Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk – Nord-Trøndelags viktigste næring

Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag Du trodde kanskje at Norske Skog er et stort utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? konsern med mange arbeidsplasser? I tillegg har landbruket stor betydning for sysselset - Jo, det er riktig. ting i andre sektorer. Landbruket er uten tvil Nord- Men bare ringvirkningene av nordtrøndersk land - Trøndelags største og viktigste næring. bruk skaper flere arbeidsplasser enn hele Norske Nord-Trøndelag har en større andel av sin Skog-konsernet – med 6 800 ansatte på verdiskaping fra jordbruket enn noe annet fylke i 16 fabrikker i 12 land! landet. •Nøkkeltall Nord-Trøndelag • 6 000 årsverk i landbruket (jord- og skogbruk) • 8 000 årsverk er ringvirkninger • 25 prosent av årsverkene i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i virksomheter direkte tilknyttet landbruket. • Nord-Trøndelag står for 11 prosent av landets matproduksjon, men har kun 2,7 prosent av innbyggerne • Jordbruket har 2,9 milliarder kroner i omsetning • Verdiskapingen i jordbruket er 1,1 milliarder kroner (verdiskaping definert som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital)

•Fakta gårdsbruk og areal • 10 134 landbrukseiendommer • 3 640 gårdsbruk i drift • 26 prosent nedgang i antall gårdsbruk i drift fra 1998 til 2008. • Jordbruksarealet pr bruk økte fra 178 dekar til 242 dekar fra 1998 til 2008. • 882 717 dekar dyrket mark • 4 prosent dyrket mark i forhold til totalarealet

Foto: Erik Røstad 2 3 Sysselsetting fordelt på kommuner

Jordbrukets sysselsettingseffekt varierer fra 2 til 32 prosent i kommunene i Nord-Trøndelag, med og som ytterpunktene. Det viser rapporten ”Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Nord-Trøndelag” fra 2006, utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf).

Frosta 32,4 % 31,1 % Leka 26,9 % Høylandet 25,5 % 24,5 % Snåsa 23,3 % Røyrvik 21,0 % 17,4 % Inderøy 15,5 % 15,0 % 14,5 % Nærøy 14,3 % 12,9 % 9,8 % 9,2 % 8,5 % 8,3 % 8,2 % 8,0 % 8,0 % Meråker 4,9 % Stjørdal 4,8 % 4,5 % Namsos 1,9 %

Figuren viser sysselsetting i jordbruket, i prosent av total sysselsetting i kommunen. Frosta og Namdalseid har høyest andel av sine sysselsatte i jordbruket. I tillegg kommer ringvirkninger i tilknyttede næringer. Foto: Marte Kirkeby-Garstad (Kilde: Nilf, notat 2006-11)

4 5 Melkeproduksjon

Melk er den viktigste produksjonen i Nord-Trøndelag. Fylket har 28 000 kyr fordelt på 1 229 enkeltbruk og samdrifter. Nord- Trøndelag er landets nest største melkefylke, og produserer 11,4 prosent av melka i Norge. Bare Rogaland har større totalkvote. Over halvparten av de 6 000 årsverkene i landbruket, 3 372 årsverk, utføres i melkeproduksjonen. Den står alene for 49 prosent av verdiskapinga og 62 prosent av sysselsettinga i jord - bruket i Nord-Trøndelag. Kombinert korn- og svineproduksjon står til sammenlikning for 17 prosent av verdiskapinga og 12 prosent av sysselsettinga. Antall foretak med melkeproduksjon er nesten halvert de siste ti årene, fra 2 355 foretak i 1997 til 1 229 i 2008. Nedgangen skyldes både at noen har sluttet, og at en del har gått i samdrift med andre. I samme periode økte produksjonen hos det enkelte foretak. Gjennomsnittskvoten for hvert foretak økte fra knappe 88 000 til 145 000 liter. Det vil si at hvert foretak økte i snitt fra 14 til 21 kyr. I samme periode har produksjonen per ku (avdråtten) økt betydelig. Den totale melkeproduksjonen både i fylket og i landet for øvrig har gått noe ned, men Nord-Trøndelags andel av landets melke produksjon har økt fra 10,8 prosent i 1997 til 11,4 i 2008. Flere melkebønder har valgt å gå i samdrift. Antall samdrifter har økt kraftig, fra 35 i 1997 til 258 i 2008. Nord-Trøndelag er nå landets nest største samdriftsfylke, målt i antall liter melk produsert i samdrift. 40 prosent av melka blir levert fra samdrifter. De aller fleste samdriftene, 70 prosent, har to medlemmer. 22 prosent har fire eller flere medlemmer.

•Fakta om melk • Nord-Trøndelag er landets nest største melkefylke • 1 623 eiendommer med melkekvote • 1 229 foretak med melkeproduksjon, av disse er 258 samdrifter • 3 372 årsverk utføres i melkeproduksjonen • Totalkvoten i fylket er 178 millioner liter, som tilsvarer årsforbruket av melk, ost og andre meierivarer til en halv million innbyggere • Bonden får kr 3,91 pr liter melk (2008-tall) • Melkeproduksjon står alene for drøyt 1,5 milliarder kroner i omsetning

Foto: Marte Kirkeby-Garstad 6 7 514 besetninger hadde til sammen Sau 39 938 vinterfôra sau i 2008. Det er Gris 18 færre besetninger enn året før.

Nordtrønderske svine-produsenter kan dekke årsforbruket til 700 000 mennesker.

I 2007 ble det produsert 17 000 tonn svinekjøtt i Nord-Trøndelag, eller 15 prosent av den totale produksjonen i Norge. Bare rogalendingene produserer mer svinekjøtt enn nordtrønderne. Nord-Trøndelag har 250 avlsbesetninger med til sammen 9 354 avlspurker. De har i gjennomsnitt 37,4 purker. Antall produsenter er mer enn halvert de siste ti årene, mens produksjonen hos den enkelte har økt. I 1997 var F oto: Steinar det 543 avlsbesetninger med Johansen til sammen 10 000 avlspurker, noe som tilsvarer 18,5 purker i snitt.

Foto: Charlotte Strand Henrikø

Det produseres i underkant Nedgangen i antall sauebruk har vært stor de siste sau redusert med 35 prosent, mens antall bønder av 220 000 slaktegris årene. I 1998 var det 800 besetninger med til som driver med sau er gått ned fra 65 til 45, en i året hos 347 produsenter. sammen 43 389 vinterfôra sau i Nord-Trøndelag. nedgang på 31 prosent. Nedgangen fordeler seg I 1998 var det 608 De siste ti årene har altså 286 sauebruk blitt med ni i Namsos, seks i Namdalseid, tre i Fosnes produsenter som leverte nedlagt. og to i Overhalla. 195 000 slaktegris. Den sterke nedgangen skyldes store tap til I Nord-Trøndelag ble 69 500 sau og lam sluppet rovdyr og generelt svak økonomi. Saueholdet er på beite gjennom organisert beitelag i 2008. blitt styrket gjennom de siste jordbruksoppgjør, Det er 5 000 færre enn i 2006. Tapsprosenten, men rovdyrtapene er fortsatt store. I deler av Indre altså hvor mange dyr som ble borte fra besetninga Namdal er saueholdet i praksis avviklet på grunn i løpet av beitesesongen, var i 2006 oppe av rovdyr. I Midtre Namdal er tallene også i 13 prosent. Den gikk ned til 11,2 prosent dramatiske. Fra 2004 til 2008 er antall vinterfôra i 2007 og 10,7 prosent i 2008.

8 9 Storfekjøtt

Nord-Trøndelag er landets tredje største storfefylke. I 2007 ble det levert 10 122 tonn storfekjøtt, mot 9 650 tonn i 2000. Nordtrønderne sto for 11,5 prosent av produksjonen i Norge i 2007, og kunne alene ha dekket hele Oslos årsforbruk av storfekjøtt.

AGLEN to: Rita Fo Ammeku

I 2008 var det 6 057 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon fordelt på 443 bruk i Nord-Trøndelag. Økningen i antall ammekyr har stagnert de siste årene, etter en dobling fra 1997 til 2003. I denne perioden økte antallet fra 2 427 til rundt 5 000 ammekyr. Kylling og egg

90 gårdsbruk har slaktekylling, som har vært den nye vekstnæringa i Nord- Trøndelag. Produksjonen av slaktekylling er doblet i løpet av de siste åra. I 2007 ble det produsert vel 9 000 tonn kyllingkjøtt i Nord-Trøndelag. 104 gårdsbruk har verpehøner. Eggproduksjonen økte med 16 prosent fra 2005 til 2008.

Foto: Guri P KOLSTAD edersen Skei Foto: Svein Tore

10 11 Potet og grønt Bær og frukt Antall bær- og fruktbønder er halvert i Nord-Trøndelag fra Potetproduksjonen i Nord-Trøndelag har gått ned I 2006 ble det produsert 39 500 tonn potet 2000 til 2008, fra 111 til 54. Arealet er gått noe ned, på 2000-tallet, mens produksjonen av grønnsaker i Nord-Trøndelag. Det utgjør 10,4 prosent av fra 1 416 dekar i 2000 til 1 180 dekar i 2008. har økt en del. I 2008 ble det dyrket potet på potet produksjonen i Norge. 14 464 dekar, mot 17 351 i 2000. På samme tid I perioden 2000 –2008 har antall grønnsak - har antall bruk med potet gått kraftig ned, fra 681 produsenter gått ned fra 181 til 112. I samme til 280. Det betyr at potet er blitt en mer periode har grønnsakarealet økt fra 4 420 spesial isert produksjon, og at de mindre til 4 873 dekar. produsentene har gitt seg.

Korn Mesteparten av dyrka mark i Nord-Trøndelag brukes til eng for slått eller beite. 35 prosent av arealet brukes til korndyrking, der bygg til fôrkorn dominerer. Kornarealet har økt fra 300 000 dekar i 2000 til 310 000 dekar i 2008. I samme periode har 473 bønder sluttet med korn, slik at det i 2008 var igjen 1 665 kornbønder i fylket. Hver bonde har i perioden 2000 –2008 i snitt økt sitt kornareal fra 140 til 186 dekar. En del driver korndyrking i kombinasjon med svine - produksjon. Kombinasjonen gris/korn står for 17 prosent av verdiskapinga i jordbruket i Nord-Trøndelag Foto: Åshild Haugen 12 13 sen han r Jo na tei o: S Fot

Foto: Gunhild Bjerkan Økologisk produksjon Nye næringer

I Nord-Trøndelag ble 4,8 prosent av arealet drevet 15 prosent innen 2015. Totalt ble 42 887 dekar De nordtrønderske bøndene er omstillingsdyktige økologisk i 2007. Fem kommuner, Høylandet, drevet økologisk i Nord-Trøndelag i 2007, derav og ligger i forkant i forhold til å starte nye Namdalseid, Leksvik, Fosnes og Røyrvik, har 12 927 dekar korn. Nord-Trøndelag er det fylket næringer. 80 gårder driver et ”Inn på tunet”-tilbud, nådd regjeringens mål om over 10 prosent i landet med størst andel økologisk kornareal. mens 56 produserer gårdsmat. Den mest vanlige økologisk areal innen 2010. Høylandet har hele 607 melkekyr, 266 ammekyr, 1 203 andre storfe tilleggsnæringen er brøyting, bygdeservice og 20 prosent økologisk areal, mens Namdalseid og 2 701 sau var godkjent som økologiske lignende basert på gårdens ressurser. Mange har har 19 prosent. Begge har passert målet om i 2007. også satset på reiseliv og utmarksturisme.

14 15 Trio Media N o r d - T r ø n d e l a g f o Foto: Erik Røstad B r

o n n o d r e H s l k a n a

g l o m a

r h n d a n d r b . e

t r 5 g r u . o a k 4 s n t 6 p a d 0 o

e

3 l i m l t N a 6 i k e g o k . d

. @ r l

S e d B m e b - e T r s o m r v ø n ø e i k c d r

n o e

e d f s o b l e s a r o

d l g p a k e e å g s l t

t

w

. 2 B p n w å 5 o o

w 4 n

4 . T 1 d b 1 l o

e f l , n . o l

a d k 7 7 a e g l 7 4 l l a a 2 g

g 1 e , 9

t 3 o .

n g S

o 5

t e / e n 0 r

o i

n e r 8 n d k

0 - j v e t i r k r o t n i g d

e p l r a e g m i s s l e v e r a n d ø

r

e g r o N - t d i M s o k i O , 7 0 0 2 g n i d l e m s r Å • g n i n t l a v r o f s k u r b d n a l s n e t a t S a r f k k i t s i t a t s . v i D • g n i n t l a v r o f s k u r b d n a l s n e t a t S . 8 0 0 2 . e s l e v i r k s e b s n o j s a u t i s n e – k u r b d n a l k s r o N • g a l e d n ø r T - d r o N i n e n n a m s e k l y F , 8 0 0 2

t r o p p a r s r Å • g a l e d n ø r T - d r o N i n e n n a m s e k l y F , 8 0 0 2 – 5 0 0 2 g a l e d n ø r T - d r o N i g n i l k i v t u s g n i r æ n t r e t a l e r s k u r b d n a l r o f i g e t a r t S • f l i N , 1 1 - 6 0 0 2 t a t o n , g a l e d n ø r T - d r o N i t e k u r b d r o j i g n i t t e s l e s s y s g o g n i p a k s i d r e V : R E D L I K