problem for alle dem som lever av - Men regionen har vel bidratt til at det olje- og gassindustrien. De er ikke vant har gått bra? med denne type kritisk søkelys. Regionen har kanskje skremt vekk dem som ikke REGIONEN HAR BIDRATT Det dreier seg om en avis som har vært er enige i for mye selvskryt. Vi har skjøvet - Regionen har fungert veldig bra. Vi har en bortimot livsnødvendighet for de regio- nasjonen fra oss. Nå lider vi for det. spilt hverandre gode der andre ofte har nale sjeler i uminnelige tider. Det ville for - Hva med Helge Ryggvik åtte års- slåss mot hverandre. Men det er ingen noen år siden vært helt utenkelig at dette påstand? grunn til å tro at ikke andre regioner regionale grunnfjellet av en avis skulle - Vi trenger slike som Helge Ryggvik. ville klart oppgaven like godt, kanskje på slå sprekker. Det er for få av dem. Jeg leste ikke saken andre måter, sier Bøe. Nå ser det heldigvis ut som om i Dagbladet, men tviler på om den ville -I oljeindustrien lærte vi å tenke inter- finanskrisen på det nærmeste er over- fått toppoppslag i Aftenbladet. I alle fall nasjonalt av utenlandske selskaper. Det stått. Det er sterkt delte meninger om ikke uten at flere kilder hadde hevdet det profiterte vi på når vi førte oljeindustrien oljealderen bare varer i skarve åtte år til. samme. De offisielle tallene er vel 40-50 videre. Denne miksen av nasjonalt og Det kan se ut som om de sterke ropene år til med olje og 80-100 med gass, så internasjonalt gir oss mange fortrinn, for på ”ulv, ulv”, på disse områdene har vært vidt jeg husker. eksempel når vi skal delta i den teknolo- overdrevet. Ja, selv svineinfluensaen Deler av StatoilHydro er som kjent flyt- giutviklingen som skal bekjempe klima- er ifølge vår lokale sosialmedisiner Per tet til Oslo. Det kommer stadig hint om at endringene. Fugelli ikke berettiget til å påkalle ulven. flere viktige funksjoner flytter etter, noe -I boken ”Feber” kaster Gudmund Når det gjelder Aftenbladets framtid, Skjeldal en slags brannfakkel om global skal vi komme tilbake til den fordi vi stans i all olje- og gassvirksomhet nord befinner oss ansikt til ansikt med en av Foreløpig står alle pro- for polarsirkelen? avisens veteraner, energikommentator og lederskribent Arnt Even Bøe (61). sjektene i kø hos myn- NORGE EKSEMPEL dighetene. Det er der - Skjeldal foreslår at Norge skal gå foran VETERAN ” som et godt eksempel og si nei til ny Arnt Even Bøe har i 34 år befunnet seg problemet ligger. Ikke utvinning i nordlige farvann inkludert i Aftenbladet. Det vi si i bortimot hele Lofoten og Vesterålen. Tanken er at der- hans voksne liv med avstikkere til RA og hos selskapene eller i som ett oljeland går foran, kan andre Adresseavisen, før han inntok Verksgaten. regionen. føle seg presset til å følge etter. Det er jo - Etter examen artium reiste jeg til sjøs en spenstig utfordring til klimakorrekte og tok militæret før jeg gikk inn i journa- norske politikere, sier Bøe som synes at listikken. Jeg tok Norsk Journalistskole Helge Lund opptrer ryddig når han gjør i 1969-70, og har siden vært elev i jour- som svekker Stavanger som oljehoved- politikerne oppmerksom på de mulig- nalistikk hver dag, med eksamen flere stad? heter StatoilHydro ser i områder som ganger i uken, sier Bøe. - Det dumme er at noen begynner å Lofoten og Vesterålen. Fra sin posisjon som journalist har han sutre over det. Vi må bare innse at det - Ingen hindrer motstanderne i å fulgt utviklingen i olje- og gassindus- ikke er noen som synes synd på oss. I komme til orde heller. Så blir det opp til trien på meget nært hold. Nå er vi som stedet for å grave vår egen grav, må vi gå myndighetene å ta en avgjørelse. I mel- kjent inne i en overgang til ren energi. videre med selvtilliten i behold. Bygge på lomtiden kan vår egen region jobbe for en Stavanger omtales i stadig større grad det vi har og ta tak i alle de nye mulighe- sentral rolle i den videre utviklingen av som en framtidig energihovedstad. tene som åpner seg. Oslo blir aldri verken fornybare energikilder, sier Bøe som ser I løpet av kort tid har det kommet ytrin- olje- eller energihovedstad uansett. lyst på det. ger om at norsk olje- og gassindustri er Stavanger-regionen har som vi alle - Vi er i en unik posisjon. Rogaland inne i solnedgangen. Nå sist ved profes- vet gjennomgått et hamskifte fra fattig til flommer nesten over av nye muligheter sor Helge Ryggvik, Universitetet i Oslo, rik siden det historiske Ekofisk-funnet i innen vannkraft og vind. Midt oppi dette som spår en tidshorisont på åtte år som desember 1969. står Lyse som er landets beste interkom- en slags ”siste olje”, samtidig som skilø- - Det er helt på det rene at olje og gass munale kraftselskap. Rogass-prosjektet per og miljøforkjemper Gudmund Skjeldal har gitt denne regionen nesten alt av er enestående på landsbasis. Før CO2’en sammen med Unni Berge har skrevet en velstand. Vi var dyktige og heldige når det slippes fri, har den gjort tomatene fra dyster bok om norsk oljeindustri: Feber. har skjedde her og ikke andre steder. Oljå Ryfylke og Jæren til landets største - og har gitt oss et glimrende utgangspunkt beste. Dessuten satser selskapet kraftig

Bla om >>> på å bygge ut mer vannkraft og vindkraft dens første fullskala flytende vindmølle, både til lands og til havs. I Nord-fylket pilotprosjektet Hywind. Den ligger utenfor går Haugaland Kraft tungt inn i bunn- Karmøy og testes ut. Dette viser at sel- faste havmøller via Vestavind-selskapet. skapet er kommet lengre i tenkningen Foreløpig står alle prosjektene i kø hos omkring fornybar energi enn de ivrigste myndighetene. Det er der problemet lig- kritikerne vil ha det til, sier Bøe. ger. Ikke hos selskapene eller i regionen. Hva med den framtidige energiutviklin- gen. Bøe har sine kjepphester: CENSE - Vi kan bli en ny energistormakt gjen- Når det gjelder forskning innen fornybar nom å tenke nytt. Vi kan slå sammen energi har Bøe sansen for etableringen av StatoilHydro og Statkraft til ett sel- CENSE (Centre for Sustainable Energy) på skap. Via et slikt Statpower kan vi unngå Ullandhaug. at norsk energi, som gass og strøm, - Siden Stavanger er en stor by i et konkurrerer mot hverandre i utlandet. lite land, er det avgjørende at vi er en del StatoilHydro har kompetanse til havs og av det internasjonale forskningsmiljøet. Statkraft på land. De samarbeider alle- Derfor er det bra at senteret har fått en rede om storstilt utbygging av havmøller ressursperson som Mohsen Assadi som i Storbritannia. Det bør de gjøre i Norge leder. Hans bakgrunn og virke som pro- også, som ett selskap - med hovedkontor fessor ved Universitetet i Lund passer den i Stavanger. nye satsingen godt, sier Bøe. - Jeg vet ingenting om universiteter, - Så må Oljedirektoratet slås sammen Nå kunne utgangspunktet for det men en del om bedrifter. Utviklingen fra med NVE for å få en helhetlig kontroll - regionale forskningsmiljøet i IRIS og UiS HiS til UiS kjempebra, godt jobba. Jeg fra Stavanger - med norsk energiproduk- vært et annet på fornybar energi. I fjor sammenligner dette med en bedrift som sjon som vil skje i et samspill mellom hav hadde UiS og IRIS inne seks søknader til går på børs. Gründere utvikler bedriften, og land. Norges forskningsråd om å få status som men når de når børsmålet, overlater de Deretter må Arbeidstilsynet og Forskningssenter for miljøvennlig energi ofte styringen og den videre drift til andre Petroleumstilsynet slå seg sammen for (FME), men fikk ikke gjennomslag for som kan dette bedre. For meg er det å passe på det hele. Hovedkontoret sam- noen av søknadene. nærliggende å tenke at når universitets- lokaliseres med Sjøfartsdirektoratet i statusen nå er oppnådd, er det kanskje tid Haugesund. FILIAL for å tenke annerledes, eller å få inn nye Da blir det naturlig å følge opp med - Det eneste som skjedde var at IRIS og folk som gjør det. Kampene som nå skal at Statnett, med sine strømledninger, UIS ble en filial under Chr. Michelsen utkjempes, er ikke som de foregående, og Gassco med sine rør til havs, blir ett institutt innen vindmølledrift offshore. Det sier Bøe. infrastrukturselskap med hovedkontor i er en vekker for forskningsinstitusjonene Men tilbake til denne regions bortimot Karmøy, smiler Bøe. våre. Men heller ikke for dem nytter det å unike teknologiske fortrinn innen fornybar sutre eller skylde på bortdømming. Ingen energi. AFTENBLADET synes synd på oss uansett. Det gjelder - I videreutviklingen av regionen gjelder I 34 år har han vært journalist i bare å krumme ryggen og gå videre. det å utnytte den kompetansen som UiS, Aftenbladet. 2009 har vært et annus hor- CENSE er vel beviset på at det er det som IRIS og andre har fra oljeindustrien og ribilis for avisen og de ansatte. I annet skjer. overføre den til vindmøller til havs. Det er kvartal var det et tap på 34,2 millioner - Når det gjelder UiS, slår det meg de samme kreftene som virker på vind- kroner. I løpet av 2009 forsvinner 100 stadig hvor etablerte alle de andre univer- møller som på oljeplattformer: Vind, bøl- ansatte, det vil si at hver femte ansatte sitetene er, både innen- og utenlands. UiS ger og rust. Denne regionen har skapt et har sluttet i løpet av 2009. Det blir ikke er bare fem år og har hatt et forbilledelig mønster for utviklingen av oljeindustrien. overskudd i 2009, og det kan bli tale om samarbeid med næringslivet i utviklin- Nå kan vi overføre denne kompetansen til ytterligere nedbemanning. gen fra høgskole til universitet. Men på utvikling av bærekraftig energi, med hav- - Aftenbladets og alle andre avisers internasjonale konferanser merker jeg at vind som den mest åpenbare muligheten. problem er å forberede en framtid hvor noe mangler. Kanskje alt er så nytt at det papirutgavene er utkonkurrert av andre fortsatt hersker en utrygghet rundt uni- FLYTENDE VINDMØLLE såkalte plattformer. Hvis det meste på versitetsidentiteten, undrer Bøe. - StatoilHydro har allerede bygget ver- nettet og andre plattformer blir gratis, Kjempebra er spørsmålet hvem som skal betale for kvalitetsjournalistikken - og hvordan. - Mitt håp i så måte knyttes til at jeg aldri har opplevd så mange flinke unge journalister som vi nå har i mediehuset Aftenbladet, sier Bøe som ikke legger skjul på at den økonomiske nedgangen på 20-25 prosent og store bemanningskutt har vært dramatisk. - Det preger alle i bedriften, og i perio- der har det vært utrivelig. Ledelsen har Inngangen til kunnskap så langt gjort en ryddig jobb, men jeg tror Når du går ut denne døren er du alltid litt klokere enn da du gikk inn. Næringsforeningen den begår en kjempebommert hvis det arrangerer over hundre medlemsmøter i året, og temaene er mange. Du velger selv om du blir kuttet mer - mens alle vet oppgangen vil delta på store arrangement som Lederskolen eller Næringstreffet, eller er like rundt hjørnet. Da risikerer vi å vise bli med på mindre og mer faglig spissede seminarer her i Rosenkildehuset. den samme kortsiktigheten Aftenbladet Av og til er menneskene du møter i pausen det aller viktigste. Vi tar uansett har kritisert oljeselskapene så kraftig for, godt vare på deg og serverer god kaffe og noe godt ogå bite i. sier Arnt Even Bøe. NESPRESSO, den perfekte kaffeløsning til din bedrift.

Ta kontakt med våre selgere i Stavanger for demonstrasjon på 92031302 eller 41462881. www.nespresso-pro.com

9LZV\YJLZ.SVIHS7YVMLZZPVUHSZLYL[T\S[PUHZQVUHS[RVUZLYU TLKVWWYPUULSZLMYH)PN:LSZRHWL[LYUV[LY[Wr5HZKHX 9,*5VNVTZH[[LMVY 4<:+PMVYYPNLYLNUZRHWZrY TLKHYILPKLYLMYH RVU[VYLYIPZ[rYR\UKLYPSHUK =P[PSI`YKLILZ[LS¥ZUPUNZVNYLZ\S[H[VYPLU[LY[LRVUZ\SLU [LULPUULU¥RVUVTPÄUHUZYPZRTHUHNLTLU[Z\WWS`JOHPU THUHNLTLU[VNPUMVYTH[PVUTHUHNLTLU[ =rYLLYMHYULTLKHYILPKLYLOQLSWLYR\UKLUrNQLUUVTM¥YL WYVZQLR[LYVNRHUTPKSLY[PKPNV]LY[HHUZ]HYL[MVYSPUQLM\UR ZQVULY9LZV\YJLZRVUZ\SLU[LUOHYIYLKLYMHYPUNMYHYL]PZQVU VNRVUZ\SLU[]PYRZVTOL[P[PSSLNN[PSVWLYH[P]]PYRZVTOL[ UVLZVTT\SPNNQ¥YYHZRMVYZ[rLSZLH]R\UKLUZILOV]

Tlf. 51 93 88 20 Hospitalsgata 4, 4006 Stavanger www.resourcesglobal.no DOMENE TI

Ledelse engasjerer I rogalederen 2009 har 51 bedrifter og 2300 ansatte sagt sin mening om ledelse. rogalederen 2009 presenteres på Næringsforeningens lederskole 25. september. www.bjornson.no - Næringslivet kan ha full Interne konflik- ter, påstander om mobbing og bunn- karakterer fra Forskningsrådet når det gjelder Stavangers evne til å forske på fornybar energi til tross; universitets- direktør Per Ramvi mener det ikke er grunn til å bekymre seg for utdanningsin- stitusjonens framtid. Tvert imot!

Tekst: Harald Minge Foto: Philip Tornes/BITMAP

- Vi er ikke en energihovedstad i dag, men hvis vi ikke begynner nå, har vi heller ikke kjangs. Nå må vi sørge for at CenSe bli nasjonalt synlig, slik som for eksempel Senter for adferdsforskning og Lesesenteret, mener - Jeg er ship shape, smiler Per Ramvi. En Per Ramvi. voksen sommerferie kom nok godt med etter en tøff vårsesong hvor den såkalte mobbesaken ved Universitetet fikk lov til å På tross av at Universitetet er bygd opp og at ”mobbesaken” er et tilbakelagt sta- utspille seg i Stavanger Aftenbladets spal- med støtte fra næringslivet har vi ikke dium. ter. Personfokuset på Ramvi var sterkt, og hatt gode nok strukturer for å ivareta angrepene kom fra flere hold. På grunn et tett og mangfoldig samarbeid. Disse PERSONLIG INNGREP av konfliktnivået har flere stilt spørsmål er nå på plass med instituttene som - Det har vært høye bølger, men nå er vi ved Universitetets posisjon. Regionens basis og IRIS, Prekubator, forsknings- fokuserte på å gjennomføre et av de vik- utvikling er avhengig av kompetanse og sentre og UiS Pluss som aktører mot tigste strategiske grepene i Universitetets forskning, men hvordan skal det gå når samfunns- og næringsliv. Og dessuten riktignok korte historie. Husk at på et den viktigste utdanningsinstitusjonen vår et Karrieresenter, Alumniordning og et universitet kan et hvert strategisk grep bli framstår som innadvendt og bruker res- Forum for samfunnskontakt. sett på som et personlig inngrep. I denne sursene på konflikt og maktkamp? Hva - Har konflikten rundt den nye senteret saken handlet det blant annet om redsel må til for å komme på offensiven? for fornybar energi (CenSe) svekket UiS? for at ressurser ville bli omdisponert – - Det er etter min mening farligere hvis fra satsing på olje og gass, til fornybar VI ER PÅ OFFENSIVEN alle er enige, men det er ingen tvil om at energi. Den frykten var grunnløs. Dette er - Jeg er nok uenig i problemstillingen! konflikten i perioder har krevd mye res- nå oppklart, interimsperioden er over, nytt UiS er nemlig allerede på offensiven. surser. Den ble også veldig oppblåst på styre er etablert, og vi er operasjonelle Vi har brukt halvannet år på å jobbe ut grunn av det jeg mener var en ensidig fra 1. september. Dette handler jo om strategien fram mot 2020, og den er pre- mediedekning hvor målet tydeligvis ikke regionens framtid og ambisjonen om å bli get av innovasjon og nyskaping. Det skal var å drive kritisk journalistikk, men kun energihovedstad, sier han. forskes mer og tas i bruk nye lærings- formidle synspunkter fra den ene siden. metoder. På mange områder skal vi bli Det ble aldri noen gode diskusjoner ut av KAPPLØPET FOR ENERGIBYEN bedre. Næringslivet skal for eksempel det om hvordan vi kunne bli bedre – utvi- Det foregår et kappløp der ute nå. få høre mer fra oss. Vi har erkjent at kle oss videre, sier Ramvi, som under- Stavanger må finne sin posisjon – både ting må gjøres annerledes for å utvikle streker at det nå er bred oppslutning nasjonalt og internasjonalt. Noen har et enda bedre forhold til omgivelsene. rundt det nye senteret for fornybar energi, hevdet at toget er i ferd med å gå, og at tillit til Universitetet 32—33

2020 skal vi uansett etablere fem nye forskningssentre. DETTE ER SAKEN: I slutten av april mente dekan Per RESERVENE ER OPPBRUKT Arne Bjørkum at han ble mobbet av Universitetsdirektøren tror UiS vil framstå toppledelsen ved UiS, fortrinnsvis som en mer moderne organisasjon som direktør Per Ramvi, men også av en følge av den nye strategiplanen. rektor Aslaug Mikkelsen. - Vi skal rydde i gamle strukturer. For Etter en samtale med Arbeidstilsynet en stor del handler dette om prioritering. kalte hovedverneombudet det inn- For å kunne frigjøre midler til prioriterte trufne som ”uønskede hendelser områder hvor vi skal være særs gode, som ser ut til å være lovstridige”. må også terskelen for å legge ned eller Bjørkum fikk støtte fra de fem omstrukturere aktiviteter være lavere. I instituttlederne på fakultetet som løpet av fire år har vi doblet antall mas- underskrev et brev hvor de tok ham tergrader og doktorgrader uten å ha blitt i forsvar. tilført ekstra midler. UiS har nå brukt opp På et styremøte 11. juni bestemte reservene sine. flertallet i UiS-styret at mobbesaken - I mai-nummeret av Rosenkilden sa er tilstrekkelig utredet, og at man toppforsker Simon Geir Møller i et inter- ikke anså behandlingen av Bjørkum vju at for mange ved UiS fikk lov til å drive som mobbing eller trakassering. med forskning, selv om de ikke kunne Dermed bestemte man seg for at vise til resultater? videre undersøkelser verken var - Dette er jo et enormt følsomt tema nødvendig eller ønskelig. på et universitet. Her snakker vi om både rett og plikt til forskning. Samtidig må det kanskje være slik at dersom du faktisk ikke forsker, så må det tilrettelegges for andre oppgaver å utføre. Ellers må vi styrke kollektivet, få til bedre samarbeid mellom forskerne våre og selvsagt med andre universitet. - Hvordan angriper du høsten etter måneder med intern uro? - Vi jobber med dette. Det er klart en slik konflikt tapper organisasjonen. I en omfattende medarbeiderundersøkelse vi gjennomførte i vinter, kom det fram mye positivt, men det framgikk også at vi kan bli bedre på sosiale relasjoner. Det må vi oljebyen ligger bakpå. Agder og Bergen, og vi vil oppnå et sam- jobbe videre med. Så viser undersøkel- - Slike påstander bygger på en man- menhengende kompetansebelte i vest ser at folk som jobber på universiteter glende respekt for behovet for grunnleg- hvor vi knytter Sør-Vestlandet sammen. føler seg mer mobbet enn andre, og på gende og langsiktig forskning. I Stavanger Bedre infrastruktur vil jo også bety at det området vil vi gjøre noen nærmere har vi vært gode til å få ting gjort, men denne landsdelen i større grad vil være vurderinger. Vi skal ha i bakhodet at det vært for utålmodige. Skal vi fortsette å et felles arbeids- og studiemarked. At vi vi driver med er tuftet på kollegial kritikk, jobbe på den måten, kan vi like godt ha en bidrar med vår petroleumskompetanse men det kan få negative utslag når det høyskole og ikke noe universitet her oppe til Tromsø, kan være en døråpner til blir personlig. Manglende ressurser kan på Ullandhaug, sier Ramvi, og mener det næringslivet der oppe. Samarbeid som dessuten oppfattes som mobbing. Du kan fortsatt er langt fram. dette må innebære evne til å vise roms- fort føle deg tilsidesatt i et fellesskap når - Vi er ikke en energihovedstad i dag, lighet og til å gi og ta, sier han. det du gjør av økonomiske hensyn må men hvis vi ikke begynner nå, har vi hel- Forspranget er vanskelig å ta igjen. UiS nedprioriteres. Tross hardere priorite- ler ikke kjangs. Nå må vi sørge for at er et ungt universitet. ringer må vi i ledelsen bli flinkere til ”å CenSe bli nasjonalt synlig, slik som for - Statlige bevilgninger er basert på hva se” enkeltforskere og forstå spesifikke eksempel Senter for adferdsforskning og du har utrettet tidligere. Vi er fortsatt i utfordringer, og kommunisere dette. Det Lesesenteret. Dersom vi ikke melder oss startgropen, og dermed blir jo forskjel- er imidlertid lite som tyder på at konflik- på, vil snart alt foregå i aksen Trondheim- lene mellom universitetene bare større. ten som har vært vil ha noen langsiktige Oslo. Posisjonen til NTNU/Sintef som Som nytt universitet bør vi derfor få et skadevirkninger, utover at en del av Norges - og for så vidt Europas teknolo- startløft slik at disse forskjellene kan konkurrentene våre sikkert gnir seg litt i giuniversitet - blir stadig sterkere, og det utjevnes. Da Forskningsrådet avslo søk- hendene. er en utfordring vi må møte. Det kan bare nadene våre om å etablere nasjonale gjøres på en måte, sier Ramvi: miljøsentre her, vurderte de ikke poten- - Alene er vi ikke sterke nok. Derfor må sialet vårt, men historikken. Men ok, vi får vi samarbeide med andre. Allerede har benytte rogalandsmetoden igjen – nemlig vi innledet et fruktbart samarbeid med å skaffe finansieringen selv. Fram mot Jan Egeland ser hjembyen utenfra: - Det er noen som ikke krevende arbeidsoppgaven etter skole- Stavanger i 2005. Tekst: Egil Rugland gangen: - Jeg var faktisk badevakt i ENESTÅENDE POSITIVT Badedammen under Halvor Sivertsens - I mine øyne har Stavanger-regionen hatt kyndige ledelse, humrer Jan Egeland. en enestående positiv utviking, sier Jan Egeland. Det har vært en dynamisk, spen- - Kanskje finnes det for mange cabrio- STERK TILHØRIGHET nende og fargerik utvikling på alle plan. leter i forhold til antall soldager i For de under 30 år tar vi med at Halvor Jan Egeland fremhever spesielt utvik- Stavanger, sier Jan Egeland. Etter Sivertsen, kalt Hasiv, var en legendarisk lingen av Universitetet i Stavanger. mange års utlendighet er han å finne i svømmelærer. I sin tid het det på folke- - Min far Kjølv Egeland var den første Oslo i egenskap av NUPI-direktør. Han munne at halve byen lærte å svømme i direktøren ved Rogaland distriktshøgskole har hatt god anledning til å se oljebyen Badedammen. og hadde en drøm om et universitet i regi- utenfra. Dette var bare et lite lokalt intermesso onen. UiS er blitt et godt universitet og før Jan Egeland forlot Stavanger i 1976 har betydd og vil bety mye for den videre Går det an å antyde at direktør Jan med en ex.fil. (forberedende) på CV-en fra regionutviklingen, fremholder Egeland. Egeland i Norsk utenrikspolitisk insti- Rogaland distriktshøgskole. tutt (NUPI) er i ferd med å nærme seg Siden ble det magistergrad i statsviten- KULTUR Stavanger igjen? Vi lar spørsmålet ligge i skap fra Universitetet i Oslo og studier i - Men kanskje den mest iøynefallende luften. Vi kommer tilbake til det. USA og en rekke nasjonale og internasjo- utviklingen har skjedd på kultursiden. I Men først dette om årsaken til Jan nale arbeidsoppgaver. løpet av de siste 50 årene har det blitt Egelands eksiltilværelse. Det har sin Men eksiltilværelsen har ikke betydd investert i musikkskoler og musikkakti- bakgrunn i utdanning og ikke minst i at tilhørigheten til Stavanger-regionen viteter. interessen for internasjonale spørsmål og er nevneverdig svekket. Hyppige fami- At Jan Egeland bidro på dette området interesseområder. liebesøk i byen og utøvelse av professor er en smule overdrevet, men alligavel. Men før han dro til Latin-Amerika, II-stillingen ved Det samfunnsvitenskape- - Jeg har spilt fiolin og vært med i kor omtrent direkte etter artium på lige fakultet, gjør at han er godt oppdatert uten den helt store suksessen, humrer Kongsgård skole, fikk han i en liten innfø- på regionens utvikling fra ”evakueringen” han. ring i arbeidslivet lokalt. i 1976. Tilhørigheten styrkes ytterligere av Nå kan følgende USA-opplevelse Eller hva skal vi ellers si om denne at han ble æresdoktor ved Universitetet i illustrere kulturlivets sterke posisjon i

WWW.SPV.NO | TLF. 05555

Spiller det noen rolle at banken din kjenner næringslivet på Vestl a

Er ikke alle banker temmelig like, med nesten like tjenester? En del av dette arbeidet er å sette fokus på fremtidig nærings- utvikling gjennom bransjetiltak, nettverksarrangement og Vi mener at det finnes noen viktige forskjeller. Som det å ha fagkonferanser. Den viktige forskjellen er at Sparebanken Vest er bedriftsrådgivere med god bransjekunnskap ved alle våre 59 en pådriver for vekst og utvikling i samfunns- og næringslivet på kontorer i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Vestlandet. Vår satsing er regional, ikke internasjonal. Det gjør at Våre lokale rådgivere ønsker å engasjere seg i utviklingen av de vi kan være tettere på de viktige beslutningene. 12 000 bedriftene som har valgt å skape verdier sammen med oss. Vi er herfra. Det gjør en forskjell. 34—35 bør bli rikere Stavanger-regionen. og Gomorra. Det store bildet viser at - I forbindelse med mitt opphold i USA Stavanger har blitt kulturbyen, sports- fortalte jeg stolt at i Stavanger, en by med byen, utdannings- og forskningsbyen. snaut 100.000 innbyggere, var det symfo- Det er utviklet et godt politisk samarbeid niorkester og en fast teaterscene. Den var på tvers av de politiske skillelinjene. Det nesten ingen som ville tro meg. I USA var har lange tradisjoner. I sin tid hadde min ikke det en realitet uten at byene hadde far Kjølv Egeland som representerte minst en halv million innbyggere. Arbeiderpartiet, og Høyres Arne Rettedal - Nå vet vi alle at det er utviklingen et like godt samarbeid. Poenget for dem av oljeindustrien som har skapt dagens var å jobbe for Stavanger-regionen på velstand i Stavanger-regionen. Vi har alle tvers av skillelinjene. blitt rikere, et annet spørsmål er om vi er - Men Stavanger-regionen vil uansett blitt lykkeligere. olje-framtid være godt rustet med sin Nå tygger Jan Egeland litt på akkurat kompetanse som er opparbeidet innen den problemstillingen. teknologi, forskning og utdanning. Vi er ikke dårligere rustet nå enn hva vi var FOR MANGE CABRIOLETER etter silde-epoken. Det som slår meg er at det finnes vel Nå er det ingen tvil om at Jan Egeland mange cabrioleter i regionen, sier har sitt hjerte i Stavanger. Egeland etter en relativt lang tenkepause. - Kan det tenkes at Jan Egeland retur- Spesielt når vi tar i betraktning at det er nerer til Stavanger? vel bare ti dager i året at det er sol som - Det er jobbmuligheten som i første tilsier bruk av cabriolet. Det kan tyde på rekke gjør at jeg oppholder meg utenfor Jan Egeland er imponert over den framgangen hjem- at noen har det for godt. Det er noen som regionen, sier Egeland. - Selv om jeg nå byen har hatt, men er ikke sikker på at rikdom betyr ikke bør bli rikere. bor i Oslo er det klart at det er Stavanger lykke. NUPI-direktøren ser ikke vekk i fra at han vil som er hjembyen. Det kanskje beste komme tilbake. POLITISK SAMARBEID beviset på den regionale tilhørigheten er Men det jeg ellers savner mest er - Men det er litt feil å hevde at oljå at jeg fortsatt heier på Viking til tross for havet, lyset og våren. har hatt noen negativ påvirkning. Det tilstanden akkurat nå. Det er ikke snakk Det gjør vi alle når vi er borte fra regio- er på ingen måte snakk om Sodoma om å heie på Vålerenga eller Lyn. nen. EIENDOMSMEGLER VEST | FRENDE FORSIKRING | NORNE SECURITIES | KYTE NÆRINGSMEGLING ;]_bMWd] H[Wajeh?:

tl andet? Drypp fra Det Norske Måltid... Helse i hver ostebit – eller: Geitemelk mot kreft… En lege, en medisinsk fotograf, en pro- dusent av geitemelk - alle med en sterk interesse for mat. Det er ingrediensene bak Knudenost – årets produkt fra Rogaland. De lager en chèvre av upasteurisert gei- temelk – den eneste i Norge. Navnet har osten fått fra fjellet Knuden, som ligger like i nærheten av Aurenes i Time. Du ser fjellet fra gården der Aurenes Gardsysteri holder til. - Vi har rett og slett hatt en felles inter- esse for mat og ost. Det har ført oss der vi er i dag, forteller Finn Henning Stokke. Med oss mener Finn Henning Stokke lege Ayman Zakria og hans kone Hanne, samt Njål og Astrid Sikveland. Stokke har selv bakgrunn som medisinsk fotograf ved Stavanger Universitetssjukehus. Finn Henning Stokke og kollega Ayman Zakria lager årets produkt fra Rogaland – Knudenost fra Aurenes. Foto: - Vi fikk ideen til å lage en ost hjemme Aurenes Gardsysteri. ved min vedfyrte bakerovn – og fant fram til Njål og Astrid Sikveland i jakten på god ferskvare, påpeker Stokke. som har vært frosset. Så vi skal nok få geitemelk, forteller Stokke. Og det er nettopp modningen som det til på en eller annen måte, forsikrer Så har det ene tatt det andre – og nå har begrenser produksjonen til nystartede Stokke. kvintetten etablert eget ysteri på Aurenes. ysteriet. Selve ystingen krever ikke så Og osten skal være en smaksopple- En drøm mye plass - men det gjør modningen. velse av de store. Og ikke nok med - Det har vert en drøm å gjøre dette og - Derfor har vi planer om å bygge egne det. Helseeffekten ved bruk av upas- så langt har det godt veldig bra. Vi selger lokaler for ysteriet på gården. Så utvikler teurisert geitemelk skal også være alt av det vi klarer å produsere og det å produksjonen vår seg slik vi ser det for betydelig. Faktisk ønsker Stavanger bli kåret til årets produkt i Rogaland betyr oss, har vi egne ysterilokaler om et par Universitetssjukehus å sette i gang en mye, forteller Stokke. års tid. studie rundt bruken av upasteurisert Leveransene går først og fremst til Uten melk geitemelk for å hemme veksten av kreft- restauranter i Stavanger-området Den store utfordringen for ysteriet i Det celler. Så på mange måter er ringen slut- og Oslo, i tillegg til Albert Idsøe og Norske Måltid - Jakten på smaken av tet for Finn Henning Ostehuset. Norge – er at finalen går av stabelen i Stokke og kollega - Dette er en fersk, hvitmugget ost som slutten av oktober, på et tidspunkt geitene Ayman Zakria. mange foretrekker før den er modnet for ikke melker. lenge. Vi kan uten problemer distribuere - Og siden dette er en fersk ost – er vi Av Egil Hollund over store deler av landet, men kanskje avhengig av melk. Det er en utfordring. ikke til alle på grunn av at dette er en Men vi vet at noen yster chèvre på melk Rødere og søtere fra Orre

Kjøttfulle, rødere og enda søtere enn det av lykopen er gunstig både i forhold vanlige klasetomater. Orre Gartneri jak- til forebygging av kreft, hjertelidelser og ter smaken av Norge med sin eksklusive grå stær. Flavance-tomater. - Vi har også målt sukkerinnholdet og For andre år på rad har juryen i Det funnet ut at dette er høyere enn i van- Norske Måltid - Jakten på smaken av lige klasetomater. Dermed er de ekstra Norge latt seg overbevise av tomatdyr- søte og gode på smak, forteller Jøran kerne fra Orre. I fjor var det Wiig Gartneri Wiig – som er tredje generasjon på Orre og Kåre Wiigs smakstomater som gikk Gartneri. til topps lokalt i klassen råvarer fra land. De ti ansatte på Orre Gartneri klarer ikke Tomatene markerte seg også i den nasjo- å tilfredsstille etterspørselen. Denne nale konkurransen, der de fikk hederlig sesongen vil produksjonen av Flavance omtale av juryen. komme opp i rundt 40 tonn – av en total- Denne gangen er det Jan Wiig og Jøran produksjon på rundt 500 tonn i året. Wiig fra Orre Gartneri som skal represen- - Nå skal imidlertid Flavance inn i vin- tere Rogaland i klassen råvarer fra land. terproduksjonen også – og i 2010 vil vi Deres gjennomrøde Flavance klasetomat dermed være opp i rundt 200 tonn i året. er ny av året. Denne typen er utviklet i Samtidig ønsker vi ikke å redusere pro- Nederland – og inneholder mer av antiok- duksjonen av vanlig klasetomat – så vi Jøran Wiig er tredje generasjon på Orre Gartneri. Gartneriet er 50 år i år, har rundt 10 ansatte og sidanten lykopen. Den er betydelig rødere går med planer om å utvide anlegget vårt, omsetter for 14 millioner kroner i året. Foto: Orre enn vanlige tomater, og det høye innhol- avslører Wiig. Gartneri

Energitenkeloft tar form Her i regionen har det i flere år pågått et arbeid med sikte på å eta- blere en egen ”think-thank” med fokus på forsyningssikkerhet for energi (se egen faktaboks). En rykende fersk utredning fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Fridtjof Nansen Institutt (FNI) kan bringe oss nærmere en realisering av prosjektet.

Den internasjonale Eurochambers- ” Dette er det første skrittet i arbeidet Tekst: Frode Berge kongressen som Næringsforeningen var med å etablere et internasjonalt tenke- Foto: Philip Tornes/BITMAP vertskap for i Stavanger høsten 2005 var loft for å gjennomføre felles studier om på mange måter utløsende for arbei- energisikkerhet og klimapolitikk innen det med å etablere et EESO i regionen. EU, om sammenhengene mellom euro- Administrerende direktør Jostein Soland peisk klimapolitikk og fremtidig tilgang på Motivasjonen for å etablere et European husker debatten svært godt: energi, om samvirket mellom importører Energy Supply Observatory er to-delt. - Bedriftsledere på rekke og rad gikk og eksportører av olje og gass, og tekno- På den ene siden opplever de fleste på talerstolen og utpekte usikkerhet om logiens rolle i arbeidet med å utvide res- land stadig større energipolitiske utfor- fremtidig tilgang og pris på energi som sursbasen for olje og gass, og for å skape dringer knyttet til økt importavhengighet, den største utfordringen de sto oven- nye muligheter innen fornybar energi og usikkerhet rundt fremtidige leveranser for. Tilbakemeldingene var så massive energieffektivisering.” og priser, samt strengere krav til utlsipp- og entydige at behovet for nyvinninger Med utgangspunkt i dette har NUPI og skutt av klimagasser. som EESO fremsto som åpenbare. For FNI gjennomført en grundig kartlegging Samtidig har vi i politisk stabile Norge Næringsforeningen var det tilsvarende av 57 sterke kompetansemiljøer interna- og driftige Rogaland gjennom de siste åpenbart at Stavanger-regionen har gode sjonalt. Dette er miljøer med spisskom- førti årene bygget opp kompetanse- og forutsetninger for å etablere et slikt ten- petanse på ulike felt som forsyningssik- industrimiljøer som er verdensledende keloft, og at dette bør knyttes opp mot kerhet og geopolitikk, energi og klima og innen områder som ressursforvaltning, andre miljøer med spisskompetanse klimagassutslipp og kvotehandel. petroleumsteknologi, samfunnssikkerhet innen energisikkerhet internasjonalt. Vurderingen av de ulike miljøene ender og risikostyring. opp i en sluttrangering av de aller ster- FERSK STUDIE keste institusjonene, og dermed de mest GLOBALT OG REGIONALT Den ferske studien fra NUPI og FNI er relevante fremtidige samarbeidspart- Selve kjernen i EESO-initiativet er å koble laget på oppdrag fra UiS, IRIS, Greater nerne for et mulig stavangersk EESO. sammen globale energiutfordringer og Stavanger, Rogaland fylkeskommune og Oxford Institute for Energy Studies (UK), regionale ressurser blant annet for å Næringsforeningen. Den har som hoved- MIT Center for Energy and Environmental kunne gi mer presise svar på spørsmål mål nettopp å kartlegge hvilke interna- Policy Research (USA) og Clingendael som: Hvor høye energiutgifter har min sjonale kompetansemiljøer det vil være International Energy Programme bedrift om 5-10 år, og hvilke energibæ- naturlig for et fremtidig EESO å samar- (Nederland) er blant de institusjonene rere vil det være lønnsomt for meg å beide med. Innledningsvis i rapporten som oppnår høyest rangering i studien. benytte meg av i framtiden? sies det at: Universitet i Stavanger har hovedansva- ret for det videre arbeidet med å etablere EESO. Troels Jacobsen er direktør for EUROPEAN ENERGY SUPPLY midler om forsyningssikkerhet for universitetets EU-sekretariat, og vil være OBSERVATORY (EESO) offentlige og private organisasjoner. sentral i denne prosessen. Næringsforeningen har siden 2005 • Produsere spisse policy-orienterte arbeidet med sikte på etablere et rapporter for beslutningstakere. GRUNDIG RAPPORT European Energy Supply Observatory • Fokus på olje og gass. - Dette er en grundig og god rapport som (EESO) i Stavanger. Bakgrunnen for • Etablere et internasjonalt nettverk til gir oss en verdifull oversikt over de ster- initiativet er behovet for å bedre kunne andre sentra innen energisikkerhet og keste internasjonale kompetansemiljø- forstå og forutsi utviklingen i tilgang og andre energiteknologier (kjernekraft, ene innen energi, sier Jacobsen. pris på olje og gass. fornybar energi og kull). Oppfølgingen og fremdriften videre vil Visjonen for prosjektet er at EESO • Etablere samarbeid med European skje med UiS i førersetet. Fagmiljøene skal være en internasjonalt ledende Energy Market Observation System på Ullandhaug bør samlet sett ha gode tenke-tank for studier av sikkerhet for (EMOS) og European Supply Office i EU. forutsetninger for å etablere et tenkeloft energiutvikling. med spisskompetanse på viktige områ- Universitetet i Stavanger tok i septem- der. Følgende hovedmål er videre definert: ber 2008 over ansvaret for det faglige - Her ligger vi langt framme på • Fokus på forholdet mellom forsy- innholdet og den videre styringen av områder som integrerte operasjoner, ningssikkerhet, teknologisk utvikling og EESO, og prosjektet vil inngå som en brønnteknologi, samfunnssikkerhet og bærekraftig energiutvikling. del av den videre oppbyggingen av risikostyring. Nå er det viktig at vi får til • Utforme forslag til politikk og virke- energikompetanse ved UiS. en god tverrfaglig oppfølging av det videre arbeidet. Hvis vi klarer det bør mulighe- 38—39

Jostein Soland (Næringsforeningen), Troels Jacobsen (UiS) og Arild N. Nystad (PetroManagement AS) er godt fornøyd med kartleggingen NUPI og FNI har gjennomført av verdens ledende forskningsinstitusjoner innen energi. Nå fortsetter arbeidet med å etablere en etablere et European Energy Supply Observatory i Stavanger. tene være gode til å skape nettverk med - Når det gjelder hydrokarboner er spesielt gode forutsetninger for å bidra flere av de sterke internasjonale insti- verden i en klemme. Etterspørselen og med ny kunnskap innen områder som tusjonene vi nå har kartlagt, poengterer importavhengigheten øker, mens tilbuds- utvinningsgrad av olje og gass, ressurs- Troels Jacobsen. siden preges stadig sterkere av et fåtall kartlegging og CO2-håndtering. Arild Nystad er en av flere svorne land med store nasjonale selskaper og - Det er i tillegg viktig å være klar over EESO-entusiaster som håper den nye varierende politisk stabilitet. I tillegg ser at det i dag ikke finnes mange nettverk av rapporten vil bidra til framdrift. Nystad vi behovet for å øke andelen fornybar den typen vi her forsøker å etablere. Her har bred energifaglig bakgrunn fra energi. Vi ser altså et bilde der usikker- kan vi bidra til å skape noe nytt, også vil blant andre Sintef, Christian Michelsens heten knyttet til framtidige leveranser og bidra til å videreutvikle energikompetan- Institutt og Oljedirektoratet. priser blir større. Dette er en utvikling sen på UiS og Iris, avslutter Arild Nystad. Han mener behovet for denne typen som vil forsterke seg, og som underbyg- tenkeloft og internasjonalt nettverk blir ger et initiativ som EESO. mer og mer åpenbart. Nystad understreker at vi i Norge har Kongressbyen Stavanger m

Hva skjer når Stavanger Forum, Oilers Arena, flerbrukshallen i Sørmarka, alle hotellene og det nye konserthuset begynner å konkur- rere? Vi har hørt at én av de viktigste 2008-effektene skal være at Stavanger vil bli langt mer attraktiv for konferanser. Med de tre nye hotellene og nytt konserthus vil regionen ha nærmere 13.000 konfe- ransestoler å selge. Hvem tar initiativ til å samordne aktivitetene slik at vi får presentert tilbudet samlet?

NYE MULIGHETER ut, vi kan gjøre alt som har med delegat- Tekst: Trude Refvem Hembre Convention director i Region Stavanger, håndtering, hele arbeidet som følger med Foto: Philip Tornes/BITMAP Heidi Jeanette Nygård, ivrer for et nytt en kongress, planleggingen fra A til Å, handlekraftig ”forum” for å trekke flere forklarer han. kongresser og idrettsarrangement til - Stavanger kommune bygger ny hall I 2001 sto Stavanger som vertskap for et regionen. i Stavanger Forum som skal stå klar tjuetalls internasjonale konferanser med - Nettopp samhandling og entreprenør- til ONS 2012. Denne hallen er først og omtrent 8.400 deltakere. I fjor befestet skap i regionen er viktig for å styrke kon- fremst beregnet på utstillinger og mes- Stavanger sin posisjon som Norges tredje kurransen i forhold til de andre store ser. Her vil inntil 7.000 konsertpublikum- største internasjonale kongressby med et kongressbyene i Norge, de jeg refererer mere eller 3.-4.000 kongressdeltakere få trettitalls internasjonale kongresser. En til er særlig Bergen og Trondheim, sier plass. kongressdeltaker legger igjen ca 3.300 Nygård. Om Kongressbyen Stavanger sier han kroner i døgnet, mens en vanlig turist følgende: bruker en tusenlapp. Det sier seg selv at TENK LANGSIKTIG - Ambisjonen er å være attraktiv, vi byg- kongressdeltakere er attraktive. Reiselivsdirektør Elisabeth Lærdal ger en identitet og erfaring i å arrangere Skuland i Region Stavanger BA under- større kongresser, sier Middelthon og JOBBER LANGSIKTIG streker at Region Stavanger, i kongress- fortsetter: Stavanger kommer på kartet Googler du kongressbyen Stavanger får satsingen, skal være lokomotivet som på en annen måte enn før. Det som er du opp 98 treff. På første treff, 13. mars samler kreftene. Og de har klare mål. viktig er at kommunen og alle aktører tar 2001, skriver NRK Rogaland at Stavanger - Vi skal befeste Kongressbyen Stavanger ballen og markedsfører mulighetene. er på frierføtter: ” I dag reiser en hel nasjonalt og internasjonalt. Stavanger- Hvem bør sitte i førersetet og samordne delegasjon siddiser til Oslo for å skrøyda regionen er kjent for unike kultur- og aktivitetene? og lyga om konferansebyen Stavanger”. naturopplevelser, godt vertskap, korte - Region Stavanger og Stavanger Forum Kongressansvarlig i Region Stavanger, avstander og direkteruter til må ha en sentral rolle. og vi må legge til Heidi Jeanette Nygård, sier at det nå jobb- de store flyplassene i Europa, reklame- rette for at vi vinner konkurransen mot bes målrettet og langsiktig for å hale i rer hun. andre norske byer og internasjonalt. Vi land store kongresser. – Det er viktig å tenke langsiktig og dele har ONS som er et viktig referansepunkt - Vi har som oppgave å vise ver- med hverandre. Når det gjelder store og alt fra Gladmat til VM i Sandvolley som den Stavanger-regionens egenskaper kongresser, blir det større sjanser for å gjør at vi har noe å vise til. som møte- og kongressby. Vi tilbyr gratis, trekke større arrangementer til regio- Konkurranse er jo sunt og gjør at vi uforpliktende rådgivning og assistanse til nen. Det er naturlig at Region Stavanger alle skjerper oss, men det betyr ikke at vi enhver arrangør av møter, konferanser, er den som koordinerer. Vi er i inter- bør konkurrere med hverandre. Vi bør bli events og kongresser både nasjonalt og nasjonale sammenhenger ”Stavanger så sterke at vi lykkes sammen. Et sam- internasjonalt. Convention Bureau” og skal fordele fore- arbeid bør være en vinn-vinn-situasjon. Region Stavanger BA leder et såkalt spørsler til de som er best egnet. Stavanger Forum har en dialog med MICE Forum for direktører på de største flerbrukshallen i Sørmarka med tanke konferansehotellene i regionen. Formålet SAMARBEID GIR VINN-VINN på samarbeid. Dette kan være en mal er å dele erfaringer, øke trafikken av kon- Konferanse- og messesenteret Stavanger for samarbeid med andre aktører, sier gressgjester, samhandling rundt de store Forum tilbyr til sammen 30 møterom fra Middelthon. kongressene med tanke på romfordeling 10 til 1.700 personer. og annet slik at regionen viser konkur- Hva betyr det at Stavanger Forum er DET DRYPPER PÅ ALLE.. ransekraft, gjennom helhetlig og profe- PCO? Når aktiviteten går opp i Stavanger- sjonelt opptreden når regionen kjemper - Vi er både PCO (Professional regionen, øker produktiviteten i nærings- om store arrangement. Ofte må det også Congress Organiser) og PCE livet. Kulturhovedstad 2008 reklamerte sponsormidler til samt støtte fra fylke og (Professional Exhibition Organiser), for- mer for attraksjonene i regionen enn de kommuner for å tiltrekke seg de attrak- teller Cornelius Middelthon, adm. direktør ulike aktørene selv. Når kongressbyen tive arrangementene. i Stavanger Forum. Vi gjør mer enn å leie Stavanger drar til seg tilreisende, er må samordne seg! 40—41

Aktørene er enig om at det er viktig med samhandling og samkjøre markedsføringen av tilbudet i Stavanger-regionen. Fra venstre: Gunvar Wie, produktsjef i Viking Fotball, Alexander Landsnes , salgskonsulent i Stavanger Forum, Heidi J. Nygård, Convention Director i Region Stavanger, Karton Nilsen, daglig leder i Sørmarka Flerbrukshall og Henrik Melsom Edvardsen, konserthusdirektør i Nytt konserthus i Stavanger.

turer til hele regionen aktuelle – både til 3.400. Flerbrukssalen kan ha flatt golv og oss til kurs- og konferansemarkedet, men Utstein Kloster, Lysefjorden og Hå gamle åpnes mot foajeen. Her kan det dekkes en del av virksomhetsplanen er å tilby prestegård er en del av ”pakken”. Økt bord for mer enn 1.000 gjester. Videre utleie. Derfor er det viktig å samordne turisme betyr ikke bare flere arbeidsplas- bygges det et amfi for utendørs konser- seg og spille på lag, sier Edvardsen. ser i Stavanger, men jobber til folk i Time ter. Her blir det plass til 10.000 tilhørere, og i . ifølge informasjonssjef Kurt Kristensen i NY FLERBRUKSHALL Nytt Konserthus i Stavanger IKS. - Vi holder på med å samordne oss! NYTT KONSERTHUS Konserthusdirektør Henrik Melsom Karton Nilsen jr, daglig leder i Sørmarka Enda en ny storstue vil reise seg i Edvardsen, bekrefter at de er i dialog med Flerbrukshall IKS forteller at han er Bjergsted og stå ferdig i 2012. Det Stavanger Forum nettopp med tanke på i dialog med bl.a. Stavanger Forum nye konserthuset får to saler med ny infrastruktur og tilbud i regionen. for å samordne aktivitetene. Hallene i en samlet publikumskapasitet på - I utgangspunktet har ikke vi henvendt Sørmarka Flerbrukshall og friidrettshal-

Bla om >>> Slik kan det se ut når storstuen i konserthuset dekkes for konferanse. Illustrasjon: Medplan AS Arkitekter.

len i Sandnes vil etter planen stå ferdig i neste vår, og høsten 2010 blir første andre store arrangementer. De som fasi- årsskiftet 2011. I tillegg kommer fotball- driftssesong, forteller han. literer og bygger ut er Oilers AS. hallen i Randaberg. – Sett fra mitt ståsted må jeg si at - Vi vil samordne tilbudet slik at NY MULTIFUNKSJONSARENA Stavanger kommune har vært flinke til Stavanger-regionen framstår som en - Jeg har vært i møte med kommunen i å oppfordre alle til å tenke langsiktig og enhet utad. Vi bruker kongressatsnin- dag, sier Oilers eier Tore Christiansen. bygge fleksible løsninger, kommenterer gen gjennom destinasjonsselskapet for Han er styreleder og hovedaksjonær i Christiansen. å komme ut i markedet. På den måten hockeyklubben og involvert i prosjektet i unngår vi konkurranse. Hvis vi klarer å privat regi. Oilers Arena på Tjensvoll blir VIKING ARENA tenke at ”det som er bra for Stavanger- en flerbrukshall med plass til 5.000 men- Viking Stadion ble åpnet i 2004 og med regionen, er bra for alle”, vil alle få noe, nesker når en har idrettsarrangement og fulle tribuner er det plass til 16.600. VIP- tror Karton Nilsen. 10.000 hvis de legger parkett og kaller det området på stadion har plass til over - Primært er ikke våre kommunale hal- en multifunksjonsarena. 1.000 gjester. I dag kan Viking Stadion ler tilrettelagt for kongresser, men for - Det blir en forbedret kopi av Oslo tilby fem møtelokaler som fungerer som konserter vil det være plass til 15.000. Spektrum, mener Christiansen og legger møterom fra 2–200 personer. Dersom Flerbrukshallen i Sørmarka blir ferdig til at her vil vi ha Grand Prix, konserter og Stavanger får fotball-EM i 2016, må sta- dion bygges ut til å huse 30.000 tilskuere. - Vi har kapasitet til selskaper opp til 550 personer i ett og samme lokale, forteller konferanseansvarlig Tord Wolff Aksnes i Viking Stadion.

MÅ TREKKE SAMMEN Lars Ola Solstad, distriktsdirektør for Rezidor Hotel Group, som omfatter Radisson Blue(?) og Park Inn-hotellene, Open door … er også positiv til alle de nye storstuene som popper opp i regionen. Forskjellige meninger driver som kjent samfunnet framover, og Næringsforeningen bidrar - Veldig bra med alle nye haller og are- aktivt til å fremme debatt, åpenhet og ytringsfrihet. Som interesseorganisasjon skal naer som nå bygges. Dette gjør at vi har Næringsforeningen være dagsordensettende i dette spørsmålet, og en tydelig og kritisk et veldig bredt tilbud både i forhold til motoffentlighet. Har du en kontroversiell mening, har vi arenaen hvor den idrettsarrangementer, reiselivsnæringen kan fremmes. I Stavanger heter det open port, og hos oss er døren åpen. og øvrig næringsliv, sier hotellsjefen. Han legger til at er det viktig at vi må trekke i samme retning. SMB-konferansen 2009 “Muligheter i motgang” Måltidets hus, 22. september

SMB-konferansen er en inspirerende og matnyttig konferanse for ledere og nøkkelpersoner i små og mellom- storebedrifter. Vi har et mål for øye: å bidra til at du som leder får faglige innspill og inspirasjon til å lykkes enda bedre i din virksomhet. Årets konferanse vil ha et særlig fokus på hvilke muligheter som kan åpenbare seg i motgangstider. Vi får i tillegg en rykende fersk statusrappport for norsk økonomi. Kveldsarrangmentet blir used- vanlig velsmakende, med Gastronomisk Institutt sine dyktige kokker bak grytene!

Her er noen av dem du vil oppleve på årets konferanse:

Ådne Cappelen, forskningsdirektør i SSB: Tilstand, temperatur og utsikter for norsk økonomi Nils Terje Furunes, konserndirektør i DnB NOR: Konsekvenser av finanskrisen for renter og utlån. Hva betyr myndighetenes tiltak? Stig Feyling, daglig leder i Bjørge ASA: Kjerneverdier som fundament for å møte motgangstider Ståle Økland, daglig leder i Global Retail Trends: Internasjonale trender skaper muligheter i finanskrisen

Ingvard Wilhelmsen, professor ved Universitetet i Bergen: Å være sjef i eget liv

Måltidets hus, 22 september, kl.1145-2130 Priser: Hele konferansen: Medlem kr. 1.950 Ikke-medlem kr. 2.250 Kun dag: Medlem kr.1.250 Ikke-medlem kr. 1.450 For mer informasjon og påmelding: www.stavanger-chamber.no Kurt Olsen, Oddbjørn Bergøy og Uwe Riessler (i kummen). Bildet er tatt ifm Ny i Næringsforeningen: Bravodas arbeid på dobbeltsporet og Paradis holdeplass Bravida 1. juli 2009 forente Bravida og Siemens Installasjon kref- tene. De to bedriftene i Stavanger slo seg like godt sammen og ble dermed størst på elektroinstallasjoner i regionen. Og ikke nok med det: Selskapet er landets største innen elektro.

Tekst: Erik Lindboe Foto: Philip Tornes/BITMAP

På landsbasis doblet Bravida antallet medarbeidere, og totalt har bedriften rundt 2.300 medarbeidere fordelt på 30 avdelingskontorer landet rundt. Dersom vi tar med de tørre fakta fra Sverige og Danmark, er det enda større grunn til å sperre øynene opp. Med sine drøyt 9.000 medarbeidere er Bravida nemlig ledende totalleverandør av tekniske installasjons- og servicetjenester. Porteføljen omfatter elektro, rør og ventilasjon. På disse tek- niske områdene leverer selskapet spesia- listtjenester og helhetsløsninger, alt fra fra Siemens i fjor sommer, har ulike opp- der og bedrifter under Bravidaparaplyen design og prosjektering til installasjon, kjøpsmuligheter vært vurdert. Vi ønsket å er blitt solgt ut, f.eks UMO IKT og drift og vedlikehold. Oppdragene spen- utvikle vår slagkraft, og vi ser allerede at Relacom. Vi har med andre ord vært gjen- ner fra omfattende entrepriser til mindre det er betydelige synergieffekter å ta ut på nom en snuoperasjon, der tidligere røde serviceoppdrag. Selskapet kan med andre sammenslåingen. Vi ser kort og godt fram tall i regnskapet er blitt til hyggelig og ord påta seg totalansvar for alle instal- til å gi våre kunder et enda bedre tjenes- positiv lesning. lasjoner i så vel nybygg som ved reha- tetilbud, sier Kurt Olsen. bilitering av eksisterende anlegg, bygg, - Det er også en trend i bygg- og STØRST PÅ NÆRING kontorer og industri. Samtidig tilbys også anleggsbransjen å etablere større og - Arbeider dere både mot næringsliv og vedlikehold og justeringer/oppgraderinger mer tverrfaglige aktører. Markedet i dag offentlig virksomhet og mot private? av eksisterende installasjoner. er mer polarisert enn bare for noen få - Vi er desidert størst på næring og år siden. Bravida ønsker i enda større offentlige bygg. For tiden jobber vi med VILLE HAR MER SLAGKRAFT grad å kunne påta seg totalansvar for jernbanens dobbelspor mellom Stavanger - Hvorfor ble Bravida og Siemens slått store prestisjeprosjekter. Da må vi sørge og Sandnes, der vi har ansvaret for sammen? Vi spør avdelingssjef Kurt for å få med oss nødvendig kompetanse alle stoppestedene på strekningen. Av Olsen. med akkurat det for øyet. Nå rendyrker vi andre prosjekt kan jeg nevne termi- - Siden Siemens Installasjon ble skilt ut installasjonsbiten, mens andre fagområ- nalutbyggingen på Stavanger Lufthavn, 44—45

Vi ønsket å utvikle vår slagkraft, og vi ”ser allerede at det er betydelige syner- gieffekter å ta ut på sammenslåingen med Siemens.

med dette arbeidet, og det jobbes alle- rede tett på utvikling av nye anbud. Jeg skulle tro at det meste er avklart innen årets julebord, også i hvilket bygg vi skal velge som vårt nye hovedkvarter.

VIL TIL FORUS Avdelingssjef Kurt Olsen røper at Forus står på ønskelisten når det gjelder loka- liseringssted, og her skal også rør- og ventilasjonsområdene inn. - Vi skal på sikt bygge oss opp innen rør og ventilasjon her i regionen, slik at vi med rette kan kalles totalentrepre- nør, sier han og antyder en omsetning på rundt 130 millioner kroner på elektro neste år. - Til slutt, hvordan er situasjonen i bransjen i disse finanskrisetider? - Er ikke finanskrisen i ferd med å bli avlyst? er Kurt Olsens motspørsmål. - Hittil har vi hatt mange store og interes- sante oppdrag å holde fingrene i, og vi har hatt mer enn nok å gjøre i år. Vi ser at vi får noe ledig kapasitet til våren neste år, men vi mener å kunne se mye positivt og gode utviklingsmuligheter for bygg og anlegg i tiden som kommer.

Sola, Måltidets Hus, ASKO-bygget på Skurve, Ålgård, Smedvig-kvartalet og nytt lys på Sandnes Stadion. Dessuten har vi flere faste kunder å ta vare på: Statens Vegvesen, Universitetsykehuset i Stavanger og Rogaland fylkeskommunes videregående skoler. - Hvordan har sammenslåingsproses- sen gått? - Vi er midt i denne prosessen, sier Hvorfor sprenge åpne dører? avdelingssjef Kurt Olsen. – I og med at Er det noen grunn til å finne opp kruttet på ny? Gjennom snart 175 år har avtalen var et faktum fra i sommer av, så Næringsforeningen opparbeidet en kompetanse og et kunnskapsarkiv som er unikt, og som er vi på sett og viss ennå i startfasen. En kommer alle medlemmene til gode. Lurer du på noe, får du som regel svar hos oss. Og vet helt ny organisasjon skal ta form, ny leder vi ikke svaret selv, kan du være sikker på at vi vet hvem som vet … skal ansettes, vi skal finne nye lokaler for samlokalisering, og prosjekter og anbud Bli medlem du også. skal samkjøres. Men vi er godt i gang Møter i Næringsforeningen September 2009

03. September rer til en nærmere kikk på hva som ut de neste årene? Noen av redaktø- Randaberg som skjer innenfor bla. disse områdene: rene skal gi oss svaret på det næringsaktør Sola flyplass: Ruteutvikling og utbygging, Norwegian Safety Tungenes fyr Academy, Fra Norsk Helikopter til 22. September KL: 18:00: Bristow og Forsvaret på Sola. SMB-konferansen 2009 - Ressursgruppen for den grønne “Muligheter i motgang” landsbyen og Næringsforeningen 09. September Måltidets Hus i Stavanger-regionen inviterer alle Hvorfor får noen mer ut KL. 11:45 bedrifter i Randaberg og omegn til av sine IT-investeringer SMB-konferansen er en inspirerende medlemsmøte på Tungenes fyr. enn andre? og matnyttig konferanse for ledere Vi presenterer bla. følgende: Rosenkildehuset og nøkkelpersoner i små og mellom- - Adm. direktør i Næringsforeningen KL. 08:30 storebedrifter. Jostein Soland presenterer Årets konferanse vil ha et særlig Ressursgruppen for IKT inviterer deg Næringsforeningen i Stavanger- fokus på hvilke muligheter som kan til et inspirerende Frokostmøte med regionen. åpenbare seg i nedgangstider. Vi får Jon Iden om hvordan du kan få mer i tillegg en rykende fersk statusrapp- - Arne Olsen, SMI-gruppen - ”Noen ut av dine IT-investeringer. port for norsk økonomi. spennende grønne prosjekter” Iden er førsteamanuensis ved NHH Noen av dem du vil oppleve på - Fylkesordfører Tom Tvedt - årets konferanse er Ådne Cappelen, - Norges Handelshøyskole, institutt ”Næringsutvikling for Randaberg”. forskningsdirektør i SSB , Nils Terje for strategi og ledelse, grunnleg- Etter programmet inne flytter Furenes konserndirektør i DnB vi oss ut hvor kokkene inviterer til ger av IPA AS, og personen bak RIS NOR, Stig Feyling, daglig leder i ”Munngodt fra den grønne landsby” - roller i samarbeid, en mye brukt Bjørge ASA , Ståle Økland, dag- med grilling og sosialt samvær. metode for prosessmodellering og lig leder i Global Retail Trends og prosessforbedring. Gjennom fore- Ingvard Wilhelmsen, professor ved Universitetet i Bergen. 03. September draget viser han en del forklarings- Kveldsarrangmentet blir usedvan- Stjernetreff modeller som kan gi inspirasjon og lig velsmakende, med GI sine dyktige Alf & Werner kunnskap om hvordan en kan få mer kokker bak grytene! KL. 18:00 ut av sine IT-investeringer. Stjernetreffene er et initiativ fra 23. September Næringsforeningens ressursgruppe 10. September for gründere, og det er lagt vekt på Personal Management - tid til mingling, erfaringsutveksling Den siste olje, eller full heaven or hell? og nettverksbygging blant delta- gass? Rosenkildehuset kerne. Rosenkildehuset Kl.11:00 Til dette Stjernetreffet har vi ikke KL.11:00 A different approach to communica- invitert én stjerne, men en rekke SEB Enkskilda offentliggjør en ny tion between employees and mana- stjerner som jobber innenfor ulike rapport om aktiviteten i oljesektoren bransjer og områder som er til stor gers! Presenting: “CONTRACTIONS”, hjelp for gründere. Det vil komme i august. Rapporten presenteres av a take away theatre focusing personer fra både patent, vare- finansanalytiker Terje Fatnes. on communication between an merke, Innovasjon Norge, Skape.no, Klaus Mohn, sjeføkonom employee and a manager. skatt og regnskap m.fl. StatoilHydro gir sine betraktninger Artistic Director Arne Nøst at Det blir lagt opp til en uformell omkring vår oljesmurte økonomi.. Rogaland Theater will give a brief setting, der det er opp til deltagerne presentation before the play. After å mingle og ta kontakt med både the play, we will have a panel debate ressurspersonene som er invitert, 11. September with representatives from different men selvfølgelig også de andre del- Mørke skyer over regio- companies. The whole idea is to tagerne slik at man kan utvide sitt nens medier: Hva gjør share ideas about your experiences, nettverk. redaktørene? the good and the ‘not-so-good’, to find the “best practice” for your Rosenkildehuset 08. September company. Status på Sola KL: 11:00 The event is geared towards HR TV Vest er borte, mediehusene staff and managers, but everyone is Rosenkildehuset welcome. KL. 11:00 nedbemanner, journalistene får det Miljøet rundt Stavanger Lufthavn stadig travlere og papiravisene går Sola er viktig for regionen både ned på sidetallet. Regionen har hatt for transport og som senter for en sterk og differensiert presse, tunge bedrifter innen luftfarten. men hvordan vil medielandskapet se Ressursgruppen for luftfart invite- 46—47

25. September I samarbeid med Deloitte Kommunikasjonsdagen er en Advokater setter vi fokus på pro- Lederskolen: Slik er nyvinning på møtefronten for lederen fra Rogaland! blemstillinger innenfor dette ”minefeltet”, og vil særlig belyse Næringsforeningen, og målsettin- BI Stavanger bla. følgende tema; Midlertidig gen er å tilby foredragsholdere på Kl.11:00 lønnskutt , Endringer i pensjons- toppnivå som kan snakke om temaer Hvordan er den typiske lederen ordninger, Ubetalt lønnspermisjon, som blir stadig mer etterspurt av fra Rogaland? Øivind Bjørnson Permitteringer, saksbehandlings- våre medlemmer – nemlig kommu- og Helge Dale i Bjørnson i regler, virkninger og vilkår og nikasjon og mediehåndtering. Organisasjonspsykologene har Oppsigelser, formkrav, saksbehand- lingsregler, virkninger og vilkår Vi har gleden av å presentere gjennomført en omfattende under- Seniorrådgiver Hans Geelmuyden søkelse som blir presentert på høs- og Informasjonsdirektør i Acta Rune tens første samling i Lederskolen. 30. September Wangsmo som foredragsholdere på God ledelse er et konkurransefor- Risavikadagen vår første kommunikasjonsdag. Risavika, utenriksterminalen trinn, men hvordan opptrer rogale- KL. 14:00 For mer informasjon og påmel- deren? Hva gjør sjefene i de mest ding se www.rosenkilden.no Risavika er et næringsområde i framgangsrike bedriftene? rivende utvikling, med en impo- nerende havn og en flott uten- 28. September Nye medlemmer Kviamarka – et kraft- riksterminal. I området foregår sentrum i Matfylket det i tillegg mye spennende og Næringsforeningen i Stavanger- framtidsrettet virksomhet blant regionen har fått flere medlemmer Rogaland siden 19. juni. Vi ønsker de nye annet knyttet til anvendelse av Kviamarka bedriftsmedlemmene hjertelig vel- naturgass, CO2-håndtering og nye Kl. 11:00 komne. hydrogenløsninger. Virksomheten Vi får en bred presentasjon om det i Risavika har betydelig interesse World Courier () AS sterke industrielle matmiljøet som og potensial i regional, nasjonal Maritime Colours AS Maritime er etablert på Kviamarka. og internasjonal sammenheng. Bravida GjellesvikTendenes - Familiens Representanter fra Sola kommune, 29. September advokat Hvordan tilpasse bedrif- Rogaland fylkeskommune, Statens Miljø Bygg AS tens lønnskostnader til et Vegvesen, Universitetet i Stavanger, Malmbergs Elektriske AS redusert aktivitetsnivå? Iris, Tananger Næringsforum og RK Offshore AS etablerte virksomheter i området Olav Abrahamsen AS Rosenkildehuset Westcap AS vil være blant foredragsholderne KL. 11:00 Know IT Stavanger Lønnskostnadene er en betydelig og deltakerne. Påfølgende middag Dale Eiendomsutvikling AS del av en virksomhets totale kost- etter møtet! BBE TAKST AS nader. En relevant problemstilling Rogaland Maler Og i økonomiske nedgangstider vil 02. Oktober Byggtapetsermesterlaug være hvordan disse kan ”slankes”. Kommunikasjonsdagen i Step Change AS Samtidig er det et mål å beholde Nyhetstjenester AS viktig kompetanse i bedriftene til Næringsforeningen HR Business tidene igjen blir bedre og aktivitets- Rosenkildehuset nivået øker. Kl.11:00 RELOAD ...og det er enda mer spennende på innsiden unike omgivelser for dine møter og arrangementer

Ta kontakt for informasjon [email protected] telefon 51 93 93 00

www.norskolje.museum.no Vi gjenvinner 89 prosent av a - målet er 100 prosent!

Vi liker å briske oss litt i Stavanger-regionen, heter det. Men det har vi også grunn til. Riktignok har vi mange kommunegrenser, men det hindrer oss ikke i å finne praktiske løsninger som sender oss til topps i landet på noe så trivielt som avfallssektoren.

avfallsfraksjoner, som det heter i bran- - Det kan virke som at den norske Tekst: Jan Gjerde sjen. IVAR la etter hvert til side planene avgiftspolitikken for avfall kan stimulere Foto: Philip Tornes/ BITMAP om å etablere et nytt deponi i regionen til økt eksport av avfall til utlandet for som skulle supplere eller avløse Sele. Fra energigjenvinning, særlig til Sverige? 1. juli 2009 trådte deponiforbudet i kraft, - Vi driver ikke polemikk med politikere og Sele er stengt som deponi. Svaret på og myndigheter i mediene, men lar våre - Vi følger det landets myndigheter utfordringen ble gradvis økt materialgjen- vurderinger komme til uttrykk gjennom beslutter når det gjelder mål for avfall- vinning, energigjenvinning og gjenbruk. bransjeorganisasjonene vi er medlem av, spolitikken, men disse målene er ikke En del av svaret ville også ha vært redu- og gjennom høringsuttalelser. Dessuten grenser for oss, sier overingeniør Tord serte avfallsmengder. Det er alle enige er vi eid og styrt av politikere som har Tjelflaat i IVAR IKS sin gjenvinningsavde- om. Men de årlige avfallmengder har til sine egne kanaler i maktens irrganger. ling. nå bare økt og økt, innen vi i 2009 kan se Hans personlige engasjement for å en mindre reduksjon. Kanskje innebærer INNSAMLING sikre at løsningene har et positivt miljø- dette en ny trend? - Vi ser av nettstedet Grønt Punkt Norge regnskap for selskapet og regionen lig- - Kildesortering er en sentral forutset- AS for Plastretur at i 2007 ble kun 15 ger langt framme i tankegangen. I 2008 ning for gjenvinning av avfallet. Det har prosent av plast fra husholdningene kastet husholdningene i IVAR-regionen resultert i at mange husstander har fått materialgjenvunnet, mens 71 prosent gikk ca 111.500 tonn avfall. Dette utgjør 408 kg både tre og fire dunker å holde rede på. til energigjenvinning? Det er vel ikke helt for hver innbygger. Av husholdningsavfal- Det må jo bli veldig kostbart. Kunne vi hva folk flest er klar over og forventer? let ble 64 prosent materialgjenvunnet, 25 ikke bare energigjenvunnet det hele, spør - Her skal vi være litt forsik- prosent energigjenvunnet og kun 11 pro- Rosenkilden. tige med statistikk, svarer Tjelflaat. sent ble deponert. - Både i Norge og i EU ligger gjen- Gjenvinningsgraden på 15 prosent gjelder bruk og materialgjenvinning øverst når for Norge som helhet, og burde selv- STRATEGISK OG LANGSIKTIG det gjelder krav til avfallsbehandling. følgelig vært mye høyere. Tallene for Det er i år nær ti år siden det kom sig- Energigjenvinning er løsningen for den materialgjenvinning er høyere når vi ser naler om at det ville bli restriksjoner delen av avfallet som ikke kan gjenbru- dem i forhold til innsamlet plast via kil- på deponering av såkalte nedbrytbare kes eller materialgjenvinnes, forklarer desorteringsordningene, og spesielt for Tjelflaat. de kommuner som har ordninger der de - I avfallshåndteringen står ofte mål- henter plasten hjemme hos abonnentene. IVAR IKS, interkommunalt sel- settingskonfliktene opp mot hverandre. Dessuten skal vi være oppmerksomme skap som eies av kommunene Særlig har avgiftspolitikken vært gjen- på at det på dette området skjer en veldig Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, stand for stridigheter mellom interesse- rask teknologisk utvikling, som gjør det Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, grupper. Det som er god miljøpolitikk sett mer effektivt og økonomisk å skille ut den Stavanger og Time. Her bor det til i et klimaperspektiv, kan for noen avfalls- delen av husholdningsplasten som egner sammen ca. 270.000 av Rogalands typer bli en økt kostnad for kommunene, seg for materialgjenvinning. Norge er nå innbyggere. Selskapet har hovedkon- som er lovmessig pålagt å samle inn oppe i ca 60 prosent materialgjenvinning tor i Stavanger kommune, men drifter og behandle husholdningsavfallet. Alle av innsamlet husholdningsplast. Selve anlegg og infrastruktur i alle eier- avfallstyper har sitt regnestykke. prosessen skjer ved et anlegg i Tyskland kommunene. Eierkommunene bruker som sorterer, vasker og granulerer plas- IVAR som hovedleverandør for VAR- AVGIFTER OG MILJØMÅL ten til små perler som selges som råstoff tjenester. VAR står for Vann, Avløp - I vårt stille sinn skulle vi nok enkelte til ny plastproduksjon. og Renovasjon. Gjennom samarbeid, ganger ønske at avgiftsvirkemidlene var - Dere har store planer for ytterligere samordning og felles utviklingsarbeid bedre tilpasset de overordnede miljømå- effektivisering av avfallshåndteringen og sikres kommunene tjenester av høy lene. EU har satt som mål at 50 prosent ikke minst har dere et spennende gren- kvalitet til konkurransedyktige priser. av innsamlet avfall fra husholdninger skal sesnitt når det gjelder nye muligheter for Styreleder: Norunn Østråt Koksvik. materialgjenvinnes. IVAR ligger i dag på å utnytte avfall til energi i samarbeid med Administrerende direktør: Kjell Øyvind 64 prosent. Og målet er 75 prosent innen Lyse Energi AS? Pedersen. http://www.ivar.no/ tre år, sier Tjelflaat. - Vi planlegger nå å fordoble kapasi- avfallet 44—4548—49

KORT OM TORD TJELFLAAT: år hos IVAR IKS. Stilling: Overingeniør Alder: 44. Utdannelse: Høgskolen i hos IVAR IKS, gjenvinningsavdelingen, Telemark, Natur- og miljøvern. Praksis: dessuten daglig leder i selskapet SVAR Fylkesmannen i Rogaland, konsulent i A/S (Sør Vest Avfall og Ressurs A/S). Han NOTO Miljøplan, daglig leder i Øksnevad er også leder i Avfallsforum Rogaland. Miljø- og Utviklingssenter, de siste ti

teten på energigjenvinningsanlegget på Bærheim på Forus innen 2011 om alt går etter planen. I dag har vi for liten forbren- ningskapasitet. I tillegg planlegger IVAR og Lyse å bygge et nytt biogassanlegg for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall fra næringsliv og husholdninger på Grødaland på Jæren. Vi har et stort overskudd av gjødsel på Jæren og dette omdannes til metangass, den farligste av alle klima- gasser. Biogassanlegget vil ta hånd om dette og sikre en miljømessig svært god løsning. Både matavfall som nå kompos- teres på Hogstad og husdyrgjødsel kan benyttes i denne prosessen. Gassen som produseres vil gå rett inn i Lyses nett for naturgass. På den måten utnytter vi en lokal ressurs, vi reduserer klimagassut- slippene, og vi er med å styrke regionens selvforsyningsgrad når det gjelder energi, forteller Tjelflaat entusiastisk. - Vi har også til vurdering et system for optisk sortering av restavfall. Det vil kunne øke ytterligere andelen av avfallet som går til materialgjenvinning og trolig redusere kostnadene ved behandling av avfallet.

Gjenbruk er miljøansvar i praksis Rosenkilden møtte Tord Tjelflaat på gjenvinningsstasjonen på Forus. Bilene står nærmest i kø for å komme fram til rett container med avfallet. En for hver av til sammen 20 forskjelliforskjelligege avfallsfraksjoavfallsfraksjo-- ner, inklusive mmottakottak fforor ffarligarlig avavfall.fall. MMenen vi får også demonstrertmonstrert overflodssamfunoverflodssamfun-- nets bakside. ØØverstverst ppåå en tilhenger er det surret en så godod som helt ny trillebåre. Det var kun hjuletulet som var ppunktert.unktert. Tord anbefaler dem å kjøre til Byttebua lenger borte på anlegget.get. PPåå en annen tilhentilhen-- ger ligger det eenn flflottott ffurukommode.urukommode. Ikke helt i tidensns innrednininnredningsstil,gsstil, men hva på enn hytte? - Innen noen dager vil trillebtrillebårenåren og kommoden sannsynligvisnnsynligvis hhaa funnet nye eierere – oogg du kan gratis forsyne dedegg med ggjen-jen- stander som err ppåå byttelabyttela-- geret som du sselvelv mmåtteåtte trenge, forklarerrer Tord Tjelflaat. Gjenbruk hetereter det. Kun for idealister?ster? Nei, for ansvarlige menmen-- nesker. Stavanger skal bli bedre p Stavanger-regionen får stadig besøk av uten- landske delegasjoner som blir håndtert av en rekke ulike aktører. I august starter Greater Stavanger et internasjonalt vertskapskontor; et tilbud som skal sørge for at delegasjoner fra næringsliv og offentlig forvalting får mest mulig ut av besøkene, og at også regionen får bedre utbytte av de mange kontaktene som knyttes.

til regionen. Siden mai 2009 har konto- Tekst: Cathrine Gjertsen ret håndtert besøk fra Kina, Japan, New Foto: BITMAP Zealand, Thailand, Russland og delstaten Louisiana i USA. - Istedenfor å sette i gang med en - Vertskapskontoret skal legge opp gode rekke analyser og utredninger om det programmer i samarbeid med oppdrags- forretningsmessige grunnlaget for kon- giver og besøkende, ha ansvar for gjen- toret bestemte vi oss for å starte opp nomføringen av besøket, og sist, men ikke arbeidet som et pilotprosjekt. Vi ville se minst følge opp besøket. Vi skal sørge for om det var liv laga. Resultatene så langt å formidle regionens samlede ressur- er gode. For det første ser det ut til at ser og kompetanse, knytte kontakter og flere aktører har behov for tjenestene bidra til at mulige samarbeid følges opp. vi tilbyr. For det andre har vi klart å få Målsettingen er å øke regionens attrakti- inn presentasjoner av regionens bredde vitet og sikre koblinger mellom regionale og fortrinn, ikke minst matsatsningen, og utenlandske bedrifter og universi- i programmene. Vi har også vist fram tets- og forskningsinstitusjoner innen alle denne attraktive regionen for samar- næringsområder. På lang sikt håper vi at beidspartnere og bedrifter som kan tenke tiltaket kan gi uttelling i form av konkret seg å etablere seg her. For Stavanger- næringsrettet samarbeid, forklarer pro- regionen er det også viktig å profilere seg sjektleder for vertskapskontoret Harald for norske aktører som inviterer folk til Finnvik fra Greater Stavanger. Norge. Både StatoilHydros internasjonale virksomhet og de ulike departemen- REGIONALT BEHOV tene i Oslo trenger å bli minnet om at Regionale institusjoner som Petoro, Stavanger-regionen har mye og vise fram. Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og I vår var vi vertskap for en norsk-kinesisk Innovasjon Norge har regelmessige besøk handelsdelegasjon på 60 personer i regi sjektet ”Technical Visits” som drives av fra større internasjonale delegasjoner på av Handelsdepartementet. Flere av de Scandinavian Tourist Board; en organisa- linje med store næringslivsaktører innen norske delegasjonsdeltakerne hadde ikke sjon som driver profilering av de skandi- ulike bransjer. I forarbeidet til å etablere vært i regionen før og ble imponert over naviske landene i Japan og Sør-Asia. vertskapskontoret har de fleste vist inter- bredden i regionens næringsliv, forteller - Vi skal bidra til at de utvikler pro- esse for tiltaket som iverksettes som et Harald Finnvik. duktpakker og reiseprogram for uten- pilotprosjekt. I vår kom en japansk delegasjon til landske delegasjoner og personer som - Innovasjon Norge i Rogaland har vært Stavanger for å lage tv-program om er interessert i næringsrettet turisme til svært positive til det nye vertskapskon- energi. Etter hjelp fra vertskapskontoret regionen. SAS er en hovedpartner i pro- toret og har vært en sentral støttespil- fikk de med seg andre inntrykk fra regio- sjektet og er et ledd i økt trafikk mellom ler. De får selv stadig forespørsler om nen, og endte opp med å lage et eget regionen og Asia, med fokus på Japan, besøk, og savnet et apparat som kunne TV-program om matmiljøet. forklarer Finnvik. Han legger til at Region ta seg av planlegging og gjennomfø- – TV-programmet ble vist på japansk tv Stavanger BA vil være en viktig samar- ring av slike opplegg, forteller Finnvik. i august og var en god reklame for regio- beidspartner, da de har kompetansen til å Pilotprosjektet finansieres av Innovasjon nen. Det viser at vi ikke bare er en oljeby, vise frem regionens mange kvaliteter og Norge, SpareBank1 SR-Bank og Greater mener Finnvik. turistmål. Stavanger. Selv om vertskapskontoret ikke offisi- NÆRINGSLIVSTURISME elt etableres før i slutten av august, har En av vertskapskontorets viktigste pro- de allerede mottatt seks delegasjoner sjekter framover er å være partner i pro- på vertskap 50—51 Verdiskapning gjennom oppvekst og trivsel Det er sommer og for mange er det ferietid. Men også de som er i bar- nehagen har litt annerledes dager. Onsdag var barn fra Ytre Tasta barne- hage på kino og på konsert i kultur- huset forteller RA i en reportasje 18. juli. Ytre Tasta barnehage syns det er viktig at sommerbarnehagen er litt annerledes enn det barnehagen er til vanlig. To barnehager er slått sammen til en, de har temauker hele sommeren og det er kjekke aktiviteter. Som kino og konsert. Tilbudet i konserthuset har barnehagen benyttet seg av flere somrer på rad, og de er fornøyde med dette gratistilbudet. Og mens en liten gjeng fra Ytre Tasta barnehage er på kino, er en annen gjeng på konsert.

Regionale forskjeller i eksportutviklingen Bedriftenes inntekter fra eksportmar- kedene ble redusert med 18 prosent i første halvår sammenlignet med fjorårets seks første måneder, melder Norsk Industri på sin nettside. Det er store regionale forskjeller bak den kraftige nedgangen på landsbasis. Bedriftene i Rogaland har fått redu- sert inntektene med 35 prosent, mens Akershusbedriftene øker inntektene med over tolv prosent. Bedriftene i Finnmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud og Akershus har økte inntekter fra eksportmarke- det, men det er nedgang i inntektene for de andre fylkene. Eksporttallene for juni viser tegn til lysning for flere av regionene, bl. a. med en vekst i eksportinntektene for Sogn og Fjordane, Østfold, Akershus, Vestfold, Greater Stavanger starter et internasjonalt vertskapskontor som skal sørge for at delegasjoner fra næringsliv Øst-Agder og en kraftig eksportvekst og offentlig forvalting får mest mulig ut av besøkene, og at også regionen får bedre utbytte av de mange kon- i Finnmark. taktene som knyttes. Prosjektleder er Harald Finnvik.

FASETT foto: A.L. Norheim Rørleggere, rådgivere og regnskapsførere

Det er nå det er bra med forandring!

Kontakt oss for en samtale om bedriften din og 2009. Ring Næringsliv i dag: 51 67 68 08 Normann Oftedal, ass. banksjef næringsliv, SMB www.sandnes-sparebank.no Planlegger du å starte egen bedrift?

Skape.no tilbyr kurs og rådgivning for etablerere.

Nye kurs for høsten er presentert på nettsiden vår Kontakt oss eller besøk nettsiden for mer informasjon: www.skape.no

Skape.no er et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, NAV Rogaland, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger- regionen Næringsutvikling, RKK og kommuner i Rogaland

Skape.no, Ipark, Prof. Olav Hanssensvei 7A, 4068 Stavanger, tlf.: 51 87 42 40 / 909 777 96 Høstens seminarer, budsjettmøter, eller julebord.

26 doble rom i leiligheter og hotellrom. Høy standard. Kun 30 minutter med bil fra Stavanger. Sjekk - www.fjordbris.no [email protected] - tlf. 51 72 41 72 mob. 90 87 67 07

Julebord på Utstein Kloster

+VMFCPSEQFSTPOFS t+VMFNFOZt t.JEEFMBMEFSNFOZt t7JOLKFMMFSt t,POTFSUFSt t0NWJTOJOHt 4FWÌSFNFOZFSPHUJMCVE XXXVUTUFJOLMPTUFSOP ,POUBLU UMG CPPLJOH!VUTUFJOLMPTUFSOP Hva betyr Fokus bank-dommen? 52—53 Fokus Bank tapte pensjonssaken mot enkelte ansatte til å opprettholde den Hvordan kan arbeidsgivere unngå å de ansatte i Frostating lagmannsrett. ytelsesbaserte pensjonsordningen, eller havne i det uføre som Fokus Bank synes Dommen falt den 10. august 2009 og har med andre ord om Fokus Bank hadde å ha havnet i? fått mye medieomtale. Sakens tvistetema påtatt seg avtaler som begrenser den Anbefalingen er enkel: Vær tydelig i all var om Fokus Bank hadde anledning til rett arbeidsgiver i utgangspunktet har til kommunikasjon med ansatte og deres ensidig å avvikle en ytelsesbasert pen- ensidig å vedta endringer. Retten har representanter om hvilke ordninger sjonsordning og tvinge alle ansatte over ikke vurdert det slik at en pensjonsord- bedriften ønsker å etablere, eller har på en innskuddspensjonsordning i stedet. ning på generelt grunnlag er en rettighet etablert. Sørg for nødvendig opplæring i Lagmannsretten svarte nei og ga ansatte som arbeidsgiver ikke kan endre ensidig. ordningene for de ansatte som har behov medhold i at de skulle stilles som om den Basert på en helhetsvurdering av en for det og gjør rede for hvorfor det er så ytelsesbaserte ordningen fortsatt bestod. rekke momenter hvor bankens egen opp- vesentlig at de er kjent med dette. Ifølge Hegnar Online har de ansattes treden og uttalelser synes å veie mest, Man må unngå å falle for fristelsen til advokat kommentert dommen slik: konkluderte flertallet i lagmannsretten å love eller antyde bedre ordninger enn ”Retten mener pensjon er å anse med at det i denne konkrete saken måtte man faktisk har. I alle sammenhenger, som en opparbeidet rettighet som står legges til grunn at banken var blitt avta- både i skriftlig og muntlig informasjon, sentralt i de ansattes samlede lønnsvil- lerettslig bundet til å opprettholde den bør det presiseres at pensjonsordningen kår, sier Finansforbundets advokat Pål ytelsesbaserte ordning for de som var er en administrativ ordning som ban- Behrens, som har vært prosessfullmektig med i denne ordningen i 2005. ken ensidig har anledning til å endre. for de 260 ansatte. Høyesterett har i en dom fra 2008 Dersom man i iveren etter å rekrut- Han mener kjennelsen er av stor (Rt. 2008/1246 premiss 49) uttalt at hvis tere nye ansatte, eller beholde ansatte prinsipiell viktighet og kan få store kon- arbeidsgiver ensidig har opprettet pen- f.eks i forbindelse med fusjoner eller sekvenser for andre arbeidstakere i det sjonsordningen og også finansierer den i andre virksomhetsoverdragelse, lover private næringsliv.” sin helhet, så er det en presumpsjon for for mye, så må man innkalkulere en Nå er det ikke sikkert at siste ord er at en arbeidsgiver ikke inngår individuelle betydelig risiko. I Fokus Bank-dommen sagt i saken, siden Fokus Bank vurderer avtaler hvor man gir avkall på retten til er det nemlig lagt vekt på at den gode å anke. Men hvis dommen blir retts- å foreta endringer (som ikke strider mot pensjonsordningen synes å være brukt i kraftig er den neppe så prinsipiell som lov og ikke berører opptjente pensjoner). forbindelse med rekruttering og at den Behrens forsøker å gjøre den. Ifølge Det er etter mitt skjønn ikke noe i flertal- var et element i den totale lønnspakken. lagmansretten er sakens hovedtema lets votum som tyder på at man er uenig Etter min mening kan man likevel fortsatt om det forelå forhold som gjorde at i dette prinsipielle utgangspunkt. Slik jeg informere om og bruke en god pensjons- arbeidsgiver i denne konkrete saken var ser det, er det en svakhet ved dommen at ordning som et element i rekruttering, blitt avtalerettslig forpliktet overfor den flertallet ikke drøftet dette utgangspunk- forutsatt at man er klinkende klar på at tet nærmere, samt drøftet pensjonsord- dette er ordningen pr. i dag og at bedrif- ningens vedtekters betydning siden disse ten har anledning til å foreta endringer SAKEN : åpnet for ensidig endring styrt av banken. ensidig. I den grad dommen kan gi veiledning for • Fokus bank ble opprettet gjennom andre saker så er det etter min mening fusjoner av flere banker. De opprin- først og fremst knyttet til hvor stor vekt Av advokat Sigrun Sagedahl nelige bankene og deretter Fokus lagmannsretten legger på uttalelser/ Bank hadde en pensjonsordning som informasjon som ble gitt fra bankens side ville gi 70 prosent av fratredelseslønn i 2003, lenge etter etableringen, og i for- men med fradrag for standard folke- bindelse med at de ansatte fikk valg mel- Stavanger-dag i Sankt trygdytelse (nettoordning). lom å forbli i ytelsesbasert ordning eller Petersburg • Høsten 2003 etablerte Fokus Bank gå over på nyetablert innskuddsordning. Samarbeidsavtalen mellom en innskuddsbasert pensjonsordning Uttalelser som nok ble avgitt fra banken Stavanger og Sankt Petersburg og ansatte kunne den gang velge uten at man tenkte på problemstillingen skal krones med handlingsplan om de ville gå inn i denne eller bli og som ifølge lagmannsretten kunne gi og en egen Stavanger-dag, skriver værende i den opprinnelige ytelsesba- forventninger til de ansatte. Rogalands Avis 24. juli 2009. Dagen serte ordningen som da ble lukket for I mindretallets votum synes vedtektene blir 17. september og holdes under nye medlemmer. derimot å ha blitt tillagt stor vekt for min- Sankt Petersburgs egen olje- og • I desember 2005 avviklet banken dretallets konklusjon om at avtale ikke gassmesse RAO/CIS Offshore 2009. helt den lukkede ytelsesbaserte ord- kan anses å være inngått. Oslo er også samarbeidspartner ningen, dvs også for de ansatte som Selv om dommen blir stående, er det med Sankt Petersburg, og russerne hadde valgt denne i 2003, og disse etter mitt skjønn likevel ikke grunn til å har hatt sin Oslo-dag allerede. Det ble innmeldt i den innskuddsbaserte konkludere med at dommen trekker opp ble godt lagt merke til her og jeg ordningen. helt nye prinsipielle linjer. Den er først og tror nok det samme vil skje med • I februar 2008 stevnet fremst en konkret vurdering av den aktu- Stavanger-dagen, forteller gene- Finansforbundet arbeidsgiveren elle saken. Selvsagt kan det være mange ralkonsul Rune Aasheim i Sankt Fokus bank for retten, på vegne av arbeidsgivere/arbeidstakere som er i Petersburg til Rogalands Avis. Han 258 medlemmer og ansatte i banken. tilsvarende situasjon som Fokus Bank og forteller at det blant annet skal være • Trondheim tingrett avsa dom den dens ansatte, og noe betydning kan dom- fokus på Cornelius Cruys, mannen 7. Oktober 2008. De ansatte tapte men få i de helhetsvurderinger som må fra Stavanger, som endte opp som saken. gjøres hvis det blir fremmet krav i even- admiral under Peter den store. I til- • Lagmannsretten avsa dom den 10. tuelle andre saker. legg skal det holdes en åpen disku- August 2009. De ansatte fikk med- Det mest interessante spørsmål er sjon om kultur, integrasjon, innova- hold i anken. likevel: sjon og utdanning mellom byene. Full fart opp og fram med

Johs Lunde Gruppen er nå den største fritidsbåtforhandleren i Skandinavia – og har etablert seg i både Göteborg og København. Johs Lunde Gruppen bygger nytt hotell på Forus, de er hovedsponsor for rallykongen Petter Solberg og de er nå Skandinavias største fri- tidsbåtforhandler. – Min drivkraft er at vi skal bygge og skape verdier. Vi skal være ledende i alle våre roller og levere kvalitet, sier eier og gründer Johannes Lunde.

ter han til Morten Berg. mot 400 ansatte, hovedsakelig fordelt Tekst: Egil Hollund - Vi anser ikke at det å opptre i medi- mellom eiendom, transport, fritidsbåt og ene bidrar til bygging av vår virksomhet. verksted. Totalt omsetter virksomhetene Derfor søker vi heller ikke publisitet rundt for rundt 1,4 milliarder kroner – og eien- oss selv, sier Berg. domsselskapet sitter på verdier for rundt én milliard kroner. Det er litt av et byks Med en av de største og mest iøynefal- UTEN TITLER siden grønnsakshandelen Johs Lunde AS lende logoprofileringen på Forus og den Og da er vi inne på noe av det andre som flyttet fra Mariero til Sola på slutten av samme logoen plassert over hele bilen til karakteriserer mye av tankegangen i Johs 80-tallet. Det var bestefar til Johannes Petter Solberg, skulle du ikke tro at man- Lunde Gruppen. Verken Berg eller noen Lunde som startet grønnsakshandelen nen bak – Johannes Lunde – foretrekker andre har en tittel. Han er vel kanskje i Stavanger sentrum i 1928. Johannes å holde en lav profil. Men ifølge Johannes det som i de fleste selskaper heter admi- Lunde kom inn i selskapet som tredjeg- Lunde selv og hans medarbeider, er det nistrerende direktør, men i Johs Lunde enerasjon da virksomheten ble flyttet nettopp det som er poenget. De bygger en Gruppen er han Morten Berg – ganske ut av Stavanger. Han så raskt at siden merkevare, men søker ikke publisitet fra enkelt. grønnsaker trenger transport – burde mediene ut over det. - Vi liker ikke fete titler. Det er viktig å de bli sin egen transportør. Slik ble Johs - Jeg ønsker å ha mest mulig tid på holde bakkekontakten, og da passer det Lunde Transport født. det som er viktig. Så kan andre ta seg av oss best slik. Det er jordnært og noe vi mediene, sier Lunde til Rosenkilden. stort sett praktiserer i hele konsernet, FRA TRANSPORTØR TIL HOLDING Han kommer heller ikke til å begynne forteller Berg. Dermed gikk det ikke så mange år før med å gi intervjuer nå heller. Det overla- Og det er ikke en liten virksomhet. Opp Johs Lunde utviklet seg til et av de store BEDRIFTEN I ROSENKILDEN 54—55 d Johs Lunde Gruppen

- Petter Solberg har vært en veldig vellykket satsing for oss, sier Morten Berg. beslektet med JOHS LUNDE GRUPPEN hverandre. Et vik- * Johs Lunde AS ble etablert som tig poeng er også grønnsakshandel i Stavanger i 1928. at de leter etter Etter at tredje generasjon, Johannes bransjer som ikke Lunde, kom inn i selskapet på slutten – ifølge Johs Lunde av 80-tallet – startet utviklingen fra Gruppen – er ferdig grønnsakshandel til dagens konsern. strukturert. * Virksomheten har fem hovedområ- - Det er slik i den der: Transport, båt, verksted, eien- norske økonomien dom og invest. at største delen Morten Berg. * Foruten Johs Lunde Eiendom, der av verdiene skapes i Orkla nå er inne med 50 prosent, eier siste leddet. Da vi gikk inn i dekk – var det Johannes Lunde konsernet alene. ennå slik at mange av forhandlerne fort- * Totalt teller virksomhetene opp mot satt ikke var uavhengige av produsentene. 400 ansatte – og har en omsetning på For mye foregikk på dekkprodusentenes totalt rundt 1,4 milliarder kroner. premisser. Vår inntreden bidrog til at det Johs Lunde flyttet nylig inn i nye lokaler sentralt på ble skapt mer ballanse i dette forholdet, Forus. mener Berg. transportselskapene i Stavanger-området. - Men er ikke faren at det kan sprike Og fortsetter: Men det stoppet ikke der. I tillegg til for mye? - Det er altså dette vi ser etter når vi eiendom - satset Johs Lunde også innen - Vi har som forutsetning at vi har leter etter interessante investeringsob- bildekk og verkstedservice for lastebiler. kunnskap om den bransjen vi går inn i. jekt. Bransjer som ikke er ferdigstruktu- I dag er Johs Lunde Gruppen store innen Vi kan ikke være helt blanke og må ha rert og som vi har noe kunnskap om fra transport, eiendom, båtsalg og verksted. ressurser innomhus som gjør at det blir før. I tillegg har konsernet eierinteresser i meningsfylt – og samtidig ledelsesres- Et annet eksempel på en slik investe- flere titall andre selskaper, blant dem Det surser i den enkelte virksomheten vi kan ring er båtbransjen – der Johs Lunde bare Stavangereske Kaffeselskap, HeliOne og støtte oss på, påpeker Berg. i løpet av noen år har blitt den største Rogaland Profilering. forhandleren av fritidsbåter i Skandinavia - For oss handler det om å forvalte VERDIER I SISTE LEDD – blant annet gjennom Norsk Båtsenter. verdier på en best mulig måte. Vi satser Han viser til at det meste av det Johs I 2008 ble dekkvirksomheten etter hvert der vi mener vi har mest igjen for det, sier Lunde har engasjert seg i så langt – er solgt til det som nå er Dekk1. To år tid- Berg. ligere ble kjølebilvirksomheten solgt ut i Bla om >>> Fortsettelse fra forrige side sin helhet til Nor-Cargo. forhold til eiendom har det vært et viktig Bokstavelig talt raskt – kan vi legge til. - Betyr det at alt er til salgs til riktig grep at Orkla er kommet inn på eiersiden. Men rikssatsingen og samarbeide med pris? Men krisen har også åpnet muligheter. Orkla rokker ikke ved Johs Lunde som et - Dersom det forvaltningsmessig er Ikke alt er depressivt – og blant annet er Stavanger-selskap med beina plantet på riktig, selger vi. Spørsmålet er hva som byggekostnadene ned igjen på et mer for- Vestlandet – nå tilbake innenfor bygren- bidrar mest til videre verdiskaping, sier nuftig nivå, påpeker Berg. sene etter 20 år, i splitter nye lokaler på Berg. Forus. Og det bygges stadig i Johs Lunde … OG PETTER SOLBERG - Det er på Vestlandet det skjer. Det er Gruppen. Først ut nå er det nye Scandic Og så var det Petter Solberg da. Det var her det skapes, er dynamikk og utvikling, Hotel Forus. Til høsten starter trolig nok mange over hele landet som sper- sier Berg. byggingen av en ny terminalbygning på ret opp øynene da hans nye bil ble farget Johannes Lunde selv legger til: Ganddal. svart med Johs Lundes logo over det - Vi skal vokse i alle ledd. Vi kommer til - Hva og hvordan vi satser framover vil hele. å kjøpe og selge og se på andre bransjer komme mye an på hvordan økonomien - Det har vært en veldig vellykket sat- som vi selvfølgelig må kunne noe om. utvikler seg. Det vil gå litt tid før faren sing for oss. Vi har bygget merkevaren Veksten til Johs Lunde Gruppen vil være er over i forhold til finanskrisen, og det vår på en svært rask og effektiv måte over like kraftig de kommende årene – som fordrer at vi bør være litt varsomme. I hele landet, sier Berg. den har vært de siste fire-fem.

51 90 90 90 Ring oss når du har behov for transport

www.stavangertaxi.no Mer enn 200 taxier Busserfra 16 - 80 passasjerer Rullestoltransport

Vi spiser frokost med din nye medarbeider hver dag!

Kampanje på stilling ledig i september/oktober: FÅ 3 INNRYKK – BETAL FOR 1! Vi fortsetter suksessen, og utvider fredag/mandag-tilbudet til å inkludere lørdag: annonsér fredag, og få lørdag og mandag på kjøpet.

Kontakt Sekarias Hakin Tlf. 51 82 22 35. VVii girgir degdeg Stavanger!Stavanger! E-post: [email protected] 56—57 - Vi kan få til Gourmand hvis vi vil - Dersom regionen har vilje til det, har vi alle muligheter til å være vertskap for ”Gourm and World Book Awards” neste år, sier administrerende direktør Jostein Soland i Næringsforeningen. Næringsforeningens vurdering og gjen- nomgang av arrangementet er nå klar.

- Gourmand vil gi store og spennende muligheter for regionen. Utfordringen er først og fremst av økonomisk art, sier Soland til Rosenkilden.no. Prislappen på arrangementet vil havne på rundt 10 millioner kroner. Seks millio- ner kroner av dette må finansieres lokalt som bidrag til dekning av Gourmands kostander i tilknytning til arrange- mentet. Det betyr at sentrale aktører som Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Universitetet i Stavanger og Måltidets hus må bidra sammen for at dette skal være mulig. Videre må den lokale arrangør- gruppen realisere det inntektspotensialet som ligger i selve gjennomføringen av arrangementet. Billettinntekter og spon- Jostein Soland mener Gourmand gir en stor mulighet til å fremme regionens matprofil – dersom det er politisk sorbidrag fra næringslivet bør kunne vilje til å satse på arrangementet. ligge på rundt fire millioner. - Så langt er det fra alle parter uttrykt - Basert på erfaringer fra tidligere VERDENS STØRSTE vilje til å takke ja tiltilbudet om å være år, vil det komme mellom 400 og 500 En av grunnene til at Gourmand vertskap. For å være i rute, må økono- journalister og forfattere til Stavanger i International fattet interesse for mien avklares i løpet av september, sier forbindelse med Gourmand. Gourmand Stavanger som arrangørby, er etable- Soland. International har selv eierskap i flere ringen av et eget kokebokmuseum på medienettverk som produserer matpro- Ullandhaug. Dersom byen blir vert- ENORME PROPOSISJONER grammer – og når gjennom disse flere skap for arrangementet, har ledelsen i Stavanger er tilbudt å arrangere titall millioner seere i Europa, Asia og Gourmand International uttrykt ønske ”Gourmand World Book Awards” neste Sør-Amerika, påpeker Soland. om å legge referansebiblioteket sitt til sommer. Arrangementet har gått av Konklusjonen i Næringsforeningens Ullandhaug på permanent basis. Et slikt stabelen hvert år siden 1995, og er ute- vurdering er at arrangementet utvilsomt bibliotek vil inneholde verdens største lukkende arrangert steder med sterke vil bidra til et ytterligere løft for både samling av kokebøker fra det 21. århun- mat- og bokmessemiljøer. I år var Paris matklyngen og reiselivsnæringen i regio- dre. Blant disse er de 4.000 beste mat- vertskap, i 2008 London, 2007 Beijing og nen – og det vil være godt timet i forhold bøkene fra de siste ti årene. Biblioteket 2006 Kuala Lumpur. Rundt 6.000 forfat- til etterbruk av 2008-ressursene. Det vil vil i tillegg motta samtlige vinnerbøker tere fra hele verden konkurrerer i 39 også styrke miljøet rundt Måltidets hus de neste fem årene, noe som vil utgjøre kategorier for mat og 17 kategorier for og ”Det norske måltid”. rundt 800 bøker i perioden. vin og brennevin. Av Egil Hollund

Ute etter nye utfordringer? Vi kan styrke din kompetanse! Konsulentbyrået Spinnaker Alliance Vi søker flere konsulenter til vår virksomhet. I samarbeid med Partnere/Senioradvokater i AS Advokatfirmaet Schjødt, tilbyr vi bedriftsinterne Du bør ha god utdannelse og noen års erfaring Kurs/Seminarer innenfor: Vi leverer konsulenttjenester innenfor ditt fagfelt. til olje og energi-bransjen, tradisjonell industri og For den rette kandidaten kan vi tilby Anskaffelseskontrakter offentlige etater. Våre kjerne-områder er ledelse, bonusordning, innskuddspensjon med maksimal (NTK, NTK mod, NF, NSC eller annet) endringsledelse, kvalitet/risikostyring og sparing og fritt plasseringsvalg, samt svært gode strategiske anskaffelser. Vi leverer også kurs og personalforsikringer. Lønn blir vi enig om. EU’s Anskaffelsesdirektiv seminarer knyttet til våre kjerneområder i samarbeid med landets ledende foredragsholdere. Send en kort søknad med CV til Kursene kan leveres både til offentlig og privat [email protected], sektor. Våre kursansvarlige har lang erfaring, og På våre hjemmesider www.spinnakeralliance.com tilrettelegger gjerne kurs spesielt for din bedrift. kan du lese mer om vårt kursprogram, våre eller ring 46 82 84 80 for en hyggelig prat. Send oss gjerne en forespørsel på konsulenter, samt ledige stillinger. [email protected], eller ring oss på 46 82 84 80. Kontakt oss på telefon 46 82 84 80 for spørsmål. Uenig i kritikk mot Time

Time-ordfører Arnfinn Vigrestad er ikke ble til, vært en viktig enig i den kritikken Forum Jæren retter pådriver og tilret- mot politikerne og kommuneadministra- telegger for den nye sjonen i forrige utgave av Rosenkilden i bydelen. Samtidig forbindelse med utbyggingen av høyhu- har kommunen plikt set på Bryne. til å styre utviklingen og til å stille krav I artikkelen kritiserer Terje Hamre og til utbyggerne i for- Harald Gudmestad Time kommune fordi hold til regulering prosessen med utbyggingen av høyhuset og utbygging. Når ble forsinket, noe som også medførte en det gjelder Forum Ordfører Arnfinn Vigrestad betydelig kostnadsøkning. ”I denne fasen Jæren og høyhuset, er er lagt ned i realiseringen av Nasjonalt var vi som sagt på nippet til å gi opp og dette et så dominerende bygg i jærland- Garborgsenter har også vært en viktig heller gjøre som de fleste andre; bare skapet at det har vært nødvendig med en prioritering for kommunen, sier han, og bygge leiligheter. Kampen mot kom- særskilt vurdering når det gjelder utfor- legger til: munen og de profilerte motstanderne av ming, sier han. – Selv om noen kritikere har uttrykt prosjektet holdt på å ta knekken på det”, Som en del av byutviklingen har Time skepsis til denne utviklingen, står admi- hevdet de to i artikkelen. kommune brukt mye ressurser på å få på nistrasjon og politikere i Time kommune Time-ordfører Arnfinn Vigrestad mener plass den delen av visjonen som gjelder samlet bak ønsket om at den nye bydelen imidlertid at det i artikkelen ikke framgår kultur og læring. skal bli et kraftsenter for læring, næring tilstrekkelig hvilken rolle Time kommune - Kommunen har investert i tomt og kultur, og vil fortsette med å legge til har hatt i utviklingen av den nye bydelen i til de nye skolene og vært en pådriver rette for dette, avslutter ordfører Arnfinn Bryne sentrum. for at Rogaland fylkeskommune skulle Vigrestad.. - Time kommune har siden visjonen plassere ny videregående skole på om en bydel for næring, læring og kultur Bryne. Investeringene og arbeidet som DESTINO © www.desti.no

Kontakt Thomas J. Middelthon på tlf. 51 85 40 25 / 901 34 575 | E-post: [email protected] NYTT FRA BRUSSEL 58—59

Pål Jacob Jacobsen

Stavanger-regionens Europakontor [email protected] www.one-market.org Landet som ikke vil bestemme I sommer har internasjonale aviser skrevet om det norske oljefondets flotte utvikling i 2009. De har hengt seg opp i at fondet nå eier en prosent av verdens aksjeverdier, men også i at fondet bare har små andeler og dermed ikke har makt som står i forhold til det økonomiske potensialet.

Vi vil ikke dominere selskaper slik som andre - og mer tru- til å klare krisen best av de store EU-landene. ende fond - som de fra Kina og Midt-Østen prøver på. For EU er I den norske regionalpolitikken er det derimot ikke noe derfor det norske oljefondet et forbilde for hvordan slike stat- snakk om å la andre enn Oslo bestemme. At nordområdestra- lige fond skal drives. Det betyr jo at aksjeierne fra EU selv kan tegien legges inn under Utenriksdepartementet vitner om at bestemme. man vi holde beslutningene så langt unna dem det gjelder som At vi helst vil la andre bestemme burde ikke overraske. Det mulig. Det samme gjelder de store infrastrukturprosjektene i ser ikke ut til at Norge liker å bestemme. EØS-avtalen kjen- Rogaland. Den regionale suvereniteten er svak. Kanskje burde netegnes jo nettopp av at vi avstår fra å sitte rundt bordet å man lære litt av EUs regionalpolitikk som er langsiktig, pro- bestemme – et utgangspunkt som er utenkelig for økonomisk gramstyrt og med stor regional innflytelse. svakere og politisk mer sårbare land som for eksempel Polen. Føderalisme er et fy-ord som ingen politiker tør ta i sin munn. Det statlige eierskapet i industrien bruker vi på samme måte Ordet er knyttet til EU-byråkrati, mens det egentlig betyr at – ledelsen og mindretallet får bestemme om Statoil skal satse beslutninger skal tas på det riktige nivået. Bypolitikk skal styres på oljesand, vind eller oljeleting i politisk ustabile land. i byene, regionalpolitikk i regionene og overnasjonal politikk Her kan vi sammenligne oss med Frankrike som også liker skal besluttes på et overstatlig nivå. statlig eierskap, men som bruker det aktivt som verktøy i indus- For en dynamisk, utviklingsorientert og beslutningssterk tripolitikken. Det er kanskje ikke alltid vellykket, men som kri- region som Rogaland ville mer føderalisme gitt store fordeler. sepolitikk virker det som om det fungerer, og Frankrike ser ut

JULEBORD 2009 BESTILL NÅ! 995,- Utsikten Hotell tilbyr julebord med Fra Kr TELEFON tradisjonelle retter og levende musikk 38 35 88 00

Fra kr 995,- Priser er per person i dobbeltrom BOOKING: Tel 38 35 88 00 / [email protected] / www.utsiktenhotell.no Utsikten hotell er en del av konseptet UTSIKTEN som består av hotell, golfpark og kunstsenter. INNSIKT OG UTSYN

Takk og pris! arbeid gjøres av frivillige. Denne innsatsen - Jeg tror klimakonsekvensene blir mye bidrar både til å ivareta kulturminner i betyde- mer alvorlige enn de fleste er klar over: lig grad og det gir de som utfører det Jordbruksarealene blir betydelig redusert glede og økt selvforståelse. verden over og fordelingen av vann er gal. Vi Professor Dagfinn Skre, UiO, til Rogaland i vil få en kraftig økning matprisene. Det er en Utvikling nr 2 2009. dårlig nyhet for svært mange. Men ikke for et selskap som Kverneland. Økt miljøkonkurranse Store ord Styreleder Jens Ulltveit-Moe til RA 14. juli 2009 FNs sjøfartsorganisasjon IMO vil gradvis øke ”Etter hvert som kulturhovedstadsåret skred kravene, først i 2011 og fra 2016 innføres den fram, fikk vi uten tvil en dekning uten like i Lyntog vil true flyplassene? nye miljøstandarden IMO Tier III. Den fastset- norsk kulturhistorie” Om det blir anlagt høyhastighetstognett i ter at utslippsnivået for nitrogenoksider (NOX) Tidligere direktør Mary Miller i sin bok om Sør-Norge, vil det kunne spøke for framtiden skal være 80 prosent lavere enn i dag for nye Stavanger2008 til småflyplassene i distriktene. Det frykter skip som skal operere i utvalgte sjøområder, Avinor-sjef Sverre Quale. Han mener inntekts- såkalte Emission Control Areas. I Norge må - Også norske landbruksprodukter? tapet kan bli så stort at Avinor også vil få pro- skip i innenriksfart – det vil si som går mel- Det kan umulig være riktig å møte krisene blemer med å drive de store flyplassene med lom norske havner, betale avgift på drøye 15 med å oppfordre folk i et av verdens mest for- overskudd. I dag er det bare Gardermoen, kroner pr. kilo. Det frister til å installere NOx- brukende land til å shoppe mer. Vi nordmenn Flesland, Sola og Værnes som går med over- renseteknologi. Spesielt for de som er med spiser for mye av klodens ressurser som vi skudd av de 46 flyplassene som ligger under i NOx-fondet. De kan nemlig søke om støtte gjør. Avinor. til å bygge om motorer eller installere NOx- Åslaug Haga i Dagsavisen 9. juli 2009 Sverre Quale til Klassekampen i følge VG/NTB renseanlegg. 14.juli 2009 Teknisk Ukeblad 29. juli 2009 Omdømme - Egersund Visefestival preger byen på en Kielland på ny Ber Trondheim droppe hovedstadsdrømmen helt spesiell måte. All ære til festivalledelsen Kiellands diktning i lys av vår tid? Det er da – Jeg tror det er klokt å droppe begre- som gjør dette. Dette gir Egersund et solid ikke Alexander Kielland – det er vi som tren- pet kirkehovedstad. «Kirken skal hjem til omdømme, sier Paus til Dalane Tidende. ger å gjenopplives. Trondheim», kan minne om ropene på at Dalane Tidende 5. juli 2009 Olav Storstein i Kielland på ny, 1949 fotballgullet skal «hem te Bergen», sier Thor Bjarne Bore. Han advarer mot en ukritisk EM-kandidater. Vestland – Vestland 1 -0 Høye ambisjoner – uklare mål? opphausing av Olavsarven. – Hele korstogs- – Vi har ingen bitre følelser på grunn av det. Vi Det er en klar sammenheng mellom for- ideologien og kristning gjennom politisk makt må bare gratulere Stavanger, og vi unner dem bruk av energi og utslipp av klimagasser. er det ingenting annet å hente fra enn selv- dette arrangementet, på samme måte som de Plandokumentet har høye ambisjoner når besinnelse og kritisk refleksjon. Heller ikke nok ville ha unt oss å ha det, sier idrettsbyråd det gjelder reduksjon av utslipp av CO2- det nasjonalistiske i Olavsarven er noe vi har i Bergen til NTB. - Det var ekvivalenter. De nasjonale mål som er fast- særlig bruk for nå. aldri viktig for oss å slå de andre. Vi fokuserte satt av Stortinget har dannet rammen for Tidligere Kirkerådsdirektør Tor Bjarne Bore til på vår egen søknad, og det er med stor med- målene i planen, men det er fra statens side Vårt Land 29. juli 2009 følelse for de andre at vi blir utvalgt, svarer til nå ikke gitt klare føringer for hvor mye hver Forgaard. enkelt sektor eller fylke/kommune skal bidra Energieffektivitet reduserer klimautslipp SA 10. juli 2009 om valg av kandidater til med av klimagassreduksjoner. IEA (International Energy Agency) har bereg- EM-byer Regionalplan for energi og klima i Rogaland, net at verdens energiforbruk vil øke med Høringsutkast, juni 2009 ca 50 prosent fram til 2030. Økt forbruk av Politikkens naturlov energi medfører utfordringer i form av kost- Vær ikke redd for å ta et langt steg når det er Goliat nader, forsyningssikkerhet og ulike helse-, nødvendig. Du kan ikke ta deg over en kløft i Det verste med de opportunistiske proteksjo- sikkerhets- og miljøaspekter som utslipp av to små hopp. nisme-utspillene i oljå er at de innebærer en klimagasser, lokale og regionale luftforurens- David Lloyd George (1863 – 1945) britisk politi- helt ubegrunnet stakkarsliggjøring av en av ninger, avfall, større ulykker osv. Den beste ker og statsminister landets mest konkurransedyktige næringer. måten å begrense veksten i energiforbruket Norsk offshore leverandørindustri har på på er å bedre energieffektiviteten, dvs. å Lytt til naturen bakgrunn av teknologiutvikling fra hjemlig bruke mindre energi for å oppnå den samme Det er etter regn at fuglene synger! sokkel etablert seg som en av landets største tjenesten, slik som belysning, oppvarming/ Bjørnstjerne Bjørnson (1832 -1910) norsk for- eksportnæringer. avkjøling og transport. fatter Arnt Even Bøe i Stavanger Aftenblad 22. juli Statoils nettside http://www.statoilhydro.com 2009 Lovbrudd Blink for Sandnes - Helse Vest bryter målloven. Tallenes velsignelse I fjor hadde Blink-festivalen 40.000 besø- Leder i Språkrådet, Sylfest Lomheim Der er noget fint og forstandigt ved tal. De kende. Festivalsjef Odd Langhelle sier det var véd, hvad de vil, og de gør, hvad de skal. flere folk i år.– Langrenn og skiskyting sitter R eiser i lenestolen Piet Hein (1905 – 1996), dansk lyriker, matema- langt inne i den norske folkesjelen. Det er Handbøkene og reiselitteraturen har nådd tiker, ingeniør og oppfinner. stas å se norske og internasjonale løpere på opp på eit nivå der lenestolen framstår som nært hold. Festivalen har også stor nasjonal

eit betre transportmiddel enn flysetet for den Vår felles hukommelsesbank interesse, legger han til. Det var ikke bare som vil oppleva den store verda. Kulturminner utgjør en hukommelsesbank publikumsrekord på tribunene. Nesten en Kjartan Fløgstad (1944 -) i Hotel Tropical, det er viktig å ivareta, men Kulturminneåret million tv-seere fikk med seg Blink-festivalen. Universitetsforlaget 2003 2009 skal i like stor grad fremme innsikten Sandnesposten 4. august 2009 om at arbeidet med å ivareta kulturminner har en selvstendig verdi. Svært mye av slikt KOMMUNIKATØREN 60—61

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har arbeidd ved Universitetet i Bergen og Université March Bloch i Strasbourg. Han arbeidde 1996-98 med kunst- og kulturformidling ved HiS og har vore professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger (tidl. HiS) sidan 2002. M.a. leiar for mastergradsprogrammet i lesevitskap og Literacy Studies. ”Dannelsesutvalget”: Eit gjenreisingsforsøk Universiteta i Oslo og Bergen og Høgskolen i Bodø nedsette i mai 2007 eit frittståande utval som skulle ta for seg danningsperspektivet i høgre utdanning. No er rapporten levert og har vakt ordskifte i fleire media.

Attom initiativet ligg ein kritikk av den såkalla Kvalitetsreformen å seie det som var upassande, og å te seg umarkert eller nøy- frå 2001 og lurer: I staden for langvarige studieløp med tre fag, tralt beherska, så er nok dei nemnde amerikanske universi- der få eller ingen undervisarar utanom i dei reine profesjonsut- tetstradisjonane noko meir stridande: Ein lærer fyrst å fremst å danningane bekymra seg om kva for yrke studenten skulle vere arbeide sjølvstendig og med eit godt blikk for samarbeid der det kvalifisert for, skulle ein få meir straumlinjeforma, treårige løp er naudsynt, så vel som konfliktstoff, gjennom arbeid retoriske, med to faglege forankringar og helst meir praktiske former for logiske og perspektiverande strategiar. Det verkar som om både opplæring og mogleg yrkesretting. Systemet skulle også utvalet ser her for seg at ein kan komme bort ifrå den klassisk forbetre internasjonal studentutveksling og er i Europa kalla individualistiske studiemåten i stor monn, og utvikle betre (ny) Bogognaprosessen, etter universitetsbyen der den fyrste sam- skaparevne og initiativrikdom gjennom å late studenten sys- arbeidsavtalen vart underskriven, 47 land irekna Noreg er med tematisk bryne seg på å finne meir ut av koss ein skal forme her. samarbeid. Her tenkjer ein seg såleis at examen philosophicum kan få ei ny rolle, med å setje fokus på ”historisk situerte dis- Mange, også danna menneske, har forveksla Kvalitetsreformen kussamanhengar” – altså, leite fram døme på typiske debatt- og med Finansieringsreformen, som er ei form for ”stykkpris- konfliktpotensiale i tidlegare tider. finansiering” av høgre utdanning: Ein får betalt to år i ettertid for vellukka gjennomføring av studenteksamenar og opptente poeng Grunntankane vil nok mange meine er velkomne. Og å innføre i undervisning og forsking. Problema er fyrst opptakssystemet, perspektivet i alle profesjonsutdanningar skulle vere nokså som føreset at ein alltid må tape ein del studentar uansett, uproblematisk, sidan profesjonsmedvit i høve til institusjons- sidan dei aldri møter opp til vala dei har gjort, dinest at institu- utvikling og personleg ansvar er blitt sterkt framheva mange sjonen blir straffa for at studentar av nokon grunn utset delar slike stader siste par åra. Spørsmålet er om eit eige, utvida av studiet eller stryk. Dette har gjort alt universitetsliv over heile semesteremne som forlengjer bachelorgraden med nokre all- Europa langt meire hektisk, ein er heile tida redd for å skru seg menndannande perspektiv, aleine kan gjere den jobben utvalet ned i ein situasjon der ein får dårlegare og dårlegare økonomi føreset. Etter mi meining kunne utvalet gjerne gått i andre ret- og ikkje kan møte utfordringane når det trengst; ein er konstant ninga, og spurt korleis studentane skulle kome meir i kontakt anten to år for seint ute eller to år for tidleg. med dei verkelege problema i det arbeidslivet dei skal vere så mange år i. Det er vanskeleg å grave fram igjen den gamle tyskprega ”Bildungs”-forståinga, der det å kunne vise at ein er på rette Ei kontemplativ tilbaketrekking er alltid viktig for å komme plass og har kontroll med ein kvar situasjon gjennom å ha nokon veg i tenkinga, men det er i dei systematiske utfordrin- forma sin personlegdom, er grunnlaget for danna framferd. I gane der ein lærer seg å sjå konsekvensane av eigne og felles staden har utvalet gått til visse modellar i USA, såleis frå Yale- val, at ein utviklar større forståing. Her kunne Jostein Soland sitt og Harvard-universiteta, for å finne fram igjen til friskare syn framlegg om bruken av eit eventuelt Kielland-senter ha noko å på det som opphavleg heitte ”artes liberales” på fransk, dei frie bidra med til tenkinga om korleis vi sikrar informert, fri, gjerne kunstane eller studia. elegant, men i alle høve naudsynt debatt der også universi- tetsfolk, frå dei er studentar av, blir trygge på at dei har noko å Medan det gamle borgarlege danningsidealet (altså det som komme med som er viktig for omverda. tilhøyrde frie borgarar i ein rettsstat) mykje gjekk ut på å unngå TTototaleale webløsninger

Få kontroll over eget nettsted med i-tools!

Publiseringsverktøyet i-tools er et av Norges mest solgte pga. sin effektive bruk og rimelige pris. 0oGuler for Ge Áeste beKov. InBusiness og i-tools Kar v rt i markeGet i  nr og vil fortsette n utvikle goGe løsninger til n ringslivet. .valitet og kontinuitet er stikkorG for vnr virksomKet.

Trenger du:  5nGgivning og KMelp til n komme i gang"  'esign av nye ZebsiGer"  (t rimelig publiseringsverktøy slik at Gu enkelt kan oppGatere egne ZebsiGer"  :ebbasert salgssystem &50 "  Nettbutikk"  Intranett for egne ansatte"

InBusiness KMelper Geg. Ta kontakt meG oss.

STAVANGER TØNSBERG Te l e f o n 51 88 44 00 Te l e f o n 33 20 25 06 E-post [email protected]

'u kan ogsn lese mer om oss og vnrt publiseringsverktøy i-tools pn www.inbusiness.no eller www.i-tools.no. STYRELEDEREN 62—63

Rasmus Kvassheim Manglende forutsigbarhet i offentlig sektor Vi står foran et nytt stortingsvalg, og da er det viktig å ta en kritisk vurdering av hvordan den offentlige sektor legger forholdene til rette for innbyggerne og næringslivet som den tross alt er satt til å støtte opp om. Har vi en optimal regionstruktur for å møte morgendagens utfordringer og regionens forventninger?

Endringene i offentlig sektor, som gjerne ansatte og politi- med å tiltrekke seg riktig kompetanse. Valle er forklaringsmes- kerne selv opplever som betydelige gjennom årene, illustreres sig innpå både lønn (kr. 420.000,- pr. år) og at 475 saker ligger for mange av oss med det historiske året 1965 da Madla og og venter på de nyansatte. Hetland kommune gikk inn i Stavanger kommune. I ettertid har strukturendringer nærmest vært fraværende, selv om der i Jeg tror ikke kommune er alene om denne utfordrin- ettertid er etablert mange interkommunale selskaper. Derimot gen og at de aller fleste kommunene, spesielt de mindre, har minnes vi daglig ved de mange bompengestasjonene om kom- stor nærhet og kjennskap til nevnte utfordringer. Manglende munegrensene i regionen. Redusert fartsgrense i forkant av forutsigbarhet for næringslivet er en konsekvens og dessverre bompengestasjonene øker sågar trafikkantenes bevissthet om en gjenganger. kommunegrensene. Ved opphør av mynthåndteringen i bompen- gestasjonene vil hastigheten kunne gjenvinnes til opprinnelig For næringslivet er dette kort og godt en katastrofe. Det betyr nivå, forutsatt at du og jeg betaler kostnadene. Selvfølgelig vil vi lav og ingen forutsigbarhet i byggesaksbehandlingen, økte kost- takke ja til disse kostnadene, vi er tross alt opptatt av framkom- nader for alle parter og til syvende og sist redusert kommunal melighet og effektivitet. aktivitet og i sin verste konsekvens økt arbeidsledighet. Hvordan og når Eigersund kommune skal komme à jour innen Alle vet vi at forutsigbarhet - også i offentlig forvaltning - er vik- rimelig tid med de 475 byggesakene synes for meg særdeles tig for verdiskapning og trivsel i vårt samfunn. De siste ti årene komplisert. Kommunen opplyser om 1-3 måneders saksbe- har kunder og markedets forventninger til kompetanse og kvali- handlingstid av vanlige byggesaker og tar samtidig forbehold tet tiltatt kraftig. Enkeltpersoner, organisasjoner og næringslivet ved stort antall saker til behandling. har vært nødt til å gjennomføre betydelige tiltak - både innen For meg virker det rimelig klart at ressursene ikke står i forhold organisasjonsstruktur og kompetanse. Aldri tidligere har beho- til utfordringene og at der er et skrikende behov for dramatiske vet for å gjøre hurtige tilpasninger vært så viktig som nå. De endringer. Små tekniske fagmiljø som fungerte greit ”den gang som ikke tar konsekvensen av endringene forvitrer i realiteten da” gis ikke nødvendige rammebetingelser for å lykkes i dag. egen kompetanse og organisasjonens konkurranseevne. Etter min mening må desentrale kommunale ressurser videre- foredles i regionale kompetansemiljø, ikke minst gjelder dette I Dalane Tidende 6. og 7. august, kan vi lese om ”Ny krise i teknisk sektor. Framtidsrettet organisering av kommunen(e) er avdeling for byggesaker i Eigersund kommune”. Byggesakssjef både et politiker- og lederansvar, som du og jeg kan hjelpe til Jarle Valle kan fortelle at byggesaksavdelingen består av tre med. saksbehandlere, og i løpet av de siste tre årene har 11 personer Hvordan oppnår vi en framtidsrettet og offensiv regionstruktur? sluttet i avdelingen. Teknisk avdeling har for tiden to av stillin- Godt valg! gene (67 prosent) utlyst og melder om særdeles store vansker Melvær&Lien Idé-entreprenør Den gode trykkeopplevelsen Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger - Telefon 51 90 66 00 - Telefaks 51 90 66 35 - www.kai-hansen.no 51 90 66 00 - Telefaks - Telefon Stavanger - 4016 14 - Hillevågsveien Trykkerigården NYTT OM NAVN 64-65

Stig Olsen går over Stig Olsen Karina Cham Karina Cham er til stillingen som ansatt som ny salgssjef i Corridor butikkleder i Figgjo Salgssjef i Butikkleder i og vil med sin lange Butikk. Figgjo Corridor. Figgjo Butikk. erfaring innen Butikk selger alle salgs og salgs- porselensprodukter ledelse nasjonalt som produseres på og internasjonalt fabrikken til gun- bidra til videre vekst stige priser. Karina for Corridor i Stavanger-regionen. Siden juni 2008 har han har fagbrev i Butikkfag og har tidligere vært assisterende etablert og posisjonert selskapet BBT (Beresford Blake butikksjef hos Cubus. Thomas) innenfor rekruttering og utleie av ingeniører til olje og gassindustrien. BBT og Corridor er begge en del av ver- dens nest største HR-selskap, Randstad. Bjørn Rune Bjørn Rune Bjørnsen Bjørnsen (27) er ansatt som kon- Øivind Øiestad er sulent i Microsoft Øivind Øiestad Konsulent ansatt som direk- Dynamics AX hos i Microsoft tør i ErgoGroup i NaviCom fra august. Direktør i Dynamics AX hos Stavanger for områ- Bjørnsen er utdan- ErgoGroup NaviCom det løsninger. net siviløkonom ved Øiestad har dermed Handelshøyskolen overtatt ansvaret for i Bergen og har solid erfaring som økonomiansvarlig i ulike avdelingene som tar bedrifter. Han kommer fra stillingen som økonomiansvarlig i seg av programva- Port-Teknikk hvor han blant annet innførte nytt økonomisys- reutvikling hos ErgoGroup i Stavanger. Området består av tem. I NaviCom vil Bjørn Rune inngå i gruppen som spesiali- cirka 70 ansatte. Øiestad har bred erfaring innen programva- serer seg på finans. reutvikling, og kommer fra stillingen som avdelingsleder for portal og samhandling i samme selskap.

Trond Egir Trond Egir har star- tet som konsulent Glenn Stangeland hos Assessit. Egir vil Glenn Konsulent hos (30) er ansatt som bistå organisasjo- Stangeland Assessit. journalist ved ner med sin kom- Offshore Media petanse innenfor Journalist Groups Stavanger- utvikling og rekrut- ved Offshore kontor. Han skal tering/seleksjon. Media Groups jobbe mot nettste- Trond er utdannet Stavanger-kontor. det Offshore.no, fra Handelshøyskolen BI, og har lang og bred erfaring, magasinet Offshore - både fra operative stillinger og som konsulent innen fagfel- & Energy og OffshoreTV. Hovedfokuset vil være på nærings- tene organisasjonsutvikling og markedsorientering. I tillegg liv og finans innen energisektoren. Stangeland er utdannet har Trond bred erfaring som foreleser og foredragsholder journalist ved Høgskolen i Stavanger og kommer fra en fra Handelshøyskolen BI innen blant annet ovennevnte fag- stilling i Stavanger Aftenblad. Han har tidligere jobbet som områder. finansrådgiver i DnB NOR.

Alf-Erik Malm Erik Malm (35) Kjartan Gilje Kjartan Gilje er ansatt som er ansatt som ny daglig leder i Daglig leder. Produktutvikler i Produktutvikler i Otteren Firmagaver Otteren Wave Energy. Wave Energy. AS. Malm er ansatt Firmagaver AS Wave Energy utvi- som daglig leder. kler bølgekraft tek- reklame og kom- nologi, og Kjartan munikasjons-byrået vil arbeide med Drivkraft. Otteren tekniske løsninger Firmagaver er distriktets ledende firma innen firmagaver, og design. Han er utdannet teknisk tegner og drar med seg profileringsartikler og arbeidsbekledning. Selskapet har 15 nyttig erfaring fra blandt annet ODIM JMC og Kverneland. ansatte og har kontor og showroom sentralt i Lyramyrveien på Forus. Anne Log Anne Log er ansatt Morten Morten Roalkvam som rådgiver i Roalkvam er ansatt som Rådgiver i Corridor. Hun blir avdelingsleder Corridor en viktig bidragsyter Avdelingsleder for prosjekt i ABB til videre utvikling for prosjekt i ABB Stavanger. Da og vekst i Corridor i Stavanger. hadde han lang Stavanger. Hennes fartstid i Manpower ansvarsområder Professional blir rekruttering Engineering. Han og personalutvelgelse, primært innenfor feltet økonomi og har bred erfaring i oljebransjen både nasjonalt og interna- regnskap. Anne har en Mastergrad i Industry Relations & sjonalt. Nå tar Morten over som avdelingsleder for prosjekt i Human Resource Management fra Universitetet i Sydney, Stavanger. og har arbeidet med rekruttering innenfor økonomi, både i Stavanger og Sydney de siste årene. Tonje Idland Tonje Idland er ansatt som rådgiver Inger Kristin Inger Kristin hos InBusiness. Hun Grødem Grødem (43) er Rådgiver hos kommer fra Hyper ansatt som admi- InBusiness Interaktiv AS i Oslo, Administras- nistrasjonsansvarlig hvor hun har job- jonsansvarlig i i Kolibri Medical bet som produsent/ Kolibri Medical Group AS. Hun er prosjektleder. Tonje Group AS. utdannet helsese- kretær og kommer har utdannelse fra fra stillingen som bla University of Central Lancashire, Høgskolen i Østfold, administrasjonssekretær ved Klinikk for blod- og kreftsyk- Universitetet i Oslo og BI. Hennes utdannelse er spesielt dommer ved Stavanger Universitetssjukehus. rettet mot Digitale medier. Vi er glade for at Tonje valgte å Hun vil ha det administrative ansvaret for bemanning og komme tilbake til hjembyen, og at vi skal få glede av hennes delta i å videreutvikle selskapets praktiske og økonomiske kunnskap og ressurser i InBusiness. systemer.

Kurt Veland(33) Tore Lillebø er Tore Lillebø Kurt Veland er tilsatt som ansatt som avde- prosjektleder lingsleder for modi- Avdelingsleder for Folkepulsen for Folkepulsen fikasjoner i ABB modifikasjoner i i Rogaland i Rogaland Stavanger. ABB Stavanger Idrettskrets. Idrettskrets. Veland Lillebø har jobbet kommer fra stillin- 20 år i forskjellige gen som prosjekt- firmaer i oljebran- leder for prosjektet sjen, både offshore 60+ hos Skipper Worse. Han har tidligere arbeidet sju år og onshore. Tore har vært i ABB siden 2002. Han kommer som treningsansvarlig hos Elixia. Veland er utdannet cand. fra jobben som seksjonsleder for Account Management, en theol med master i teologi fra Misjonshøgskolen i Stavanger. stilling han har hatt siden 2008. I tillegg til å være avdelings- Han har en variert idrettsbakgrunn fra blant annet vektløf- leder for Modifikasjoner, vil Tore også være daglig leder for ting, boksing og fotball, og gikk i sin tid idrettslinjen på St. Stavanger-kontoret. Svithun vgs.

Pål Svanes Pål Svanes (29) er Arve Tiller Arve Tiller(27) er ansatt som teamle- begynt som kon- sulent i Microsoft Teamleder i der i Kelly Services Microsoft Dynamics AX i Kelly Services i i Stavanger. Pål Dynamics AX i NaviCom AS. Stavanger kommer fra Acta NaviCom AS. Kapitalforvaltning Tiller er utdannet hvor han jobbet Bachelor i Logistikk som opplærings- og og Supply Chain utviklingsansvar- Management og har lig. Han har tidligere jobbet med rekruttering i Accenture i tillegg en lederutdanning innen forvaltning fra Forsvaret. og har mange års erfaring med HR og ledelse fra Forsvaret Han har tidligere jobbet med Microsoft Dynamics AX hos på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Pål har i tillegg en Capgemini Norge AS og har tatt flere sertifiseringer i AX ved bachelor innen økonomi med spesialisering personalledelse Microsoft University. Hans ansvar i NaviCom er å bistå våre fra Universitetet i Stavanger. kunder med support og videreutvikling av deres forretnings- systemer. Arve inngår i gruppen som spesialiserer seg på produksjonsbedrifter. NYTT OM NAVN 66-67

Bengt Janne S Myrland Bengt Janne S. Skrettingland(26) (36) er ansatt som Skrettingland Myrland er ansatt som utvi- daglig leder i Kolibri kler på Microsoft Medical Group AS. Microsoft Daglig leder i Dynamics AX i Hun er utdan- Dynamics AX i Kolibri Medical NaviCom AS. net lege fra NaviCom AS. Group AS. Skrettingland har Universitetet i tidligere vært trai- Bergen. Hun har nee i bedriften og arbeidet ved flere gikk i juni over i fast stilling. Bengt har en bachelorgrad i sykehus og har drevet egen fastlegepraksis. I tillegg har hun datateknologi fra Universitetet i Stavanger og har gjennom erfaring fra stilling som assisterende fylkeslege i Rogaland. flere prosjekt i sin trainee-periode fått kunnskap og erfaring I Kolibri Medical har hun ansvar for rekruttering, utvikling og med Microsoft Dynamics AX og NaviCom sine leveringspro- drift av selskapet. sjekt.

Rosenkilden distribueres til private og offentlige For mer informasjon kontakt: virksomheter på Jæren og i Ryfylke. Helge Gunnar Nesse på telefon: 51 51 08 85 eller 952 16 622 eller e-post: [email protected]. Priser 2009: (størrelser angitt med BxH) Helside: (utfallende) 210x297 mm, 186x270 Kr. 17.850.- Frist for innlevering av materiell for neste nummer er 14. september Halvside: 186x134 mm (ligg.) Kr. 10.500.- Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Kvartside: 186x65 mm (ligg) Kr. 5.750.- Innstikk: pris etter avtale. Fem prosent rabatt for medlemmer. B-blad

Returadresse: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Postboks 182, 4001 Stavanger

Tilstede...

13.06.09. Kl 05.50. F/7.1. 1/800 sek. Brennvidde 32 mm. ISO 100. Foto: Bitmap/Myrestrand

www.bitmap.no