Innst. 65 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen

Innst. 65 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:147 S (2010–2011)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Forslagsstillerne mener det bør utvikles en plan representantforslag fra stortingsrepresentantene for å opprette spesialiserte og høykompetente diag- Bent Høie, Sonja Irene Sjøli, Michael Tetzschner nosesentre ved universitetssykehusene. og Elisabeth Røbekk Nørve om opprettelsen av Forslagsstillerne ønsker at det i forbindelse med spesialiserte diagnosesentre utarbeidelse av planer for å opprette slike diagnosesentre beregnes deres forventede kapasitet og til- strømning av pasienter. De mener at det på bakgrunn Til Stortinget av dette kan lages retningslinjer som antyder hvilke frister for diagnostisering henviste pasienter skal kunne forholde seg til. Sammendrag Det fremmes i dokumentet følgende forslag: Komiteens merknader 1. Stortinget ber regjeringen sette i gang planleg- Komiteen, medlemmene fra Arbei- ging av etablering av diagnosesentre i Norge, derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas herunder utredning av finansiering for diagnose- Breen, Are Helseth, Tove Karoline takster. Knutsen, Sonja Mandt og Wenche 2. Stortinget ber regjeringen legge opp til en frist- Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger setting for når pasienter kan få oppfølging ved Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, henvisning til diagnosesentre.» Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Forslagsstillerne ønsker at det skal opprettes Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti diagnosesentre i Norge for å sikre norske pasienter Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, god og rask behandling med tidlig diagnostisering L a i l a D å v ø y, er opptatt av de utfordringer Norge ved komplekse symptombilder. Ved diagnosesen- står overfor når det gjelder tidlig intervensjon ved trene skal prosessen være at ingen pasienter som diagnostisering. Ved tidlig intervensjon kan en både kommer inn med symptomer, sendes videre før enten begrense behovet for behandling og på den annen sykdom er avkreftet eller et behandlings- eller opp- side øke suksessratene for dem som får behandling. følgingsløp er planlagt. Dette er også bakgrunnen for at det den 23. juni 2011 Det vises til erfaringer og planer med diagnose- ble innført en normerende og førende tidsfrist, på 20 sentre i Danmark. virkedager, på pasientforløp med kreft. K o m i t e e n Det understrekes at ved bruk av spesialiserte mener det er viktig og riktig at man får redusert tiden diagnosesentre kan man raskere få en utredning fra et fra pasienter får mistanke om kreft, til utredning og spesielt kompetent fagmiljø, og det påpekes særskilt behandling iverksettes. at slike diagnosesentre har en viktig rolle å spille i K o m i t e e n viser til en studie som viste at halv- kampen mot kreft. parten av krefttilfellene hadde så uklare symptomer 2 Innst. 65 S – 2011–2012 at kreft ikke ble oppdaget før lenge etter at sympto- mark, hvor klar adresse for diagnose i kombinasjon mene oppsto. 51 prosent av personer rammet av kreft med klare frister viser nedgang i tid fra mistanke om har symptomer som gir legen indikasjon på sykdom- alvorlig sykdom foreligger til behandling igangset- men, ifølge en dansk undersøkelse utført blant tes. Disse medlemmers anbefaling er å starte nydiagnostiserte kreftpasienter og deres fastleger i utredning om diagnosesenter i Norge og i den anled- Århus fra 2004-2005. (Referanse: Nielsen, Hansen ning også legge opp til en fristsetting for når pasien- og Vedsted (2010): Præsentation af symptomer i ter kan få oppfølging ved disse. almen praksis hos pasienter med cancer, s. Disse medlemmer viser til en pilotundersø- 2827-2831 i Ugeskrift for Læger 172(41):2864) kelse fra diagnosesenteret ved danske Regionshospi- K o m i t e e n viser videre til åpen høring om for- talet Silkeborg. I en studie av 143 pasientforløp der slaget 20. oktober 2011 hvor det fremkom at ca. 80 pasienten er henvist med såkalt «okkult cancer», dvs. prosent av pasientene, hvor det er mistanke om alvor- med ukarakteristiske symptomer, ble det funnet kreft lig sykdom (okkult cancer), er relativt enkle å stille i 21 tilfeller. Det er tilsvarende 15 prosent. I danske diagnose på, mens 20 prosent vil trenge ytterligere Dagens Medicins omtale av studien 14. november undersøkelser ved for eksempel universitetssykehus 2011 vises det til at erfaringen ved Aarhus Sykehus med enda bredere spesialistmiljøer. er at kun om lag en femtedel av potensielle kreftpa- K o m i t e e n er opptatt av å bygge videre på de sienter som henvises til pakkeforløpet for lungekreft, mange gode erfaringene man har hatt etter etablerin- får påvist kreft. D i s s e m e d l e m m e r mener det gen av brystdiagnostiske sentra. Til tross for at disse faktum at kreft påvises bortimot like ofte for pasien- må kunne betegnes som smalspektrede diagnosesentra, er den opplagte fordelen at pasienter og fastleger ter med ukarakteristiske symptomer, underbygger har en klar adresse å forholde seg til. Det å finne frem behovet for også i Norge å opprette spesialiserte i en tidvis uoversiktlig spesialisthelsetjeneste kan diagnosesentre. Silkeborgs diagnosesenters ledende bedres ved tydeligere fokus, slik at også fastleger overlege, Ulrich Fredberg, sier følgende til Dagens enklere kan hjelpe sine pasienter frem til avklaring. Medicin: «Man har indført kræftpakker for specifikke syg- Komiteens flertall, medlemmene fra domme, fordi det kan nedsætte dødeligheden. Men Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- den gennemsnitlige dødelighed for alle kræftpatien- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til brev av ter falder ikke, fordi den anden halvdel af kræftpati- 28. september 2011 fra helse- og omsorgsministeren. enterne, som ikke indgår i en pakke, bliver skubbet F l e r t a l l e t er tilfreds med at statsråden vil stille bag i køen og ikke modtager en god nok behandling.» krav til helseforetakene om videreføring av arbeidet med å forbedre pasientforløpene for kreftpasienter. 57 av pasientene i studien har en spesifikk annen F l e r t a l l e t er også fornøyd med at statsråden sykdom enn kreft. Mette Yde Dam, som har gjen- varsler dialog med berørte fagmiljøer for å sikre at nomført studien, sier: alle som har viktige bidrag i dette arbeidet, blir tatt «Det er meget vigtigt, at patienterne med okkult med på råd. cancer ikke bliver proppet i en bestemt kasse og bli- F l e r t a l l e t understreker diagnostiseringens ver undersøgt ens. Og hvis vi kan udelukke kræft, må avgjørende rolle for å sikre riktig behandling, til rik- vi ikke være tilfredse og stoppe udredningen og tig tid, med riktige metoder. F l e r t a l l e t viser til at behandlingen.» statsråden varsler at temaet vil bli berørt i større bredde i den kommende meldingen til Stortinget om Disse medlemmer mener diagnosesentrene kvalitet og pasientsikkerhet. F l e r t a l l e t ser frem til således spiller en viktig rolle også for andre sykdom- dette viktige arbeidet. mer enn kreft og bidrar til bedre diagnostisering og F l e r t a l l e t viser til statsrådens beskrivelse av dermed behandling av en rekke pasienter også ut over bredt sammensatte fagstaber ved sykehusene som i dem som får diagnosen kreft. praksis er å regne som sentre for diagnostikk på kreft- Disse medlemmer fremmer følgende for- området. F l e r t a l l e t understreker viktigheten av å slag: sikre langsiktig oppbygging av og stabilitet rundt slike fagmiljøer. «Stortinget ber regjeringen sette i gang planleg- F l e r t a l l e t foreslår at representantforslaget ging av etablering av diagnosesentre i Norge, her- ikke bifalles. under utredning av finansiering for diagnosetakster.»

Komiteens medlemmer fra Frem- «Stortinget ber regjeringen legge opp til en frist- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- setting for når pasienter kan få oppfølging ved hen- k e p a r t i viser til de erfaringene man ser fra Dan- visning til diagnosesentre.» Innst. 65 S – 2011–2012 3

Komiteens flertall, medlemmene fra Forslag 2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Stortinget ber regjeringen legge opp til en frist- parti og Senterpartiet, viser til at Danmark har setting for når pasienter kan få oppfølging ved hen- noe lengre forløpstider innen flere former for kreftbe- visning til diagnosesentre. handling enn Norge, men er opptatt av å understreke at det er vesentlig å ta lærdom av andre lands erfaringer. F l e r t a l l e t er fornøyd med statsrådens tydelige Komiteens tilråding forsikring om at andre lands erfaringer vil bli benyt- tet til beste for helsetilstanden i Norge. Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Forslag fra mindretall K o m i t e e n viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti: vedtak: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen sette i gang planleg- Dokument 8:147 S (2010–2011) – representant- ging av etablering av diagnosesentre i Norge, her- forslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja under utredning av finansiering for diagnosetakster. Irene Sjøli, Michael Tetzschner og Elisabeth Røbekk Nørve om opprettelsen av spesialiserte diagnosesentre – bifalles ikke.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 17. november 2011

Bent Høie Per Arne Olsen leder ordfører 4 Innst. 65 S – 2011–2012

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 28. september 2011

Dok. 8:147 S (2010–2011) - Representantforslag tjenester. I revidert oppdragsbrev fra juli i år er de fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja regionale helseforetakene bedt om å gjøre retnings- Irene Sjøli, Michael Tetzchner og Elisabeth linjene om forløpstider for kreftbehandling kjent i de Røbekk Nørve om opprettelse av spesialiserte aktuelle fagmiljøene. diagnosesentre Riktig diagnostikk ved mistanke om kreft er en Jeg viser til brev av 15. juni 2011, der helse- og betydelig utfordring for fastlegene, som årlig har ca omsorgskomiteen ber om min uttalelse til represen- tre millioner konsultasjoner der pasientenes tilstand tantforslag nr. 8:147 fra stortingsrepresentantene er uklar. Fastlegens undersøkelse skal være slik at Bent Høie, Sonja Irene Sjøli, Michael Tetzchner og mistanke om alvorlig sykdom uten unødig opphold Elisabeth Røbekk Nørve. I dokumentet fremmes føl- skal utredes videre hos riktig instans i spesialisthelse- gende forslag: tjenesten. Da må det gå tydelig frem av henvisningen at det er mistenke om alvorlig sykdom. Det vil stadig «Forslag 1: være utfordringer knyttet til henvisninger til videre utredning for kreft, og håndteringen av disse i syke- Stortinget ber regjeringen sette i gang planleg- husene. Det er derfor viktig at spesialisthelsetjenes- ging av etablering av diagnosesentre i Norge, her- ten vektlegger samarbeidet med fastlegene og raskt under utredning av finansiering for diagnosetakster. responderer på henvisninger ved mistanke om kreft. Norge deltar, sammen med bl.a. Danmark og Sve- Forslag 2: rige, i et internasjonalt prosjekt som bl.a. undersøker Stortinget ber regjeringen legge opp til en frist- betydningen av fastlegens rolle i forløpet av kreftbe- setting for når pasienter kan få oppfølging ved hen- handling (International Cancer Benchmarking Pro- visning til diagnosesentre.» ject). Det overordnede målet er å skaffe kunnskap som bidrar til bedre overlevelse etter kreftbehand- Jeg oppfatter forslagene, jf. Dok.8:147(2010– ling. 2011), som hovedsakelig begrunnet i ønsket om rask Spesialisthelsetjenesten må tilpasse seg og ta i medisinsk hjelp til mennesker med uklare sympto- bruk kvalitetssikrede teknologier og erfaringer med mer, der det er mistanke om kreft. I det følgende vil behandling fra andre land. Andre lands erfaringer jeg derfor kort redegjøre for det som i dag er praksis med organisering av helsetjenesten er også viktig, på området diagnostisering og behandling av kreft. selv om forskjeller i befolkningstetthet og geogra- Jeg vil også gå inn på aktuelle problemstillinger når fiske forhold ellers må tas i betraktning når overfø- det gjelder raskest mulig diagnose ved mistanke om ringsverdien av disse vurderes. kreft og hvordan helseforetakene nå arbeider for å Det er i Norge etablert brystdiagnostiske sentra sikre gode og effektive behandlingsforløp på kreft- ved flere helseforetak. Et brystdiagnostisk senter området. utreder spørsmål om brystkreft, og er slik sett et Fra 23. juni i år ble det innført tidsfrister på pasi- smalspektret diagnosesenter. Erfaringene fra slike entforløp på kreft. Innenfor en ramme på totalt 20 vir- sentra er i stor grad positive, og de er ønsket av pasi- kedager skal vurdering av henvisning skje innen fem entene. virkedager, utredning av pasienten innen ti dager og Helsetilsynets rapport om risikobildet i norsk oppstart av behandling skal skje innen 20 dager. For kreftbehandling pekte på tre områder som særlig vik- noen pasienter vil det være behov for lengre tid enn tige når det gjaldt risiko: utredningslogistikk (sen 20 virkedager, slik at det anslås at 80 % vil måtte diagnostikk), informasjonsflyt og komplikasjons- være innenfor fristene. Årsaken til at man behøver overvåking. De regionale helseforetakene følger opp mer tid skal begrunnes i journalen. Forløpstidene er risikorapporten og setter krav til de enkelte foretak. normerende og førende for helseforetakenes organi- Fristbrudd for pasienter i kreftbehandling skal ikke sering og logistikk, og gjør det nødvendig for helse- forekomme. foretakene å treffe de tiltak som kreves for å fjerne De senere år har «PET-scannere»(PET/CT) kom- flaskehalser. Raskere forløp enn 20 dager kan være met som et viktig tilleggshjelpemiddel i kreftdiag- nødvendig når den medisinske tilstanden tilsier det. nostikken. Teknologien ved PET/CT er komplisert Det lovmessige grunnlaget er fortsatt pasientrettig- og vil trolig kun finne anvendelse ved de store syke- hetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helse- husene. Det er derfor et klart og velbegrunnet behov Innst. 65 S – 2011–2012 5 for en utvikling i retning av at mer kreftdiagnostikk setninger ellers. En forutsetning for produktive end- og -behandling foregår på færre sykehus. Kravet til ringer i organiseringen av kreftbehandlingen, er for- kompetanse og kvalitet i tjenestene ligger bak denne uten en helseøkonomisk vurdering, også en faglig utviklingen. I praksis blir de store sykehusene, med vurdering av hva man kan oppnå ved den type end- sine bredt sammensatte fagstaber («multimodale ringer som er beskrevet i representantforslaget. Jeg team»), også å regne som sentre for diagnostikk på vil derfor i løpet av høsten ta initiativ til en dialog kreftområdet. med berørte fagmiljøer, og gjennom en konferanse Spørsmålet om etablering av egne diagnosesentra legge til rette for en bred drøfting av hvordan vi kan som tillegg eller erstatning for dagens utredningsmo- oppnå raskere diagnostikk og bedre behandlingsfor- dell har mange aspekter. En problemstilling er om løp i kreftbehandlingen, i tråd med de anbefalte for- ordningen med brystdiagnostiske sentre er anvende- løpstider. Deltakere vil være pasientrepresentanter, lig også på andre deler av kreftbehandlingen. En for- ansvarlige for tjenestene på området og aktuelle fag- utsetning for dette vil være at utgangspunktet for grupper. En slik konferanse vil også drøfte kreftbe- diagnostikken er like klart som ved brystdiagnostikk, handlingstilbudet i lys av samhandlingsreformen, og som gjerne er en kul eller lignende i brystet. I svært mange tilfeller vil det imidlertid være behov for spesielt Danmarks erfaringer på området. Danmark utredningsmodeller som tar høyde for at mange vil ha har i dag noe lengre forløpstider innen flere former et komplekst og/eller uklart symptombilde. for kreftbehandling enn Norge. Det blir derfor inter- I oppdragsdokumentet til de regionale helsefore- essant å kunne ta del i de erfaringer som nå gjøres der takene for 2012 vil jeg stille krav om at de regionale for å bedre situasjonen. helseforetakene skal fortsette arbeidet med å gjen- I løpet av 2012 vil jeg legge frem en stortings- nomgå organiseringen av pasientforløpene for kreft- melding om kvalitet og pasientsikkerhet. Denne vil pasienter for å kunne imøtekomme de anbefalte for- gi Stortinget anledning til å drøfte hvordan vi kan løpstider. Hvordan dette skal realiseres må løses i de bedre utredningen av pasienter og lære av erfaringer enkelte foretak, basert på lokale erfaringer og forut- fra andre lands kvalitetsarbeid.