KULTURHISTORISK VEGBOK. RUTEDEL

AREAL: 255 km2 OSTERØY FOLKETAL: 7305

STERØY kommune er ei saman slåing frå 1964 av dei delane av kommunane OBruvik, , Haus og som låg på øya, med unntak av den nordaustre delen, som høyrer til kommune. Dei tre prestegjelda Haus, Hamre og Hosanger vart utgangspunkt for kommunane etter 1837. Åsane vart skilt ut som eigen Kleiveland I SØLV kommune frå Hamre kommune i 1904. Haus TRE BLÅ ØKSAR prestegjeld omfatta soknene Haus, Mjelde, MED BLADA NED Gjerstad, og Stamnes. I 1870 vart Bruvik og Stamnes Tyssebotn Våpenet er godkjent ved skilde frå med namnet Bruvik kommune, og først i 1964 vart Bernes kgl. res. 20.12.1985 skilt ut som eigen kommune. og er utteikna av Egil Hamarr er det gamle namnet på tingstaden i Oster- MJØSVÅGEN Fotlandsvåg Korsnes, etter utkast fjorden; innanfor Hamarsneset. Fire fjordar møtest Hoshovde Hosanger HERLANDSFOSSEN n de Vare av Magnus Hardeland. her, og Hamarr var sentrum for heile Nord - or rfj Fjellskålnes ste Utgangspunktet for hordland før kom til. Gang dagetinget – O KOSSDALSVEGEN Austrevatnet motivet er gangdagane var dei tre dagane før Kristi RAKNES LITLAND NATÅS tømmermannsbila, HAMRE Svenheim Himmel fartsdag – vart halde her Kallekleiv Hakenes eller øksa som blir brukt på Hamarr i Oster. Vestrevatnet Mosevoll i bygningsarbeid. Hamarr er etymologisk det same namnet Lonevåg Njåstad På Osterøy har Hatland som kaupangen Hamar i Hedmark. Borge bygningsfaget lange Om namnet Hosanger er det ulike teoriar. OLE BULLS HUS tradisjonar. Siste leddet; -angr, tyder eller fjord. GJERSTAD Øya ligg nær Bergen, Oluf Rygh seier at første leddet truleg kjem Til Breistein OSTERØY MUSEUM der små og store brannar (Bergen) av hosa, «...en lang strømpe»; Mjøsvågen liknar S ofte herja. Ostringane ø rf fotstykket på ein sokk. Lokalhistorikaren Johan jo Bruvik bygde opp igjen byen og rd Votlo e dei bygde òg nytt etter Litleskare meiner derimot at «hosa» har samanheng n med ein stad der ein tverrdal munnar ut i ei bukt ved som byen voks. Haus SKAFTÅ Mange hus på Osterøy fjorden; under roren langs land må ein «sleppa landet». Audestad ber preg av godt Ei slik hosa er det frå Hoshovde og til Gatland; HAVRÅ bygningshandverk. eit vindhardt fjord stykke der dalasnoen kjem ut den 10 KM avstengde vågen – Hosanger. ❑ Osterøybrua

OSTERØY Eckersbergs akvarell av bygningsstrilar frå Osterøy avspeglar det omdømmet ostringane Den gno. forma av Osterøyi er Óstr, som kan setjast i samband med verbet å auka. hadde i samtida; det var dei som bygde Tydinga er usikker, kanskje «den høge» eller «den store». Havrå kan vera ei saman- Bergen opp etter dei mange brannane. setjing av gno. hafr «bukk» og á «elv» eller dativ fleirtal av eit ord avleidd av hafr. Mjelde er i slekt med mjøl, i stadnamn ofte brukt om lende med fin sand. Valestrand med Valestrandsfossen inneheld helst gno. valr «falk» i førsteleddet. Valestrand i er derimot laga til gno. vaƒill «vad, grunn stad i vatn» (R171). Mjøs er skrive i Miƒhusum i Bergens kalvskinn (1360) og tyder såleis «det midtre huset eller garden». Førsteleddet i Fotlandsvågen går attende på foss. Forma Fot- er resultat av den vanlege vestnorske lydovergangen sl > tl, jf. vesle som vert til vetle. Geitreim er samansett av geit og (h)eim. Førsteleddet i Lonevåg tyder «still, djup bekk eller elv».

Skriftet «En liden Krønnicke SAA MAATA», datert 1723, gjev eit nær bilete av bygdeskikkar og tradi sjonar på Osterøy. Forfatteren er sannsynlegvis ei embetsmanns frue. Her får vi inn - blikk i bryllaupsskik kar, bygde- drakter, røykstover og kroting, og ei ordbok over ord og vendingar – som sjølve tittelen på skriftet er eit uttrykk for. Skriftet er eit tidleg døme på den interesse for topogra- fiske bygdeskildringar som blømer i andre halvdel av 1700-talet. 322 Vi ser her ein av illustra sjonane; dei gamle bygde draktene eller kvardagsbunadene.