Næringsanalyse Buskerud

Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2007 Forord Innhold Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innhold ...... 2 Buskerud fylkeskommune og er den niende Sammendrag og konklusjoner...... 3 rapporten i en serie årlige næringsanalyser, som tidligere ble utarbeidet for Østlandssamarbeidet. Befolkning ...... 5 De enkelte fylkeskommunene er nå oppdrags- Attraktivitetsbarometeret for regioner ...... 12 givere hver for seg, men samarbeider fremdeles om de årlige næringsanalysene. I 2007 er det Attraktivitetsbarometeret for kommuner...... 14 utarbeidet næringsanalyser for Akershus, Østfold, Arbeidsplasser ...... 19 Telemark, Buskerud, Hordaland, Vestfold, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Pendling...... 23 Data er hentet inn fra bedrifts- og foretaks- Arbeidsmarkedsintegrasjon ...... 24 registeret i Statistisk Sentralbyrå, Enhets- FoU og SkatteFUNN ...... 25 registeret og fra Credit Informs base over regnskapsdata fra regnskapspliktige foretak. En Nyetableringer...... 28 del statistikk over befolkning, pendling og Lønnsomhet...... 34 sysselsetting er i tillegg hentet fra statistikk- Vekst...... 39 banken i SSB. Næringstetthet ...... 43 Disse basene er koblet og bearbeidet for å få fram analysene i denne rapporten. Analysene belyser NM i næringsliv – regioner...... 44 utviklingstrekkene og variasjonene i den NM i næringsliv – kommuner...... 46 regionale næringsutviklingen, og sammen- hengene mellom befolkning, næringsstruktur, sysselsetting og næringsutvikling. Det ble satt ned en prosjektgruppe, som har definert de problemstillinger som er tatt med i denne rapporten, bestående av: Enok Bye (Akershus fk), Amarjit Singh, (Buskerud fk), Cato Rasmussen (Telemark fk) og Torodd Hauge (Østfold fk). Denne gruppen har diskutert tema, presentasjonsform og resultater underveis i arbeidet.

Rapportene er utarbeidet i tidsrommet august til november 2007, og tar for seg utviklingen i næringsliv, arbeidsliv og befolkning i regioner og kommuner i Norge, i perioden 2000 til 2006. © Telemarksforsking-Bø 2007 Knut Vareide fra Telemarksforsking-Bø har vært Arbeidsrapport nr. 19/2007 prosjektleder, utført analysene og skrevet ISSN 0802-3662 rapporten. Resultater og tolkninger i denne Telemarksforsking-Bø rapporten er prosjektlederens ansvar. Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00 Knut Vareide Fax: 35 06 15 01 www.telemarksforsking.no Telemarksforsking-Bø

2 Sammendrag og konklusjoner I denne analysen behandles en rekke tema som har betydning for næringsutviklingen i Buskerud, og fylkets kommuner og regioner. Den første delen av rapporten tar for seg utviklingen i befolkningen, pendlingen og arbeidsmarkedet. I kapitlene om attraktivitetsbarometeret analyseres disse temaene i sammenheng, for å måle attraktiviteten i fylkets regioner og kommuner. Utviklingen i næringslivet blir oppsummert i ”nærings-NM” sist i rapporten, der resultatene av næringslivsindeksen presenteres. Næringslivsindeksen gir en samlet vurdering av utviklingen i næringslivet, basert på indikatorer for nyetablering, vekst, lønnsomhet og næringslivets størrelse.

God lønnsomhet og vekst i næringslivet i Buskerud Næringslivet i Norge er inne i en sterk vekstperiode. En høy andel av bedriftene har vekst i omsetning, det etableres flere nye foretak enn tidligere, og sysselsettingen i privat næringsliv vokser raskt. Den økonomiske veksten gjør seg også gjeldende i Buskerud. Veksten i næringslivet i Buskerud er omtrent som resten av landet, men næringslivet i Buskerud har høyere lønnsomhet enn landsgjennomsnittet.

Regionale variasjoner i næringslivet i Buskerud Hallingdal er den regionen i Buskerud med høyest andel vekstforetak. Lønnsomheten er imidlertid best i Drammensregionen. Drammensregionen har også flest nyetableringer. Den samlede nærings- utviklingen, målt med næringslivsindeksen, viser at Drammensregionen, Ringerike/Hole og Hallingdal har en god næringsutvikling, sammenliknet med andre regioner i landet. Lier er rangert som nummer fire i landet når det gjelder næringsutvikling, og kommuner som Hol og Drammen gjør det også godt. Midt-Buskerud er eneste region i Buskerud som er rangert under gjennomsnittet.

Buskerud er et attraktivt fylke I denne rapporten presenteres også analyser av regioners og kommuners attraktivitet, i betydningen av å trekke til seg innbyggere. Analysene tar utgangspunkt i netto innenlands flytting i forhold til utviklingen av antall arbeidsplasser i de siste årene. Buskerud har hatt netto innflytting til andre deler av landet de siste seks årene. Dette har bidratt til vekst i befolkningen, og at Buskerud har opprettholdt sin andel av landets befolkning.

Regionale variasjoner i attraktivitet Ringerike/Hole, Drammensregionen og Midt-Buskerud er attraktive regioner, som trekker til seg innbyggere i større grad enn veksten i arbeidsplassene skulle tilsi. Ringerike/Hole er den femte mest attraktive regionen i landet. Kongsbergregionen er middels attraktiv, mens Hallingdal framstår som lite attraktiv. I Hallingdal er det en relativt stor utflytting til andre deler av landet, til tross for en god næringsutvikling. Regionene nærmest Oslo drar nytte av nærheten til dette store arbeidsmarkedet, mens Hallingdal ligger isolert til og har små pendlingsmuligheter til befolkningen.

3 4 Befolkning

Befolkningsutviklingen har stor betydning for næringsutviklingen. Derfor vil denne 1,6 300 000 næringsanalysen innledningsvis ta for seg en Årlig vekst i % 1,4 Befolkning del demografiske utviklingstrekk. Senere vil 250 000 befolkningsutviklingen bli tatt med som 1,2 viktige forklaringsfaktorer for å forklare 200 000 regionale variasjoner i næringsutviklingen. 1,0 I denne utgaven av næringsanalysen er det også et kapittel om attraksjonskraft, hvor 0,8 150 000 flyttestrømmene står sentralt. 0,6 Alle tallene er hentet fra SSB. 100 000 0,4 50 000 Utvikling 1951-2007 0,2 Befolkningen i Buskerud nådde sitt maksimum i 0,0 0 2007, da befolkningen var på 247 655. 1951 1956 1961 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 Buskerud har hatt vekst i folketallet hvert år siden 1951. Veksten har imidlertid variert mye i ulike perioder. Figur 1: Folketallet i Buskerud (høyre akse), og årlige På 50 og 60-tallet var veksten jevnt høy, med vekstrater (venstre akse). vekstrater mellom 0,5 og 1 prosent per år. Tidlig på 70-tallet lå vekstratene mellom 1 og 1,5 prosent pr år. Etter dette var befolkningsveksten lavere, spesielt rundt 1990. I de siste årene har 5,4 befolkningsveksten igjen tatt seg opp.

5,3 Buskeruds andel av Norge

Når vi betrakter Buskeruds andel av befolkningen 5,2 i Norge, ser vi at Buskerud ikke økte sin andel av befolkningen på 50- og 60-tallet. Da var befolkningsveksten ganske sterk på landsbasis. 5,1 Buskerud økte derimot sin andel av befolkningen på 70- og 80-tallet, da befolkningsveksten i 5,0 Norge var ganske lav. Rundt 1990 tapte Buskerud befolkning i forhold til resten av landet, men har økt litt igjen etter dette. 4,9 Fylkets andel av befolkningen kan være et mål for hvordan Buskerud hevder seg i konkurransen med 4,8 resten av landet. 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 I de siste 20 årene har det ikke vært noen klar tendens, da andelen av landets befolkning har Figur 2: Buskeruds prosentvise andel av befolkningen i gått litt opp og ned. Norge.

5

110 Buskerud og nabofylker etter 2000 Akershus Folketallet i Buskerud har utviklet seg svært likt 108 Oslo landsgjennomsnittet etter 2000. Østfold 106 På landsbasis er befolkningsveksten vært ganske Vestfold sterk etter 1990, etter å ha vært lav på 80-tallet. En del av den økte veksten kommer av økende Buskerud 104 innvandring. Hedmark

På Østlandet er det Akershus og Oslo som har Telemark hatt sterkest vekst. Her øker folketallet med over 102 Oppland en prosent i året. Norge Telemark, Hedmark og Oppland har hatt 100 stagnasjon i folketallet.

98

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3: Befolkning, indeksert slik at 2000=100.

Buskerud blant andre fylker

På landsbasis er det bare Rogaland som har hatt Akershus 9,0 like høy folketallsvekst som Oslo og Akershus. Rogaland 8,4 Disse tre fylkene skiller seg ut fra de andre med Oslo 8,1 høyere vekst enn de andre fylkene. Sør-Trøndelag 6,1 Østfold 5,8 Buskerud og Vestfold er blant fylkene som har Vestfold 5,2 vekst litt over landsgjennomsnittet på 4,5 Vest-Agder 5,1 prosent. Andre fylker i denne gruppen er Sør- Hordaland 4,9 Trøndelag, Østfold, Vest-Agder og Hordaland. Buskerud 4,6 I Finnmark, Nordland og Sogn og Fjordane har Aust-Agder 2,5 befolkningen sunket etter 2000. Troms 2,0 Nord-Trøndelag 1,5 De fylkene som har best befolkningsutvikling har Møre og Romsdal 0,9 alle sterke fylkessentra. Troms, som ligger Hedmark 0,8 mellom nedgangsfylkene Nordland og Finnmark, Telemark 0,7 har sannsynligvis oppnådd vekst på grunn av et Oppland 0,2 dynamisk senter i Tromsø. Sogn og Fjordane, som Sogn og Fjordane -1,3 i liten grad har bysentra, har nedgang. Nordland -1,5 Finnmark -1,9 -4 -2 0 2 4 6 8 10

Figur 4: Befolkningsvekst i prosent fra 2000 til 2007.

6 Befolkningsutviklingen Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto flytting innenlands dekomponert 1,2 Befolkningsendringer kan splittes opp i tre komponenter: 1,0

♦ Fødselsoverskudd, som er differansen mellom 0,8 0,3 antall fødte og døde

♦ Netto innvandring, som er antall innvandrere 0,6 0,5 0,2 fratrukket antall som flytter ut av landet 0,3 0,4 0,4 ♦ Flyttebalansen innenlands, som er differansen 0,3 0,3 0,1 0,3 mellom antall som flytter inn fra andre deler 0,2 0,3 av landet og antall som flytter ut 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 I Buskerud har det vært fødselsoverskudd i de 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 siste årene. Dette skyldes at fylket har hatt netto innflytting fra andre deler av landet i mange år. -0,2 Det er de unge som oftest flytter. Dermed øker 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 andelen unge kvinner som føder. Samtidig vil andelen eldre bli lavere, noe som reduserer Figur 5: Befolkningsendringer, prosent, i Buskerud, antallet døde i forhold til befolkningen. dekomponert. Det har også vært netto innflytting til Buskerud fra andre deler av landet i de fleste årene. I

2003 og 2004 var det imidlertid en liten netto utflytting. Buskerud har også en økende netto innvandring. I begynnelsen av perioden var bidraget fra innvandringen bare 0,2 prosent, men dette har Buskerud Norge økt til 0,4 prosent i 2006. 2,5 2,2 2,2 2,0 2,0

1,4 Dekomponert utvikling etter 2000 1,5 Siden 1. januar 2000 har det vært et fødsels- 1,1 overskudd i Norge tilsvarende 2,2 prosent av 1,0 befolkningen. I Buskerud har det vært et fødselsoverskudd på 1,1 prosent. Innvandringen til Buskerud har vært på 2 prosent 0,5 for hele perioden, litt lavere enn landsgjennom- 0,0 snittet på 2,2 prosent. 0,0 Buskerud har hatt en netto innflytting fra andre Fødsels- Netto innvandring Netto flytting overskudd innenlands deler av landet på 1,4 prosent i samme perioden. Figur 6: Endringer i befolkningen, prosent, i Buskerud fra 1 jan 2000 til 1 jan 2007 i prosent av folketallet 2000, sammenliknet med landet.

7

180 Befolkningsutvikling i regionene Drammens- Drammensregionen har hatt sterk og uavbrutt regionen vekst i befolkningen siden 1951. Befolkningen 160 har økt med nesten 70 prosent i denne perioden. Kongsberg- regionen Kongsbergregionen og Ringerike/Hole har også 140 stort sett hatt vekst i perioden etter 1951, men Ringerike/Hole veksten har vært svakere enn i Drammens- regionen. 120 Hallingdal Hallingdal hadde en vekstperiode på 70-tallet, da befolkningen økte med nesten 20 prosent, men Midt-Buskerud har ikke hatt vekst de siste 20 årene. 100 Midt-Buskerud har hatt svært små endringer i folketallet. Befolkningen har vært forbløffende 80 stabil i over 50 år. 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007

Figur 7: Befolkningsutvikling i regionene i Buskerud, indeksert slik at nivået i 1951 = 100.

Befolkning i kommunene i Buskerud Røyken 1,4 Flertallet av kommunene i Buskerud, 13 av 21 1,3 Hole 1,3 kommuner, har vekst i folketallet etter 2000. 2,4 Drammen 1,0 1,7 Røyken, Hole og Drammen har alle vekstrater på Hurum 1,0 0,2 over en prosent i denne perioden. Nedre Eiker 1,0 1,0 Kongsberg 0,9 I 2006 var befolkningsveksten sterkest i Hole, 1,4 Øvre Eiker 0,9 Lier og Drammen. 0,8 Lier 0,6 Sterkest nedgang i perioden har Flå og Nore og 1,8 Modum 0,3 Uvdal. I disse kommunene er nedgangen sterk, 0,0 Ringerike 0,2 med årlige nedgang på henholdsvis 1,5 og 1,2 0,7 Flesberg 0,2 prosent. For året 2006 isolert hadde Nore og -0,2 Gol 0,1 Uvdal og Nes sterkest nedgang. 0,7 Hemsedal 0,0 0,8 Sigdal -0,2 -0,1 Nes -0,3 -1,9 Ål -0,4 -0,4 Hol -0,5 -0,6 Krodsherad -0,8 -0,3 Rollag -0,9 -0,8 Nore og Uvdal -1,2 Årlig 2000-2007 -2,7 Vekst 2006 Flå -1,5

397 387 345 344 291 276 247 236 187 167 161 153 149 98 77 75 63 60 56 31 26 -0,9 -3 -2 -1 0 1 2 3

Figur 8: Befolkningsendring, prosent, i 2006, og årlig vekstrate i årene 2000-2006. Tallene til venstre er rangering mht vekst i 2006.

8 80 Alderssammensetning 79 Buskerud 78 Alderssammensetningen i et område reflekterer 77 76 for en stor del den historiske demografiske 75 74 utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som 73 72 over tid avspeiles i aldersstrukturen. 71 70 69 I figuren viser vi hvordan de enkelte årsklassers 68 andel av befolkningen i Buskerud avviker fra 67 66 årsklassens andel av befolkningen i Norge i 2000 65 64 og 2007. 63 62 61 Det som er karateristisk for Buskerud, er den lave 60 59 andelen av unge voksne, det vil si personer fra 22 58 57 til 30 år. I denne aldersgruppen er andelen i 56 55 Buskerud over 10 prosent lavere enn på 54 landsbasis. Ettersom det er denne aldersgruppen 53 52 som har små barn, blir det også en relativt liten 51 50 andel barn opp til 10 år. 49 48 47 Vi kan også se at ”underskuddet” på unge voksne 46 45 er langt større i 2007 enn i 2000. Det er dermed 44 43 et voksende underskudd på unge voksne. 42 41 Fra 40 år og eldre, har Buskerud samme, eller 40 39 høyere andel enn landsgjennomsnittet. 38 2007 37 36 2000 Andelen over 55 år er høyere i Buskerud enn 35 34 landsgjennomsnittet. Denne tendensen 33 32 forsterkes også tydelig. 31 30 29 Oslo har i samme periode hatt en økning i andelen 28 unge mellom 20 og 35 år. Det er sannsynlig at en 27 26 større andel av de unge voksne fra Buskerud 25 24 flytter til Oslo enn før, og at disse blir i Oslo i en 23 22 lengre periode før de eventuelt flytter tilbake. 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

-15 -10 -5 0 5 10 15

Figur 9: Andeler av befolkningen i hver årsklasse i Buskerud, i prosent av andelen av samme årsklasse på landsbasis.

9

Kart befolkning regioner

Figur 10: Befolkningsendringer – dekomponert, for perioden 2002-2006, netto endringer i forhold til folketallet. Fargene angir regionens rangering i forhold til de andre regionene1.

Befolkningsveksten kan splittes opp i tre storbyregionene Stavanger, Bergen og komponenter: Fødselsoverskudd, innenlands Trondheim. flytting og netto innvandring. Fødselsoverskuddet er høyest i de regionene som De tre ulike komponentene i befolkningsveksten over tid har hatt netto innflytting. Flytterne er har helt forskjellige geografiske mønstre. gjerne i alderen 20-30 år, og regioner med høy innflytting vil over tid få en alderssammensetning Innvandring fra utlandet bidrar relativt sterkest til som er gunstig. Det er imidlertid også mange befolkningsvekst i distriktene, spesielt i regioner på Vestlandet og Nord-Norge som har distriktene i Sør-Norge. Østlandet utenom Oslo, fødselsoverskudd. Det kommer antakelig av Bærum og Asker har relativt liten innvandring i høyere fruktbarhet. forhold til folketallet. Alle regionene i landet har netto innvandring. Vi kan se at de øvre delene av Buskerud har en høy innvandring, mens de sentrale regionene har Innenlands flytting bidrar spesielt sterkt til vekst i høy innflytting. det sentrale østlandsområdet, foruten

10 Kart befolkning kommuner

Figur 11: Befolkningsendringer dekomponert i perioden 2002-2006, netto endringer i forhold til folketallet. Fargene angir regionens rangering i forhold til de andre kommunene i Norge.

I Buskerud er det kommunene Hol, Ål og Netto innvanding Netto flytting innenlands Fødselsoverskudd Hemsedal som har høyest innvandring i forhold til befolkningen. For Hol har netto innvandring Røyken isolert bidratt til en befolkningsvekst på over fem Hole prosent i perioden. Øvre Eiker Drammen Kommuner som Hole, Øvre Eiker, Drammen, Nedre Eiker Hurum og Røyken har høy innflytting fra andre Kongsberg deler av landet. Hurum Lier Kommunene med netto innflytting har som oftest Hemsedal også fødselsoverskudd. Ringerike Gol Modum Flesberg Nes Sigdal Ål Hol Krødsherad Rollag Flå Nore og Uvdal

-15 -10 -5 0 5 10

Figur 12: Befolkningsendringer, prosent - dekomponert for kommunene i Buskerud, i perioden 2002-2006.

11 Attraktivitetsbarometeret Alle regioner Midt-Buskerud for regioner Drammensregionen Hallingdal Kongsbergregionen Ringerike/Hole Hensikten med attraktivitetsbarometeret er å Lineær (Alle regioner) måle regionenes stedlige attraksjonskraft, 12 når det gjelder å trekke til seg innbyggere. 10 Øvre Romerike Her presenteres resultater fra Attraktivitets- 8 barometeret 20072. 6 Nedre Glomma 4 Øygarden og Halden Sotra Attraktivitetsbarometeret er basert på 2 regionenes nettoflytting, fratrukket den Oslo 0 statistiske effekten av endringer i det lokale -2 arbeidsmarkedet. Det er innenlands netto flytting som er utgangspunktet. -4 Netto innflytting2001-2006 -6

Metoden illustreres i figur 13. Det er en klar og -8

positiv sammenheng mellom netto innflytting til -10 y = 0,4901x - 3,8498 en region og vekst i arbeidsplasser. En enkel R2 = 0,4761 -12 regresjonsanalyse, som vist i diagrammet, viser at -10-50 5 10152025 Endring arbeidsplasser 2001-2006 endringer i antall arbeidsplasser i en region forklarer nesten 48 prosent av variasjonene i 3 Figur 13: Sammenhengen mellom netto innflytting og netto innflytting . Dersom en region har en vekst vekst i arbeidsplasser for regionene i Norge. på 1 prosent i antall arbeidsplasser, vil dette statistisk føre til en netto innflytting på nesten en halv prosent. Øvre Romerike 8,4 Oslo 5,3 Dette betyr samtidig at 52 prosent av Halden og Aremark 5,1 flyttemønsteret skyldes andre forhold enn Nedre Glomma 5,0 Ringerike/Hole 3,7 arbeidsmarkedet. Enkelte regioner er mer Glåmdal 3,5 attraktive enn andre, og trekker til seg folk av Mosseregionen 3,4 Nedre Romerike 3,3 andre årsaker enn arbeid. Denne stedlige 9K Vestfold 3,0 attraksjonen kan vi måle som den vertikale Sør Østerdal 2,8 Grenland 2,8 avstanden mellom regionens plassering i Hamar-regionen 2,4 diagrammet, og den avtegnede forventnings- Indre Østfold 2,3 Hadeland 2,1 linjen. Gjøvik-regionen 2,1 Drammensregionen 1,8 I figur 14 er attraksjonsindeksen for regionene på Sandefjord/Larvik 1,4 Østlandet vist. Attraksjonsindeksen er Vestmar 1,3 Midt-Buskerud 0,9 differansen mellom faktisk netto innflytting og Follo 0,5 forventet innflytting ut fra endringer i antall Fjellregionen 0,0 Kongsbergregionen -0,3 arbeidsplasser i regionen (forventningslinjen i Nord-Gudbrandsdal -0,3 figur 13). Lillehammerregionen -0,3 Midt-Telemark -0,9 De mest attraktive regionene i Norge er Øvre Vest-Telemark -1,2 Midt-Gudbrandsdal -1,6 Romerike, Oslo, Halden og Aremark og Nedre Valdres -2,0 Glomma. Akershus Vest -3,3 Hallingdal -3,7 79 77 64 58 54 52 46 43 42 40 31 27 24 23 21 17 16 15 14 13 12 11 8 7 6 5 4 3 2 1 I Buskerud er Ringerike/Hole mest attraktiv. -6,0 -4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0

Denne regionen er på femteplass når det gjelder attraktivitet blant regionene i Norge. Figur 14: Attraksjonsindeksen for regionene på Østlandet - periode 2001-2006. Også Drammensregionen og Midt-Buskerud er attraktive. Kongsbergregionen er omtrent middels, mens Hallingdal er svært lite attraktiv.

12 Hva forklarer regional attraktivitet? Størrelse Arb.m.integrasjon Kafetetthet Boligpriser Nabovekst Data fra alle regioner i Norge er analysert for å 5,0 forklare flyttestrømmene. Det ble funnet seks forhold som er signifikante. Disse forholdene, 4,0 sammen med arbeidsmarkedet, forklarer 78 prosent av flyttestrømmene mellom regionene. 3,0

2,0

1,0 Folketall 0,67

0,0

Arbeidsmarkeds- 0,48 integrasjon 1,0

2,0 Boligpriser -0,41 Drammens- Hallingdal Kongsberg- Midt- Ringerike/ regionen regionen Buskerud Hole

Andel innvandrere -0,30 Figur 16: Statistisk bidrag til nettoflytting i regionene i Buskerud i perioden 2001-2006.

Kafetetthet 0,29 I figuren over ser vi hvilket statistisk bidrag den Vekst i 0,24 enkelte region i Buskerud får fra de ulike naboregioner forklaringsfaktorene.

-0,6 -0,4 -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 I Buskerud er Drammensregionen en stor region,

hvor størrelsen på folketallet isolert sett bidrar Figur 15: Forhold, i tillegg til endring i antall arbeids- med netto innflytting på 3,9 prosent. Hallingdal plasser, som har signifikant forklaringskraft for og Midt-Buskerud er små, og taper innflyttere på regionenes flyttemønster. Figuren viser justert det. betaverdi. Drammensregionen, Midt-Buskerud og Ringerike/Hole har høy arbeidsmarkeds- Regioner med stor befolkning trekker til seg integrasjon, noe som statistisk sett bidrar til netto innflyttere. innflytting på mellom 1,3 og 1,7 prosent i Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor perioden. Hallingdal har lav stor andel pendlere det er i regionen. Dette gir et arbeidsmarkedsintegrasjon, og dette bidrar til mål for pendlingsmulighetene til innbyggerne. utflytting på 1,4 prosent. Det er positivt for flyttingen å ha høy Alle regionene, unntatt Midt-Buskerud har høy arbeidsmarkedsintegrasjon med naboregionene. kafetetthet, noe som bidrar positivt. Høy kafetetthet er også positivt. Kongsbergregionen har de laveste boligprisene, dette fører til økt innflytting på 0,8 prosent. De Høye boligpriser presser potensielle innflyttere andre regionene er nøytrale når det gjelde ut. boligpriser. Vekst i arbeidsplasser i naboregioner er Når det gjelder vekst i arbeidsplasser i positivt. naboregioner, har Hallingdal og Kongsberg- Høy andel innvandrere er negativt. Dette regionen et negativt bidrag, de andre regionene skyldes nok at innvandrere er mer tilbøyelig til å positivt. flytte enn andre. Når vi tar alle faktorer i betraktning, har Midt- Buskerud og Ringerike/Hole høyere nettoflytting enn forventet, mens de andre regionene ligger under forventet nettoflytting.

13 Attraktivitetsbarometeret for kommuner 15 Attraktivitetsbarometeret for kommuner baserer seg på samme metodikk som for 10 regioner i forrige kapittel. Metoder og data er imidlertid forbedret noe. Dette er den første 5 presentasjonen av attraktivitet for kommuner. 0

Vi finner tilsvarende sammenheng mellom -5 nettoflyttingen og endring i antall arbeidsplasser i kommunene i Norge som vi gjorde for regionene. -10 Sammenhengen på kommunenivå er imidlertid svakere enn for regioner. For en enkelt kommune Netto flytting innenlands 2002-2006 -15 vil sammenhengen mellom innflytting og y = 0,2367x - 2,8702 R2 = 0,3434 arbeidsplassvekst være svakere, fordi det er -20 kortere vei å pendle mellom kommuner enn -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40 Endringe arbeidsplasser 2001-2006 regioner. Mens en prosent vekst i arbeidsplasser fører til innflytting på omtrent en halv prosent for regioner, vil tilsvarende vekst føre til omtrent en Figur 17: Sammenhengen mellom nettoflytting og endring i arbeidsplasser i kommuner i Norge. kvart prosent for kommuner. Ettersom det er mange små kommuner, blir det også mer statistisk støy som følge av tilfeldigheter.

Ullensaker 12,7 De mest attraktive kommunene i Sørum 10,5 Norge Marker 9,0 En rangering av kommunene i Norge med hensyn Sør-Odal 9,0 til attraktivitetsindeksen, viser at Ullensaker i Sund 8,9 Akershus er mest attraktiv, fulgt av Sørum Rennesøy 8,9 (Akershus) og Marker (Østfold). Attraktivitets- Eidsvoll 7,8 indeksen er differansen mellom faktisk netto Kvalsund 7,6 innenlands innflytting og forventet, dvs den Nannestad 6,9 vertikale avstanden mellom kommunen og Hole 6,4 forventningslinjen i figur 17. Tønsberg 6,2 Seks av de 20 mest attraktive kommunene er i Øystre Slidre 5,9 Akershus, mens Østfold har tre kommuner med på Øygarden 5,8 denne lista. Hordaland, Buskerud og Vestfold har to kommuner hver. Fet 5,7 Hvaler 5,5 De fleste av kommunene som er blant de mest Skedsmo 5,5 attraktive, ligger inntil større vekstsentra. Mange kommuner ligger nær Oslo, og har stor pendling til Sula 5,3 Oslo. Rennesøy ligger nær Stavanger mens Askim 5,3 Øygarden og Sund ligger nært Bergen. Kvalsund Øvre Eiker 5,2

ligger inntil Hammerfest og Alta. Sula ligger inntil 20 19Holmestrand 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 65,2 5 4 3 2 1

Ålesund. 0 2 4 6 8 10 12 14

Tønsberg skiller seg ut, ved å ikke synes å lene seg til vekstimpulser fra sterke naboer. Figur 18: Attraktivitetsindeksen for kommuner, de 20 beste kommunene i Norge, periode 2002-2006.

14 15 Attraktivitet – kommunene i Alle kommuner Buskerud Buskerud 10 Lineær (Alle kommuner) I figur 19 viser vi de samme data som i figur 16, men nå er kommunene i Buskerud markert med Hole rødt. 5 Øvre Eiker Røyken Ti av 21 kommuner i Buskerud hadde netto 0 innflytting i perioden. Høyest netto innflytting hadde Hole, med 5,2 prosent. Også Øvre Eiker Rollag -5 hadde stor netto innflytting med 3,3 prosent. Hol Nore og og Nore og Uvdal hadde høyest netto utflytting, Hol Uvdal -10 med 7,8 og 7,7 prosent. Netto i.flytting 2002-2006

Flertallet av kommunene i Buskerud hadde vekst i -15 antall arbeidsplasser i perioden. Størst vekst hadde Røyken med 20,5 prosent. Rollag hadde -20 størst nedgang med 16,3 prosent. -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40 Vekst arbeidsplasser 2001-2006 I figur 20 har vi rangert kommunene i Buskerud med hensyn til attraktivitetsindeksen. Denne Figur 19: Sammenhengen mellom nettoflytting og indeksen viser differansen mellom faktisk netto endring i arbeidsplasser i kommuner i Norge og innenlands innflytting og forventet innflytting Buskerud. basert på arbeidsplassveksten. Dette tilsvarer den vertikale avstanden mellom kommunens plassering i figur 19 og forventningslinjen. Hole 6,4 Hole skårer høyest av kommunene i Buskerud på Øvre Eiker 5,2 attraktivitetsbarometeret. Kommunen hadde Ringerike 3,2 netto innflytting på 5,3 prosent i perioden, til Drammen 2,9 tross for at veksten i arbeidsplassene var bare 6,9 Rollag 2,6 prosent. Dette plasserer kommunen som nr 10 av Hurum 2,0 kommunene i Norge. Modum 1,8 Flesberg 1,2

Også Øvre Eiker, Ringerike, Drammen, Rollag, og Lier 1,0 Hurum framstår som attraktive. Kongsberg 0,9 Nore og Uvdal og Hol har lavest attraktivitet. Nedre Eiker 0,9 Nore og Uvdal er rangert som nr 422 av de 431 Røyken 0,4 kommunene i landet. Krødsherad 0,3 Nes -0,8 13 av 21 kommuner i Buskerud blir klassifisert Flå -0,9 som attraktive, mens åtte er lite attraktive. Gol -1,4 Sigdal -1,7 Hemsedal -1,8

Ål -2,8 Hol -4,1 Nore og Uvdal -6,9 422 392 363 322 317 293 269 262 191 188 162 161 153 139 116 99 78 67 60 19 10 -8 -6 -4 -2 0 2 4 6 8

Figur 20: Attraktivitetsindeksen for kommuner i Buskerud, periode 2002-2006. Tallene til venstre angir rangering på attraktivitetsbarometeret blant de 431 kommunene i Norge.

15 Hva forklarer attraktivitet i Arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for attraktiviteten. Kommuner som har gode kommunene? pendlingsmuligheter er mer attraktive. Kommunenes attraktivitet er analysert sammen med en rekke andre kjennetegn ved kommunene, Størrelsen på folketallet i seg selv er attraktivt. for å forsøke å forklare variasjonen i attraktivitet. Folkerike kommuner trekker til seg innflyttere. Resultatene av denne statistiske analysen er vist Høy kafetetthet er positivt for attraktiviteten. i figur 21. Nettopendling virker negativt. Dette betyr at kommuner med høy netto utpendling har en Innvandring -0,29 tendens til å være mer attraktive. Dette er noe Boligbygging 0,29 overraskende, ettersom kommuner med netto Arbeidsmarkeds- innpendling har overskudd på arbeidsplasser. 0,22 integrasjon Rent intuitivt skulle en forvente at slike Folketall 0,22 kommuner trekker til seg nye innbyggere. En forklaring på dette er at kommuner med Kafetetthet 0,15 underskudd på arbeidsplasser kan sies å ha Nettopendling -0,12 overskudd på folk. Dette overskuddet har Vekst -0,06 kommunen opparbeidet seg over tid, kanskje univ/høgskole nettopp fordi det er attraktivt å bosette seg der. Andel ikkevestlig -0,05 innv Forhold som ikke har forklaringskraft er vekst i Boligpris -0,04 universitet/høgskoler, andel ikke-vestlige Kvinneoverskudd 0,03 innvandrere, boligpriser, kvinneoverskudd (i alder 20-40 år), videregående skoler eller Videregående sk -0,02 høgskoler/universitet og arbeidsplassvekst i Univ/høgskole -0,01 nabokommuner.

Nabovekst 0,00

Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Analysen på kommunenivå ga noen andre resultat enn analysen på regionnivå. På regionnivå var -0,4 -0,3 -0,2 -0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 boligprisene signifikante, mens boligbygging ikke Figur 21: Sammenheng mellom ulike forklarings- ga signifikans. Dette kan tolkes som at faktorer og nettoflytting, justerte betaverdier. Forhold boligbyggingen er viktig for hvilken kommune i en som har signifikant betydning er markert med ja til region innflyttingen kommer. venstre i figuren. Arbeidsplassvekst i nabokommuner er ikke signifikant når vi analyserer på kommunenivå. Innvandring. Kommuner med høy innvandring i For regioner var arbeidsplassvekst i naboregioner perioden har lavere attraktivitet. Forklaringen på viktig. Når vi ikke får utslag for nabovekst på dette er antakelig at mange distriktskommuner kommunenivå, kan det skyldes at vi må veie med problemer med synkende folketall har hatt veksten i nabokommuner med pendlingsandelen. høy innvandring i perioden. Innvandrerne er Dermed vil den positive effekten av nabovekst bli imidlertid svært mobile, og flytter ofte fra den fanget opp av arbeidsmarkedsintegrasjonen. kommunen de innvandrer til. Statistisk sett fører Ellers er det overraskende at det ikke er mulig å 100 innvandrere i perioden til netto utflytting på finne positive effekter av utdannings- 73. institusjoner. Verken nivået eller veksten i universitet/høgskolesektoren viser tegn til å Boligbygging. Det er en klar positiv sammenheng påvirke flyttestrømmene. mellom boligbygging og innflytting. Årsaks- sammenhengen her går antakelig begge veier. I regionanalysen var ikke innvandringen med som Høy innflytting fører til økt boligbygging, men forklaringsfaktor. Dermed ble den negative kommunens tilrettelegging for boligbygging vil effekten av høy andel ikke-vestlig innvandrere i også kunne bety høyere innflytting. Det siste vil befolkningen overvurdert. Kommuneanalysen antakelig være mest merkbart i pressområder. viser at det er innvandringen som har betydning, ikke andelen innvandrere i befolkningen.

16 Uforklart attraktivitet 15 Alle Ut fra verdiene på de signifikante forklarings- Buskerud 10 faktorene kan vi beregne forventet netto Lineær (Alle) innflytting til kommunene. Hole 5 I figur 22 er denne sammenhengen vist for Øvre Eiker Røyken kommunene i Norge, med kommunene i Buskerud 0 uthevet. De signifikante forklaringsfaktorene forklarer omtrent 70 prosent av variasjonene Hemsedal mellom kommunene når det gjelder nettoflytting. -5 Nore og Uvdal

Faktisk nettoflytting Faktisk Hol Dette betyr at det fremdeles er faktorer som vi -10 ikke kjenner, som forklarer 30 prosent av flyttemønstrene. Med bruk av denne modellen kan vi identifisere kommuner som har stort avvik -15 y = x - 5E-15 R2 = 0,6929 fra forventet nettoflytting. Kjennetegn ved disse -20 kommunene kan gi oss en pekepinn på viktige -15 -10 -5 0 5 10 forklaringsfaktorer som vi kan analysere senere, Forventet nettoflytting eller spesielle forhold i enkeltkommuner som får flyttemønstrene til å bli ”mot normalt”. Figur 22: Sammenhengen mellom faktisk innenlands nettoflytting og forventningen basert på de I Buskerud er det faktisk Røyken som har høyest signifikante forklaringsfaktorene. forventet netto innflytting. Hole har høyest faktisk netto innflytting, men vi ser at innflyttingen er høyere enn forventet. Hol har Øvre Eiker 3,0 høyest forventet utflytting, og den faktiske Rollag 1,9 utflyttingen er også nær forventningen. Nes 1,8 I figur 23 har vi rangert kommunene i Buskerud Hole 1,6 etter avvik fra forventet flytting. Ringerike 1,4 Øvre Eiker skiller seg ut, gjennom å ha betydelig Drammen 0,9 bedre flyttebalanse enn forventet. Her har netto Ål 0,9 innflytting vært tre prosent bedre enn forventet, Sigdal 0,8 også når vi har tatt alle kjente faktorer med i Hurum 0,6 beregningen. Også Rollag, Nes, Hole og Ringerike Krødsherad 0,5 er mer attraktive enn forventet. Kongsberg 0,4 På motsatt ende finner vi Hemsedal, hvor netto Modum 0,3 utflytting har vært hele 5,5 prosent høyere enn Gol 0,0 forventet. Dette avviket er det fjerde største vi Nedre Eiker -0,4 fant blant alle kommunene i landet. Også Nore og Flesberg -0,5

Uvdal har langt dårligere flyttebalanse enn Lier -0,8 forventningsverdien vi kan regne fra modellen. Hol -1,0 Røyken -1,3 Flå -2,1

Nore og Uvdal -3,6

Hemsedal -5,5 427 405 372 332 304 285 264 258 223 197 189 177 169 152 144 143 108 95 85 77 27

-7 -5 -3 -1 1 3 5 Figur 23: Differanse mellom faktisk og forventet netto innenlands flytting basert på de signifikante forklaringsfaktorene. Tallene til venstre er rangering mht uforklart attraktivitet.

17 Kart attraktivitetsbarometer

Figur 24: Attraktivitetsbarometeret for regioner i Norge, og kommuner i BTV.

Attraktivitetsbarometeret for regioner viser at attraktivitet til sitt omland. Vi ser dette rundt det er en høy konsentrasjon av attraktive både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. regioner på Østlandet. Akershus Vest, dvs Asker I Buskerud er det sterke kontraster mellom nord og Bærum, skiller seg sterkt ut her med å være og sør. Kommunene i nord danner et stort blant de minst attraktive. Mange av de mest sammenhengende område med lav attraktivitet, attraktive regionene finner vi øst og nord for mens nesten alle kommunene i sør er attraktive. Oslo.

I kartet med attraktivitetsbarometeret for kommuner, ser vi at kommunene nærmest Oslo i stor grad er blant de attraktive, mens distriktskommunene kommer ut med lav attraktivitet. De største byene i Norge genererer

18 Arbeidsplasser 110

I dette kapitlet presenteres tall for utvikling 108 av antall arbeidsplasser4. Datagrunnlaget er registerbasert sysselsettingsstatistikk fra 106 SSB. 104

Antall arbeidsplasser i Buskerud har økt hvert år 102 fra 2000 til og med 2006. Utviklingen har

imidlertid vært forskjellig i privat og offentlig 100 sektor. Antall arbeidsplasser i privat sektor økte svakt fra 2000 til 2003, for å falle i 2003. Etter 98 2003 har antall arbeidsplasser økt ganske sterkt. Antall offentlige arbeidsplasser økte mest i de tre Alle arbeidsplasser første årene, for deretter å falle i 2004 og 2005. 96 Private arbeidsplasser Buskerud Offentlige arbeidsplasser I 2006 var antall arbeidsplasser i Buskerud 94 kommet opp i 115 185, en økning på 8222 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 arbeidsplasser fra nivået i 2000. Dette tilsvarer en økning på 7,7 prosent. Privat sektor hadde 82 Figur 25: Antall arbeidsplasser i Buskerud i privat og 649 arbeidsplasser i 2006. Over 70 prosent av offentlig sektor, indeksert slik at 2000 = 100. arbeidsplassene i Buskerud er dermed i privat sektor. Figur 26 viser årlig vekst i arbeidsplasser for Vekst 2006 Årlig vekst 2002-2006 fylkene for 2006, og gjennomsnittlige vekstrater i 2,1 Rogaland 6,1 de siste fem årene. 1,7 Hordaland 4,6 1,9 Figuren illustrerer tydelig den sterke økonomiske Sør-Trøndelag 4,0 1,7 veksten som er i Norge. Alle fylkene hadde vekst Akershus 3,8 2,2 i antall arbeidsplasser i 2006. Rogaland hadde Vest-Agder 3,6 0,7 høyest vekst i 2006, med en vekst på over seks Østfold 3,5 1,1 prosent. Sogn og Fjordane hadde den laveste Vestfold 3,4 0,0 veksten med 1,1 prosent. På landsbasis økte Oslo 3,4 antall arbeidsplasser med 3,5 prosent i 2006. 1,3 Buskerud 3,4 0,8 Vest-Agder har høyest vekst når vi ser på den Møre og Romsdal 3,3 0,5 siste femårsperioden. Den gjennomsnittlige Aust-Agder 3,2 0,4 årlige veksten fra 2001 til 2006 var på 2,2 Telemark 2,8 1,0 prosent. Nord-Trøndelag 2,7 0,5 Hedmark 2,6 Sogn og Fjordane er det eneste fylket med 0,7 nedgang i antall arbeidsplasser fra 2002 til 2006. Troms 2,3 0,7 Oppland 2,3 I Buskerud økte antall arbeidsplasser med 3,4 0,4 Nordland 2,1 prosent i 2006. Dette er omtrent middels av 0,5 Finnmark 1,9 fylkene. -0,2 Sogn og Fjordane 1,1

I de siste fem årene har den gjennomsnittlige -202468 vekstraten vært på 1,3 prosent i Buskerud. Det er over landsgjennomsnittet på 1,0 prosent. Figur 26: Vekst i antall arbeidsplasser i 2006, samt årlige vekstrater i perioden 2002-2006.

19 Arbeidsplassutvikling i bransjer 145 Industri 140 I de siste årene har det skjedd store strukturelle 135 Bygg og anlegg endringer i bransjesammensetningen. Noen 130 Handel bransjer har hatt sterk vekst, mens andre har hatt 125 nedgang. Hotell og 120 restaurant I Buskerud er det forretningsmessig tjenesteyting 115 Transport 110 som har hatt den desidert sterkeste veksten. Forr tjeneste 105 Også annen personlig tjenesteyting har hatt sterk Annen pers vekst. Veksten i de tjenesteytende næringene i 100 tjeneste Buskerud har vært sterkere enn i landet ellers. 95 90 Bygg og anlegg og handel har hatt moderat vekst 85 de siste årene. 80 75 Bransjene transport, hotell og restaurant og 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 industri har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i Buskerud. Industrien har sterkest nedgang. Her Figur 27: Utvikling av antall arbeidsplasser i Buskerud, har nesten ti prosent av arbeidsplassene indeksert slik at nivået i 2000 = 100. forsvunnet siden 2000. Nedgangen i industrien i Buskerud er sterkere enn nedgangen i industrien på landsbasis. Endring 2006 Årlig endring 2001-2006 -122 Offentlig adm 139 11 Undervisning Strukturelle endringer i Buskerud 16 I figur 28 har vi sett på endringene i antall 855 Helse- og sosial arbeidsplasser i de ulike næringene i absolutte 1196 135 tall. Annen pers tjeneste 168 570 Helse og sosialsektoren er i sterk vekst. Det ble Forr tjeneste 1196 nye arbeidsplasser i denne sektoren i 2006, 888 -57 og den årlige veksten de fem siste årene er på Transport -83 855 i gjennomsnitt. 23 Hotell og restaurant Etter helsesektoren er det innen forretnings- -83 129 messig tjenesteyting det har blitt flest nye Handel 320 arbeidsplasser. Den årlige veksten i denne 165 Bygg og anlegg bransjen har vært på 570 per år i gjennomsnitt, 417 og veksten i 2006 ble på 888. -253 Industri 612 Det ble 612 nye arbeidsplasser i industrien i -24,2 Primær Buskerud i 2006. Dette veide imidlertid ikke opp 41 for nedgangen i de foregående årene. -400 -200 0 200 400 600 800 100 120 140 0 0 0

Figur 28: Endring i antall arbeidsplasser fra 2001 til 2006 i ulike bransjer i Buskerud.

20 Arbeidsplassutvikling i regionene 110 Drammensregionen Drammensregionen har den største veksten i Midt-Buskerud antall arbeidsplasser av regionene i Buskerud. 108 Her har veksten fra 2000 til 2006 vært på nesten Norge Kongsbergregionen ni prosent. Også Midt-Buskerud har vekst over 106 landsgjennomsnittet på 5,7 prosent i perioden. Hallingdal

Kongsbergregionen og Hallingdal har også vekst, 104 men veksten har vært litt under gjennomsnittet for landet. Hallingdal hadde en svak utvikling fra 2000 til 2003, men har hatt sterk vekst de siste 102 tre årene. I Kongsbergregionen var det nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2004, og hele 100 veksten har kommet i de to siste årene.

98 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Figur 29: Utvikling i antall arbeidsplasser i regionene i Buskerud, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Arbeidsplassutvikling i kommunene Vekst 2006 Årlig vekst 2001-2006 I figur 30 har vi vist arbeidsplassveksten i Flå 1,3 kommunene i 2006, og årlig vekst i de fem siste 7,8 0,7 årene. Krødsherad 7,8 1,6 Kongsberg 6,9 Fire kommuner skiller seg ut med svært sterk 0,3 Rollag 6,1 vekst i antall arbeidsplasser i 2006. Det er Flå, 2,1 Nedre Eiker 4,5 Krødsherad, Kongsberg og Rollag. Bare tre 1,4 Nes 4,0 kommuner hadde nedgang i antall arbeidsplasser 1,9 Sigdal 3,8 siste år, og da med ganske beskjeden nedgang. 0,7 Drammen 3,7 1,7 Ser vi på den siste femårsperioden, er det Hurum Hole 3,0 2,4 som har den sterkeste veksten, med årlig Røyken 3,0 1,3 vekstrate på 3,7 prosent. Kommuner som Nedre Lier 3,0 0,9 Eiker, Røyken og Gol har også hatt vekst på over Ringerike 2,9 2,3 10 prosent i antall arbeidsplasser siste fem år, Gol 2,7 1,3 dvs årlige vekstrater på over 2 prosent. Hemsedal 2,7 3,7 Hurum 1,7 Bare to kommuner, Ål og Flesberg, har færre 0,1 Hol 1,2 arbeidsplasser i 2006 enn i 2000. 0,3 Øvre Eiker 0,7 1,0 Modum 0,6 1,9 Nore og Uvdal -0,2 -0,1 Flesberg -0,3 -0,4 Ål -1,0 -20246810

Figur 30: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i 2006, samt årlige vekstrater i perioden 2001-2006.

21 Kart arbeidsplasser

Figur 31: Vekst i arbeidsplasser, til venstre siste fem år, til høyre i 2006.

Når vi ser på arbeidsplassutviklingen de siste fem årene, som vist i kartet til venstre, er det egentlig ingen klare mønstre. Mens befolkningsveksten er vært sentralisert, er arbeidsplassveksten mye mer jevnt fordelt mellom sentrum og periferi. Dette illustrerer viktigheten av attraktivitet. Flyttemønstrene er i liten grad påvirket av arbeidsplassutviklingen, men synes å følge andre mønstre. I 2006 er det flere av kommunene i Buskerud som har hatt en dårlig utvikling. Ål, Nore og Uvdal og Flesberg er blant kommunene med størst nedgang i antall arbeidsplasser. Hallingdal hadde en relativt svak utvikling i antall arbeidsplasser i 2006. Dette står i kontrast til Vest-Telemark, hvor veksten var overraskende høy dette året. Disse regionene er relativt sammenliknbare, og det er litt rart at utviklingen er så forskjellig.

22 Pendling

Arbeidstakere pendler i økende grad mellom kommuner og regioner. I dette kapitlet -13,6 presenteres utviklingen av pendlingsmønstre Vest-Telemark -13,7 i regioner og kommuner. Data er hentet fra -18,4 Vestmar registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. -18,4 -20,1 Midt-Telemark -19,8 -2,5 Grenland -3,0 Nettopendling i regionene -9,1 Sandefjord/Larvik I figur 32 ser vi nettopendlingen i regionene i 2000 -7,4 2006 9K Vestfold -6,6 BTV-området. Nettopendling er antall sysselsatte -6,0 -10,4 som er bosatt i regionen og som pendler ut, Ringerike/Hole -9,6 fratrukket bosatte utenfor regionen som pendler -22,4 Midt-Buskerud inn. Her er dette tallet vist som prosent av antall -19,4 -1,1 Kongsbergregionen sysselsatte i regionen. 1,4 Hallingdal -5,8 Alle regionene i dette området, unntatt -3,3 -19,2 Kongsbergregionen har netto utpendling. Drammensregionen Kongsbergregionen har gått fra å ha netto -16,3 -25-20-15-10-50 5 utpendling i 2000 til netto innpendling i 2006. Netto utpendling betyr at regionene har et underskudd på arbeidsplasser. Figur 32: Nettopendling, prosent. Pendlingsmønsteret på Østlandet er preget av at

Oslo har et stort overskudd på arbeidsplasser, og 11,4 en innpendling på over 100 000 personer. Dette Gol 20,0 netto%2000 12,5 gjør at de fleste regioner på Østlandet utenom Drammen 15,3 netto%2006 6,7 Oslo har netto utpendling. Kongsberg 12,5 -5,5 Ringerike -4,3 -3,1 Ål -4,5 -15,5 Nettopendling i kommunene Nore og Uvdal -5,4 -11,0 Lier -5,6 Blant kommunene i Buskerud er det bare tre -11,2 Hemsedal -7,3 kommuner med overskudd på arbeidsplasser. Det -8,6 Hol -9,8 er Gol, Drammen og Kongsberg. Disse -18,0 Nes -15,1 kommunene økte sitt overskudd på arbeidsplasser -3,2 fra 2000 til 2006. Rollag -16,9 -21,2 Modum -19,1 Røyken har størst netto utpendling av -14,3 Krødsherad -19,2 kommunene i Buskerud. Flere andre kommuner -31,3 Sigdal -20,4 har stor netto utpendling, med over 30 prosent. -29,4 Flå -26,8 Vi så imidlertid i kapitlet om attraktivitet, at -30,9 Øvre Eiker -32,0 kommuner med høy netto utpendling er -36,0 Hole -36,4 attraktive. Underskudd på arbeidsplasser er -40,9 Hurum -37,0 dermed ikke nødvendigvis et problem, dersom det -42,6 Flesberg -41,5 er arbeidsmuligheter i nabokommunene. -44,2 Nedre Eiker -41,7 Røyken -55,5

411 392 391 386 382 361 328 279 269 268 248 227 152 122 105 102 93 91 22 21 10 -49,1

-70 -60 -50 -40 -30 -20 -10 0 10 20 30

Figur 33: Nettopendling, prosent. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht nettopendling.

23 Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor Vest-Telemark 34,1 godt arbeidsmarkedet i en region eller Vestmar 33,4 kommune er integrert med arbeidsmarkedet Midt-Telemark 44,4 utenfor. Vi måler dette ved å summere Grenland 22,1 andelen av sysselsatte som pendler ut med 2000 Sandefjord/Larvik 35,7 andelen av arbeidsplassene som fylles av 2006 personer bosatt utenfor. I kapitlet om 9K Vestfold 31,3 attraktivitet så vi at arbeidsmarkeds- Ringerike/Hole 45,0 integrasjon er en viktig forklaringsfaktor for Midt-Buskerud 47,8 flyttestrømmene. Høy arbeidsmarkeds- Kongsbergregionen integrasjon er positivt for innflytting, da det 33,2 gir innbyggerne større pendlingsmuligheter Hallingdal 17,2 og flere muligheter for valg av arbeids- Drammensregionen 48,6 plasser. 0 102030405060

Vi ser av figur 34 at regioner som Drammens- Figur 34: Arbeidsmarkedsintegrasjon, målt ved regionen, Midt-Buskerud, Ringerike/Hole og Midt- summen av andel arbeidstakere bosatt utenfor Telemark har stor arbeidsmarkedsintegrasjon. De regionen, og andel sysselsatte som arbeider utenfor tre førstnevnte regionene har mange pendlere til regionen, prosent. Tallene til venstre angir rangering. Akershus/Oslo, mens Midt-Telemark har mange pendlere til Grenland.

Grenland og Hallingdal har lav arbeidsmarkeds- Lier 123,0 integrasjon. Slike regioner er i større grad enn Røyken 114,4 andre avhengig av en positiv utvikling i eget Hole 112,7 arbeidsmarked. Nedre Eiker 109,9 Øvre Eiker 95,8 Drammen 93,4 Arbeidsmarkedsintegrasjon i Flesberg 84,4 kommunene Hurum 74,0 Modum I figur 35 viser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i 63,2 Krødsherad kommunene i Buskerud. 60,9 Gol 59,3 Kommuner som Lier, Røyken, Hole og Nedre Eiker Ringerike 52,8 har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Rollag 48,7 Nore og Uvdal, Hemsedal og Hol skiller seg ut Sigdal 47,8 med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Dette er nok Kongsberg 47,5 en av årsakene til at disse kommunene har så lav Flå 47,4 attraktivitet. Ål 46,2 Nes Vi kan også se at nesten alle kommunene har økt 44,5 2000 Hol 35,4 arbeidsmarkedsintegrasjon fra 2000 til 2006. 2006 Dette viser at befolkningens tendens til å pendle Hemsedal 35,4 Nore og Uvdal mellom kommuner er økende. Dette gjør at 345 325 324 263 250 241 240 237 228 202 169 162 152 106 75 55 50 28 24 22 10 33,3 sammenhengen mellom arbeidsplasser og 0 20 40 60 80 100 120 140 bosetting svekkes. Dermed bli attraktivitet viktigere, på bekostning av arbeidsplasser. Figur 35: Arbeidsmarkedsintegrasjon, målt ved summen av andel arbeidstakere bosatt utenfor kommunen, og andel sysselsatte som arbeider utenfor kommunen, prosent. Tallene til venstre angir rangering.

24 Oslo 8663

Rogaland 4377

FoU og SkatteFUNN Hordaland 3859 SkatteFUNN ble opprettet i 2002, og har blitt Akershus 3689 den viktigste finansieringsordningen for FoU i Sør-Trøndelag 3643 små og mellomstore bedrifter. Så langt har Møre og Romsdal 2557 omtrent 8600 bedrifter fått godkjent FoU- Vestfold 1802 prosjekter. Bedrifter som får godkjent FoU- Buskerud 1736 prosjekter, får opp til 20 prosent av kost- Vest-Agder 1498 nadene i støtte i form av skattefradrag. Fra Østfold 1270 2002 til og med 2006, ble det godkjent FoU- Telemark 1258 prosjekter for et samlet beløp på over 40 mrd Nordland 1195 kr. Bedriftenes bruk av SkatteFUNN vil også Troms 1032 være en god indikator for næringslivets Sogn og Fjordane 911 investeringer i forskning og utvikling, spesielt Aust-Agder 891 blant de små og mellomstore bedriftene. Alle Nord-Trøndelag 815 data i dette kapitlet er fra SSB. Oppland 784 Hedmark 578 Oslo er det fylket som er klart størst i volum. Her Finnmark 247 er det finansiert skattefunnprosjekter til en 3,4 3,1 4,3 6,3 8,5 8,6 6,7 5,1 7,6 4,8 9,2 7,0 8,1 10,4 13,1 7,2 8,5 10,8 15,8 0 2000 4000 6000 8000 10000 samlet ramme på ca 8,6 mrd kroner. Rogaland, Hordaland, Akershus og Sør-Trøndelag har også Figur 36: Samlet beløp, mill kr, til FoU-prosjekter stort volum på skattefunnprosjekter. finansiert med SkatteFUNN i perioden 2002-2006. Til Ser vi på samlet beløp pr innbygger, er også Oslo venstre vises beløp pr innbygger, 1000 kr. størst, med 15 800 kr pr innbygger i perioden. Sør-Trøndelag, Rogaland og Møre og Romsdal har også relativt høye beløp pr innbygger. Aust-Agder 5,9 I Buskerud er det så langt finansiert FoU gjennom Sogn og Fjordane 5,7 SkatteFUNN for en samlet ramme på 1,7 mrd kr. Sør-Trøndelag 5,3 Nord-Trøndelag 5,0

Rogaland 4,9 FoU-frekvens Vest-Agder 4,8 Møre og Romsdal 4,7 En rangering av fylkene med hensyn til totale Troms 4,0 beløp til godkjente prosjekter i SkatteFUNN 3,7 avspeiler i stor grad størrelsen på de ulike Nordland fylkene. Vi har derfor sett på hvor stor andel av Hordaland 3,7 foretakene som har fått godkjent skattefunn- Telemark 3,5 prosjekter i perioden 2002-2005. Her har vi tatt Vestfold 3,2 utgangspunkt i alle foretakene som har levert Oppland 3,0 regnskap for 2005. På den måten kan vi få fram Buskerud 3,0 hvilke regioner som har utnyttet ordningen i Akershus 3,0 størst grad. Hedmark 2,9 I en slik rangering har Aust-Agder høyest Oslo 2,8 frekvens i bruk av SkatteFUNN fulgt av Sogn og Finnmark 2,7 Østfold 2,6

Fjordane og Sør-Trøndelag. 4,8 3,4 15,8 3,1 7,2 7,0 4,3 8,1 7,6 8,5 5,1 6,7 10,4 9,2 10,8 6,3 13,1 8,6 8,5

01234567 I Buskerud har 3,0 prosent av de regnskaps- pliktige bedriftene brukt SkatteFUNN. Dette er litt lavere enn landsgjennomsnittet på 3,7 Figur 37: Andel av aktive regnskapspliktige foretak som har hatt FoU-prosjekt finansiert av SkatteFUNN. prosent. Til venstre vises beløp pr innbygger i 1000 kr.

25 FoU-frekvens i regionene På kartet til høyre kan vi se på forskjellene mellom regionene i Norge med hensyn til bruk av SkatteFUNN. Regionene på Sør- og Vestlandet, samt Trøndelag har en langt høyere andel av foretakene med i SkatteFUNN enn regionene på Østlandet og Nord-Norge. På Østlandet er det bare fem av 30 regioner som har over middels skattefunnfrekvens. I Agder- fylkene og Rogaland har alle regionene over middels andel bedrifter med FoU-prosjekt finansiert av SkatteFUNN. Av regionene på Østlandet er det Fjellregionen som har høyest andel foretak som har fått godkjent prosjekt i SkatteFUNN. Her har 6,4 prosent av alle regnskapspliktige foretak minst ett godkjent prosjekt. Gjennomsnittet for Norge er 3,7 prosent. Hadeland har lavest skattefunnfrekvens av alle regionene i landet. Samtidig er dette en av regionene med best lønnsomhet i næringslivet. Høy andel bedrifter med FoU er altså ikke en garanti for vellykkethet. Det er ingen klar sammenheng mellom høy andel FOU-bedrifter og Figur 38: FoU-frekvens i regionene i Norge. næringslivsindeksen.

Av regionene i Buskerud, er det Kongsberg- Fjellregionen 6,4 regionen som har relativt flest foretak som har Midt-Telemark 5,0 brukt SkatteFUNN. 4,4 prosent av foretakene i Gjøvik-regionen 4,6 Kongsbergregionen 4,4 Kongsbergregionen har gjennomført FoU-prosjekt Akershus Vest 3,8 med bruk av SkatteFUNN. Grenland 3,5 9K Vestfold 3,4 Halden og Aremark 3,4 I de andre regionene i Buskerud er andelen Midt-Buskerud 3,3 foretak som bruker SkatteFUNN lavere enn Sandefjord/Larvik 3,2 Midt-Gudbrandsdal 3,1 landsgjennomsnittet. Nord-Gudbrandsdal 3,1 Hamar-regionen 3,0 Hallingdal har lavest FoU-frekvens. Her har bare Drammensregionen 2,9 1,4 prosent av de regnskapspliktige foretakene Oslo 2,8 Glåmdal 2,8 benyttet SkatteFUNN. Vest-Telemark 2,7 Nedre Glomma 2,5 Mosseregionen 2,5 Nedre Romerike 2,5 Follo 2,4 Lillehammerregionen 2,3 Ringerike/Hole 2,3 Indre Østfold 2,2 Sør Østerdal 2,2 Vestmar 1,9 Øvre Romerike 1,5 Hallingdal 1,4 Valdres 1,3 Hadeland 1,2 01234567 Figur 39: FoU-frekvens i regionene på Østlandet.

26 Krødsherad 7,1 SkatteFUNN i kommunene 76 Kongsberg 5,5 Vi kan også se på frekvensen av foretak som har 124 Sigdal 5,3 brukt SkatteFUNN på kommunenivå. 127 Hurum 5,3 128 Krødsherad er den kommunen i Buskerud hvor Lier 5,1 141 høyest andel av bedriftene bruker SkatteFUNN. Øvre Eiker 3,8 214 7,1 prosent, 8 av 112, av de regnskapspliktige Ål 2,7 292 foretakene i Krødsherad har hatt FoU-prosjekter Flå 2,6 294 finansiert av SkatteFUNN. Nedre Eiker 2,5 307 Ringerike 2,4

Også Kongsberg, Sigdal, Hurum og Lier har en 313 relativt stor andel foretak med FoU. Drammen 2,3 319 Røyken 2,1 Størst antall bedrifter med SkatteFUNN er det i 338 Nore og Uvdal 1,9 Drammen, som har 72 bedrifter med i ordningen. 358 Hole 1,7 368 Rollag har ingen bedrifter som har brukt Hol 1,6 372 SkatteFUNN. Modum 1,4 381 Hemsedal 1,4 382 Flesberg 1,3 386 Gol 0,7 398 Nes 0,6

403 Rollag 0,0 418 02468

Figur 40: FoU-frekvens i kommunene i Buskerud. Tall til venstre er rangering blant kommunene i Norge.

27 Nyetableringer 9,5

Nyetablerte bedrifter er som oftest små, og 9,1 betyr ikke så mye for sysselsetting og 9,0 8,9 8,8 8,8 produksjon på kort sikt. Men innovasjon, 8,8 8,6 8,5 utvikling og nye mennesker bringes ofte inn i 8,4 næringslivet gjennom de nye bedriftene. 8,2 Unge bedrifter vokser dessuten raskere enn 8,0 8,0 7,9 7,8 gamle. Den langsiktige virkningen av 7,7 nyetableringer blir dermed viktig. For å 7,5 sammenlikne regionene er antallet nyregistreringer i forhold til antall Norge 7,0 Buskerud eksisterende foretak i Enhetsregisteret brukt som indikator. Holdingselskap er holdt 6,5 utenfor. 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Antall nyregistrerte foretak har økt de siste årene, i takt med de gode økonomiske tidene. I Figur 41: Etableringsfrekvens i Buskerud og Norge. 2006 ble det registrert nesten 60 000 nye foretak i Enhetsregisteret innenfor de kommersielle foretakstypene. Da er holdingselskaper holdt utenfor. Dette tilsvarte Oslo 12,2 9,1 prosent av beholdningen av foretak i Vest-Agder 10,2 Enhetsregisteret. Hordaland 10,0 Etableringsfrekvensen i Buskerud ligger under Rogaland 9,7 landsgjennomsnittet i 2006, etter å ha vært over i 2005. I 2006 var etableringsfrekvensen i Sør-Trøndelag 9,6 Buskerud 8,6 prosent. Akershus 9,6 Vestfold 8,9

Buskerud 8,6 Etableringsfrekvens i fylkene Østfold 8,6 Det er Oslo som har den høyeste etablerings- Aust-Agder 8,5 frekvensen av fylkene i landet. I Oslo ble det Troms 8,3 registrert 12,2 nye foretak pr 100 eksisterende i Telemark 7,7 2006. Oslo har langt høyere etableringsfrekvens enn de andre fylkene, og drar opp landsgjennom- Møre og Romsdal 7,3 snittet ganske kraftig. Finnmark 7,2 Etter Oslo er det Vest-Agder og Hordaland som Nordland 7,1 har høyest etableringsfrekvens. Hedmark 7,0 Buskerud er nummer åtte av 19 fylker i 2006. I Nord-Trøndelag 6,7 2005 var Buskerud nummer seks. Oppland 6,6 Sogn og Fjordane 6,6

02468101214

Figur 42: Etableringsfrekvens i fylkene i Norge, 2006.

28 Etableringsfrekvens i regionene Oslo 12,2 Akershus Vest 10,4 I figuren til høyre ser vi etableringsfrekvensen i Drammensregionen 9,7 regionene på Østlandet. Oslo har høyest Nedre Romerike 9,5 Nedre Glomma 9,4 etableringsfrekvens, også blant regionene. Follo 9,3 Mosseregionen 9,1 Av regionene i Buskerud har Drammensregionen Sandefjord/Larvik 9,0 høyest etableringsfrekvens med 9,7 prosent. 9K Vestfold 9,0 Grenland 8,8 Dette er nr syv av 83 regioner. Halden og Aremark 8,5 Lillehammerregionen 8,5 Ringerike/Hole, Hallingdal og Kongsbergregionen Hamar-regionen 8,3 havner rundt medianen av norske regioner, med Vestmar 8,1 etableringsfrekvenser på syv-tallet. Øvre Romerike 8,1 Ringerike/Hole 7,6 Midt-Buskerud har lavest etableringsfrekvens av Hallingdal 7,4 Kongsbergregionen 7,1 regionene i Buskerud med 6,5 prosent. Hadeland 7,0 Sør Østerdal 7,0 Indre Østfold 6,9 Gjøvik-regionen 6,7 Midt-Buskerud 6,5 Midt-Telemark 5,9 Glåmdal 5,9 Valdres 5,9 Vest-Telemark 5,7 Midt_Gudbrandsdal 5,6 Nord_Gudbrandsdal 5,4 Fjellregionen 5,3 80 79 76 75 70 68 67 62 60 53 50 49 47 40 38 33 32 28 25 24 19 18 16 15 12 11 10 7 5 1 02468101214

Figur 43: Etableringsfrekvens i 2006, prosent, i regionene på Østlandet. Tallene til venstre angir rangering blant regionene i landet.

Etableringsfrekvens i kommunene Figur 44 viser etableringsfrekvensen i DRAMMEN 10,6 NEDRE EIKER 10,6 kommunene i Buskerud. Drammen hadde høyest HURUM 10,3 etableringsfrekvens med 10,6 prosent, deretter NES 10,0 følger Nedre Eiker og Hurum. LIER 9,0 Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal hadde lavest RØYKEN 8,9 etableringsfrekvens. ØVRE EIKER 8,1 FLESBERG 7,9

Kommuner merket med * er små kommuner med KONGSBERG 7,8 mindre enn 50 nyregistreringer i 2006. I slike HOL 7,6 små kommuner vil etableringsfrekvensen ofte RINGERIKE 7,6 variere mye fra år til år. FLÅ 7,6 HOLE 7,1

Tallene til venstre angir kommunens rangering i MODUM 6,9 de siste fem årene. Her ser vi at Drammen er HEMSEDAL 6,5 høyest rangert, på plass nr 13, fulgt av Nedre ÅL 6,5 Eiker, Hurum og Røyken. KRØDSHERAD 6,5 GOL 6,4 Sigdal er lavest rangert, med hensyn til siste fem SIGDAL 5,6 NORE OG års gjennomsnittlig etableringsfrekvens, på plass 4,8 nummer 379. UVDAL ** * *ROLLAG * *4,7 * 246 250 379 288 248 285 88 215 137 393 74 187 70 245 105 28 48 154 27 14 13

024681012

Figur 44: Etableringsfrekvens, prosent, i kommunene i Buskerud. * betyr at kommunen hadde mindre enn 50 nyregistreringer. Tallene til venstre angir rangering de siste fem år blant de 431 kommunene i landet.

29 13 y = x + 4E-14 2 Oslo Hva forklarer variasjoner i 12 R = 0,9357

etableringsfrekvens? s 11 Det er først og fremst tre faktorer som forklarer Vest-Agder Hordaland variasjonene i etableringsfrekvens. 10 Rogaland Sør-Trønd Akershus Bransjesammensetningen har mest å si. Noen 9 bransjer har mange nyregistreringer og mange som faller fra. Dette gjelder spesielt restauranter 8 og tjenesteyting. Dersom et område har en stor Alle fylker 7

Faktisk etableringsfrekven Telemark andel av foretakene i slike bransjer, blir Sogn og Fj etableringsfrekvensen høy. Vestfold 6 Buskerud Vekst i folketall fører til høyere etablerings- Lineær (Alle fylker) frekvens. Dette skyldes at det blir flere 5 potensielle etablerere, og at vekst i befolkningen 468101214 Forventet etableringsfrekvens fører til et økende marked for varer og tjenester. Dermed skapes det plass for flere nye bedrifter. Figur 45: Faktisk etableringsfrekvens i 2006, og Størrelse målt i folketall har også betydning. forventet etableringsfrekvens basert på bransjesammensetning og folketallsvekst i 2006. Dette slår imidlertid først og fremst ut når vi analyserer på region- og kommunenivå. I figur 46 har vi regnet ut forventet etablerings- frekvens i fylkene, og sammenholdt denne med

fylkenes faktiske etableringsfrekvens i 2006. Bransjesammensetning og befolkningsveksten Vest-Agder 0,9 forklarer 93,5 prosent av variasjonene mellom Sør-Trøndelag 0,5 fylkene. Sogn og Fjordane, som har lavest Hordaland 0,4 etableringsfrekvens av alle fylkene, ligger faktisk Sogn og Fjordane 0,4 0,4 prosent over forventningen. Oslo 0,2 Buskerud ligger litt under forventningslinjen. Rogaland 0,1 Finnmark 0,1 Hvis vi rangerer fylkene etter differansen mellom Troms 0,0 faktisk og forventet etableringsfrekvens, som i 0,0 figur 45, ser vi at Vest-Agder er det fylket som Hedmark har størst positivt avvik, fulgt av Sør-Trøndelag, Aust-Agder 0,0 Hordaland og Sogn og Fjordane. Oppland -0,1 Nord-Trøndelag -0,1 Oslo, som har langt høyere etableringsfrekvens Nordland -0,1 enn noen av de andre fylkene, ligger bare 0,2 -0,2 prosent over forventet etableringsfrekvens. Den Telemark høye etableringsfrekvensen i Oslo skyldes Vestfold -0,2 dermed gunstig næringsstruktur og høy Buskerud -0,3 befolkningsvekst. Østfold -0,3 Møre og Romsdal -0,4 Buskerud har 0,3 prosent lavere etablerings- -0,9 frekvens enn forventet, ut fra bransjestruktur og Akershus befolkningsvekst. Bare tre fylker har høyere -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 negativt avvik. Figur 46: Avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens i 2006.

30 14 Faktisk og forventet etablerings- y = x - 8E-14 R2 = 0,5691 frekvens i kommunene 12 Nedre Eiker Vi kan også analysere variasjonene i etablerings- Nes Drammen Hurum frekvensen mellom kommunene. På samme måte 10 som for fylkene, er det bransjestrukturen og Flesberg 8 befolkningsveksten som har størst betydning. Flå Hole For kommuner spiller også størrelsen, dvs 6 folketallet, en rolle. Kommuner med høy Rollag Nore og Uvdal befolkning har en tendens til å ha høyere Faktisk etableringsfrekvens 4 etableringsfrekvens. Alle 2 Buskerud De tre faktorene forklarer til sammen nesten 57 Lineær (Alle) prosent av variasjonene mellom etablerings- 0 frekvensen mellom kommunene. Dette er lavere 35791113 forklaringskraft enn vi fant for fylker. Dette Forventet etableringsfrekvens skyldes at mange kommuner er små, og derfor har Figur 47: Faktisk etableringsfrekvens i 2006, sammen- store tilfeldige avvik fra år til år. liknet med forventet etableringsfrekvens ut fra bransjestruktur, befolkningsvekst og befolknings- I figur 47 har vi sett på sammenhengen mellom størrelse. faktisk og forventet verdi på etablerings- frekvensen i kommunene i Norge, og har uthevet kommunene i Buskerud. Nes 2,9 Vi kan se at Drammen har høyest forventet Flå 1,7 etableringsfrekvens, og skårer også litt over Hurum 1,5 forventningen. Rollag og Nore og Uvdal har de Nedre Eiker 1,4 dårligste forutsetningene, og har litt lavere Flesberg 1,4 etableringsfrekvens enn forventet. Syv av 21 Drammen 0,5 kommuner i Buskerud ligger over forventningene. Lier 0,2 Dette korresponder med fylkestallene, der vi så at Øvre Eiker 0,0 etableringsfrekvensen i Buskerud er lavere enn Hol -0,2 forventet. Krødsherad -0,4 Ål -0,4 I figur 48 har vi vist avviket mellom faktisk og Modum -0,5 forventet etableringsfrekvens i kommunene i Røyken -0,6 Buskerud. Sigdal -0,7 Ringerike -0,7 Nes og Flå har langt over forventet etablerings- Nore og Uvdal -0,7 frekvens. Flå er en liten kommune som lett får Rollag -0,8 store, tilfeldige avvik. Kongsberg -1,2 Hole, Gol, Hemsedal og Kongsberg har størst Hemsedal -1,2 negativt avvik i 2006. Ingen av disse er spesielt Gol -1,3 Hole -1,3 små, og det dermed ikke så lett å skylde på 365 360 357 354 311 301 300 289 283 263 250 244 227 202 176 148 68 67 62 43 10 tilfeldighetene. -2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Figur 48: Avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens ut fra bransjestruktur, befolkningsvekst og befolkningsstørrelse. Tallene til venstre er rangering iht kommunene i Norge.

31 Kart etableringsfrekvens regioner

Figur 49: Etableringsfrekvenser i regionene. Til venstre gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden 2002- 2006. I midten etableringsfrekvens i 2006. Til høyre avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens basert på bransjestruktur og befolkningsvekst.

I kartene over er variasjonene i regionenes I sørvest er det et sammenhengende område med etableringsfrekvens illustrert. regioner som har langt flere nyetableringer enn forventet. Dette området har også god Vi ser at det er liten forskjell på mønstrene når lønnsomhet, og sterk vekst i private arbeids- det gjelder etableringsfrekvens i 2006 og siste plasser, og synes å være det mest dynamiske femårsperioden. De regionale mønstrene i området når det gjelder næringsutvikling. etableringsfrekvensene er stabile. Det er stort sett de samme regionene som har høyest I Buskerud var det bare Midt-Buskerud som hadde frekvens hvert år. Dette er stort sett folkerike under middels etableringsfrekvens i 2006. regioner med større bysentra og befolknings- Når vi ser på faktisk etableringsfrekvens i forhold vekst. til forventet, ser vi at både Kongsbergregionen og Når vi justerer for bransjestruktur og befolknings- Ringerike/Hole er blant regionene med høyest vekst, som i kartet til høyre, framtrer helt andre negativt avvik. Drammensregionen er imidlertid mønster. Den høye etableringsfrekvensen i også over gjennomsnittet når vi ser på avvik fra regionene i det sentrale Østlandet er forklart av forventningen. bransjestruktur og befolkningsvekst. Justert for

dette har Østlandet ikke flere nyetableringer enn forventet.

32 Kart nyetableringer

Figur 50: Etableringsfrekvenser i kommunene. Til venstre gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden 2002- 2006. I midten etableringsfrekvens i 2006. Til høyre avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens basert på bransjestruktur og befolkningsvekst.

Mønsteret når det gjelder nyetableringer i BTV er at kommunene nær Oslo og langs kysten har høyere etableringsfrekvens enn kommunene i vest og nord. Dette er samtidig de mest folkerike og urbane kommunene. Mønstrene er også på kommunenivå ganske stabile fra år til år, men for de minste kommunene vil det alltid være noen tilfeldige variasjoner fra år til år, Når vi justerer for bransjestruktur og befolknings- vekst, som vist i kartet til høyre, ser vi at det klare mønsteret forsvinner. Det betyr at den høye etableringsfrekvensen i sør og øst i BTV skyldes at disse kommunene har en mer gunstig bransje- struktur og befolkningsvekst. Kommunene nord i Buskerud framtrer imidlertid fremdeles med lav etableringsfrekvens. Unntakene er Nes og Flå.

33 Lønnsomhet 78 God lønnsomhet er en betingelse for en sunn 76 næringsutvikling. En bedrift kan ha 74 underskudd enkelte år, men må ha overskudd på lang sikt for å overleve. Regioner med 72 mange overskuddsbedrifter vil ha færre 70 nedleggelser, mer egenkapital og større vekstkraft. 68

For å få fram regionale forskjeller, er 66 lønnsomhet målt som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Med denne 64 metoden vil store og små foretak telle likt. 62 Norge 60 Buskerud Lønnsomheten i norsk næringsliv har økt hvert år 58 siden 2001. I 2001 hadde mindre enn 64 prosent 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 av foretakene i Norge overskudd. Fem år senere er andelen overskuddsforetak økt til over 74 5 Figur 51: Prosentvis andel foretak med positivt prosent . resultat. Næringslivet i Buskerud lå langt over lands- gjennomsnittet i 2001. Etter dette har lønnsom- Rogaland 78,3 heten økt svakere i Buskerud enn ellers i landet. Hordaland 75,6

Buskerud har likevel bedre lønnsomhet enn Buskerud 75,6 gjennomsnittet også i 2006. Akershus 75,2 Oslo 74,9 Møre og Romsdal 74,5 Vestfold 74,2

Sør-Trøndelag 74,1 Lønnsomhet fylkesvis Østfold 73,8 På landsbasis er det Rogaland som har det mest Telemark 73,7 lønnsomme næringslivet. Her har mer enn 78 Hedmark 73,2 prosent av foretakene overskudd. Dernest følger Oppland 73,2 Hordaland og Buskerud. Vest-Agder 73,1 Hordaland, Oslo og Møre og Romsdal har bedre Nord-Trøndelag 72,7 rangering når det gjelder lønnsomhet i 2006 enn Sogn og Fjordane 72,1 tidligere, mens Agderfylkene og Oppland gjør det Nordland 71,2

noe svakere enn tidligere. Troms 70,9 Buskerud er det nest beste fylket når det gjelder Aust-Agder 70,4 Finnmark 68,9 lønnsomhet de siste fem årene. 19 8 17 18 16 15 7 6 11 13 5 10 4 14 12 3 2 9 1

60 65 70 75 80

Figur 52: Andel foretak med positivt resultat i 2006. Tallene til venstre viser fylkets rangering mht gjennomsnittlig lønnsomhet siste fem år.

34 Lønnsomhet regionvis Drammensregionen 77,4 Hadeland 77,1 I figur 53 ser vi andel lønnsomme foretak i Ringerike/Hole 76,3 regionene på Østlandet. Drammensregionen har Nedre Romerike 76,2 Øvre Romerike 75,6 den høyeste andelen lønnsomme foretak av Vest-Telemark 75,5 regionene på Østlandet, fulgt av Hadeland og Akershus Vest 75,3 Hamar-regionen 75,0 Ringerike/Hole. Hadeland har den beste Oslo 74,9 lønnsomheten av alle regionene i landet, når vi Gjøvik-regionen 74,7 Sandefjord/Larvik 74,7 ser på gjennomsnittet over de fem siste årene. Midt-Buskerud 74,4 Mosseregionen 74,1 Drammensregionen og Ringerike/Hole har også Midt-Telemark 74,1 Indre Østfold 74,1 tradisjonelt hatt god lønnsomhet i næringslivet. Follo 73,9 Drammensregionen har den fjerde beste Nedre Glomma 73,8 Lillehammerregionen 73,7 lønnsomheten i næringslivet de siste fem årene, Kongsbergregionen 73,6 mens Ringerike/Hole er nummer 12. 9K Vestfold 73,4 Grenland 73,1 Midt-Buskerud ligger akkurat på landsgjennom- Valdres 72,6 Halden og Aremark 72,6 snittet i 2006, mens Kongsbergregionen ligger Glåmdal 72,2 litt under gjennomsnittet. Midt-Buskerud har hatt Vestmar 71,6 Sør Østerdal 71,5 langt bedre rangering tidligere, vi ser at Midt-Gudbrandsdal 70,8 regionene er rangert på tiendeplass når det Hallingdal 70,1 Fjellregionen 69,7 gjelder gjennomsnittlig lønnsomhet de siste fem

76 71 44 49 62 64 47 57Nord-Gudbrandsdal 32 34 30 40 41 28 26 9 31 29 10 13 7 39 6 14 50 18 11 12 1 4 65,7

årene. 55 60 65 70 75 80

Hallingdal har relativt få lønnsomme foretak i Figur 53: Andel lønnsomme foretak i regionene på 2006. Østlandet i 2006. Regionenes rangering mht lønnsomhet i de fem siste årene blant de 83 regionene i Norge er vist til venstre.

Lier 80,6 Sigdal 79,8 Røyken 79,6 Øvre Eiker 77,9 Lønnsomhet i kommunene i Hole 77,8 Drammen 76,6 Buskerud Ringerike 76,0 I figur 54 har vi rangert kommunene i Buskerud Nedre Eiker 75,6 når det gjelder lønnsomhet. Hol 75,2 Kongsberg 74,3

Lier, Sigdal og Røyken har den høyeste andelen Modum 74,2 av foretak med overskudd i 2006. Ål 73,4 Nore og Uvdal, Rollag og Hemsedal har dårligst Hurum 72,3 Nes 71,2 lønnsomhet i næringslivet. Flesberg 69,6 Lier, Sigdal og Øvre Eiker er de kommunene i Krødsherad 67,2 Buskerud som har hatt best lønnsomhet de siste Gol 66,7 fem årene. Disse kommunene hadde også svært Flå 65,2 god lønnsomhet i 2006. Hemsedal 65,0

** Rollag 60,7 Nore og Uvdal 59,7 339 398 285 341 87 154 109 194 238 212 86 105 190 77 94 104 81 36 78 32 17

0 102030405060708090

Figur 54: Andel lønnsomme foretak i kommunene i Buskerud i 2006. Tallene til venstre viser rangering mht lønnsomhet de fem siste årene. Kommuner merket med * har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak.

35 Hva forklarer lønnsomhet? Bransjestruktur 0,57

For å forklare de regionale variasjonene i Vekst i folketall 0,51 lønnsomheten har vi gjennomført en analyse6 der vi ser på hvordan ulike forhold i regionen påvirker Etableringsfrekvens -0,49 lønnsomheten. I denne analysen er andelen Vekst 0,24 lønnsomme foretak i en region forsøkt forklart FoU-andel -0,17 ved hjelp av en rekke faktorer, som vist i figur 55. Attraksjonsindeks -0,16 Bransjestrukturen er den viktigste faktoren for å forklare variasjoner i lønnsomhet. Dersom en Arbeidsmarkedsintegrasjon -0,15 region har mange foretak i lønnsomme bransjer, Befolkningsstørrelse 0,19 vil dette påvirke lønnsomheten positivt. Arbeidsledighet -0,10 Vekst i folketallet gir også positive ringvirkninger Sentralitet 0,12 for lønnsomheten. Flere innbyggere gir høyere lokal etterspørsel til lokalt baserte næringer. Næringstetthet -0,08

Høy etableringsfrekvens er negativt for IS IS IS IS IS ISU&H-sektor * ** *** *** *** *** 0,04 lønnsomheten. Dette skyldes antakelig at -0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 nyetablerte bedrifter ofte har underskudd de første årene. Figur 55: Faktorer som forklarer lønnsomheten i regionene, justert betaverdi. Til venstre er Det er også en positiv sammenheng mellom vekst signifikansnivået vist med *** = signifikansnivå <0,01, i omsetning og lønnsomhet. ** = 0,01-0,05 og * =0,05-0,1. IS betyr ikke signifikant. Høy andel foretak med FoU virker negativt. FoU- innsats i en bedrift gir økte kostnader på kort sikt, men vil kunne gi vekst og lønnsomhet på lengre sikt. Vi ser også at det er en negativ sammenheng mellom attraksjonsindeksen til en region og lønnsomhet. De andre faktorene hadde ikke forklaringskraft. Verken befolkningsstørrelse, sentralitet eller forekomst av en universitet/høgskolesektor, hadde signifikant sammenheng med lønnsomheten.

36 Kart – lønnsomhet i regionene

Figur 56: Kart med variasjon i andel lønnsomme foretak i regionene. Til venstre er gjennomsnitt i perioden 2002- 2006, i midten andel lønnsomme foretak i 2006, og til høyre andelen lønnsomme foretak i 2006 justert for bransjestruktur.

I kartene over er variasjonen i næringslivets I 2006 er Drammensregionene fremdeles blant de lønnsomhet i regionene illustrert. beste regionene, mens Midt-Buskerud nå er blant de nest beste. I kartet til venstre ser vi at regionene i det sentrale Østlandet og Rogaland er relativt Hallingdal har hatt et stor fall i lønnsomheten, og dominerende når det gjelder lønnsomhet de siste er blant regionene med dårligst lønnsomhet i fem årene. 2006. I 2006, som vist i kartet i midten, er Østlandet Når vi korrigerer for bransjestrukturen, som vist i noe mindre dominerende, og vi ser at flere kartet til høyre, ser vi at både Drammensregionen regioner på Vestlandet har god lønnsomhet. og Midt-Buskerud faller i lønnsomhet. Disse regionene har dermed hatt en gunstig Når vi korrigerer for effekten av bransje- bransjestruktur for å oppnå høy lønnsomhet. strukturen, som vist i kartet til høyre, ser vi at regionene på Østlandet ikke lenger framtrer med spesielt god lønnsomhet. I Buskerud ser vi at Drammensregionen og Midt- Buskerud er blant regionene med den beste lønnsomheten siste fem år, mens Kongsberg- regionen og Hallingdal har middels lønnsomhet.

37 Kart lønnsomhet i kommunene

Figur 57: Kart med variasjon i andel lønnsomme foretak i kommunene. Til venstre er gjennomsnitt i perioden 2002-2006, og til høyre andelen lønnsomme foretak i 2006.

Ser vi på gjennomsnittlig lønnsomhet i kommunene i BTV, som vist i kartet til venstre, er det det samme mønsteret som for befolkning og etableringsfrekvens. De folkerike kommunene nær Oslo og i Vestfold har generelt bedre lønnsomhet, mens mange av distriktskommunene har middels og lav lønnsomhet. Mønsteret er mindre klart i 2006, hvor mange av distriktskommunene har god lønnsomhet i næringslivet. Dette gjelder spesielt i Vest- Telemark. Hallingdal har imidlertid gått motsatt vei, og har hatt et fall i lønnsomheten i 2006. Kommunene sør i fylket har fremdeles god lønnsomhet i 2006, og kommuner som Røyken, Lier, Øvre Eiker og Sigdal er fremdeles blant regionene med best lønnsomhet i næringslivet.

38 Vekst 61 Buskerud For å sammenlikne regionene med hensyn til 59 Norge vekst, er det tatt utgangspunkt i andelen foretak som har hatt vekst i omsetningen fra 57 2005 til 2006 høyere enn økningen i konsumprisindeksen, dvs. realvekst. 55

53 Andel foretak med realvekst i Norge var på det laveste nivået i 2003, da flertallet av bedriftene i 51 landet hadde realnedgang i omsetningen. I 2004 økte andelen foretak med realvekst kraftig, og 49 har holdt seg på et høyt nivå de to siste årene. 47 Andelen vekstforetak er noe mindre i 2006 enn i 2004, men her må vi ta i betraktning at veksten 45 kommer på toppen av to gode vekstår. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Andelen vekstbedrifter i Buskerud har de siste fem årene ligget ganske nær landsgjennom- Figur 58: Prosentvis andel foretak med omsetnings- snittet. I 2005 var andelen vekstbedrifter litt vekst høyere enn prisstigningen. over gjennomsnittet, mens andelen vekst- bedrifter ble litt lavere enn gjennomsnittet i 2006. Rogaland 62,1 Møre og Romsdal 60,2

Vest-Agder 60,0

Vekst fylkesvis Hordaland 59,4 Rogaland er det fylket hvor størst andel av Aust-Agder 59,1 foretakene hadde realvekst i 2006. 62,1 prosent Sør-Trøndelag 58,9

av foretakene i Rogaland hadde realvekst dette Nord-Trøndelag 58,8 året. Møre og Romsdal hadde sterk fremgang i Nordland 58,1 2006, og er nå på andreplass etter å ha vært det svakeste fylket i 2003. Buskerud 57,5 Akershus 57,5 Det ser ut til at fylker med mye konkurranse- Oppland 57,1 utsatt næringsliv, spesielt industri, gjør det bedre i 2006 enn tidligere. Vestfold 57,0 Finnmark 57,0 Vi ser at Buskerud var nummer ni av fylkene i 2006, når det gjelder vekst. Sogn og Fjordane 56,8 Telemark 56,6

Troms 56,3

Oslo 56,1

Østfold 55,8

4 15 19 9 11Hedmark 18 16 10 5 17 7 12 6 154,9 13 8 3 14 2

50 52 54 56 58 60 62 64

Figur 59: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i 2006. Tallene til venstre angir fylkets rangering mht gjennomsnittlig andel vekstforetak siste fem år.

39 Vekst regionvis Vest-Telemark 67,0 Fjellregionen 62,7 I figur 60 har vi rangert regionene på Østlandet Hallingdal 61,0 med hensyn til andel vekstforetak i 2006. Valdres 60,7 Follo 60,5 Noe overraskende er det Vest-Telemark som har Øvre Romerike 60,1 Ringerike/Hole 59,0 høyest andel vekstforetak blant regionene på Indre Østfold 58,5 Østlandet. Vest-Telemark er nr to i Norge i 2006 Gjøvik-regionen 57,3 når det gjelder vekstforetak. Også på de neste 9K Vestfold 57,3 Midt-Buskerud 57,3 plassene finner vi distriktsregioner som Hadeland 57,1 Fjellregionen, Hallingdal og Valdres. Kongsbergregionen 56,9 Nedre Romerike 56,8 Ringerike/Hole har også en andel vekstforetak Drammensregionen 56,8 Halden og Aremark 56,7 godt over landsgjennomsnittet. Lillehammerregionen 56,7 Mosseregionen 56,6 De tre andre regionene i Buskerud, Midt- Sandefjord/Larvik 56,5 Buskerud, Kongsbergregionen og Oslo 56,1 Midt-Gudbrandsdal 55,8 Drammensregionen har en andel vekstforetak Akershus Vest 55,6 som ligger litt under landsgjennomsnittet. Vestmar 55,5 Midt-Telemark 55,3 Grenland 55,2 Hamar-regionen 54,9 Nord-Gudbrandsdal 54,5 Nedre Glomma 54,3 Sør Østerdal 54,2 Glåmdal 52,7 31 44 59 26 29 48 47 43 76 52 74 34 50 24 83 35 69 30 73 25 53 21 15 72 56 68 13 23 22 42

30 35 40 45 50 55 60 65 70

Figur 60: Andel vekstforetak i regionene på Østlandet i 2006. Til venstre angis rangering siste fem år.

Vekst i kommunene Hol 70,0 Vi har rangert kommunene i Buskerud med Hurum 65,3 hensyn til andel vekstforetak i figur 61. Rollag 65,2 Nes 62,9 Kommunene med den høyeste andelen Ål 62,5 vekstforetak i 2006 var Hol, Hurum og Rollag. I Hole 62,4 Hol hadde 70 prosent av alle regnskapspliktige Sigdal 62,2 foretak omsetningsvekst høyere enn Hemsedal 61,9 prisstigningen. Hol har imidlertid ikke hatt mange Flå 61,1 vekstforetak i de foregående årene. Lier 60,3 Nedre 59,8 Gol, Drammen og Modum hadde lavest andel Eiker vekstforetak i 2006. Som største kommune i Krødsherad 59,6 Nore og 59,0 Buskerud, trekker Drammen gjennomsnittet for Uvdal fylket ganske mye nedover. Ringerike 58,4 Øvre Eiker 57,1

*** Flesberg 56,5 Kongsberg 56,5 Røyken 55,8 Modum 54,8 Drammen 54,3 Gol 52,2 188 300 271 273 226 310 265 337 124 216 235 93 315 72 80 225 92 95 12 160 341

0 1020304050607080

Figur 61: Andel vekstforetak i kommunene i Buskerud 2006. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht vekst siste fem år. Kommuner merket med * har mindre enn 50 foretak med i tellingen.

40 Hva forklarer vekst? Befolkningsstørrelse -0,54

For å forklare de regionale variasjonene i veksten Lønnsomhet 0,46 har vi gjennomført en analyse der vi ser på hvordan ulike forhold i regionen påvirker andel Bransjestruktur 0,44 vekstforetak. I denne analysen er andelen Etableringsfrekvens 0,29 vekstforetak i en region forsøkt forklart ved hjelp Næringstetthet 0,29 av en rekke faktorer, som vist i figur 62. Vekst i folketall 0,20 Resultatet av denne analysen gir flere merkverdige resultat. Dette skyldes at en del av Arbeidsmarkedsintegrasjon -0,17 de statistiske sammenhengene vi finner, ikke FoU-andel 0,13 skyldes at de ulike faktorene forklarer andel Sentralitet -0,10 vekstforetak, men at årsaksforholdet heller går andre veien. Ledighet 0,09 Regioner med få innbyggere har høyere andel U&H-sektor -0,06

vekstforetak i 2006, enn folkerike regioner. IS IS IS ISAttraksjonsindeks IS IS IS * IS *** *** ** 0,02 Dette er et merkelig resultat, men stemmer -0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 forsåvidt godt overens med oversikten over kommuner og regioner med høy andel Figur 62: Faktorer som forklarer andel vekstforetak i vekstforetak som vi har sett. En mulig hypotese regionene, justert betaverdi. Til venstre er er at den sterke veksten i hytte- og fritidsboliger signifikansnivået vist med *** = signifikansnivå <0,01, har slått inn i mange distriktsregioner. Her er ** = 0,01-0,05 og * =0,05-0,1. IS betyr ikke næringsgrunnlaget i utgangspunktet tynt, og en signifikant. økt etterspørsel fra økt hyttebygging vil derfor kunne gi vekst i mange foretak. Videre ser vi at lønnsomhet og vekst har en sterk statistisk sammenheng. Her er det mer nærliggende å anta at det er vekst som skaper lønnsomhet, enn motsatt. Bransjestrukturen har naturligvis også betydning for vekst. Bransjestrukturen er mindre viktig for vekst, enn for lønnsomhet og nyetableringer. Dette skyldes at vi i 2006 har relativt små forskjeller mellom de ulike bransjene når det gjelder vekst. Mange nyetableringer og høy andel foretak med FoU har positiv betydning for andel vekstforetak, men denne sammenhengen er for svak til å bli statistisk signifikant. Andre faktorer som universitet/høgskolesektor, arbeidsledighet eller sentralitet har tilsynelatende ingen betydning.

41 Kart - vekst i regionene

Figur 63: Kart med variasjon i andel vekstforetak i regionene. Til venstre er gjennomsnitt i perioden 2002-2006, i midten andel vekstforetak i 2006, og til høyre andelen vekstforetak i 2006 justert for bransjestruktur.

Variasjonen i andel vekstforetak i regionene er vist i kartene over. Ser vi på andel vekstforetak i de siste fem årene, som vist til venstre, ser vi at regionene i Trøndelag, samt mange regioner i sørvest har mange vekstforetak. I det sentrale Østlands- området og nordvestlandet er det lite vekst. I 2006 er det et mer broket bilde, men Agder og Rogaland har fremdeles mange regioner med mange vekstforetak. Nå er det også en del av Fjellregionene som har høy vekst, som Vest- Telemark, Hallingdal, Fjellregionen og Valdres. Her kan boomen i hyttemarkedet være en forklaring. Vi ser at disse regionene også har høy vekst når vi justerer for bransjestruktur.

42 Oslo 57,0 Næringstetthet Ake rshus Ve st 43,3 Hallingdal 38,7 Begrepet næringstetthet er et uttrykk for Kongsbergregionen 36,6 Valdres 35,5 hvor mye privat næringsliv det er i et Lillehammerregionen 34,6 område. Her er dette målt med antall Sandefjord/Larvik 34,1 Øvre Romerike 33,4 arbeidsplasser i privat næringsliv i forhold til Nord-Gudbrandsdal 33,1 Fjellregionen 32,5 folketallet. Data er hentet fra Grenland 32,5 statistikkbanken i SSB. Midt-Gudbrandsdal 32,2 Gjøvik-regionen 31,9 Mosseregionen 31,9 9K Vestfold 31,8 Nedre Glomma 31,7 Næringstetthet i regionene Ringerike/Hole 31,5 Hamar-regionen 31,4 Regionene på Østlandet er rangert med hensyn til Halden og Aremark 30,9 næringstetthet i figur 64. Oslo er den regionen Drammensregionen 30,8 Midt-Buskerud 30,0 med desidert mest næringsliv i forhold til Vest-Telemark 29,7 innbyggertallet, både på Østlandet og i Norge. Nedre Romerike 28,8 Andel ansatte i næringslivet i Oslo utgjør 57 Indre Østfold 27,5 Sør Østerdal 27,2 prosent av folketallet. Glåmdal 26,2 Vestmar 26,1 Hallingdal og Kongsbergregionen har høyest Follo 25,5 Hadeland 25,2 næringstetthet av regionene i Buskerud, mens Midt-Telemark 25,1 Midt-Buskerud og Drammensregionen har minst 79 75 73 78 71 60 61 53 59 47 42 44 39 34 35 36 37 32 30 29 28 21 16 17 15 9 10 6 2 1 10 20 30 40 50 60 70 næringsliv i forhold til befolkningen. Regioner med liten næringstetthet må enten i stor grad ha Figur 64: Næringstetthet målt ved antall private netto utpendling, eller mange offentlige arbeidsplasser i prosent av folketallet i 2006. Tallene arbeidsplasser. til venstre angir rangering i forhold til alle regioner i landet. Gol 53,1 Kongsberg 46,2 Drammen 41,2 Hemsedal 40,1 Næringstetthet i kommunene Lier 39,6 Gol hadde høyest næringstetthet av kommunene Hol 36,0 i Buskerud. Her tilsvarte antall private Ål 34,3 arbeidsplasser 53,1 prosent av folketallet. Også Ringerike 33,3 Kongsberg, Drammen og Hemsedal hadde høy Nes 33,0 næringstetthet. Krødsherad 32,4 Sigdal 32,0 Røyken og Flesberg hadde lavest næringstetthet. Nore og Uvdal 30,6 Her utgjorde antall private arbeidsplasser mindre Modum 29,0 enn 20 prosent av folketallet. Rollag 27,6 Flå 24,6 Øvre Eiker 23,8 Hurum 23,6 Nedre Eiker 22,4 Hole 22,1 Flesberg 19,6 Røyken 18,5 378 366 330 325 301 297 281 210 167 141 115 106 94 87 74 58 33 29 24 11 4

0 102030405060

Figur 65: Næringstetthet i kommunene i Buskerud 2006, målt med antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet i 2006. Tallene til venstre angir rangering i forhold til alle kommuner i landet.

43 NM i næringsliv – regioner Stavangerregionen (1) 7,9

Næringslivsindeksen er et samlet mål for Oslo (4) 7,4 næringsutvikling i et område. Næringslivs- Bjørnefjorden (7) 7,3 indeksen er sammensatt av fire delindikatorer: Bergen og Askøy (3) 7,1

- andel lønnsomme foretak Trondheimsregionen_(2) 6,8 - andel foretak med vekst - etableringsfrekvens Sørlandet (5) 6,3

- næringstetthet Akershus Vest (12) 6,2

Næringslivsindeksen for regioner er også Dalane (13) 6,2 omtalt i en egen rapport ”NæringsNM7 2007”. Søre Sunnmøre (44) 6,2

Ryfylke (9) 6,1 10987654321

0246810 De beste regionene i Norge Stavangerregionen oppnådde høyest skår8 på Figur 66: De ti beste regionene i Norge i henhold til næringslivsindeksen i 2006, fulgt av Oslo og næringslivsindeksen 2006. Tallene i parantes angir Bjørnefjorden. Stavangerregionen ble også rangering for gjennomsnittet siste fem år for de 83 vinner av næringsNM de to foregående årene. regionene i landet. Ser vi på resultatene siste fem år, er storby- regionene rundt Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo 7,4 Oslo best. Akershus Vest 6,2 Drammensregionen 6,0 I 2006 var Søre Sunnmøre og Dalane nye regioner Øvre Romerike 5,9 Vest-Telemark 5,8 blant topp ti. De andre regionene har vært med Ringerike/Hole 5,6 blant de beste tidligere. Nedre Romerike 5,5 Sandefjord/Larvik 5,5 Mosseregionen 5,3 Hallingdal 5,3 9K Vestfold 5,3 Regionene på Østlandet Follo 5,3 Lillehammerregionen 5,3 Oslo hadde høyest skår på næringslivsindeksen Kongsbergregionen 5,0 blant regionene på Østlandet i 2006, fulgt av Valdres 5,0 Akershus Vest, Drammensregionen og Øvre Hamar-regionen 5,0 Nedre Glomma 5,0 Romerike. Halden og Aremark 4,9 Gjøvik-regionen 4,9 Drammensregionen ble nummer 11 av 83 Grenland 4,9 regioner på næringslivsindeksen i 2006. Siste Hadeland 4,7 Midt-Buskerud 4,7 fem år er Drammensregionen tiende best i landet. Indre Østfold 4,7 Fjellregionen 4,6 Ringerike/Hole og Hallingdal hadde begge godt Vestmar 4,0 over middels skår på næringslivsindeksen i 2006. Midt-Gudbrandsdal 3,8 Midt-Telemark 3,6 Sør Østerdal 3,6 Kongsbergregionen plasserte seg omtrent Glåmdal 3,0 Nord-Gudbrandsdal 3,0 middels. 69 66 62 65 53 72 59 24 40 49 27 16 67 39 15 38 35 21 45 31 33 30 18 37 34 48 25 10 12 4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Midt-Buskerud havnet litt under medianen av norske regioner siste år. Figur 67: Regionene på Østlandet, rangert i henhold til næringslivsindeksen 2006. Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnittet siste fem år.

44 Kart – NæringsNM for regioner

Figur 68: Kart med regionenes skår på næringslivsindeksen, i midten gjennomsnitt for perioden 2002-2006, og til høyre for 2006. Kartet til venstre viser fremgang på næringslivsindeksen fra 2003 til 2006.

I kartene over ser vi hvordan regionene har gjort det på næringslivsindeksen i 2006 og de siste fem årene. Vi kan også se endringer i nærings- livsindeksen fra konjunkturbunnen i 2003 til 2006. Mange regioner på Vestlandet har hatt fremgang på næringslivsindeksen fra 2003 til 2006. I disse regionene er det mye konkurranseutsatt industri, og mindre av næringslivet er basert på det lokale markedet. Vi ser at Drammensregionen er blant de beste regionene både i 2006 og i de siste fem årene. Hallingdal er blant de nest beste i begge periodene. Midt-Buskerud er eneste region i fylket som er under gjennomsnittet i 2006.

45 NM i næringsliv – kommuner Sola 75 Ulstein 198 Næringslivsindeksen for kommuner er Stavanger 227 sammensatt av de samme fire indikatorene Sandnes 251 som for næringsNM for regioner: Evenes 279 Ullensaker 288 - andel lønnsomme foretak Hareid 315 - andel foretak med vekst Klepp 317 - etableringsfrekvens Etne 321 Forsand 326 - næringstetthet. Lier 326 Kommunenes rangering for disse fire Bjerkreim 330 områdene blant landets 431 kommuner Hå 367 legges sammen, slik at laveste tall gir best Os 378 Bergen 378 9 resultat . Lindesnes 382 Denne rangeringen er ikke publisert tidligere. Time 388 Hol 391 Kristiansand s 399

5 9 133 17Trondheim 43 11 62 8 31 4 50 100 6 96 7 184 2 3 20 1 400 Beste kommuner 2006 0 100 200 300 400 500 Sola kommune i Rogaland hadde den beste næringsutviklingen i 2006, fulgt av Ulstein i Møre Figur 69: De 15 beste kommunene i Norge målt etter og Romsdal og Stavanger. Sola var også beste næringslivsindeksen for 2006. Søylene viser sum av næringslivskommune i 2005. rangen for de fire delindeksene. Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnitt 2002-2006. Åtte av de 20 beste kommunene ligger i Rogaland. Hordaland har tre kommuner med,

mens Buskerud, Vest-Agder og Møre og Romsdal Sola 1185 har to hver. Sandnes 1488 Overraskelser i 2006 er kommuner som Evenes, Stavanger 1531 Etne og Hol. Dette er kommuner som ikke har Lier 1551 vært høyt rangert tidligere. Evenes og Etne er Trondheim 1730 små kommuner, og den gode plasseringen er Klepp 1781 kanskje tilfeldig? Ullensaker 1918 Hå 1921 Kristiansand 1954 Gjøvik 1981 Beste kommuner perioden 2002- Bergen 2043 2006 Verdal 2058 Lindås 2129 Sola er også beste kommune, når vi måler Fjell 2177 gjennomsnittet på næringslivsindeksen de siste Drammen 2268 fem årene. Nabokommunene Sandnes og Molde 2268 Stavanger er nummer to og tre, Time 2287 Mange bykommuner er med på denne listen, Tønsberg 2293 Trondheim, Kristiansand, Gjøvik, Bergen, Hamar 2294

Drammen, Molde, Tønsberg og Hamar er alle blant 4 8 1 20103 2 9467172541633388145919136 Ulstein 2318 de 20 beste næringslivskommunene de siste fem 0 500 1000 1500 2000 2500 3000

årene. Figur 70: De 15 beste kommunene målt etter Kommuner som Gjøvik, Verdal og Tønsberg er med næringslivsindeksen for perioden 2002- 2006. fordi de har gjort det bra tidligere, men skårer ikke Søylene viser summen av rangen for de fire så høyt i 2006. delindeksene for de fem siste årene. Til venstre vises rangeringen i 2006.

46 Beste storkommuner 2005 Stavanger 3 Hvilke byer i Norge har den beste Sandnes 4 Bergen 14 næringsutviklingen? Kristiansand 19 I figuren til høyre er kommuner med mer enn Trondheim 20 1000 regnskapspliktige foretak rangert med Oslo 28 hensyn til næringslivsindeksen. 20 kommuner Sandefjord 34 har mer enn 1000 regnskapspliktige foretak. Haugesund 35 Bodø 37 Stavanger hadde den beste næringsutviklingen, Drammen 41 fulgt av Sandnes og Bergen. Skedsmo 49 Skien, Sarpsborg og Larvik skårer svakest av Bærum 48 byene. Ingen av byene er imidlertid rangert under Ålesund 52 medianen, som ville gi plass nr 216. Asker 53 Tønsberg 67 Drammen gjør det omtrent middels i forhold til de Tromsø 85 andre store kommunene i landet. Drammens Fredrikstad 99 plassering som nummer 41 av de 431 Larvik 159 kommunene i landet er imidlertid den svakeste Sarpsborg 158 Skien 210 plasseringen noensinne. 89 75 68 56 33 18 38 65 26 24 15 45 27 37 28 5 9 11 2 3 0 50 100 150 200 250

Figur 71: Rangering av byer med over 1000 regnskapspliktige foretak med hensyn til næringslivs- indeksen 2006. Tallene vil venstre angir rangeringen for siste fem år i forhold til alle kommunene i landet.

Kommunene i Buskerud Lier hadde den beste næringsutviklingen av Lier 10 kommunene i Buskerud i 2006. Lier ble rangert Hol 18 Drammen 41 som nr 10 av alle kommunene i landet. Lier er en Nes 60 av de beste næringslivskommunene i landet, og Ringerike 91 var på andreplass i 2005, og beste kommune i Kongsberg 97 landet i 2001. Lier er fjerde beste kommune i Sigdal 100 landet når vi ser på fem års gjennomsnitt. Hurum 108 Ål 111 Også kommuner som Hol, Drammen, Nes, Nedre eiker 126 Ringerike og Kongsberg er blant de 100 beste Hole 163 kommunene i landet. Øvre eiker 179 Hemsedal og Gol har gjort det bra tidligere, men Hemsedal 181 Røyken 199 har svakere resultater i 2006. Modum 230 Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag har de svakeste Krødsherad 234 plasseringene på næringslivsindeksen i 2006 av Flå 271 kommunene i Buskerud. Gol 272 Rollag 313 Flesberg 326 Nore_og_Uvdal 344 241 316 250 70 398 161 160 173 59 118 188 121 120 178 159 21 66 97 15 133 4 0 50 100 150 200 250 300 350 400

Figur 72: Kommunene i Buskerud etter rangering på

næringslivsindeksen for 2006. Tallene til venstre angir kommunens rangering for perioden 2002-2006.

47 Kart næringslivsindeksen kommuner

Figur 73: Næringslivsindeksen for kommuner. Til venstre gjennomsnitt de siste fem årene, til høyre 2006.

Næringslivsindeksen for kommunene i BTV viser et klart sentrum/periferi-mønster. De sentrale og folkerike kommunene har generelt best næringsutvikling. Dette mønsteret kommer best fram når vi ser på kartet til venstre som viser gjennomsnittsverdier de siste fem årene. Her vil tilfeldige variasjoner i mindre grad prege bildet. Hallingdal er imidlertid et unntak, ettersom kommunene her skårer svært godt. Kommunene sør i Buskerud har ikke så gode resultater i 2006, som i siste femårsperiode. De fleste kommunene sør i Buskerud skårer imidlertid fremdeles stort sett over middels.

48 Vedlegg: Tabell over rangeringer i næringslivsindeksen for kommuner, rangeringen er gjort for de 431 kommunene i landet, hvor 1 = beste kommune, og 431 = dårligste kommune:

Rangering for 2006 Rangering for perioden 2002-2006 Nær- Nær- Nyeta- Lønn- Nyeta- Lønn- Knr Kommune Vekst ings- Indeks Vekst ings- Indeks blering somhet blering somhet tetthet tetthet 602 Drammen 15 108 339 24 41 18 107 236 24 15 604 Kongsberg 145 177 283 11 97 59 92 103 13 9 605 Ringerike 159 124 234 87 91 72 78 374 90 62 612 Hole 190 85 139 330 163 118 66 153 320 154 615 Flå 161 352 163 281 271 408 353 180 333 397 616 Nes 30 266 129 94 60 227 163 108 107 123 617 Gol 249 330 375 4 272 310 62 59 4 43 618 Hemsedal 237 355 147 29 181 90 278 32 23 40 619 Ål 240 205 131 74 111 296 220 65 63 122 620 Hol 153 146 34 58 18 204 226 386 59 165 621 Sigdal 320 48 141 115 100 404 45 122 127 160 622 Krødsherad 243 327 207 106 234 220 54 167 142 90 623 Modum 203 179 326 167 230 210 72 185 150 116 624 Øvre eiker 120 81 267 297 179 79 17 222 278 92 625 Nedre eiker 16 134 202 325 126 20 61 175 341 106 626 Lier 66 40 187 33 10 45 13 34 34 2 627 Røyken 75 52 302 378 199 37 76 183 372 147 628 Hurum 24 242 80 301 108 39 157 196 298 153 631 Flesberg 132 297 282 366 326 271 80 148 363 260 632 Rollag 372 389 83 210 313 267 309 3 270 181 633 Nore og Uvdal 367 398 219 141 344 246 344 77 135 235

49 Vedlegg: Tall som har blitt brukt i attraktivitetsanalysene: A-indeks: Mål for attraktivitet; differanse mellom faktisk innenlands flytting og forventet i perioden 2002-2006, ut fra endringer i arbeidsplasser. A-rang: Kommunens rangering blant de 431 kommunene i landet med hensyn til A-indeksen. Innenlands flytting 2002-2006: Sum innflytting til andre deler av landet i perioden 2002-2006, fratrukket sum innflytting fra andre deler av landet, i prosent av folketallet i 2002. Arbeidsplasser 2001-2006: Endring i antall arbeidsplasser i kommunen fra fjerde kvartal 2001 til fjerde kvartal 2006. Boligpris: Gjennomsnittlig boligpris per m2 i perioden 2003-2006 i følge Norsk Eiendomsmeklerforbund. Netto innvandring: Sum personer innvandret fra utlandet, minus sum utvandring i prosent av folketallet 2002. Boligbygging per 1000: Antall ferdigstilte boliger i perioden 2002-2006 pr 1000 innbyggere. Arbeidsmarkedsintegrasjon: Antall som pendler ut av kommunen i 2006 i prosent av antall sysselsatte, pluss antall som pendler inn til kommunen i prosent av antall arbeidsplasser. Nettopendling: Antall som pendler inn til kommunen, fratrukket antall som pendler ut, i prosent av antall sysselsatte i kommunen. Kafe-tetthet: Antall ansatte i kafeer, puber og restauranter i promille av folketallet i kommunen.

Forklaringsfaktorer Innenlands Arbeids- Netto Bolig- Arbeids- A- A- flytting plasser Bolig- innvand- bygging markeds- Netto- Kafe- Knr Kommune index rang 2002-06 2001-06 pris ring pr1000 integrasjon pendling tetthet 602 Drammen 2,9 67 2,0 8,4 15,1 1,8 22,3 93,4 15,3 13,6 604 Kongsberg 0,9 161 0,6 11,0 14,2 2,3 38,6 47,5 12,5 12,2 605 Ringerike 3,2 60 1,2 3,4 14,2 1,0 24,2 52,8 -4,3 11,3 612 Hole 6,4 10 5,2 6,9 14,2 0,8 42,4 112,7 -36,4 8,3 615 Flå -0,9 269 -3,0 3,3 14,2 1,4 22,0 47,4 -26,8 17,0 616 Nes -0,8 262 -2,3 5,7 14,2 1,5 4,8 44,5 -15,1 2,6 617 Gol -1,4 293 -1,8 10,1 14,2 1,2 16,8 59,3 20,0 11,8 618 Hemsedal -1,8 322 -3,2 6,1 14,2 3,5 61,1 35,4 -7,3 31,8 619 Ål -2,8 363 -5,4 1,2 14,2 4,7 12,0 46,2 -4,5 4,9 620 Hol -4,1 392 -7,8 -3,3 14,2 5,6 16,0 35,4 -9,8 8,9 621 Sigdal -1,7 317 -0,3 18,1 14,2 0,9 17,4 47,8 -20,4 1,1 622 Krødsherad 0,3 191 -3,7 -4,8 14,2 1,4 12,7 60,9 -19,2 0,9 623 Modum 1,8 116 0,1 4,8 14,2 0,8 25,5 63,2 -19,1 5,3 624 Øvre Eiker 5,2 19 3,3 4,0 14,2 1,4 21,5 95,8 -32,0 5,4 625 Nedre Eiker 0,9 162 0,6 10,9 14,2 1,5 11,6 109,9 -41,7 4,9 626 Lier 1,0 153 0,0 8,1 14,2 1,5 18,5 123,0 -5,6 6,4 627 Røyken 0,4 188 2,4 20,5 14,2 1,1 27,5 114,4 -49,1 2,5 628 Hurum 2,0 99 2,4 13,6 14,2 1,6 36,5 74,0 -37,0 5,6 631 Flesberg 1,2 139 -1,4 1,0 14,2 0,4 17,8 84,4 -41,5 0,0 632 Rollag 2,6 78 -4,1 -16,3 14,2 1,7 13,4 48,7 -16,9 0,7 633 Nore og Uvdal -6,9 422 -7,7 8,5 14,2 1,9 6,2 33,3 -5,4 7,7

50

1 Alle kartene i denne rapporten bruker fargekoder hvor regioner eller kommuner er delt inn i fem kategorier i henhold til rangeringen. Beste kategori der de 20 prosent høyeste verdiene, nest beste er fra 20-40 prosent, etc. 2 Attraktivitetsbarometeret 2007 ble utarbeidet av Telemarksforsking-Bø på oppdrag fra NHO, og kan hentes fra: http://www.nho.no/files/NHO_attraktivitetsbarometer.pdf

3 Sammenhengen mellom nettoflytting og vekst i arbeidsplasser er nok mer komplisert, ettersom netto innflytting også gir vekst i folketallet, som igjen fører til høyere etterspørsel og flere lokale arbeidsplasser. Modellen kan likevel brukes til å identifisere regioner som har høyere innflytting enn ”normalt”. 4 Sysselsatte inkluderer både heltids- og deltids sysselsatte. 5 Av de foretakene som leverte inn regnskapene til Brønnøysundregistrene før fristen, hadde 74,4 prosent overskudd. En del foretak leverer hvert år regnskapene etter fristen, og disse har erfaringsvis dårligere lønnsomhet enn gjennomsnittet. Når disse regnskapene kommer inn, vil andelen lønnsomme foretak erfaringsmessig synke med ca 2 prosent. Lønnsomheten i 2006 vil likevel bli svært høy. 6 Det er gjennomført en multivariat regresjonsanalyse der andel lønnsomme foretak i regionene i 2006 er avhengig variabel, og næringsstruktur, demografiske og andre variabler uavhengige variabler. 7 NæringsNM 2007 er utarbeidet for NHO, og kan lastes ned fra www.nho.no 8 Poengsystemet er slik at beste region i en kategori får poengsum 10, medianen poengsum 5 og dårligste region får poengsum 0. De mellomliggende regionene får en poengsum avhengig av avstanden fra ytterpunkt og median. Den samlede næringslivsindeksen er gjennomsnittet av oppnådd poengsum for de fire kategoriene; vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. 9 For å rangere kommunene har vi benyttet sum av rangering blant alle kommunene for de fire delindikatorene. Årsaken til at denne metoden er valgt er at enkelte små kommuner med svært få regnskapspliktige foretak lett får ekstreme verdier på indikatorene. Gjennom å bruke rangeringene unngår en at slike ekstreme verdier får fullt utslag. Denne metoden favoriserer kommuner med jevne resultat.

51

© Telemarksforsking-Bø 2006 Arbeidsrapport nr. 19/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00 Fax: 35 06 15 01 www.telemarksforsking.no