Norske kjærlighetsdikt

Det er bare meg Barnslig: Til min hustru (Knut Narvesen) (, Fra Roerne fra Itaka, 1960)

Det er bare meg som kommer: En måke, skrikende av ensomhet meg og mitt rastløse hjerte. er min forelskelse Vil deg egentlig ingenting – sirklende over deg Du vasker håret nemlig Vil bare være hos deg en stund, Skjult som av drivende brun tang veksle ord, veksle alt som kan er ditt ansikt være mellom ord og din nakne rygg et lysende svaberg av befriende kommaer, Jeg må ned med kinnet mot det av plutselig varme tankestreker Jeg må kjenne om det smaker salt av sjø når to mennesker har kjent hverandre og sol lenge. og lekende bølger Gi deg, roper du Like før Jeg drukner i vasken, roper du Og i en brottsjø skyller du meg ned (Åse-Marie Nesse) av svaberget, tang-omdasket men med en sprellende havfrue Du kjem tilbake. Snart i armene. nå er du her snart det er like før det er nå Spør ikke om kjærlighet og nå () nå dansar eg Spør ikke om kjærlighet varer ut av språket Det vet du den ikke gjør, for å møte deg. hvem du enn er som spør, og hvad du enn svarer. Den jordiske kjærleiken Spør heller om kjærlighet kommer () med vårens svale, som dømmer sin egen sommer Kjæleiken gjer våre lemer tunge til høst og dvale. som om vi nettopp steig opp av havet. Spør ikke forelskede sjele! Kjærleiken gjer våre lemer lette Etter en vår så vi kjenner oss i slekt med fuglane. og sommer skal høsten stryke det hele, Kjærleiken kastar oss frå seg utbrukte tung og hård slik at vi anar kva døden er. og kald... Kjærleiken lærer oss å tru Spør ikke hvad kjærlighet lover. at vi ser det inste lys i livet. En vinter lang kan hende den sover Drepande og livgjevande er kjærleiken: i en sang. Eitt med den høge sol! Lykke Den hvite skjorten (, 1945) (Magli Elster)

Hva lykke er? Ennå har jeg ikke Gå på en gressgrodd setervei strøket over ditt kne i tynne, tynne sommerklær, ennå har jeg ikke klø sine ferske myggestikk holdt om din ankel med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik ennå har jeg ikke på uopplevet kjærlighet. sovet på din arm Å få et florlett spindelvev ennå har jeg ikke som kjærtegn over munnn og kinn knappet opp din skjorte og tenke litt på vær og vind. Kan hende vente på et brev. ennå har jeg ikke Be presteravene om råd kysset dine øyne og kanskje ja — og kanskje nei — han elsker — elsker ikke meg. hvordan kan jeg vite det jeg vet? Men ennå ikke kjenne deg. Vi skal leke Du var vinden (Bjørn Nilsen) (Olav H. Hauge) Ta imot mine plastikkblomster Eg er ein båt og min stensilerte kjærlighetserklæring utan vind. hvor adjektivene er ordnet av fagfolk. Du var vinden. Ta imot mitt marsipanhjerte Var det den leidi eg skulde? og si ja. Kven spør etter leidi når ein har slik vind! Så kan vi gå og la et lydbåndvie oss Lengsel til evig troskap i obosleilighet. () Ta på deg dine beste klær og det nyeste smilet vi skal leke mennesker.

Det er den draumen (Olav H. Hauge)

Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje — at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa — at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um.