Nr. 5 – 2013 Side 769–990

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 5 Utgitt 23. mai 2013

Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2013 April 5. Lov nr. 10 om endr. i skatteloven (om skatt av formue og inntekt)……………………………… 769 April 5. Lov nr. 11 om endr. i sjøloven og luftfartsloven (gjennomføring av direktiv 2009/20/EF og forordning 285/2010) ...... 769 ...... April 5. Lov nr. 12 om endr. i vergemålsloven mv...... 770 ...... April 12. Lov nr. 13 om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) ...... 784 April 5. Ikrafts. av lov 27. juni 2008 nr. 66 om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) (Nr. 337) ...... 861 April 5. Ikrafts. av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) (Nr. 338) ...... 861 . April 5. Deleg. av myndighet etter vergemålsloven § 51 og § 54 og finansavtaleloven § 25 til Justis- og beredskapsdepartementet (Nr. 339) ...... 861 ...... April 5. Ikrafts. av lov 5. april 2013 nr. 11 om endringer i sjøloven og luftfartsloven (gjennomføring av direktiv 2009/20/EF og forordning 285/2010) (Nr. 341)...... 863 ... April 5. Deleg. av myndighet etter pengespilloven § 3 tredje ledd og § 10 tredje ledd til Kulturdepartementet (Nr. 342) ...... 863 ......

Forskrifter 2013 Mars 21. Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. (Nr. 315) ...... 819 ...... Jan. 28. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (Nr. 321) ...... 837 ...... Mars 22. Forskrift om krav til datasystemer og rapportering til Bankenes sikringsfond (Nr. 330) ...... 848 ...... April 2. Forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2013 (Nr. 331) ...... 850 ...... April 2. Forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2013 (Nr. 332) ...... 850 ...... Mars 7. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger (Nr. 336) ...... 853 ...... April 5. Forskrift om adgang og regulering av fangst av vågehval i 2013 (Nr. 340) ...... 861 .... April 3. Forskrift om stønad til deltakere i forsøk med utvidet avklaring og oppfølging som tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten (Nr. 350) ...... 864 ...... April 9. Forskrift om medisinsk sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 351) ...... 865 ...... Feb. 6. Forskrift for masterstudiet ved Bergen Arkitekthøgskole (Nr. 362) ...... 869 ...... Mars 12. Forskrift om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) (Nr. 363) ...... 873 ...... April 11. Forskrift om eksamen ved Luftkrigsskolen (Nr. 366) ...... 885 ...... Mars 21. Forskrift om vin (vinforskriften) (Nr. 370) ...... 892 ......

Endringsforskrifter 2013 Mars 12. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler mfl. (Nr. 313) ...... 808 ...... Mars 20. Endr. i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (Nr. 314) ...... 819...... Mars 22. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 316)...... 831 ...... Mars 22. Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr (Nr. 317) ...... 835 ...... Mars 22. Endr. i forskrift om vilkår for rett til ytelser etter lov om Statens pensjonskasse og etter enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter folketrygdloven (Nr. 318) ...... 836 ...... Mars 22. Endr. i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2013 (Nr. 319) ...... 836 ...... Mars 25. Endr. i forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2012–2013 (Nr. 320) ...... 837 .... Mars 19. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 322) ...... 845 ...... Mars 20. Endr. i forskrift om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften) (Nr. 323) ...... 846 .. Mars 21. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 324) ...... 847 ...... Mars 26. Endr. i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2013 (Nr. 325) ...... 848 ... April 2. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 333) ...... 851 .... April 3. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 335) ...... 851...... April 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 (Nr. 343) ...... 863 ...... Mars 18. Endr. i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (Nr. 349) ...... 864 ...... April 9. Endr. i forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt-Atlanterhavsryggen (Nr. 352) ...... 865 . April 10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2013 (Nr. 353) ...... 865 .... April 11. Endr. i forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvaret (Nr. 354) ...... 866 ...... April 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 (Nr. 355) ...... 866 ...... April 11. Endr. i forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter (Nr. 357) ...... 867 ...... April 12. Endr. i forskrift 24. juni 2011 nr. 644 om fordeling av overskudd fra utbetalingsautomater oppstilt i bingohaller (bingoterminaler) (Nr. 358) ...... 867 ...... April 12. Endr. i forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. (Nr. 359) ...... 868 ...... April 12. Endr. i forskrift 16. mars 2007 nr. 277 om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark (Nr. 360) ...... 868 ...... April 10. Endr. i forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) (Nr. 364) ...... 881 ..... April 10. Endr. i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) (Nr. 365) ...... 883...... April 12. Endr. i forskrift om fastsetting av kvotefaktor i fisket etter makrell i 2013 (Nr. 367) ...... 891 ......

Diverse 2013 April 2. Deleg. av myndighet til Statens landbruksforvaltning etter forskrift om skogfond o.a. § 14 og § 15 (Nr. 334) ...... 851 April 11. Opph. av forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt-Atlanterhavsryggen (Nr. 356) ...... 866 . April 12. Opph. av forskrift 17. november 1995 nr. 892 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg II, kap. XIX (rådsforordning (EØF) nr. 339/93) om kontroll av samsvar med reglene om produktsikkerhet ved innførsel av produkter fra land utenfor EØS-området (Nr. 361) ...... 869 ...... April 12. Endr. i instruks fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet for utøving av delegert myndighet etter økologiforskriften § 17 mv. (Nr. 368) ...... 891 April 12. Endr. i delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften § 17 mv. (Nr. 369) ...... 892 ......

Rettelser Nr. 14/1989 s. 701 (i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften)) ...... 990......

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside ...... Bestillinger, adresseendringer mv...... 4. omslagsside......

5. april. Lov nr. 11 2013 769 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 23. mai 2013 Nr. 5

5. april. Lov nr. 10 2013

Lov om endringer i skatteloven (om skatt av formue og inntekt) Prop.70 L (2012–2013), Innst.242 L (2012–2013), Lovvedtak 40 (2012–2013). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 18. og 21. mars 2013. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 5. april 2013 kl. 14.40.

Endringer i følgende lov: Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skattelovem). I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: § 2–14 femte ledd skal lyde: (5) Barn som lignes sammen med foreldre etter reglene i første ledd og som har mottatt engangserstatning eller annen ytelse som omfattes av § 4–22, kan lignes særskilt for formue og avkastning av ytelsen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første punktum. § 4–22 skal lyde: § 4–22. Skattefrihet for visse engangserstatnings- og forsikringsutbetalinger til barn (1) Skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, er fritatt for formuesskatt på: a. engangserstatning for personskade og tap av forsørger som i hovedsak utmåles etter prinsippene i skadeserstatningsloven kapittel 3 og yrkesskadeforsikringsloven. b. engangserstatning for personskade og tap av forsørger etter en annen stats erstatningsrett, så langt erstatningen er fastsatt etter hovedsakelig tilsvarende prinsipper som i norsk erstatningsrett. c. engangsutbetaling av ulykkes-, sykdoms- eller uføreforsikring ved skade, sykdom eller lyte. d. engangsutbetaling av ulykkesforsikring eller dødsfallsforsikring ved tap av forsørger. (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2012.

5. april. Lov nr. 11 2013

Lov om endringer i sjøloven og luftfartsloven (gjennomføring av direktiv 2009/20/EF og forordning 285/2010) Prop.12 L (2012–2013), Innst.186 L (2012–2013), Lovvedtak 38 (2012–2013). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. februar og 5. mars 2013. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Jf. EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 56w (direktiv 2009/20/EF) og nr. 66l (forordning (EF) nr. 785/2004). Kunngjort 5. april 2013 kl. 14.40.

Endringer i følgende lover: 1 Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven). 2 Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). I I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer:

5. april. Lov nr. 12 2013 770 Norsk Lovtidend

§ 91 annet ledd bokstav c skal lyde: c) arrest som begjæres etter at det foreligger tvangsgrunnlag for kravet som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 4– 1 annet ledd, Overskriften til kapittel 9 skal lyde: Kapittel 9. Ansvarsbegrensning og forsikringsplikt I kapittel 9 skal nye §§ 182 a til 182 c lyde: § 182 a. Forsikringsplikt, forsikringsbevis Rederen av et norsk skip på 300 bruttotonn eller mer plikter å ha forsikring eller annen sikkerhet som dekker ansvar som kan begrenses i medhold av den internasjonale konvensjon 19. november 1976 om begrensning av sjørettslige krav slik den er endret ved protokoll 2. mai 1996. Forsikringen skal dekke ansvaret opp til de konvensjonsfastsatte ansvarsgrensene. Forsikringsgiveren eller sikkerhetsstilleren skal utstede et sertifikat som bekrefter at det foreligger slik forsikring eller sikkerhet som nevnt i første ledd. Sertifikatet skal være om bord på skipet til enhver tid. Uten gyldig sertifikat kan skipet ikke seile under norsk flagg. Første ledd og annet ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende for utenlandsk skip som anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen eller utfører oppgaver i norsk territorialfarvann. Reglene i første til tredje ledd gjelder også for skip som eies eller brukes av den norske stat eller av annen stat, unntatt for krigsskip og andre skip som benyttes i statlig, ikke-kommersielt øyemed. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forsikring og annen sikkerhet, herunder om hvilke vilkår forsikringen eller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes, krav til sertifikat og plikt til fremvisning av sertifikat. § 182 b. Bortvisning og anløpsforbud Utenlandsk skip som ikke har slikt sertifikat som nevnt i § 182 a, kan bortvises fra norske havner. Blir et utenlandsk skip bortvist, skal vedkommende myndighet foreta notifikasjon om bortvisningen i henhold til direktiv 2009/20/EF. Utenlandsk skip som på grunn av manglende sertifikat er bortvist fra en havn i en EØS-stat i henhold til direktiv 2009/20/EF, kan ikke anløpe norsk havn før skipet har gyldig sertifikat. Skip som nevnt i første punktum uten gyldig sertifikat, kan bortvises. § 182 c. Sanksjoner ved forsømt forsikrings- og sertifikatplikt Reglene i § 199 gjelder tilsvarende når et norsk skip ikke har påbudt forsikring eller annen sikkerhet eller påbudt sertifikat for forsikring eller sikkerhet om bord etter reglene i § 182 a. II I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endringer: § 10–38 a tredje ledd første punktum skal lyde: Departementet kan gi nærmere forskrifter om forsikringsplikten, herunder om størrelsen på forsikringen, om virkningen av at forsikringen ikke holdes i kraft, og om utfylling og gjennomføring av krav om forsikring for passasjerer, reisegods og gods som følger av EØS-avtalen på luftfartsområdet. § 10–38 a fjerde ledd oppheves. § 11–2 skal lyde: § 11–2. Forsikringsplikt mv. Når ikke annet blir bestemt av departementet, skal det for fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, foreligge godkjent forsikring eller annen sikkerhet til dekning av erstatningsplikt som nevnt i § 11–1. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forsikring eller sikkerhetsstillelse, herunder om utfylling og gjennomføring av krav om forsikring for erstatning for skade på tredjeperson som følger av EØS-avtalen på luftfartsområdet, og om virkningen av at forsikringen eller sikkerheten ikke holdes i kraft. III Lovens del I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Del II trer i kraft straks.

5. april. Lov nr. 12 2013

Lov om endringer i vergemålsloven mv. Prop.46 L (2012–2013), Innst.187 L (2012–2013), Lovvedtak 39 (2012–2013). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. februar og 5. mars 2013. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 5. april 2013 kl. 14.40.

5. april. Lov nr. 12 2013 771 Norsk Lovtidend

Følgende lover oppheves: 1 Lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse. 2 Lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige.

Endringer i følgende lover: 1 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10. 2 Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven). 3 Lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer. 4 Lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard. 5 Lov 21. februar 1930 om skifte. 6 Lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev. 7 Lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. 8 Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker. 9 Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker. 10 Lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. 11 Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven). 12 Lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land. 13 Lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. 14 Lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer. 15 Lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten. 16 Lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd. 17 Lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering. 18 Lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område. 19 Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). 20 Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven). 21 Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. 22 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova). 23 Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven). 24 Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. 25 Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven). 26 Lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon. 27 Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). 28 Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven). 29 Lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd (konfliktrådsloven). 30 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. 31 Lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger. 32 Lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene. 33 Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere. 34 Lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven). 35 Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). 36 Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven). 37 Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven). 38 Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). 39 Lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven). 40 Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven). 41 Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). 42 Lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven). 43 Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven). 44 Lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven). 45 Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova). 46 Lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. 47 Lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). 48 Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). 49 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven). 50 Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). 51 Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven). 52 Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova). 53 Lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven). 54 Lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven). 55 Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). 56 Lov 20. januar 2012 nr. 6 om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff). I I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål gjøres følgende endringer: § 26 skal lyde: § 26. Faste verger Fylkesmannen kan engasjere faste verger. Den som engasjeres som fast verge, skal legge frem en politiattest. Opplysningene fra politiattesten skal inngå i egnethetsvurderingen etter § 28 første ledd første punktum. I attesten skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffebud om økonomisk kriminalitet og de straffebud som omfattes av barneomsorgsattesten etter politiregisterloven § 39 første ledd. Attesten skal være uttømmende i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1. Kongen gir i forskrift nærmere 5. april. Lov nr. 12 2013 772 Norsk Lovtidend regler om kravet om politiattest, herunder hvilke straffebud om økonomisk kriminalitet som skal omfattes av attesten, og kan også gi regler om kvalifikasjonskrav, organisering og godtgjøring for faste verger. § 28 annet ledd annet punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke der nærstående som nevnt i § 94 annet ledd eller søsken oppnevnes som verge. § 30 første ledd fjerde punktum skal lyde: Har han eller hun en inntekt og formue som er lavere enn de grenser som fastsettes av Kongen i forskrift, skal godtgjøringen og utgiftene likevel dekkes av fylkesmannen. § 51 annet ledd annet punktum skal lyde: Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av forvaltningen i bank, herunder regler om rett til å velge plassering av midlene. § 54 første ledd skal lyde: Kongen kan i forskrift gi regler om at når en mindreårig eller en person som er fratatt den rettslige handleevnen, tilføres eiendeler, skal offentlige forvaltningsorganer, finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, pensjonsforetak, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirregistre og verge gi melding til fylkesmannen om dette. § 54 tredje ledd skal lyde: Vergen og fylkesmannen har, uten hinder av taushetsplikt, rett til innsyn i opplysninger hos skattemyndighetene om personer under vergemål og om personer som er begjært satt under vergemål, når slikt innsyn er nødvendig for at vergen og fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver etter loven her. Skattemyndighetene skal gi melding til den sentrale vergemålsmyndigheten om mindreåriges finansielle eiendeler som skattemyndighetene har innhentet opplysninger om fra tredjepart, når disse eiendelenes verdi overstiger den grensen som følger av forskrift etter vergemålsloven § 49 første ledd første punktum. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av meldeplikten, herunder om meldepliktens omfang. § 57 første ledd første punktum skal lyde: Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til fylkesmannen. § 67 skal lyde: § 67. Vurdering av tvungen forvaltning I forbindelse med opprettelsen av vergemålet skal fylkesmannen vurdere om midler som er underlagt tvungen forvaltning i medhold av folketrygdloven § 22–4, folketrygdloven § 22–6 eller helse- og omsorgstjenesteloven § 12– 4, i stedet skal forvaltes av vergen. § 77 første ledd bokstav d og ny bokstav e skal lyde: d) Verdipapirsentralen, e) Folkeregisteret. § 77 tredje ledd annet punktum skal lyde: Fratakelse av den rettslige handleevnen kan ikke gjøres gjeldende overfor den som i god tro har inngått avtale med vedkommende om eiendeler som nevnt i første ledd bokstav b før den påbudte meldingen er innført i dagbok eller register. § 86 første ledd annet punktum skal lyde: Fullmektigen kan likevel gjennomføre disposisjoner etter §§ 87 og 88 og disposisjoner som fullmakten særskilt angir at fullmektigen skal kunne gjennomføre. § 101 skal lyde: § 101. Ikraftsetting. Overgangsregler 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid. 2. Beslutning om opprettelse av hjelpevergemål etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige gjelder også etter ikrafttredelsen av loven her. Hjelpevergemålet regnes etter lovens ikrafttredelse som et vergemål uten fratakelse av den rettslige handleevnen etter reglene i loven her og med det innhold som er besluttet for hjelpevergemålet. Oppdraget som hjelpeverge fortsetter etter lovens ikrafttredelse som et oppdrag som verge etter reglene i loven her og med det innhold som er besluttet for hjelpevergemålet. 3. Beslutning om umyndiggjøring etter lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjelder i tre år etter ikrafttredelsen av loven her. Beslutningen om umyndiggjøring regnes i denne perioden som et vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen etter reglene i loven her. Oppdraget som verge fortsetter etter lovens ikrafttredelse som et oppdrag som verge etter reglene i loven her og med det innhold som gjelder for vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen. 5. april. Lov nr. 12 2013 773 Norsk Lovtidend

4. Finansielle eiendeler som ved ikrafttredelsen av loven her har vært forvaltet av overformynderiet etter lov 22. april 1927 nr. 3 kapittel 6, men som utgjør et beløp som er lavere enn beløpsgrensen som følger av forskrift etter § 49 første ledd første punktum i loven her, skal forvaltes av fylkesmannen i ett år etter lovens ikrafttredelse. Dette gjelder likevel ikke hvis fylkesmannen i denne perioden beslutter at eiendelene ikke skal forvaltes av fylkesmannen. 5. En fullmakt som oppfyller kravene til en fremtidsfullmakt etter lovens kapittel 10, men som er opprettet før loven her trer i kraft, skal fra lovens ikrafttredelse ha de rettsvirkninger som følger av loven her. 6. Midlene i sikkerhetsfondene opparbeidet som en del av fellesmassene etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige § 73 skal fra ikrafttredelsen av loven her utgjøre et nasjonalt sikkerhetsfond når fellesmassene er avviklet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler for det nasjonale sikkerhetsfondet, herunder nærmere regler for organisering, tilsyn, avsetning og utdeling. 7. Kongen kan i forskrift gi nærmere overgangsregler. § 102 skal lyde: § 102. Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1. Lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse oppheves. 2. I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer: § 78 første ledd skal lyde: For fornærmede som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, gjelder reglene i straffeprosessloven § 93 g tilsvarende for adgangen til å begjære påtale. Er fornærmede over 15 år, kan det ikke mot hans uttalte vilje begjæres påtale i saker om legemsfornærmelse og ærekrenkelse. § 216 første ledd skal lyde: Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en mindreårig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar eller medvirker til å unndra den mindreårige fra noen som har foreldreansvar eller som har omsorgen etter barnevernloven. § 300 første punktum skal lyde: Med Bøder straffes den, som ved Sagsanlæg eller ved Trusel derom eller om nogenslags Fortræd søger enten hos den anden Part selv eller hos nogen Tredjemand at inddrive et ugyldigt Krav, som han har erhvervet ved i vindesyg Hensigt at misbruge Letsind eller Uerfarenhed hos person under vergemål, eller som medvirker hertil. 3. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 106 nr. 4 lyde: 4. når han er verge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge for en part, etter at saken begynte; 4. I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer gjøres følgende endringer: § 22 skal lyde: § 22. Blir fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ute av stand til å inngå rettslig bindende disposisjoner, får en disposisjon fullmektigen deretter foretar, ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den, med mindre noe annet følger av reglene i vergemålsloven kapittel 10. Blir fullmaktsgiveren fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, får en disposisjon fullmektigen deretter foretar, ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den. Blir fullmaktsgiveren satt under vergemål, kan vergen innenfor sitt mandat kalle tilbake fullmakter. § 24 skal lyde: § 24. Selv om fullmaktsgiveren er i en tilstand eller situasjon som nevnt i § 22 første eller annet ledd eller hans bo som dødsbo eller konkursbo er kommet under offentlig skiftebehandling, kan fullmektigen likevel i kraft av fullmakten foreta de rettshandler, som er nødvendige for å beskytte vedkommende eller boet mot tap, inntil vergen eller bestyrelsen kan vareta deres tarv. 5. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer: § 14 oppheves. § 15 oppheves. 5. april. Lov nr. 12 2013 774 Norsk Lovtidend

6. Lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige oppheves. 7. I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer: § 8 fjerde ledd skal lyde: Skifte av arvelodd som er tildelt en fraværende arving og forvaltes etter reglene i vergemålsloven, foretas av tingretten på det sted hvor arven først falt. § 19 skal lyde: § 19. Med hensyn til forvaltningen av boets eiendeler er retten bundet av loddeiernes beslutning forsåvidt de alle er enige og retten ikke finner at beslutningen strider mot fraværende arvingers eller mot kreditorenes tarv. § 39 annet ledd første punktum skal lyde: Er det gitt utlegg til person under vergemål eller til noen hvis midler skal forvaltes som foreskrevet i § 19 i lov om forsvunne personer mv., og utlegget i verdi svarer til eller overstiger det beløp som er fastsatt i medhold av vergemålsloven § 49 første ledd, skal skifteforvalteren uoppholdelig sende utskrift av utloddingsprotokollen til fylkesmannen som forvaltningen av midlene hører under. § 53 første ledd nr. 3 skal lyde: 3. hvis noen av ektefellene er under atten år eller fratatt rettslig handleevne, med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat, § 61 annet ledd tredje punktum skal lyde: Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under vergemål, eller som er forhindra fra sjølv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet. § 65 annet ledd annet punktum skal lyde: Dersom det stilles fullgod sikkerhet, kan lodd til en person som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, også i andre tilfeller legges ut ved en fordring på den som overtar eiendelen eller rettigheten. § 79 skal lyde: § 79. Er noen av loddeierne under 18 år, må vergen skriftlig samtykke i at boet blir skiftet privat. Det samme gjelder om noen av loddeierne er fratatt rettslig handleevne. Retten skal skriftlig varsle fylkesmannen om at boet skiftes privat. Person som nevnt i første og annet punktum representeres under skiftebehandlingen av vergen, og vergen har på dennes vegne de rettigheter som tilkommer en loddeier. Ved vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne får vergen de samme rettighetene som nevnt i fjerde punktum hvis representasjon under skifte faller innenfor vergeoppdraget. Er alle loddeierne i en situasjon som nevnt i første ledd første og annet punktum, kan det skiftes privat hvis vergen overtar ansvaret for avdødes forpliktelser. Er det flere verger, hefter de fullt og solidarisk for gjelden. Regelen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. § 84 annet ledd skal lyde: Fylkesmannen og verge kan kreve offentlig skifte på vegne av en mindreårig loddeier eller loddeier som er fratatt rettslig handleevne. Fylkesmannen har rett til å kreve offentlig skifte selv om privat skifte er avsluttet, hvis fylkesmannen finner at størrelsen på arvelodd som tilkommer en person som nevnt i første punktum, ikke er tilfredsstillende. § 87 skal lyde: § 87. Boet skal skiftes offentlig hvis det er bestemt av arvelateren i gyldig testament, eller hvis arvelateren har bestemt at arv som tilfaller noen av arvingene, skal forvaltes etter reglene i vergemålsloven kapittel 7, og arven for den eller de arvinger det gjelder, antas å overstige grensen etter vergemålsloven § 49 første ledd første punktum. § 98 annet ledd tredje punktum skal lyde: Hvis arvingene eller deres verger ikke vedtar denne oppgave, eller skifteforvalter på vegne av arving under vergemål finner særlig grunn til å dra oppgavens riktighet i tvil, kan de kreve nærmere opplysninger, og i fornødent fall registrering og takst. § 123 skal lyde: § 123. Med hensyn til vergemål under offentlig skifte for arvinger som er forsvunnet etter arvefallet eller hvis oppholdssted ikke kjennes, får vergemålsloven kapittel 5 og § 34 tilsvarende anvendelse.

8. I lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev skal § 17 lyde: § 17. Utgjevaren kann likeins gjera gjeldande at gjeldsbrevet er falskt eller forfalska, underskrive på hans vegner utan fullmakt eller ugildt på grunn av grov tvang (§ 28 i avtalelova), manglande rettsleg handleevne eller sinnssjukdom, 5. april. Lov nr. 12 2013 775 Norsk Lovtidend at gjeldsbrevet er sagt maktlaust, eller at kravet er bortfalle eller brigda etter reglane om deponering, forelding, preklusjon eller tvangsakkord. 9. I lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. gjøres følgende endringer: § 3 første ledd annet punktum skal lyde: Midlene forvaltes etter reglene i vergemålsloven. § 13 første punktum skal lyde: Er det gått 10 år siden siste tidspunkt da en vet at den forsvunne var i live, uten at midler som forvaltes etter reglene i vergemålsloven eller av verge eller fullmektig, er skiftet, skal den som har forvaltningen, gi melding til tingretten, som da behandler midlene som om den forsvunne var død. 10. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer: § 13 annet ledd tredje punktum skal lyde: Heller ikke kan det velges noen som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, eller som står i samarbeids-, underordnings- eller avhengighetsforhold til eller er gift med eller i rett opp- eller nedstigende linje eller i første sidelinje er beslektet eller besvogret med styremedlem, varamedlem til styret, revisor eller overordnet tjenestemann i sparebanken. § 35 første ledd skal lyde: Den som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, eller hvis bo er under konkursbehandling, akkordforhandling eller privat administrasjon, kan ikke være revisor. 11. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 13 første ledd lyde: En forretningsbank skal ha en kontrollkomité med minst tre medlemmer og minst ett varamedlem med en funksjonstid på to år. Medlemmer og varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Et medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 annet ledd. Valget av dette medlem skal godkjennes av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i de to foregående punktum. Kontrollkomiteen velger selv sin formann og nestformann hvis ikke vedtektene legger denne myndighet til generalforsamlingen. Medlem av komiteen som skal velges av generalforsamlingen, må fylle vilkårene for valg til representantskapet. Representantskapets formann og nestformann, styremedlem, varamedlem til styre, revisor eller tjenestemann i banken kan ikke velges til medlem eller varamedlem av kontrollkomiteen. Heller ikke kan det velges noen som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, eller som står i samarbeids-, underordnings- eller avhengighetsforhold til eller er gift med eller i rett opp- eller nedstigende linje eller i første sidelinje er beslektet eller besvogret med styremedlem, varamedlem til styret, revisor eller overordnet tjenestemann i banken. Heller ikke kan det velges noen som er gått konkurs, har åpnet gjeldsforhandling eller er under privat administrasjon. Inntrer forhold som gjør at vedkommende ikke lenger er valgbar, trer han ut av kontrollkomiteen. Istedenfor medlem som trer ut, velges ved første anledning nytt medlem for resten av hans valgperiode. For avdelinger med eget styre kan velges lokale kontrollkomiteer for stedlig kontroll under tilsyn av hovedkomiteen. 12. I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. skal § 7 femte ledd lyde: Søknad fra mindreårig eller person som er fratatt rettslig handleevne, må være tiltrådt av verge. 13. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer: § 9 tredje ledd skal lyde: Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles etter reglene i vergemålsloven kapittel 7 eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning. § 25 tredje ledd annet punktum skal lyde: For en person under vergemål er vergen meldepliktig. 14. I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land skal § 5 fjerde ledd lyde: Dersom hensynet til den som kreves utlevert tilsier det, skal det oppnevnes verge. 15. I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres følgende endringer: § 9 annet ledd tredje punktum skal lyde: For arving som er mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen og også fylkesmannen samtykkje etter første punktum, og fylkesmannen må i tilfelle også samtykkje i avtale med arvingane som nemnd i andre punktum. 5. april. Lov nr. 12 2013 776 Norsk Lovtidend

§ 10 annet og tredje punktum skal lyde: Er den særskilde livsarvingen mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykkje, og det krevst også samtykkje frå fylkesmannen. Fylkesmannen bør som regel berre samtykkje når fylkesmannen meiner det vil være til gagn også for den særskilde livsarvingen at attlevande ektemake får rett til uskifte. § 13 annet og tredje ledd skal lyde: Ektemake som er fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, har ikkje rett til uskifte. Så langt det er nødvendig for at ektemaken og heimeverande barn kan få forsvarleg underhald og halde heimen oppe, kan retten likevel med samtykke frå fylkesmannen gjere vedtak om at ektemaken skal ta over buet eller ein del av det uskift. Ein mindreårig ektemake har berre rett til uskifte når fylkesmannen samtykkjer. § 15 første punktum skal lyde: Er ein arving under verjemål og attlevande ektemake verja hans, skal retten syte for at det blir oppnemnt setteverje. § 16 annet ledd skal lyde: Er attlevande ektemake eller nokon av arvingane under verjemål, skal retten sende fylkesmannen på staden der personen under verjemål bur, slik oppgåve, status eller registrering og verdsetjing som er nemnd i § 14. § 21 første ledd annet punktum skal lyde: For arvingar som er mindreårige eller fråtekne rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen og også fylkesmannen samtykkje. § 22 første ledd annet punktum skal lyde: Trengst det for rett til uskifte samtykke frå arvingane, tar desse likevel arv utan omsyn til om dei lever på den tid som er nemnd. § 23 annet ledd skal lyde: Det same gjeld når attlevande ektemake er fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, likevel slik at føresegna i § 13 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande. § 24 tredje og fjerde ledd skal lyde: Har attlevande ektemake overtatt buet uskift med førstavdødes særskilde livsarvingar og desse var mindreårige eller fråtekne rettsleg handleevne på det økonomiske området, kan desse krevje skifte for seg sjølve når dei er blitt myndige. Døyr ein slik livsarving, plikter ektemaken å skifte med livsarvingane hans dersom dei ikkje samtykkjer i at uskiftet held fram. § 10 andre og tredje punktum gjeld tilsvarande. Om ein særskilt livsarving kan krevje arveoppgjer etter desse føresegnene, fører ikkje det til at attlevande ektemake mister retten til å sitje i uskifte med resten av buet. Er ektemaken eller arvingen mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, er det verja som med samtykke frå fylkesmannen reiser krav om skifte. § 32 annet ledd første punktum skal lyde: Etter slikt testament skal arven heilt eller delvis styrast etter reglane i vergemålsloven kapittel 7, eller på annan måte som gir god nok trygd og avkasting. § 32 annet ledd femte punktum skal lyde: Dersom arven skal styrast etter reglane i vergemålsloven kapittel 7, kan det fastsetjast at tillitsmann ikkje skal oppnemnas. § 45 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd. § 48 tredje ledd skal lyde: Er det vedteke verjemål for testator, bør erklæring frå lege om tilstanden til testator leggjast ved testamentet. § 56 annet ledd annet punktum skal lyde: Vil nokon som er under verjemål gjere arvepakt, krevst dessutan samtykke frå fylkesmannen i den mon arvepakta gjeld midlar som personen ikkje rår over sjølv. § 74 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd. 16. I lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer skal § 25 fjerde ledd tredje punktum lyde: Søknad fra person som er fratatt rettslig handleevne, må være tiltrådt av verge. 17. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten gjøres følgende endringer: § 20 a overskriften skal lyde: § 20 a. Frist og formkrav mv. 5. april. Lov nr. 12 2013 777 Norsk Lovtidend

§ 20 a tredje ledd skal lyde: Er det mindreårige eller personar som heilt eller delvis manglar rettsleg handleevne mellom dei som det er aktuelt å gi eit slikt tilbod, skal tilbodet også sendast fylkesmannen. § 74 annet ledd skal lyde: Føresegna i første stykket gjeld tilsvarande dersom saksøkjaren misser si rettslege handleevne før løysingssaka er sluttførd, og fylkesmannen fråfell saka på hans vegner. 18. I lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd skal § 4 tredje ledd lyde: Er kvinnen uten verge i tilfelle som nevnt i første ledd tredje punktum eller annet ledd, skal fylkesmannen etter begjæring fra hennes lege eller nemnda (jfr. § 7) oppnevne verge. 19. I lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering skal § 4 fjerde ledd lyde: Er en person uten verge i tilfelle som nevnt i annet eller tredje ledd, skal fylkesmannen etter begjæring fra vedkommende lege eller nemnda (jfr. § 6 annet ledd) eller rådet (jfr. § 6 første ledd), oppnevne verge. 20. I lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område skal § 7 nr. 1 bokstav a lyde: a) avgjørelse eller forlik om oppheving av formuesfellesskapet, separasjon, skilsmisse, omstøting av ekteskap, stiftelse eller oppheving av adopsjonsforhold, hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne eller endring av vedtak om dette, eller om deling av formue eller erstatning i forbindelse med separasjon, skilsmisse eller omstøting av ekteskap, for så vidt gjelder fullbyrding får loven dog anvendelse på avgjørelse som har bindende virkning her i landet etter artikkel 22 i konvensjon 6 februar 1931 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige angående internasjonal-privatrettslige bestemmelser om ekteskap, adopsjon og vergemål, 21. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer skal § 12 nr. 1 bokstav a lyde: a) person under vergemål mot verge, eller 22. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal § 4–5 nr. 2 lyde: 2. For skattyter som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, skal selvangivelse m.v. leveres av vergen. Dette gjelder ikke barn som har nådd den alder da det etter skatteloven anses som selvstendig skattyter og leverer selvangivelse selv. 23. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 16 første ledd lyde: Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i saker som nevnt i § 11 første ledd nr. 4, 5 og 7, samt i følgende tilfeller: 1. for den vernepliktige i militærnektersaker etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, 2. for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36, 3. for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Stortingets ombudsmann for forvaltningen, 4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet punktum, 5. til den som er begjært fratatt rettslig handleevne, eller som begjærer et vedtak om fratakelse av rettslig handleevne opphevet etter vergemålsloven, 6. til den det oppnevnes advokat for i medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5. 24. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer: § 6 annet punktum skal lyde: Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. § 29 c skal lyde: § 29 c. Stillinga til verja Verja kan ikkje reise slektskapssak for ein person under verjemål som har fylt 15 år, utan samtykke frå personen med mindre personen ikkje er i stand til å forstå kva eit samtykke fører med seg. § 33 skal lyde: § 33. Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. 5. april. Lov nr. 12 2013 778 Norsk Lovtidend

25. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer: § 83 skal lyde: § 83. Er siktede under 18 år, har også hans verge partsrettigheter. Dersom vergen ikke kan eller vil vareta siktedes tarv i saken, skal fylkesmannen oppnevne en midlertidig verge som har partsrettigheter i stedet for den opprinnelige vergen. § 84 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Har han ikke verge, skal det oppnevnes verge. I kapittel 8 skal ny § 93 g lyde: § 93 g. Rettigheter som etter loven her tilkommer fornærmede og etterlatte, utøves av vergen når den fornærmede eller etterlatte er under 18 år, med mindre noe annet følger av lov. Er vergene uenige seg imellom om utøvelsen av rettighetene, skal det oppnevnes en setteverge. En mindreårig som har fylt 15 år, kan på ethvert tidspunkt i saken selv utøve rettighetene som fornærmet eller etterlatt, med mindre den mindreårige er i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven § 20. Rettigheter som nevnt i første ledd utøves av vergen når den fornærmede eller etterlatte fullt ut er fratatt den rettslige handleevnen. Det samme gjelder en fornærmet eller etterlatt som delvis er fratatt den rettslige handleevnen når fratakelsen av handleevnen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter. § 409 tredje ledd skal lyde: Er fornærmede under 18 år, helt eller delvis fratatt den rettslige handleevnen, antas å være i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, eller er han død, gjelder reglene i straffeloven § 78. 26. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 10 første ledd nr. 7 lyde: 7. sak om fratakelse av den rettslige handleevnen etter vergemålsloven, 27. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett gjøres følgende endringer: § 3–4 første ledd første punktum skal lyde: Når en overdrager tar forbehold som nevnt i § 3–1 eller § 3–2, skal han oppnevne en bank, en advokat eller etter nærmere regler fylkesmannen som tillitsmann. § 3–4 tredje ledd skal lyde: Kongen kan gi nærmere regler om fylkesmannens adgang og plikt til å være tillitsmann og om tillitsmannens forvaltning av beslagsfrie midler, derunder om den godtgjøring som tillitsmannen har krav på. § 3–7 annet ledd annet punktum skal lyde: Slikt samtykke gis av fylkesmannen dersom fylkesmannen er tillitsmann, og ellers av Stiftelsestilsynet. § 3–8 annet ledd skal lyde: Forvaltningsloven gjelder likevel for fylkesmannen som tillitsmann. For vedtak truffet av fylkesmannen er Stiftelsestilsynet klageinstans. 28. I lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon gjøres følgende endringer: § 4 skal lyde: § 4. Personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, kan bare adoptere med samtykke fra sin verge. § 8 skal lyde: § 8 Personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, kan ikke adopteres uten samtykke fra vergen. 29. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 1–3 første ledd nr. 2 lyde: 2. fylkesmannen ved forvaltning av finansielle eiendeler etter vergemålsloven og stiftelser som ikke har til formål å drive næringsvirksomhet 30. I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer: § 17–1 femte ledd tredje punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder dersom forsikringstakeren blir fratatt rettslig handleevne, jf. vergemålsloven § 77 første ledd bokstav b.

5. april. Lov nr. 12 2013 779 Norsk Lovtidend

§ 17–6 annet punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke dersom ugyldigheten skyldes falsk, forfalskning, sinnssykdom, grov tvang som nevnt i avtaleloven § 28, mindreårighet eller vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. 31. I lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd gjøres følgende endringer: § 12 annet ledd annet punktum skal lyde: Dersom vergen ikke kan eller vil vareta partens tarv i saken, skal fylkesmannen oppnevne en midlertidig verge som skal opptre i stedet for den opprinnelige vergen under konfliktrådsbehandlingen. § 13 tredje ledd skal lyde: Er en part mindreårig, eller er en part satt under vergemål og mangler rettslig handleevne til å inngå slik avtale, må avtalen godkjennes av vergen. 32. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: § 2. Adgangen til å inngå ekteskap for personer som er satt under vergemål Den som er satt under vergemål, må ha samtykke fra vergen for å inngå ekteskap dersom det faller innenfor vergens oppdrag å gi slikt samtykke. Nekter vergen, kan fylkesmannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen. § 7 bokstav c skal lyde: c. Er noen av brudefolkene satt under vergemål og det faller innenfor vergens oppdrag å samtykke til ekteskap, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke eller tillatelse til ekteskapet etter § 2 første punktum, jf. andre punktum. § 8 fjerde ledd skal lyde: Erklæring som nevnt i første ledd kan ikke gis av noen som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, hvis ikke vergen har gitt samtykke til privat skifte etter skifteloven § 53 første ledd nr. 3 eller § 79. § 16 sjette ledd tredje punktum oppheves. § 27 annet ledd bokstav c skal lyde: c. når sak om separasjon eller skilsmisse blir reist av vergen etter § 28. § 28 skal lyde: § 28. Partsrettigheter for ektefelle under vergemål mv. Sak for fylkesmannen om separasjon eller skilsmisse og ekteskapssak for domstolene reises av eller mot en ektefelle personlig også når han eller hun er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22. Når sak er reist, kan vergen opptre til støtte for denne ektefellen. Vergen skal varsles om saken av fylkesmannen. Er sak reist for domstolene, skal stevning også forkynnes for vergen. En verge kan fremme sak på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne, dersom det er påtrengende nødvendig av hensyn til denne ektefellen. Disse sakene behandles i alle tilfeller av domstolene, som også avgjør om det er grunnlag for saksanlegget. Dersom en ektefelle er satt under vergemål uten å være fratatt rettslig handleevne, og det faller innenfor vergens oppdrag å opptre i eller fremme sak om separasjon eller skilsmisse eller ekteskapssak, gjelder reglene i første og annet ledd tilsvarende for vergen. § 47 skal lyde: § 47. Personer med manglende rettslig handleevne En ektefelle som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må ha samtykke av verge for å inngå avtaler i samsvar med reglene i §§ 42 til 46. Det samme gjelder en ektefelle som er satt under vergemål uten å være fratatt rettslig handleevne, dersom det faller innenfor vergens oppdrag å gi slikt samtykke. § 54 første ledd femte punktum skal lyde: Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte. § 57 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde: Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. 33. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger skal § 4–2 tredje og fjerde ledd lyde: For person som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, utøves stemmeretten av vergen. Ingen kan avgi mer enn to stemmer. I tilfelle hvor både vergen og person som nevnt i tredje ledd har stemmerett, kan likevel vergen stemme både for seg selv og personen han eller hun er verge for. 5. april. Lov nr. 12 2013 780 Norsk Lovtidend

34. I lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene skal § 3–2 tredje og fjerde ledd lyde: For person som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, utøves stemmeretten av vergen. Ingen kan avgi mer enn to stemmer. I tilfelle hvor både vergen og person som nevnt i tredje ledd har stemmerett, kan likevel vergen stemme både for seg selv og personen han eller hun er verge for. 35. I lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere skal § 4 første ledd nr. 5 lyde: 5. ikke være mindreårig eller fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven, 36. I lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) skal § 3 lyde: § 3 Ingen kan være forretningsfører i en foretaksgruppe når vedkommende er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, eller det inntrer slik hindring for vedkommende som nevnt i konkursloven § 142. 37. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: § 22–4 første ledd skal lyde: For den som er innlagt i en helseinstitusjon for langtidspasienter, og som ikke er i stand til å disponere ytelsen selv, skal ytelsen utbetales til institusjonen. Helseinstitusjonen skal forvalte midlene til beste for den som har rett til ytelsen. Reglene i vergemålsloven får ikke anvendelse på midler som institusjonen forvalter. Fylkesmannen skal ha kopi av vedtak etter første punktum. Hvis fylkesmannen treffer vedtak om vergemål for personen etter reglene i vergemålsloven, kan fylkesmannen beslutte at midlene i stedet skal forvaltes av vergen. Er personen allerede under vergemål, må vergen samtykke til vedtak som nevnt i første punktum hvis forvaltning av midlene hører under vergens mandat. I § 22–6 skal overskriften lyde: § 22–6. Utbetaling til Nav-kontor o.a. § 22–6 nytt tredje ledd skal lyde: Reglene i vergemålsloven får ikke anvendelse på ytelser det er truffet vedtak om etter første ledd. Fylkesmannen skal ha kopi av vedtaket. Hvis fylkesmannen treffer vedtak om vergemål for personen etter reglene i vergemålsloven, kan fylkesmannen beslutte at ytelsen i stedet skal forvaltes av vergen. Er personen allerede under vergemål, må vergen samtykke til vedtak som nevnt i første ledd hvis forvaltning av ytelsen hører under vergens mandat. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. 38. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner skal § 38 annet ledd tredje punktum lyde: Bare myndige personer kan være styremedlemmer. 39. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 6–8 første ledd annet punktum lyde: Det samme gjelder hvis et styremedlem blir fratatt rettslig handleevne eller blir satt i konkurskarantene etter konkursloven §§ 142 og 143. 40. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 6–8 første ledd annet punktum lyde: Det samme gjelder hvis et styremedlem blir fratatt rettslig handleevne eller blir satt i konkurskarantene etter konkursloven §§ 142 og 143. 41. I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 4 lyde: § 4. Pass til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne Til barn under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. Pass kan likevel utstedes til barn med bare den ene av foreldrenes samtykke i tilfelle der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta med barnet ut av landet uten den annens samtykke. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4–8 eller § 4–12, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten. Til person som er fratatt rettslig handleevne, utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen. Pass kan i særlige tilfeller utstedes til person som nevnt i første og annet ledd uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig. 42. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag skal § 25 lyde: § 25. Kontohaver under vergemål (1) En mindreårig som har fylt 15 år, kan inngå avtale om innskuddskonto for midler han eller hun har rett til å disponere over, jf. vergemålsloven § 12. Den mindreårige kan selv disponere over en slik konto, med mindre 5. april. Lov nr. 12 2013 781 Norsk Lovtidend institusjonen har fått melding fra fylkesmannen om at den mindreårige er fratatt rådigheten over midlene etter vergemålsloven § 12 tredje ledd. (2) Midler som etter vergemålsloven eller vedtak om vergemål bare kan disponeres av vergen eller fylkesmannen, skal ikke settes inn på konto som personen under vergemål har rett til å disponere over på egen hånd. (3) En verge kan inngå avtale om konto i den mindreåriges navn uten den andre vergens samtykke. Ved avtaleinngåelsen skal vergen opplyse om det finnes andre verger for den mindreårige. Dersom det finnes flere verger, skal institusjonen informere den andre vergen om opprettelsen av kontoen. (4) Har en kontohaver under vergemål flere verger, disponerer de kontoen i fellesskap med mindre de skriftlig har gitt melding om noe annet, fylkesmannen har besluttet at en av vergene skal disponere kontoen, jf. vergemålsloven § 18 fjerde ledd, eller en gaveyter eller arvelater har besluttet at arven eller gaven skal forvaltes på en bestemt måte, jf. vergemålsloven § 95. (5) Opplysninger som institusjonen etter loven her skal meddele kontohaveren, skal gis verge med mindre opplysningene gjelder midler personen under vergemål har rett til å disponere over på egen hånd. Kongen kan i forskrift fastsette at de samme opplysningene også skal gis fylkesmannen, eller at fylkesmannen skal gis en kontoutskrift for disse kontoene ved årets slutt. 43. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer: § 1–3 bokstav b annet punktum skal lyde: Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. § 4–3 første ledd skal lyde: Rett til å samtykke til helsehjelp har: a) personer over 18 år, med mindre annet følger av § 4–7 eller annen særlig lovbestemmelse, og b) personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art. § 4–6 overskriften skal lyde: § 4–6. Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse § 4–6 første ledd skal lyde: Dersom en pasient over 18 år ikke har samtykkekompetanse etter § 4–3 annet ledd, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. § 4–7 skal lyde: § 4–7. Om pasienter som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området Pasient som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området etter vergemålsloven § 22 tredje ledd, skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke til helsehjelp. Dersom dette ikke er mulig, kan vergen samtykke på vegne av pasienten. § 4–9 tredje ledd skal lyde: Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er over 18 år og ikke er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen. 44. I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted skal § 7 a tredje ledd annet punktum lyde: Det skal tas særskilt hensyn til behovet for beskyttelse av personer uten rettslig handleevne, som for eksempel mindreårige. 45. I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer: § 21 annet ledd bokstav a skal lyde: a) eiendeler som etter vedtektene eller styrets beslutning forvaltes av fylkesmannen etter vergemålsloven § 97, og § 27 første ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder mindreårige, personer som er fratatt rettslig handleevne, og personer det har inntrådt slik hindring for som nevnt i konkursloven § 142.

5. april. Lov nr. 12 2013 782 Norsk Lovtidend

46. I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter skal § 8–2 nr. 3 første punktum lyde: Tingretten og namsmannen har rett til å få opplyst hvilke registrerte finansielle instrumenter som tilhører en saksøkt, en skyldner eller en person som er fratatt rettslig handleevne, og om det er øvrige begrensede rettigheter i disse. 47. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag skal § 6–7 første ledd annet punktum lyde: Det same gjeld dersom ein styremedlem blir fråteken rettsleg handleevne eller blir sett i konkurskarantene etter konkursloven §§ 142 og 143. 48. I lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. skal § 7 tredje ledd første punktum lyde: Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom behandlingen skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten har samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4–3 første og andre ledd. 49. I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. gjøres følgende endringer: § 2–5 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bare personer over 18 år som ikke er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, kan gi slikt samtykke. § 2–9 første ledd første punktum skal lyde: En sædgiver skal være over 18 år og ikke fratatt rettslig handleevne på det personlige området. 50. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 261 første ledd lyde: Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar eller som har omsorgen etter barnevernloven. 51. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer: § 2–2 tredje og fjerde ledd skal lyde: (3) Mindreårige er bare prosessdyktige når det følger av særlig lovbestemmelse. Personer som er fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, er bare prosessdyktige hvis saken gjelder eiendeler, disposisjoner eller forhold utenfor området for fratakelsen av handleevnen, med mindre noe annet følger av særlig lovbestemmelse. (4) En person som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å vareta sine egne interesser under saken, er ikke prosessdyktig. Har ikke personen verge, skal retten sørge for at det oppnevnes verge. § 2–3 annet ledd skal lyde: (2) For personer som mangler prosessdyktighet etter § 2–2 fjerde ledd, er vergen stedfortreder. § 2–4 skal lyde: § 2–4. Stedfortreder for mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne mv. (1) For personer som mangler prosessdyktighet etter § 2–2 tredje ledd, er vergen stedfortreder. Er en mindreårigs foreldre verge i fellesskap, får vergemålsloven § 18 anvendelse. (2) En mindreårig over 15 år skal varsles til rettsmøtene. Retten skal opplyse om at den mindreårige har rett, men ikke plikt, til å være til stede i rettsmøtet. Den mindreårige skal meddeles prosesskriv samtidig med vergen, hvis ikke den mindreårige selv har erklært at det er unødvendig. For mindreåriges rett til innsyn i dokumenter gjelder § 14–1 første ledd. (3) Gjelder søksmålet midler som forvaltes av fylkesmannen etter vergemålsloven kapittel 7, skal stevningen forkynnes også for fylkesmannen. Fylkesmannen har rett til å tre inn i saken dersom personen mangler prosessdyktighet etter § 2–2 tredje ledd. Fylkesmannens prosesshandlinger kommer i så fall personen til gode selv om de strider mot personens egne prosesshandlinger. 52. I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift skal § 10 tredje ledd annet punktum lyde: Mindreårige barn hvis foreldre ikke lever sammen, har likevel adgang til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt og hos mors slekt. 53. I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak gjøres følgende endringer: § 8 annet ledd annet punktum oppheves.

5. april. Lov nr. 12 2013 783 Norsk Lovtidend

§ 72 første ledd annet punktum skal lyde: Det same gjeld dersom ein styremedlem blir fråteken rettsleg handleevne eller blir sett i konkurskarantene etter konkursloven §§ 142 og 143. 54. I lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning gjøres følgende endringer: § 17 første ledd skal lyde: Rett til å samtykke til deltakelse i medisinsk og helsefaglig forskning har: a) personer over 18 år, med mindre annet følger av sjette ledd, og b) personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art. § 17 sjette ledd skal lyde: For personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 4–7 tilsvarende. 55. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: § 9–3 annet og tredje ledd skal lyde: Brukeren, pasienten, pårørende og verge skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i kapitlet her og gis informasjon om adgangen til å uttale seg i saker som skal overprøves, klageadgang og adgangen til å bringe vedtaket inn for tilsynsmyndighet og tingretten. Dersom verge ikke allerede er oppnevnt der kommunen anser det aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i kapitlet her, skal verge oppnevnes. Kommunen skal begjære oppnevning av verge dersom ikke oppnevning er begjært av andre som kan fremsette slik begjæring, jf. vergemålsloven § 56. Opplysninger om personlige forhold som vergen mottar, kan bare gis videre dersom det er nødvendig for å utføre vergeoppdraget. § 9–7 første ledd fjerde punktum skal lyde: Det skal straks sendes melding om beslutningen til den faglig ansvarlige for tjenesten, Fylkesmannen, verge og pårørende, eller på den måten Fylkesmannen beslutter. § 9–7 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Vedtaket skal samtidig sendes spesialisthelsetjenesten, verge og pårørende som kan avgi uttalelse til Fylkesmannen. § 9–8 annet ledd skal lyde: Fylkesmannen skal gi vergen og pårørende opplysning om klageadgangen etter § 9–11 andre ledd. § 9–11 første ledd første punktum skal lyde: Beslutning etter § 9–5 tredje ledd bokstav a kan påklages av brukeren eller pasienten, verge og pårørende til Fylkesmannen. § 9–11 annet ledd første punktum skal lyde: Vedtak etter § 9–5 tredje ledd bokstavene b og c som er overprøvd av Fylkesmannen etter § 9–8, kan påklages av brukeren eller pasienten, vergen og pårørende, til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. § 9–12 annet ledd tredje punktum skal lyde: Søksmål kan også reises av pårørende eller verge. 56. I lov 20. januar 2012 nr. 6 om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff) skal endringen i loven del V av § 18 tredje ledd i lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd lyde: Under ungdomsstormøtet skal domfelte, domfeltes verger, samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet være til stede. Dersom vergene ikke kan eller vil være til stede, skal fylkesmannen oppnevne en midlertidig verge som kan opptre i stedet for den opprinnelige vergen under ungdomsstormøtet. Fornærmede og fornærmedes verger har rett til å være til stede. Forsvarer og bistandsadvokat som er oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 annet ledd og § 107 a første ledd bokstav d, kan være til stede. II I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende endringer: § 1 tredje ledd skal lyde: For hundeholdet gjelder også bestemmelser i annen lovgivning, bl.a. de alminnelige reglene i lov om dyrevelferd og i granneloven, og dessuten særskilte regler om hundehold eller dyrehold f.eks. i husleieloven. § 10 fjerde ledd skal lyde: Opptak og behandling av løse hunder etter paragrafen her skal skje i samsvar med reglene i lov om dyrevelferd. 12. april. Lov nr. 13 2013 784 Norsk Lovtidend

§ 16 annet punktum skal lyde: Lov om dyrevelferd § 4, jf. § 12, om hjelp til dyret gjelder overfor den som har skadet dyret. § 25 tredje ledd annet punktum skal lyde: Den skal foregå etter reglene i lov om dyrevelferd. III Loven trer i kraft straks.

12. april. Lov nr. 13 2013

Lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) Prop.17 L (2012–2013), Innst.178 L (2012–2013), Lovvedtak 36 (2012–2013). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 12. februar 2013. Fremmet av Nærings- og handelsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3b (forordning (EF) nr. 765/2008) og nr. 3f (forordning (EF) nr. 764/2008). Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30.

Endring i følgende lov: Lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid. § 1. Håndheving av tekniske regler på varer fra annen EØS-stat EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3f (forordning (EF) nr. 764/2008) om fastsettelse av framgangsmåter for anvendelsen av visse nasjonale tekniske regler på varer som er lovlig markedsført i en annen EØS-stat, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2. Akkreditering og markedstilsyn EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3b (forordning (EF) nr. 765/2008) om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av varer, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 3. Akkreditering Nasjonalt akkrediteringsorgan i Norge er Norsk akkreditering. Enkeltvedtak om akkreditering kan påklages til Norsk akkrediterings klageutvalg. Departementet kan gi forskrifter om utøvelse av akkrediteringsvirksomhet og om betaling for tjenester som utføres av Norsk akkreditering. § 4. Virkeområde Loven gjelder ikke for Svalbard. § 5. Ikrafttredelse m.m. Loven trer i kraft straks. I lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid oppheves § 31 tredje ledd. Forordninger Forordning (EF) nr. 764/2008 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 764/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av framgangsmåter for anvendelsen av visse nasjonale tekniske forskrifter på produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat, og om oppheving av vedtak nr. 3052/95/EF EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR – under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 og 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,1 etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2512 og ut fra følgende betraktninger: 1) Det indre marked utgjør et område uten indre grenser, der fritt varebytte er sikret i henhold til traktaten, som forbyr tiltak som har tilsvarende virkning som kvantitative restriksjoner på import. Forbudet omfatter alle nasjonale tiltak som, direkte eller indirekte, faktisk eller potensielt, kan hindre varehandel innenfor Fellesskapet. 2) Hindringer for det frie varebyttet mellom medlemsstatene kan være skapt ulovlig ved at medlemsstatenes vedkommende myndigheter, i mangel av harmonisert regelverk, anvender tekniske forskrifter med krav som disse produktene må oppfylle, som for eksempel regler for betegnelse, form, størrelse, vekt, sammensetning, presentasjon, merking og emballering, på produkter som er lovlig markedsført i andre medlemsstater. 12. april. Lov nr. 13 2013 785 Norsk Lovtidend

Anvendelsen av slike regler på produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat, kan være i strid med traktatens artikkel 28 og 30, selv om de får anvendelse på alle produkter uten at det skilles mellom dem. 3) Prinsippet om gjensidig anerkjennelse, som er utledet av rettspraksis ved De europeiske fellesskaps domstol, er et av midlene til å sikre fritt varebytte på det indre marked. Gjensidig anerkjennelse får anvendelse på produkter som ikke er underlagt Fellesskapets harmoniseringsregelverk, eller på sider ved produkter som faller utenfor virkeområdet for et slikt regelverk. I samsvar med nevnte prinsipp kan en medlemsstat ikke forby salg på sitt territorium av produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat, selv om de er produsert i samsvar med andre tekniske forskrifter enn dem som innenlandske produkter er underlagt. De eneste unntakene fra dette prinsippet er restriksjoner som er begrunnet med henvisning til traktatens artikkel 30, eller med andre tvingende allmenne hensyn, og som står i forhold til det mål som skal nås. 4) Mange problemer gjenstår fortsatt med hensyn til medlemsstatenes riktige anvendelse av prinsippet om gjensidig anerkjennelse. Det er derfor nødvendig å fastsette framgangsmåter for å redusere muligheten for at tekniske forskrifter skaper ulovlige hindringer for fritt varebytte mellom medlemsstatene. Fraværet av slike framgangsmåter i medlemsstatene skaper ytterligere hindringer for det frie varebyttet, ettersom det ikke oppmuntrer foretak til å selge sine produkter, som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat, på territoriet til den medlemsstaten som anvender slike tekniske forskrifter. Undersøkelser har vist at mange foretak, særlig små og mellomstore bedrifter (SMB), enten tilpasser sine produkter for å overholde medlemsstatenes tekniske forskrifter, eller lar være å markedsføre dem i disse medlemsstatene. 5) Vedkommende myndigheter mangler også egnede framgangsmåter for anvendelse av sine tekniske forskrifter på bestemte produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat. Mangelen på slike framgangsmåter gjør det vanskelig for dem å vurdere produktenes samsvar i henhold til traktaten. 6) I rådsresolusjon av 28. oktober 1999 om gjensidig anerkjennelse3 ble det påpekt at markedsdeltakere og borgere ikke alltid fullt ut og på riktig måte benyttet seg av prinsippet om gjensidig anerkjennelse fordi de ikke var tilstrekkelig oppmerksomme på prinsippet og dets praktiske følger. I resolusjonen ble medlemsstatene oppfordret til å utvikle egnede tiltak for å gi markedsdeltakere og borgere en effektiv ramme for gjensidig anerkjennelse, blant annet ved effektivt å behandle anmodninger fra markedsdeltakere og borgere og svare raskt på slike anmodninger. 7) Det europeiske råd understreket på sitt møte 8. og 9. mars 2007 betydningen av å sørge for en ny giv i det indre marked for varer ved å styrke gjensidig anerkjennelse og samtidig sikre et høyt nivå for sikkerhet og forbrukervern. Det europeiske råd understreket på sitt møte 21. og 22. juni 2007 at ytterligere styrking av de fire frihetene i det indre marked (fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital) og en forbedring av det indre markeds virkemåte fortsatt er av største betydning for vekst, konkurranseevne og sysselsetting. 8) For at det indre marked for varer skal virke på en tilfredsstillende måte, kreves tilstrekkelige og åpne framgangsmåter for å løse de problemene som følger av anvendelsen av en medlemsstats tekniske forskrifter på bestemte produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat. 9) Denne forordning bør ikke være til hinder for ytterligere harmonisering av tekniske forskrifter, når det er hensiktsmessig, med sikte på å bedre det indre markeds virkemåte. 10) Handelshindringer kan også være en følge av andre typer tiltak som faller inn under virkeområdet for traktatens artikkel 28 og 30. Slike tiltak kan for eksempel omfatte tekniske spesifikasjoner som er utarbeidet for framgangsmåter for offentlige innkjøp eller krav om å benytte offisielle språk i medlemsstatene. Slike tiltak bør imidlertid ikke utgjøre tekniske forskrifter i henhold til denne forordning og bør derfor ikke omfattes av dens virkeområde. 11) Tekniske forskrifter i henhold til denne forordning blir noen ganger anvendt innenfor rammen av framgangsmåter for obligatorisk forhåndsgodkjenning, fastsatt i en medlemsstats lovgivning, der vedkommende myndighet i nevnte medlemsstat, før et produkt eller en produkttype kan bringes i omsetning i denne medlemsstaten eller i en del av den, etter søknad bør gi sin formelle godkjenning. At det finnes slike framgangsmåter vil i seg selv begrense det frie varebyttet. For å være berettiget etter det grunnleggende prinsippet om fritt varebytte i det indre marked, bør en framgangsmåte for obligatorisk forhåndsgodkjenning derfor forfølge et mål som er i offentlighetens interesse og anerkjent i fellesskapsretten, som ikke innebærer forskjellsbehandling og står i forhold til målet; det vil si at den bør være egnet til å sikre at det mål som forfølges, blir nådd, men ikke gå ut over det som er nødvendig for å nå dette målet. Hvorvidt en slik framgangsmåte er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, bør vurderes i lys av de betraktninger som er gjort i Domstolens rettspraksis. 12) Et krav om forhåndsgodkjenning for å bringe et produkt i omsetning, bør i seg selv ikke utgjøre en teknisk forskrift i henhold til denne forordning, slik at et vedtak om å utelukke eller fjerne et produkt fra markedet utelukkende av den grunn at det ikke har noen gyldig forhåndsgodkjenning, ikke bør utgjøre et vedtak som denne forordning får anvendelse på. Når en søknad om slik obligatorisk forhåndsgodkjenning av et produkt blir lagt fram, bør imidlertid et planlagt vedtak om å avslå søknaden på grunnlag av en teknisk forskrift gjøres i samsvar med denne forordning, slik at søkeren kan nyte godt av det prosedyremessige vernet som denne forordning gir. 13) Avgjørelser ved nasjonale domstoler om lovligheten i tilfeller der produkter som, på grunnlag av anvendelsen av en teknisk forskrift, blir lovlig markedsført i én medlemsstat, ikke gis adgang til markedet i en annen medlemsstat, eller der det anvendes sanksjoner, bør ikke omfattes av denne forordnings virkeområde. 12. april. Lov nr. 13 2013 786 Norsk Lovtidend

14) Våpen er produkter som kan utgjøre en alvorlig risiko for menneskers helse og sikkerhet og for den offentlige sikkerheten i medlemsstatene. Flere bestemte typer våpen som blir lovlig markedsført i én medlemsstat, kan av hensyn til vern av menneskers helse og sikkerhet og forebygging av kriminalitet, være underlagt restriktive tiltak i en annen medlemsstat. Slike tiltak kan bestå av særlige kontroller og godkjenninger før våpen som blir lovlig markedsført i én medlemsstat, blir brakt i omsetning i en annen medlemsstat. Medlemsstatene bør derfor tillates å hindre at våpen blir brakt i omsetning på deres marked inntil de nasjonale prosedyremessige kravene er helt oppfylt. 15) I europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet4 slås det fast at bare sikre produkter kan bringes i omsetning, og det fastsettes forpliktelser for produsenter og distributører med hensyn til produktsikkerheten. I henhold til direktivet kan myndighetene forby alle farlige produkter med umiddelbar virkning eller midlertidig forby et produkt som kan være farlig for det tidsrom som er nødvendig for å gjennomføre de ulike sikkerhetsvurderingene, undersøkelsene og kontrollene. I henhold til direktivet har myndighetene også rett til å treffe egnede tiltak som dem som er omhandlet i artikkel 8 nr. 1 bokstav b)–f) i nevnte direktiv, i tilfeller der produkter utgjør en alvorlig risiko. Tiltak som er truffet av vedkommende myndigheter i medlemsstatene i henhold til nasjonal lovgivning vedtatt ved gjennomføring av artikkel 8 nr. 1 bokstav d)–f) og artikkel 8 nr. 3 i nevnte direktiv, bør ikke omfattes av denne forordnings virkeområde. 16) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet5 ble det blant annet opprettet et hurtigvarslingssystem for melding om direkte eller indirekte helserisikoer for mennesker på grunn av næringsmidler eller fôr. Medlemsstatene pålegges umiddelbart å underrette Kommisjonen via hurtigvarslingssystemet om ethvert tiltak de vedtar for å begrense omsetningen av, trekke tilbake fra markedet eller tilbakekalle næringsmidler eller fôr for å verne menneskers helse, i de tilfellene der det er nødvendig å handle raskt. Tiltak som er truffet av vedkommende myndigheter i medlemsstatene i henhold til artikkel 50 nr. 3 bokstav a) og artikkel 54 i nevnte forordning, bør derfor ikke omfattes av denne forordnings virkeområde. 17) I europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes6 er det fastsatt alminnelige regler for offentlig kontroll for å sikre overholdelse av regler som særlig tar sikte på å forebygge eller fjerne risikoen for mennesker og dyr enten direkte eller gjennom miljøet, eller redusere den til et akseptabelt nivå, og garantere god forretningsskikk ved handel med fôrvarer og næringsmidler og verne forbrukernes interesser, herunder merking av fôrvarer og næringsmidler og andre former for forbrukeropplysning. I forordningen er det fastsatt en særlig framgangsmåte for å sikre at markedsdeltakere avhjelper en situasjon der fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd ikke overholdes. Tiltak som er truffet av vedkommende myndigheter i medlemsstatene i henhold til artikkel 54 i nevnte forordning, bør derfor ikke omfattes av denne forordnings virkeområde. Tiltak som er truffet eller planlagt av vedkommende myndigheter på grunnlag av nasjonale tekniske forskrifter, bør imidlertid være underlagt denne forordning, i den utstrekning de ikke berører målene fastsatt i forordning (EF) nr. 882/2004. 18) I europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF av 29. april 2004 om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner (jernbanesikkerhetsdirektivet)7 er det fastsatt en framgangsmåte for å gi tillatelse til ibruktaking av eksisterende rullende materiell, der det gis mulighet for anvendelse av visse nasjonale regler. Tiltak som er truffet av vedkommende myndigheter i henhold til artikkel 14 i nevnte direktiv, bør ikke omfattes av denne forordnings virkeområde. 19) I rådsdirektiv 96/48/EF av 23. juli 1996 om samtrafikkevnen til det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog8 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/16/EF av 19. mars 2001 om samtrafikkevnen til det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog9 er det fastsatt en gradvis harmonisering av systemer og drift gjennom en gradvis vedtakelse av tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSI). Systemer og samtrafikkomponenter som faller inn under virkeområdet for de nevnte direktivene, bør derfor ikke omfattes av denne forordnings virkeområde. 20) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av kravene til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av produkter10 innføres det en akkrediteringsordning som sikrer gjensidig godkjenning av kompetansenivået for samsvarsvurderingsorganer. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene bør derfor ikke lenger avvise prøvingsrapporter og sertifikater utstedt av et akkreditert samsvarsvurderingsorgan av grunner knyttet til vedkommende organs kompetanse. Videre kan medlemsstatene også godta prøvingsrapporter og sertifikater utstedt av andre samsvarsvurderingsorganer i samsvar med fellesskapsretten. 21) I henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter11 er medlemsstatene forpliktet til å oversende Kommisjonen og de andre medlemsstatene alle forslag til tekniske forskrifter om ethvert produkt, herunder landbruks- og fiskerivarer, samt en melding om grunnene til at det er nødvendig å innføre en slik forskrift. Det er imidlertid nødvendig å sikre, etter vedtakelsen av en slik teknisk forskrift, at prinsippet om gjensidig anerkjennelse er anvendt riktig i enkelttilfeller på bestemte produkter. Ved denne forordning fastsettes det en framgangsmåte for anvendelsen av prinsippet om gjensidig anerkjennelse i enkelttilfeller, ved at vedkommende myndighet pålegges en plikt til å 12. april. Lov nr. 13 2013 787 Norsk Lovtidend

angi de tekniske eller vitenskapelige grunnene til at det bestemte produktet i sin nåværende form ikke kan markedsføres i medlemsstaten, i samsvar med traktatens artikkel 28 og 30. I denne forordning bør dokumentasjon ikke forstås som rettslig bevis. Medlemsstatenes myndigheter er innenfor rammen av denne forordning ikke forpliktet til å begrunne selve den tekniske forskriften. De bør imidlertid begrunne, som fastsatt i denne forordning, en mulig anvendelse av den tekniske forskriften på et produkt som blir lovlig markedsført i en annen medlemsstat. 22) I samsvar med prinsippet om gjensidig anerkjennelse bør framgangsmåten opprettet ved denne forordning fastsette at vedkommende myndigheter i hvert enkelt tilfelle på grunnlag av de relevante tekniske eller vitenskapelige elementene som er tilgjengelige, skal meddele markedsdeltakeren at tvingende allmenne hensyn tilsier at nasjonale tekniske forskrifter pålegges vedkommende produkt eller produkttype og at mindre restriktive tiltak ikke kan benyttes. Den skriftlige meldingen bør gi markedsdeltakeren mulighet til å kommentere alle relevante sider av det planlagte vedtaket om å begrense adgangen til markedet. Det er ingenting til hinder for at vedkommende myndighet treffer tiltak etter fristen for mottak av slike merknader, dersom markedsdeltakeren ikke har svart. 23) Begrepet tvingende allmenne hensyn er utviklet gradvis av Domstolen i dens rettspraksis i tilknytning til traktatens artikkel 28 og 30. Begrepet omfatter blant annet effektiv skattekontroll, god forretningsskikk, forbrukervern, miljøvern, opprettholdelse av en mangfoldig presse og risikoen for alvorlig å undergrave den økonomiske stabiliteten i trygdeordningen. Slike tvingende allmenne hensyn kan begrunne at vedkommende myndigheter anvender tekniske forskrifter. En slik anvendelse bør imidlertid ikke være et middel til vilkårlig forskjellsbehandling eller en skjult handelshindring mellom medlemsstatene. Videre bør forholdsmessighetsprinsippet alltid overholdes, idet det tas hensyn til om vedkommende myndighet faktisk har valgt det minst restriktive tiltaket. 24) Ved anvendelsen av framgangsmåten fastsatt i denne forordning bør vedkommende myndighet i en medlemsstat ikke trekke tilbake eller begrense omsetning av et produkt eller en produkttype som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat. Det er imidlertid hensiktsmessig at vedkommende myndighet kan vedta midlertidige tiltak der det kreves rask innsats for å hindre at brukernes sikkerhet og helse settes i fare. Slike midlertidige tiltak kan også vedtas av vedkommende myndighet for å hindre omsetning av et produkt som er omfattet av et generelt forbud mot omsetning av hensyn til offentlig moral eller offentlig sikkerhet, herunder forebygging av kriminalitet. Medlemsstatene bør derfor på et hvilket som helst trinn i framgangsmåten fastsatt i denne forordning under slike omstendigheter kunne midlertidig forby markedsføring på sitt territorium av produkter eller produkttyper. 25) I ethvert vedtak som denne forordning får anvendelse på, bør det angis hvilken klageadgang som er tilgjengelig, slik at en markedsdeltaker kan bringe inn saken for vedkommende nasjonale domstol. 26) Det er hensiktsmessig at markedsdeltakeren også bli underrettet om at det foreligger utenrettslige ordninger for problemløsning, som for eksempel SOLVIT-systemet, for å hindre rettslig usikkerhet og kostnader ved rettssaker. 27) Når vedkommende myndighet har gjort et vedtak om å utelukke et produkt på grunnlag av en teknisk forskrift i samsvar med de prosedyremessige kravene i denne forordning, bør ytterligere tiltak som treffes i tilknytning til dette produktet på grunnlag av dette vedtaket og samme tekniske forskrift, ikke være underlagt kravene i denne forordning. 28) Det er viktig for det indre marked for varer at det sikres tilgjengelighet til nasjonale tekniske forskrifter, slik at foretak, og særlig små og mellomstore bedrifter, kan samle inn pålitelige og nøyaktige opplysninger om gjeldende lovgivning. 29) Det er derfor nødvendig å gjennomføre prinsipper for administrativ forenkling, blant annet ved å opprette et system av produktkontaktpunkter. Systemet bør være utformet slik at det sikrer at foretak kan få tilgang til opplysninger på en åpen og korrekt måte, slik at forsinkelser, kostnader og avskrekkende virkninger som følger av nasjonale tekniske forskrifter, kan unngås. 30) For å lette fritt varebytte bør produktkontaktpunktene kostnadsfritt gi opplysninger om sine nasjonale tekniske forskrifter og anvendelsen av prinsippet om gjensidig anerkjennelse når det gjelder produkter. Produktkontaktpunktene bør ha tilstrekkelig utstyr og tilstrekkelige ressurser og dessuten oppmuntres til å gjøre opplysninger tilgjengelige på et nettsted og på andre fellesskapsspråk. Produktkontaktpunktene kan også gi markedsdeltakerne tilleggsopplysninger eller synspunkter under framgangsmåten fastsatt i denne forordning. For slike tilleggsopplysninger kan produktkontaktpunktene kreve gebyrer som står i forhold til kostnadene ved disse opplysningene. 31) Ettersom opprettelsen av produktkontaktpunkter ikke bør påvirke fordelingen av oppgaver mellom vedkommende myndigheter innenfor medlemsstatenes lovgivningssystemer, bør det være mulig for medlemsstatene å opprette produktkontaktpunkter i samsvar med regional eller lokal myndighet. Medlemsstatene bør kunne overlate rollen som produktkontaktpunkt til eksisterende kontaktpunkter opprettet i samsvar med andre fellesskapsordninger for å unngå altfor mange kontaktpunkter og for å forenkle administrative framgangsmåter. Medlemsstatene bør også kunne overlate rollen som produktkontaktpunkt ikke bare til eksisterende tjenester innenfor offentlig forvaltning, men også til nasjonale SOLVIT-sentre, 12. april. Lov nr. 13 2013 788 Norsk Lovtidend

handelskamre, yrkesorganisasjoner og private organer, for ikke å øke administrative kostnader for foretak og vedkommende myndigheter. 32) Medlemsstatene og Kommisjonen bør oppmuntres til å samarbeide tett for å lette opplæring av personalet ved produktkontaktpunkter. 33) I lys av utviklingen og opprettelsen av en felleseuropeisk elektronisk offentlig tjeneste og underliggende samvirkende telematikknett, bør muligheten til å opprette et elektronisk system for informasjonsutveksling mellom produktkontaktpunktene undersøkes, i samsvar med europaparlaments- og rådsbeslutning 2004/387/EF av 21. april 2004 om samverkande yting av felleseuropeiske elektroniske offentlege tenester til offentlege forvaltingar, føretak og borgarar (IDABC).12 34) Pålitelige og effektive overvåkings- og vurderingsordninger bør opprettes for å skaffe opplysninger om anvendelsen av denne forordning, for å bedre kunnskapene om virkemåten til det indre marked for varer i sektorer som ikke er underlagt harmonisering, og for å sikre at prinsippet om gjensidig anerkjennelse blir behørig anvendt av vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Slike ordninger bør ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå disse målene. 35) Denne forordning får anvendelse bare på produkter eller særlige kjennetegn ved produkter som ikke er underlagt Fellesskapets harmoniseringstiltak, som er ment å fjerne handelshindringer mellom medlemsstatene som skyldes forskjeller mellom nasjonale tekniske forskrifter. Bestemmelsene i slike harmoniseringstiltak er ofte uttømmende, slik at medlemsstatene ikke kan forby, begrense eller hindre at produkter som er i samsvar med disse tiltakene, bringes i omsetning på deres territorium. Noen av Fellesskapets harmoniseringstiltak gir imidlertid medlemsstatene mulighet til å fastsette ytterligere tekniske vilkår for omsetning av et produkt på deres marked. Slike tilleggsvilkår bør være underlagt traktatens artikkel 28 og 30 og bestemmelsene i denne forordning. Med sikte på en effektiv anvendelse av denne forordning er det derfor hensiktsmessig at Kommisjonen oppretter en veiledende og ikke-uttømmende liste over produkter som ikke er underlagt harmonisering på fellesskapsplan. 36) Den overvåkingsordningen som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 3052/95/EF av 13. desember 1995 om innføring av en framgangsmåte for utveksling av informasjon om nasjonale tiltak som fraviker prinsippet om fritt varebytte innen Fellesskapet,13 har stort sett vist seg ikke å være vellykket ettersom gjennomføringen av vedtaket ikke har gitt Kommisjonen tilstrekkelig informasjon til å kunne utpeke sektorer der harmonisering ville vært hensiktsmessig. Den har heller ikke ført til rask løsning av visse problemer for det frie varebyttet. Vedtak nr. 3052/95/EF bør derfor oppheves. 37) Det vil være hensiktsmessig å innføre en overgangsperiode for anvendelsen av denne forordning slik at vedkommende myndigheter kan tilpasse seg de krav som er fastsatt i forordningen. 38) Ettersom målet for denne forordning, som er å fjerne tekniske hindringer for fritt varebytte mellom medlemsstatene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet. 39) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen14 – 1 EUT C 120 av 16.5.2008, s. 1. 2 Europaparlamentsuttalelse av 21. februar 2008 (ennå ikke offentliggjort i Den europeiske unions tidende) og rådsbeslutning av 23. juni 2008. 3 EFT C 141 av 19.5.2000, s. 5. 4 EFT L 11 av 15.1.2002, s. 4. 5 EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 202/2008 (EUT L 60 av 5.3.2008, s. 17). 6 EUT L 165 av 30.4.2004. Rettet i EUT L 191 av 28.5.2004, s. 1. Forordningen endret ved rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1). 7 EUT L 164 av 30.4.2004, s. 44. Rettet i EUT L 220 av 21.6.2004, s. 16. 8 EFT L 235 av 17.9.1996, s. 6. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2007/32/EF (EUT L 141 av 2.6.2007, s. 63). 9 EFT L 110 av 20.4.2001, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2007/32/EF. 10 Se EUT L 218 av 13.8.2008, s. 30. 11 EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet sist endret ved rådsdirektiv 2006/96/EF (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 81). 12 EUT L 144 av 30.4.2004. Rettet i EUT L 181 av 18.5.2004, s. 25. 13 EFT L 321 av 30.12.1995, s. 1. 14 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Endret ved beslutning 2006/512/EF (EUT L 200 av 22.7.2006, s. 11). VEDTATT DENNE FORORDNING: Kapittel 1 Formål og virkeområde Artikkel 1 Formål 1. Målet med denne forordning er å styrke det indre markeds virkemåte ved å bedre det frie varebyttet. 12. april. Lov nr. 13 2013 789 Norsk Lovtidend

2. I denne forordning er det fastsatt regler og framgangsmåter som vedkommende myndigheter i en medlemsstat skal følge når de gjør eller har til hensikt å gjøre et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1, som vil kunne hindre fritt bytte av et produkt som blir lovlig markedsført i en annen medlemsstat og er underlagt traktatens artikkel 28. 3. I denne forordning er det også fastsatt at det skal opprettes produktkontaktpunkter i medlemsstatene for å bidra til å nå denne forordnings mål, som fastsatt i nr. 1. Artikkel 2 Virkeområde 1. Denne forordning får anvendelse på forvaltningsvedtak rettet til markedsdeltakere, enten vedtak som er gjort eller skal gjøres, på grunnlag av en teknisk forskrift som definert i nr. 2, med hensyn til alle produkter, herunder landbruks- og fiskerivarer, som blir lovlig markedsført i en annen medlemsstat, der den direkte eller indirekte virkningen av nevnte vedtak er a) et forbud mot at vedkommende produkt eller produkttype bringes i omsetning, b) en endring eller ytterligere prøving av vedkommende produkt eller produkttype før det kan bringes i omsetning første gang eller forbli på markedet, c) en tilbaketrekking av vedkommende produkt eller produkttype fra markedet. I første ledd bokstav b) menes med endring av produktet eller produkttypen enhver endring av en eller flere av egenskapene ved et produkt eller en produkttype, som oppført i nr. 2 bokstav b) i). 2. I denne forordning menes med teknisk forskrift enhver bestemmelse i en medlemsstats lover og forskrifter a) som ikke er underlagt harmonisering på fellesskapsplan, og b) som forbyr markedsføring av et produkt eller en produkttype på denne medlemsstatens territorium, eller som det er obligatorisk å overholde når et produkt eller en produkttype blir markedsført på denne medlemsstatens territorium, og som fastsetter enten i) de egenskapene som kreves av produktet eller produkttypen, som f.eks. kvalitetsnivå, ytelse, sikkerhet eller dimensjoner, herunder krav til produktet eller produkttypen med hensyn til navnet det selges under, terminologi, symboler, prøving og prøvingsmetoder, emballering eller merking, eller ii) alle andre krav som pålegges produktet eller produkttypen med det formål å verne forbrukerne eller miljøet, og som påvirker produktets livssyklus etter at det er brakt i omsetning, som f.eks. vilkår for bruk, gjenvinning, ombruk eller disponering, der slike vilkår i betydelig grad kan påvirke produktets eller produkttypens sammensetning, art eller markedsføring. 3. Denne forordning får ikke anvendelse på a) rettsavgjørelser truffet av nasjonale domstoler, b) rettsavgjørelser truffet av myndigheter med ansvar for håndheving av loven i forbindelse med etterforskning eller rettsforfølgning av et straffbart forhold som gjelder terminologi, symboler eller annen vesentlig henvisning til forfatningsstridige eller kriminelle organisasjoner eller straffbare forhold av rasistisk eller fremmedfiendtlig art. Artikkel 3 Forholdet til andre bestemmelser i fellesskapsretten 1. Denne forordning får ikke anvendelse på systemer eller samtrafikkomponenter som faller inn under virkeområdet for direktiv 96/48/EF og direktiv 2001/16/EF. 2. Denne forordning får ikke anvendelse på tiltak truffet av myndighetene i medlemsstatene i henhold til a) artikkel 8 nr. 1 bokstav d)–f) og artikkel 8 nr. 3 i direktiv 2001/95/EF, b) artikkel 50 nr. 3 bokstav a) og artikkel 54 i forordning (EF) nr. 178/2002, c) artikkel 54 i forordning (EF) nr. 882/2004, d) artikkel 14 i direktiv 2004/49/EF. Kapittel 2 Framgangsmåte for anvendelse av en teknisk forskrift Artikkel 4 Opplysninger om produktet Når en vedkommende myndighet ønsker å vurdere et produkt eller en produkttype for å avgjøre om den skal gjøre et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1, kan den, idet det tas behørig hensyn til forholdsmessighetsprinsippet, anmode markedsdeltakeren identifisert i samsvar med artikkel 8 særlig om følgende: a) relevant informasjon om vedkommende produkts eller produkttypes egenskaper, b) relevant og lett tilgjengelig informasjon om lovlig markedsføring av produktet i en annen medlemsstat. 12. april. Lov nr. 13 2013 790 Norsk Lovtidend

Artikkel 5 Gjensidig anerkjennelse av kompetansenivået til akkrediterte samsvarsvurderingsorganer Medlemsstatene skal ikke avvise sertifikater eller prøvingsrapporter utstedt av et samsvarsvurderingsorgan som er akkreditert for samsvarsvurderingsvirksomhet på det aktuelle området i samsvar med forordning (EF) nr. 765/2008 av grunner knyttet til vedkommende organs kompetanse. Artikkel 6 Vurdering av behovet for å anvende en teknisk forskrift 1. Når en vedkommende myndighet har til hensikt å gjøre et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1, skal den sende markedsdeltakeren identifisert i samsvar med artikkel 8 en skriftlig melding om sin hensikt, der det angis hvilken teknisk forskrift vedtaket skal bygge på, samt teknisk eller vitenskapelig dokumentasjon som viser at a) det planlagte vedtaket er berettiget ut fra de allmenne hensyn som er fastsatt i traktatens artikkel 30, eller andre allmenne hensyn, og b) det planlagte vedtaket er hensiktsmessig for å nå det ønskede mål og ikke går lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet. Et planlagt vedtak skal gjøres på grunnlag av egenskapene til vedkommende produkt eller produkttype. Den berørte markedsdeltaker skal etter å ha mottatt en slik melding gis en frist på minst 20 virkedager til å komme med merknader. I meldingen skal fristen for framlegging av merknader angis. 2. Et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1 skal gjøres og meddeles vedkommende markedsdeltaker og Kommisjonen innen et tidsrom på 20 virkedager regnet fra utløpet av fristen for mottak av merknader fra markedsdeltakeren som omhandlet i nr. 1 i denne artikkel. Vedtaket skal ta behørig hensyn til disse merknadene og det skal gis en begrunnelse, herunder grunnene for å avvise eventuelle argumenter som framsettes av markedsdeltakeren, samt den tekniske eller vitenskapelige dokumentasjonen som er omhandlet i nr. 1 i denne artikkel. Vedkommende myndighet kan, når det er behørig begrunnet i sakens sammensatte natur, forlenge tidsrommet angitt i første ledd én gang med høyst 20 virkedager. Forlengelsen skal være behørig begrunnet og skal meddeles markedsdeltakeren før utløpet av den opprinnelige fristen. I et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1 skal det også angis hvilken klageadgang som er tilgjengelig etter gjeldende lovgivning i vedkommende medlemsstat samt fristene for slik klageadgang. Et slikt vedtak kan bringes inn for nasjonale domstoler eller andre klageinstanser. 3. Dersom vedkommende myndighet, etter å ha gitt skriftlig melding i samsvar med nr. 1, bestemmer seg for ikke å gjøre vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1, skal den umiddelbart underrette den berørte markedsdeltaker om dette. 4. Dersom vedkommende myndighet unnlater å underrette markedsdeltakeren om et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1 innenfor det tidsrom som er angitt i nr. 2 i denne artikkel, skal produktet anses som lovlig markedsført i vedkommende medlemsstat når det gjelder anvendelsen av den tekniske forskrift omhandlet i nr. 1 i denne artikkel. Artikkel 7 Midlertidig forbud mot markedsføring av et produkt 1. Vedkommende myndighet skal ikke midlertidig forby markedsføringen av vedkommende produkt eller produkttype under framgangsmåten fastsatt i dette kapittel, unntatt der a) vedkommende produkt eller produkttype under vanlige eller rimelig forutsigbare bruksvilkår utgjør en alvorlig risiko for brukerne sikkerhet og helse, eller b) markedsføringen av vedkommende produkt eller produkttype er omfattet av et generelt forbud i en medlemsstat av hensyn til offentlig moral eller offentlig sikkerhet. 2. Vedkommende myndighet skal umiddelbart underrette markedsdeltakeren identifisert i samsvar med artikkel 8 og Kommisjonen om et eventuelt midlertidig forbud som omhandlet i nr. 1 i denne artikkel. I de tilfeller som er omhandlet i nr. 1 bokstav a) i denne artikkel, skal meldingen følges av en teknisk eller vitenskapelig begrunnelse. 3. Et midlertidig forbud mot markedsføring av et produkt i henhold til denne artikkel kan bringes inn for nasjonale eller andre klageinstanser. Artikkel 8 Informasjon til markedsdeltakeren Henvisninger til markedsdeltakere i artikkel 4, 6 og 7 skal forstås som henvisninger a) til produsenten av produktet, dersom denne er etablert i Fellesskapet, eller den person som har brakt produktet i omsetning eller anmoder vedkommende myndighet om at produktet bringes i omsetning, b) dersom vedkommende myndighet ikke kan fastslå identiteten og kontaktopplysningene til noen av de markedsdeltakerne som er omhandlet i bokstav a), til produsentens representant, når produsenten ikke er etablert i Fellesskapet eller, dersom det ikke finnes en representant som er etablert i Fellesskapet, til importøren av produktet, c) dersom vedkommende myndighet ikke kan fastslå identiteten og kontaktopplysningene til noen av de markedsdeltakerne som er omhandlet i bokstav a) og b), til enhver yrkesutøver i omsetningskjeden hvis 12. april. Lov nr. 13 2013 791 Norsk Lovtidend

virksomhet kan påvirke egenskaper ved produktet som er omfattet av den tekniske forskrift som anvendes på produktet, d) dersom vedkommende myndighet ikke kan fastslå identiteten og kontaktopplysningene til noen av de markedsdeltakerne som er omhandlet i bokstav a), b) og c), til enhver yrkesutøver i omsetningskjeden hvis virksomhet ikke påvirker egenskaper ved produktet som er omfattet av den tekniske forskrift som anvendes på produktet. Kapittel 3 Produktkontaktpunkter Artikkel 9 Opprettelse av produktkontaktpunkter 1. Medlemsstatene skal utpeke produktkontaktpunkter på sitt territorium og oversende kontaktopplysninger for disse til de andre medlemsstatene og til Kommisjonen. 2. Kommisjonen skal utarbeide og jevnlig ajourføre en liste over produktkontaktpunkter og offentliggjøre den i Den europeiske unions tidende. Kommisjonen skal også gjøre informasjonen tilgjengelig på et nettsted. Artikkel 10 Oppgaver 1. Produktkontaktpunkter skal på anmodning fra blant annet en markedsdeltaker eller vedkommende myndighet i en annen medlemsstat, gi følgende opplysninger: a) de tekniske forskrifter som får anvendelse på en bestemt produkttype på det territorium der disse produktkontaktpunktene er opprettet, og opplysninger om hvorvidt denne produkttypen er omfattet av et krav om forhåndsgodkjenning i henhold til lovgivningen i denne medlemsstaten, sammen med opplysninger om prinsippet om gjensidig anerkjennelse og anvendelsen av denne forordning på denne medlemsstatens territorium, b) kontaktopplysninger for vedkommende myndigheter i denne medlemsstaten slik at de kan kontaktes direkte, herunder nærmere opplysninger om hvilke myndigheter som har ansvar for tilsyn med gjennomføringen av de aktuelle tekniske forskriftene på denne medlemsstatens territorium, c) den klageadgang som generelt er tilgjengelig på denne medlemsstatens territorium i tilfelle av en tvist mellom vedkommende myndigheter og en markedsdeltaker. 2. Produktkontaktpunktene skal svare på henvendelser innen 15 virkedager etter å ha mottatt en forespørsel som omhandlet i nr. 1. 3. Produktkontaktpunkter i den medlemsstat der vedkommende markedsdeltaker lovlig har markedsført det aktuelle produktet, kan gi markedsdeltakeren eller vedkommende myndighet som omhandlet i artikkel 6, alle relevante opplysninger eller synspunkter. 4. Produktkontaktpunktene skal ikke kreve gebyrer for å gi opplysninger som omhandlet i nr. 1. Artikkel 11 Telematikknett Kommisjonen kan etter framgangsmåten med rådgivende komité omhandlet i artikkel 13 nr. 2 opprette et telematikknett for gjennomføring av bestemmelsene i denne forordning om informasjonsutveksling mellom produktkontaktpunkter og/eller vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Kapittel 4 Sluttbestemmelser Artikkel 12 Rapporteringsplikt 1. Hver medlemsstat skal hvert år sende Kommisjonen en rapport om anvendelsen av denne forordning. Rapporten skal minst inneholde følgende opplysninger: a) antall skriftlige meldinger som er sendt i henhold til artikkel 6 nr. 1, samt den berørte produkttypen, b) tilstrekkelige opplysninger om alle vedtak gjort i henhold til artikkel 6 nr. 2, herunder en begrunnelse for vedtaket samt den berørte produkttypen, c) antall vedtak som er gjort i henhold til artikkel 6 nr. 3, samt den berørte produkttypen. 2. I lys av de opplysningene som legges fram av medlemsstatene i henhold til nr. 1, skal Kommisjonen analysere vedtakene som er gjort i henhold til artikkel 6 nr. 2, og vurdere begrunnelsen for dem. 3. Kommisjonen skal senest 13. mai 2012 og deretter hvert femte år gjennomgå anvendelsen av denne forordning og framlegge en rapport om dette for Europaparlamentet og Rådet. Kommisjonen kan eventuelt vedlegge rapporten passende forslag til forbedring av det frie varebyttet. 4. Kommisjonen skal utarbeide, offentliggjøre og jevnlig ajourføre en ikke-uttømmende liste over produkter som ikke er underlagt Fellesskapets harmoniseringsregelverk. Kommisjonen skal gjøre listen tilgjengelig på et nettsted. 12. april. Lov nr. 13 2013 792 Norsk Lovtidend

Artikkel 13 Komitéframgangsmåte 1. Kommisjonen skal bistås av en komité sammensatt av representanter for medlemsstatene og ledet av en representant fra Kommisjonen. 2. Når det vises til dette nummer, får framgangsmåten med rådgivende komité fastsatt i artikkel 3 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, i samsvar med beslutningens artikkel 7 nr. 3 og artikkel 8. Artikkel 14 Oppheving Vedtak nr. 3052/95/EF oppheves med virkning fra 13. mai 2009. Artikkel 15 Ikrafttredelse og anvendelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 13. mai 2009. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Strasbourg, 9. juli 2008. For Europaparlamentet For Rådet H.-G. PÖTTERING J.-P. JOUYET President Formann

Forordning (EF) nr. 765/2008 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av kravene til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av produkter, og om oppheving av forordning (EØF) nr. 339/93 EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR – under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95 og 133, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,1 etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2512 og ut fra følgende betraktninger: 1) Det er nødvendig å sikre at produkter som er omfattet av det frie varebyttet i Fellesskapet, oppfyller krav som gir et høyt nivå for vern av offentlige interesser som helse og sikkerhet i alminnelighet, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, forbrukervern, miljøvern og sikkerhet, og samtidig sikre at det frie varebyttet ikke begrenses mer enn det som er tillatt i henhold til Fellesskapets harmoniseringsregelverk eller andre relevante fellesskapsregler. Det bør derfor fastsettes regler for akkreditering, markedstilsyn, kontroll av produkter fra tredjestater og CE- merking. 2) Det er nødvendig å opprette en helhetlig ramme for regler og prinsipper for akkreditering og markedstilsyn. Denne rammen bør ikke påvirke de materielle reglene i gjeldende regelverk for bestemmelser som skal følges for å verne offentlige interesser som helse, sikkerhet, forbrukervern og miljøvern, men bør ha som mål å bedre anvendelsen av dem. 3) Denne forordning bør ses som en utfylling av europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 768/2008/EF av 9. juli 2008 om en felles ramme for markedsføring av produkter.3 4) Det er svært vanskelig å vedta fellesskapsregelverk for alle produkter som finnes, eller som kan bli utviklet. Det er behov for et omfattende regelverk av horisontal karakter for at slike produkter skal omfattes og for å tette igjen hullene, særlig i påvente av revisjonen av det eksisterende særlige regelverk, og for å utfylle bestemmelsene i nåværende eller framtidig særlig regelverk, særlig for å sikre et høyt nivå for vern av helse og sikkerhet samt miljøvern og forbrukervern i samsvar med traktatens artikkel 95. 5) Rammen for markedstilsyn opprettet ved denne forordning bør utfylle og styrke gjeldende bestemmelser om markedstilsyn i Fellesskapets harmoniseringsregelverk eller håndhevingen av slike bestemmelser. I samsvar med lex specialis-prinsippet bør imidlertid denne forordning få anvendelse bare i den utstrekning det ikke finnes noen særbestemmelser med samme formål, av samme art eller med samme virkning i andre gjeldende eller framtidige bestemmelser i Fellesskapets harmoniseringsregelverk. Eksempler kan finnes på følgende områder: utgangsstoffer for narkotika, medisinsk utstyr, legemidler og veterinærpreparater, motorvogner og luftfart. De tilsvarende bestemmelsene i denne forordning bør derfor ikke få anvendelse på de områdene som omfattes av slike særbestemmelser. 12. april. Lov nr. 13 2013 793 Norsk Lovtidend

6) I europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet4 er det fastsatt regler for å bedre forbruksvarers sikkerhet. Markedstilsynsmyndighetene bør ha mulighet til å treffe de særskilte tiltakene de har til rådighet i henhold til nevnte direktiv. 7) For å oppnå et høyere sikkerhetsnivå for forbruksvarer bør imidlertid markedstilsynsordningene fastsatt i direktiv 2001/95/EF styrkes med hensyn til produkter som utgjør en alvorlig risiko, i samsvar med prinsippene fastsatt ved denne forordning. Direktiv 2001/95/EF bør derfor endres. 8) Akkreditering er en del av et overordnet system som omfatter samsvarsvurdering og markedstilsyn, og som har som formål å vurdere og sikre at gjeldende krav oppfylles. 9) Akkrediteringens særlige verdi ligger i det faktum at den er en autoritativ erklæring om den tekniske kompetansen til organer som har som oppgave å sikre at gjeldende krav oppfylles. 10) Akkreditering anvendes i alle medlemsstater, men har hittil ikke vært omfattet av regler på fellesskapsplan. Mangelen på felles regler for slik virksomhet har ført til ulike tilnærmingsmåter og ordninger i Fellesskapet, med det resultat at medlemsstatene ikke har vært like strenge ved akkreditering. Det er derfor nødvendig å utvikle en omfattende ramme for akkreditering og på fellesskapsplan fastsette prinsipper for hvordan akkrediteringen skal gjennomføres og organiseres. 11) Opprettelsen av et ensartet nasjonalt akkrediteringsorgan bør ikke berøre fordelingen av oppgaver innenfor medlemsstatene. 12) Dersom det for gjennomføringen av Fellesskapets harmoniseringsregelverk er fastsatt at det skal utpekes samsvarsvurderingsorganer, bør de nasjonale offentlige myndigheter i Fellesskapet anse åpen akkreditering, som fastsatt i denne forordning, som sikrer den nødvendige tillit til samsvarssertifikater, som den foretrukne måten å vise disse organenes tekniske kompetanse på. Nasjonale myndigheter kan imidlertid mene at de selv har egnede måter å utføre denne vurderingen på. I slike tilfeller bør de nasjonale myndigheter, for å sikre at vurderinger utført av andre nasjonale myndigheter har den nødvendige troverdighet, legge fram for Kommisjonen og de andre medlemsstatene nødvendig dokumentasjon som viser at de vurderte samsvarsvurderingsorganene overholder relevante krav. 13) En akkrediteringsordning som bygger på bindende regler, bidrar til å styrke den gjensidige tilliten mellom medlemsstatene når det gjelder kompetansen til samsvarsvurderingsorganer og følgelig også når det gjelder de sertifikater og prøvingsrapporter som de utsteder. Det styrker dermed prinsippet om gjensidig anerkjennelse, og derfor bør bestemmelsene om akkreditering i denne forordning få anvendelse på organer som utfører samsvarsvurderinger på områder der det er fastsatt regler, og på områder der det ikke er fastsatt regler. Det avgjørende er kvaliteten på sertifikatene og prøvingsrapportene, uansett om de faller inn under et område der det er fastsatt regler eller et område der det ikke er fastsatt regler, og det bør derfor ikke gjøres noe skille mellom disse områdene. 14) I denne forordning bør det med nasjonale akkrediteringsorganers ideelle virksomhet menes en virksomhet som ikke har som formål å gi økonomisk fortjeneste som øker ressursene til organets eiere eller medlemmer. Selv om nasjonale akkrediteringsorganer ikke har som mål å øke fortjenesten mest mulig eller fordele fortjeneste, kan de yte tjenester mot betaling eller motta inntekter. All overskytende inntekt fra slike tjenester kan benyttes til investering for å utvikle organenes virksomhet ytterligere, så lenge dette er forenlig med deres hovedvirksomhet. Det bør derfor understrekes at det viktigste målet for nasjonale akkrediteringsorganer bør være å støtte eller aktivt utøve virksomhet som ikke er ment å gi fortjeneste. 15) Ettersom formålet med akkreditering er å gi en autoritativ erklæring om et organs kompetanse til å utøve samsvarsvurderingsvirksomhet, bør medlemsstatene ikke ha flere enn ett nasjonalt akkrediteringsorgan og påse at dette organet er organisert på en slik måte at virksomheten er objektiv og upartisk. Slike nasjonale akkrediteringsorganer bør utøve sin virksomhet uavhengig av kommersiell samsvarsvurderingsvirksomhet. Det er derfor hensiktsmessig å fastsette at medlemsstatene sørger for at nasjonale akkrediteringsorganer, når de utfører sine oppgaver, anses for å utøve offentlig myndighet, uansett organenes rettslige status. 16) For å kunne vurdere og føre løpende tilsyn med et samsvarsvurderingsorgans kompetanse, er det svært viktig å fastslå organets teknologiske kunnskaper og erfaring og dets evne til å utføre vurderinger. Det er derfor nødvendig at det nasjonale akkrediteringsorgan har den relevante kunnskap og kompetanse og de nødvendige midler til å kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. 17) Akkreditering bør i prinsippet være en selvfinansierende virksomhet. Medlemsstatene bør sørge for at det gis økonomisk støtte til særlige oppgaver. 18) I de tilfellene der det ikke er økonomisk meningsfylt eller holdbart for en medlemsstat å opprette et nasjonalt akkrediteringsorgan, bør vedkommende medlemsstat ha mulighet til å benytte det nasjonale akkrediteringsorgan i en annen medlemsstat og oppfordres til i størst mulig grad å bruke denne muligheten. 19) Konkurranse mellom nasjonale akkrediteringsorganer vil kunne føre til en kommersialisering av deres virksomhet, noe som ikke vil være forenlig med deres rolle som det siste kontrollnivå i samsvarsvurderingskjeden. Formålet med denne forordning er å sikre at det innenfor Den europeiske union er tilstrekkelig med ett akkrediteringsbevis for hele Unionens territorium, og å unngå dobbeltakkrediteringer, som gir tilleggskostnader uten tilleggsverdi. Nasjonale akkrediteringsorganer kan konkurrere på tredjestaters markeder, men dette må ikke påvirke deres virksomhet innenfor Fellesskapet eller samarbeidet og fagfellevurderingen som organiseres av det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning. 12. april. Lov nr. 13 2013 794 Norsk Lovtidend

20) For å unngå dobbeltakkreditering, øke godtaking og godkjenning av akkrediteringsbeviser og føre effektivt tilsyn med akkrediterte samsvarsvurderingsorganer, bør organene søke om akkreditering hos det nasjonale akkrediteringsorgan i den medlemsstat der de er etablert. Det er likevel nødvendig å sikre at et samsvarsvurderingsorgan har mulighet til å søke om akkreditering i en annen medlemsstat i tilfeller der det i organets egen medlemsstat ikke finnes noe nasjonalt akkrediteringsorgan, eller der et slikt organ ikke er kompetent til å yte de akkrediteringstjenestene det anmodes om. I slike tilfeller bør de nasjonale samsvarsvurderingsorganene samarbeide og utveksle informasjon. 21) For å sikre at nasjonale akkrediteringsorganer oppfyller kravene og forpliktelsene fastsatt i denne forordning, er det viktig at medlemsstatene bidrar til at akkrediteringsordningen virker på en tilfredsstillende måte, fører regelmessig tilsyn med sine nasjonale akkrediteringsorganer og innen rimelig tid treffer hensiktsmessige korrigerende tiltak når det er nødvendig. 22) For å sikre at samsvarsvurderingsorganer har et likeverdig kompetansenivå, lette gjensidig anerkjennelse og fremme generell godtaking av akkrediteringsbeviser og samsvarsvurderingsresultater utstedt av akkrediterte organer, er det nødvendig at nasjonale akkrediteringsorganer har en streng og åpen fagfellevurderingsordning og regelmessig underkaster seg slik vurdering. 23) Denne forordning bør inneholde bestemmelser om anerkjennelse av en enkelt organisasjon på EU-plan med hensyn til visse oppgaver på akkrediteringsområdet. Det europeiske samarbeidet for akkreditering (EA), som har som hovedoppgave å fremme en åpen og kvalitetsstyrt ordning for vurdering av kompetansen til samsvarsvurderingsorganer i hele Europa, forvalter en fagfellevurderingsordning som omfatter nasjonale akkrediteringsorganer fra medlemsstatene og andre europeiske stater. Ordningen har vist seg å være effektiv og bidrar til gjensidig tillit. EA bør derfor være det første organ som anerkjennes i henhold til denne forordning, og medlemsstatene bør sikre at deres nasjonale akkrediteringsorganer søker om og beholder medlemskap i EA så lenge EA er anerkjent. Samtidig bør det fastsettes en mulighet for å endre det berørte organ som er anerkjent i henhold til denne forordning, i tilfeller der det er behov for dette i framtiden. 24) Effektivt samarbeid mellom nasjonale akkrediteringsorganer er nødvendig for at fagfellevurdering og akkreditering over landegrensene skal kunne gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Av hensyn til åpenhet er det derfor nødvendig med en forpliktelse for nasjonale akkrediteringsorganer til å utveksle informasjon og til å gi nasjonale myndigheter og Kommisjonen relevant informasjon. Ajourført og nøyaktig informasjon om tilgjengeligheten av akkrediteringstjenester som tilbys av nasjonale akkrediteringsorganer, bør også offentliggjøres og dermed gjøres tilgjengelig, særlig for samsvarsvurderingsorganer. 25) De sektorvise akkrediteringsordningene bør omfatte de virksomhetsområder der alminnelige krav til samsvarsvurderingsorganers kompetanse ikke er tilstrekkelig til å sikre det nødvendige vernenivå når det stilles særlig detaljerte krav til teknologi eller helse og sikkerhet. Ettersom EA har omfattende teknisk sakkunnskap til rådighet, bør organet anmodes om å utvikle slike ordninger, særlig på områder som omfattes av Fellesskapets regelverk. 26) For å sikre en likeverdig og ensartet håndheving av Fellesskapets harmoniseringsregelverk, innføres det ved denne forordning en fellesskapsramme for markedstilsyn, der det fastsettes minstekrav på bakgrunn av de målene som skal nås av medlemsstatene, og en ramme for administrativt samarbeid, herunder utveksling av informasjon mellom medlemsstatene. 27) I tilfeller der markedsdeltakere har prøvingsrapporter eller sertifikater som bekrefter samsvar og er utstedt av et akkreditert samsvarsvurderingsorgan, og der Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk ikke krever slike rapporter eller sertifikater, bør markedstilsynsmyndighetene ta behørig hensyn til dem når de kontrollerer produktegenskaper. 28) Samarbeid mellom vedkommende myndigheter på nasjonalt plan og over landegrensene om utveksling av informasjon, undersøkelse av overtredelser og tiltak for å bringe dem til opphør, selv før farlige produkter bringes i omsetning, ved å styrke tiltak for å identifisere dem, særlig i havner, er avgjørende for vernet av helse og sikkerhet og for at det indre marked skal virke på en tilfredsstillende måte. Nasjonale forbrukervernmyndigheter bør på nasjonalt plan samarbeide med nasjonale markedstilsynsmyndigheter og utveksle informasjon med dem om produkter som de mener kan utgjøre en risiko. 29) Risikovurderingen bør ta hensyn til alle relevante opplysninger, herunder opplysninger om risiko som har oppstått med hensyn til vedkommende produkt, dersom slike opplysninger foreligger. Det bør også tas hensyn til alle tiltak som de berørte markedsdeltakerne måtte ha truffet for å redusere denne risikoen. 30) Situasjoner der et produkt utgjør en alvorlig risiko krever at det gripes inn raskt, noe som kan føre til at produktet trekkes tilbake fra markedet, tilbakekalles eller at det forbys å gjøre produktet tilgjengelig på markedet. I slike situasjoner er det nødvendig å ha tilgang til et system for rask utveksling av informasjon mellom medlemsstatene og Kommisjonen. Systemet omhandlet i artikkel 12 i direktiv 2001/95/EF har vist seg å være effektivt og virkningsfullt for forbruksvarer. For å unngå unødvendig overlapping bør det nevnte systemet benyttes for denne forordnings formål. Et ensartet markedstilsyn i hele Fellesskapet krever omfattende utveksling av informasjon om nasjonal virksomhet i denne sammenheng, som går lenger enn dette systemet. 31) Informasjon som utveksles mellom vedkommende myndigheter, bør være underlagt de strengeste garantier for fortrolighet og taushetsplikt og behandles i samsvar med fortrolighetsregler i gjeldende nasjonal lovgivning eller, når det gjelder Kommisjonen, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om 12. april. Lov nr. 13 2013 795 Norsk Lovtidend

offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter,5 for å sikre at undersøkelsene ikke vanskeliggjøres og at markedsdeltakernes omdømme ikke skades. Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger6 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger7 får anvendelse innenfor rammen av denne forordning. 32) I Fellesskapets harmoniseringsregelverk er det fastsatt særlige framgangsmåter for å fastslå om et nasjonalt tiltak som begrenser fritt varebytte, er berettiget eller ikke (framgangsmåter for beskyttelsesklausuler). Disse framgangsmåtene får anvendelse etter en rask utveksling av informasjon om produkter som utgjør en alvorlig risiko. 33) Innførselssteder ved de ytre grensene er godt egnet til å oppdage farlige produkter som ikke oppfyller kravene, eller produkter med uriktig eller villedende CE-merking, før de bringes i omsetning. En forpliktelse for myndigheter med ansvar for å utføre kontroll av produkter som innføres på fellesskapsmarkedet, til å utføre kontroller i tilstrekkelig stort omfang, kan derfor bidra til et sikrere marked. For å gjøre kontrollene mer effektive bør disse myndighetene i god tid få alle nødvendige opplysninger fra markedsmyndighetene om farlige produkter som ikke oppfyller kravene. 34) I rådsforordning (EØF) nr. 339/93 av 8. februar 1993 om kontroll av samsvar med reglene om produktsikkerhet ved innførsel av produkter fra tredjestater8 er det fastsatt regler for tollmyndigheters utsettelse av frigivelse av produkter, og det er fastsatt ytterligere tiltak, herunder å trekke inn markedstilsynsmyndighetene. Det er derfor hensiktsmessig at disse bestemmelsene, herunder det å trekke inn markedstilsynsmyndighetene, blir innarbeidet i denne forordning. 35) Erfaring har vist at produkter som ikke frigis, ofte blir gjenutført og deretter kommer inn på fellesskapsmarkedet på andre innførselssteder, og dermed undergraver tollmyndighetenes arbeid. Markedstilsynsmyndighetene bør derfor gis midler til å destruere produkter dersom de anser det som hensiktsmessig. 36) Innen ett år etter kunngjøring av denne forordning i Den europeiske unions tidende bør Kommisjonen legge fram en dyptgående analyse på området forbrukersikkerhetsmerking, fulgt av forslag til regelverk der dette er nødvendig. 37) CE-merking, som viser at et produkt er i samsvar med kravene, er det synlige resultat av en hel prosess som omfatter samsvarsvurdering i vid betydning. Allmenne prinsipper for CE-merkingen bør fastsettes i denne forordning, slik at de kan anvendes umiddelbart og dermed forenkle framtidig regelverk. 38) CE-merkingen bør være den eneste formen for samsvarsmerking som viser at et produkt er i samsvar med Fellesskapets harmoniseringsregelverk. Andre former for merking kan imidlertid benyttes så lenge de bidrar til å bedre forbrukervernet og ikke omfattes av Fellesskapets harmoniseringsregelverk. 39) Medlemsstatene må sørge for egnede muligheter til å klage til vedkommende domstoler på tiltak truffet av vedkommende myndigheter som begrenser omsetningen av et produkt, eller krever at produktet trekkes tilbake eller tilbakekalles. 40) Medlemsstatene kan finne det nyttig å opprette et samarbeid med berørte parter, herunder sektorvise yrkesorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner, for å dra fordel av tilgjengelig markedskunnskap når de oppretter, gjennomfører og ajourfører markedstilsynsprogrammer. 41) Medlemsstatene bør fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av bestemmelsene i denne forordning og sikre at de blir gjennomført. Disse sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende og kan skjerpes dersom den berørte markedsdeltaker tidligere har begått en lignende overtredelse av bestemmelsene i denne forordning. 42) For å nå denne forordnings mål er det nødvendig at Fellesskapet bidrar til finansiering av den virksomhet som kreves for å gjennomføre Fellesskapets politikk på området akkreditering og markedstilsyn. Finansiering bør skje enten i form av tilskudd til det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning uten forslagsinnbydelse, i form av tilskudd etter forslagsinnbydelse eller ved å tildele kontrakter til dette eller andre organer, avhengig av arten av den virksomhet som skal finansieres og i samsvar med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett9 («finansreglementet»). 43) For visse spesialiserte oppgaver, f.eks. utarbeiding og revisjon av sektorvise akkrediteringsordninger, og for andre oppgaver knyttet til kontroll av laboratoriers samt sertifiserings- eller inspeksjonsorganers tekniske kompetanse og utstyr, bør EA i utgangspunktet være berettiget til fellesskapsfinansiering, ettersom det er godt egnet til å sørge for den tekniske sakkunnskap som er nødvendig for dette. 44) I betraktning av rollen til det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning i forbindelse med fagfellevurdering av akkrediteringsorganer, og dets evne til å bistå medlemsstatene med forvaltning av slik vurdering, bør Kommisjonen kunne gi tilskudd til driften av sekretariatet til det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning, som bør gi løpende støtte til akkrediteringsvirksomhet på fellesskapsplan. 45) Det bør i samsvar med bestemmelsene i finansreglementet inngås en partnerskapsavtale mellom Kommisjonen og det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning, for å fastsette de administrative og finansielle bestemmelsene om finansiering av akkrediteringsvirksomhet. 12. april. Lov nr. 13 2013 796 Norsk Lovtidend

46) I tillegg bør finansiering også være tilgjengelig for andre organer enn det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning, til annen virksomhet på området samsvarsvurdering, metrologi, akkreditering og markedstilsyn, f.eks. utarbeiding og ajourføring av retningslinjer, sammenlignende virksomhet knyttet til gjennomføringen av sikkerhetsklausuler, forberedende virksomhet eller tilleggsvirksomhet i forbindelse med gjennomføringen av Fellesskapets regelverk på de nevnte områdene samt programmer for teknisk bistand og samarbeid med tredjestater og en forbedring av politikken på de nevnte områdene på fellesskapsplan og på internasjonalt plan. 47) Denne forordning er forenlig med de grunnleggende rettigheter og de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. 48) Ettersom målet for denne forordning, som er å sikre at produkter på det marked som omfattes av Fellesskapets regelverk, oppfyller krav om et høyt nivå for vern av helse og sikkerhet og andre offentlige interesser, og samtidig sikre at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte ved å fastsette en ramme for akkrediteringsvirksomhet og markedstilsyn, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel, går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette mål – 1 EUT C 120 av 16.5.2008, s. 1. 2 Europaparlamentsuttalelse av 21. februar 2008 (ennå ikke offentliggjort i Den europeiske unions tidende) og rådsbeslutning av 23. juni 2008. 3 Se EUT L 218 av 13.8.2008, s. 82. 4 EFT L 11 av 15.1.2002, s. 4. 5 EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43. 6 EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1). 7 EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1. 8 EFT L 40 av 17.2.1993, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1). 9 EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1525/2007 (EUT L 343 av 27.12.2007, s. 9). VEDTATT DENNE FORORDNING: Kapittel I Alminnelige bestemmelser Artikkel 1 Formål og virkeområde 1. I denne forordning fastsettes regler for organisering og gjennomføring av akkreditering av samsvarsvurderingsorganer som utøver samsvarsvurderingsvirksomhet. 2. I denne forordning fastsettes en ramme for markedstilsyn med produkter for å sikre at disse produktene oppfyller krav som gir et høyt nivå for vern av offentlige interesser som helse og sikkerhet i alminnelighet, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, forbrukervern, miljøvern og sikkerhet. 3. I denne forordning fastsettes en ramme for kontroll med produkter fra tredjestater. 4. I denne forordning fastsettes de allmenne prinsippene for CE-merking. Artikkel 2 Definisjoner I denne forordning menes med: 1. «gjøre tilgjengelig på markedet» enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på fellesskapsmarkedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller vederlagsfritt, 2. «bringe i omsetning» gjøre et produkt tilgjengelig på fellesskapsmarkedet for første gang, 3. «produsent» enhver fysisk eller juridisk person som produserer et produkt, eller som får et produkt konstruert eller produsert, og som markedsfører produktet under sitt navn eller varemerke, 4. «representant» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som har fått skriftlig fullmakt fra en produsent til å opptre på dennes vegne i forbindelse med nærmere angitte oppgaver med hensyn til sistnevntes forpliktelser i henhold til gjeldende fellesskapsregelverk, 5. «importør» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som bringer et produkt fra en tredjestat i omsetning i Fellesskapet, 6. «distributør» enhver fysisk eller juridisk person i omsetningskjeden, utenom produsenten eller importøren, som gjør et produkt tilgjengelig på markedet, 7. «markedsdeltakere» produsenten, representanten, importøren og distributøren, 8. «teknisk spesifikasjon» et dokument der det er fastsatt hvilke tekniske krav som skal oppfylles av et produkt, en prosess eller en tjeneste, 9. «harmonisert standard» en standard vedtatt av et av de europeiske standardiseringsorganene oppført i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter1 på grunnlag av en anmodning fra Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 i nevnte direktiv, 12. april. Lov nr. 13 2013 797 Norsk Lovtidend

10. «akkreditering» en attestering fra et nasjonalt akkrediteringsorgan om at et samsvarsvurderingsorgan oppfyller kravene fastsatt i harmoniserte standarder og, der det er relevant, eventuelle tilleggskrav, herunder dem som er fastsatt i relevante sektorordninger, til å utøve en bestemt samsvarsvurderingsvirksomhet, 11. «nasjonalt akkrediteringsorgan» det eneste organ i en medlemsstat som utfører akkreditering på oppdrag fra staten, 12. «samsvarsvurdering» en prosess for å fastslå om nærmere angitte krav til et produkt, en prosess, en tjeneste, et system, en person eller et organ er oppfylt, 13. «samsvarsvurderingsorgan» et organ som utøver samsvarsvurderingsvirksomhet, herunder kalibrering, prøving, sertifisering og inspeksjon, 14. «tilbakekalling» ethvert tiltak med sikte på tilbakelevering av et produkt som allerede er gjort tilgjengelig for sluttbrukeren, 15. «tilbaketrekking» ethvert tiltak med sikte på å hindre at et produkt i omsetningskjeden blir gjort tilgjengelig på markedet, 16. «fagfellevurdering» en prosess der et nasjonalt akkrediteringsorgan vurderes av andre nasjonale akkrediteringsorganer i samsvar med kravene i denne forordning og, der det er relevant, ytterligere sektorvise tekniske spesifikasjoner, 17. «markedstilsyn» virksomhet som utøves og tiltak som treffes av offentlige myndigheter for å sikre at produkter oppfyller kravene i Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk og ikke setter helse, sikkerhet eller andre sider ved vernet av offentlige interesser i fare, 18. «markedstilsynsmyndighet» en myndighet i en medlemsstat med ansvar for å utføre markedstilsyn på medlemsstatens territorium, 19. «frigivelse for fri omsetning» framgangsmåten fastsatt i artikkel 79 i rådsforordning (EØF) nr. 2913/92 av 12. oktober 1992 om innføring av Fellesskapets tollkodeks,2 20. «CE-merking» merking der produsenten angir at produktet oppfyller gjeldende krav fastsatt i Fellesskapets harmoniseringsregelverk for slik merking, 21. «Fellesskapets harmoniseringsregelverk» alt fellesskapsregelverk som harmoniserer vilkårene for markedsføring av produkter. 1 EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet sist endret ved rådsdirektiv 2006/96/EF (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 81). 2 EFT L 302 av 19.10.1992, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1). Kapittel II Akkreditering Artikkel 3 Virkeområde Dette kapittel får anvendelse på akkreditering, på obligatorisk eller frivillig grunnlag, i forbindelse med samsvarsvurdering, enten denne vurderingen er obligatorisk eller ikke, og uansett hvilken rettslig status det organ som utfører akkrediteringen, har. Artikkel 4 Allmenne prinsipper 1. Hver medlemsstat skal utpeke ett nasjonalt akkrediteringsorgan. 2. Dersom en medlemsstat anser at det ikke er økonomisk meningsfylt eller holdbart å ha et nasjonalt akkrediteringsorgan eller å yte visse akkrediteringstjenester, skal medlemsstaten så langt det er mulig benytte det nasjonale akkrediteringsorgan i en annen medlemsstat. 3. En medlemsstat skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene dersom den i samsvar med nr. 2 benytter det nasjonale akkrediteringsorgan i en annen medlemsstat. 4. På grunnlag av opplysningene nevnt i nr. 3 og i artikkel 12 skal Kommisjonen utarbeide, ajourføre og offentliggjøre en liste over nasjonale akkrediteringsorganer. 5. Når akkrediteringen ikke utføres direkte av de offentlige myndighetene selv, skal en medlemsstat overlate gjennomføringen av akkrediteringen til sitt nasjonale akkrediteringsorgan som en offentlig myndighetsutøvelse og gi det formell anerkjennelse. 6. Det nasjonale akkrediteringsorgans ansvar og oppgaver skal være klart atskilt fra ansvaret og oppgavene til andre nasjonale myndigheter. 7. Det nasjonale akkrediteringsorgan skal utøve sin virksomhet på ideelt grunnlag. 8. Det nasjonale akkrediteringsorgan skal ikke drive virksomhet eller yte tjenester som samsvarsvurderingsorganer tilbyr, og skal ikke yte rådgivningstjenester, eie andeler i eller på annen måte ha økonomisk interesse eller ledelsesansvar i et samsvarsvurderingsorgan. 9. Hver medlemsstat skal sikre at dens nasjonale akkrediteringsorgan har egnede økonomiske og menneskelige ressurser til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, herunder til å utføre særlige oppgaver som for eksempel virksomhet for europeisk og internasjonalt akkrediteringssamarbeid og virksomhet som er nødvendig for å støtte offentlig politikk og som ikke er selvfinansierende. 10. Det nasjonale akkrediteringsorgan skal være medlem av det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14. 12. april. Lov nr. 13 2013 798 Norsk Lovtidend

11. Nasjonale akkrediteringsorganer skal opprette og opprettholde egnede strukturer for å sikre en effektiv og balansert deltaking fra alle berørte parter både innenfor sine organisasjoner og innenfor det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14. Artikkel 5 Akkreditering 1. Et nasjonalt akkrediteringsorgan skal på anmodning fra et samsvarsvurderingsorgan vurdere om dette samsvarsvurderingsorganet er kompetent til å utøve en bestemt samsvarsvurderingsvirksomhet. Dersom det er tilfellet, skal det nasjonale akkrediteringsorgan utstede et akkrediteringsbevis. 2. Når en medlemsstat beslutter ikke å benytte akkreditering, skal den gi Kommisjonen og de andre medlemsstatene all den dokumentasjonen som er nødvendig for å kontrollere kompetansen til de samsvarsvurderingsorganer den velger ut for gjennomføring av Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk. 3. Nasjonale akkrediteringsorganer skal føre tilsyn med de samsvarsvurderingsorganene som de har utstedt akkrediteringsbevis til. 4. Dersom et nasjonalt akkrediteringsorgan fastslår at et samsvarsvurderingsorgan som har mottatt et akkrediteringsbevis, ikke lenger er kompetent til å utøve en bestemt samsvarsvurderingsvirksomhet eller på en alvorlig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser, skal akkrediteringsorganet innen en rimelig frist treffe alle egnede tiltak for å begrense, midlertidig oppheve eller trekke tilbake akkrediteringsbeviset. 5. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for å behandle klager, herunder klageadgang i forbindelse med akkrediteringsavgjørelser eller manglende akkrediteringsavgjørelser, der det er hensiktsmessig. Artikkel 6 Prinsippet om forbud mot konkurrerende virksomhet 1. Nasjonale akkrediteringsorganer skal ikke konkurrere med samsvarsvurderingsorganer. 2. Nasjonale akkrediteringsorganer skal ikke konkurrere med andre nasjonale akkrediteringsorganer. 3. Nasjonale akkrediteringsorganer kan drive sin virksomhet over landegrensene, innenfor territoriet til en annen medlemsstat, enten på anmodning fra et samsvarsvurderingsorgan under de omstendigheter som er angitt i artikkel 7 nr. 1, eller, dersom de anmodes om dette av et nasjonalt akkrediteringsorgan i samsvar med artikkel 7 nr. 3, i samarbeid med det nasjonale akkrediteringsorgan i nevnte medlemsstat. Artikkel 7 Akkreditering over landegrensene 1. Når et samsvarsvurderingsorgan anmoder om akkreditering, skal det gjøre dette hos det nasjonale akkrediteringsorgan i den medlemsstat der det er etablert, eller hos det nasjonale akkrediteringsorgan som vedkommende medlemsstat har benyttet i samsvar med artikkel 4 nr. 2. Et samsvarsvurderingsorgan kan imidlertid søke om akkreditering hos et annet nasjonalt akkrediteringsorgan enn dem som er omhandlet i første ledd, i følgende situasjoner: a) når medlemsstaten der organet er etablert, har besluttet ikke å opprette et nasjonalt akkrediteringsorgan og ikke har benyttet et nasjonalt akkrediteringsorgan i en annen medlemsstat i samsvar med artikkel 4 nr. 2, b) når de nasjonale akkrediteringsorganene omhandlet i første ledd ikke utfører akkreditering for den type samsvarsvurderingsvirksomhet som det anmodes om akkreditering for, c) når de nasjonale akkrediteringsorganene omhandlet i første ledd ikke har oppfylt de krav som stilles ved fagfellevurderingen i henhold til artikkel 10 for den type samsvarsvurderingsvirksomhet som det anmodes om akkreditering for. 2. Når et nasjonalt akkrediteringsorgan mottar en anmodning i henhold til nr. 1 bokstav b) eller c), skal det underrette det nasjonale akkrediteringsorgan i den medlemsstat der det anmodende samsvarsvurderingsorganet er etablert. I slike tilfeller kan det nasjonale akkrediteringsorgan i den medlemsstat der det anmodende samsvarsvurderingsorganet er etablert, delta som observatør. 3. Et nasjonalt akkrediteringsorgan kan anmode et annet nasjonalt akkrediteringsorgan om å utføre en del av vurderingsvirksomheten. I et slikt tilfelle skal akkrediteringsbeviset utstedes av det anmodende organet. Artikkel 8 Krav til nasjonale akkrediteringsorganer Et nasjonalt akkrediteringsorgan skal oppfylle følgende krav: 1. Det skal være organisert på en slik måte at det er uavhengig av de samsvarsvurderingsorganer det vurderer og av kommersielt påtrykk, og slik at det sikres at det ikke forekommer interessekonflikter med samsvarsvurderingsorganer. 2. Det skal være organisert og drives slik at virksomheten er objektiv og upartisk. 3. Det skal påse at enhver beslutning om attestering av kompetanse blir tatt av andre kompetente personer enn dem som utførte vurderingen. 4. Det skal ha egnede ordninger for å sikre fortrolig behandling av den informasjonen det mottar. 12. april. Lov nr. 13 2013 799 Norsk Lovtidend

5. Det skal kartlegge hvilken samsvarsvurderingsvirksomhet det er kompetent til å utføre akkreditering for, og, der det er hensiktsmessig, vise til relevant fellesskapsregelverk eller nasjonal lovgivning og nasjonale standarder. 6. Det skal innføre framgangsmåter som er nødvendige for å sikre effektiv forvaltning og egnet internkontroll. 7. Det skal ha et tilstrekkelig stort kvalifisert personale til å kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. 8. Det skal dokumentere forpliktelsene, ansvaret og myndigheten til det personalet som vil kunne påvirke kvaliteten på vurderingen og attesteringen av kompetanse. 9. Det skal innføre, gjennomføre og opprettholde framgangsmåter for å føre tilsyn med det berørte personalets arbeidsinnsats og kompetanse. 10. Det skal kontrollere at samsvarsvurderinger blir gjennomført på en egnet måte, slik at foretak ikke pålegges unødvendige byrder og at det tas behørig hensyn til foretakenes størrelse, i hvilken sektor de driver sin virksomhet, deres struktur, hvor kompleks det aktuelle produktets teknologi er samt produksjonsprosessens karakter av masse- eller serieproduksjon. 11. Det skal offentliggjøre reviderte årsregnskaper utarbeidet i samsvar med alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper. Artikkel 9 Overholdelse av krav 1. Dersom et nasjonalt akkrediteringsorgan ikke oppfyller kravene i denne forordning, eller unnlater å oppfylle sine forpliktelser i henhold til denne forordning, skal den berørte medlemsstat treffe egnede korrigerende tiltak eller sikre at slike korrigerende tiltak treffes, og underrette Kommisjonen om dette. 2. Medlemsstatene skal føre regelmessig tilsyn med sine nasjonale akkrediteringsorganer for å sikre at de løpende oppfyller kravene i artikkel 8. 3. Medlemsstatene skal i størst mulig grad ta hensyn til resultatene av fagfellevurderingen i henhold til artikkel 10 når de utfører tilsynet omhandlet i nr. 2 i denne artikkel. 4. Nasjonale akkrediteringsorganer skal ha innført de nødvendige framgangsmåtene for å behandle klager mot de samsvarsvurderingsorganene de har akkreditert. Artikkel 10 Fagfellevurdering 1. Nasjonale akkrediteringsorganer skal underkaste seg en fagfellevurdering organisert av det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14. 2. Berørte parter skal ha rett til å delta i den ordningen som er innført for tilsyn med fagfellevurdering, men ikke i individuelle framgangsmåter for fagfellevurdering. 3. Medlemsstatene skal sikre at deres nasjonale akkrediteringsorganer regelmessig gjennomgår en fagfellevurdering i henhold til kravet i nr. 1. 4. Fagfellevurderingen skal foretas på grunnlag av forsvarlige og åpne vurderingskriterier og -framgangsmåter, særlig når det gjelder strukturelle krav, krav til menneskelige ressurser og prosesser samt fortrolighet og klager. Det skal fastsettes egnede framgangsmåter ved klage mot beslutninger som er tatt som resultat av vurderingen. 5. Fagfellevurderingen skal fastslå om de nasjonale akkrediteringsorganene oppfyller kravene i artikkel 8, idet det tas hensyn til den relevante harmoniserte standard omhandlet i artikkel 11. 6. Organet som er anerkjent i henhold til artikkel 14, skal offentliggjøre resultatet av fagfellevurderingen og oversende det til alle medlemsstatene og til Kommisjonen. 7. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene føre tilsyn med reglene og med at fagfellevurderingsordningen virker på en tilfredsstillende måte. Artikkel 11 Samsvarsformodning for nasjonale akkrediteringsorganer 1. Nasjonale akkrediteringsorganer som viser at de oppfyller kriteriene fastsatt i den relevante harmoniserte standarden som det er offentliggjort en henvisning til i Den europeiske unions tidende, ved å oppfylle de krav som stilles ved fagfellevurderingen i henhold til artikkel 10, skal formodes å oppfylle kravene i artikkel 8. 2. Nasjonale myndigheter skal anerkjenne likeverdigheten til de tjenester som ytes av de akkrediteringsorganene som har oppfylt de krav som stilles ved fagfellevurderingen i henhold til artikkel 10, og dermed på grunnlag av formodningen omhandlet i nr. 1 i denne artikkel godta akkrediteringsbevisene fra disse organene og attesteringene utstedt av de samsvarsvurderingsorganene som er akkreditert av dem. Artikkel 12 Opplysningsplikt 1. Hvert nasjonalt akkrediteringsorgan skal underrette de andre nasjonale akkrediteringsorganene om den samsvarsvurderingsvirksomhet som det tilbyr akkreditering for, og om eventuelle endringer av virksomheten. 2. Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen og det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, om identiteten til sitt nasjonale akkrediteringsorgan og om all samsvarsvurderingsvirksomhet som dette organet tilbyr akkreditering for til støtte for Fellesskapets harmoniseringsregelverk samt om eventuelle endringer. 12. april. Lov nr. 13 2013 800 Norsk Lovtidend

3. Hvert nasjonalt akkrediteringsorgan skal regelmessig offentliggjøre informasjon om resultatene av sin fagfellevurdering, om den samsvarsvurderingsvirksomhet som det tilbyr akkreditering for samt om eventuelle endringer. Artikkel 13 Anmodninger til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14 1. Kommisjonen kan, etter samråd med komiteen nedsatt i henhold til artikkel 5 i direktiv 98/34/EF, anmode det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, om å bidra til utvikling, opprettholdelse og gjennomføring av akkreditering i Fellesskapet. 2. Kommisjonen kan også etter framgangsmåten fastsatt i nr. 1 a) anmode det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14 om å fastsette vurderingskriterier og - framgangsmåter for fagfellevurdering og å utvikle sektorvise akkrediteringsordninger, b) godta alle eksisterende ordninger som allerede omfatter vurderingskriterier og -framgangsmåter for fagfellevurdering. 3. Kommisjonen skal påse at sektorvise ordninger kartlegger de tekniske spesifikasjonene som er nødvendige for å oppnå det kompetansenivå som kreves i Fellesskapets harmoniseringsregelverk på områder med særlige krav til teknologi, helse og sikkerhet eller miljøkrav eller andre sider ved vernet av offentlige interesser. Artikkel 14 Europeisk infrastruktur for akkreditering 1. Kommisjonen skal etter samråd med medlemsstatene anerkjenne et organ som oppfyller kravene i vedlegg I til denne forordning. 2. Et organ som skal anerkjennes i henhold til nr. 1, skal inngå en avtale med Kommisjonen. Avtalen skal blant annet inneholde en detaljert beskrivelse av organets oppgaver, finansieringsbestemmelser og bestemmelser om tilsyn med organet. Både Kommisjonen og organet skal kunne si opp avtalen uten å angi noen grunn ved utløpet av en rimelig frist som skal fastsettes i avtalen. 3. Kommisjonen og organet skal offentliggjøre avtalen. 4. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene og nasjonale akkrediteringsorganer om anerkjennelsen av et organ i henhold til nr. 1. 5. Kommisjonen kan ikke anerkjenne flere enn ett organ om gangen. 6. Det første organ som anerkjennes i henhold til denne forordning, skal være Det europeiske samarbeidet for akkreditering, forutsatt at det har inngått en avtale i henhold til nr. 2. Kapittel III Fellesskapsramme for markedstilsyn og kontroll med produkter som innføres på fellesskapsmarkedet Avsnitt 1 Alminnelige bestemmelser Artikkel 15 Virkeområde 1. Artikkel 16–26 får anvendelse på produkter som omfattes av Fellesskapets harmoniseringsregelverk. 2. Alle bestemmelser i artikkel 16–26 får anvendelse i den utstrekning det ikke finnes særlige bestemmelser med samme formål i Fellesskapets harmoniseringsregelverk. 3. Anvendelsen av denne forordning skal ikke hindre markedstilsynsmyndighetene i å treffe særskilte tiltak som fastsatt i direktiv 2001/95/EF. 4. I artikkel 16–26 menes med «produkt» et stoff, en stoffblanding eller en vare framstilt ved en produksjonsprosess, bortsett fra næringsmidler, fôr, levende planter og dyr, produkter som skriver seg fra mennesker og produkter av planter og dyr som er direkte knyttet til deres framtidige reproduksjon. 5. Artikkel 27, 28 og 29 får anvendelse på alle produkter som omfattes av Fellesskapets regelverk i den utstrekning annet fellesskapsregelverk ikke inneholder særlige bestemmelser om organiseringen av grensekontroll. Artikkel 16 Alminnelige krav 1. Medlemsstatene skal organisere og gjennomføre markedstilsyn som fastsatt i dette kapittel. 2. Markedstilsyn skal sikre at produkter som omfattes av Fellesskapets harmoniseringsregelverk, som, når de brukes i samsvar med sitt tilsiktede formål eller under forhold som med rimelighet kan forutses, og når de er riktig installert og vedlikeholdt, vil kunne skade helsen eller sikkerheten til brukere, eller som ellers ikke er i samsvar med gjeldende krav fastsatt i Fellesskapets harmoniseringsregelverk, trekkes tilbake, forbys eller gjøres tilgjengelige på markedet bare i begrenset omfang, og at offentligheten, Kommisjonen og de andre medlemsstatene blir informert om dette. 12. april. Lov nr. 13 2013 801 Norsk Lovtidend

3. De nasjonale infrastrukturer og programmer for markedstilsyn skal sikre at det kan treffes effektive tiltak for enhver produktkategori som er omfattet av Fellesskapets harmoniseringsregelverk. 4. Markedstilsyn skal omfatte produkter som er montert eller produsert til produsentens eget bruk når det i Fellesskapets harmoniseringsregelverk er fastsatt at dets bestemmelser får anvendelse på slike produkter. Avsnitt 2 Fellesskapsramme for markedstilsyn Artikkel 17 Opplysningsplikt 1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om sine markedstilsynsmyndigheter og deres ansvarsområder. Kommisjonen skal oversende disse opplysningene til de andre medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal påse at offentligheten er klar over de nasjonale markedsmyndighetenes eksistens, ansvarsområder og identitet samt hvordan de kan kontaktes. Artikkel 18 Medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til organisering 1. Medlemsstatene skal innføre egnede ordninger for kommunikasjon og samordning mellom sine markedstilsynsmyndigheter. 2. Medlemsstatene skal fastsette egnede framgangsmåter for å a) følge opp klager eller rapporter om risikoer forbundet med produkter som er underlagt Fellesskapets harmoniseringsregelverk, b) overvåke ulykker og helseskader som det er mistanke om at disse produktene kan ha forårsaket, c) kontrollere at korrigerende tiltak er truffet og d) følge opp vitenskapelig og teknisk kunnskap om sikkerhetsspørsmål. 3. Medlemsstatene skal gi markedstilsynsmyndighetene den myndighet, de ressurser og de kunnskaper som kreves for at de skal kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. 4. Medlemsstatene skal påse at markedstilsynsmyndighetene utøver sin myndighet i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. 5. Medlemsstatene skal opprette, gjennomføre og regelmessig ajourføre sine markedstilsynsprogrammer. Medlemsstatene skal utarbeide enten et generelt markedstilsynsprogram eller sektorvise programmer for sektorer der de utfører markedstilsyn, underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om disse programmene og gjøre dem offentlig tilgjengelige elektronisk samt, der det er hensiktsmessig, på andre måter. Den første underretningen av denne typen skal skje innen 1. januar 2010. Senere ajourføringer av programmene skal offentliggjøres på samme måte. Medlemsstatene kan samarbeide med alle berørte parter for dette formål. 6. Medlemsstatene skal regelmessig revidere og vurdere sin tilsynsvirksomhet. Slike revisjoner og vurderinger skal utføres minst hvert fjerde år, og resultatene skal meddeles de andre medlemsstatene og Kommisjonen og gjøres offentlig tilgjengelige elektronisk samt, der det er hensiktsmessig, på andre måter. Artikkel 19 Markedstilsynstiltak 1. Markedstilsynsmyndighetene skal i tilstrekkelig omfang utføre egnede kontroller av produkters egenskaper ved dokumentkontroll og, der det er hensiktsmessig, fysisk kontroll og laboratorieundersøkelser på grunnlag av passende stikkprøver. I den forbindelse skal de ta hensyn til gjeldende prinsipper for risikovurdering, klager og annen informasjon. Markedstilsynsmyndighetene kan kreve at markedsdeltakerne gjør den dokumentasjon og informasjon tilgjengelig som myndighetene anser som nødvendig for at de skal kunne utføre sin virksomhet, samt, når det er nødvendig og berettiget, å få adgang til markedsdeltakernes lokaler og rett til å ta nødvendige stikkprøver av produktene. De kan destruere eller på annen måte gjøre ubrukelige produkter som utgjør en alvorlig risiko, dersom de anser det som nødvendig. Dersom markedsdeltakerne legger fram prøvingsrapporter eller sertifikater som bekrefter samsvar og som er utstedt av et akkreditert samsvarsvurderingsorgan, skal markedstilsynsmyndighetene ta behørig hensyn til slike rapporter eller sertifikater. 2. Markedstilsynsmyndighetene skal innen en rimelig frist treffe egnede tiltak for å varsle brukere på sitt territorium om farer de har oppdaget i tilknytning til et produkt, slik at risikoen for personskader eller annen skade reduseres. De skal samarbeide med markedsdeltakerne om tiltak som kan hindre eller redusere risiko som skyldes produkter som disse markedsdeltakerne har gjort tilgjengelige. 3. Dersom markedstilsynsmyndighetene i én medlemsstat beslutter å trekke tilbake et produkt produsert i en annen medlemsstat, skal de underrette den berørte markedsdeltaker på den adressen som er angitt på det berørte produktet eller i dokumentasjonen som følger produktet. 4. Markedstilsynsmyndighetene skal oppfylle sine forpliktelser på en uavhengig, upartisk og objektiv måte. 12. april. Lov nr. 13 2013 802 Norsk Lovtidend

5. Markedstilsynsmyndighetene skal ivareta fortrolighet der dette er nødvendig for å verne forretningshemmeligheter eller personopplysninger i henhold til nasjonal lovgivning, men med forbehold for kravet om at informasjonen skal offentliggjøres i henhold til denne forordning i den utstrekning det er nødvendig for å verne brukernes interesser i Fellesskapet. Artikkel 20 Produkter som utgjør en alvorlig risiko 1. Medlemsstatene skal sikre at produkter som utgjør en alvorlig risiko som krever at det gripes inn raskt, herunder en alvorlig risiko som ikke har umiddelbare virkninger, blir tilbakekalt eller trukket tilbake fra markedet, eller at det blir forbudt å gjøre dem tilgjengelige på markedet, og at Kommisjonen omgående underrettes om dette i samsvar med artikkel 22. 2. Beslutningen om hvorvidt et produkt utgjør en alvorlig risiko, skal bygge på en egnet risikovurdering som tar hensyn til farens art og sannsynligheten for at den inntreffer. Muligheten for å oppnå et høyere sikkerhetsnivå eller skaffe andre produkter som medfører mindre risiko, skal ikke være tilstrekkelig grunn til at et produkt skal anses for å utgjøre en alvorlig risiko. Artikkel 21 Restriktive tiltak 1. Medlemsstatene skal sikre at alle tiltak som treffes i henhold til Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk, med sikte på å forby eller begrense tilgjengeligheten av et produkt på markedet, trekke det tilbake fra markedet eller tilbakekalle det, står i forhold til formålet, og at grunnene for tiltaket angis nøyaktig. 2. Slike tiltak skal umiddelbart meddeles den relevante markedsdeltakeren, som samtidig skal underrettes om hvilken klageadgang som er tilgjengelig i henhold til vedkommende medlemsstats lovgivning og hvilke frister som gjelder for slik klageadgang. 3. Før et tiltak som omhandlet i nr. 1 treffes, skal den berørte markedsdeltaker innen et egnet tidsrom på minst ti dager gis mulighet til å uttale seg, med mindre slikt samråd ikke er mulig fordi tiltaket haster på bakgrunn av helse- eller sikkerhetskrav eller av andre årsaker knyttet til offentlige interesser som er omfattet av Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk. Dersom et tiltak er truffet uten at markedsdeltakeren har fått uttale seg, skal markedsdeltakeren gis mulighet til å uttale seg så snart som mulig, og det tiltak som er truffet, skal deretter raskt tas opp til vurdering. 4. Alle tiltak omhandlet i nr. 1 skal raskt trekkes tilbake eller endres dersom markedsdeltakeren har godtgjort at det er truffet effektive tiltak. Artikkel 22 Utveksling av informasjon – Fellesskapets system for rask utveksling av opplysninger 1. Dersom en medlemsstat treffer eller har til hensikt å treffe tiltak i samsvar med artikkel 20 og anser at grunnene til tiltaket eller tiltakets virkninger går ut over vedkommende medlemsstats territorium, skal den umiddelbart underrette Kommisjonen om slike tiltak i samsvar med nr. 4 i denne artikkel. Medlemsstaten skal også omgående underrette Kommisjonen om endring eller oppheving av slike tiltak. 2. Dersom et produkt som utgjør en alvorlig risiko, er gjort tilgjengelig på markedet, skal medlemsstatene underrette Kommisjonen om eventuelle frivillige tiltak som en markedsdeltaker har truffet og underrettet om. 3. De opplysningene som gis i henhold til nr. 1 og 2, skal inneholde alle tilgjengelige detaljopplysninger, særlig de som er nødvendige for å identifisere produktet, produktets opprinnelse og omsetningskjede, tilknyttet risiko, arten og varigheten av nasjonale tiltak som er truffet, samt eventuelle frivillige tiltak som er truffet av markedsdeltakerne. 4. Med hensyn til nr. 1, 2 og 3 skal det system for markedstilsyn og informasjonsutveksling som er fastsatt i artikkel 12 i direktiv 2001/95/EF, benyttes. Nr. 2, 3 og 4 i artikkel 12 i nevnte direktiv får tilsvarende anvendelse. Artikkel 23 Generelt informasjonssystem 1. Kommisjonen skal utvikle og vedlikeholde et generelt elektronisk system for arkivering og utveksling av informasjon om spørsmål knyttet til markedstilsynsvirksomhet, programmer og tilknyttet informasjon om manglende overholdelse av Fellesskapets harmoniseringsregelverk. Systemet skal på egnet måte gjenspeile de meldinger og opplysninger som er gitt i henhold til artikkel 22. 2. Med hensyn til nr. 1 skal medlemsstatene legge fram for Kommisjonen informasjon som de har til rådighet og som de ikke allerede har gitt i henhold til artikkel 22, om produkter som utgjør en risiko, særlig om identifisering av risiko, resultater av utførte prøvinger, midlertidige restriktive tiltak, kontakter med berørte markedsdeltakere og begrunnelsen for at tiltak er truffet eller ikke er truffet. 3. Uten at det berører artikkel 19 nr. 5 eller nasjonal lovgivning om fortrolighet, skal fortrolig behandling av informasjonsinnholdet sikres. Hensynet til fortrolighet skal ikke hindre formidling til markedstilsynsmyndighetene av informasjon som er viktig for å sikre et effektivt markedstilsyn. 12. april. Lov nr. 13 2013 803 Norsk Lovtidend

Artikkel 24 Prinsipper for samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen 1. Medlemsstatene skal sikre effektivt samarbeid og utveksling av informasjon mellom sine egne markedstilsynsmyndigheter og markedstilsynsmyndigheter i de andre medlemsstatene, og mellom sine egne myndigheter og Kommisjonen og relevante fellesskapsorganer, om sine markedstilsynsprogrammer og om alle spørsmål som gjelder produkter som utgjør en risiko. 2. Med hensyn til nr. 1 skal markedstilsynsmyndighetene i én medlemsstat i passende omfang bistå markedstilsynsmyndigheter i andre medlemsstater ved å skaffe dem informasjon eller dokumentasjon, ved å utføre egnede undersøkelser eller treffe andre egnede tiltak og ved å delta i undersøkelser innledet i andre medlemsstater. 3. Kommisjonen skal samle inn og organisere de opplysningene om nasjonale markedstilsynstiltak som gjør det mulig for den å oppfylle sine forpliktelser. 4. Alle opplysninger som gis av en markedsdeltaker i henhold til artikkel 21 nr. 3 eller på annen måte, skal tas med når innberettende medlemsstat underretter andre medlemsstater og Kommisjonen om sine resultater og tiltak. Alle nyere opplysninger skal klart identifiseres som tilknyttet de opplysningene som allerede er gitt. Artikkel 25 Deling av ressurser 1. Kommisjonen eller de berørte medlemsstatene kan ta markedstilsynsinitiativ som har som formål å dele ressurser og sakkunnskap mellom vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Slike initiativer skal samordnes av Kommisjonen. 2. Med hensyn til nr. 1 skal Kommisjonen, i samarbeid med medlemsstatene, a) utvikle og organisere opplæringsprogrammer og utveksling av nasjonale tjenestemenn, b) utvikle, organisere og opprette programmer for utveksling av erfaring, informasjon og beste praksis, programmer og tiltak for felles prosjekter, informasjonskampanjer, felles besøksprogrammer og deling av ressurser. 3. Medlemsstatene skal sikre at deres vedkommende myndigheter deltar fullt ut i den virksomhet som er omhandlet i nr. 2, når det er hensiktsmessig. Artikkel 26 Samarbeid med vedkommende myndigheter i tredjestater 1. Markedstilsynsmyndighetene kan samarbeide med vedkommende myndigheter i tredjestater med sikte på å utveksle informasjon og teknisk bistand, fremme og lette tilgang til europeiske ordninger og fremme virksomhet i forbindelse med samsvarsvurdering, markedstilsyn og akkreditering. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene utvikle egnede programmer for dette formål. 2. Samarbeid med vedkommende myndigheter i tredjestater kan blant annet skje i form av virksomhet som omhandlet i artikkel 25 nr. 2. Medlemsstatene skal påse at deres vedkommende myndigheter deltar fullt ut i denne virksomheten. Avsnitt 3 Kontroll med produkter som innføres på fellesskapsmarkedet Artikkel 27 Kontroll med produkter som innføres på fellesskapsmarkedet 1. Medlemsstatenes myndigheter med ansvar for kontroll med produkter som innføres på fellesskapsmarkedet, skal ha den myndighet og de ressurser som er nødvendige for at de skal kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. De skal i tilstrekkelig omfang utføre egnede kontroller av produkters egenskaper i samsvar med prinsippene i artikkel 19 nr. 1, før disse produktene frigis for fri omsetning. 2. Når det i en medlemsstat er flere myndigheter som har ansvar for markedstilsyn eller kontroll med ytre grenser, skal disse myndighetene samarbeide med hverandre ved å utveksle opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne utføre sine oppgaver, og på andre måter ved behov. 3. Myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser skal utsette frigivelse av et produkt for fri omsetning på fellesskapsmarkedet dersom de ved kontrollene omhandlet i nr. 1 fastslår følgende: a) Produktet viser egenskaper som gir grunn til å tro at produktet, når det er riktig installert, vedlikeholdt og brukt, utgjør en alvorlig risiko for helse, sikkerhet, miljøet eller andre offentlige interesser som omhandlet i artikkel 1. b) Produktet følges ikke av den skriftlige eller elektroniske dokumentasjonen som kreves i henhold til Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk, eller er ikke merket i samsvar med slikt regelverk. c) CE-merkingen er påført produktet på en uriktig eller villedende måte. Myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser skal umiddelbart underrette markedstilsynsmyndighetene om slik utsettelse av frigivelsen. 4. Dersom det dreier seg om lett bedervelige produkter, skal myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser så langt det er mulig sørge for at alle krav som de eventuelt pålegger med hensyn til lagring av produkter eller parkering av transportkjøretøyer, er forenlige med produktenes holdbarhet. 12. april. Lov nr. 13 2013 804 Norsk Lovtidend

5. Med hensyn til dette avsnitt får artikkel 24 anvendelse på myndigheter med ansvar for kontroll med ytre grenser, uten at det berører anvendelsen av bestemmelser i fellesskapsretten om mer spesifikke ordninger for samarbeid mellom disse myndighetene. Artikkel 28 Frigivelse av produkter 1. Et produkt hvis frigivelse er midlertidig utsatt av myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser i henhold til artikkel 27, skal frigis dersom disse myndighetene innen tre virkedager etter utsettelsen av frigivelsen ikke er blitt underrettet om eventuelle tiltak truffet av markedstilsynsmyndighetene, og forutsatt at alle andre krav og formaliteter med hensyn til slik frigivelse er oppfylt. 2. Dersom markedstilsynsmyndighetene fastslår at vedkommende produkt ikke utgjør noen alvorlig risiko for helse og sikkerhet eller ikke kan anses for å være i strid med Fellesskapets harmoniseringsregelverk, skal produktet frigis, forutsatt at alle andre krav og formaliteter med hensyn til slik frigivelse er oppfylt. Artikkel 29 Nasjonale tiltak 1. Dersom ansvarlige markedstilsynsmyndigheter fastslår at et produkt utgjør en alvorlig risiko, skal de treffe tiltak for å forby omsetning av produktet og kreve at myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser merker fakturaen som følger produktet, og alle andre relevante følgedokumenter eller, dersom databehandlingen skjer elektronisk, selve databehandlingssystemet, på følgende måte: «Farlig produkt – frigivelse for fri omsetning ikke tillatt – forordning (EF) nr. 765/2008». 2. Dersom markedstilsynsmyndighetene fastslår at et produkt ikke er i samsvar med Fellesskapets harmoniseringsregelverk, skal de treffe egnede tiltak som om nødvendig kan omfatte forbud mot at produktet blir brakt i omsetning. Dersom det blir forbudt å bringe et produkt i omsetning i henhold til første ledd, skal markedstilsynsmyndighetene kreve at myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser ikke frigir produktet for fri omsetning og at de merker fakturaen som følger produktet, og alle andre relevante følgedokumenter eller, der databehandlingen skjer elektronisk, selve databehandlingssystemet, på følgende måte: «Produktet oppfyller ikke gjeldende krav – frigivelse for fri omsetning ikke tillatt – forordning (EF) nr. 765/2008». 3. Dersom vedkommende produkt senere klareres for en annen tollprosedyre enn frigivelse for fri omsetning, og forutsatt at markedstilsynsmyndighetene ikke gjør innsigelser, skal påtegningene nevnt i nr. 1 og 2 på samme vilkår påføres de dokumenter som benyttes i forbindelse med vedkommende framgangsmåte. 4. Medlemsstatenes myndigheter kan destruere eller på annen måte gjøre ubrukelige produkter som utgjør en alvorlig risiko, dersom de anser det som nødvendig og rimelig. 5. Markedstilsynsmyndighetene skal gi myndigheter med ansvar for kontroll med ytre grenser opplysninger om produktkategorier som det er fastslått utgjør en alvorlig risiko eller ikke oppfyller gjeldende krav i henhold til nr. 1 og 2. Kapittel IV CE-merking Artikkel 30 Allmenne prinsipper for CE-merkingen 1. CE-merkingen skal påføres bare av produsenten eller dennes representant. 2. CE-merkingen som vist i vedlegg II skal påføres produkter bare dersom det i Fellesskapets harmoniseringsregelverk er fastsatt særlige bestemmelser om at produktet skal påføres CE-merking, og skal ikke påføres noe annet produkt. 3. Ved å påføre eller få påført CE-merkingen viser produsenten at vedkommende påtar seg ansvaret for at produktet er i samsvar med alle gjeldende krav fastsatt i Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk for slik påføring. 4. CE-merkingen skal være den eneste merkingen som bekrefter at produktet er i samsvar med gjeldende krav fastsatt i Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk for slik påføring. 5. Det er forbudt å påføre et produkt merking, tegn eller inskripsjoner som kan villede tredjemann med hensyn til CE-merkingens betydning eller grafiske utforming. Annen merking kan påføres produktet, forutsatt at den ikke gjør CE-merkingen mindre synlig eller lesbar eller endrer dens betydning. 6. Uten at det berører artikkel 41 skal medlemsstatene sikre riktig gjennomføring av bestemmelsene om CE- merking og treffe egnede tiltak i tilfelle av urettmessig bruk av merkingen. Medlemsstatene skal også fastsette sanksjoner for overtredelser, som kan omfatte strafferettslige sanksjoner for alvorlige overtredelser. Disse sanksjonene skal stå i forhold til overtredelsens alvor og effektivt forebygge urettmessig bruk. 12. april. Lov nr. 13 2013 805 Norsk Lovtidend

Kapittel V Fellesskapsfinansiering Artikkel 31 Organer som arbeider for et mål av allmenn europeisk interesse Det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, skal anses som et organ som arbeider for et mål av allmenn europeisk interesse i henhold til artikkel 162 i kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002.1 1 EFT L 357 av 31.12.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF, Euratom) nr. 478/2007 (EUT L 111 av 28.4.2007, s. 13). Artikkel 32 Virksomhet som er berettiget til fellesskapsfinansiering 1. Fellesskapet kan finansiere følgende virksomhet i forbindelse med anvendelsen av denne forordning: a) utarbeiding og revisjon av sektorvise akkrediteringsordninger omhandlet i artikkel 13 nr. 3, b) virksomheten til sekretariatet til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, som for eksempel samordning av akkrediteringsvirksomhet, tekniske arbeidsoppgaver knyttet til driften av ordningen for fagfellevurdering, informasjonsformidling til berørte parter og organets deltaking i internasjonale organisasjoner på området akkreditering, c) utarbeiding og ajourføring av bidrag til retningslinjer på områdene akkreditering, melding til Kommisjonen av samsvarsvurderingsorganer, samsvarsvurdering og markedstilsyn, d) sammenlignende virksomhet knyttet til gjennomføringen av sikkerhetsklausuler, e) tilgjengeliggjøring av teknisk sakkunnskap for Kommisjonen for å bistå den i dens gjennomføring av det administrative samarbeid om markedstilsyn, herunder finansiering av administrative samarbeidsgrupper, beslutninger om markedstilsyn og saker som gjelder sikkerhetsklausuler, f) utførelse av forberedende arbeid eller tilleggsarbeid i forbindelse med gjennomføringen av samsvarsvurderingen, metrologi, akkreditering og markedstilsyn knyttet til gjennomføringen av Fellesskapets regelverk, som for eksempel undersøkelser, programmer, vurderinger, retningslinjer, sammenlignende analyser, gjensidige felles besøk, forskningsarbeid, utvikling og vedlikehold av databaser, opplæringsvirksomhet, laboratoriearbeid, egnethetsprøving, sammenlignende laboratorieprøvinger og samsvarsvurderingsarbeid samt europeiske markedstilsynskampanjer og lignende virksomhet, g) virksomhet innenfor rammen av programmer for teknisk bistand, samarbeid med tredjestater og fremming og forbedring av europeiske prinsipper og ordninger for samsvarsvurdering, markedstilsyn og akkreditering blant berørte parter i Fellesskapet og på internasjonalt plan. 2. Den virksomhet som er omhandlet i nr. 1 bokstav a), skal være berettiget til fellesskapsfinansiering bare dersom komiteen nedsatt ved artikkel 5 i direktiv 98/34/EF er rådspurt om anmodningene som skal legges fram for det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14 i denne forordning. Artikkel 33 Organer som er berettiget til fellesskapsfinansiering Fellesskapsfinansiering kan gis til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, for gjennomføring av virksomhet som oppført i artikkel 32. Fellesskapsfinansiering kan imidlertid også gis til andre organer for virksomhet som fastsatt i artikkel 32, med unntak av den virksomhet som er nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) i nevnte artikkel. Artikkel 34 Finansiering Bevilgningene til den virksomhet som omhandles i denne forordning, skal fastsettes hvert år av budsjettmyndigheten innenfor den gjeldende finansielle rammen. Artikkel 35 Finansieringsordninger 1. Fellesskapsfinansiering skal gis a) uten forslagsinnbydelse, til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, for å utøve den virksomhet som er omhandlet i artikkel 32 nr. 1 bokstav a)–g), som det kan gis tilskudd til i samsvar med finansreglementet, b) i form av tilskudd etter forslagsinnbydelse, eller ved offentlige innkjøp, til andre organer for å utøve den virksomhet som er omhandlet i artikkel 32 nr. 1 bokstav c)–g). 2. Virksomheten til sekretariatet til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14 og omhandlet i artikkel 32 nr. 1 bokstav b), kan finansieres på grunnlag av driftstilskudd. Ved fornyelse skal driftstilskuddet ikke nedsettes automatisk. 3. I tilskuddsavtaler kan det tillates faste bidrag til dekning av mottakerens alminnelige faste kostnader opptil høyst 10 % av samlede direkte støtteberettigede kostnader for tiltak, bortsett fra i tilfeller der mottakerens indirekte kostnader dekkes ved et driftstilskudd finansiert over fellesskapsbudsjettet. 12. april. Lov nr. 13 2013 806 Norsk Lovtidend

4. De felles mål for samarbeidet og de administrative og finansielle vilkårene for tilskuddene som gis til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, kan defineres i en rammeavtale om partnerskap undertegnet av Kommisjonen og nevnte organ, i samsvar med finansreglementet og forordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002. Europaparlamentet og Rådet skal underrettes om inngåelse av slike avtaler. Artikkel 36 Forvaltning og oppfølging 1. De bevilgningene som fastsettes av budsjettmyndigheten til finansiering av samsvarsvurdering, akkreditering og markedstilsyn, kan også dekke administrative utgifter knyttet til forberedelse, oppfølging, inspeksjon, revisjon og vurdering som er direkte nødvendig for å nå målene i denne forordning, og særlig undersøkelser, møter, informasjon og offentliggjøring, utgifter knyttet til informasjonsnett for utveksling av informasjon samt andre utgifter til administrativ og teknisk bistand som Kommisjonen kan benytte i forbindelse med samsvarsvurderings- og akkrediteringsvirksomhet. 2. Kommisjonen skal vurdere om den samsvarsvurderings-, akkrediterings- og markedstilsynsvirksomhet som mottar fellesskapsfinansiering, er relevant i lys av kravene i Fellesskapets prinsipper og regelverk, og underrette Europaparlamentet og Rådet om resultatet av denne vurderingen innen 1. januar 2013 og deretter hvert femte år. Artikkel 37 Vern av Fellesskapets økonomiske interesser 1. Kommisjonen skal ved gjennomføring av virksomhet finansiert i henhold til denne forordning sikre vern av Fellesskapets økonomiske interesser gjennom forebyggende tiltak mot bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet, gjennom effektiv kontroll og inndrivelse av beløp som er urettmessig utbetalt, og dersom det oppdages uregelmessigheter, gjennom sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og er avskrekkende, i samsvar med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om vern av De europeiske fellesskaps økonomiske interesser,1 rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 av 11. november 1996 om kontroll og inspeksjon på stedet som foretas av Kommisjonen for å verne De europeiske fellesskaps økonomiske interesser mot bedrageri og andre uregelmessigheter2 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF).3 2. For den fellesskapsvirksomhet som finansieres i henhold til denne forordning, menes med begrepet uregelmessighet omhandlet i artikkel 1 nr. 2 i forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 enhver overtredelse av en bestemmelse i fellesskapsretten eller ethvert brudd på en avtaleforpliktelse som følge av en markedsdeltakers handling eller unnlatelse, som skader eller vil kunne skade Den europeiske unions alminnelige budsjett eller budsjetter som den forvalter, som følge av en urettmessig utgiftspost. 3. Avtaler og kontrakter som følger av denne forordning, skal inneholde bestemmelser om oppfølging og finansiell kontroll som skal ivaretas av Kommisjonen eller en bemyndiget representant for Kommisjonen, og om revisjon som foretas av Revisjonsretten, om nødvendig på stedet. 1 EFT L 312 av 23.12.1995, s. 1. 2 EFT L 292 av 15.11.1996, s. 2. 3 EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1. Kapittel VI Sluttbestemmelser Artikkel 38 Tekniske retningslinjer For å lette gjennomføringen av denne forordning skal Kommisjonen utarbeide ikke-bindende retningslinjer i samråd med de berørte parter. Artikkel 39 Overgangsbestemmelser Akkrediteringsbeviser utstedt før 1. januar 2010 kan fortsatt være gyldige fram til de utløper, men senest fram til 31. desember 2014. Denne forordning får imidlertid anvendelse i tilfelle forlengelse eller fornyelse av slike akkrediteringsbeviser. Artikkel 40 Revisjonsklausul og rapportering Kommisjonen skal senest 2. september 2013 legge fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om anvendelsen av denne forordning, av direktiv 2001/95/EF og av andre gjeldende fellesskapsrettsakter om markedstilsyn. Denne rapporten skal særlig inneholde en analyse av sammenhengen i fellesskapsreglene på området markedstilsyn. Dersom det er hensiktsmessig, skal rapporten følges av forslag om å endre og/eller konsolidere de berørte rettsaktene med sikte på å oppnå et bedre regelverk og forenkling. Rapporten skal inneholde en vurdering av utvidelsen av virkeområdet for kapittel III i denne forordning til å omfatte alle produkter. 12. april. Lov nr. 13 2013 807 Norsk Lovtidend

Senest 1. januar 2013 og deretter hvert femte år skal Kommisjonen, i samarbeid med medlemsstatene, utarbeide og oversende til Europaparlamentet og Rådet en rapport om gjennomføringen av denne forordning. Artikkel 41 Sanksjoner Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner mot markedsdeltakere, herunder strafferettslige sanksjoner for alvorlige overtredelser, som får anvendelse på overtredelser av bestemmelsene i denne forordning, og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de blir gjennomført. Sanksjonene som fastsettes, skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende og kan skjerpes dersom vedkommende markedsdeltaker tidligere har begått en tilsvarende overtredelse av bestemmelsene i denne forordning. Medlemsstatene skal innen 1. januar 2010 underrette Kommisjonen om disse bestemmelsene og umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer. Artikkel 42 Endring av direktiv 2001/95/EF Ny artikkel 8 nr. 3 i direktiv 2001/95/EF skal lyde: «3. I tilfelle av produkter som utgjør en alvorlig risiko, skal vedkommende myndigheter raskt treffe egnede tiltak som omhandlet i nr. 1 bokstav b)–f). Hvorvidt det foreligger en alvorlig risiko skal avgjøres av medlemsstatene, som skal vurdere hvert enkelt tilfelle, idet det tas hensyn til retningslinjene omhandlet i vedlegg II nr. 8.» Artikkel 43 Oppheving Forordning (EØF) nr. 339/93 oppheves med virkning fra 1. januar 2010. Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning. Artikkel 44 Ikrafttredelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2010. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Strasbourg, 9. juli 2008. For Europaparlamentet For Rådet H.-G. PÖTTERING J.-P. JOUYET President Formann

Vedlegg I Krav til det organ som anerkjennes i henhold til artikkel 14 1. Det organ som anerkjennes i henhold til artikkel 14 i denne forordning (organet), skal opprettes i Fellesskapet. 2. I henhold til organets vedtekter skal nasjonale akkrediteringsorganer fra Fellesskapet ha rett til å bli medlem av organet, forutsatt at de opptrer i samsvar med organets regler og mål og med de andre vilkårene som er fastsatt i denne forordning, og som avtalt med Kommisjonen i rammeavtalen. 3. Organet skal rådføre seg med alle relevante berørte parter. 4. Organet skal tilby sine medlemmer fagfellevurderingstjenester som oppfyller kravene i artikkel 10 og 11. 5. Organet skal samarbeide med Kommisjonen i samsvar med denne forordning. Vedlegg II CE-merking 1. CE-merkingen skal bestå av bokstavene «CE» i følgende grafiske utforming:

12. mars Nr. 313 2013 808 Norsk Lovtidend

2. Dersom CE-merkingen blir forminsket eller forstørret, skal størrelsesforholdet slik det framgår av figuren i nr. 1, overholdes. 3. Dersom det ikke i noen rettsakt er fastsatt særskilte mål, skal CE-merkingen være minst 5 mm høy.

12. mars Nr. 313 2013

Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler mfl. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 12. mars 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd jf. § 12, § 15 og § 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 139/2013). Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. I I forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet erstattes (forordning (EF) nr. 318/2007 endret ved forordning (EF) nr. 1278/2007, forordning (EF) nr. 86/2008, forordning (EF) nr. 311/2008, forordning (EF) nr. 607/2008, forordning (EF) nr. 754/2008, forordning (EF) nr. 1219/2008, forordning (EF) nr. 1294/2008, forordning (EF) nr. 201/2009, forordning (EF) nr. 555/2009, forordning (EF) nr. 1118/2009, forordning (EU) nr. 239/2010, forordning (EU) nr. 66/2012 og forordning (EU) nr. 390/2012), med (forordning (EU) nr. 139/2013). § 20 skal lyde: § 20. Forordning (EU) nr. 139/2013 EØS-avtalens vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 139/2013 om fastsettelse av krav til dyrehelse ved import av visse fugler til Fellesskapet og karantenevilkår for disse gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II I forskrift 23. januar 2006 nr. 66 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa ved import av burfugl i privat eie fra visse tredjeland gjøres følgende endring: I § 4 andre ledd nr. 2) erstattes henvisning til forordning (EF) nr. 318/2007 artikkel 6 (1) med forordning (EU) nr. 139/2013, artikkel 6 (1). III I forskrift 16. september 2008 nr. 1022 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa i Kroatia og Sveits gjøres følgende endring: I § 2 bokstav c) erstattes henvisning til forordning (EF) nr. 318/2007 artikkel 3a) med forordning (EU) nr. 139/2013 artikkel 3a). IV Denne forskrift trer i kraft straks. Forordninger Under overskriften «Forordninger» i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler gjøres følgende endringer i informasjonsdelen: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 139/2013). Forordning (EU) nr. 139/2013 settes inn: Forordning (EU) nr. 139/2013 Dansk versjon

12. mars Nr. 313 2013 809 Norsk Lovtidend

KOMMISSIONENS GENNEMFØRELSESFORORDNING (EU) Nr. 139/2013 af 7. januar 2013 om dyresundhedsmæssige betingelser for import af visse fugle til Unionen samt karantænebetingelser herfor (kodifikation) (EØS-relevant tekst) EUROPA KOMMISSIONEN HAR – under henvisning til traktaten om Den Europæiske Unions funktionsmåde, under henvisning til Rådets direktiv 91/496/EØF af 15. juli 1991 om fastsættelse af principperne for tilrettelæggelse af veterinærkontrollen for dyr, der føres ind i Fællesskabet fra tredje lande, og om ændring af direktiv 89/662/EØF, 90/425/EØF og 90/675/EØF,1 særlig artikel 10, stk. 3, andet afsnit, og artikel 10, stk. 4, andet afsnit, litra b), under henvisning til Rådets direktiv 92/65/EØF af 13. juli 1992 om dyresundhedsmæssige betingelser for samhandel med og indførsel til Fællesskabet af dyr samt sæd, æg og embryoner, der for så vidt angår disse betingelser ikke er underlagt specifikke fællesskabsbetingelser som omhandlet i bilag A, del I, til direktiv 90/425/EØF,2 særlig artikel 17, stk. 2, litra b), artikel 17, stk. 3, og artikel 18, stk. 1, første og fjerde led, og ud fra følgende betragtninger: (1) Kommissionens forordning (EF) nr. 318/2007 af 23. marts 2007 om dyresundhedsmæssige betingelser for import af visse fugle til Fællesskabet samt karantænebetingelser herfor3 er blevet ændret væsentligt ved flere lejligheder.4 Forordningen bør af klarheds- og rationaliseringshensyn kodificeres. (2) Som reaktion på udbruddene af den højpatogene asiatiske aviær influenza-virusstamme i Sydøstasien i 2004 vedtog Kommissionen en række beslutninger, som forbød import af blandt andet fugle, bortset fra fjerkræ, fra sygdomsramte tredjelande. (3) Med henblik på at få opstillet en oversigt over risikoen ved import af fugle i fangenskab anmodede Kommissionen den 13. april 2005 Den Europæiske Fødevaresik kerhedsautoritet (EFSA) om at afgive en videnskabelig udtalelse om risikoen ved import af fugle indfanget i naturen og fugle avlet i fangenskab fra tredjelande. (4) Som svar på denne anmodning afgav 'EFSA's Ekspert panel for Dyrs Sundhed og Velfærd på sit møde den 26. og 27. oktober 2006 en videnskabelig udtalelse om dyresundheds- og dyrevelfærdsrisici i forbindelse med import af vilde fugle, bortset fra fjerkræ, til Unionen. I denne videnskabelige udtalelse beskrives mulige redskaber og løsningsmodeller til nedbringelse af påviste dyresundhedsrisici ved import af fugle, bortset fra fjerkræ. (5) En af anbefalingerne i 'EFSA's videnskabelige udtalelse vedrører kontrol i de tredjelande, der eksporterer fugle, bortset fra fjerkræ, til Unionen. Forbedringer på eksportstedet burde have den største effekt med hensyn til at reducere sandsynligheden for, at inficerede fugle forevises med henblik på indførsel i Unionen. Af samme grund bør der ved denne forordning fastsættes importbetingelser, der indebærer, at de pågældende fugle kun kan importeres fra tredjelande, der er godkendt til import heraf til Unionen. (6) En anden af EFSA's anbefalinger vedrører import af fugle indfanget i naturen. I den videnskabelige udtalelse beskrives risikoen ved sådanne fugle, der kan være inficeret ved lateral spredning fra andre, inficerede vilde fugle og fra det kontaminerede miljø samt spredning fra inficeret fjerkræ. I betragtning af, i hvilket omfang vilde trækfugle var med til at sprede aviær influenza fra Asien til Europa i 2005 og 2006, bør importen af fugle, bo fra fjerkræ, begrænses til fugle avlet i fangenskab. (7) Det er sjældent muligt at skelne med sikkerhed mellem fugle, der er indfanget i naturen, og fugle avlet i fangenskab. Der kan anvendes mærkningsmetoder for begge typer fugle, som ikke gør det muligt at skelne disse fra hinanden. Importen af fugle, bortset fra fjerkræ, bør derfor begrænses til kun at omfatte avls- og formeringsvirksomheder, der er godkendt af det eksporterende tredjelands kompetente myndighed, ligesom der bør fast sættes visse minimumsbetingelser for en sådan godkendelse. (8) De importerede fugle skal transporteres direkte til en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter i en medlemsstat, hvor de skal forblive, indtil infektion med aviær influenza eller Newcastle disease kan udelukkes. (9) For at udelukke andre årsager til sygdomssymptomer bør man, ved mistanke om aviær influenza eller Newcastle disease i en godkendt karantænefacilitet eller i en enhed i et godkendt karantænecenter, vente med at påbegynde aflivning og destruktion af fuglene de pågældende steder, indtil mistanken er bekræftet. (10) Rådets direktiv 2005/94/EF af 20. december 2005 om fællesskabsforanstaltninger til bekæmpelse af aviær influenza og om ophævelse af direktiv 92/40/EØF5 blev vedtaget for at udnytte erfaringerne med bekæmpelse af aviær influenza. På grundlag af dette direktiv vedtog Kommissionen beslutning 2006/437/EF af 4. august 2006 om godkendelse af en diagnosticeringsmanual for aviær influenza, jf. Rådets direktiv 2005/94/EF,6 (diagnosticeringsmanualen), idet der ved beslutningen fast sættes diagnosticeringsprocedurer, prøveudtagningsmetoder og kriterier for evaluering af resultaterne af laboratorieundersøgelser til bekræftelse af udbrud af aviær influenza på EU-plan. Der bør tages hensyn til nævnte beslutning for så vidt angår ordninger for aviær influenza-analyser i godkendte karantænefaciliteter og -centre. 12. mars Nr. 313 2013 810 Norsk Lovtidend

(11) Der bør fastlægges supplerende importprocedurer for transporten fra grænsekontrolstedet til de godkendte karantænefaciliteter eller -centre efter indførslen i Unionen, så det sikres, at de importerede fugle ankommer til den eller det udpegede godkendte karantænefacilitet eller -center inden for et rimeligt tidsrum. (12) Godkendte karantænefaciliteter og -centre, som medlemsstaterne skal offentliggøre en liste over, bør opfylde visse minimumsbetingelser. (13) Visse former for import af fugle er omfattet af anden EU-lovgivning. De bør derfor ikke være omfattet af denne forordnings anvendelsesområde. (14) Dyresundhedsrisikoen ved brevduer, der føres ind i Unionen og sættes fri, så de kan flyve tilbage til deres oprindelsessted, ligger på et niveau, der gør, at disse ikke bør være omfattet af denne forordnings anvendelsesområde. (15) Dertil kommer, at de dyresundhedsmæssige forhold i visse tredjelande er på højde med, hvad der kræves i EU- lovgivningen. Import af fugle fra de pågældende lande bør derfor ikke være omfattet af denne forordnings anvendelsesområde. (16) Der bør også overvejes visse dispensationsmuligheder for fugle, hos hvilke der påvises infektion med lavpatogen aviær influenza og Newcastle disease i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter, og hvor forekomsten af sygdommen ikke udgør en risiko for Unionens dyresundhedsstatus. (17) Foranstaltningerne i denne forordning er i overensstemmelse med udtalelse fra Den Stående Komité for Fødevarekæden og Dyresundhed – 1 EFT L 268 af 24.9.1991, s. 56. 2 EFT L 268 af 14.9.1992, s. 54. 3 EUT L 84 af 24.3.2007, s. 7. 4 Se bilag VI. 5 EUT L 10 af 14.1.2006, s. 16. 6 EUT L 237 af 31.8.2006, s. 1. VEDTAGET DENNE FORORDNING: Artikel 1 Genstand Ved denne forordning fastsættes der dyresundhedsmæssige betingelser for import af visse fugle til Unionen fra de i bilag I omhandlede tredjelande og dele af tredjelande samt karantænebetingelser for sådan import. Artikel 2 Anvendelsesområde Denne forordning finder anvendelse på dyr af fuglearter. Den gælder dog ikke for: a) fjerkræ b) fugle, der importeres til bevaringsprogrammer godkendt af bestemmelsesmedlemsstatens kompetente myndighed c) selskabsdyr, jf. artikel 1, stk. 3, i direktiv 92/65/EØF, der ledsager deres ejer d) fugle bestemt til zoologiske haver, cirkusser, forlystelsesparker eller forsøg e) fugle, der som bestemmelsessted har organer, institutter eller centre, der er godkendt i henhold til artikel 13 i direktiv 92/65/EØF f) brevduer, der føres ind på Unionens område fra et tilgræn sende tredjeland, som er dyrenes normale opholdssted, og umiddelbart derefter sættes fri med den forventning, at de vil flyve tilbage til det pågældende tredjeland g) fugle, der importeres fra Andorra, Lichtenstein, Monaco, Norge, San Marino, Schweiz og Vatikanstaten. Artikel 3 Definitioner I denne forordning anvendes definitionerne i direktiv 2005/94/EF, undtagen definitionen af fjerkræ i direktivets artikel 2, stk. 4. I denne forordning forstås ved «fjerkræ» høns, kalkuner, perlehøns, ænder, gæs, vagtler, duer, fasaner, agerhøns og strudsefugle (Ratitae), der opdrættes eller holdes i fangenskab med henblik på avl, produktion af kød eller konsumæg eller udsætning som fjervildt. Endvidere forstås ved: a) «fugle»: dyr af fuglearter bortset fra de i artikel 2, stk. 2 omhandlede b) «godkendt avls- og formeringsvirksomhed»: i) en virksomhed, der udelukkende beskæftiger sig med fugleavl og -formering, og ii) som er blevet kontrolleret og godkendt af det eksporterende tredjelands kompetente myndighed i overensstemmelse med betingelserne i artikel 4 og bilag II c) «fugle avlet i fangenskab»: fugle, der ikke er indfanget i naturen, men er født og opdrættet i fangenskab og kommer af forældre, der har parret sig eller på anden måde overført gameter i fangenskab d) «sømløst lukket fodring»: en ring eller et bånd i en kontinuerlig cirkel uden afbrydelser eller sammenføjninger, som ikke på nogen måde er blevet ændret, af en sådan størrelse, at den ikke kan fjernes fra fuglen, når dens ben 12. mars Nr. 313 2013 811 Norsk Lovtidend

er fuldt udvokset, efter at være blevet anbragt en af de første dage af fuglens liv, og som er kommercielt fremstillet til dette formål e) «godkendt karantænefacilitet»: lokaler, der ikke er karantænecentre, og: i) hvor importerede fugle anbringes i karantæne ii) som er blevet kontrolleret og godkendt af den kompetente myndighed i overensstemmelse med minimumsbetingelserne i artikel 6 og bilag IV f) «godkendt karantænecenter»: lokaler: i) hvor importerede fugle anbringes i karantæne ii) som består af en række enheder, der operationelt og fysisk er adskilt fra hinanden, og hvor hver enhed kun indeholder fugle fra samme sending, som har samme sundhedsstatus og derfor udgør en epidemiologisk enhed iii) som er blevet kontrolleret og godkendt af den kompetente myndighed i overensstemmelse med minimumsbetingelserne i artikel 6 og bilag IV g) «kontrolfugle»: fjerkræ, der skal benyttes som et diagnostisk hjælpemiddel i karantæneperioden h) «diagnosticeringsmanualen»: diagnosticeringsmanualen for aviær influenza i bilaget til beslutning 2006/437/EF. Artikel 4 Godkendte avls- og formeringsvirksomheder Godkendte avls- og formeringsvirksomheder skal opfylde følgende betingelser: a) Avls- og formeringsvirksomheden skal være godkendt af den kompetente myndighed i overensstemmelse med betingelserne i bilag II og skal have fået tildelt et godkendelsesnummer. b) Den kompetente myndighed skal have meddelt Kommissionen godkendelsesnummeret. c) Avls- og formeringsvirksomhedens navn og godkendelses nummer skal figurere på en liste over avls- og formeringsvirksomheder opstillet af Kommissionen. d) Den kompetente myndighed skal omgående tilbagekalde eller suspendere godkendelsen af avls- og formeringsvirksomheden, hvis betingelserne i bilag II ikke længere er opfyldt, og Kommissionen skal omgående oplyses herom. Artikel 5 Importbetingelser Import af fugle tillades kun, hvis fuglene opfylder følgende betingelser: a) Fuglene skal være avlet i fangenskab. b) Fuglene skal komme fra tredjelande eller dele af tredjelande, der er opført i bilag I. c) Fuglene skal komme fra godkendte avls- og formeringsvirksomheder, der opfylder betingelserne i artikel 4. d) Fuglene skal 7–14 dage inden afsendelsen være blevet underkastet en laboratorietest til påvisning af virus med negative resultater for aviær influenza- og Newcastle disease-virus. e) Fuglene må ikke være blevet vaccineret mod aviær influenza. f) Fuglene skal ledsages af et dyresundhedscertifikat, der er i overensstemmelse med modellen i bilag III (herefter benævnt «dyresundhedscertifikatet»). g) Fuglene skal være identificeret med et individuelt identifikationsnummer ved hjælp af en entydigt mærket sømløst lukket fodring eller en mikrochip, jf. artikel 66, stk. 2, i Kommissionens forordning (EF) nr. 865/2006.1 h) Det i litra g) omhandlede individuelle identifikationsnummer i fodringe eller mikrochips skal som et minimum indeholde følgende: – ISO-koden for det eksporterende tredjeland, der foretager identifikationen – et entydigt løbenummer. i) Det i litra g) omhandlede individuelle identifikationsnummer skal være registreret i dyresundhedscertifikatet. j) Fuglene skal transporteres i nye beholdere, som udenpå er individuelt identificeret med et identifikationsnummer svarende til det, der er angivet i dyresundhedscertifikatet. 1 EUT L 166 af 19.6.2006, s. 1. Artikel 6 Godkendte karantænefaciliteter og -centre Godkendte karantænefaciliteter og -centre skal opfylde minimumsbetingelserne i bilag IV. Hver medlemsstat udarbejder og ajourfører en liste over godkendte karantænefaciliteter og -centre og deres godkendelsesnumre og gør listen tilgængelig for Kommissionen, for de øvrige medlemsstater og for offentligheden. Artikel 7 Direkte transport af fugle til godkendte karantænefaciliteter eller -centre Fugle skal transporteres direkte fra grænsekontrolstedet til en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter i bure eller kasser. Transporten fra grænsekontrolstedet til karantænefaciliteten eller -centret må under normale omstændigheder ikke vare mere end ni timer i alt. 12. mars Nr. 313 2013 812 Norsk Lovtidend

Anvendes der køretøjer til transporten, skal disse være forseglet af de kompetente myndigheder med garantiforsegling. Artikel 8 Erklæring Importører eller disses agenter skal afgive en skriftlig erklæring udfærdiget på et i indgangsmedlemsstaten officielt sprog og underskrevet af den ansvarlige for karantænefaciliteten eller -centret, hvori det attesteres, at fuglene vil blive accepteret til karantæne. Erklæringen skal: a) indeholde en tydelig angivelse af karantænefacilitetens eller -centrets navn, adresse og godkendelsesnummer b) være grænsekontrolstedet i hænde pr. e-mail eller fax, inden sendingen ankommer til grænsekontrolstedet, eller forelægges af importøren eller dennes agent, inden fuglene forlader grænsekontrolstedet. Artikel 9 Transit af fugle i Unionen Såfremt fugle føres ind i Unionen via en anden medlemsstat end bestemmelsesmedlemsstaten, træffes alle foranstaltninger for at sikre, at sendingen når frem til bestemmelsesmedlemsstaten. Artikel 10 Overvågning af transporten af fugle 1. I den udstrækning EU-lovgivningen indeholder bestemmelser om overvågning af fugle fra grænsekontrolstedet til den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på bestemmelsesstedet, udveksles følgende oplysninger: a) Den ansvarlige embedsdyrlæge på grænsekontrolstedet oplyser via Traces den kompetente myndighed, der er ansvarlig for den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på sendingens bestemmelsessted, om fuglenes oprindelses- og bestemmelsessted. b) Den ansvarlige for den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på bestemmelsesstedet meddeler senest én arbejdsdag efter sendingens ankomst til karantænefaciliteten eller -centret pr. e-mail eller fax den ansvarlige embedsdyrlæge på den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på bestemmelsesstedet, at sendingen er ankommet til bestemmelsesstedet. c) Den ansvarlige embedsdyrlæge på den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på sendingens bestemmelsessted meddeler via Traces senest tre arbejdsdage efter sendingens ankomst til karantænefaciliteten eller -centret den ansvarlige embedsdyrlæge på det grænsekontrolsted, der underrettede ham om afsendelsen af sendingen, at sendingen er ankommet til bestemmelsesstedet. 2. Godtgøres det over for den kompetente myndighed på grænsekontrolstedet, at fuglene, der er deklareret som værende bestemt til en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter, ikke er nået frem til bestemmelsesstedet inden for tre arbejdsdage efter den forventede dato for sendingens ankomst til karantænefaciliteten eller -centret, træffer den kompetente myndighed de nødvendige foranstaltninger over for den ansvarlige for sendingen. Artikel 11 Karantæne 1. Fuglene skal holdes i karantæne i mindst 30 dage i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter (herefter benævnt «karantænen»). 2. Embedsdyrlægen inspicerer som minimum ved begyndelsen og afslutningen af karantænen for hver sending karantæneforholdene, hvilket skal omfatte en undersøgelse af dødelig hedstallet og en klinisk undersøgelse af fuglene i den godkendte karantænefacilitet eller i hver enhed i det godkendte karantæne center. Embedsdyrlægen skal dog foretage denne kontrol hyppigere, hvis sygdomssituationen kræver det. Artikel 12 Undersøgelse, udtagning af prøver og analyse af sendinger i karantæne 1. Undersøgelser, prøveudtagning og analyser for aviær influenza og Newcastle disease foretages som beskrevet i bilag V, efter at fuglene er anbragt i karantæne. 2. Benyttes der kontrolfugle, skal der bruges mindst ti kontrolfugle i den godkendte karantænefacilitet eller i hver enhed i det godkendte karantænecenter. 3. Kontrolfugle, der benyttes til undersøgelser, prøveudtag ning og analyser, skal opfylde følgende betingelser: a) De skal være mindst tre uger gamle og må kun benyttes én gang til dette formål. b) De skal være mærket med fodring med henblik på identifikation eller mærket med anden form for identifikation, der ikke kan fjernes. c) De skal være uvaccinerede og skal højst 14 dage før karantæneperiodens begyndelse være fundet seronegative for aviær influenza og Newcastle disease. 12. mars Nr. 313 2013 813 Norsk Lovtidend

d) De skal være anbragt i den godkendte karantænefacilitet eller i en enhed i det godkendte karantænecenter før fuglenes ankomst og skal være anbragt, så de deler luftmængde med og er anbragt så nært som muligt ved fuglene, sådan at nærkontakt mellem kontrolfuglene og ekskrementer fra fuglene i karantæne er sikret. Artikel 13 Foranstaltninger ved mistanke om sygdom i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter 1. Hvis en eller flere fugle og/eller kontrolfugle i en godkendt karantænefacilitet under karantænen mistænkes for at være inficeret med aviær influenza eller Newcastle disease, træffes følgende foranstaltninger: a) Den kompetente myndighed sætter den godkendte karantænefacilitet under officielt tilsyn. b) Der udtages prøver fra de pågældende fugle og kontrolfugle med henblik på virologisk undersøgelse som beskrevet i bilag V, punkt 2, og disse analyseres. c) Ingen fugle må tilføres eller forlade den godkendte karantænefacilitet, før mistanken er afkræftet. 2. Hvis mistanken om aviær influenza eller Newcastle disease i den pågældende godkendte karantænefacilitet, jf. stk. 1, bekræftes, træffes der følgende foranstaltninger: a) Alle fugle og kontrolfugle i den godkendte karantænefacilitet aflives og destrueres. b) Den godkendte karantænefacilitet rengøres og desinficeres. c) Den godkendte karantænefacilitet tilføres ikke fugle, før der er gået 21 dage efter den endelige rengøring og desinfektion. 3. Hvis en eller flere fugle og/eller kontrolfugle i en enhed i et godkendt karantænecenter under karantænen mistænkes for at være inficeret med aviær influenza eller Newcastle disease, træffes følgende foranstaltninger: a) Den kompetente myndighed sætter det godkendte karantænecenter under officielt tilsyn. b) Der udtages prøver fra de pågældende fugle og kontrolfugle med henblik på virologisk undersøgelse som beskrevet i bilag V, punkt 2, og disse analyseres. c) Ingen fugle må tilføres eller forlade det godkendte karantænecenter, før mistanken er afkræftet. 4. Hvis mistanken om aviær influenza eller Newcastle disease i den pågældende enhed i det godkendte karantænecenter, jf. stk. 3, bekræftes, træffes der følgende foranstaltninger: a) Alle fugle og kontrolfugle i den pågældende enhed i det godkendte karantænecenter aflives og destrueres. b) Den pågældende enhed rengøres og desinficeres. c) Der udtages følgende prøver: i) Hvis der benyttes kontrolfugle, udtages der mindst 21 dage efter den endelige rengøring og desinfektion af den pågældende enhed prøver fra kontrolfugle i de øvrige karantæneenheder med henblik på serologisk undersøgelse som beskrevet i bilag V, eller ii) hvis der ikke benyttes kontrolfugle, udtages der i 7–15 dage efter den endelige rengøring og desinfektion prøver fra fugle i de øvrige karantæneenheder med henblik på virologisk undersøgelse som beskrevet i bilag V, punkt 2. d) Ingen fugle må forlade det godkendte karantænecenter, før resultaterne af prøveudtagningen i henhold til litra c) er bekræftet negative. 5. Medlemsstaterne underretter Kommissionen om alle foranstaltninger, der træffes i henhold til denne artikel. Artikel 14 Dispensation i forbindelse med positive fund af lavpatogen aviær influenza eller Newcastle disease i godkendte karantænefaciliteter eller -centre 1. Hvis der påvises infektion med lavpatogen aviær influenza (LPAI) eller Newcastle disease hos en eller flere fugle og/eller kontrolfugle under karantænen, kan den kompetente myndighed på grundlag af en risikovurdering dispensere fra de i artikel 13, stk. 2, litra a), og stk. 4, litra a), fastsatte foranstaltninger, forudsat at en sådan dispensation ikke bringer sygdomsbekæmpelsesindsatsen i fare (herefter benævnt «dispensation»). Medlemsstaterne underretter omgående Kommissionen om sådanne dispensationer. 2. Påviser en embedsdyrlæge, der inspicerer en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter, der har fået dispensation, LPAI eller Newcastle disease hos en eller flere fugle og/eller kontrolfugle, skal der træffes de i stk. 3–7 omhandlede foranstaltninger. Medlemsstaterne underretter omgående Kommissionen om sådanne foranstaltninger. 3. I tilfælde af et positivt fund af LPAI udtages i stedet for standardprøverne i henhold til diagnosticeringsmanualen følgende prøver til laboratorieundersøgelse 21 dage efter det seneste positive fund af LPAI i den godkendte karantænefacilitet eller fra hver enhed i det godkendte karantænecenter og derefter med intervaller på 21 dage: a) prøver af alle kontrolfugle og alle andre fugle, der findes døde på prøveudtagningstidspunktet b) svaberprøver fra luftrør/svælg og kloak fra mindst 60 fugle eller fra alle fugle, hvis der er mindre end 60 fugle i den godkendte karantænefacilitet eller den pågældende enhed i det godkendte karantænecenter; alternativt indsamles der, hvis fuglene er små, eksotiske og ikke vant til at blive håndteret, eller hvis det ville være farligt for mennesker at håndtere dem, frisk fækalt materiale; prøveudtagning og laboratorieundersøgelse af prøverne 12. mars Nr. 313 2013 814 Norsk Lovtidend

skal fortsætte, indtil der opnås to på hinanden følgende negative laboratorieresultater med mindst 21 dages interval. Den kompetente myndighed kan dog på grundlag af en risikovurdering dispensere fra prøvestørrelsen som fastsat i dette stykke. 4. I tilfælde af et positivt fund af Newcastle disease kan den kompetente myndighed kun give dispensation, hvis der i 30 dage efter det sidste tilfældes død eller kliniske helbredelse med negative resultater er foretaget prøveudtagning i overensstemmelse med bilag V, punkt 1 og 2, uden hensyntagen til den deri specificerede tidsperiode. 5. Fuglene må ikke frigives fra karantæne, før i det mindste laboratorieundersøgelsesperioden som omhandlet i stk. 3 er til ende. 6. Den godkendte karantænefacilitet eller den pågældende enhed i det godkendte karantænecenter rengøres og desinficeres, efter at fuglene er fjernet. Alt materiale eller affald, der kan formodes at være inficeret, samt alt det affald, der er indsamlet i løbet af laboratorieundersøgelsesperioden som omhandlet i stk. 3, skal fjernes på en måde, der sikrer, at patogenet ikke spredes, og destrueres på en sådan måde, at der er garanti for, at eventuel tilstedeværende LPAI- eller Newcastle disease-virus destrueres. 7. Genindsættelse af fugle i den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter må ikke finde sted de første 21 dage efter, at den endelige rengøring og desinfektion i henhold til stk. 6 er afsluttet. Artikel 15 Foranstaltninger i tilfælde af mistanke om chlamydiainfektion Hvis der under karantænen i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter er mistanke om, eller hvis det konstateres, at papegøjefugle er inficeret med Chlamydophilapsittaci, skal alle fuglene i sendingen behandles efter en metode, der er godkendt af den kompetente myndighed, og karantænen forlænges med mindst to måneder efter datoen for registrering af det seneste tilfælde. Artikel 16 Frigivelse fra karantæne Fuglene kan kun frigives fra karantæne i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter, hvis en embedsdyrlæge har givet skriftlig tilladelse dertil. Artikel 17 Indberetnings- og rapporteringskrav 1. Medlemsstaterne indberetter inden for 24 timer ethvert tilfælde af aviær influenza eller Newcastle disease, der påvises i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter, til Kommissionen. 2. Medlemsstaterne meddeler hvert år Kommissionen følgende: a) antallet af fugle, der er importeret via godkendte karantæne faciliteter og -centre, fordelt på henholdsvis arter og de godkendte avls- og formeringsvirksomheder, de kommer fra b) oplysninger om dødeligheden for importerede fugle fra tidspunktet for udstedelse af dyresundhedscertifikat i oprindelseslandet til karantæneperiodens afslutning c) antallet af positive fund af aviær influenza, Newcastle disease og Chlamydophilapsittaci i godkendte karantænefaciliteter eller -centre. Artikel 18 Udgifter til karantæne Alle udgifter til karantæne som følge af anvendelsen af denne forordning afholdes af importøren. Artikel 19 Ophævelse Forordning (EF) nr. 318/2007 ophæves. Henvisninger til den ophævede forordning gælder som henvisninger til nærværende forordning og læses efter sammenligningstabellen i bilag VII. Artikel 20 Ikrafttræden Denne forordning træder i kraft på tyvendedagen efter offentliggørelsen i Den Europæiske Unions Tidende. Denne forordning er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat. Udfærdiget i Bruxelles, den 7. januar 2013. På Kommissionens vegne José Manuel BARROSO Formand

12. mars Nr. 313 2013 815 Norsk Lovtidend

Bilag I Liste over tredjelande, fra hvilke import af fugle avlet i fangenskab er tilladt 1. Tredjelande og dele af tredjelande, der er opført i kolonne 1 og 3 i skemaet i del 1 i bilag I til Kommissionens forordning (EF) nr. 798/2008,1 hvis der i kolonne 4 i det pågældende skema er angivet et standardveterinærcertifikat for avls- og brugsfjerkræ, bortset fra strudsefugle (BPP). 2. Argentina. 3. Filippinerne: National Capital Region. 1 EUT L 226 af 23.8.2008, s. 1. Bilag II Betingelser for godkendelse af avls- og formeringsvirksomheder i oprindelsestredjelandet, jf. artikel 4 Kapitel 1 Godkendelse af avls- og formeringsvirksomheder For at en avls- og formeringsvirksomhed kan godkendes i henhold til artikel 4, skal den opfylde de i dette kapitel fastsatte betingelser. 1. Avls- og formeringsvirksomheden skal være klart afgrænset og adskilt fra sine omgivelser, eller dyrene skal være indespærret og placeret således, at de ikke udgør nogen sundhedsrisiko for bedrifter med dyr, hvis sundhedsstatus kunne bringes i fare. 2. Virksomheden skal råde over passende midler til at indfange, indespærre og isolere dyr samt passende, godkendte karantænefaciliteter og godkendte procedurer for dyr, der kommer fra ikke-godkendte virksomheder. 3. Den person, der er ansvarlig for avls- og formeringsvirksomheden, skal have den fornødne erfaring med fugleavl. 4. Avls- og formeringsvirksomheden skal være fri for aviær influenza, Newcastle disease og Chlamydophilapsittaci; for at virksomheden kan erklæres fri for disse sygdomme, skal den kompetente myndighed vurdere de registrerede oplysninger om dyrenes sundhedsstatus for mindst de seneste tre år inden givelsen af ansøgningen om godkendelse samt resultaterne af de kliniske undersøgelser og laboratorieundersøgelser, er foretaget af dyrene på virksomheden. Nye avls- og formeringsvirksomheder godkendes dog udelukkende på grundlag resultaterne af de kliniske undersøgelser og laboratorieundersøgelser, der er foretaget af dyrene i de pågældende virksomheder. 5. Virksomheden skal føre ajourførte registre med oplysninger om: a) antallet af dyr af hver art i avls- og formeringsvirksomheden og deres identitet (alder, køn, art og individuelt identifikationsnummer, hvis det er muligt) b) antallet af dyr, der ankommer til eller forlader avls- og formeringsvirksomheden, og deres identitet (alder, køn, art og individuelt identifikationsnummer, hvis det er muligt) tillige med oplysninger om deres oprindelse eller bestemmelsessted, transporten fra eller til avls- og formeringsvirksomheden og dyrenes sundhedsstatus c) resultaterne af blodprøver og alle andre diagnosticeringsprocedurer d) sygdomstilfælde og den eventuelle behandling deraf e) resultaterne af post mortem-undersøgelser af dyr, der er døde i avls- og formeringsvirksomheden, herunder dødfødte dyr f) de iagttagelser, der er gjort i løbet af en eventuel isolations- eller karantæneperiode. 6. Avls- og formeringsvirksomheden skal enten have en aftale med et kompetent laboratorium om udførelse af post mortem-undersøgelser eller have et eller flere egnede lokaler, hvor sådanne undersøgelser kan udføres af en kompetent person, som arbejder under den godkendte dyrlæge. 7. Avls- og formeringsvirksomheden skal enten have hensigtsmæssige ordninger eller faciliteter på stedet til bortskaffelse af kadavere af dyr, der dør af en sygdom eller aflives. 8. Avls- og formeringsvirksomheden skal ved kontrakt eller et andet retligt instrument sikre, at det har tilknyttet en dyrlæge, der er godkendt og under tilsyn af det eksporterende tredjelands kompetente myndighed, og som: a) sørger for, at den fornødne sygdomsovervågning og de fornødne kontrolforanstaltninger på baggrund af sygdomssituationen i det pågældende land godkendes af den kompetente myndighed og gennemføres i avls- og formerings virksomheden. Foranstaltningerne skal omfatte følgende: i) en årlig sygdomsovervågningsplan, der omfatter behørig kontrol af dyrene for zoonoser ii) klinisk undersøgelse, laboratorieundersøgelse og post mortem-undersøgelse af dyr, der mistænkes for at være ramt af overførbare sygdomme iii) vaccination af modtagelige dyr mod smitsomme sygdomme, hvor det er relevant, i overensstemmelse med Manual of Diagnostic Tests and Vaccines for Terrestrial Animals fra Verdensorganisationen for Dyresundhed (OIE) b) sikrer, at mistænkelige dødsfald eller symptomer, der tyder på, at dyr har pådraget sig aviær influenza, Newcastle disease eller Chlamydophilapsittaci, omgående indberettes til tredjelandets kompetente myndighed 12. mars Nr. 313 2013 816 Norsk Lovtidend

c) sikrer sig, at dyr, der indsættes på avls- og formeringsvirksomheden, om nødvendigt er blevet isoleret i overensstemmelse med kravene i denne forordning og eventuelle instrukser fra den kompetente myndighed d) er ansvarlig for den daglige overholdelse af dyresundhedskravene i denne forordning og i EU- lovgivningen om dyrs velfærd under transport. 9. Såfremt avls- og formeringsvirksomheden avler dyr bestemt til forsøgslaboratorier, skal dyrenes almindelige pasning og de forhold, hvorunder de anbringes, opfylde kravene i artikel 33 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2010/63/EU.1 1 EUT L 276 af 20.10.2010, s. 33. Kapitel 2 Opretholdelse af godkendelser af avls- og formeringsvirksomheder Avls- og formeringsvirksomheder kan kun bevare deres status som godkendt, hvis de opfylder de i dette kapitel fastsatte betingelser. 1. Virksomheden er under tilsyn af en af den kompetente myndighed udpeget embedsdyrlæge, som: a) sikrer, at virksomheden opfylder de i denne forordning fastsatte betingelser b) aflægger besøg på avls- og formeringsvirksomheden mindst én gang om året c) kontrollerer den godkendte dyrlæges arbejde og gennemførelsen af den årlige sygdomsovervågningsplan d) kontrollerer, at der ved de kliniske undersøgelser, post mortem-undersøgelserne og laboratorieundersøgelserne af dyrene ikke er påvist aviær influenza, Newcastle disease eller Chlamydophila psittaci. 2. Virksomheden tilføres udelukkende dyr fra andre godkendte avls- og formeringsvirksomheder i overensstemmelse med betingelserne i denne forordning. 3. Avls- og formeringsvirksomheden opbevarer de i kapitel 1, punkt 5, omhandlede registre i mindst ti år, efter at godkendelsen er givet. Kapitel 3 Anbringelse i karantæne af fugle, der tilføres fra andre kilder end godkendte avls- og formeringsvirksomheder Uanset kapitel 2, punkt 2, kan fugle, der ikke kommer fra en godkendt avls- og formeringsvirksomhed, bringes ind i en avls- og formeringsvirksomhed, hvis den kompetente myndighed har givet tilladelse hertil, og hvis dyrene anbringes i karantæne i overensstemmelse med den kompetente myndigheds instrukser, inden de tilføres bestanden. Karantæneperioden skal være på mindst 30 dage. Kapitel 4 Suspension, tilbagekaldelse eller genudstedelse af godkendelser af avls- og formeringsvirksomheder Procedurerne for delvis eller fuldstændig suspension, tilbagekaldelse eller genudstedelse af godkendelser af avls- og formeringsvirksomheder skal være i overensstemmelse med betingelserne i dette kapitel. 1. Hvis den kompetente myndighed konstaterer, at en avls- og formeringsvirksomhed ikke længere opfylder betingelserne i kapitel 1 og 2, eller hvis der er sket et skift i virksomhedens aktiviteter, så den ikke længere udelukkende beskæftiger sig med fugleavl, suspenderer eller tilbagekalder den kompetente myndighed godkendelsen af virksomheden. 2. Er der til den kompetente myndighed indberettet mistanke om aviær influenza, Newcastle disease eller Chlamydophila psittaci, suspenderer den kompetente myndighed godkendelsen af avls- formeringsvirksomheden, indtil mistanken er officielt afkræftet. Den kompetente myndighed sikrer, at der træffes nødvendige foranstaltninger til at bekræfte eller afkræfte mistanken og til at undgå spredning af sygdommen i overensstemmelse med EU-lovgivningen om foranstaltninger, der skal træffes vedrørende den pågældende sygdom og handelen med dyr. 3. Hvis den sygdom, der er mistanke om, bekræftes, kan avls- og formeringsvirksomheden først godkendes af den kompetente myndighed igen i overensstemmelse med kapitel 1, når: a) sygdommen er udryddet og smittekilden fjernet i avls- og formeringsvirksomheden b) avls- og formeringsvirksomheden er behørigt rengjort og desinficeret c) betingelserne i kapitel 1, bortset fra punkt 4, er opfyldt. 4. Den kompetente myndighed underretter omgående Kommissionen om enhver suspension, tilbagekaldelse eller genudstedelse af en godkendelse af en avls- og formeringsvirksomhed. Bilag III

Bilag III finnes i PDF her: Bilag IV Minimumskrav til godkendte karantænefaciliteter og -centre for fugle, jf. artikel 6 Godkendte karantænefaciliteter og -centre skal opfylde betingelserne i kapitel 1 og 2. 12. mars Nr. 313 2013 817 Norsk Lovtidend

Kapitel 1 Karantænefacilitetens/-centrets konstruktion og udstyr 1. Karantænefaciliteten eller -centret skal være en eller flere separate bygninger, som er adskilt fra andre fjerkræbedrifter og fuglebedrifter med en afstand, der fastsættes af den kompetente myndighed på grundlag af en risikovurdering, hvori der tages hensyn til de epidemiologiske karakteristika ved aviær influenza og Newcastle disease. Ind- og udgangsdøre skal kunne låses og skal have skilte med følgende påskrift: «KARANTÆNE – Ingen adgang for uved kommende». 2. Hver karantæneenhed i karantænecentret skal have en særskilt luftmængde. 3. Karantænefaciliteten eller -centret skal være sikret mod fugle, fluer og skadedyr samt kunne tillukkes, så der kan foretages desinfektion med røg/gasning. 4. Den godkendte karantænefacilitet og enhver enhed i et godkendt karantænecenter skal have faciliteter til håndvask. 5. Ind- og udgangsdøre til den godkendte karantænefacilitet og enhver enhed i et godkendt karantænecenter skal være todørssystemer. 6. Der skal være installeret hygiejnebarrierer ved alle indgange/udgange til den godkendte karantænefacilitet og de forskellige enheder i et godkendt karantænecenter. 7. Alt udstyr skal være således konstrueret, at det kan rengøres og desinficeres. 8. Foderlageret skal være sikret mod fugle, gnavere og insekter. 9. Der skal være en beholder, hvori strøelse kan opbevares. Den skal være sikret mod fugle og gnavere. 10. Der skal være et køleskab til opbevaring af kadavere. Kapitel 2 Driftsmæssige krav 1. Godkendte karantænefaciliteter og -centre skal: a) have et effektivt kontrolsystem, så der sikres en passende overvågning af dyrene b) være underlagt embedsdyrlægens kontrol og ansvar c) rengøres og desinficeres i overensstemmelse med et program, der er godkendt af den kompetente myndighed, hvorefter der i en passende periode ikke må indsættes dyr; de desinficeringsmidler, der anvendes, skal være godkendt til formålet af den kompetente myndighed. 2. Følgende gælder for hver enkelt sending fugle i karantæne: a) Den godkendte karantænefacilitet eller enheden i et godkendt karantænecenter skal rengøres og desinficeres og derefter holdes fri for fugle i mindst syv dage, inden de importerede fugle indsættes. b) Sendingen af fugle skal komme fra en og samme godkendte avls- og formeringsvirksomhed i oprindelsestredjelandet og skal indsættes over en periode på højst 48 timer. c) Karantæneperioden skal regnes fra det tidspunkt, hvor den sidste fugl indsættes. d) Den godkendte karantænefacilitet eller enheden i et godkendt karantænecenter skal tømmes for fugle, rengøres og desinficeres ved karantæneperiodens afslutning. 3. Der træffes forholdsregler for at forhindre krydsinfektion mellem indgående og udgående sendinger. 4. Uvedkommende har ikke adgang til den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter. 5. Personer, der kommer ind i den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter, skal være iført beskyttelsestøj, herunder fodtøj. 6. Det sikres, at der ikke finder personkontakt sted, som kan være årsag til forurening godkendte karantænefaciliteter eller enheder i godkendte karantænecentre imellem. 7. Der skal være det nødvendige udstyr til rengøring og desinfektion. 8. Hvis identifikationen sker ved hjælp af en mikrochip, skal der være en egnet mikrochiplæser til rådighed i den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter. 9. Rengøring og desinfektion af bure og kasser, der anvendes til transport, foretages på den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter, medmindre de destrueres. Hvis de genanvendes, skal de være lavet af et materiale, der muliggør en effektiv rengøring og desinfektion. Bure og kasser destrueres på en sådan måde, at der undgås spredning af smitstoffer. 10. Strøelse og affaldsmaterialer indsamles regelmæssigt, opbevares i strøelsesbeholderen og behandles derefter på en sådan måde, at der undgås spredning af smitstoffer. 11. Døde fugle undersøges i et officielt laboratorium, der udpeges af den kompetente myndighed. 12. De nødvendige analyser og behandlinger af fugle foretages i samråd med embedsdyrlægen og under dennes tilsyn. 13. Embedsdyrlægen underrettes om sygdomme og dødsfald blandt fugle og/eller kontrolfugle i karantæneperioden. 14. Lederen af den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter skal føre registre med: a) oplysninger om dato, antal og arten af de fugle, der ankommer til og forlader centret med hver sending b) kopier af dyresundhedscertifikater og det fælles veterinærdokument til brug ved import, som ledsager de importerede fugle c) de importerede fugles individuelle identifikationsnumre samt, hvis fuglene er identificeret ved hjælp af en mikrochip, oplysninger om, hvilken type mikrochip og mikrochiplæser der er anvendt 12. mars Nr. 313 2013 818 Norsk Lovtidend

d) hvis der benyttes kontrolfugle i karantænefaciliteten eller -centret, kontrolfuglenes antal og placering i karantænefaciliteten eller -centret e) alle væsentlige konstateringer: sygdomstilfælde og antal dødsfald om dagen f) datoer for og resultater af undersøgelser g) behandlingstyper og datoer herfor h) personer, der kommer ind i og forlader karantænefaciliteten eller -centret. 15. De i punkt 14 omhandlede registre opbevares i mindst ti år. Kapitel 3 Suspension, tilbagekaldelse eller genudstedelse af godkendelser af karantænefaciliteter og -centre Procedurerne for delvis eller fuldstændig suspension, tilbagekaldelse eller genudstedelse af godkendelser af karantænefaciliteter og -centre skal være i overensstemmelse med betingelserne i dette kapitel. 1. Hvis den kompetente myndighed konstaterer, at en karantænefacilitet eller et karantænecenter ikke længere opfylder betingelserne i kapitel 1 og 2, eller hvis der er sket et skift i virksomhedens aktiviteter, så den ikke længere falder ind under artikel 3, litra e) og f), underretter den Kommissionen herom. Sådanne karantænefaciliteter eller -centre benyttes ikke til import i henhold til denne forordning. 2. En karantænefacilitet eller et karantænecenter kan først godkendes på ny, når betingelserne i kapitel 1 og 2 igen er opfyldt. Bilag V Undersøgelser, prøveudtagning og analyser for aviær influenza og Newcastle disease 1. I karantæneperioden underkastes kontrolfuglene eller, hvis der ikke anvendes kontrolfugle, de importerede fugle følgende procedurer: a) Med anvendelse af kontrolfugle: i) Med henblik på serologisk undersøgelse tages blodprøver fra alle kontrolfugle mindst 21 dage efter, at de er anbragt i karantæne, og mindst tre dage før karantænens afslutning. ii) Hvis de i nr. i) omhandlede prøver fra kontrolfuglene giver positive eller inkonklusive serologiske resultater, underkastes de importerede fugle en virologisk undersøgelse. Svaberprøver fra kloak (eller fæcesprøver) samt svaberprøver fra luftrør/svælg tages fra mindst 60 fugle eller fra alle fugle, hvis der er mindre end 60 fugle i sendingen. b) Anvendes der ikke kontrolfugle, skal importerede fugle undersøges virologisk (serologisk kontrol er ikke relevant). Svaberprøver fra luftrør/svælg og/eller kloak (eller fæcesprøver) tages fra mindst 60 fugle eller fra alle fugle, hvis der er mindre end 60 fugle i sendingen, i de første 7 til 15 dage af karantæneperioden. 2. Ud over de undersøgelser, der er fastsat i punkt 1, tages følgende prøver med henblik på virologisk undersøgelse: a) svaberprøver fra kloak (eller fæcesprøver) og om muligt svaberprøver fra luftrør/svælg fra klinisk syge fugle eller syge kontrolfugle b) prøver fra tarmindhold, hjerne, luftrør, lunger, lever, milt, nyrer og andre tydeligt angrebne organer så hurtigt som muligt efter dødstidspunktet fra enten: i) døde kontrolfugle og alle fugle, der er døde ved ankomsten, og fugle, der dør under karantænen, eller ii) i tilfælde af høj dødelighed blandt små fugle i store sendinger mindst 10 % af de døde fugle. 3. Alle virologiske og serologiske analyser af prøver, der er taget under karantænen, skal foretages i officielle laboratorier, der udpeges af den kompetente myndighed, idet der skal anvendes diagnostiske procedurer i overensstemmelse med diagnosticeringsmanualen for aviær influenza og Manual of Diagnostic Tests and Vaccines for Terrestrial Animals fra OIE for Newcastle disease. Når der anvendes samleprøver ved virologiske undersøgelser, må der højst indgå fem prøver af individuelle fugle i hver samleprøve. Fæcesprøver skal indgå i andre samleprøver end andre organ- og vævsprøver. 4. Isolater af virus indsendes til det nationale referencelaboratorium. Bilag VI Ophævet forordning med oversigt over ændringer Kommissionens forordning (EF) nr. 318/2007 (EUT L 84 af 24.3.2007, s. 7) Kommissionens forordning (EF) nr. 1278/2007 (EUT L 284 af 30.10.2007, s. 20) Kommissionens forordning (EF) nr. 86/2008 (EUT L 27 af 31.1.2008, s. 8) Kommissionens forordning (EF) nr. 311/2008 (EUT L 93 af 4.4.2008, s. 3) Kommissionens forordning (EF) nr. 607/2008 (EUT L 166 af 27.6.2008, s. 18) Kommissionens forordning (EF) nr. 754/2008 (EUT L 205 af 1.8.2008, s. 6) Kommissionens forordning (EF) nr. 1219/2008 (EUT L 330 af 9.12.2008, s. 4) Kommissionens forordning (EF) nr. 1294/2008 (EUT L 340 af 19.12.2008, s. 41) Kommissionens forordning (EF) nr. 201/2009 (EUT L 71 af 17.3.2009, s. 3) Kommissionens forordning (EF) nr. 555/2009 (EUT L 164 af 26.6.2009, s. 37) 21. mars Nr. 315 2013 819 Norsk Lovtidend

Kommissionens forordning (EF) nr. 1118/2009 (EUT L 307 af 21.11.2009, s. 3) Kommissionens forordning (EU) nr. 239/2010 (EUT L 75 af 23.3.2010, s. 18) Kommissionens gennemførelsesforordning (EU) nr. 66/2012 (EUT L 23 af 26.1.2012, s. 1) Kommissionens gennemførelsesforordning (EU) nr. 390/2012 (EUT L 121 af 8.5.2012, s. 18)

Bilag VII Sammenligningstabel Forordning (EF) nr. 318/2007 Nærværende forordning Artikel 1 og 2 Artikel 1 og 2 Artikel 3, stk. 1 Artikel 3, stk. 1 Artikel 3, stk. 2, litra a) til h) Artikel 3, stk. 2, litra a) til h) Artikel 3, stk. 2, nr. i) – Artikel 4 Artikel 4 Artikel 5, indledende tekst Artikel 5, indledende tekst Artikel 5, litra a) Artikel 5, litra a) Artikel 5, litra b) Artikel 5, litra b) Artikel 5, litra ba) Artikel 5, litra c) Artikel 5, litra c) Artikel 5, litra d) Artikel 5, litra d) Artikel 5, litra e) Artikel 5, litra e) Artikel 5, litra f) Artikel 5, litra f) Artikel 5, litra g) Artikel 5, litra g) Artikel 5, litra h) Artikel 5, litra h) Artikel 5, litra i) Artikel 5, litra i) Artikel 5, litra j) Artikel 6 til 18 Artikel 6 til 18 Artikel 19 – – Artikel 19 Artikel 20, stk. 1 Artikel 20 Artikel 20, stk. 2 – Bilag I til IV Bilag I til IV Bilag VI Bilag V – Bilag VI – Bilag VII

20. mars Nr. 314 2013

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 20. mars 2013 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 29–5 fjerde ledd. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. I I forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjøres følgende endring: § 1–2 nytt sjuende ledd skal lyde: (7) Unntaket i sjette ledd bokstav a og b gjelder også for andre studentboliger under forutsetning av at det tinglyses en heftelse på eiendommen om at boligen skal benyttes til utleie for studenter i minimum 20 år fra ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse gis. Tinglyst dokument som kommunen godtar må fremlegges før igangsettingstillatelse gis. Departementet er rettighetshaver til heftelsen. II Endringen trer i kraft 1. april 2013. Søknader innkommet kommunen før 1. april 2013 kan utføres etter de nye reglene i denne forskriften eller etter reglene som gjaldt før forskriftsendringen.

21. mars Nr. 315 2013

Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. mars 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3–1 og § 13– 8. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. 21. mars Nr. 315 2013 820 Norsk Lovtidend

Kapittel I. Innledende og generelle gebyrbestemmelser § 1. Virkeområde Forskriften fastsetter gebyr for Luftfartstilsynets arbeid med myndighetshandlinger etter luftfartsloven. For arbeid utført av Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) gjelder forskrift 26. februar 2013 nr. 219 om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften), jf. forordning (EF) nr. 593/2007 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået. § 2. Definisjoner I forskriften menes med a) tillatelse: enhver tillatelse, godkjenning, konsesjon, lisens, sertifikat mv. etter luftfartsloven eller forskrift gitt med hjemmel i luftfartsloven b) vekt i kg: maksimal tillatt startvekt (MTOW Maximum Take-off Weight) c) antall ansatte: antall personer ansatt i virksomheten. § 3. Gebyr for søknad om tillatelse (1) For søknad om tillatelse skal det enten betales et fast gebyr eller gebyr etter regning etter bestemmelsene i denne forskriften. Det skal betales gebyr selv om søknaden avslås eller trekkes etter at Luftfartstilsynet har påbegynt saksbehandlingen. (2) Dersom en tillatelse blir tilbakekalt av Luftfartstilsynet eller utløper av andre grunner, skal det ved ny søknad om tillatelse betales gebyr som for første gangs utstedelse. (3) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte helt eller delvis bortfall av gebyr i forbindelse med søknad om tillatelse. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter etter søknadstidspunktet som søker ikke kan lastes for og som det vil være urimelig at søker bærer risikoen for. § 4. Nærmere om gebyr etter regning (1) Gebyr etter regning fastsettes på grunnlag av faktisk timeforbruk og direkte utgifter til reise, opphold, diett, materialer mv. som har vært nødvendig for utførelse av myndighetshandlingen. Ved gebyr etter regning benyttes en timesats på kr 1 130 per time. (2) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller bestemme at forskudd skal innbetales på søknadstidspunktet eller senere. Forskuddet skal ikke være større enn det totale gebyret som antas å påløpe. § 5. Gebyr for virksomhetstilsyn (årsgebyr) (1) Innehaver av tillatelse skal betale årsgebyr etter bestemmelsene i denne forskrift. Årsgebyret dekker Luftfartstilsynets kostnader med rutinemessige inspeksjoner, fornyelse av tillatelsen, forespørsler fra innehaveren og annet arbeid Luftfartstilsynet har med administrasjon og oppfølging. (2) Årsgebyret dekker en periode på tolv måneder fra kalenderårets begynnelse. Årsgebyr betales etter de rettigheter som er registrert i Luftfartstilsynet og Norges luftfartøyregister per 1. januar og etter gebyrsatser som fastsatt i denne forskrift. (3) Ved første gangs betaling av årsgebyr skal gebyret a) ved utstedelse i første kvartal være 4/4 av årsgebyret b) ved utstedelse i annet kvartal være 3/4 av årsgebyret c) ved utstedelse i tredje kvartal være 2/4 av årsgebyret d) ved utstedelse i fjerde kvartal være 1/4 av årsgebyret. (4) Ved forandringer i gitt tillatelse som medfører høyere årsgebyr, skal årsgebyr betales i henhold til endret tillatelse fra og med det kvartal endringen skjer. (5) Plikten til å betale årsgebyr faller bort når en godkjenning eller tillatelse ikke fornyes eller på annen måte utgår. (6) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte delvis bortfall av årsgebyr. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter som innebærer at det er klart urimelig at fullt årsgebyr skal påløpe. § 6. Gebyr for aksept eller godkjenning av ledende personell mv. (1) Hvor Luftfartstilsynet skal godkjenne ledende personell betales gebyr kr 3 560 per godkjenning. Hvor Luftfartstilsynet skal akseptere ledende personell betales gebyr kr 3 230 per aksept. For godkjenning av Airworthiness Review Staff betales imidlertid gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 13 850, jf. § 4. (2) For prøve som ledende personell skal avlegge for Luftfartstilsynet betales gebyr kr 3 560 per prøve. For avlegging av e-eksamen i regi av Luftfartstilsynet betales gebyr kr 740. § 7. Gebyr for særskilte inspeksjoner og tjenester mv. (1) Når Luftfartstilsynet finner det påkrevd med særskilt inspeksjon eller besiktigelse ut over rutinemessige inspeksjoner eller besiktigelser, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (2) For Luftfartstilsynets arbeid med andre verifikasjoner, godkjenninger eller dispensasjoner som nevnt i forskriften her, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (3) For Luftfartstilsynets arbeid med eller deltagelse i prosjekter knyttet til organisasjoner, produkter, systemer, prosedyrer, installasjoner mv. som ikke kommer inn under andre bestemmelser i denne forskrift, betales gebyr etter regning, jf. § 4. 21. mars Nr. 315 2013 821 Norsk Lovtidend

§ 8. Betalingsbetingelser (1) Fast gebyr, gebyr etter regning og årsgebyr faktureres av Luftfartstilsynet. Årsgebyr for luftfartøy faktureres til operatør eller registrert eier i Norges luftfartøyregister per 1. januar. (2) Gebyr for tillatelse til privatperson med arbeidssted i Norge, kan faktureres til arbeidsgiver. (3) Gebyr angis i norske kroner. § 9. Virkning av manglende betaling (1) Søknad om tillatelse vil ikke bli behandlet før søkeren har betalt alle tidligere forfalte ikke omtvistede gebyrkrav. (2) Hvis årsgebyr for fartøy eller organisasjon ikke er betalt ved forfall, vil saksbehandling som dekkes av årsgebyret ikke bli utført. § 10. Tilbakebetaling av gebyr Ved forandringer i gitt tillatelse skal årsgebyr betales til og med det kvartal tillatelsen endres eller bortfaller. Virksomheten kan søke om tilbakebetaling av årsgebyr for gjenstående kvartal av året. Kapittel II. Luftfartøy § 11. Om gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister (1) Gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister dekker kostnader for arbeid ved gjennomgåelse av dokumentasjon, registrering av rettigheter i luftfartøy og utstedelse av attester og bevis. (2) Gebyr fastsettes ut fra fartøyets vekt eller pantedokuments pålydende. Gebyr betales per registreringsforretning. Det må betales ett gebyr for hver registerenhet en attest eller bevis omfatter. (3) For kunngjøring etter luftfartsloven § 3–4 annet ledd og § 3–35 annet ledd betales gebyr kr 4 100 samt annonseringskostnader. For attestert registerutskrift betales gebyr kr 530. For duplikat av registreringsbevis eller tinglyst dokument betales gebyr kr 530. For forhåndsvurdering av dokumentasjon betales gebyr kr 1 370 per dokument. (4) Gebyr betales ikke for tinglysing, registrering eller anmerkning av a) hjemmelsovergang på grunnlag av uskiftebevilling b) melding som tingretten, gjeldsnemnda eller bostyrer foretar i medhold av konkursloven eller panteloven c) utleggsforretning, arrestforretning og midlertidig forføyning d) erklæring fra retten om at det er besluttet gjennomføring av tvangsdekning i et realregistrert formuesgode. § 12. Gebyr for registrering av luftfartøy m.m. For registrering av luftfartøy, registrering av eierskifte, registrering av leieavtale og andre heftelser samt registrering av påtegning på slike betales a) kr 3 050 for seilfly, motorseilfly og ballong b) kr 4 040 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg c) kr 6 050 for motordrevet luftfartøy fra 2 001 til 5 700 kg d) kr 10 550 for motordrevet luftfartøy fra 5 701 til 10 000 kg e) kr 14 860 for motordrevet luftfartøy fra 10 001 kg. § 13. Gebyr for registrering av pantedokument og andre rettigheter For registrering av pantedokument, registrering av påtegning på pantedokument og re-registrering av pantedokument betales a) kr 2 580 for pantedokument pålydende t.o.m. kr 500 000 b) kr 4 760 for pantedokument pålydende over kr 500 000 t.o.m. kr 10 000 000 c) kr 8 820 for pantedokument pålydende over kr 10 000 000 t.o.m. kr 100 000 000 d) kr 16 300 for pantedokument pålydende over kr 100 000 000. § 14. Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/Permit to Fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA- forskriften, forordning (EF) nr. 1592/2002 artikkel 4.2, jf. vedlegg II (Annex II-fartøy) (1) Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/Permit to fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA-forskriften, jf. forordning (EF) nr. 1592/2002 artikkel 4.2, jf. vedlegg II (Annex II-fartøy), dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske dokumentasjon. Dokumentasjonen kan omfatte typesertifikat, vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner. (2) For utstedelse av luftdyktighetsbevis/Permit to fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA- forskriften, jf. forordning (EF) nr. 1592/2002 artikkel 4.2, jf. vedlegg II betales gebyr etter følgende satser: Utstedelse a) seilfly, motorseilfly, 4 100 ballong b) motordrevet luftfartøy 1) opp til 1 200 kg 5 300 2) fra 1 201–2 000 kg 7 500 3) fra 2 001–5 700 kg 12 000 4) fra 5 701–12 000 kg 30 000 5) over 12 001 kg 50 000 21. mars Nr. 315 2013 822 Norsk Lovtidend

Utstedelse c) selvbygde luftfartøy 5 300 d) historisk luftfartøy 5 300

(3) I tillegg til gebyr etter andre ledd, påløper gebyr etter regning, jf. § 4, for kostnader til besiktigelse og prøveflyging. For særskilt flygetillatelse i forbindelse med prøveflyging av selvbygde luftfartøy betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) Luftfartstilsynet avgjør etter en konkret helhetsvurdering om et fartøy i henhold til denne forskrift skal klassifiseres som historisk luftfartøy. Som historisk luftfartøy regnes a) ikke-komplekse luftfartøy hvor 1. opprinnelig konstruksjon er utformet før 1. januar 1955, og 2. produksjon opphørte før 1. januar 1975, eller b) luftfartøy med klar historisk relevans knyttet til 1. deltakelse i en betydningsfull historisk begivenhet, eller 2. et viktig skritt i utviklingen av luftfarten, eller 3. en viktig rolle i Norges væpnede styrker. § 15. Gebyr for utstedelse av Airworthiness Review Certificate (ARC) (1) Gebyr for utstedelse av ARC dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske dokumentasjon vedrørende typesertifikat, vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner. Gebyret dekker også utgifter ved besiktigelse, prøveflyging og andre utgifter i forbindelse med Airworthiness Review samt utstedelse av luftdyktighetsbevis. (2) For nye luftfartøy hvor ARC utstedes på grunnlag av Statement of Conformity, betales gebyr kr 2 560. (3) For utstedelse av ARC basert på anbefaling (recommendation) betales gebyr a) kr 1 430 for seilfly, motorseilfly og ballong b) kr 2 560 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg c) kr 3 700 for motordrevet luftfartøy over 2 000 kg. (4) For validering av ARC betales kr 1 430. (5) For utstedelse av ARC i andre tilfeller enn andre og tredje ledd, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (6) Når gebyr for utstedelse av ARC er et fast gebyr, skal det likevel betales gebyr etter regning, jf. § 4, dersom luftfartsmyndighetens arbeid blir særlig omfattende på grunn av luftfartøyets tilstand, eller fordi eier/operatør ikke stiller nødvendig dokumentasjon til rådighet eller andre særlige omstendigheter foreligger. § 16. Årsgebyr for luftfartøy med luftdyktighetsbevis/Permit to Fly/Airworthiness Review Certificate (ARC) (1) For luftfartøy med luftdyktighetsbevis/Permit to fly/Airworthiness Review Certificate betales årsgebyr etter følgende satser: Årsgebyr a) Seilfly, motorseilfly, ballong 1 660 b) Motordrevet luftfartøy t.o.m. 1 000 kg 4 500 c) Motordrevet luftfartøy fra 1 001–2 000 kg 5 500 d) Motordrevet luftfartøy fra 2 001–5 700 kg 9 500 e) Motordrevet luftfartøy fra 5 701–10 000 kg 35 000 f) Motordrevet luftfartøy fra 10 001–30 000 kg 48 000 g) Motordrevet luftfartøy fra 30 001–50 000 kg 65 000 h) Motordrevet luftfartøy fra 50 001–100 000 kg 92 000 i) Motordrevet luftfartøy over 100 001 kg 150 000 j) Selvbygde luftfartøy 3 240 k) Historiske luftfartøy 3 240

(2) Når Luftfartstilsynet etter avtale med annet lands luftfartsmyndighet har påtatt seg tilsynsansvar for et utenlandskregistrert luftfartøy, kan det innkreves årsgebyr etter første ledd. § 17. Gebyr for typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgranskning av luftfartøy og annet flymateriell For typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgransking av luftfartøy og annet flymateriell som ikke har eller vil få EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning (annex II-luftfartøy), betales gebyr etter regning, jf. § 4 for a) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger mot relevant byggekode, besiktigelse av endringer på luftfartøy eller flymateriell og testflyging b) besiktigelse av skader av betydning for luftdyktigheten, godkjenning av reparasjonsunderlag og besiktigelse ved godkjenning av reparasjoner 21. mars Nr. 315 2013 823 Norsk Lovtidend

c) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger for nye konstruksjoner, besiktigelse og kontroll av luftfartøy eller flymateriell, testflyging og annet arbeid i forbindelse med typesertifisering eller typeakseptering. § 18. Gebyr for andre tekniske godkjenninger mv. (1) For tillatelse til selvbygging av luftfartøy betales gebyr kr 2 750. For fornyelse eller gjenutstedelse av tillatelse betales gebyr kr 950. (2) For utstedelse av spesielt luftdyktighetsbevis for eksport, type «Not valid for Flight», betales gebyr etter regning, jf. § 4. (3) For utstedelse av tillatelse (Permit to fly) for enkeltflyginger betales gebyr kr 3 540. For duplikat av reisedagbok betales gebyr kr 740. (4) For utstedelse av miljøbevis betales gebyr kr 1 900. Kapittel III. CAMO og flyverksted mv. § 19. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som administrerer luftfartøy og vedlikehold av disse (CAMO) (1) Gebyr for godkjenning av CAMO dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, tekniske standarder og organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For godkjenning av CAMO betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser: Første gangs godkjenning Årsgebyr a) grunngebyr og 10 500 6 500 b) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 13 500 9 200 MTOW t.o.m. 2 500 kg c) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 27 700 16 400 MTOW fra 2 501–5 700 kg d) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 44 100 25 200 MTOW over 5 701 kg

(3) For endring av gitt godkjenning som følge av nytt vedlikeholdsprogram, betales gebyr per vedlikeholdsprogram ut fra vekt for luftfartøymodellen/varianten, jf. andre ledd bokstav b–d. For søknad om godkjenning av Sub Part I rettighet (Airworthiness Review), betales ett tillegg som nevnt i andre ledd bokstav b–d, ut fra den tyngste vektkategorien rettigheten skal omfatte. For søknad om endring av gitt godkjenning i andre tilfeller, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 20. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av flyverksteder som utfører vedlikehold, modifisering og reparasjon av flymateriell (Part-145/Part M subpart F) (1) Gebyr for godkjenning av flyverksteder dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, tekniske standarder og organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For godkjenning av flyverksteder betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minstebeløp som angitt i tabellen, og årsgebyr etter følgende satser: Første gangs godkjenning Årsgebyr a) 1–10 ansatte 17 250 12 500 b) 11–25 ansatte 31 200 23 600 c) 26–50 ansatte 47 250 37 000 d) 51–100 ansatte 73 600 57 600 e) 101–200 ansatte 105 060 82 000 f) 201–400 ansatte 141 860 110 200 g) 401–600 ansatte 183 900 141 200 h) over 600 ansatte 231 100 177 200

(3) For godkjenning av flyverksted som ikke har ansatte, betales gebyr for første gangs godkjenning kr 4 300 og årsgebyr kr 2 400. (4) For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser som har vedlikeholdsrettigheter i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (5) For søknad om opprettelse av fast eller midlertidig base etter at godkjenning av vedlikeholdsorganisasjon/flyverksted er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (6) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4. 21. mars Nr. 315 2013 824 Norsk Lovtidend

§ 21. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av andre tekniske organisasjoner eller personell (1) For godkjenning av Part 66 Stand Alone Airworthiness Review Staff betales gebyr kr 13 850. For innehaver av godkjenning påløper årsgebyr kr 6 100. (2) For godkjenning av Stand Alone CAMO betales gebyr kr 6 100. For godkjent Stand Alone CAMO påløper årsgebyr kr 4 500. For endring av gitt godkjenning som følge av nytt vedlikeholdsprogram betales gebyr kr 1 000, likevel slik at hvis medgått tid utgjør mer enn to timer påløper gebyr etter regning, jf. § 4. For søknad om endring av gitt godkjenning i andre tilfeller, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 22. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som designer flymateriell (1) Gebyr for godkjenning av organisasjon som designer luftfartøy (annex II-luftfartøy) eller annet flymateriell som ikke har EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For første gangs godkjenning av organisasjon som designer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp a) kr 17 200 for organisasjon med 1–5 ansatte b) kr 23 800 for organisasjon med over 5 ansatte. (3) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) For organisasjon som designer flymateriell betales årsgebyr med a) kr 10 900 for organisasjon med 1–5 ansatte b) kr 16 200 for organisasjon med over 5 ansatte. § 23. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell (1) Gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minstebeløp som angitt i tabellen, og årsgebyr etter følgende satser: Første gangs godkjenning Årsgebyr a) 1–10 ansatte 26 900 19 800 b) 11–25 ansatte 43 000 32 300 c) 26–50 ansatte 63 000 49 600 d) 51–100 ansatte 84 100 68 000 e) 101–200 ansatte 115 600 91 700 f) 201–400 ansatte 152 300 123 900 g) 401–600 ansatte 210 100 167 200 h) over 600 ansatte 288 900 232 800

(3) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. § 4. Kapittel IV. Luftfartsselskap mv. § 24. Årsgebyr og gebyr for lisens/Air Operator's Certificate (AOC) og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet (1) Gebyr for godkjenning og utstedelse av lisens/AOC og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet, dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av dokumentasjon av forretningsplan, økonomi og finansiering, organisasjon, vedlikeholdsordning, tekniske og operative standarder, utredning og inspeksjon før lisens eller driftstillatelse gis. (2) For første gangs godkjenning og utstedelse av lisens/AOC eller driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet betales gebyr etter regning, jf. § 4 og årsgebyr etter følgende satser: Fartøy, kategori og vektklasse Årsgebyr for AOC/lisens Årsgebyr for driftstillatelse a) VFR, opptil 2 000 kg 43 600 15 200 b) VFR, 2 001–5 700kg 65 400 23 000 c) VFR, 5 701–10 000 kg 91 200 30 600 d) IFR, opptil 2 000 kg 141 600 45 600 e) IFR, 2 001–5 700kg 184 800 91 400 f) IFR, 5 701–10 000 kg 283 300 100 700 g) IFR, 10 001–30 000 kg, under 10 fartøy 593 800 167 900 h) IFR, 10 001–30 000 kg, 10 til og med 19 fartøy 1 453 000 224 000 i) IFR, 10 001–30 000 kg, 20 fartøy eller flere 1 885 000 j) IFR, 30 001 kg eller tyngre, under 10 fartøy fartøy 1 885 000 21. mars Nr. 315 2013 825 Norsk Lovtidend

Fartøy, kategori og vektklasse Årsgebyr for AOC/lisens Årsgebyr for driftstillatelse k) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 10 til og med 29 3 423 000 fartøy med 29 fartøy l) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 30 fartøy eller flere 4 885 000 eller flere

(3) AOC/lisens og driftstillatelse gjelder bare for den operatør den er utstedt til. Gebyret beregnes ut fra totalt antall fartøy samt vekten til tyngste fartøy. For selskaper som har både AOC/lisens og driftstillatelse, betales bare gebyr for AOC/lisens. § 25. Nærmere om gebyr for lisens/AOC og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet (1) Dersom det samtidig søkes om godkjenning for flere av kategoriene i § 24 andre ledd, betales kun gebyr etter den kategori som gir høyest gebyr. (2) For søknad om endring i en gitt godkjenning eller tillatelse betales gebyr etter regning, jf. § 4. Det betales likevel ikke gebyr når et selskap foretar utskifting av et fartøy til et annet av samme type. For søknad om endring som innebærer overgang til ny kategori eller vektklasse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. Ved overgang til ny kategori eller vektklasse må det betales årsgebyr etter ny kategori eller vektklasse fra og med det kvartal endringen skjer. (3) For søknad om endring av gitt driftstillatelse til nye driftsarter betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) For virksomhetstilsyn med sekundærbaser samt faste eller midlertidige baser i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjenning av nye sekundærbaser, eller faste eller midlertidige baser ut over hovedbase, etter at lisens/AOC eller driftstillatelse er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (5) For tillatelse til transport av farlig gods betales gebyr kr 5 380. Enkeltsøknad om dispensasjon fra bestemmelsene om transport av farlig gods inngår i selskapets årsgebyr. § 26. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart (1) For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy fra 5 700 kg (IFR) som ikke omfattes av lisens/AOC eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For slik godkjent operativ organisasjon betales årsgebyr kr 257 700. (2) For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy under 5 700 kg (IFR) som ikke omfattes av lisens/AOC eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For slik godkjent operativ organisasjon betales årsgebyr kr 144 900. § 27. Gebyr for godkjenning av leie av luftfartøy mv. (1) For godkjenning av avtale om leie av luftfartøy betales gebyr kr 18 450 per fartøy. For godkjenning av forlengelse av leieavtale for luftfartøy betales gebyr kr 11 100 per fartøy. For godkjenning av eierskifte betales gebyr kr 11 100 per fartøy. For godkjenning av avtale om wet-lease av luftfartøy betales gebyr kr 12 300 per fartøy. (2) For arbeid i forbindelse med avtale om utleie av norskregistrert luftfartøy betales gebyr kr 12 300 per fartøy. For arbeid i forbindelse med forlengelse av slik avtale om utleie, betales gebyr etter regning, jf.§ 4. (3) For godkjenning av White List betales gebyr kr 12 900. § 28. Gebyr for andre operative tillatelser (1) For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til Aerial Work eller lufttransport i Norge utenfor landingsplass til allmenn bruk, betales gebyr kr 2 100 per tillatelse. (2) For søknad om tillatelse til privatflyging med utenlandskregistrert luftfartøy i Norge, betales gebyr kr 2 000. (3) For søknad om tillatelse til flygeoppvisning betales gebyr kr 2 000. For søknad om tillatelse til enkeltstående flygeoppvisning betales gebyr kr 1 000. § 29. Gebyr for tillatelse til CAT II- eller CAT III-operasjoner For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til CAT II- eller CAT III-operasjoner, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 30. Gebyr for tillatelse til flyging i restriksjonsområde For søknad om tillatelse til flyging i restriksjonsområde betales gebyr kr 4 950. Kapittel V. Sertifikat mv. § 31. Generelle bestemmelser om gebyr for luftfartssertifikat og luftfartsbevis (1) Gebyr for luftfartssertifikat og luftfartsbevis dekker Luftfartstilsynets kostnader til prøver og utstedelse. (2) Hvor det er fastsatt gebyr for ulike sertifikattyper, omfatter dette alle kategorier innenfor typen. (3) For overføring av sertifikat fra annet JAA-land betales gebyr kr 2 930. For bytte fra BSL C-sertifikat til JAR FCL-sertifikat betales gebyr kr 1 190. For validering av utenlandsk sertifikat betales gebyr kr 6 300. For bekreftelse av utstedt sertifikat betales gebyr kr 720. (4) For utstedelse av særskilt tillatelse i tilknytning til sertifikat eller rettighet, betales gebyr kr 1 850. (5) Dersom en prøve eller eksamen ikke er bestått eller ikke gjennomført på grunn av forhold hos kandidaten, må nytt gebyr betales ved senere oppmelding. Det samme gjelder hvis kandidaten ikke møter til oppmeldt prøve eller eksamen og ikke har trukket seg før fastsatt trekkfrist. 21. mars Nr. 315 2013 826 Norsk Lovtidend

(6) For test av språkferdighet som ikke inngår som del av ferdighetskontroll, ferdighetsprøve eller praktisk prøve til flytelefonistsertifikat, betales gebyr kr 900. § 32. Gebyr for teoriprøver – piloter For teoriprøver betales gebyr etter følgende satser: LAPL PPL CPL ATPL IR(A/H) a) teoriprøve, full prøve 2 400 2 400 6 500 9 250 5 300 b) teoriprøve, enkeltfag/per fag 920 920 920 920 920

§ 33. Gebyr for ferdighetsprøve (skill test) – piloter (1) For ferdighetsprøver betales gebyr etter følgende satser: LAPL PPL CPL ATPL IR(A/H) a) første gangs utstedelse av 3 400 3 400 8 150 9 080 6 050 sertifikat; ferdighetsprøve, avlagt for norsk eller utenlandsk kontrollant b) klasserettighet SEP (land/sea). 3 050 3 050 3 050 Nyutstedelse eller gjenutstedelse c) klasse/typerettighet 3 050 6 050 6 050 énpilot/flerpilots operert fly eller helikopter

(2) Gebyr for ferdighetsprøve dekker ikke utgifter til å fremskaffe luftdyktig og behørig utrustet og bemannet luftfartøy eller syntetisk flygetrener, eller nødvendig verktøy og materialer. Søker må selv sørge for slikt utstyr og betaling for dette. Gebyret dekker ikke reisekostnader mv. for kontrollant. (3) For kombinert prøve betales bare det høyeste gebyret. § 34. Gebyr for ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) – piloter (1) For ferdighetskontroll betales gebyr etter følgende satser: PPL CPL/ATPL a) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) 1 250 3 800 b) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) klasserettighet SEP (land/sea) eller MEP 1 250 (land) c) for hver ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) per kalenderår ut over de første 580 580 ferdighetskontrollene som nevnt i bokstav a og b, betales gebyr per ferdighetskontroll. d) for hver ferdighetskontroll IR (A/H) som ikke inngår i kombinert prøve 580 580

(2) Gebyr for ferdighetskontroll dekker eventuell utstedelse av duplikat, gebyr for mørkeflyging samt øvrig saksarbeid som innebærer utskrift av nytt sertifikat, bevis eller rettighet. (3) For ferdighetskontroll avlagt for utenlandsk kontrollant betales gebyr for dokumentutstedelse kr 570 i tillegg til gebyr for rettighetsforlengelsen. Når Luftfartstilsynet foretar kontroll av timekrav for SEP (land/sea) etter 12- timersregelen, betales gebyr kr 570 i tillegg til gebyr for rettighetsforlengelsen. § 35. Gebyr for flytelefonistsertifikat og sertifikat eller bevis til kabinbesetningsmedlem (1) For ferdighetsprøve (skill test) for flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 1 370. For forlengelse eller duplikat av flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 570. (2) For nyutstedelse, forlengelse, gjenutstedelse eller duplikat av sertifikat eller bevis til kabinbesetningsmedlem betales gebyr kr 570. § 36. Gebyr for instruktør- og kontrollantrettighet for piloter (1) For prøve til og utstedelse av instruktørrettighet for FI, CRI, IRI eller akro, betales gebyr kr 5 040. For forlengelse, gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 400. (2) For nyutstedelse av instruktørrettighet TRI, og autorisasjon SFI, MCCI, STI og FTI, betales gebyr kr 4 580. For forlengelse, gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 400. (3) For utstedelse av instruktørrettighet basert på nasjonalt instruktørbevis for seilfly og ballong, betales gebyr kr 2 400. (4) For EAAT og utstedelse av kontrollantrettighet, betales gebyr kr 5 040. § 37. Gebyr for sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell (1) For sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell betales gebyr a) kr 5 920 for utstedelse eller utvidelse av Part-66 AML eller tilsvarende nasjonal rettighet 21. mars Nr. 315 2013 827 Norsk Lovtidend

b) kr 960 for Part 66 vedlikeholdssertifikat uten flytype (Basic AML) c) kr 1 820 for spesialtillatelse for vedlikeholdsarbeid på luftfartøy (SPS/SPM) d) kr 960 for fornyelse av sertifikat eller kompetansebevis eller øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat, bevis, rettighet eller duplikat. (2) Gebyr for teoretisk/praktisk prøve til flyteknikersertifikat dekker ikke utgifter til å fremskaffe luftdyktig og behørig utrustet og bemannet luftfartøy eller syntetisk flygetrener, eller nødvendig verktøy og materialer. Søker må selv sørge for slikt utstyr og betaling for dette. For prøve som avlegges utenfor Norge betales gebyr etter regning, jf. § 4. (3) For grunnutdanning, enkeltfag betales gebyr kr 800 per prøve. For teoretisk prøve som ønskes avlagt utenom fastsatt tid, betales gebyr kr 2 400 per prøve. (4) For arbeid med validering som nevnt i forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver, jf. forordning (EF) nr. 2042/2003 vedlegg III (Part-66 Subpart A) punkt 66.A.25, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 38. Gebyr for sertifikat til flygeledere og flygelederelever og autorisasjonsbevis til AFIS/HFIS-fullmektiger (1) For sertifikat til flygeleder betales gebyr etter følgende satser a) kr 6 600 for sertifiseringsprøve b) kr 3 300 for rettighetsprøve c) kr 3 300 for enhetsprøve. (2) For innehaver av sertifikat til flygeleder påløper årsgebyr kr 1 200. Årsgebyret dekker påtegning i sertifikatet ved fornyelse og for nye rettigheter. (3) For dokumentutstedelse betales gebyr etter følgende satser: a) kr 6 600 for konvertering av flygeledersertifikat fra EØS-land b) kr 8 800 for første gangs autorisasjon av AFIS/HFIS-fullmektig c) kr 3 300 for flygeleder elevsertifikat d) kr 630 for duplikat av sertifikat eller autorisasjonsbevis. (4) For øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat, bevis eller ny rettighet og som ikke dekkes av tredje ledd, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 39. Gebyr for utstedelse av legeattest, medisinske tjenester mv. (1) Gebyr for utstedelse av legeattest mv. dekker Luftfartstilsynets kostnader ved utstedelsen. Gebyret dekker ikke den medisinske undersøkelsen. (2) For første gangs godkjenning av flylege betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent flylege påløper årsgebyr kr 4 000 samt et tillegg på kr 500 pr. gjennomført undersøkelse. For første gangs godkjenning av flymedisinsk senter betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent flymedisinsk senter påløper årsgebyr kr 50 000 samt et tillegg på kr 500 pr. gjennomført undersøkelse. Tillegget beregnes på bakgrunn av antall gjennomførte flymedisinske undersøkelser pr. 1. november 2013. (3) Hvor Luftfartstilsynet foretar utstedelse av legeattest og utlevering av journal mv. betales gebyr etter følgende satser: a) kr 600 for søknad om legeattest (alle kategorier), inkludert dispensasjonssøknad b) kr 1 150 for legeerklæring ved vurdering av helsemessig skikkethet c) kr 1 020 for utlevering av redigert journalutskrift d) kr 520 for utlevering av fullstendig journal e) kr 520 for kopi av legeattest f) kr 560 for endring av utstederland (State of Licence Issue). § 40. Årsgebyr og gebyr for utdannings- og skoletillatelser mv. (1) Gebyr for utdannings- og skoletillatelser dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon av faginnhold og sammensetning, studieplan og eventuell inspeksjon før godkjenning gis. (2) For utdannings- og skoletillatelser betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser: Utdannings- og skoletillatelser Første gangs godkjenning Årsgebyr a) registrert lærested (RF): ikke ervervsmessig, PPL og flytelefonisertifikat (R/T); og ikke ervervsmessig luftfartsskole (FTO) med godkjenning begrenset til LAPL 6 100 7 100 b) flytreningsorganisasjon (FTO) – ervervsmessig luftfartskole: PPL-A, PPL-H, flytelefonisertifikat (R/T), CPL-A, CPL-H, Instrumentrettighet (IR) og Instrumentrettighet (FI) 64 200 84 600 c) flygetreningsorganisasjon (FTO) – ervervmessig luftfartskole: Nye utdanningsprogram 12 850 21. mars Nr. 315 2013 828 Norsk Lovtidend

Utdannings- og skoletillatelser Første gangs godkjenning Årsgebyr d) teoretisk eller praktisk kurs i flytelefoni uten tilknytning til RF eller FTO 4 600 e) typetreningsorganisasjon (TRTO) – ervervmessig luftfartskole: Type- og klasserettigheter 64 200 84 600 f) typetreningsorganisasjon (TRTO) – ervervmessig luftfartskole: Nye type- og klasserettigheter eller MCC-kurs 12 850 g) teorikurs til trafikkflygersertifikat: ATPL-A og ATPL-H 12 850 h) godkjenning av klasse/-typeutdanning for utvidelse av flygersertifikat 12 850 i) undervisningsprogram hvor syntetisk flygetrener på lavere nivå enn JAR-STD 1A/H og JAR-STD 2A/H inngår ved godskriving av instrumentbakketid etter regning, jf. § 4 etter regning, jf. § 4 j) treningsorganisasjon for kabinbesetning: godkjenning av hele, eller deler av, utdanningsprogram 38 500 52 000 k) flyteknisk skole. Part-147 64 200 84 600 l) utvidelse, flyteknisk typekurs og faggruppeutdannelse. Part-147. Gjelder per flytype eller kategori 12 850 m) flyteknisk typekurs og faggruppeutdannelse. Ikke Part-147. Gjelder per flytype eller kategori 12 850 n) utdanningsorganisasjon for flygeledere og AFIS/HFIS – institusjonell utdanning 64 200 42 300 o) sertifiseringsenhet for flygeledere og AFIS/HFIS 64 200 38 500 p) nye treningsprogram for allerede godkjente utdanningsorganisasjoner for utdanning av flygeledere og AFIS/HFIS 12 850

(3) For godkjenning etter andre ledd bokstav b og c samt fra bokstav e til og med p, betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp som framgår av tabellen. (4) For søknad om endring av gjeldende godkjenning til et høyere kvalifikasjonsnivå og/eller nytt område, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (5) For virksomhetstilsyn med utdanningsorganisasjon som krever reise utenfor Norge, eller reise til annet sted enn organisasjonens faste undervisningssted, betales gebyr etter regning jf. § 4. § 41. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av syntetisk flygetrener (1) Gebyr for godkjenning av syntetisk flygetrener dekker blant annet kostnader ved gjennomgang av dokumentasjon, gjennomføring av tester samt evaluering. Som syntetisk flygetrener forstås både flysimulator og variant av flysimulator. (2) For godkjenning av syntetisk flygetrener kategori FFS, FTD eller FNPT betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent syntetisk flygetrener kategori FFS eller FTD betales årsgebyr kr 72 400 per enhet. For godkjent syntetisk flygetrener kategori FNPT betales årsgebyr kr 63 800 for hovedenheten og kr 22 000 per variant av denne forutsatt at inspeksjonen gjøres samlet. Hvis inspeksjon av variant ikke gjøres sammen med hovedenheten, påløper gebyr etter regning for varianten, jf. § 4. (3) For utstedelse av brukergodkjenning for syntetisk treningsinnretning betales gebyr etter regning, jf. § 4. Kapittel VI. Flyplass, flysikring og security § 42. Gebyr for konsesjon for flyplass (1) Gebyr for konsesjon til å anlegge, drive og inneha flyplass og for søknad om dispensasjon fra krav om konsesjon, dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon før vedtak eller godkjenning. Gebyr for fornyelse av konsesjon dekker kostnader ved blant annet gjennomgang av dokumentasjon. (2) For første gangs utstedelse og for fornyelse av konsesjon betales gebyr etter følgende satser: Første gangs utstedelse Fornyelse a) konsesjon for flyplass til offentlig bruk 134 100 60 300 b) konsesjon for flyplass til privat bruk 33 200 14 700

21. mars Nr. 315 2013 829 Norsk Lovtidend

(3) For søknad om utvidelse av gitt konsesjon for landingsplass til privat bruk til å gjelde konsesjon for landingsplass til offentlig bruk, betales gebyr som for ny søknad om konsesjon. Ved skifte av konsesjonshaver betales gebyr kr 6 000. (4) For søknad om dispensasjon fra krav om konsesjon betales gebyr kr 6 600. For søknad om endring av konsesjonsvilkår betales gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 6 440, jf. § 4. For søknad om dispensasjon fra konsesjonsvilkår betales gebyr kr 3 300. § 43. Årsgebyr og gebyr for teknisk/operativ godkjenning av flyplasser mv. (1) Gebyr for teknisk/operativ godkjenning av flyplass dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For teknisk/operativ godkjenning av flyplass betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp etter følgende satser: Første gangs godkjenning Årsgebyr a) flyplass som har minst én rullebane med instrumentlandingssystem i kategori II eller III 1 472 000 750 000 b) flyplass som har minst én rullebane med instrumentlandingssystem i kategori I 490 800 241 500 c) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd bokstav a eller b, og som enten har trafikk med luftfartøy med største tillatte startvekt (MTOW) 5 700 kg eller over, eller er godkjent for 10 passasjerer eller flere 122 700 56 400 d) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd bokstav a, b eller c og har minst en av følgende aktiviteter: 1) flyging i samsvar med instrumentflygereglene 2) luftrutetrafikk 3) flyging med landfly med betalende passasjerer 4) hoved- eller sekundærbase for ervervsmessig luftfartsforetak med landfly eller helikopter 61 400 13 000 e) flyplass for flyging på kontinentalsokkelen etter regning, jf. § 4 etter regning, jf. § 4 f) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd bokstav a, b, c, d eller e 7 700 1 100

(3) For søknad om endret teknisk/operativ godkjenning til en annen gebyrgruppe betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) For flyplass med teknisk/operativ godkjenning betales årsgebyr etter satsene i andre ledd. (5) For godkjenning av flyplassjef betales gebyr kr 6 130. Fornyelse av godkjenning av flyplassjef som ikke innebærer ny godkjenningssamtale, inngår i årsgebyret. (6) For godkjenning av annen merking av luftfartshinder betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 44. Godkjenning av innflygingsprosedyrer mv. For godkjenning av innflygingsprosedyrer og andre PANS OPS-prosedyrer, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 45. Gebyr for sertifisering og godkjenning av tjenesteyter på flysikringsområdet mv. For sertifisering og godkjenning av tjenesteyter på flysikringsområdet betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjenning av kontrollflyorganisasjon betales gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 48 300. § 46. Årsgebyr for tjenesteytere på flysikringsområdet (1) Årsgebyr dekker, i tillegg til kostnader som nevnt i § 5 første ledd, re-sertifisering av tjenesteyter, jf. § 44, og endringshåndtering. (2) For lufttrafikktjeneste, tjeneste for styring av luftrom og flykontrolltjeneste betales årsgebyr kr 315 200 med tillegg av a) kr 231 100 for hvert kontrolltårn b) kr 231 100 for hver enhet for innflygingskontroll c) kr 315 200 for hver kontrollsentral (underveistjeneste) d) kr 84 600 for hver enhet for flygeinformasjonstjeneste AFIS/HFIS. Hvor kontrolltårn og enhet for innflygingskontroll ikke er separate enheter, betales gebyr kun for kontrolltårn. For kontrollsentral som også omfatter innflygingskontroll, betales kun gebyr for kontrollsentral. (3) For tjenesteyter som kun yter flygeinformasjonstjeneste AFIS/HFIS betales ikke gebyr etter andre ledd. For slik flygeinformasjonstjeneste betales årsgebyr kr 127 000 for hver enhet. (4) For flynavigasjonstjeneste betales årsgebyr kr 420 200 med tillegg for hvert sted som yter flynavigasjonstjeneste med a) kr 525 300 for flyplass med instrumentlandingssystem i kategori II eller III 21. mars Nr. 315 2013 830 Norsk Lovtidend

b) kr 173 300 for flyplass med instrumentlandingssystem i kategori I c) kr 104 000 for flyplass med ikke-presisjons instrumentlandingssystem. (5) For organisasjon sertifisert for MET-tjeneste betales årsgebyr kr 231 000. (6) For organisasjon sertifisert for Aeronautical Information Management betales årsgebyr kr 231 000. (7) For kontrollflyorganisasjon betales årsgebyr kr 39 400. § 47. Sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging, fraktleverandør, sikkerhetsopplæringsorganisasjon, kjent avsender og andre aktører (1) Gebyr for sikkerhetsgodkjenning av aktører innen sivil luftfart dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For sikkerhetsgodkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp a) kr 85 700 for fraktleverandør med 10 kontorer/sted eller flere b) kr 66 150 for fraktleverandør med 3 t.o.m. 9 kontorer/sted b) kr 52 920 for fraktleverandør med 2 kontorer/sted c) kr 26 450 for fraktleverandør med 1 kontor/sted d) kr 66 150 for sikkerhetsopplæringsorganisasjon e) kr 10 000 for kjent avsender. (3) For sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp a) kr 60 700 for leverandør med 10 kontorer/sted eller flere b) kr 47 200 for leverandør med 3 t.o.m. 9 kontorer/sted c) kr 33 700 for leverandør med 2 kontorer/sted d) kr 13 500 for leverandør med 1 kontor/sted. (4) For godkjenning av nytt underkontor for allerede sikkerhetsgodkjent fraktleverandør eller leverandør av forsyninger, betales gebyr kr 13 500. For endring i godkjenningsvilkår for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør eller leverandør av forsyninger som krever inspeksjon, betales gebyr kr 13 500. (5) For sertifisering eller resertifisering, av enkeltperson som sikkerhetskontrollør betales gebyr kr 1 030. (6) For bakgrunnssjekk av enkeltperson før utstedelse av ID-kort til lufthavn eller crew betales gebyr kr 510. (7) For godkjenning av kurs betales gebyr kr 3 500 per kurs. (8) For andre sikkerhetsgodkjenninger enn som nevnt i første til femte ledd, betales gebyr etter regning. § 48. Årsgebyr for lufthavner, luftfartsselskaper og sikkerhetsopplæringsorganisasjon (1) For lufthavn betales årsgebyr a) kr 333 300 for lufthavn med mer enn 10 millioner passasjerer b) kr 166 500 for lufthavn med 2–10 millioner passasjerer c) kr 66 700 for lufthavn med færre enn 2 millioner passasjerer. (2) For luftfartsselskap betales årsgebyr a) kr 139 400 for selskap med luftfartøy over 19 seter, eller luftfartøy over 15 tonn MTOW b) kr 66 700 for selskap med luftfartøy til og med 19 seter c) kr 26 700 for selskap med rene fraktfly (all cargo) over 15 tonn MTOW. (3) For sikkerhetsopplæringsorganisasjon betales årsgebyr kr 66 700. § 49. Årsgebyr for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, leverandør av forsyninger og kjent avsender (1) For sikkerhetsgodkjente fraktleverandører betales årsgebyr a) kr 76 200 hvor fraktleverandøren har 10 kontorer/sted eller mer b) kr 57 200 hvor fraktleverandøren har 3–9 kontorer/sted c) kr 45 700 hvor fraktleverandøren har 2 kontorer/sted d) kr 22 900 hvor fraktleverandøren har 1 kontor/sted. (2) For sikkerhetsgodkjent fraktleverandør som er ansvarlig for fysisk sikkerhetskontroll, betales tillegg til årsgebyr med kr 5 000 per sted med slik fysisk sikkerhetskontroll. (3) For sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flyging betales årsgebyr a) kr 40 500 hvor leverandøren har 10 kontorer/sted eller mer b) kr 20 300 hvor leverandøren har 3–9 kontorer/sted c) kr 13 500 hvor leverandøren har 2 kontorer/sted d) kr 6 800 hvor leverandøren har 1 kontor/sted. (4) For kjent avsender betales årsgebyr kr 1 200. Kapittel VII. Overgangsbestemmelse og ikrafttredelse § 50. Overgangsbestemmelse Er en komplett søknad innkommet før 21. mars 2013, betales gebyr etter forskrift 5. juni 2012 nr. 516 om gebyr til Luftfartstilsynet mv. Det samme gjelder dersom en prøve er avlagt før 21. mars 2013. § 51. Ikrafttredelse (1) Forskriften trer i kraft straks. (2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. juni 2012 nr. 516 om gebyr til Luftfartstilsynet mv. 22. mars Nr. 316 2013 831 Norsk Lovtidend

22. mars Nr. 316 2013

Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 22. mars 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 270/2013). Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. I I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 87/2011 og forordning (EU) nr. 208/2011), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013 og forordning (EU) nr. 270/2013). § 3 skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013 og forordning (EU) nr. 270/2013) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft 1. april 2013. Forordninger I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 669/2009: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013 og forordning (EU) nr. 270/2013) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 270/2013. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: ► M13 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 270/2013 av 21. mars 2013. Vedlegg I skal lyde: Vedlegg I ► M1 ► M2 ► M3 ► M4 22. mars Nr. 316 2013 832 Norsk Lovtidend

► M5 ► M6 ► M7 ► M8 ► M9 ► M10 ► M11 ► M12 ► M13 Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte innførselssted Fôrvarer og næringsmidler KN-kode1 Norske Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske (tiltenkt bruk) varenummer kontroller og identitets- kontroller (%) Tørkede druer (vindruer) 0806 20 08.06.2000 Afghanistan Okratoksin A 50 (Næringsmidler) Hasselnøtter, med skall 0802 2100 08.02.2100 Aserbajdsjan Aflatoksiner 10 Hasselnøtter, uten skall 0802 2200 08.02.2200 (Fôrvarer og næringsmidler) Vannmelon 0807 11 00 08.07.1100 Brasil Salmonella 10 (Næringsmidler) Jordnøtter (peanøtter), med 1202 41 00 12.02.4110; Brasil Aflatoksiner 10 skall 12.02.4190 Jordnøtter (peanøtter), uten 1202 42 00 12.02.4210; skall 12.02.4290 Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 Jordnøtter (peanøtter), 2008 11 91; 20.08.1180; tilberedt/konservert på annen 2008 11 96; 20.08.1191 måte 2008 11 98 (Fôrvarer og næringsmidler) Jordbær 0811 10 08.11.1001; Kina Norovirus & Hepatitt A 5 08.11.1009 (Næringsmidler – fryste) Brassicaoleracea (annet ex 0704 90 90 ex 07.04.9099 Kina Rester av plantevern- 10 spiselig kål, kinesisk midler, analysert ved brokkoli)13 multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder14 (Næringsmidler – friske eller kjølte) Tørkede nudler ex 1902 11 00; ex 19.02.1100; Kina Aluminium 10 ex 1902 19 10; ex 19.02.1900; ex 1902 19 90; ex 19.02.2010; ex 1902 20 10; ex 19.02.2091; ex 1902 20 30; ex 19.02.2099; ex 1902 20 91; ex 19.02.3001; ex 1902 20 99; ex 19.02.3009 ex 1902 30 10 (Næringsmidler) Pomelos ex 0805 40 00 ex 08.05.4090 Kina Rester av plantevern- 20 midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder 11 (Næringsmidler – friske) Te, også tilsatt smaksstoffer 0902 09.02 Kina Rester av plantevern- 10 midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder10 (Næringsmidler) Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000; Den dominikanske Rester av plantevern- 10 ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 republikk midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder3 Bitter melon ex 0709 99 90; ex 07.09.9990; (Momordicacharantia) ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste grønnsaker)

22. mars Nr. 316 2013 833 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og næringsmidler KN-kode1 Norske Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske (tiltenkt bruk) varenummer kontroller og identitets- kontroller (%) Langbønner (Vignaunguiculata ex 0708 20 00; ex 07.08.2009; Den dominikanske Rester av plantevern- 20 spp. sesquipedalis) ex 0710 22 00 ex 07.10.2209 republikk midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder3 Pepperfrukter (søte og annet) 0709 60 10; 07.09.6010; (Capsicum spp.) ex 0709 60 99; 07.09.6020; 0710 80 51; ex 07.09.6090; ex 0710 80 59 07.10.8095; ex 07.10.8099 (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Appelsiner (friske eller tørkede) 0805 10 20; 08.05.1090 Egypt Rester av plantevern- 10 0805 10 80 midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder7 Granatepler ex 0810 90 75 ex 08.10.9090 Jordbær 0810 10 00 08.10.1011; 08.10.1023; 08.10.1024; 08.10.1025; 08.10.1030; 08.10.1040 (Næringsmidler – friske frukter) Pepperfrukter (søte og annet) 0709 60 10; 07.09.6010; Egypt Rester av plantevern- 10 (Capsicum spp.) ex 0709 60 99; 07.09.6020; midler, analysert ved 0710 80 51; ex 07.09.6090; multirestmetoder basert på ex 0710 80 59 07.10.8095; GC-MS og LC-MS eller ex 07.10.8099 ved singelrestmetoder12 (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste) Pepperfrukter (søte), hele 0904 21 10 ex 09.04.2100 India Aflatoksiner 10 (Capsicumannuum) Pepperfrukter (søte og annet), ex 0904 22 00 ex 09.04.2200 knust eller malt (Capsicumannuum) Pepperfrukter (annet enn søte), 0904 21 90 ex 09.04.2100 hele Capsicumannuum) Karri (Chiliprodukter) 0910 91 05 09.10.9101 Muskat (Myristicafragrans) 0908 11 00; 09.08.1100; 0908 12 00 09.08.1200 Muskatblomme 0908 21 00; 09.08.2100; (Myristicafragrans) 0908 22 00 09.08.2200 Ingefær (Zingiberofficinale) 0910 11 00; 09.10.1100; 0910 12 00 09.10.1200 Gurkemeie (kurkuma) 0910 30 00 09.10.3000 (Næringsmidler – tørkede krydder) Muskat (Myristicafragrans) 0908 11 00; 09.08.1100; Indonesia Aflatoksiner 20 0908 1200 09.08.1200 Muskatblomme 0908 21 00; 09.08.2100; (Myristicafragrans) 0908 22 00 09.08.2200 Næringsmidler – tørkede krydder) Erter m/belg (uskallede) ex 0708 10 00 ex 0708 10 00 Kenya Rester av plantevern- 10 midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder16 Bønner m/belg (uskallede) ex 0708 20 00 ex 0708 20 01 (Næringsmidler – friske eller kjølte) Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Marokko Rester av plantevern- 10 midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder17 (Næringsmidler – friske urter) Vannmelon (egusi, Citrullus ex 1207 70 00; ex 12.07.7090; Sierra Leone Aflatoksiner 50 lanatus) frø og produkter ex 1106 30 90; ex 11.06.3090; framstilt av dette ex 2008 99 99 ex 20.08.9909 22. mars Nr. 316 2013 834 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og næringsmidler KN-kode1 Norske Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske (tiltenkt bruk) varenummer kontroller og identitets- kontroller (%) (Næringsmidler) Jordnøtter (peanøtter), med 1202 41 00 12.02.4110; Sør-Afrika Aflatoksiner 10 skall 12.02.4190 Jordnøtter (peanøtter), uten 1202 42 00 12.02.4210; skall 12.02.4290 Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 Jordnøtter (peanøtter), tilberedt/ 2008 11 91; 20.08.1180; konservert på annen måte 2008 11 96; 20.08.1191 2008 11 98 (Fôrvarer og næringsmidler) Pepperfrukter (annet enn søte) ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 Thailand Rester av plantevern- 10 (Capsicum spp.) midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder9 (Næringsmidler – friske) Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Salmonella6 10 Basilikum (holy, sweet) ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 (Næringsmidler – friske urter) Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Rester av plantevern- 10 midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder4 Basilikum (holy, sweet) ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 (Næringsmidler – friske urter) Langbønner (Vignaunguiculata ex 0708 20 00; ex 07.08.2009; Thailand Rester av plantevern- 20 spp. sesquipedalis) ex 0710 22 00 ex 07.10.2209 midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder4 Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000; ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 Kålgrønnsaker 0704; 07.04; ex 0710 80 95 07.10.8020; 07.10.8094; ex 07.10.8099 (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Pepperfrukter (søte) 0709 60 10; 07.09.6010; Tyrkia Rester av plantevern- 10 (Capsicumannuum) 0710 80 51 07.09.6020; midler, analysert ved 07.10.8095 multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder8 Tomater 0702 00 00; 07.02; 0710 80 70 ex 07.10.8099 (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Tørkede druer (vindruer) 0806 20 08.06.2000 Usbekistan Okratoksin A 50 (Næringsmidler) Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av plantevern- 20 midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder15 Basilikum (holy, sweet) ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Persille ex 0709 99 90 07.09.9920; ex 07.09.9990 (Næringsmidler – friske urter) Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av plantevern- 20 midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder15 Pepperfrukter (annet enn søte) ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 (Capsicum spp.) (Næringsmidler – friske)

1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran underposisjonen. KN-koden samsvarer med forordning (EU) nr. 927/2012 (EU-tolltariffen). 22. mars Nr. 317 2013 835 Norsk Lovtidend

3 Særlig rester av: amitraz, acefat, aldikarb, benomyl, karbendazim, klorfenapyr, klorpyrifos, CS2 (ditiokarbamater), diafentiuron, diazinon, diklorvos, dikofol, dimetoat, endosulfan, fenamidon, imidakloprid, malation, metamidofos, metiokarb, metomyl, monokrotofos, ometoat, oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid. 4 Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim, karbofuran, klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat, etion, malation, metalaksyl, metamidofos, metomyl, monokrotofos, ometoat, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon, triazofos, dikrotofos, EPN, triforin. 6 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005. 7 Særlig rester av: karbendazim, cyflutrin, cyprodinil, diazinon, dimetoat, etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, hexaflumuron, lambda- cyhalotrin, metiokarb, metomyl, ometoat, oksamyl, fentoat, tiofanatmetyl. 8 Særlig rester av: metomyl, oksamyl, karbendazim, klofentezin, diafentiuron, dimetoat, formetanat, malation, procymidon, tetradifon, tiofanatmetyl. 9 Særlig rester av: karbofuran, metomyl, ometoat, dimetoat, triazofos, malation, profenofos, protiofos, etion, karbendazim, triforin, procymidon, formetanat. 10 Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)). 11 Særlig rester av: triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), paration-metyl, fentoat, metidation. 12 Særlig rester av: karbofuran (sum), klorpyrifos, cypermetrin (sum), cyprokonazol, dikofol (sum), difenokonazol, dinotefuran, etion, flusilazol, folpet, prokloraz, profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin. 13 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var. Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan», «Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 14 Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil, karbendazim, acetamiprid, dimetomorf, propikonazol. 15 Særlig rester av: karbofuran, karbendazim (sum), klorpyrifos, profenofos, permetrin, heksakonazol, difenokonazol, propikonazol, fipronil, propargit, flusilazol, fentoat, cypermetrin, metomyl, kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (sum), fenbukonazol. 16 Særlig rester av: dimetoat (sum), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl, diafentiuron, indoksakarb. 17 Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin, dimetoat (sum), endosulfan (sum), heksakonazol, paration-metyl (sum), metomyl, flutriafol, karbendazim (sum), flubendiamid, myklobutanil, malation (sum). ◄ M2 ◄ M3 ◄ M4 ◄ M5 ◄ M6 ◄ M7 ◄ M8 ◄ M9 ◄ M10 ◄ M11 ◄ M12 ◄ M13

22. mars Nr. 317 2013

Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 22. mars 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 13 (forordning (EU) nr. 436/2012 og forordning (EU) nr. 466/2012). Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. I I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningen skal følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 222/2012: forordning (EU) nr. 436/2012 og forordning (EU) nr. 466/2012. § 3 nye bokstaver r og s skal lyde: r) forordning (EU) nr. 436/2012 s) forordning (EU) nr. 466/2012 II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Konsolidert forordning (EU) nr. 37/2010 I tabellen med tillatte stoffer i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endringer:

22. mars Nr. 319 2013 836 Norsk Lovtidend

Tekst om azametifos erstattes med følgende tekst:

Azametifos Ikke relevant Fisk Ikke krav om MRL Ikke relevant Ingen angivelse Antiparasittære Forordning (EU) legemidler/midler nr. 37/2010, mot ektoparasitter endret ved forordning (EU) nr. 436/2012

Tekst om klorsulon erstattes med følgende tekst:

Klorsulon Klorsulon Storfe 35 μg/kg Muskel Antiparasittære Forordning (EU) 100 μg/kg Lever legemidler/midler nr. 37/2010, 200 μg/kg Nyre mot endoparasitter endret ved forordning (EU) nr. 466/2012 16 μg/kg Melk Den midlertidige MRL for melk utløper 1. januar 2014

22. mars Nr. 318 2013

Forskrift om endring i forskrift om vilkår for rett til ytelser etter lov om Statens pensjonskasse og etter enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter folketrygdloven Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 22. mars 2013 med hjemmel i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 tiende ledd, lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 26, lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 36 tredje ledd og lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) § 8–5 femte ledd. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. I I forskrift 20. desember 2010 nr. 1711 om vilkår for rett til ytelser etter lov om Statens pensjonskasse og etter enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter folketrygdloven gjøres følgende endring: Hjemmelsfeltet (endret) skal lyde: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 20. desember 2010 med hjemmel i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 tiende ledd, lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 26, lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 36 tredje ledd og lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) § 8–5 femte ledd. II Forskriften trer i kraft straks.

22. mars Nr. 319 2013

Forskrift om endring i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 22. mars 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 19. desember 2012 nr. 1370 om regulering av fisket etter kolmule i 2013 § 6, § 7 og § 12 andre ledd og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og § 2–12. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. I I forskrift 30. januar 2013 nr. 123 om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2013 gjøres følgende endringer: § 1 andre ledd (endret) skal lyde: Kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom år på fartøynivå i fisket etter kolmule for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av en kvoteenhet fastsatt til 2557 tonn. Kvantumet kan fiskes utover kvotene fastsatt i første ledd. § 2 andre ledd (endret) skal lyde: Kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom år på fartøynivå i fisket etter kolmule for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse beregnes på grunnlag av en faktor fastsatt til 1,19. Kvantumet kan fiskes utover kvotene fastsatt i første ledd. 28. jan. Nr. 321 2013 837 Norsk Lovtidend

II Denne forskrift trer i kraft straks.

25. mars Nr. 320 2013

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2012–2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. mars 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, jf. forskrift 29. juni 2012 nr. 707 om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2012–2013 § 18 andre ledd. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. I I forskrift 29. juni 2012 nr. 707 om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2012–2013 gjøres følgende endring: § 14 første ledd (endret) skal lyde: Ved fiske med bunngarn eller bunnline med fartøy registrert i merkeregisteret, og hvor eier av fartøyet og høvedsmannen er ført i fiskermanntallet, er det uten hinder av § 2 adgang til å ha inntil 1 % bifangst av kongekrabbe i de enkelte fangster og per landing. Bifangst regnes av fangstens samlede vekt, inkludert vekten av kongekrabbe. II Denne forskriften trer i kraft straks.

28. jan. Nr. 321 2013

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen 28. januar 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3 og § 3–9. Kunngjort 2. april 2013 kl. 13.30. Del I. Innledende bestemmelser § 1. Virkeområde Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle. § 2. Målsetting, omfang og innhold for ph.d.-utdanningen § 2–1. Målsetting Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. § 2–2. Omfang og innhold Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. § 2–3. Ph.d.-graden Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: – Godkjent vitenskapelig avhandling – Godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse – Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne – Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). § 3. Ansvaret for ph.d-utdanningen Styret ved Høgskolen i Bergen har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Dekan har det faglige og administrative ansvaret knyttet til gjennomføring av ph.d.-utdanningen. Styret oppretter for hvert akkreditert ph.d.-studium et ph.d.-utvalg forankret i en avdeling (heretter kalt programutvalg). Programutvalget har ansvar for opptak til studiet. Styret oppnevner i tillegg et sentralt ph.d.-utvalg ved Høgskolen i Bergen som handler på fullmakt fra høgskolestyret. 28. jan. Nr. 321 2013 838 Norsk Lovtidend

Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter studieplaner og emneplaner for ph.d.-studier, oppretter komiteer for bedømmelse av avhandling og disputas etter innstilling fra programutvalget og behandler policy og klager. § 4. Kvalitetssikring Ph.d.-utdanningen omfattes av kvalitetssystemet ved Høgskolen i Bergen. Del II. Opptak § 5. Opptak § 5–1. Vilkår for opptak For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Programutvalget vedtar hvilke utdanningsområder som godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle studiet. Programutvalget kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Programutvalget kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner for det aktuelle ph.d.- studiet etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med høgskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Søknaden skal inneholde: – Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. – Prosjektbeskrivelse som omfatter: – faglig redegjørelse for prosjektet – fremdriftsplan – dokumentasjon på finansiering – dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser – eventuelle planer for opphold ved annen institusjon – plan for faglig formidling – opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter. – Plan for opplæringsdelen. – Liste over relevante publikasjoner. – Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. – Søknad om å få benytte annet språk enn engelsk eller norsk i avhandling, prøveforelesning og disputas, der dette er aktuelt. – Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter søknadsskjema. Programutvalget kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon. Prosjektbeskrivelse skal utarbeides i samarbeid med hovedveileder. Prosjektbeskrivelse skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter krav om residensplikt. Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises, jf. § 5–3. § 5–2. Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av dekan. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom dekan og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå. § 5–3. Opptaksvedtak Vedtak om opptak treffes av programutvalget og baseres på en samlet vurdering av søknaden. Det sentrale ph.d.- utvalget kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Opptak skal nektes dersom: – avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen. – de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at Høgskolen i Bergen ikke bør medvirke i prosjektet. 28. jan. Nr. 321 2013 839 Norsk Lovtidend

– søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 5–1. § 5–4. Avtaleperiode Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er 6 år fra startdato til disputas. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Programutvalget kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan programutvalget sette ytterligere betingelser. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.- kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høgskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. § 5–5. Avslutning før avtalt tid Frivillig avslutning: Kandidaten og høgskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.- utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Tvungen avslutning: Høgskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: – Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over. – Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 9. – Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. – Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 4–7. – Opptreden fra en kandidat bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Vedtak om tvungen avslutning fattes av det sentrale ph.d.-utvalget. Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn. § 9 og 10, eller avskjediges i henhold til § 15. § 6. Ph.d.-avtalen Opptak til høgskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og dekan. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter avtaleskjema. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part. I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høgskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen. Betydelige endringer i avtalen, som vil påvirke gjennomføringen av forskningsprosjektet eller opplæringsdelen, må godkjennes av programutvalget. Del III. Gjennomføring § 7. Veiledning Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Dekan og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø. § 7–1. Oppnevning av veiledere Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom programutvalget oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Høgskolen i Bergen. Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. 28. jan. Nr. 321 2013 840 Norsk Lovtidend

Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6–10) gjelder for veilederne. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. Ph.d.-kandidat og veileder kan be høgskolen oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse i programutvalget. § 7–2. Veiledningens innhold Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 9. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 5–1. Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. § 8. Opplæringsdel § 8–1. Formål, innhold og omfang Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Dekan har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 3–5 første ledd. Avdelingen bør tilby ph.d.-kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom forskningsarbeidet. § 8–2. Kandidatens rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, § 14–10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14–10, fjerde ledd av 18. desember 2006, sist endret 30. juni 2009. § 8–3. Annet regelverk Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel. § 9. Rapportering Høgskolens system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen, samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal omfatte årlig og separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering til programutvalget. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5–5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Høgskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering. § 10. Ph.d.-avhandlingen § 10–1. Krav til avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. 28. jan. Nr. 321 2013 841 Norsk Lovtidend

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem. Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Programutvalget bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling, jf. § 5–1. § 10–2. Arbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Det sentrale ph.d.-utvalget kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det. Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 13–1. § 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale. Det til enhver tid gjeldende regelverk ved Høgskolen i Bergen skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved høgskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet. For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Høgskolen i Bergen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Høgskolen i Bergen og ph.d.-kandidaten. Del IV. Fullføring § 12. Bedømmelse § 12–1. Grunnlag for bedømmelse Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: – godkjent vitenskapelig avhandling – godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, evt. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse – godkjent prøveforelesning over oppgitt emne – godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). § 12–2. Tidsbruk fra innlevering til disputas Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas. Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved høgskolen oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte. § 13. Innlevering § 13–1. Innlevering av avhandlingen Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Som vedlegg til søknaden skal følge: – Avhandlingen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer det sentrale ph.d.-utvalget har bestemt. – Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5–1. – Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10–1. – Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. – Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Programutvalget kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18–1. § 13–2. Behandling av søknaden Programutvalget behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13–1 skal avvises. 28. jan. Nr. 321 2013 842 Norsk Lovtidend

§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomité Når programutvalget har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner det sentrale ph.d.-utvalget en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Programutvalget innstiller medlemmer til komité. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at: – begge kjønn er representert – minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Høgskolen i Bergen – minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk institusjon – alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse – flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer. Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Styret fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Det sentrale ph.d.-utvalget utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Det sentrale ph.d.-utvalget kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. § 15. Bedømmelseskomiteens arbeid § 15–1. Innhenting av supplerende opplysninger Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen. § 15–2. Omarbeiding av innlevert avhandling Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 15–1, anbefale at programutvalget gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form. Tillater programutvalget en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Institusjonens vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen. § 15–3. Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes programutvalget som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal programutvalget snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken i samsvar med § 16. § 15–4. Retting av formelle feil i avhandlingen Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.- graden. Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang. § 16. Institusjonens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling Det sentrale ph.d.-utvalget fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares. Enstemmig innstilling Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter det sentrale ph.d.-utvalget vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. 28. jan. Nr. 321 2013 843 Norsk Lovtidend

Dersom det sentrale ph.d.-utvalget finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal det sentrale ph.d.-utvalget selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. Delt innstilling Dersom komiteen avgir delt innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter institusjonen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan det sentrale ph.d.- utvalget søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.- kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige. § 17. Ny innlevering En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at det sentrale ph.d.-utvalget har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. § 18. Offentliggjøring av avhandlingen § 18–1. Krav til den trykte avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høgskolen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser, jf. § 13–1. Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig. § 18–2. Offentliggjøring Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15–2. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høgskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5–3. Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. § 19. Doktorgradsprøve § 19–1. Prøveforelesning Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse jf. § 15, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Prøveforelesningen avholdes i forbindelse med disputas, og bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget godkjenner et annet språk. Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. Dersom bedømmelseskomiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes normalt av den samme komité som den opprinnelige. 28. jan. Nr. 321 2013 844 Norsk Lovtidend

§ 19–2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at høgskolen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av det sentrale ph.d.-utvalget. Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen andreopponenten avslutter opposisjonen. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen. Det sentrale ph.d.-utvalget kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling. Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til det sentrale ph.d.-utvalget, der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent. § 20. Godkjenning av doktorgradsprøve Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom det sentrale ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige. § 21. Kreering og vitnemål På grunnlag av det sentrale ph.d.-utvalget innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer høgskolestyret kandidaten til philosophiae doctor. Vitnemål utstedes av Høgskolen i Bergen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høgskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. § 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) Høgskolen i Bergen utsteder vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement. Del V. Klage, utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse § 23. Klage § 23–1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.- utvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen til endelig avgjørelse. § 23–2. Klage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005, § 5–3 «Klage over karakterfastsetting» og § 5–2 «Klage over formelle feil ved eksamen». Behandling av mistanke om plagiat eller fusk eller forsøk på fusk følger Høgskolen i Bergens fastsatte retningslinjer for plagiat og fusk. § 23–3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom det sentrale ph.d.- utvalget ikke tar klagen til følge, sendes klagen til høgskolestyret til avgjørelse i tråd med reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagde vedtak. Dersom klageinstans finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. 19. mars Nr. 322 2013 845 Norsk Lovtidend

§ 24. Retningslinjer og utfyllende bestemmelser Høgskolestyret kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskrift, og i overensstemmelse med forslag fra det relevante programutvalget. § 25. Fellesgrader og cotutelle-avtaler § 25–1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler Høgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige. § 25–2. Fellesgrader Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Høgskolestyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd. § 25–3. Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid. § 25–4. Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. § 26. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. april 2013.

19. mars Nr. 322 2013

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 19. mars 2013 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 2. april 2013 kl. 13.30. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 6 skal lyde: Følgende stater er parter i Den europeiske overenskomst av 20. april 1959 nr. 4 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, pr. 1. januar 2010, jf. § 3–1 første ledd bokstav f: Belgia Danmark Finland Irland Island Italia Liechtenstein Luxembourg Malta Nederland Norge Polen Portugal Romania Slovakia 20. mars Nr. 323 2013 846 Norsk Lovtidend

Spania Sveits Sverige Tsjekkia Tyskland Ungarn. II Endringen trer i kraft umiddelbart.

20. mars Nr. 323 2013

Forskrift om endring i forskrift om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 20. mars 2013 med hjemmel i lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsloven) § 19. Kunngjort 2. april 2013 kl. 13.30. I I forskrift 28. mars 2011 nr. 337 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften) gjøres følgende endringer: § 7 nytt tredje ledd skal lyde: Politidirektoratet nedsetter en faggruppe og utpeker faggruppens leder. Faggruppen skal gi råd til politiet, ajourføre læreplaner og pensum, utarbeide eksamensoppgaver og avgjøre klager over eksamen. § 8 nytt tredje ledd skal lyde: Ordensvakter kan gjennomføre begrenset teoretisk grunnkurs til bruk i egenvakthold etter særlig læreplan fastsatt av Politidirektoratet. Begrenset teoretisk grunnkurs oppfyller ikke kravet til teoretisk opplæring for vekterutdanningens grunndel. § 9 annet ledd skal lyde: Ordensvakter kan gjennomføre begrenset praksisopplæring til bruk i egenvakthold etter særlig læreplan fastsatt av Politidirektoratet. Begrenset praksisopplæring oppfyller ikke kravet til praksisopplæring for vekterutdanningens grunndel. § 10 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde: Vekterutdanningens grunndel avsluttes med en eksamen som skal omfatte teoretiske og praktiske oppgaver og være avlagt innen 6 måneder etter at utdanningen ble påbegynt. Politidirektoratet bestemmer hvordan eksamen skal avlegges og dokumenteres. Eksamen skal være bestått før det kan utføres ansvarlig vakttjeneste. Klage over eksamensresultat fremsettes til Politidirektoratet innen 3 uker. Klagen behandles og avgjøres av minst to av faggruppens medlemmer. § 12 første ledd skal lyde: Utførelse av verditransporttjeneste og ledsagertjeneste krever tilleggsopplæring. Tilleggsopplæringen skal følge læreplan fastsatt av Politidirektoratet og regodkjennes ved avlagt og bestått regodkjenningsprøve hvert fjerde år. Eksamen for grunndelen skal være bestått før tilleggsopplæring påbegynnes. § 18 første ledd første setning skal lyde: Instruktører i vekterfag skal ha instruktøropplæring og oppdatert faglig kompetanse, ha fagbrev som vekter fra videregående skole eller minst fire års relevant erfaring som vekter og være ansatt som vekter eller instruktør i virksomhet med tillatelse etter vaktvirksomhetsloven. § 18 annet ledd skal lyde: Praksisinstruktører skal ha minst fire års relevant erfaring som vekter og være ansatt som vekter eller instruktør i virksomhet med tillatelse etter vaktvirksomhetsloven. I § 51 første ledd gjøres følgende endringer: Bokstavene a, d, e og f oppheves. Bokstav b blir bokstav a, og skal lyde: For vektere som har vekterutdanning fra før § 7 til § 15 trådte i kraft gjelder bare krav om regodkjenning etter § 11 og § 12. Bokstav b skal lyde: For ordensvakter som har ordensvaktkurs og vekterkurs trinn 1 og 3 fra før § 7 til § 15 trådte i kraft gjelder bare krav om regodkjenning etter § 11. 21. mars Nr. 324 2013 847 Norsk Lovtidend

Bokstav c skal lyde: Ordensvakter skal ha gjennomført utdanningskravene i § 8 til § 10 innen seks måneder etter ikrafttredelsen. For ordensvakter som har godkjenning fra politiet er fristen seks måneder etter at godkjenningen utløper. Bokstav g blir bokstav d. II Ikrafttredelse Endringene trer i kraft når departementet bestemmer.

21. mars Nr. 324 2013

Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 21. mars. 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd, § 16 og § 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) nr. 269/2012, forordning (EU) nr. 840/2012, forordning (EU) nr. 841/2012, forordning (EU) nr. 842/2012, forordning (EU) nr. 849/2012, forordning (EU) nr. 868/2012 og forordning (EU) nr. 869/2012). Kunngjort 2. april 2013 kl. 13.30. I I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes: (forordning (EU) nr. 269/2012, forordning (EU) nr. 840/2012, forordning (EU) nr. 841/2012, forordning (EU) nr. 842/2012, forordning (EU) nr. 849/2012, forordning (EU) nr. 868/2012, forordning (EU) nr. 869/2012). I § 3 første ledd tilføyes følgende: – forordning (EU) nr. 269/2012, – forordning (EU) nr. 840/2012, – forordning (EU) nr. 841/2012, – forordning (EU) nr. 842/2012, – forordning (EU) nr. 849/2012, – forordning (EU) nr. 868/2012 og – forordning (EU) nr. 869/2012. II Denne forskrift trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»: Følgende rettsakter tilføyes:

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 269/2012: Uoffisiell oversettelse.

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 840/2012: Dansk oversettelse.

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 841/2012: Uoffisiell oversettelse.

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 842/2012: Uoffisiell oversettelse.

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 849/2012: Uoffisiell oversettelse. 22. mars Nr. 330 2013 848 Norsk Lovtidend

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 868/2012: Uoffisiell oversettelse.

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 869/2012: Uoffisiell oversettelse. Tabeller Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller»: Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med konsolidert tabell:

For å lese tabellen se her:

26. mars Nr. 325 2013

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 26. mars 2013 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 2. april 2013 kl. 13.30. I I forskrift 25. januar 2013 nr. 112 om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2013 gjøres følgende endring: § 3 (endret) skal lyde: § 3. Kvoter tildelt av Russland Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører grønlandsk flagg adgang til å fiske følgende kvanta tildelt Grønland fra Russland i Norges økonomiske sone nord for 62° N: a) 5 900 tonn nordøstarktisk torsk b) 530 tonn nordøstarktisk hyse.

II Denne forskriften trer i kraft straks.

22. mars Nr. 330 2013

Forskrift om krav til datasystemer og rapportering til Bankenes sikringsfond Hjemmel: Fastsatt av Finanstilsynet 22. mars 2013 med hjemmel i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 4 nr. 1, 2 og 3. Kunngjort 5. april 2013 kl. 14.40. § 1. Systemkrav (1) Medlemmer av Bankenes sikringsfond skal ha systemer som til enhver tid kan: a) produsere elektronisk lesbare saldolister som viser enhver kundes bokførte brutto- og nettoposisjon på administrasjonstidspunktet innen utløpet av første virkedag etter dato for offentlig administrasjon, b) produsere elektronisk lesbare saldolister som viser enhver kundes bokførte brutto- og nettoposisjon på administrasjonstidspunktet oppdatert med transaksjoner som var utført før banken ble satt under offentlig administrasjon, men som ikke var bokført på administrasjonstidspunktet, senest innen fire virkedager, c) produsere elektronisk lesbare utbetalingslister, jf. § 4, som leveres senest innen fire virkedager etter tidspunktet for offentlig administrasjon, d) produsere elektronisk lesbare transaksjonslister som leveres innen fire virkedager etter administrasjonspunktet. Transaksjonslistene skal spesifisere forskjellen mellom listene etter bokstav a) og bokstav b), e) vise en reskontro over hvilke krav som er dekket ved utbetaling av midler skaffet til veie fra Bankenes sikringsfond og markere at sikringsfondet har trådt inn i den opprinnelige innskyters krav mot banken, og f) avslutte renteberegning for innlån og sikre fortsatt renteberegning av utlån. (2) Kravene nevnt i § 1 gjelder også etter at det er fattet vedtak om offentlig administrasjon jf. lov 6. desember 1996 nr. 75 (banksikringsloven) § 4–5 første ledd, eventuelt iverksatt tilsvarende tiltak i annen stat. 22. mars Nr. 330 2013 849 Norsk Lovtidend

§ 2. Struktur (1) Saldolister nevnt i § 1 bokstav a–c skal struktureres alfabetisk gruppert som følger: a) fil med alle kunder definert som ikke-finansielle foretak (sektorkoden 11100 t.o.m. sektorkoden 25000) b) fil med alle kunder definert som norske kredittinstitusjoner (sektorkoden 31000 t.o.m. sektorkoden 57000) c) fil med alle kunder definert som Stats- og trygdeforvaltningen, kommuneforvaltningen, ideelle organisasjoner, personlig næringsdrivende samt borettslag o.l. (sektorkoden 61000 t.o.m. sektorkoden 83000) d) fil med alle kunder definert som lønnstakere, pensjonister, trygdede, studenter o.a. (sektorkoden 85000) e) fil med alle kunder definert som ufordelt (sektorkoden 08000) og utenlandske sektorer i alt (sektorkoden 90000). § 3. Saldolister (1) Saldolister nevnt i § 1 bokstav a–c skal minimum inneholde: a) sektorkode b) kundenummer (personnummer, organisasjonsnummer, D-nummer mv.) c) navn d) adresse (felt 1) e) adresse (felt 2) f) postnummer g) poststed h) land i) kontonummer (alle kontonummer skal spesifiseres per kunde og valutakontoer skal inkluderes) j) kontotype k) valutakode slik som spesifisert i ISO 4217 l) eierandel m) debetsaldo n) debetrenter o) debetsaldo inkludert renter p) kreditsaldo q) kreditrenter r) kreditsaldo inkludert renter s) restanse t) aktuell for motregning (J/N) u) kreditsaldo til utbetaling ≤ 2 millioner. Beløpet vises på egen sumlinje per kunde v) kontoer med disposisjonsbegrensning (J/N) w) kreditsaldo til umiddelbar utbetaling. Beløpet vises på egen sumlinje per kunde. (2) Alle beløp skal angis i den valuta innskuddet lyder på. (3) Kontoer som er, eller antas å være, bundet eller beheftet (ikke kan utbetales direkte til kunden) skal markeres særskilt. Eksempler på slike kontoer (ikke uttømmende): a) skattetrekkskontoer b) depositumskontoer for husleie eller lignende c) pantsatte kontoer d) kontoer der det er tatt arrest eller begjært utlegg e) kontoer der banken påstår motregningsrett f) kontoer for «Boligsparing For Ungdom» g) kontoer tilhørende kunder med avkastningsgaranterte innskudd h) kontoer tilhørende kunder med indekserte innskuddsprodukter i) kontoer tilhørende kunder med øvrige begrensninger på uttak. § 4. Utbetalingslister (1) Utbetalingslister som nevnt i § 1 første ledd bokstav c skal minimum inneholde følgende: a) sektorkode b) kundenummer (personnummer, organisasjonsnummer, D-nummer mv.) c) navn d) adresse (felt 1) e) adresse (felt 2) f) postnummer g) poststed h) land i) valutakode slik som spesifisert i ISO 4217 j) debetsaldo k) debetrenter l) debetsaldo inkludert renter m) kreditsaldo 2. april Nr. 332 2013 850 Norsk Lovtidend

n) kreditrenter o) kreditsaldo inkludert renter p) restanse q) aktuell for motregning (J/N) r) kreditsaldo til utbetaling ≤ NOK 2 000 000. Kreditsaldo til utbetaling som gjelder kunder i filialer av norske banker i utlandet ≤ € 100 000 s) beløp med disposisjonsbegrensning (J/N), jf. § 3 tredje ledd t) kreditsaldo til umiddelbar utbetaling. (2) Kunder eller kontoer som krever særskilt behandling, eller hvor tilgodehavende ikke automatisk og umiddelbart lar seg kalkulere, skal markeres særskilt jf. § 3 tredje ledd bokstav a–i. § 5. Datafiler (1) Datafiler som oversendes Bankenes Sikringsfond skal a) ikke inneholde formler b) oversendes i excel-format eller som en kommaseparert tekstfil hvor hvert enkelt informasjonselement fremkommer i et unikt felt c) være beskyttet av en krypteringsløsning godkjent av Bankenes sikringsfond dersom filene oversendes elektronisk. § 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2013. Fra samme tid opphører forskrift 19. mai 2010 nr. 706 om krav til innretning av datasystemer for medlemmer av Bankenes sikringsfond.

2. april Nr. 331 2013

Forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 2. april 2013 med hjemmel i forskrift 10. desember 2012 nr. 1190 om regulering av fisket etter tobis i 2013 § 2 tredje ledd, § 3 andre ledd og § 7 andre ledd og forskrift av 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og § 2–12. Kunngjort 5. april 2013 kl. 14.40. § 1. Maksimalkvoter i fisket etter tobis Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter tobis i Norges økonomiske sone beregnes ved å bruke faktoren 0,7, jf. forskrift 10. desember 2012 nr. 1190 om regulering av fisket etter tobis i 2013 § 2. Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter tobis i EU-sonen beregnes ved å bruke faktoren 0,75, jf. forskrift 10. desember 2012 nr. 1190 om regulering av fisket etter tobis i 2013 § 3. Fartøyets kvoter beregnes ved å multiplisere fartøyets basiskvote med faktorene angitt i første og andre ledd. § 2. Faktisk lastekapasitet Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse kan i fisket etter tobis ta om bord og levere fangst per tur lik fartøyets faktiske lastekapasitet, dog ikke utover størrelsesbegrensning angitt i § 2–7 og § 2–11 i forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). § 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2013.

2. april Nr. 332 2013

Forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 2. april 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. forskrift 17. desember 2012 nr. 1272 om regulering av fisket etter øyepål i 2013 § 2 andre ledd og § 7 første ledd og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og § 2–12. Kunngjort 5. april 2013 kl. 14.40. § 1. Maksimalkvoter i fisket etter øyepål Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i Norges økonomiske sone beregnes ved å bruke faktoren 6,0. Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i EU-sonen beregnes ved å bruke faktoren 0,8. Fartøyets kvoter beregnes ved å multiplisere fartøyets basiskvote med faktorene angitt i første og andre ledd. § 2. Faktisk lastekapasitet Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse kan i fisket etter øyepål ta om bord og levere fangst per tur lik fartøyets faktiske lastekapasitet, dog ikke utover størrelsesbegrensning angitt i konsesjonsforskriften § 2–7 og § 2–11. 3. april Nr. 335 2013 851 Norsk Lovtidend

§ 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2013.

2. april Nr. 333 2013

Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 2. april 2013 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) § 12, jf. delegeringsvedtak 25. mai 2012 nr. 459. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al (direktiv 2003/87/EF som endret ved direktiv 2004/101/EF, direktiv 2008/101/EF og direktiv 2009/29/EF). Kunngjort 5. april 2013 kl. 14.40. I I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endring: § 7–12 første ledd skal lyde: For virksomheter omfattet av første del i forskriften, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår. II Forskriften trer i kraft straks.

2. april Nr. 334 2013

Delegering av myndighet til Statens landbruksforvaltning etter forskrift om skogfond o.a. § 14 og § 15 Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 2. april 2013 med hjemmel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) § 3 og § 16, jf. delegeringsvedtak 27. mai 2005 nr. 488. Kunngjort 5. april 2013 kl. 14.40. Landbruks- og matdepartementets myndighet etter forskrift 3. juli 2006 nr. 881 om skogfond o.a § 14 og § 15 legges til Statens landbruksforvaltning. Delegeringen skjer med virkning fra 1. mai 2013.

3. april Nr. 335 2013

Forskrift om endring i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 3. april 2013 med hjemmel i forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjoner og tiltak mot Iran § 45. Kunngjort 5. april 2013 kl. 14.40. I I forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjoner og tiltak mot Iran gjøres følgende endringer: § 10d skal lyde: 1. Det er forbudt å selge, levere, overføre eller eksportere programvare som er oppført i vedlegg VIIA, direkte eller indirekte, til iranske personer, enheter eller organer til bruk i Iran. 2. Vedlegg VIIA omfatter programvare for integrering av industriprosesser som kan benyttes i industri som kontrolleres direkte eller indirekte av Den islamske revolusjonsgarden, eller som kan benyttes i Irans kjernefysiske eller militære program eller i programmet for ballistiske missiler. Vedlegg XI bokstav D (ny) skal lyde: D. Liste over personer og enheter omtalt i § 23 nr. 3, jf. rådsforordning (EU) nr. 206/2013 av 11. mars 2013 Personer 1. | RASHIDI AGHDAM, Ali Ashraf | | Head of Evin Prison, appointed around June/July 2012. Since his appointment, conditions in the prison deteriorated and reports referenced intensified ill-treatment of prisoners. In October 2012, nine female prisoners went on hunger strike in protest of the violation of their rights and violent treatment by prison guards. | 12.3.2013 | 2. | KIASATI Morteza | | Judge of the Ahwaz Revolutionary Court, Branch 4, imposed death sentences on four Arab political prisoners, Taha Heidarian, Abbas Heidarian, Abd al-Rahman Heidarian (three brothers) and Ali 3. april Nr. 335 2013 852 Norsk Lovtidend

Sharifi. They were arrested, tortured and hanged without due process. These cases and the lack of due process were referenced in a report dated 13/09/12 by the UN Special Rapporteur on human rights in Iran, the UN Secretary General's report on Iran of 22/08/12, and by various NGOs. | 12.3.2013 | 3. | MOUSSAVI, Seyed Mohammad Bagher | | Ahwaz Revolutionary Court judge, Branch 2, imposed death sentences on five Ahwazi Arabs, Mohammad Ali Amouri, Hashem Sha'bani Amouri, Hadi Rashedi, Sayed Jaber Alboshoka, Sayed Mokhtar Alboshoka, on 17/3/12 for «activities against national security» and «enmity against God». The sentences were upheld by Iran's Supreme Court on 9/01/13. The five were reported by NGOs to have been arrested without charge for over a year, tortured and sentenced without due process. | 12.3.2013 | 4. | SARAFRAZ, Mohammad (Dr.) (aka: Haj-agha Sarafraz) | Date of Birth: appr. 1963 Place of Birth: Tehran Place of Residence: Tehran Place of Work: IRIB and Press TV HQ, Tehran | Head of IRIB World Service and Press TV, responsible for all programming decisions. Closely associated with the state security apparatus. Under his direction Press TV, along with IRIB, has worked with the Iranian security services and prosecutors to broadcast forced confessions of detainees, including that of Iranian-Canadian journalist and film-maker Maziar Bahari, in the weekly programme «Iran Today». Independent broadcast regulator OFCOM fined Press TV in the UK GBP 100,000 for broadcasting Bahari's confession in 2011, which was filmed in prison whilst Bahari was under duress. Sarafraz therefore is associated with violating the right to due process and fair trial. | 12.3.2013 | 5. | JAFARI, Asadollah | | Prosecutor of Mazandaran Province, reported by NGOs to be responsible for illegal arrests and violations of the rights of Baha'i detainees from initial arrest to keeping them in solitary confinement in the Intelligence Detention Centre. Six concrete examples of cases where due process was violated are documented by NGOs, including in 2011 and 2012. | 12.3.2013 | 6. | EMADI, Hamid Reza (aka: Hamidreza Emadi) | Date of Birth: appr. 1973 Place of Birth: Hamedan Place of residence: Tehran Place of work: Press TV HQ, Tehran | Press TV Newsroom Director. Responsible for producing and broadcasting the forced confessions of detainees, including journalists, political activists, persons belonging to Kurdish and Arab minorities, violating internationally recognised rights to a fair trial and due process. Independent broadcast regulator OFCOM fined Press TV in the UK GBP 100,000 for broadcasting the forced confession of Iranian-Canadian journalist and film-maker Maziar Bahari in 2011, which was filmed in prison whilst Bahari was under duress. NGOs have reported further instances of forced televised confessions by Press TV. Emadi is therefore associated with violating the right to due process and fair trial. | 12.3.2013 | 7. | HAMLBAR, Rahim | | Judge of Branch 1 of Tabriz Revolutionary Court. Responsible for heavy sentences against journalists and Azeri ethnic minority and workers' rights activists, accusing them of spying, acts against national security, propaganda against the Iranian regime and insulting the leader of Iran. His judgments reportedly did not follow due process on many occasions and detainees were forced into false confessions. A high profile case involved 20 volunteer earthquake relief workers (following an earthquake in Iran in August 2012) to whom he gave prison sentences for their attempts to assist earthquake victims. The court found the workers guilty of «collaboration in assembly and collusion to commit crimes against national security». | 12.3.2013 | 8. | MUSAVI-TABAR, Seyyed Reza | | Head of the Revolutionary Prosecution of Shiraz. Responsible for illegal arrests and ill treatment of political activists, journalists, human rights defenders, Baha'is and prisoners of conscience, who were harassed, tortured, interrogated and denied access to lawyers and due process. NGOs reported that Musavi-Tabar signed judicial orders in the notorious No 100 Detention Centre (a male prison), including an order to detain female Baha'i prisoner Raha Sabet for three years in solitary confinement. | 12.3.2013 | 9. | KHORAMABADI, Abdolsamad | Head of «Commission to Determine the Instances of Criminal Content». | Abdolsamad Khoramabadi is Head of the «Commission to Determine the Instances of Criminal Content», a governmental organization in charge of online censorship and cyber crime. Under his leadership the Commission defined «cybercrime» by a number of vague categories that criminalize creation and publication of content deemed inappropriate by the regime. He is responsible for repression and the blocking of numerous opposition sites, electronic newspapers, blogs, sites of human rights NGOs and of Google and Gmail since September 2012. He and the Commission actively contributed to the death in detention of the blogger Sattar Beheshti in November 2012. Thus the Commission he is heading is directly responsible for systemic violations of human rights, in particular by banning and filtering websites to the general public, and occasionally disabling Internet access altogether. | 12.3.2013 | Enheter 1. | Center to Investigate Organized Crime (aka: Cyber Crime Office or Cyber Police) | Location: Tehran, Iran Website: http://www.cyberpolice.ir | The Iranian Cyber Police is a unit of the Islamic Republic of Iran Police, founded in January 2011, which is headed by Esmail Ahmadi-Moqaddam (listed). According to press reports police chief Ahmadi-Moqaddam underlined that the Cyber Police would take on anti-revolutionary and dissident groups who used Internet-based social networks in 2009 to trigger protests against the re-election of President Mahmoud Ahmadinejad. In January 2012, the Cyber Police issued new guidelines for Internet cafés, requiring users to provide personal information that would be kept by café owners for six months, as well as a record of the websites they visited. The rules also require café owners to install closed-circuit television cameras and 7. mars Nr. 336 2013 853 Norsk Lovtidend

maintain the recordings for six months. These new rules may create a logbook that authorities can use to track down activists or whomever is deemed a threat to national security. In June 2012, Iranian media reported that the Cyber Police would be launching a crack down on virtual private networks (VPNs). On October 30, 2012, the Cyber Police arrested the blogger Sattar Beheshti (reportedly without a warrant) for «actions against national security on social networks and Facebook». Beheshti had criticized the Iranian government in his blog. Beheshti was found dead in his prison cell on November 3, and is believed to have been tortured to death by the Cyber Police authorities. | 12.3.2013 | II Endringene trer i kraft straks.

7. mars Nr. 336 2013

Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitetet i Stavanger 7. mars 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9 og § 3–10. Kunngjort 8. april 2013 kl. 16.00. § 1. Virkeområde og formål Forskrift om eksamen omfatter all prøving, herunder eksamener, prøver, bedømmelser av fremsyninger, praktiske øvelser, fremføringer, veiledet/vurdert praksis og oppgaver eller annen vurdering som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å kunne avlegge annen prøve/eksamen, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium. Forskriften gjelder alle emner, emnegrupper eller fag som inngår i godkjente studier ved Universitetet i Stavanger. § 2. Definisjoner a) Emne Den minste studiepoengberegnede lærings-/undervisningsenhet som inngår i et fag, studieprogram eller en emnegruppe. Et emne skal ikke utgjøre mer enn 30 studiepoeng, og antall studiepoeng for et emne skal være delelig med 5. For masteroppgaver kan det benyttes emnestørrelse på opptil 60 studiepoeng. Normalt omfang på et emne skal være mellom 10 og 30 studiepoeng. For emner på doktorgradsnivå eller som inngår i samarbeidsprogram med utenlandske institusjoner, kan det benyttes emnestørrelser som avviker fra denne bestemmelsen. b) Emnegruppe Integrert samling emner fra ett eller flere fag som gjennom en studie- eller fagplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. c) Fag Samling av nært beslektede emner og/eller emnegrupper under en felles fagbetegnelse. d) Prøving Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte undervisnings- eller læringsenheter, slik som beskrevet i § 1. e) Studiepoeng Mål på arbeidsvolumet i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på fulltid. f) Utdanningsplan Gjensidig forpliktende avtale om plan for progresjon mellom institusjonen og den enkelte student, med sikte på at studenten skal kunne nå sitt læringsmål på normert tid, jf. § 4. g) Studieplan En beskrivelse av form og innhold i et studieprogram. h) Fagplan En beskrivelse av form og innhold i et studieprogram, og der planen er en lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. i) Grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Graden dokumenteres i et vitnemål, jf. § 20. j) Studium Brukes i forskriften som en fellesbetegnelse på ethvert kurs, emne, emnegruppe, fag eller samling av disse, eller studieprogram som tilbys ved universitetet. k) Vurdering Enhver fastsetting av karakter, bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent eller lignende i forbindelse med formell prøving. 7. mars Nr. 336 2013 854 Norsk Lovtidend

§ 3. Registrering – semesteravgift En student må innen fastsatte frister betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell samt registrere seg hvert semester for å opprettholde sin studentstatus. Studenter som ikke har opprettholdt sin studentstatus, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad eller avtale med universitetet er innvilget permisjon, eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt semesteravgift inneværende semester, kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i § 5. § 4. Utdanningsplan Alle studenter som blir tatt opp til studier med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student, og er en plan for at studenten skal nå sine læringsmål på normert tid. Utdanningsplanen må bekreftes av studenten innen fastsatte frister hvert semester. Studentens manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett slik som bestemt i § 5 nr. 6. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. § 5. Rett til prøving – studierett – permisjon 1. Studenter som er tatt opp til et definert studium ved universitetet, har rett til prøving som inngår i studiet. 2. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav, og ev. andre fastsatte krav for å bli prøvet, har rett til prøving etter nærmere regler. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt som student (privatist), jf. forskrift 6. desember 2005 nr. 1402 om adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist ved Universitetet i Stavanger, samt lov om universiteter og høyskoler § 3–10 nr. 1 og 4. 3. Utdanningsutvalget fastsetter gjennom godkjenning av fag- og studieplaner særskilte krav til forkunnskaper, obligatorisk undervisning, praksis eller andre krav som må være fullført før prøving i bestemte emner, emnegrupper eller fag kan gjøres. Opplysninger om dette skal fremgå av emnebeskrivelse, samt av fagplan eller studieplan. 4. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving. 5. Retten til å fortsette ved et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav skal framgå av emnebeskrivelse, og/eller fag- eller studieplan. 6. For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. For studenter som tas opp til et masterstudium på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år. For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. For studenter som ved utgangen av et høstsemester står til rest med 30 studiepoeng eller mer, skal fakultetet snarest mulig ta kontakt med studenten og varsle at den gjeldende utdanningsplanen ikke lenger kan legges til grunn for videre studier. Varsel skal sendes senest 15. mars. Fakultetet og studenten skal deretter i fellesskap komme frem til hvilke endringer som må gjøres i utdanningsplanen for at den skal gjelde fremover. Her skal det også vurderes en ev. overgang fra heltids til deltidsstudent. Ved enkelte studier kan det i tillegg til dette også være fastsatt særskilte progresjonskrav. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil et år dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. Det kan ved innvilgelse av utvidet studierett settes krav om at studiet helt eller delvis fullføres etter den fagplanen/studieplanen som gjelder på det tidspunkt søknaden innvilges. Studenten skal dokumentere de forhold som ligger til grunn for søknaden. Studieretten opphører: – Dersom studenten melder at han eller hun ønsker å avslutte studiet. – Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften § 3 eller § 4, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. Fakultetet kan fastsette tidsfrist for å fremme søknad om permisjon. – Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studium ved Universitetet i Stavanger, med mindre det er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. – Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng. – Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at ev. eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål men kun ved karakterutskrift. 7. Studenter kan innvilges inntil ett års permisjon. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Dekan kan fastsette nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet. § 6. Prøving – former 1. Prøveform fastsettes av Utdanningsutvalget gjennom godkjenning av fag og studieplaner. Disse skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag-/studieplan. Ved universitetet kan det prøves på emne-, emnegruppe- eller fagnivå. 7. mars Nr. 336 2013 855 Norsk Lovtidend

Hvilke prøver som gir grunnlag for grad eller inngår i studieprogram, er fastsatt i egne fag- og studieplaner. Prøveformer kan ikke endres i studieåret. 2. Som prøving regnes f.eks.: – skriftlig og/eller muntlig prøve/eksamen – kandidatoppgaver, bacheloroppgaver, masteroppgaver o.l. (individuelt eller som gruppearbeid) – obligatorisk praksis – hjemmeeksamen (eksamen som ikke gjennomføres i et eksamenslokale under kontroll av eksamensinspektører) – fremføringer som f.eks. konserter o.a. – løpende vurdering/mappevurdering – laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, eller andre arbeidskrav som er omtalt i emnebeskrivelse eller fag/studieplan, og som inngår i sluttvurderingen for et fag, emne eller emnegruppe, og som helt eller delvis danner grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet eller utgjør et vilkår for å kunne avlegge eksamen eller annen prøve. 3. Prøving skal normalt skje i form av individuell prøving som skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieår i organiserte studier og studieprogram. 4. Dersom en prøve arrangeres som hjemmeeksamen, og det forutsettes at dette skal være en individuell prøve uten samarbeid mellom kandidatene, skal dette angis i oppgaveteksten og ev. retningslinjer for oppgaven. 5. Dersom vurderingsgrunnlaget i emne/emnegruppe/fag består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emnebeskrivelsen og/eller fag-/studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag-/studieplan. 6. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på itslearning og ev. ved oppslag på fakultetet innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøven begynner. Dersom en prøvedato endres i løpet av semesteret, skal ny frist likevel varsles senest 2 uker før prøvedato. 7. Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på itslearning og ev. ved oppslag på fakultetet innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes. 8. Frist for innlevering av bacheloroppgaver skal være kunngjort på itslearning og ev. ved oppslag på fakultetet innen semesterstart det semesteret arbeidet med oppgaven skal påbegynnes. Frist for innlevering av masteroppgaver skal være kunngjort på itslearning og ev. ved oppslag på fakultetet senest to semester før innlevering. § 7. Antall forsøk 1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme fag, emne eller emnegruppe tre ganger. Bestemmelsen gjelder ved én institusjon. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg to ganger. En kandidat-, bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn en gang, se likevel § 8 nr. 2, g). Dekan selv kan innvilge et andre forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag. 2. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4./for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, situasjoner hvor trekk fra prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid (ulykker, pålagt arbeid, etc.). De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet. 3. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne/emnegruppe/fag, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving. § 8. Prøving – gjennomføring 1. Ordinær eksamen eller prøve a) Ordinær eksamen avvikles normalt i slutten av det semesteret undervisningen i faget, emnet eller kurset avsluttes, og innenfor den fastsatte eksamensperioden. Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres ved oppslag og/eller StudentWeb. b) Det utarbeides en eksamensplan for hvert semester. Eksamensplanen inneholder de fag/emner som skal avsluttes i semesteret med eksamen, prøve e.l. Endelig dato for avvikling av eksamen, prøve, e.l. skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen eller prøven skal avholdes. Det tilstrebes å ha en foreløpig eksamensplan klar før semesterstart. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres senest en uke før eksamen. Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen eller prøve. Dette gjelder også kandidater som blir automatisk oppmeldt til eksamen. Eksamensplanen legges opp etter de fag som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Utsatt/ny avsluttende eksamen eller prøve a) Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær leveres studentekspedisjonen innen 5 dager etter eksamen. Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom 7. mars Nr. 336 2013 856 Norsk Lovtidend

gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et eksamensforsøk. b) Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen eller prøven når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». c) Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. d) Ny/utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Senest en uke etter at sensuren er kunngjort, vil det bli kunngjort hvilke fag, emner eller kurs det kan bli arrangert utsatt/ny eksamen i. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt eksamen. Kandidater som vil trekke seg fra ny/utsatt eksamen må gjøre dette i henhold til reglene i § 9 nr. 3. e) Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. a til b, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen. f) En kandidat som ikke gjennomfører ny/utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. g) Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt eksamen, jf. § 8 nr. 2 a. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker. For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. En bachelor-, kandidat- og masteroppgave som er vurdert til ikke bestått, kan bare leveres inn i bearbeidet form en gang. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. 3. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, eller når et fag, emne eller emnegruppe opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et fag, emne eller emnegruppe opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b. Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner/emnegrupper eller fag blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 4. Løpende vurdering a) Løpende vurdering er en prøveform der endelig karakter i et emne eller fag fastsettes på bakgrunn av flere prøver/delprøver som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig vurderingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen som nevnt i § 8 nr. 1 a. b) Tidspunktet for de enkelte delprøve skal kunngjøres senest to uker før prøven begynner. c) Studentene har ikke krav på ny/utsatt prøve som omtalt i forskriften § 8 pkt. 2 for de enkelte delprøver eller innleveringer som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som ikke består eller trekker seg fra slik delprøve til å få avlegge ny prøve, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Dekan skal videre gi regler om studenter som har gyldig fravær ved vurdering/prøving etter dette punktet, skal få adgang til å avlegge slik prøve på et senere tidspunkt eller skal kunne innvilges utsatt innleveringsfrist, og skal bestemme når slik prøve eventuelt skal arrangeres. Kravene til utsatt frist og dokumentasjon skal være de samme som bestemt i forskriften § 8 nr. 2 a). Det kan til vanlig ikke innvilges utsatt innlevering utover følgende: For eksamen/prøve med normert varighet på 1 uke: inntil ett døgn. For eksamen/prøve med normert varighet på 2 eller 3 uker: inntil 2 døgn. For eksamen/prøve med normert varighet på 4 til 7 uker: inntil 1 uke. For bachelor- og masteroppgaver, se § 8 nr. 2 g). Avvik fra dette kan godkjennes av dekan. Trekk fra delprøve som er en del av løpende vurdering, gir ikke rett på ny prøve eller utsatt prøve. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt prøve etter dette punktet, har ikke adgang til å bli prøvet på nytt før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt prøve, men ikke består. De øvrige bestemmelser i forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger gjelder også for løpende vurdering. 5. Mappevurdering Mappevurdering er en vurderingsform der flere oppgaver/arbeidskrav leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene er innlevert og mappen som helhet sensureres. 6. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal besøke eksamenslokalet minst en gang eller være tilgjengelig på annen måte, for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen. § 9. Oppmelding til prøving – trekk 1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til eksamen gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til eksamen, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom eksamensoppmeldingen er ikke er korrekt. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra 7. mars Nr. 336 2013 857 Norsk Lovtidend studenten, kan dekan innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges, og da i helt spesielle tilfeller. Forholdet som ligger til grunn for søknaden, skal dokumenteres. 2. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfelle kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens eksamensoppmelding. 3. En student har anledning til å trekke seg fra ordinær prøving senest 1. april for vårsemesteret og senest 1. november for høstsemesteret uten at det blir registrert som forsøk. For ny/utsatt prøving er trekkfristen senest 1 uke før prøvedato. For den enkelte delprøve som arrangeres utenom den ordinære eksamensperiode er trekkfristen senest 10 virkedager før prøvedato. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til prøving uten gyldig grunn, regnes det som fremstilt til prøving. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 4. Det kan ikke fastsettes mer enn ett innleveringstidspunkt pr. semester for bachelor- og masteroppgaver. Tidsfrist for innlevering fastsettes av dekan. En student har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret studenten har meldt seg opp/tatt ut oppgaven. Dekan kan fastsette andre trekkfrister for innlevering av bachelor- eller masteroppgave enn de ordinært gjeldende frister. § 10. Hjelpemidler ved prøving 1. Det fakultet som har ansvar for emnet/faget, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved den enkelte prøve. Hjelpemidler til skriftlige eksamener eller prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten, vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk. Under avvikling av prøve/eksamen er det enkelte fakultet pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. 2. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Det tillates ikke utstyr for tilkobling til lysnett, magnetkort, bånd/utskriftsenheter eller andre kalkulatorer. Bruk av PC er ikke tillatt med mindre dette fremgår spesifikt, eller er innvilget som særordning. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Programmerbar kalkulator er ikke tillatt med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på fusk. § 11. Særordninger ved prøving 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert, vil ikke bli behandlet. Det er universitetet som avgjør hvilke særordninger som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordning i prøvesituasjonen. 2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med universitetet. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. 3. Søknad om særordninger skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særordning, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristen er den samme som frist for semesterregistrering. 4. Det kan innvilges inntil 15 minutter ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 2 timer, ½ time ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på eksamener over 4 timer. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. 6. Kandidater som har fått opptak på grunnlag av bestått Bergenstest eller tilsvarende kan etter søknad gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker og/eller norsk ordbok. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. I særskilte tilfelle kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. Slik søknad behandles av dekan. Annet morsmål enn norsk gir i seg selv ikke grunnlag for andre særordninger. 7. Alternative prøveformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekan som har faglig ansvar for faget/emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ prøveform eller bruk av annet språk enn norsk, er at dette tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke. 7. mars Nr. 336 2013 858 Norsk Lovtidend

§ 12. Sensur 1. Prøvingen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøveordningene. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: – Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvekriterier. – Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor. – Ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr. 5. 2. Dekan oppnevner sensor ved prøving når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Dette gjelder også når det er faglærer som er sensor. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig. 3. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av muntlig prøve/eksamen, og ved prøving i emner som er større enn 20 studiepoeng. Det skal i løpet av alle programmer være benyttet ekstern sensor i minst ett av emnene. 4. Ved ny sensurering etter § 15 og § 16 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. 5. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt ved Universitetet i Stavanger eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: – være ansatt på universitetslektor/høgskolelektor/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. – på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. – ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole. – gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. 6. Ved bruk av flere sensorer, skal disse så vidt mulig gjennomgå forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at sensureringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. 7. Ved bruk av medsensor, fastsettes karakterene i fellesskap. Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Dersom det benyttes to interne sensorer og en av disse er faglærer i det aktuelle emnet, avgjør den som ikke er faglærer. 8. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler § 3–9 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler § 3–9 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen senest kunngjøres 24 timer før tidspunktet for muntlig høring. 9. Sensur skal være universitetet i hende senest to dager før sensurfristen. Det er dekan ved det enkelte fakultet som er hovedansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 9), skal fakultetet informere de berørte studentene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. Det skal videre gis skriftlig melding om det samme til fakultetets ekspedisjon, og til den sentrale studentinformasjonen. 10. Universitetet kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. 11. Sensurfristen for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver på mer enn 15 studiepoeng er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker. 12. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. 13. Sensuren kunngjøres på StudentWeb. 14. Når en kandidat har avlagt ny prøve, eksamen eller lignende, gjelder den beste karakteren. § 13. Fastsetting av endelig karakter 1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse samt fag- og/eller studieplaner hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte delprøve skal vektes. 2. I fag/emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delkarakterer, skal det fremgå av fag- og emnebeskrivelsen eller studie-/fagplanen hvordan endelig karakter beregnes. 3. Fag/emner der en har kombinert prøving (endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere delprøver) med ulik prøveform, eller samme prøveform adskilt i tid gjelder følgende: a. Hvis alle delprøvene under pkt. 2 er bestått, men kandidaten ikke består avsluttende prøving, kan delkarakterer inngå i ny avsluttende eksamen/prøve forutsatt at det ikke skjer endringer i pensum eller prøveform. 4. Dersom et fag eller emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere prøving være bestått før studenten kan gå opp til muntlig avsluttende eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren for en kandidat som har bestått prøving i faget/emnet, arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren. 5. Når det er behov for beregning av gjennomsnittet av bokstavkarakterer, jf. § 14, må disse ha en tallverdi som ikke kan forveksles med tallkarakterer tilhørende de tidligere karaktersystemer ved Universitetet i Stavanger. Gjeldende tallverdier er: 7. mars Nr. 336 2013 859 Norsk Lovtidend

Karakter Tallverdi A 5 B 4 C 3 D 2 E 1 F 0

§ 14. Vurderingsskala Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Fremgangsmåten ved karakterfastsetting, herunder bl.a. innbyrdes vekting av delprøver og lignende skal fremgå av emnebeskrivelse og fag-/studieplanen. § 15. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 1. Begrunnelse a) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen/prøve eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel aldri mer enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort. b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av sensurering fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere prøver/delprøver/løpende vurdering, kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne, emnegruppe eller fag er kunngjort. Studenter kan klage individuelt på karakteren ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage. b) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. c) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig gjeldende, og kan ikke påklages. d) Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. e) Sensurfristen ved klage er i samsvar med fristene som er fastsatt i § 12 nr. 8 og § 12 nr. 11. § 16. Klage over formelle feil ved eksamen 1. Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller av styrets klagenemnd. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 15. 3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner styret eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. 5. Klager over formelle feil leveres eller sendes til styrets klagenemnd. § 17. Annullering av eksamen eller prøve – utestenging 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs hvis studenten: a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller 7. mars Nr. 336 2013 860 Norsk Lovtidend

b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i forskriften § 17 pkt. 1 eller 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved universitetet og ved andre institusjoner under lov om universiteter og høgskoler i inntil ett år. § 18. Fritak fra eksamen eller prøve/godskriving av tidligere avlagt prøve/eksamen 1. Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra eksamen eller prøve og/eller godskriving av fag/emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under loven. Det er en forutsetning at studenten er tatt opp til det studiet som godkjenningen skal inngå i, og at faget/emnet i omfang og innhold dekker ett eller flere fag/emner i studieplanen som studenten følger. 3. Dekan kan vedta at eksamen eller prøve i enkelte emner/fag ved universitetet gir fritak fra eksamen eller prøve i bestemte studium. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra eksamen eller prøve. En eksamen eller prøve kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan ikke utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for en særskilt prøve. 5. Eksamener som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudium, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke fritak for fag/emner ved universitetet. 7. Student som ønsker å ta emner, emnegrupper eller fag ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om ev. forhåndsgodkjenning av dette. § 19. Emner som helt eller delvis dekker hverandre Studenter som har avlagt eksamen i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. Overlapping i faginnhold mellom fag, emner eller emnegrupper som inngår i grunnlaget for grad kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Dekanus gjør vedtak om reduksjon. § 20. Vitnemål 1. Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. 2. Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener og prøver som han eller hun har bestått. 3. For en kandidat som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høgskoler § 3–10. første ledd 2. punktum, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. 4. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanninga er gitt i samarbeid med andre institusjoner. 5. Institusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 6. For hvert studium skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra dette kravet. 7. Vitnemål skal gi opplysninger om: – hvilken utdanning eller studieprogram som er gjennomført – hvilken tittel/grad som eventuelt er oppnådd – navn og studiepoeng for de fag/emner som inngår i studiet med avsluttende prøve – tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte fag/emner som inngår i studiet – tidspunkt for fullført utdanning – undervisningsspråk, ved studieprogram hvor all undervisning foregår på annet språk enn norsk – hvilke fag/emner fra universitetet som inngår i grunnlag for vitnemål og hvilke fag/emner fra andre studier eller utdanningsinstitusjoner som har gitt grunnlag for fritak/godskriving av tidligere avlagte prøver/eksamener – tittel på større skriftlige oppgaver (kandidat-, bachelor-, masteroppgave osv.) – karaktersystemet som er benyttet – normert studietid – hvilket fakultet utdanningen er gjennomført ved. 8. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt på. 5. april Nr. 340 2013 861 Norsk Lovtidend

9. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studium og fått vitnemål, avlegger ny eksamen i fag/emner/emnegrupper som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. § 21. Utfyllende bestemmelser/informasjon 1. Universitetet kan utarbeide instruks/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving og sensurering. 2. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til disse utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. 3. Saker som avgjøres av utdanningsutvalget eller dekan kan påklages til styret ved Universitetet i Stavanger, eller til styrets klagenemnd i saker der nemnda har myndighet. 4. Styret ved Universitetet i Stavanger kan vedta utfyllende regler til denne forskriften. 5. Informasjon som er gitt i en eller flere av følgende former anses gitt til den enkelte student: – informasjon på universitetets nettsider/StudentWeb/itslearning – informasjon i form av oppslag i studentinformasjonen eller på det enkelte fakultet – informasjon gitt på universitetets monitorer. § 22. Andre bestemmelser – Lov om universiteter og høyskoler – forskrift om adgang til å gå opp til eksamen som privatist ved Universitetet i Stavanger – forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger – forskrift om krav til mastergrad. § 23. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 7. mars 2013. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 9. juni 2011 nr. 698 om eksamen ved Universitetet i Stavanger.

5. april Nr. 337 2013

Ikraftsetting av lov 27. juni 2008 nr. 66 om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april 2013 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 66 om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. april 2013 kl. 16.00. Lov 27. juni 2008 nr. 66 om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem § 1, § 2, § 6, § 8, § 9A, § 12 og § 20, gjelder fra 9. april 2013.

5. april Nr. 338 2013

Ikraftsetting av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april 2013 med hjemmel i lov 26. mars 2010 nr. 9 § 101. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. april 2013 kl. 16.00. Delt ikraftsetting av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål. Loven trer i kraft 1. juli 2013 med unntak av § 51 annet ledd, § 54 tredje ledd, § 65 og § 66 som trer i kraft straks.

5. april Nr. 339 2013

Delegering av myndighet etter vergemålsloven § 51 og § 54 og finansavtaleloven § 25 til Justis- og beredskapsdepartementet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april 2013 med hjemmel i lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) § 51 og § 54 og lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 25. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. april 2013 kl. 16.00. Delegering av Kongens myndighet etter lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål § 51 annet ledd annet punktum, § 54 tredje ledd tredje punktum og finansavtaleloven § 25 femte ledd annet punktum til Justis- og beredskapsdepartementet.

5. april Nr. 340 2013

Forskrift om adgang og regulering av fangst av vågehval i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 5. april 2013 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 34, § 36 og § 47. Kunngjort 9. april 2013 kl. 14.00. 5. april Nr. 340 2013 862 Norsk Lovtidend

Kapittel I. Adgangsbestemmelser § 1. Generelt forbud Det er forbudt å drive fangst av hval i 2013. § 2. Kvote Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som har fått tillatelse hos Fiskeridirektoratet til å delta, fangste til sammen 1286 vågehval i Norges økonomiske sone, i fiskevernsonen ved Svalbard, i fiskerisonen ved Jan Mayen og i internasjonalt farvann innenfor IWC-områdene ESB, EW, EN og CM. Det kan drives fri fangst innenfor totalkvoten på 1286 vågehval. § 3. Vilkår for tildeling av tillatelse Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til å drive fangst av vågehval når følgende vilkår er oppfylt: a) fartøyet må være registrert i merkeregisteret b) søker må være ført på blad B i fiskermanntallet c) søker må eie minst 50 % av eierandelene i omsøkte fartøy d) søker må ha deltatt i fangst av vågehval med det omsøkte fartøyet i minst ett av de seks siste årene e) søker må sende skriftlig søknad til Fiskeridirektoratet om deltakelse i fangsten. Søknad om tillatelse etter første ledd kan avslås dersom fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning. For å kunne delta i fangst av vågehval må søker og skytter gjennomgå de kursene, herunder skyteprøve, som Fiskeridirektoratet bestemmer. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne bestemmelsen. Det er et vilkår for tildeling av tillatelse til å drive fangst av vågehval at det tas slike prøver av fangsten som Fiskeridirektoratet bestemmer. Prøver av fangsten skal innen 8 dager etter avsluttet fangst være sendt Havforskningsinstituttet. § 4. Unntak Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i § 3 første ledd bokstav c for partsrederi eller aksjeselskap. Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i § 3 første ledd bokstav d når søker har vært forhindret fra å drive hvalfangst på grunn av politiske verv. Søker som har anskaffet nytt fartøy til erstatning for fartøy som nevnt i § 3 bokstav d, kan gis adgang til å delta med dette fartøyet. § 5. Rekruttering Den som fyller vilkårene i § 3, med unntak av § 3 bokstav d, kan gis tillatelse til å delta i fangst. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på de faglige og tekniske forutsetningene for å drive hvalfangst. Det kan stilles vilkår om at en eller flere av mannskapet skal ha erfaring fra hvalfangst. Tillatelsen kan begrenses til å gjelde bestemte områder. § 6. Stedfortreder Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller etter skriftlig søknad gi den som er gitt tillatelse til å drive fangst av vågehval adgang til å benytte stedfortreder på følgende vilkår: a) stedfortreder må være ført på blad B i fiskermanntallet b) stedfortreder må ha deltatt i fangst av vågehval i minst to av de tre siste årene c) stedfortreder må ha gjennomgått de kursene som Fiskeridirektoratet bestemmer. Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i første ledd bokstav b dersom det er nødvendig for at fartøyet skal kunne gjennomføre fangsten. § 7. Leiefartøy Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller som medfører vesentlig driftsavbrudd, gi midlertidig tillatelse til å delta i vågehvalfangst med annet fartøy. Kapittel II. Reguleringsbestemmelser § 8. Fangststart Fangst av vågehval kan starte 1. april. Fiskeridirektoratet stopper fangsten når forholdene tilsier det. § 9. Ferdskriver/inspektør/observatør Fartøy som deltar i fangst av vågehval skal ha installert ferdskriver. Ferdskriver skal være godkjent av Fiskeridirektoratet og installert av installatør godkjent av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan pålegge fartøyene å ha inspektør eller observatør om bord under fangsten. § 10. Oppgaveplikt Fartøy som ikke omfattes av plikten til elektronisk fangstrapportering, skal føre fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet. Fangstdagboken skal føres fortløpende. Fangstdagboken skal innen åtte dager etter avsluttet fangstsesong være sendt eller overlevert Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om innhenting av data fra ferdskriver. 8. april Nr. 343 2013 863 Norsk Lovtidend

§ 11. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig gjennomføring av fangsten. § 12. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 13. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2013.

5. april Nr. 341 2013

Ikraftsetting lov 5. april 2013 nr. 11 om endringer i sjøloven og luftfartsloven (gjennomføring av direktiv 2009/20/EF og forordning 285/2010) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april 2013 med hjemmel i lov 5. april 2013 nr. 11 om endringer i sjøloven og luftfartsloven (gjennomføring av direktiv 2009/20/EF og forordning 285/2010) del III. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 9. april 2013 kl. 14.00. Lovens del I trer i kraft 1. juli 2013.

5. april Nr. 342 2013

Delegering av myndighet etter pengespilloven § 3 tredje ledd og § 10 tredje ledd til Kulturdepartementet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april 2013 med hjemmel i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. (pengespilloven) § 3 tredje ledd og § 10 tredje ledd. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 9. april 2013 kl. 14.00. 1. Delegering av Kongens myndighet til å fastsette vedtekter for Norsk Tipping etter lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 3 tredje ledd til Kulturdepartementet. 2. Delegering av Kongens myndighet til å fastsette nærmere regler for fordeling av overskuddet fra bingoterminaler etter lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 10 tredje ledd til Kulturdepartementet. 3. Oppheving av kongelig resolusjon 17. februar 2006 nr. 224 om delegering av Kongens myndighet etter lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 10 annet ledd til Kultur- og kirkedepartementet.

8. april Nr. 343 2013

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 8. april 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 22, § 27, § 36, § 37 og § 39 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 9. april 2013 kl. 14.00. I I forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 gjøres følgende endringer: § 2 (endret) skal lyde: Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei fiske og lande inntil: 1) 454 740 tonn torsk i området nord for 62° N, 2) 95 854 tonn hyse i området nord for 62° N, og 3) 119 000 tonn sei i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for 62° N. I tillegg er det avsatt 7000 tonn torsk, 2000 tonn hyse og 1275 tonn sei til forsknings- og undervisningsformål, 7000 tonn torsk, 300 tonn hyse og 2000 tonn sei til dekning av fangst innenfor ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske (fritids- og turistfiske), 3000 tonn torsk til oppfølging av kystfiskeutvalget for Finnmark og 350 tonn sei til agnformål. I tillegg avsettes 600 tonn til innblanding av torsk i fisket etter lodde. Av torskekvantumet i første ledd nr. 1 er det avsatt 1000 tonn torsk til dekning av kvotebonus ved levendefangst. Alle kvanta i denne forskrift angis i rund vekt.

3. april Nr. 350 2013 864 Norsk Lovtidend

§ 30 bokstav c) andre ledd (endret) skal lyde: Ved samfiske med egne fartøy, må eieren ha hatt adgang til å delta i fisket med to fartøy i 2011 eller 2012, og levert minimumskvantum av torsk i henhold til tabellen ovenfor med to fartøy i ett av årene. Adgangen til samfiske for fartøy med samme eier gjelder bare for fartøy med samme eier før 22. mars 2013. II Denne forskrift trer i kraft straks.

18. mars Nr. 349 2013

Forskrift om endring i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen ved rektor 18. mars 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3 og § 3–9. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I I forskrift 28. januar 2013 nr. 321 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen gjøres følgende endringer: § 23–3 skal lyde: Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom det sentrale ph.d.- utvalget ikke tar klagen til følge, sendes klagen til Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen til avgjørelse i tråd med reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagde vedtak. Dersom klageinstans finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. § 25 skal nummereres som følger: § 25–1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler Høgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige. § 25–2. Fellesgrader Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Høgskolestyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd. § 25–3. Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid. § 25–4. Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. II Endringene trer i kraft straks.

3. april Nr. 350 2013

Forskrift om stønad til deltakere i forsøk med utvidet avklaring og oppfølging som tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 3. april 2013 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 13. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. 10. april Nr. 353 2013 865 Norsk Lovtidend

§ 1. Personer som deltar i forsøksordning med utvidet avklaring og oppfølging som tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten, Stortingsvedtak om statsbudsjettet for 2012, jf. Prop.1 S (2011–2012) og retningslinjer gitt av Arbeidsdepartementet, kan motta stønader etter kapittel 10 i forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak, under deltakelse i forsøket, på de vilkår som følger av forskriften. § 2. Deltakere som har lønn eller andre ytelser som følge av deltakelse i annet arbeidsrettet tiltak, kan ikke motta stønader etter § 1. § 3. Forskriften trer i kraft straks.

9. april Nr. 351 2013

Forskrift om medisinsk sertifisering av besetningsmedlemmer Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 9. april 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1, § 5–3 og § 15–4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. § 1. Nasjonal gjennomføring Forordning (EU) nr. 1178/2011 artikkel 2, 5, 11 og Annex IV, samt forordning (EU) nr. 290/2012 artikkel 10c og Annex VII Subpart GEN og Subpart AeMC, gjelder som norsk rett innenfor norsk område, herunder på Svalbard. § 2. Kompetent myndighet Luftfartstilsynet er kompetent myndighet. § 3. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

9. april Nr. 352 2013

Forskrift om endring i forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt- Atlanterhavsryggen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 9. april 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 35 og § 36. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I I forskrift 28. mai 1997 nr. 532 om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt- Atlanterhavsryggen gjøres følgende endringer: Hjemmelshenvisningen (endret) skal lyde: Fastsatt av Fiskeridepartementet 28. mai 1997 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 35 og § 36. § 5 (endret) skal lyde: § 5. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 62, § 64 og § 65. II Denne forskriften trer i kraft straks.

10. april Nr. 353 2013

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. april 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, jf. forskrift 17. desember 2012 nr. 1251 om regulering av fisket etter hestmakrell i 2013 § 5 andre ledd. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I I forskrift 17. desember 2012 nr. 1251 om regulering av fisket etter hestmakrell i 2013 gjøres følgende endring: § 2 andre ledd (nytt) skal lyde: Norske fartøy kan fiske inntil 3550 tonn hestmakrell i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV. II Denne forskrift trer i kraft straks. 11. april Nr. 356 2013 866 Norsk Lovtidend

11. april Nr. 354 2013

Forskrift om endring i forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvaret Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 11. april 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 10–38a tredje ledd og § 11–2 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 25. juni 2004 nr. 989. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66l (forordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010). Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I I forskrift 6. juli 2004 nr. 1101 om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvaret gjøres følgende endringer: § 1 annet ledd skal lyde: Med unntak av § 7 gjelder denne forskrift ikke innenfor virkeområdet til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010, om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører. Ny § 7 skal lyde: § 7. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 785/2004 i norsk rett EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66l (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010) om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører) gjelder som forskrift, med den EØS-tilpasning som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen nevnt i første punktum gjelder også for befordring uten vederlag. Nåværende § 7 blir ny § 8. II Forskriften trer i kraft straks.

11. april Nr. 355 2013

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. april 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 22, § 27, § 36, § 37 og § 39 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I I forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 gjøres følgende endring: § 31 Tiltak for vern av kysttorsk (tredje ledd endret) skal lyde: Det er forbudt for fartøy over 21 meter største lengde å fiske torsk med konvensjonelle redskap innenfor grunnlinjen nord for 62° N. Fra og med 1. januar til og med 30. juni er det likevel tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 03 og 04. Fra og med 1. januar til og med 19. april er det tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 00. Fra og med 1. januar til og med 10. april er det tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 05, 06 og 07. Det er videre tillatt å fiske inn til fjordlinjene i Lofoten oppsynsdistrikt i den perioden og i de områdene Lofotoppsynet er satt. II Denne forskrift trer i kraft straks.

11. april Nr. 356 2013

Forskrift om oppheving av forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt-Atlanterhavsryggen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. april 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 35 og § 36. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I Forskrift 28. mai 1997 nr. 532 om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt- Atlanterhavsryggen oppheves. 12. april Nr. 358 2013 867 Norsk Lovtidend

II Denne forskriften trer i kraft straks.

11. april Nr. 357 2013

Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. april 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7 annet ledd og § 19 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I I forskrift 18. november 1994 nr. 1020 om sertifisering av fjørfevirksomheter gjøres følgende endring: Forskriftens bilag A punkt I skal lyde: Bilag A. Vilkår for sertifisering av virksomheter for fjørfe I. Rutiner for saksbehandling ved søknad om sertifisering Søknad om sertifisering sendes Mattilsynet. Før søknaden sendes må: 1. Mattilsynet ha inspisert besetningen, 2. det foreligge analysesvar på blodprøver, og 3. det foreligge analysesvar på prøver uttatt med hensyn på salmonellainfeksjon. Eieren er ansvarlig for: 1. å avtale tid for inspeksjon med Mattilsynet, 2. at søknaden er riktig utfylt, og 3. at nødvendige analysesvar er vedlagt søknaden. Mattilsynet skal ved inspeksjon i forbindelse med søknad om sertifisering og ved det årlige tilsynet, jf. del III, fylle ut fastsatt inspeksjonsskjema. II Endringen trer i kraft straks.

12. april Nr. 358 2013

Forskrift om endring i forskrift 24. juni 2011 nr. 644 om fordeling av overskudd fra utbetalingsautomater oppstilt i bingohaller (bingoterminaler) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. april 2013 med hjemmel i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. (pengespilloven) § 10 tredje ledd. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I I forskrift 24. juni 2011 nr. 644 om fordeling av overskudd fra utbetalingsautomater oppstilt i bingohaller (bingoterminaler) gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: § 2. Fordeling av overskudd Overskuddet fra utbetalingsautomater skal fordeles slik at 25 % av overskuddet tilfaller organisasjoner og foreninger (formålene), 35 % av overskuddet tilfaller bingoentreprenør og 40 % av overskuddet tilfaller Norsk Tipping AS. Med overskudd menes brutto omsetning etter fradrag for gevinster. Ny § 3 skal lyde: § 3. Nærmere om gjennomføringen Norsk Tipping AS skal overføre bingoentreprenørs del av overskuddet til bingoentreprenør minimum én gang pr. måned. I tillegg skal Norsk Tipping AS overføre den del av overskuddet som tilfaller formålene til bingoentreprenør én gang per halvår. Lotteritilsynet kan i særlige tilfeller instruere Norsk Tipping AS om å overføre andel av overskudd direkte til formålene. Nåværende § 3 blir § 4. 12. april Nr. 360 2013 868 Norsk Lovtidend

II Endringene trer i kraft 1. juli 2013.

12. april Nr. 359 2013

Forskrift om endring i forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. april 2013 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven) § 3. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I I forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. gjøres følgende endring: § 5–1 første ledd skal lyde: § 5–1. Forhånds- og etterhåndstrukne lotterier med omsetning inntil kr 200 000 Organisasjoner som i sin virksomhet ivaretar formål som nevnt i lotteriloven § 5 første ledd, kan uten tillatelse avholde forhånds- og etterhåndstrukne lotteri med omsetning inntil kr 200 000 per kalenderår. Gjennomføring av lotteriet kan ikke overlates til medhjelper mot betaling. II Endringen trer i kraft 1. juli 2013.

12. april Nr. 360 2013

Forskrift om endring i forskrift 16. mars 2007 nr. 277 om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. april 2013 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) § 47 og lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 33d og § 55b. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I I forskrift 16. mars 2007 nr. 277 om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark gjøres følgende endringer: § 4 overskriften skal lyde: Kommisjonens medlemmer og personale § 4 første ledd annet punktum oppheves. Ny § 4a skal lyde: § 4a. Oppnevning av utmarksdomstolens medlemmer Utmarksdomstolens medlemmer konstitueres som embetsmenn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 3 nr. 1 bokstav a. Domstoladministrasjonen kunngjør konstitusjonene. Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling. Domstolloven § 55a til § 55c gjelder så langt det passer. Innstillingen skal første gang omfatte alle medlemmene av utmarksdomstolen samt varamedlemmene. Innstillingsrådet skal gi Sametinget, Finnmark fylkeskommune og ulike brukerrepresentanter anledning til å uttale seg om sammensetningen før innstilling avgis. Innstillingsrådets primære innstilling kan ikke fravikes uten at departementet har rådført seg med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. II Forskriften trer i kraft straks. 6. feb. Nr. 362 2013 869 Norsk Lovtidend

12. april Nr. 361 2013

Forskrift om oppheving av forskrift 17. november 1995 nr. 892 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg II, kap. XIX (rådsforordning (EØF) nr. 339/93) om kontroll av samsvar med reglene om produktsikkerhet ved innførsel av produkter fra land utenfor EØS-området Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. april 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 15. Fremmet av Nærings- og handelsdepartementet. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3b (forordning (EF) nr. 765/2008). Kunngjort 12. april 2013 kl. 15.30. I Forskrift 17. november 1995 nr. 892 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg II, kap. XIX (rådsforordning (EØF) nr. 339/93) om kontroll av samsvar med reglene om produktsikkerhet ved innførsel av produkter fra land utenfor EØS-området oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.

6. feb. Nr. 362 2013

Forskrift for masterstudiet ved Bergen Arkitekthøgskole Heimel: Fastsett av styret for stiftinga Bergen Arkitekthøgskole 6. februar 2013 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–11, § 4–2, § 4–7, § 4–8, § 5–1 og § 5–3, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 2 og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 4–4. Kunngjort 16. april 2013 kl. 14.15. Kapittel 1: Generelle vedtak § 1–1. Verkeområde 1. Forskrifta gjeld for alle studentar opptatt ved masterstudie ved Bergen Arkitekthøgskole. 2. Forskrifta gjev reglar om opptak til studiet, organisering av studiet og eksamen og studenten og høgskulens pliktar og rettar. § 1–2. Definisjonar Student: Student er den som er tatt opp til studiet ved BAS på grunnlag av dei opptakskrav som BAS stiller og som har betalt studieavgift for gjeldande semester. Studieprogram: BAS sitt studieprogram er basert på eit femårig studieløp etter modellen 3+2 år som gir totalt 300 studiepoeng. Studiepoeng: Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarar eitt års studium på full tid. Fagområde/emneområde: BAS-studiet er organisert i fire hovudfagområde: APP/LAPP – arkitektur, planlegging og prosjektering TTA/LATTA – teknologi, teknikk, økonomi og administrasjon DAV – «den andre verda» – utvikling av frie uttrykk, kunstnarlege fag KTF – kompletterande teorifag/universitetsfag. Gjennomgang og evaluering: Kurs vert avslutta med felles gjennomgang der kvar student presenterer prosjektet/arbeidet sitt for klassen, hovudlærar, ev. gjestelærarar og konsulentar, for å drøfte – og få konstruktiv tilbakemelding på sitt arbeid i plenum. På lengre kurs vert det også halde mellomgjennomgang undervegs. Hovudlærar gjev bestått/ikkje bestått ev. bestått med supplering etter avslutta kurs. Eksamen: Studiet har tre hovudeksamenar. Ein i 2. klasse, ein i 3. klasse; som kvalifiserer for å studera vidare ved BAS og diplomarbeidet som avsluttande og kvalifiserande hovudarbeid med eksamen etter diplomsemesteret. Bestått diplomeksamen etter dei to siste åra gjev tittelen master i arkitektur. § 1–3. Studentens undersøkings- og opplysningsplikt Einkvar student pliktar å sette seg inn i den til ein kvar tid gjeldande forskrift for masterstudiet ved Bergen Arkitekthøgskole. Vidare pliktar studenten å sette seg inn i studieplanar, kursbeskrivingar, eksamensplanar, ordensreglement og anna informasjon om studiet som ligg på BAS si heimeside på http://www.bas.org. § 1–4. Bortvisning og utestenging Ein student som tross skriftleg advarsel frå rektor (etter fullmakt frå styret), gjentekne gonger opptrer på ein måte som verker grovt forstyrrande for medstudentar sitt arbeid eller for verksemda ved institusjonen elles, kan etter vedtak frå styret sjølv eller institusjonen si klagenemnd, visast bort frå nærare bestemte område ved institusjonen for inntil eit år. Dersom ein student etter skriftleg advarsel frå styret, ikkje respekterer slik bortvising, kan styret sjølv eller institusjonen si klagenemnd utestenge han eller henne frå studiet i inntil eit år. Vedtak om bortvising eller utestenging vert treft etter styrevedtak med minst to tredjedels fleirtal. Vedtak om slik reaksjon kan påklagast av studenten etter reglane i forvaltningslova. Vedtak om bortvising kan påklagast til departementets særskilte klageorgan, jf. lov om universitet og høyskoler § 4–8 (4). 6. feb. Nr. 362 2013 870 Norsk Lovtidend

Kapittel 2: Opptak § 2–1. Opptaksrammer Styret fastset opptaksramme for det einskilde studieprogrammet. Bergen Arkitekthøgskole tek normalt opp studentar for studiestart i haustsemesteret. § 2–2. Opptakskapasitet Det vert tatt opp inntil 30 studentar årleg til masterstudiet i arkitektur. For opptak til 2. avdeling, sjå § 2–10. § 2–3. Generelle opptakskrav (1) For opptak til mastergradsstudiet ved BAS vert det stilt krav om generell studiekompetanse eller realkompetanse i høve til forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 3–1, skriftleg søknad og intervju gjennomført etter nærare reglar fastsett av institusjonen. (2) Søkjarar til første år med utdanning frå land utanfor Norden må dokumentere tilfredsstillande norskkunnskap. § 2–4. Organisering av opptak (1) Bergen Arkitekthøgskole er ikkje med i Samordna opptak. BAS står sjølv for opptaket til høgskulen. Opptak skjer etter at søkjar har fulgt BAS sin prosedyre: I) Interessemelding (sende eit personleg og skriftleg brev til skulen, der ein ber om å få tilsendt søknadskjema), II) søknad på eige skjema innan søknadsfrist og III) intervju (for dei som vert invitert av skulen etter gjennomgang av innkomne søknader på eige skjema). (2) BAS har ein opptakskomité beståande av lærarrepresentantar og studentrepresentantar som gjennomfører opptaket. Dei ulike partane vel sjølv kandidatar til opptakskomiteen. (3) Poenggjeving og rangering skjer etter regler fastsett av institusjonen. Poeng vert gitt i høve til kriteria spesifisert i opptaksprosedyre og basert på skriftleg søknad og intervju, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 § 4–4. § 2–5. Søknadsfrist Frist for å søkja opptak ved masterstudiet på BAS er 15. april. Søkjarar som avsluttar utdanning eller tek påkrevd eksamen etter søknadsfristen, må og søkje innan fristen. Vitnemål må ettersendast så snart det ligg føre. Opptakskomiteen er ikkje pliktig til å vurdere søknader som er poststempla etter søknadsfristen. § 2–6. Søknadsskjema Søknad om opptak skal skrivast på eige skjema som ein får tilsendt frå BAS etter først å ha sendt ei skriftleg interessemelding med førespurnad om å få tilsendt søknadsskjema. § 2–7. Svar på søknad Alle søkjarar får skriftleg svar på søknaden. § 2–8. Stadfesting av studieplass Dei som vert tatt opp må innan dato nemnt i BAS sitt svarbrev, returnere signert studiekontrakt og betale inn studieavgift fastsett av høgskulerådet til BAS sin konto oppgitt i svarbrevet. § 2–9. Klage Eventuell klage på avgjerd i opptaksspørsmål skal i første omgang rettast til BAS v/opptakskomiteen. Dersom vedtaket ikkje vert omgjort har søkjar høve til å oppretthalde klagen. Klagen vert då avgjort av skulen si klagenemnd. § 2–10. Andre søkjarar Søknader frå søkjarar til 2. avdeling vert handsama av utvekslingskomiteen. Søknadsfrist er 15. april. Søknad og opptak på grunnlag av portofolio og i høve til gjeldande prosedyre for andre søkjarar. Talet på utvekslingsplassar/regulære plassar i 2. avdeling vert regulert i høve til BAS sin kapasitet og inngåtte avtalar. (1) Utvekslingsstudentar BAS tar opp utvekslingsstudentar gjennom programma Nordplus og Erasmus. I tillegg har BAS bilaterale avtalar med einskildinstitusjonar utanfor Europa. Rektor godkjenner utvekslingsavtalar mellom BAS og andre universitet og høgskular. Talet på utvekslingsplassar vert regulert i høve til BAS sin kapasitet og inngåtte avtalar. Studentar i 4. og 5. år vert føretrekt ved utveksling. Utvekslingsstudentar føljer ordinære kurs 1–2 semester, men får ikkje avlegge diplomeksamen. Innkomande utvekslingsstudentar betaler ikkje studieavgift til BAS. (2) Eksterne søkjarar til masternivå BAS kan ta opp studentar til 2. avdeling på grunnlag av fullført minimum 3 års utdanning ved tilsvarande institusjon. Årleg opptakstal vert regulert i høve til kapasitet. Søkjarar som tas opp som regulær student i 2. avdeling, må dokumentere tilfredstillande engelskkunnskap. Eksterne søkjarar som skal ta mastergrad i arkitektur ved BAS må følgje eit fast, første kurs i 2. avdeling som gir introduksjon til studieplanen ved BAS og grunnlag for å fortsette som regulær student på BAS masterstudiet. Kurset skal sikre at studenten har grunnleggande innhald og metode og har fokus på å utvikle personen/subjektet i høve til det å lage arkitektur – fysiske omgjevnader for subjekt/individ.

6. feb. Nr. 362 2013 871 Norsk Lovtidend

(3) Kvoteordning BAS tar inn kvotestudentar etter tildelingskvoter frå Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). Kapittel 3: Studieplan og studiegjennomføring § 3–1. Studieplan Studieplanen ligg til grunn for masterstudiet og inneheld målsetjing og organisering av studiet med beskriving av dei ulike fagområda. Styret vedtar studieplan for studietilbod i samband med etablering av nytt studietilbod som skal godkjennast av NOKUT. Studiekvalitetsutvalet (SKU) vedtar endringar i studieplanen så framt desse ikkje medfører vesentlege endringar i studiets målsetjing, innhald og ressursrammer. SKU skal rådføre seg med lærarråd. § 3–2. Semesterplan/kursbeskriving Det skal utarbeidast semesterplan til kvart semester. På 1. avdeling vert det laga semesterplan for kvar klasse medan 2. avdeling skal ha plan/kursbeskriving for kvart kurs. I tillegg kursbeskrivingar med mål og innhald i høve til kriteria for nasjonalt og europeisk kvalifikasjonsrammeverk. § 3–3. Opphavsrett Eit prosjekt-, ein diplom eller masteroppgåve kan ikkje nyttast i konkurransar eller liknande som medfører bedømming, eller på annan måte offentleggjering før sensur er gjennomført av BAS med mindre dette er spesifisert og godkjent gjennom oppgåva sitt program. Ein student har opphavsretten til dei åndsverk han eller ho skaper i overeinsstemming med lov om opphavsrett. Åndsverk omfattar litterære, vitskaplege eller kunstnarlege verk av einkvar art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform. BAS føreheld seg retten til å gjere bruk av studentarbeid til utstillingar og undervisningsføremål i skulen sin regi. I slike tilfelle skal studenten sitt namn oppgis. BAS kan publisere studentoppgåver eller studentarbeid på internett så fremt studenten har gitt sitt samtykke. BAS sine rettleiarar har ikkje stilling som medforfattar til studentoppgåver, men namn på rettleiarar skal gjevast opp ved offentleg bruk av diplomoppgåver. BAS eig 50 % i studenten sitt studentarbeid/prosjekt gjort på skulen. Studenten er sjølv ansvarleg for å innhente ev. patentrettar i sine oppgåver. Dette gjeld og i høve til samarbeidsbedrifter. Ein samarbeidsbedrift kan krevje teieplikt frå studenten i samband med ei studentoppgåve. Denne teieplikta må ikkje være til hinder for sensorane i deira arbeid med bedømming av oppgåva. § 3–4. Studierett 1. Den som har stadfesta aksept av studieplass gjennom signert studiekontrakt, betalt studieavgift til skulen og betalt semesteravgift til SIB får studierett til Bergen Arkitekthøgskole. Studieretten gjev rett til undervisning, rettleiing, tilgong til bibliotek, verkstad og studieadministrative tenester. 2. Studieretten opphøyrar når: a) Studenten har fullført studiet eller b) BAS får melding om at studenten seier frå seg studieplassen eller c) studenten i løpet av eit år ikkje har dokumentert aktivitet gjennom betalt studieavgift eller søkt permisjon eller d) studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen jamfør § 4–3 i denne forskrifta eller e) når ein aktiv student ikkje har produsert studiepoeng i løpet av dei to siste åra. Styret fattar vedtak om tap av studierett. Vedtak kan jf. § 5–1 påklagast. Vedtaket gjeld frå og med neste semester. § 3–5. Utdanningsplan Alle studentar som vert tatt opp til eit studie på 60 studiepoeng eller meir skal ha ein utdanningsplan, ref. lov om universiteter og høyskoler § 4–2. Utdanningsplanen er ein gjensidig avtale mellom studenten og BAS om plikter og ansvar begge partar har for studenten sitt studie og plikter og ansvar studenten har overfor sine medstudentar. Utdanningsplanen gjev innhaldet og progresjonen i studenten si planlagde utdanning. § 3–6. Permisjon Studentar kan søkje permisjon frå studiet for eitt eller fleire semester. Søknaden må være administrasjonen i hende innan fastsett frist for å oppnå fritak frå å betale studieavgift. § 3–7. Studieåret Studieåret er delt i to semester. Haustsemestret varer frå medio august til 20. desember. Vårsemestret varer frå primo januar til primo juni. Diplomsemesteret går fram til 30. juni. Kapittel 4: Eksamen § 4–1. Eksamen og eksamensformer Masterstudiet er 5-årig og organisert i to avdelingar, 3 år + 2 år. Studiet har tre hovudeksamenar. Ein i 2. klasse, ein i 3. klasse som kvalifiserer for å studera vidare ved BAS og diplomarbeidet som avsluttande og kvalifiserande hovudarbeid med eksamen etter diplomsemesteret. Kvart kurs i 2. avdeling vert og vurdert til bestått/ikkje bestått. I tillegg kjem eksamen/prøver i teorifag (KTF). 6. feb. Nr. 362 2013 872 Norsk Lovtidend

Styret ved Bergen Arkitekthøgskole fastset prøveforma for den einskilde eksamen. Eksamen kan omfatte prosjektarbeid, skriftleg og/eller munnleg prøve, gjennomføring av øvingar, deltaking i seminar, ekskursjonar o.a. Opplysningar om prøveform for den einskilde eksamen tas inn i studieplanen. Eksamen er ei heilskapleg vurdering av haldning, innsats og resultat – underlagt dei følgjande 3 evalueringskriteria: 1. Kunnskap – studenten sin viste kunnskap. 2. Ferdigheiter – studenten si tilnærming til oppgåvene og arbeidsmetodane gjennom sjølvstendig, systematisk og kritisk resonnement. 3. Generell kompetanse – studenten si faglege haldning og innstilling til arkitektur og arkitekten sin praksis i samfunn. § 4–2. Vilkår for å gå opp til eksamen 1. For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha betalt studieavgift for gjeldande semester og elles ha gjort opp alle økonomiske høve med skulen så langt. 2. For å kunne gå opp til eksamen i 3. klasse må studenten ha bestått alle kurs. 3. For å kunne gå opp til diplomeksamen må studenten være klarert for eksamen av BAS. § 4–3. Eksamensforsøk Det er høve til å ta ny prøve berre ein gong til etter «ikkje bestått» eksamen i første avdeling eller diplom. Det kan søkjast om dispensasjon til eit tredje forsøk. § 4–4. Forfall til eksamen Forfall til eksamen må meldast studieadministrasjonen og dokumenterast med legeattest eller annan gyldig dokumentasjon før eksamen tar til, for at oppmelding ikkje skal reknast som eksamensforsøk. Kandidatar som har levert materiale til bedømming kan ikkje unndra seg sensur. Avlagt prøve kan ikkje annullerast. § 4–5. Ny eksamen Ein student som er vurdert til ikkje bestått eller hadde gyldig fråvær ved ordinær eksamen har rett til å gå opp til ny eksamen. Ny eksamen kan haldast ved neste ordinære gjennomføring av den aktuelle eksamen eller i samband med annan tilsvarande eksamen. § 4–6. Særleg tilrettelegging av eksamen 1. Ein student som har fysiske eller psykiske problem med å gjennomføre eksamen på vanleg måte kan søke om særordningar ved eksamen. Særordninga skal ha som føremål å vege opp for dei ulemper som funksjonshemminga medfører, samstundes som det i størst mogleg grad skal sikrast at studentane vert prøvd likt. Søknad sendast til BAS studieadministrasjonen. 2. Eksempel på særordningar kan være: – Utvida eksamenstid – Høve til lengre pausar, eventuelt høve til å kvile – Skriftleg eksamen i staden for munnleg – Munnleg eksamen i staden for skriftleg – Eige eksamenslokale med eigen eksamensvakt – Bruk av skrivemaskin, pc og andre tekniske hjelpemidlar – Skrivehjelp, døvetolk og annan praktisk hjelp – Overføring av oppgåvene til punktskrift eller forstørra skrift – Høgtlesing av oppgåveteksten. Frist for å søke særordningar er 8 veker før eksamen. Behovet for særordning må dokumenterast med legeattest eller attest frå annan sakkunnig person. Er funksjonshemminga oppstått etter fristens utløp, eller dersom andre særlege grunnar tilseier det kan skulen fråvike denne fristen. Studentar med dyskalkuli, dysleksi eller andre lese- og skrivevanskar må ha attest frå logoped eller annan spesialist som beskriver kva for særordningar det er behov for. § 4–7. Fritak frå eksamen Ein student kan få fritak frå eksamen, prøve eller obligatorisk undervisning når det kan dokumenterast at tilsvarande eksamen/prøve er bestått ved annan institusjon. Fritak kan og verte gitt på grunnlag av annan relevant eksamen/prøve på tilsvarande nivå. Søknad sendast studieadministrasjonen. Med søknaden skal det vedleggast attestert kopi av vitnemål eller karakterutskrift og studieplan eller tilsvarande inkludert pensumliste frå det kurs som ligg til grunn for søknaden om fritak. § 4–8. Karaktersystem For kvar eksamen eller prøve gis karakterar: 1. Etter skalaen Bestått/Ikkje bestått. Med høve til å gi utmerking i tillegg til bestått. 2. Etter skala frå A til F der A er beste karakter og F er stryk. § 4–9. Fusk Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks bli gjort merksam på at han/ho vil bli rapportert. Studenten kan då velje om han/ho vil avbryte eksamen. 12. mars Nr. 363 2013 873 Norsk Lovtidend

Konsekvensen for studenten ved fusk/forsøk på fusk er annullering av eksamen og inntil eitt års utestenging frå alle høgre utdanningsinstitusjonar, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–7 (1) og § 4–8 (3). Sensurresultatet skal setjast til «ikkje bestått» der det er dokumentert fusk eller forsøk på fusk. Alle saker der det er avdekka fusk eller forsøk på fusk skal oversendast Styret for endeleg vedtak. Styret etterprøver bevismaterialet og annullerer eksamen dersom dette er haldbart, og fattar vedtak om utestenging av studenten som følgje av fusk/forsøk på fusk ved eksamen. Vedtak i styret om utestenging kan påklagast til departementet sitt særskilde nasjonale klageorgan, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–8 (5). § 4–10. Klage over formelle feil ved eksamen Ein student som har vore oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innan tre veker etter at ho/han burde vore kjent med det forhold som ligg til grunn for klagen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5–2. Klage over formelle feil skal framsetjast skriftleg til BAS sin studieadministrasjon. § 4–11. Klage over karakterfastsetjing – rett til grunngjeving Ein student har rett til å få ein grunngjeving for karakterfastsetjinga av sine prestasjonar, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5–3. Krav om grunngjeving for karakterfastsetjing og klage over karakterfastsetjing må framsetjast skriftleg til studieadministrasjonen seinast tre veker etter sensur. Ved klage på karakterfastsetjing på gruppearbeid-/eksamen må alle dei som er bedømt samla, samtykke i og skrive under på klagen. Grunngjeving skal normalt gjevast innan to veker etter at kandidaten har bedt om dette. Ved klage over karakter har studenten rett på ny sensurering av nye sensorar. Karakterfastsetjing ved ny sensurering kan ikkje påklagast. § 4–12. Vitnemål Vitnemål vert utstedt på norsk for studieprogram der undervisningsspråket er norsk. Eit eige vitnemålstillegg, Diploma Supplement, gjev ein nærare beskriving på engelsk av kandidaten si utdanning i det norske utdanningssystemet. Det vert berre utstedt eitt vitnemål for oppnådd grad. Rektor fastset utforminga av vitnemål og Diploma Supplement. Kapittel 5: Andre vedtak § 5–1. Klager Klage på vedtak i enkeltsaker rettast i første omgang til den/det organ som har gjort vedtaket. Dersom vedtaket vert oppretthalde kan klage rettast til BAS si klagenemnd. § 5–2. Endringar a) Bergen Arkitekthøgskole har rett til å setje i verk endringar i vedtak som gjeld for institusjonen, her under rett til å endre studieopplegg, tid og stad for undervisning, lærekrefter, studieavgift m.m. b) Endring av studieavgift skal godkjennast av Styret for Bergen Arkitekthøgskole. c) Styret fastset etter drøfting og vedtak i lærarråd/SKU dei forskrifter og instruksar som gjeld ved Bergen Arkitekthøgskole og kan gje utfyllande reglar innanfor ramma av denne forskrift. d) Endringar i studieplanar skal godkjennast av styret eller det organ som styret gjev mynde. e) Endringar skal gjerast kjent for studentane så raskt som mogeleg og på hensiktsmessig vis. § 5–3. Atterhald Bergen Arkitekthøgskole tek atterhald om eventuelle trykkfeil i studieinformasjon, kursbeskrivingar, eksamensplan og annan dokumentasjon som gjeld for det einskilde studiet. § 5–4. Ikrafttreing Forskrifta trer i kraft straks. Samstundes vert forskrift 26. august 2008 nr. 1205 for masterstudiet ved Bergen Arkitekt Skole oppheva.

12. mars Nr. 363 2013

Forskrift om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) Hjemmel: Fastsatt av styret for Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) 12. mars 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–7, § 4–8, § 4–9, § 4–10, § 4–11, § 5–1, § 5–2 og § 5–3. Kunngjort 16. april 2013 kl. 14.15. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde 1.1 Forskriften gjelder for studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole. 1.2 Forskriften gir regler om studier og eksamen, samt krav for tildeling av grad. 12. mars Nr. 363 2013 874 Norsk Lovtidend

1.3 Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i samsvar med gjeldende nasjonal rammeplan for en utdanning eller lov om universiteter og høyskoler, er det den nasjonale rammeplanenes bestemmelser og loven som gjelder. § 2. Definisjoner Student Som student regnes i denne forskrift en person som er tatt opp til et av LDHs studier på grunnlag av de krav gjeldende lover og forskrifter for opptak setter for studiet. Studierett Rettigheter knyttet til det å være tatt opp ved et studium og inneha studentstatus. Det innebærer rett til å delta i all undervisning og veiledning tilknyttet studiet, samt retten til å fremstille seg til eksamen. Rammeplan En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for mål, innhold og vurdering i studiet. Fagplan LDHs konkretisering av læringsutbytter, innhold, organisering og vurdering i studier regulert av nasjonal rammeplan. Studieplan LDHs konkretisering av læringsutbytter, innhold, organisering og vurdering av utdanninger som ikke er regulert av nasjonal rammeplan. Studiepoeng Mål på omfanget av et studium der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Utdanningsplan En individuell plan som skal utarbeides mellom LDH og den enkelte student for gjennomføring av et studium av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplan kan også utarbeides for studier av 30 studiepoengs varighet. Planen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor LDH og medstudenter. Studenten må godkjenne utdanningsplanen hvert semester for å få gå opp til eksamen. Eksamen Eksamen er betegnelse på en prøve eller vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet eller innregnes i en karakter på vitnemålet. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som følger normal studieprogresjon. Utsatt eksamen Utsatt eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller har hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ny eksamen Ny eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen. Kandidat Student som er oppe til eksamen. Privatist Person som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høyskoler § 3–10, uten å være opptatt ved studiet. Kapittel 2. Generelle faglige bestemmelser § 3. Grader og videreutdanninger Lovisenberg diakonale høgskole kan tildele følgende grader og videreutdanninger/etterutdanninger: 3.1 Bachelor i sykepleie 180 studiepoeng. 3.2 Mastergrader 120 studiepoeng, også i samarbeid med annen utdanningsinstitusjon. 3.3 Akkrediterte videreutdanninger som bygger på bachelorgrad, inntil 90 studiepoeng. 3.4 Videreutdanninger/etterutdanninger som bygger på bachelorgrad, omfang inntil 60 studiepoeng. 3.5 Dersom grader eller videreutdanninger utgår, må det sikres rimelige overgangsordninger. Overgangsordninger skal fremgå av fag- eller studieplan. § 4. Fastsetting av fagplan/studieplan Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studier som tilbys ved LDH og som gir uttelling i studiepoeng. 4.1 Høgskolestyret fastsetter fagplaner og studieplaner. Her beskrives innholdet i studiet: a) Studiets læringsutbytte, varighet, omfang og nivå 12. mars Nr. 363 2013 875 Norsk Lovtidend

b) Studiets faginnhold, oppbygging og organisering c) Ev. særlige vilkår for å kunne avlegge eksamen; som deltagelse i obligatoriske undervisningsenheter, obligatoriske skriftlige oppgaver m.m. d) Eksamens- og vurderingsordninger. 4.2 Høgskolestyret er akkrediteringsorgan for studier med omfang mellom 15 og 60 studiepoeng. 4.3 Rektor har delegert myndighet til å akkreditere studier//kurs med omfang inntil 15 studiepoeng. 4.4 Studietilbud ut over bachelornivå, akkrediteres av NOKUT i tråd med forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud. § 5. Generelle bestemmelser knyttet til fagplan/studieplan 5.1 Det skal framgå av fag- eller studieplanen hvilke vurderinger underveis i studieløpet som skal inngå på vitnemålet eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift, samt hvilke vurderingsuttrykk som benyttes. 5.2 Studentene skal hvert semester kunne avlegge eksamener tilsvarende 30 studiepoeng for fulltidsstudier innen det studieprogram de er tatt opp på. Avlagte eksamener gir adgang til karakterutskrift. 5.3 Endringer i fag- eller studieplan skal ikke tre i kraft før ved starten av nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan foretas underveis i studiet. § 6. Godskriving av annen utdanning. Innpass 6.1 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner, avgjør om søknader om godkjenning av utdanning fra andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler skal godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved LDH. 6.2 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner, avgjør søknader fra enkeltstudenter om godkjenning av utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk utdanningsinstitusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved LDH. 6.3 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner, kan etter søknad frita en student for eksamen, prøve eller obligatorisk undervisning når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende eksamen/prøve eller gjennomført obligatorisk undervisning ved samme eller annen institusjon. Dette registreres som innpass på studentens vitnemål/karakterutskrift. Det kan også innvilges innpass på grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Søknad om fritak fra eksamen eller prøve må være fremsatt senest 8 uker etter at studieåret er påbegynt. 6.4 Søknad om fritak fra eksamen eller prøve blir ikke behandlet før studenten er tatt opp ved LDH. 6.5 Høgskolestyret kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandling og krav til dokumentasjon ved søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen eller prøve, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse. Kapittel 3. Studierett, utdanningsplaner, permisjoner, studieår § 7. Studierett 7.1 Den som har akseptert tilbud om studieplass har studierett til det studiet vedkommende er tatt opp til. 7.2 Studieretten beholdes i henhold til normert studietid for studiet vedkommende er tatt opp til. Studieretten kan normalt beholdes to år i tillegg, dersom studenten er forsinket i sine studier. I tidsberegningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestengelse fra høgskolen og permisjoner etter punkt 10.1 og 10.2 i denne forskrift. 7.3 Studenten må semesterregistrere seg på studentweb, betale semester- og studieavgift, samt godkjenne sin utdanningsplan hvert semester innen gjeldende frister, for å beholde studieretten. 7.4 Studenten vil normalt miste studieretten i følgende tilfeller: a) studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode som beskrevet i fagplan/studieplan og denne forskrift. b) studenten har overskredet den fastsatte grensen på 2 år utover normert studietid c) studenten har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av de to siste studieår og har ikke permisjon. 7.5 Studieretten opphører når: a) studenten selv skriftlig bekrefter at han/hun trekker seg fra studiet. b) studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt. 7.6 Den som har mistet studieretten etter punkt 7.4 i denne forskrift, kan søke nytt opptak til studiet ved LDH etter tre år, såfremt overordnede bestemmelser gir anledning til dette. § 8. Krav til selvstendig arbeid 8.1 I bachelorgraden skal det inngå et selvstendig arbeid av et omfang på minimum 12 studiepoeng. 8.2 I mastergraden skal det inngå et selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overskride 60 studiepoeng. 12. mars Nr. 363 2013 876 Norsk Lovtidend

§ 9. Utdanningsplan 9.1 Det skal utarbeides en utdanningsplan mellom høgskolen og student som tas opp til studier av 30 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen beskriver hvilke elementer av studiet studenten skal gjennomføre i de ulike semestrene studiet varer. 9. 2 Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid. 9.3 Studenten må godkjenne utdanningsplanen hvert semester. 9.4 Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskole og student. § 10. Permisjon 10.1 En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler. 10.2 Permisjon gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner. Søknaden må dokumenteres. 10.3 Søknad om permisjon av andre grunner enn de som er nevnt ovenfor, blir ikke nødvendigvis innvilget. 10.4 En student som søker permisjon av andre grunner enn svangerskap, omsorg for barn, førstegangstjeneste eller sykdom, er ikke garantert studieplass på etterfølgende kull. 10.5 Det kan normalt gis permisjon inntil ett år. 10.6 Permisjon innvilges normalt ikke før studenten har gjennomført minst et halvt års studier. 10.7 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner avgjør søknader om permisjon. § 11. Studieår Studieåret er normalt 10 måneder. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Kapittel 4. Oppmelding og vilkår for eksamen § 12. Vilkår for oppmelding til eksamen 12.1 I fagplan/studieplan skal det gis utfyllende opplysninger om arbeidskrav/studiekrav, obligatoriske oppgaver, krav om avlagte eksamener eller prøver, obligatorisk deltakelse eller kliniske studier som må være gjennomført for at studenten skal ha adgang til å fremstille seg til eksamen eller få fortsette studiene. 12.2 For å kunne gå opp til eksamen må studenten, innen fastsatt frist, ha godkjent sin utdanningsplan og betalt semesteravgift etter lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader og forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader. § 13. Oppmelding 13.1 Studenter som følger normal studieprogresjon blir automatisk oppmeldt til ordinære eksamener. Dette skjer når studenten har bekreftet sin utdanningsplan. 13.2 Studenter som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp via høgskolens web-baserte oppmeldingssystem innen fastsatt frist. 13.3 Studenter som har forsinket studieprogresjon eller ønsker å forbedre karakter, må selv melde seg opp innen fastsatt frist. 13.4 Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. § 14. Avmelding 14.1 Det er ikke anledning til å melde seg av ordinær eksamen. 14.2 Studenter som skal opp til ny/utsatt eksamen har anledning til å melde seg av eksamen innen fastsatt frist. § 15. Privatister 15.1 Privatisters rettigheter er begrenset til adgang til å delta i offentlige forelesninger og adgang til å gå opp til eksamen. De må sende skriftlig søknad til LDH. 15.2 Privatister skal i tillegg til semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) betale et eksamensgebyr fastsatt av styret. 15.3 Privatister må melde seg opp til eksamen innen fastsatte frister. Dokumentasjon av generell og eventuell spesiell studiekompetanse må vedlegges oppmeldingen. 15.4 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner avgjør om vilkårene for oppmelding er oppfylt, og kan etter søknad lempe på krav om studiekompetanse dersom det er sannsynliggjort at søkeren har de nødvendige kunnskaper. 15.5 Reglement for eksamen gjelder også for privatister så lenge bestemmelsene ikke strider mot innholdet i dette punkt. § 16. Antall eksamensforsøk En student har ikke rett til å framstille seg til eksamen i samme fag mer enn tre ganger. Høgskolestyret eller et utvalg nedsatt av høgskolestyret kan i særlige tilfelle gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk. 12. mars Nr. 363 2013 877 Norsk Lovtidend

Kapittel 5. Gjennomføring av eksamen og veiledet praksis § 17. Ordinær eksamen Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i studie- eller fagplanen. § 18. Ny og utsatt eksamen 18.1 Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt sammen og skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. 18.2 En student som har gyldig fravær fra ordinær eksamen har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn. 18.3 Studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. 18.4 Studenter som har fått karakteren «ikke bestått» ved ordinær eksamen har rett til å gå opp til ny eksamen. 18.5 Dersom det arrangeres ny/utsatt eksamen for studenter som nevnt over, gis også studenter som har hatt fravær uten gyldig grunn mulighet til å gå opp til ny/utsatt eksamen. 18.6 Studenter som ønsker å forbedre karakter, skal normalt gjøre det ved neste ordinære eksamen. 18.7 En student som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk har ikke rett til å fremstille seg til ny eksamen så lenge saken er under behandling. Dersom høgskolens klagenemd kommer frem til at det ikke foreligger fusk, og besvarelsen da blir vurdert til «ikke bestått», har studenten rett til ny eksamen. 18.8 Studenter som ikke gjennomfører eller består ny eller utsatt eksamen, har ikke rett til å få gå opp til eksamen på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny og utsatt eksamen. 18.9 Ved større endringer i fag- og studieplaner eller pensum, har studenter rett til å fremstille seg til ny eller utsatt eksamen etter gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. 18.10 For fag, kurs eller emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og en ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. 18.11 Bestemmelsene om ny og utsatt eksamen gjelder også hjemmeeksamen og lignende vurderingsformer så lang dette er mulig. Høgskolestyret kan fastsette andre ordninger for gjennomføring av ny- og utsatt eksamen i slike tilfeller. § 19. Fravær fra eksamen under tilsyn, trekk fra eksamen eller blank besvarelse 19.1 En kandidat som ønsker å trekke seg fra eksamen, må gjøre det via høgskolens webbaserte oppmeldingsmodul, innen fastsatt frist. Det er ikke anledning til å trekke seg fra ordinær eksamen. 19.2 En kandidat som ikke møter til eksamen til fastsatt tid uten godkjent forfallsgrunn, og som ikke har trukket seg fra eksamen jf. punkt 19.1, blir registrert som «ikke møtt». «Ikke møtt» teller som eksamensforsøk, og kandidaten har ikke krav på å framstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen. 19.3 Dersom en kandidat ikke kan møte til eksamen på grunn av sykdom eller blir syk under eksamen, slik at eksamen ikke kan fullføres, må kandidaten levere legeerklæring som gjelder eksamensdagen innen 48 timer etter leveringsfrist. Legeattesten skal inneholde opplysninger om hvilket tidsrom den gjelder for. Det skal fremgå av attesten at sykdom er vurdert i forhold til kandidatens mulighet til å gjennomføre eksamen. Blir legeattest ikke innlevert innen de overnevnte frister, anses forholdet som «ikke møtt» uten godkjent forfallsgrunn. Ved annen tvingende fraværsgrunn enn sykdom, avgjør høyskolestyret eller det organ de oppnevner, om fraværet skal kjennes gyldig. 19.4 En kandidat som velger å avbryte eksamen uten å levere besvarelse, skal undertegne skjema hos hovedinspektør. Oppgaven og alt utlevert materiale skal leveres tilbake. Trekk fra eksamen regnes som et eksamensforsøk. En besvarelse er å anse for trukket når kandidaten har undertegnet på skjema for trekk. 19.5 For kandidater som leverer blankt, blir oppgavebesvarelsen behandlet som trekk fra eksamen og kandidaten har da brukt ett eksamensforsøk. 19.6 En kandidat som har levert besvarelse kan ikke unndra seg sensur. 19.7 En kandidat får registrert karakteren «ikke bestått» når eksamen avbrytes uten at det skyldes sykdom. § 20. Fravær fra skriftlig eksamen uten tilsyn, eksempelvis hjemmeeksamen, bacheloroppgave, masteroppgave eller fordypningsoppgave 20.1 En kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som ikke møtt. Dette registreres som ett eksamensforsøk. 20.2 Dersom sykdom forhindrer kandidaten i å levere besvarelsen innen fristen, må det leveres legeerklæring for hele eller deler av eksamensperioden for at det skal være gyldig fravær. Legeerklæring gjeldende deler av eksamensperioden må leveres innen 48 timer etter fristen for innlevering av eksamen. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Det kan gis inntil 48 timer utsatt innleveringsfrist. Utsatt innlevering avgjøres av rektor eller den som rektor bemyndiger. 12. mars Nr. 363 2013 878 Norsk Lovtidend

20.3 Dersom det oppstår sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn i løpet av 3–5 dagers hjemmeeksamen, må eksamen tas som ny/utsatt prøve. Det innvilges ikke utsatt innleveringsfrist. § 21. Hjelpemidler Høgskolestyret eller det organ de oppnevner, fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen i et fag/emne. Hjelpemidler kan omfatte skriftlige og tekniske hjelpemidler. Det skal fremgå av fag-/studieplaner og/eller studiehåndbøker hvilke hjelpemidler som er tillatt, herunder hvilke som utleveres fra høgskolen og hvilke kandidaten selv har ansvar for å medbringe. § 22. Tilrettelagt eksamen og alternative vurderingsformer 22.1 Kandidater som av medisinske eller andre tungtveiende grunner har behov for å avlegge eksamen under særskilte vilkår, må sende søknad til studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen. Behovet må dokumenteres med legeerklæring eller erklæring fra annen sakkyndig. Erklæringen må inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor det er behov for særordning i eksamenssituasjonen. Dokumentasjonen skal være av nyere dato, normalt ikke eldre enn 2 år. En kandidat som etter fristens utløp søker om å avlegge eksamen under særskilte vilkår, har rett til å få sin sak behandlet, dersom vedkommende godtgjør at grunnlaget for søknaden er kommet opp etter at ordinær søknadsfrist er utløpt. Dersom behovet for særordning er permanent, kan det søkes om å få godkjent særordningene for hele studieperioden. Særordninger høgskolen legger til rette for, er eksempelvis: a) Utvidet tid. b) Bruk av ordbøker. c) Bruk av PC på eksamen under tilsyn. 22.2 Det kan gis tillatelse til at alternative vurderingsformer benyttes for kandidat som på grunn av varige lidelser eller funksjonshemninger, eller av andre særskilte grunner ikke kan gå opp til eksamen med ordinær vurderingsform. Høgskolestyret eller det organ de oppnevner, kan innvilge at en kandidat får avvikende eksamensform. Søknaden må være begrunnet med dokumentasjon fra sakkyndig instans. 22.3 Dersom tungtveiende grunner foreligger, kan høgskolestyret eller det organ de oppnevner, godkjenne at eksamen avvikles utenfor institusjonen, dersom dette kan skje under betryggende kontroll. Kandidaten må sende skriftlig begrunnet søknad og dekke alle utgifter selv. § 23. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn 23.1 Kandidaten har ikke adgang til eksamenslokalet før eksamensinspektørene er på plass. 23.2 Ved adgang til eksamenslokalet må vesker og yttertøy plasseres på anvist sted. Bare skrivesaker og tillatte hjelpemidler tas med til anvist plass. Det er kandidatens eget ansvar å sørge for å skaffe seg de tillatte hjelpemidlene. Lån av hjelpemidler fra andre kandidater er ikke tillatt. 23.3 Kandidaten må være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen starter. Kandidater som kommer for sent til eksamen må henvende seg til eksamensansvarlig i studieadministrasjonen eller hans/hennes stedfortreder for ev. å få tillatelse til å gå opp til eksamen. Kandidater som møter mer enn 30 minutter for sent, får bare adgang dersom ingen andre kandidater har forlatt eksamenslokalet. Kandidaten får ikke tillegg i tiden. 23.4 Kandidaten skal vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med foto og signere kandidatliste samtidig som kandidatnummer blir tildelt. Kandidater som ikke kan legitimere seg får ikke adgang til eksamen og må forlate eksamenslokalet. 23.5 Kandidater som har fått utlevert eksamensoppgave kan ikke trekke seg fra eksamen eller forlate eksamenslokalet før tidligst etter 30 minutter. 23.6 Det er ikke tillatt å benytte mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmedier under eksamen, og heller ikke bringe disse med til anvist plass. 23.7 Etter at kandidatene har inntatt anvist plass i eksamenslokalet, kan de ikke forlate plassen uten tillatelse fra inspektør. Lufteturer skjer i følge med inspektør. Disse bør være av kortest mulig varighet av hensyn til andre som ønsker å gå ut. Mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmedier kan ikke benyttes under lufteturer. 23.8 Kandidatene skal ta hensyn til hverandre i eksamenslokalet slik at det ikke oppstår forstyrrelser. Ved alvorlige ordensbrudd kan en kandidat bli bortvist fra eksamenslokalet. 23.9 Under eksamen er enhver henvendelse mellom kandidatene forbudt. Alle spørsmål under eksamen rettes til en av inspektørene. 23.10 Inspektøren gir beskjed når det er 10 minutter igjen. Det gis 15 minutter ekstra tid til å ordne papirene. 23.11 Høgskolen bruker selvkopierende eksamensark. Besvarelsen må derfor skrives med kulepenn. Kandidatnummer skal påføres alle arkene i besvarelsen. Arkene skal nummereres. Kandidaten har ansvar for å skille kopiene fra originalen. Originalen og første kopi (gul) stiftes og leveres inn, men siste kopi (blå) beholdes av studenten. Kladdeark kan ikke leveres. 23.12 Kandidaten gir tegn til inspektøren når hun/han vil levere sin besvarelse. Kandidaten blir sittende på sin plass til eksamensoppgaven er levert og kontrollert, og forlater deretter eksamenslokale umiddelbart. Innleverte besvarelser kan ikke leveres tilbake, uansett hvilken grunn som anføres. 23.13 Blir en kandidat syk under eksamen, skal hovedinspektøren varsles. Se punkt 19.3. 12. mars Nr. 363 2013 879 Norsk Lovtidend

§ 24. Innlevering av besvarelser ved eksempelvis hjemmeeksamen, bacheloroppgave, masteroppgave eller fordypningsoppgave 24.1 Besvarelsen skal være innlevert eksamensansvarlige i den form og innenfor de frister som er bestemt for gjeldende eksamen. Aktuelle bestemmelser skal normalt fremgå av fagplan/studieplan. For sen innlevering medfører at oppgaven ikke blir sensurert og kandidaten blir registret som «ikke møtt». Dette registreres som ett eksamensforsøk. 24.2 Ved levering i papirutgave skal besvarelsen leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt i retningslinjer for eksamen. Besvarelsen skal påføres kandidatnummer. Kandidaten må selv sørge for å ha en kopi (elektronisk eller papirkopi). 24.3 Ved krav om innlevering i papirutgave skal kandidaten vise gyldig legitimasjon, semesterkort og selv signere ved innlevering av besvarelsen. Det er ikke anledning til å levere inn eventuelt glemt materiale etter at det er signert for innlevering. 24.4 En oppgave som er levert inn og signert for, leveres ikke tilbake til studenten for gjennomsyn eller i noen annen hensikt. 24.5 Kandidater som har studieadresse mer enn 10 mil fra høgskolen og hvor det er krav om innlevering i papirutgave, kan postlegge besvarelsen. Kandidaten må sende skriftlig søknad om dette til studieadministrasjonen senest 4 uker før innleveringsfristen. Besvarelsen må være poststemplet innen innleveringsfristen og sendes rekommandert. Studenten har plikt til å fremvise dokumentasjon fra postverket på forespørsel fra studieadministrasjonen. 24.6 Ved krav om elektronisk innlevering skal kandidaten levere denne i henhold til bestemmelser beskrevet i fag-/studieplan. 24.7 Sammen med besvarelsen leveres «Erklæring om selvstendig arbeid». 24.8 Kandidater har ikke krav på å få returnert eventuelle vedlegg til sine eksamensbesvarelser. 24.9 Kandidater kan ikke påregne utsatt innleveringsfrist på grunn av tekniske problemer med datautstyr. § 25. Eksamen på annet språk enn norsk Høgskolestyret, eller etter delegering rektor, kan fastsette at enkelte eksamener kan avholdes på annet språk enn nordisk. Bestemmelser om dette skal fremgå av fag- eller studieplanen. Aktuell studieleder kan avgjøre om enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn norsk, dersom fag- og studieplanen gir anledning til dette. § 26. Vurdering av veiledet praksis For de utdanninger der gjennomføringen av praksis er gjenstand for faglig vurdering gjelder følgende: 26.1 For hver praksisperiode skal det foretas en avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene/målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, representant fra høgskolen og veileder/representant fra praksisstedet. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. 26.2 Studenten har rett til veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttene/målene for praksisperioden. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og få bestått vurderingsresultat, skal studenten få skriftlig varsel om dette. Det innkalles til møte der studenten får en skriftlig begrunnelse for at varsel om «Fare for ikke beståtte praktiske studier» gis, hva studenten må gjøre for å nå målene innen utløpet av praksisperioden og hvilken veiledning som vil gis. Melding om «Fare for ikke beståtte praktiske studier» skal gis senest 3 uker før praksisperiodens avslutning. 26.3 Dersom det er reist tvil om en student vil bestå en praksisperiode, må studenten vise tilfredsstillende fremgang den siste del av praksisperioden for å bestå. 26.4 Dersom en student i løpet av de siste tre ukene av en praksisperiode viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få «ikke bestått» praksis, selv om varsel om «Fare for ikke beståtte praktiske studier» ikke er gitt. 26.5 Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert grunn blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått». 26.6 Får en student vurdert en praksisperiode til «ikke bestått», må praksisperioden tas om igjen, normalt med neste studentkull, før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes. 26.7 Dersom særskilte grunner foreligger kan studenten søke høgskolestyret, eller organ nedsatt av styret, om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. Kapittel 6. Sensur, klage, fusk, utestengning, vitnemål § 27. Sensur 27.1 Høgskolestyret skal sikre at studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. 12. mars Nr. 363 2013 880 Norsk Lovtidend

27.2 Høgskolestyret eller det organ de oppnevner, fastsetter vurderingsformer for det enkelte studieprogram/fag. 27.3 Det skal være ekstern vurdering av vurdering eller vurderingsordninger. 27.4 Det skal fremgå av fag-/studieplan hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakter og hvilke vurderinger som har status som intern prøve. 27.5 Ved eksamen eller prøve som inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium, oppnevner høgskolestyret, eller etter delegering rektor, sensorer etter forslag fra studielederne. 27.6 Det oppnevnes minst én sensor til alle eksamener som inngår på vitnemålet. Det oppnevnes minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høyere grad. 27.7 Dersom de to sensorene ikke blir enige, skal det oppnevnes en ny sensor som avgjør saken. 27.8 Høgskolestyret eller det organ de oppnevner, fastsetter omfang av ekstern sensur på eksamener innenfor rammer gitt i lov om universiteter og høyskoler § 3–9. 27.9 Sensur skal i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3–9 fjerde ledd normalt foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. 27.10 Dersom en kandidat har fremstilt seg til samme eksamen mer enn en gang, blir beste karakter stående. § 28. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 28.1 Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler, § 5–3 første til sjette ledd. Krav om begrunnelse må fremsettes skriftlig innen 1 uke etter at sensuren er falt. 28.2 Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring framsatt, gjelder klagefristen som angitt i lov om universiteter og høyskoler § 5–2, første og tredje ledd og § 5–3 fjerde ledd. 28.3 Ved ny sensurering etter klage, benyttes to nye sensorer hvorav minst en er ekstern. Klagesensorer får ingen opplysninger om kandidatens opprinnelige eksamenskarakter. 28.4 Karakterfastsetting ved ny sensurering etter klage kan ikke påklages, se lov om universiteter og høyskoler § 5–3 sjette ledd. 28.5 Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve vurderes i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5–3 femte ledd. § 29. Klage over formelle feil ved eksamen 29.1 Den som har gjennomført eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5–2 første til fjerde ledd. 29.2 Klager over formelle feil behandles av LDHs klagenemd som første instans. § 30. Fusk og forsøk på fusk. Utestengning fra LDH 30.1 Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler. 30.2 Besittelse eller bruk av ikke tillatte hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk ved eksamen under tilsyn. Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen kan være kopiering eller avskrift av litteratur uten henvisninger. Det betraktes også som fusk dersom besvarelsen er svært lik andre besvarelser eller fordi besvarelsen åpenbart er utført av andre enn studenten. 30.3 Dersom det under eksamen eller sensurering oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for kandidat som eventuelt yter hjelp. Ved skriftlig eksamen under tilsyn kan kandidaten velge om han/hun vil fortsette eller avbryte eksamen/prøven. 30.4 Høgskolestyret eller høgskolens klagenemnd fastsetter reaksjonsform ved fusk eller forsøk på fusk i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4–7 og § 4–8 tredje, fjerde og femte ledd. Annullering av eksamen eller prøve teller som ett forsøk til eksamen eller prøve. 30.5 Utestengning fra LDH og andre institusjoner reguleres av de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler, jf. § 4–8, § 4–9, § 4–10 og § 4–11. § 31. Vitnemål og karakterutskrift 31.1 Vitnemål skal utstedes etter avsluttet bachelor- eller mastergrad. Gradens faglige innhold beskrives i vitnemålet. For å kunne tildeles bachelor- eller mastergrad med vitnemål fra LDH må studenten ha avlagt minst 60 studiepoeng ved høgskolen. Andre regler for avlagte studiepoeng gjelder ved mastergrader som tildeles i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Det skal fremgå av vitnemålet at det er tildelt i samarbeid med andre. 31.2 Diploma Supplement utferdiges til studenter som får utstedt vitnemål. 31.3 Karakterutskrift skal utstedes etter avsluttet videreutdanning. 31.4 Enkeltemner, kortere kurs eller ikke fullførte grader eller videreutdanninger dokumenteres ved karakterutskrift. 10. april Nr. 364 2013 881 Norsk Lovtidend

31.5 På vitnemål og karakterutskrift skal det angis i hvilket semester eksamen er avlagt. Hvis en student etter fullført videreutdanning eller grad på nytt avlegger eksamen i emne eller fag som inngår i vedkommende grad eller videreutdanning, utstedes ny karakterutskrift. 31.6 Dersom en student har fått innpass for eksamen etter punkt 6.3 i denne forskrift, skal det framgå av vitnemålet. Kapittel 7. Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse § 32. Utfyllende bestemmelser Høgskolestyret kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift. § 33. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 12. mars 2013 og avløser forskrift 12. juni 2012 nr. 678 om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH).

10. april Nr. 364 2013

Forskrift om endring i forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 10. april 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 24, § 26, § 27, § 28, § 42, § 43 og § 43a, jf. delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196 og delegeringsvedtak 20. august 2009 nr. 1530. Kunngjort 16. april 2013 kl. 14.15. I I forskrift 12. juni 2009 nr. 637 om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Forskriften gjelder krav til fører av utrykningskjøretøy under utrykning, opplæring og prøve. Den regulerer også krav til kompetansebevis for utrykningskompetanse og vedlikehold av denne. Ny § 1a skal lyde: § 1a. Definisjoner I denne forskriften forstås med: a) Kompetansebevis: bevis for å ha gjennomgått utrykningsopplæring og bestått utrykningsprøve for å kunne kjøre utrykning. b) Kursarrangør: virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utrykningsopplæring etter kapittel 6. c) Kurs: organisert opplæring i samsvar med undervisningsplan. d) Undervisningstime: undervisningsperiode på 45 minutter. e) Undervisningsplan: plan som viser hvordan kursarrangør oppfyller forskriftens krav med de ressurser den har til rådighet. Planen skal også gi opplysninger om hvordan kursarrangør gjør bruk av undervisningspersonell, kjøretøy, undervisningsmateriell, arbeidsmåter og øvingsområder for å nå målene i læreplanen. f) Undervisningspersonell: godkjente utrykningsinstruktører og godkjent undervisningsansvarlig. g) Undervisningsansvarlig: godkjent person med faglig, administrativt og pedagogisk ansvar hos en kursarrangør. § 5 første ledd skal lyde: For de forhold som fremgår av § 9, § 10 første ledd bokstav b og c, § 14 til § 16 samt kapittel 5 har Politihøgskolen ansvaret for at reglene oppfylles. § 6 skal lyde: Den som skal erverve kompetansebevis for utrykningskjøring må før opplæringen starter a) dokumentere at helsekrav for førerett i klasse D er oppfylt gjennom skjema NA0202 b) ha fylt 20 år c) ha hatt førerett for klasse B uavbrutt i de siste 2 år d) dokumentere arbeidsforhold eller frivillig arbeid som betinger utrykningskjøring eller være under eller ha gjennomført utdanning hvor erverv av kompetanse i utrykningskjøring er relevant. Dokumentasjonen skal ikke være eldre enn 6 måneder. Helsekravene, jf. første ledd bokstav a og § 8 bokstav b, er inntatt i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. vedlegg 1 § 2 til § 5. Den som skal ha utstedt kompetansebevis for utrykningskjøring må i tillegg til å oppfylle kravene i første ledd a) ha gjennomført all obligatorisk opplæring for utrykningssjåfører b) ha bestått teoretisk og praktisk utrykningsprøve etter reglene i § 30 og § 31 c) ikke ha fylt 65 år ved første gangs utstedelse. 10. april Nr. 364 2013 882 Norsk Lovtidend

§ 8 skal lyde: Den som skal fornye kompetansebevis må a) ikke ha fylt 70 år b) dokumentere at helsekrav for førerett i klasse D er oppfylt gjennom skjema NA0202, jf. § 6 første ledd bokstav a c) dokumentere arbeidsforhold eller frivillig arbeid som innebærer utrykningskjøring. Dokumentasjonen skal ikke være eldre enn 6 måneder. Utgått bevis kan fornyes etter første ledd innen ett år etter utløp. Fornyelse senere enn ett år etter utløp kan foretas etter bestått praktisk prøve. Ved fornyelse senere enn 3 år etter utløp må vedkommende gjennomgå minst 4 timer opplæring med utgangspunkt i målene for opplæringens trinn 3 slik disse framgår av § 27 andre ledd bokstav f, g og h, hvorav den første timen brukes til å kartlegge ferdighetsnivå og behov for repetisjon, samt opplæring i trinn 4 før praktisk prøve avlegges. § 9 andre, tredje og femte ledd skal lyde: Kursarrangør som tilbyr opplæring etter denne forskrift skal være godkjent av regionvegkontoret. Godkjenning gis for 5 år etter skriftlig og dokumentert søknad. Søknaden skal inneholde a) undervisningsplan b) dokumentasjon for godkjent undervisningsansvarlig og godkjente utrykningsinstruktører c) informasjon om organisasjonsnummer, kontoradresse, postadresse, telefonnummer og e-postadresse, samt hvor opplæringen skal foregå og de utrykningskjøretøy som skal benyttes i opplæringen. Godkjenningen registreres i Statens vegvesen sitt elektroniske register. § 10 første ledd og nytt andre og tredje ledd skal lyde: Kursarrangør skal a) disponere godkjent utrykningskjøretøy, velegnet undervisningslokale og ha tilgjengelige områder som er nødvendig for å gjennomføre undervisningen b) ha godkjent undervisningsansvarlig, jf. § 15 c) innen 14 dager melde fra skriftlig om endringer i undervisningspersonell, kjøretøy eller andre forhold som er av betydning for godkjenningen. Endring av adresse eller undervisningslokale skal meldes før flytting til ny adresse d) melde fra til regionvegkontoret og berørte politidistrikt innen åtte uker før oppstart av opplæring. Meldingen skal inneholde informasjon om sted, dato og varighet for opplæringen, samt hvilke kjøretøy som skal benyttes. Endringer skal meldes senest 14 dager før oppstart. Opplæringskort for elever som har avsluttet opplæringen, elevfortegnelse og undervisningsplan skal oppbevares på kursarrangørens kontoradresse. Dokumentene skal oppbevares i minst fem år etter at opplæringen er avsluttet. Det samme gjelder etter at opplæringsvirksomheten er avviklet eller godkjenning som kursarrangør er utløpt eller tilbakekalt. Kursarrangør har ansvar for å kontrollere og oppbevare dokumentasjon som følger av § 6 første ledd. Dokumentasjon som ikke er unntatt fra offentligheten skal arkiveres sammen med elevfortegnelsen. § 12 andre, tredje, nytt fjerde og femte ledd skal lyde: Elevopplysninger skal registreres i fortegnelsen med fortløpende tildelt elevnummer straks opplæringen starter. Fortegnelsen skal ajourføres umiddelbart etter at eleven har sluttet. Manuell føring av elevfortegnelse skal gjøres innbundet eller heftet i bok med forhåndsnummererte sider. Dersom elevfortegnelsen er ført elektronisk skal det tas sikkerhetskopi hver måned som dateres og undertegnes av undervisningsansvarlig. § 13 andre ledd skal lyde: Utrykningsinstruktøren skal etter hver undervisningsdag attestere på opplæringskortet for de deler av undervisningen som er gjennomført, med påføring av dato, antall elever og varighet i henhold til rubrikker i fastsatt modell for opplæringskort. § 13 femte ledd oppheves. § 16 skal lyde: Den undervisningsansvarlige har ansvar for at utrykningskursene gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og plikter blant annet å a) sørge for utarbeidelse, gjennomføring og vedlikehold av undervisningsopplegget b) foreta evaluering av undervisningen og veilede og kontrollere utrykningsinstruktører i alle deler av opplæringen de gir undervisning c) påse at bare kvalifiserte utrykningsinstruktører gir undervisning og sørge for at de gjennomgår nødvendig faglig oppdatering d) delta i teoretisk og praktisk opplæring e) være kursarrangørs kontaktperson mot Statens vegvesen 10. april Nr. 365 2013 883 Norsk Lovtidend

f) melde til Statens vegvesen sitt elektroniske register opplysninger om obligatorisk opplæring eleven har gjennomført innen 14 dager etter fullført opplæring og senest en dag før praktisk prøve g) utarbeide årlig plan for evaluering, veiledning og kontroll, samt dokumentere gjennomført veiledning. § 18 tredje ledd andre punktum oppheves. § 22 skal lyde: Under opplæring til erverv av kompetansebevis som betinger utrykningskjøring anses instruktøren, eller person som er under instruktøropplæring, som fører av motorvognen. Bestemmelsene i eller i medhold av vegtrafikkloven kapittel II og § 21, § 22 og § 22a, gjelder likevel også for eleven så langt de passer. § 31 syvende ledd skal lyde: Ved gjennomføring av praktisk prøve anses kandidaten som fører av motorvognen. § 34 andre og fjerde ledd skal lyde Kjøretøy til bruk i opplæring etter denne forskrift, skal være personbil med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg, bredde på minst 1,5 m og minst fire sitteplasser som sikrer gode opplæringsvilkår for alle elevene. Kjøretøyet skal ha gul farge lik basisfargen som benyttes på utrykningskjøretøy brukt av brannvesen eller ambulanse. Alternativt kan kjøretøyet ha den aktuelle etats farge som kursarrangøren tilhører. Kjøretøyet skal ha en konstruktiv hastighet på minst 150 km/t og være utstyrt med dobbel betjeningsinnretning for brems. Kjøretøy benyttet til opplæring som ikke medfører utrykningskjøring eller til demonstrasjon der godkjent utrykningsinstruktør selv kjører, er fritatt fra krav om dobbel betjeningsinnretning for brems, og trenger ikke godkjenning som lærevogn fra Statens vegvesen. § 39 skal lyde: Regionvegkontoret kan godkjenne fører av utrykningskjøretøy, utrykningsinstruktør og undervisningsansvarlig som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i annen EØS-stat gjennom utdanning eller yrkeserfaring. Dette er nærmere regulert i forskrift 6. august 2012 nr. 795 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område. § 44 skal lyde: Kravene i § 34 andre ledd må være oppfylt innen 1. juli 2014. II Endringene trer i kraft 1. juli 2013.

10. april Nr. 365 2013

Forskrift om endring i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet, Arbeidsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 10. april 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 78, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4–5 sjette ledd og syvende ledd og § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27, § 43 a) og b). EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc (forordning (EU) nr. 453/2010 og forordning (EU) nr. 125/2012). Kunngjort 16. april 2013 kl. 14.15. I I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningen i hjemmelsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc (forordning (EF) nr. 1907/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1354/2007, forordning (EF) nr. 987/2008, forordning (EF) nr. 134/2009, forordning (EF) nr. 552/2009, forordning (EU) nr. 276/2010, forordning (EU) nr. 143/2011 med senere korrigering, forordning (EU) nr. 253/2011, forordning (EU) nr. 453/2010 og forordning (EU) nr. 125/2012), nr. 12zca (forordning (EF) nr. 1238/2007), nr. 12zf (forordning (EF) nr. 340/2008), nr. 12zs (forordning (EF) nr. 771/2008) og nr. 12zza (forordning (EF) nr. 440/2008). Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften)

10. april Nr. 365 2013 884 Norsk Lovtidend

§ 1 skal lyde: § 1. REACH-forordningen EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zc (forordning (EF) nr. 1907/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1354/2007, forordning (EF) 987/2008, forordning (EF) nr. 134/2009, forordning (EF) nr. 552/2009, forordning (EU) nr. 276/2010, forordning (EU) nr. 143/2011 med senere korrigering, forordning (EU) nr. 253/2011, forordning (EU) nr. 453/2010 og forordning (EU) nr. 125/2012) om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft straks. Forordninger Forskriftens vedheng skal lyde: Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zc (forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering, og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier, forordning (EF) nr. 1354/2007 om tilpasning av forordning (EF) nr. 1907/2006 som følge av Bulgarias og Romanias tiltredelse, forordning (EF) nr. 987/2008 om endring av vedlegg IV og V til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EF) nr. 134/2009 om endring av vedlegg XI til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EF) nr. 552/2009 om endring av vedlegg XVII til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EU) nr. 276/2010 om endring av vedlegg XVII til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EU) nr. 143/2011 om endring av vedlegg XIV til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EU) nr. 253/2011 om endring av vedlegg XIII til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EU) nr. 453/2010 om endring av vedlegg II til forordning (EF) nr. 1907/2006 og forordning (EU) nr. 125/2012 om endring av vedlegg XIV til forordning (EF) nr. 1907/2006), nr. 12zca (forordning (EF) nr. 1238/2007) om de kvalifikasjoner som kreves av medlemmene av Det europeiske kjemikaliebyrås klageinstans, nr. 12zs (forordning (EF) nr. 771/2008) om fastsettelse av regler for organisering av og saksbehandling ved Det europeiske kjemikaliebyråets klageinstans og nr. 12zf (forordning (EF) nr. 340/2008) om gebyrer og avgifter til Det europeiske kjemikaliebyrået i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006 og nr. 12zza (forordning (EF) nr. 440/2008) om forsøksmetoder som skal brukes i forbindelse med forordning (EF) nr. 1907/2006 slik Miljøverndepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i samsvar med vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

For å lese forordning (EF) nr. 1907/2006 se her:

For å lese forordning (EF) nr. 1354/2007 se her:

For å lese forordning (EF) nr. 987/2008 se her:

For å lese forordning (EF) nr. 134/2009 se her:

For å lese forordning (EF) nr. 552/2009 se her:

For å lese forordning (EU) nr. 276/2010 se her:

For å lese forordning (EU) nr. 143/2011 se her:

For å lese korrigendum til forordning (EU) nr. 143/2011 se her:

For å lese forordning (EU) nr. 253/2011 se her:

For å lese forordning (EU) nr. 453/2010 se her: 11. april Nr. 366 2013 885 Norsk Lovtidend

For å lese forordning (EU) nr. 125/2012 se her:

For å lese forordning (EF) nr. 1238/2007 se her:

For å lese forordning (EF) nr. 340/2008 se her:

For å lese forordning (EF) nr. 771/2008 se her:

For å lese forordning (EF) nr. 440/2008 se her:

11. april Nr. 366 2013

Forskrift om eksamen ved Luftkrigsskolen Hjemmel: Fastsatt av Skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. april 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9 syvende ledd og forskrift 16. desember 2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Kunngjort 16. april 2013 kl. 14.15. § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen ved Luftkrigsskolen (LKSK). Forskriften omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser, vurderinger og lignende innenfor alle fag, emner, delemner og kurs når resultatet fremgår på, eller inngår som beregningsgrunnlag for karakterutskrift eller vitnemål for bachelorgradsutdanningen eller deler av den. I bestemmelser om Rett til å fortsette i studiet, § 12, gjelder også kravene til obligatoriske oppgaver som en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen/deleksamen. Vurderingene og karakteren i militært forhold (skikkethet som militær leder) kommer i tillegg til karakterene som inngår i bachelorgraden og den er en forutsetning for å få bachelorgraden. Eksamen i fag som ikke inngår i bachelorgraden, eller emner på dette nivået, reguleres også av denne forskrift, Forsvarets utdanningsdirektiver og Luftkrigsskolens skolereglement. Denne forskriften gjelder i tillegg til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) og i tillegg til bestemmelser om eksamen og vurdering i rammeplaner for studiene på Luftkrigsskolen. Der det ikke er fullt samsvar mellom Forsvarets utdanningsdirektiver og universitets- og høyskoleloven (UH- loven), skal intensjonen i UH-loven følges på områder som fremgår av forskrift 16. desember 2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. På samme måte skal bestemmelser om eksamen og sensur i nasjonale rammeplaner gå foran bestemmelser i denne forskriften. Forskriften gjelder ikke for eksamener som Luftkrigsskolens kadetter tar ved andre høgskoler. I slike tilfeller gjelder vedkommende høyskoles eksamensbestemmelser. § 2. Definisjoner 1. Eksamen Med eksamen menes i denne forskriften skriftlig og/eller muntlig individuell eller gruppevis prøve i et emne eller en del av et emne, presentasjon av praktisk oppgave, semesteroppgave, bacheloroppgave, demonstrasjon av egenferdighet eller innlevert rapport om utført laboratorie- eller prosjektarbeid som inngår i sluttvurderingen av et emne eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet. Begrepet skriftlig eksamen omfatter også eksamener der det benyttes datamaskin. Eksamen skal normalt avlegges i form av individuell prøving. Gruppeeksamen kan benyttes for mindre deler av studiet. 2. Mappevurdering Mappevurdering er vurdering av en samling tekster som er produsert i en viss periode, og som skal danne grunnlag for sluttvurdering med fastsettelse av endelig karakter. Prosess for utvelgelse av hvilke kadettarbeid som mappen skal bestå av i sluttvurderingen, skal gå fram av fagplanen. Luftkrigsskolens faglige styre kan fastsette utfyllende regler for mappeevaluering. 3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den eksamenen som holdes i et fag, emne eller delemne første gang. 4. Utsatt eksamen Eksamen for kadetter som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen.

11. april Nr. 366 2013 886 Norsk Lovtidend

5. Ny eksamen Eksamen for kadetter som ikke bestod ved siste ordinære eksamen (kontinuasjon). 6. Deleksamen Noen emner omfatter deleksamener som er fastsatt i fagplanen. Også delemner med egen karakter på vitnemålet kan ha deleksamener fastsatt i fagplanen. Karakteren i emnet/delemnet blir fastsatt på grunnlag av karakterene i deleksamenene (jf. § 9). Opplysninger om hvordan slike sammensatte karakterer beregnes, skal gå klart frem av fagplanen. 7. Prøveeksamen Det kan gis forskjellige prøver i tillegg til dem som har innflytelse på endelig karakterer på vitnemålet. Det kan være prøveeksamener, tentamener, innleveringer, forprøver og andre betegnelser. Slike vurderingsformer skal omtales i fagplanen senest fra studieårets begynnelse hvis resultatet også kan være avgjørende for kadettenes adgang til å gå opp til ordinær eksamen. 8. Rammeplan Planer for studier der overordnet myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiene. Studiene er nærmere konkretisert i studieprogram og fagplaner. 9. Studieprogram Beskriver hvilke fag og moduler graden består av, samt omfanget av disse. 10. Fagplan Med utgangspunkt i en godkjent rammeplan gir fagplanen en nærmere konkretisering av faglig innhold i alle emnene i et studieprogram og beskriver organiseringen av studiet, studieprogresjon, arbeids- og undervisningsformer, eventuelle praksisformer og forholdet mellom teori og praksis og vurderingsordningene. 11. Emnebeskrivelse Betegnelsen på den detaljerte delen av en fagplan som gjelder et avsluttende emne/delemne. Emnebeskrivelsen er en konkretisering av emnet, og gir opplysninger om emnets mål, innhold, arbeids- og undervisningsformer og om eksamens-/vurderingsordningen i emnet. Hvis det er flere deleksamener i et emne, skal den innbyrdes vektingen eller sammenhengen mellom deleksamenene oppgis. 12. Studiepoeng Omfanget av et fag, emne eller kurs i universitets- og høgskolesystemet måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en kadett. 13. Kandidatnummer Alle kandidatene som er meldt opp til en eksamen, uansett type eksamen, får tildelt et tilfeldig valgt kandidatnummer for hver eksamen. Kandidatnummeret tildeles før eksamensoppgaven deles ut. 14. Eksamensråd Ved Luftkrigsskolen skal Eksamensrådet være et rådgivende organ for skolesjefen. Eksamensrådet behandler spørsmål om eksamen, sensur og klager hvor løsningen ikke følger direkte av forskriften. Eksamensrådet består av dekan (leder), kullsjef, tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov. Eksamensrådet delegeres beslutningsmyndighet i enkeltsaker som angår utsettelse av eksamen, fritak for fag/eksamener og tilsvarende saker av rutinemessig karakter. 15. Skoleråd Ved Luftkrigsskolen skal Skolerådet være et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår alle skolemessige forhold vedrørende kadetter som ikke behandles av eksamensrådet. Det er Sjef for Luftkrigsskolen som har avgjørelsesmyndighet i de saker som Skoleråd behandler. Skolerådet ved Luftkrigsskolen skal bestå av 4 faste personer: – Sjef Skolestab (leder) – Gjeldende kullsjef – En sivil ansatt i undervisningsstilling/vitenskapelig stilling – Sekretær. Øvrige fagpersoner kalles inn til Skoleråd ved behov for å gi innspill/uttalelser som Skoleråd trenger. Skolerådet skal legge frem sin anbefaling for Skolesjef som tar den endelige avgjørelsen. § 3. Beskrivelse av eksamen En eksamen kan omfatte et emne, ett eller flere delemner slik det er beskrevet i fagplanen. Av fagplanen skal det fremgå om det brukes gradert karakterskala eller karakterene bestått eller ikke bestått, eksamenenes omfang målt i studiepoeng og hvordan eksamenen inngår i karakteren på vitnemålet. Følgende opplysninger må gis senest 3 uker før eksamensperioden begynner eller 3 uker før eksamensdagen (gjelder eksamensdager utenom eksamensperioder): 11. april Nr. 366 2013 887 Norsk Lovtidend

– eksamensform (skriftlig, muntlig, ev. kombinasjon av flere eksamensformer) – varighet av eksamen – individuell- eller gruppevis eksamen – tillatelse til å bruke hjelpemidler, i tilfelle hvilke. Ved gruppeeksamener kan det fastsettes at karakterene skal gis individuelt på grunnlag av resultatet av gruppeeksamenen justert med resultatet etter individuell muntlig eksamen. Slike ordninger må fremgå av fagplanen. § 4. Oppmelding til eksamen Kadettene blir kollektivt oppmeldt til ordinær eksamen i obligatoriske emner. Oppmelding til utsatt eksamen (§ 2 pkt. 4) og ny eksamen (kontinuasjon) (§ 2 pkt. 5) skjer automatisk første gang, med mindre kadetten skriftlig søker om utsettelse. Ved mer enn to stryk vises det til § 12 Rett til å fortsette studiet. Hvis behandlingen i Skoleråd gir adgang til nytt forsøk, avtaler kadetten oppmelding med administrasjonen. Kadettene har selv ansvaret for at de er meldt opp til eksamen i andre tilfeller enn ordinær eksamen og første gangs ny eller utsatt eksamen. § 5. Gjennomføring av skriftlig eksamen På skriftlige eksamensoppgaver skal følgende opplysninger alltid angis: emnets/delemnets navn og eventuelt nummer/emnekode, eksamensdato, varigheten av eksamen, hvilke hjelpemidler kadettene kan ha ved eksamen og hvor mange studiepoeng eksamenen dekker. Dette skal være i samsvar med det som står i emnebeskrivelsen. Ved skriftlige individuelle eksamener skal faglærer/fagansvarlig utarbeide 2 ulike sett med eksamensoppgaver til eksamensdagen. Disse leveres til skolens eksamensansvarlig/eksamenssekretær. Eksamensansvarlig avklarer med sensor om hvilket sett som skal benyttes. Eksamensansvarlig sørger for at det eksamenssettet som sensor har valgt, trykkes opp i tilstrekkelig antall og forsegles i en konvolutt. Det andre settet oppbevares i egen forseglet konvolutt. Ved alle skriftlige eksamener skal det lages en standard omslagsside for å sikre ensartet informasjon om oppgaven, hvilke hjelpemidler som er tillatt og tidsfrist for innlevering. Minimumskravene til en slik omslagsside er beskrevet i Luftkrigsskolens skolereglement. Ved skriftlig individuell eksamen skal faglærer være tilgjengelig for spørsmål under hele eksamen. 1. Ordensregler for individuell skriftlig skoleeksamen: – Kadettene skal møte i god tid før kunngjort starttidspunkt. Kadetter som møter for sent, gis anledning til å avlegge eksamen med sluttidspunkt som bestemt for de øvrige, forutsatt at oppmøte skjer innen 1 time etter starttidspunkt. Dette medfører at ingen får avslutte sin eksamen og forlate eksamenslokalet uten ledsager, før tidligst 1 time etter starttidspunktet. Oppmøte senere enn en time etter kunngjort starttid regnes som «ikke møtt», (dvs. ikke bestått eksamen). Kadetten(e)s nærmeste militære foresatte skal i tilfelle fravær/for sent oppmøte informeres om forholdet. – Når kadettene er på plass i eksamenslokalet, skal en ansvarshavende inspektør kontrollere tillatte hjelpemidler, kadettenes bord, matpakker og lignende. De skal påse at alt som ikke er tillatt å ha på, ved eller under bordene blir innlevert/plassert foran eller bak i eksamenslokalet. Dette gjelder også skolevesker og poser. Kadettene skal selv undersøke og fjerne fra sine lommer alt som kan betraktes som ulovlige hjelpemidler. – Før eksamen tar til, deler inspektørene ut kladdeark og innføringsark. Det skal bare skrives på innføringsarkets ene side. På første og siste side i besvarelsen skal alle rubrikkene være fylt ut. På de resterende sider kan ut- og innleveringstidene sløyfes. Samtlige kladdeark skal være stemplet med skolens stempel. – Når alt er klart skal ansvarshavende inspektør bryte konvolutten(e) med oppgaver. Med inspektørenes hjelp deles disse ut til kadettene, som fra nå av ikke skal snakke sammen. Når samtlige oppgaver er utlevert (og eventuelt gjennomgått), skal eksamen erklæres å være begynt og klokkeslett noteres som utleveringstid. Tid for eksamens begynnelse og seneste innleveringstid føres på tavlen i eksamenslokalet. – Når en kadett trenger skrivemateriell eller har andre behov, påkaller vedkommende inspektørens oppmerksomhet ved å rekke opp en hånd. Kadetten må ikke reise seg eller forlate plassen sin før inspektøren har gitt tillatelse til det. Dette gjelder også ved innlevering av besvarelsen. Lån av hjelpemidler mellom kadettene skal unngås, men kan unntaksvis kun foregå via inspektør og kun hvis et utilstrekkelig antall hjelpemidler skyldes omstendigheter som den enkelte kadett ikke kan lastes for. – Det er ikke tillatt for en inspektør å gå ut med mer enn 1 kadett om gangen, uansett om kadetter i samme rom har forskjellige eksamensfag. Inspektørene må sørge for at kadettene holdes absolutt isolert. Lufteturene gjøres kortest mulig, og ikke over 10 minutter. – En av inspektørene skal minne kadettene om tiden, første gang når det er en time igjen og andre gang når det er 15 minutter igjen av eksamenstiden. 2. Særegent for skriftlige individuelle skoleeksamener der besvarelsen skrives for hånd: – Før besvarelsen leveres, skal kadetten påse at: – rubrikken øverst på hvert enkelt ark er korrekt utfylt – kadettens navn ikke finnes på noen av de innleverte papirer – innføringsarkene er splittet i henholdsvis hvit, gul og rød del, og heftet sammen i riktig rekkefølge (en hvit, en gul og en rød besvarelse) – hvis kandidaten leverer kladd, skal denne vedlegges den hvite kopien – alt utlevert eksamensmateriell blir innlevert 11. april Nr. 366 2013 888 Norsk Lovtidend

– Dersom en kadett ikke er ferdig med innføringen når eksamenstiden er over, skal dette anføres på innføringsarket og henvises til fortsettelse på kladd som vedlegges. Kadetten underretter inspektøren om dette ved innleveringen. En av inspektørene tar imot besvarelsene og de øvrige papirer, og kontrollerer at det som er nevnt ovenfor er utført. Når dette er funnet i orden, kan kadetten gis tillatelse til å forlate eksamenslokalet. – Ved innlevering av eksamensbesvarelsen skal originalen og første kopi heftes sammen og leveres inn til Luftkrigsskolen, mens siste kopi beholdes av kadetten. 3. Særegent for skriftlige individuelle skoleeksamener der besvarelsen skrives på PC: Ved behov opprettes nye brukerprofiler og et helt nytt og unikt brukerområde til eksamensdagen, for å unngå at kadettene kan benytte seg av sine opprinnelige brukerområder eller benytte internett (dersom dette skal være utilgjengelig). Denne prosedyren skal også forhindre at kadettene kan sende elektronisk post til hverandre under eksamenstiden. Andre former for elektronisk gjennomføring kan også brukes, så lenge det sikrer at kadettene ikke får tilgang på hjelpemidler de ikke skal ha. Dette må reguleres i det enkelte tilfelle. Besvarelser som leveres i papirversjon, skal skrives ut i 3 eksemplarer. Dersom kadettene ikke har anledning til å samarbeide under eksamenen, skal en inspektør følge kadettene under henting av utskriften. 4. Gjeldende for alle skriftlige eksamener der besvarelsen skrives på PC: Det må komme klart frem på eksamensoppgaven om kadettene skal levere inn sin besvarelse på papir, og/eller om den skal leveres elektronisk. Det bør benyttes en dokumentmal som inneholder en opplysningsrubrikk hvor kadettens eksamensnummer, antall sider, dato og fag kan påføres. § 6. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler skal fremgå av fagplanen. Endringer må være kunngjort senest 3 uker før eksamensdag. Det skal også fremgå av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som er tillatt. Dersom ikke annet er opplyst, har kandidaten selv ansvar for å medbringe tillatte hjelpemidler. Hjelpemidler som tillater kommunikasjon med andre (mobiltelefon og lignende), eller avgir støy (musikkspiller, radio etc.), tillates ikke i eksamenslokaler. Faglærer kan fastsette begrensninger mht. tillatte kalkulatortyper. Slik avgrensning må være klart definert, og skolen må etablere et tilfredsstillende godkjennings- og kontrollapparat. Når trykte hjelpemidler er tillatt, skal disse være fri for egne notater, med mindre annet er opplyst. Skolen kan kreve at slike hjelpemidler blir innlevert for kontroll minst 2 dager før eksamen, med utlevering sammen med eksamensoppgaven. Dette gjelder også hjelpemidler som er tillatt etter særordning. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt betraktes som fusk, selv om det ikke er påvist at hjelpemidlet har vært i bruk. § 7. Vilkår for å få gå opp til eksamen Kadetter som ikke har levert og fått godkjent obligatoriske innleveringer der krav om godkjenning er fastsatt i fagplanen, får ikke adgang til å gå opp til eksamen i emnet. Hvis kandidaten ut fra normal studieprogresjon skulle ha tatt eksamen, regnes dette likevel som første forsøk med strykkarakter som resultat. Ny eksamen (kontinuasjon) regnes som annet (siste) forsøk, jf. § 12 Rett til å fortsette studiet. § 8. Sensur Sensuren skal foreligge innen 3 uker (arbeidsuker) hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Det kan gjøres unntak for enkelteksamener eller når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Jf. lov om universiteter og høyskoler § 3–9. Det skal som hovedregel benyttes ekstern sensor ved alle eksamener. Ved ny sensurering etter klage, jf. § 5–2 og § 5–3 i lov om universiteter og høyskoler, benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Ytterligere bestemmelser om sensurering er gitt i Luftkrigsskolens skolereglement og i skolereglementets vedlegg E, Bestemmelser for gjennomføring av sensur ved Luftkrigsskolen og Luftforsvarets krigsskoleutdanning. § 9. Karakterer Endelig karakter i emner og delemner som ut fra fagplanen skal på vitnemålet, fastsettes på grunnlag av eksamener, deleksamener og/eller andre vurderingsordninger slik fagplanen angir. 1. Karaktersystem Det er anledning til å bruke bestått/ikke bestått i stedet for gradert skala. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god 11. april Nr. 366 2013 889 Norsk Lovtidend

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både Manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Karakterene gis i utgangspunktet relatert til målet med faget. Den enkelte skole kan i sitt skolereglement presisere den kvalitative beskrivelse av vurderingskriterier nærmere, og gi videre retningslinjer for bruk av skalaen. 2. Utregning av karakter (i fag med flere deleksamener) I karaktersystemet skal bokstavene konverteres til tall for utregning av samlet karakter/hovedkarakter. I fag hvor det er flere (del)eksamener, skal karakterer fra disse deleksamenene benyttes som selvstendige karakterer i utregning av samlet karakter/hovedkarakter. En sammenslåing av karakterer fra deleksamener til én stor felles karakter i faget/modulen, vil medføre en «vasking» av de ulike mindre eksamenskarakterene. 3. Utregning av hovedkarakter Det skal gis en hovedkarakter som er et vektet gjennomsnitt av oppnådde resultater i de enkelte elementer i utdanningen. Hovedkarakter angis både med bokstavkarakter og med et tall med to desimaler. Vanlige forhøyningsregler gjelder. Dersom kandidaten stryker til eksamen, men ved ny prøve oppnår bestått, vil strykkarakteren inngå i hovedkarakteren. Grunnlag for beregning: Karakter A B C D E F Poengverdi 5 4 3 2 1 0

Ved utregning av vektet gjennomsnitt gjelder: for teorifag: antall studiepoeng for militært forhold: som angitt i skolereglementet for fysisk fostring: som bestemt av overordnet myndighet (TfF kl. 43) og angitt i skolereglementet. Eksempel: Hovedkarakter: B 4,32

4. Føring av karakter på vitnemål Enkeltkarakterene føres med bokstaver, A til F. Hovedkarakterene (eventuelt gruppekarakterene) føres både med bokstav og tall og tilsvarende betegnelse. 5. Bestemmelser for fastsettelse av karakteren i militært forhold (skikkethet som militær leder) Hensikten med karakter i militært forhold (MF) er å ha et uttrykk for militære kandidaters skikkethet som befal. MF-karakteren skal også, sammen med veiledningen, være et viktig ledd i kandidatenes utvikling som befal. Karakteren skal fremkomme som et resultat av systematiske observasjoner av forhold i kandidatenes holdning og atferd, både i og utenfor skoletid, som har betydning for vedkommende sin egnethet som militær leder. Vurderinger av og veiledning til kandidatene skal være rettet mot handlingskompetansemodellen som omtalt i Luftkrigsskolens Skolereglement. Kriteriene for bedømmelse av MF-karakteren fremgår av Luftkrigsskolens skolereglement, vedlegg C. § 10. Vitnemål og uttalelser Vitnemål, militært forhold og Diploma Supplement utferdiges til kandidater som har bestått avgangseksamen ved Luftkrigsskolens utdanning. Kandidater som har gjennomgått utdanning/kurs som ikke er nivådannende utdanning tildeles et kursbevis. Kandidater som frabeordres i utdanningstiden på grunn av stryk, eller dimitteres før uteksaminering pga. disiplinære forhold, mottar ikke vitnemål, men får utskrift fra eksamensprotokoll i fag/emner som er fullført og bestått. Det skal fremgå tydelig av utskriften at utdanningen ikke er bestått eller fullført. Foruten kandidatenes personalia skal vitnemålet angi fagkrets med antall studiepoeng samt karakterer. Hvis utdanningsinstitusjonen benytter hovedkarakterer, skal den føres på vitnemålet. Hvis kandidatens rangering beregnes, 11. april Nr. 366 2013 890 Norsk Lovtidend kan skolen bestemme om den skal fremgå av vitnemålet. Kandidater som har bestått eksamen etter kontinuasjon, får på sitt vitnemål den nye karakteren angitt i fotnote eller i margen. På vitnemål eller kursbevis skal det fremgå hvilken utdanningskode utdanningen eller kurset har. § 11. Kunngjøring av eksamensresultater Kunngjøringen skjer ved oppslag på fastsatt sted. Karakterlistene skal være anonymisert ved bruk av kandidatnummer. De som ikke har bestått, tilskrives (eventuelt med vilkår for å få fortsette studiet) og informeres om ny eksamen (kontinuasjon), eller behandling i skoleråd ved 2. gangs stryk (se § 12), mens de øvrige selv må gjøre seg kjent med resultatet. Samme prosedyre gjelder ved deleksamener som inngår i – eller forutsettes bestått forut for – eksamen som gir karakter på vitnemålet. § 12. Rett til å fortsette studiet Forutsetningen for å kunne fullføre studiet er bestått eksamen. Kadetter som har strøket i mer enn 2 eksamener skal som hovedregel relegeres. Dette gjelder hele studiet sett under ett. Saken behandles i skoleråd ved tredje stryk selv om kadetten har bestått de 2 første ikke-beståtte eksamenene ved ny eksamen (kontinuasjon), jf. Forsvarets utdanningsdirektiv om frabeordring når minstekrav til skolemessige prestasjoner ikke er tilfredsstillende. For kadetter som har hatt lovlig fravær, eller som ikke har bestått ved siste ordinære eksamen i et emne, arrangeres det henholdsvis utsatt og ny eksamen i emnet (kontinuasjonseksamen). § 13. Særordninger Kadetter som har behov for særordninger ved eksamen, kan søke studieadministrasjonen om spesiell tilrettelegging eller forlenget tid. Legeerklæring eller annen relevant dokumentasjon må legges frem. Ordningen gjelder normalt ikke muntlige prøver og heller ikke ved gruppeeksamener, hjemmeeksamener eller prosjektoppgaver. § 14. Sykdom under eksamen Kandidater som er forhindret fra å ta eksamen pga. sykdom, skal levere legeerklæring umiddelbart. § 15. Vitnemål Etter fullført og bestått utdanning får kadettene tildelt vitnemål med karakterutskrift for hele utdanningen. Kadettene får også vitnemålsvedlegg (Diploma Supplement) i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3–11 (1). På karakterutskriften skal antall studiepoeng og oppnådd eksamenskarakter fremgå for hvert emne, og det skal stå hvilket semester eksamen ble avlagt i. Valgfag, fordypningsemner og tittelen på bacheloroppgaven eller hovedprosjektet skal også føres på karakterutskriften. Vurderingen/karakteren i militært forhold skal føres på karakterutskriften. Karakterutskriften viser også hvilke obligatoriske kurs og øvelser kadettene har gjennomført, og som er forutsatt godkjent før kadettene oppnår bachelorgraden. Kadetter som avbryter sin utdanning eller som blir relegert, har rett til å få utskrift av eksamensprotokollen for gjennomførte eksamener. § 16. Begrunnelse for og klage på karakterfastsetting Kadettene har rett til begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må et eventuelt krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved skriftlige eksamener kan en kadett skriftlig be om begrunnelse senest 3 uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen 2 uker etter at kadetten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kadettens prestasjon. Kadetten kan skriftlig klage på karakteren senest 3 uker etter at eksamensresultatet er kunngjort, eller senest 3 uker etter at begrunnelsen er gitt. En klage på karakteren skal være begrunnet, og dekan vurderer om begrunnelsen er relevant. Klager uten relevant begrunnelse avvises. En endring i karakteren kan skje til gunst eller ugunst for klageren. Bedømmelse av muntlig eksamen, praktisk prøve eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Formelle feil ved gjennomføringen av muntlig eller praktisk eksamen kan likevel påklages, se § 18. Klage som gjelder gruppeeksamen, kan bare fremmes hvis hele gruppen samtykker i det. Klagen skal være undertegnet av alle i gruppen. Eventuelt endret karakter gjelder hele gruppen. § 17. Adgang til å forbedre karakteren Kadettene har adgang til å gå opp på nytt selv om en eksamen er bestått. De kan bare gå opp ved neste ordinære eksamen. Luftkrigsskolen tar forbehold om at ved endret eller justert fagplan gis det ikke adgang til å ta eksamen på nytt. Siste forsøk teller. § 18. Klage over formelle feil ved eksamen Den som har vært oppe til eksamen kan klage skriftlig over formelle feil innen 3 uker etter at vedkommende er eller burde vært kjent med det forholdet som ligger til grunn for klagen. Klage over formelle feil ved eksamen skal være begrunnet. Eksamensrådet vurderer spørsmålet om hvorvidt det som oppgis som formelle feil, kan ha påvirket prestasjonen under eksamen eller sensuren av prestasjonen for kadetten som klaget. Hvis Eksamensrådet ikke kan se at forholdet 12. april Nr. 368 2013 891 Norsk Lovtidend

har hatt betydning for resultatet, kan klagen avvises. I motsatt fall kan Luftkrigsskolen beslutte å gi ny eksamen eller ny sensur på samme prøven. Luftkrigsskolen må i tilfelle vurdere hvorvidt feilen kan ha hatt betydning for hele kullet. Sensuren eller eksamensforsøket annulleres i tilfelle for hele kullet. § 19. Fusk Brudd på bestemmelsene som fremgår av § 5 og § 6 i denne forskriften blir betraktet som forsøk på fusk eller fusk. Luftkrigsskolen behandler forsøk på fusk og fusk i henhold til lov om universiteter og høgskoler, § 4–7 og § 4–8. Forsøk på fusk eller fusk kan medføre annullering av eksamensresultatet og utestengning fra Luftkrigsskolen og andre institusjoner under samme lov i inntil ett år. § 20. Overprøving av eksamensforskriftene Forhold som ikke dekkes direkte av denne forskriften eller lover og reglementer som det henvises til, og spørsmål om dispensasjon fra forskriften, behandles av Eksamensrådet. § 21. Utfyllende bestemmelser Luftkrigsskolen kan fastsette utfyllende bestemmelser, instrukser og rutinebeskrivelser. § 22. Endringer i forskriftene Endringer i forskriftene vedtas av skolesjefen. Endringer som følger av endringer i lover, forskrifter og reglementer gjelder uavhengig av slikt vedtak. § 23. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft med virkning fra og med 1. august 2013. Samtidig oppheves forskrift 11. september 2006 nr. 1685 om eksamener ved Luftkrigsskolen.

12. april Nr. 367 2013

Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av kvotefaktor i fisket etter makrell i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. april 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16, forskrift 18. desember 2012 nr. 1296 om regulering av fisket etter makrell i 2013 § 7 tredje ledd, § 9 andre ledd og § 28 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 16. april 2013 kl. 14.15. I I forskrift 7. januar 2013 nr. 14 om fastsetting av kvotefaktor i fisket etter makrell i 2013 gjøres følgende endringer: § 1 første ledd (endret) skal lyde: Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med makrelltråltillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–21, skal faktoren 0,53 anvendes. § 2 første ledd (endret) skal lyde: Ved beregning av fartøykvoter for ringnotfartøy mellom 21, 35 og 28 meter største lengde, jf. forskrift 7. desember 2012 nr. 1184 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2013 (deltakerforskriften) § 17, skal faktoren 2,28 anvendes. § 3 første ledd (endret) skal lyde: Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med ringnottillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 4–1, skal faktoren 2,47 anvendes. II Denne forskriften trer i kraft straks.

12. april Nr. 368 2013

Endring i instruks fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet for utøving av delegert myndighet etter økologiforskriften § 17 mv. Hjemmel: Fastsatt av Det sentrale Mattilsynet ved hovedkontoret 12. april 2013 med hjemmel i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler § 17 og delegeringsvedtak 22. november 2005 nr. 1368 fra Det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften § 17 mv., punkt 6. Kunngjort 16. april 2013 kl. 14.15. I I instruks 22. november 2005 nr. 1369 fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet for utøving av delegert myndighet etter økologiforskriften § 17 mv. gjøres følgende endringer:

21. mars Nr. 370 2013 892 Norsk Lovtidend

Under pkt. 1.1 Bruk av sanksjoner og virkemidler, etter nåværende siste avsnitt gjøres følgende tilføyelse: Dersom leverandøren ikke oppfyller kravene i art. 8 pkt. 1 i kommisjonsforordning (EF) nr. 1452/2003, kan Debio treffe enkeltvedtak om å avvise en leverandørs søknad om registrering eller slette en allerede godkjent registrering. I slike tilfeller kan det eventuelt også settes frister for retting av feilene slik at godkjenning kan gis på et senere tidspunkt. Under pkt. 1.2 Debio som kontrollorgan og saksforbereder for Mattilsynet, etter nåværende siste avsnitt gjøres følgende tilføyelse: Årlig rapportering i henhold til kommisjonens forordning (EF) nr. 1452/2003 art. 12, skal sendes til Mattilsynet innen 15. mars. II Instruksen trer i kraft straks.

12. april Nr. 369 2013

Vedtak om endring i delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften § 17 mv. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 12. april 2013 med hjemmel i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler § 17. Kunngjort 16. april 2013 kl. 14.15. I I vedtak 22. november 2005 nr. 1368 om delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften § 17 mv. gjøres følgende endring: Det skal gjøres en tilføyelse under pkt. 1 «Debio» i delegeringsvedtaket. Under pkt. 1 skal det føyes til et nytt pkt. 1.3 som skal lyde: 1.3 Administrasjon av økofrødatabasen og vedtak om individuelle tillatelser Debio delegeres myndighet til å administrere økofrødatabasen og treffe enkeltvedtak om tillatelser jf. forskrift om økologiske landbruksprodukter mv. § 4 jf. forordning (EF) nr. 1452/2003 om videreføring av unntaksmuligheten i art. 6 nr. 3 bokstav a i forordning (EØF) nr. 2092/91 for visse sorter frø og vegetativt formeringsmateriale og om fastsettelse av saksbehandlingsregler og vilkår for å kunne benytte den skisserte unntaksmuligheten. Debio delegeres myndighet til å administrere økofrødatabasen etter art. 6 nr. 2. Debio anses på den bakgrunn som «databaseadministrator» i henhold til forordningen. Som databaseadministrator delegeres Debio myndighet etter art. 8 nr. 1 bokstav c, art. 8 nr. 2, art. 9 og art. 10 nr. 1. Debio delegeres myndighet til å treffe enkeltvedtak etter art. 4 og art. 5 nr. 1 til og med nr. 3 og etter art. 5 nr. 5. Som ansvarlig for å gi tillatelser delegeres Debio myndighet etter art. 12 om årlig rapportering. II Ikrafttredelse Denne delegeringen trer i kraft straks.

21. mars Nr. 370 2013

Forskrift om vin (vinforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 21. mars 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd, § 10 annet ledd, § 14 tredje ledd, § 15 og § 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. EØS-henvisninger: EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 (forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 491/2009), nr. 9 (forordning (EF) nr. 436/2009), nr. 10 (forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 1166/2009 og forordning (EU) nr. 53/2011), nr. 11 (forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011 og forordning (EU) nr. 670/2011) og nr. 12 (forordning (EU) nr. 1022/2010). Kunngjort 18. april 2013 kl. 13.35. § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder omsetning innen EØS av vin med opprinnelse i EØS, jf. protokoll 47 til EØS-avtalen. Vin med opprinnelse i tredjeland er ikke omfattet av forskriften, jf. protokoll 47 til EØS-avtalen. § 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1234/2007 EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 (forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 491/2009) om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse landbruksvarer (forordningen om en samlet markedsordning) gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 21. mars Nr. 370 2013 893 Norsk Lovtidend

§ 3. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 436/2009 EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 (forordning (EF) nr. 436/2009) om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til vingårdsregisteret, obligatoriske oppgaver og innsamling av opplysninger til overvåking av vinmarkedet, følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter og om registre som skal føres i vinsektoren gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 4. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 606/2009 EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 10 (forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 1166/2009 og forordning (EU) nr. 53/2011) om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til kategoriene av vinprodukter, ønologiske framstillingsmåter og gjeldende restriksjoner gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 5. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 607/2009 EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 (forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011 og forordning (EU) nr. 670/2011) om fastsettelse av regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser, tradisjonelle betegnelser, merking og presentasjon av visse vinprodukter gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 6. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1022/2010 EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 12 (forordning (EU) nr. 1022/2010) om tillatelse til en økning i grensene for beriking av vin produsert av druer høstet i 2010 i visse vindyrkingssoner gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 7. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26. § 8. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28. § 9. Dispensasjon Mattilsynet kan i særskilte tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. april 2013. Samtidig oppheves forskrift 11. oktober 2006 nr. 1147 om vin. Forordninger For å gjøre det lettere å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften. Konsolidert forordning (EF) nr. 1234/2007 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1234/2007. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 491/2009. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 er innarbeidet nedenfor. ► B Forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved ► M1 Forordning (EF) nr. 491/2009 ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8. Rådsforordning (EF) nr. 1234/2007 av 22. oktober 2007 om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse landbruksvarer (forordningen om en samlet markedsordning1 ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstavene a) og b) Bare følgende bestemmelser i forordningen skal gjelde: artikkel 1 (1) bokstav l, jf. del XII i vedlegg I, artikkel 2 (1), jf. del IIIa i vedlegg III, artikkel 113d, jf. vedlegg XIb, artiklene 118a–118c, 21. mars Nr. 370 2013 894 Norsk Lovtidend artiklene 118e–118zb, artiklene 120a–120g, artikkel 185c (1) og (2) og artikkel 185d. Bestemmelsene skal gjelde med de tilpasningene som kan utledes av EØS-avtalens hoveddel, de gjennomgående tilpasningene i den innledende delen av protokoll 47 til avtalen og de spesifikke tilpasningene i tillegg 1 til protokoll 47 til avtalen. Representanter fra EFTA-statene skal kunne delta i arbeidet til komiteene som det er vist til i artikkel 195 i forordningen, for så vidt gjelder behandling av saker som faller innenfor virkeområdet til rettsaktene som er omfattet av EØS-avtalen, men skal ikke ha stemmerett. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstavene a) og b) 1 Bare bestemmer som er innlemmet i EØS-avtalen, er oversatt. Artikkel 1 Virkeområde Ved denne forordning opprettes en felles markedsordning for landbruksvarer for produkter i følgende sektorer, som fastsatt i vedlegg I: l) vin, del XII i vedlegg I. Artikkel 2 Definisjoner 1. I denne forordning får definisjonene fastsatt i vedlegg III for visse sektorer anvendelse. ► M1 Artikkel 113d Særlige bestemmelser om markedsføring av vin 1. En betegnelse for en kategori av et vinprodukt oppført i vedlegg XIb kan brukes i Fellesskapet bare til markedsføring av et produkt som oppfyller vilkårene fastsatt i nevnte vedlegg. Uten hensyn til artikkel 118y nr. 1 bokstav a) kan medlemsstatene tillate bruk av uttrykket «vin» dersom a) den følges av navnet på en frukt i en sammensatt betegnelse for å markedsføre produkter som er framstilt ved gjæring av andre frukter enn druer, eller b) den er en del av en sammensatt betegnelse. Enhver forveksling med produkter som svarer til vinkategoriene i vedlegg XIb, skal unngås. 2. De kategoriene vinprodukter som er oppført i vedlegg XIb, kan endres av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4. 3. Med unntak av vin på flaske der det kan godtgjøres at tappingen har skjedd før 1. september 1971, skal vin som framstilles av druesorter angitt i klassifiseringene opprettet i samsvar med artikkel 120a nr. 2 første ledd, men som ikke hører inn under noen av kategoriene fastsatt i vedlegg XIb, brukes bare til vindyrkerens eget konsum, til produksjon av vineddik eller til destillasjon. Artikkel 118a Virkeområde 1. Regler for opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og tradisjonelle betegnelser fastsatt i dette avsnitt får anvendelse på produktene nevnt i nr. 1, 3–6, 8, 9, 11, 15 og 16 i vedlegg XIb. 2. Reglene nevnt i nr. 1 skal ha som mål å a) verne de rettmessige interessene til i) forbrukere og ii) produsenter, b) sikre at det felles marked for de berørte produktene virker på en tilfredsstillende måte, og c) fremme produksjonen av kvalitetsprodukter, samtidig som det tillates nasjonale kvalitetspolitiske tiltak. Artikkel 118b Definisjoner 1. I dette underavsnitt menes med: a) «opprinnelsesbetegnelse» navn på en region, et bestemt sted eller i unntakstilfeller en stat, som brukes for å betegne et produkt som nevnt i artikkel 118a nr. 1, som oppfyller følgende krav: i) dets kvalitet og egenskaper kan hovedsakelig eller utelukkende tilskrives særlige geografiske omgivelser med de naturlige og menneskelige faktorer som forbindes med dem, ii) druene det er framstilt av kommer bare fra dette geografiske området, iii) det produseres i dette geografiske området og iv) det framstilles av druesorter som tilhører sorten Vitis vinifera, 21. mars Nr. 370 2013 895 Norsk Lovtidend

b) «geografisk betegnelse» betegnelse på en region, et bestemt sted eller i unntakstilfeller en stat, som brukes for å betegne et produkt som nevnt i artikkel 118a nr. 1 som oppfyller følgende krav: i) det har en særlig kvalitet, et særlig omdømme eller andre egenskaper som kan tilskrives den geografiske opprinnelsen, ii) minst 85 % av druene som brukes til framstillingen av det, kommer bare fra dette geografiske området, iii) det produseres i dette geografiske området og iv) det framstilles av druesorter som tilhører arten Vitis vinifera, eller en krysning av Vitis vinifera-arten og andre arter av slekten Vitis. 2. Visse navn som tradisjonelt er brukt, skal utgjøre opprinnelsesbetegnelser dersom de a) betegner en vin, b) viser til et geografisk navn, c) oppfyller kravene i nr. 1 bokstav a) i)–iv) og d) underlegges de framgangsmåtene for beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser som er fastsatt i dette underavsnitt. 3. Opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser, herunder slike som gjelder geografiske områder i tredjestater, kan beskyttes i Fellesskapet etter reglene i dette underavsnitt. Artikkel 118c Innholdet i søknader om beskyttelse 1. Søknader om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser skal inneholde teknisk dokumentasjon med følgende: a) den betegnelsen som skal beskyttes, b) søkerens navn og adresse, c) den produktspesifikasjonen som er omhandlet i nr. 2, og d) et enhetsdokument som sammenfatter produktspesifikasjonen omhandlet i nr. 2. 2. Produktspesifikasjonen skal gjøre det mulig for berørte parter å kontrollere de relevante produksjonsvilkårene for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen. Den skal minst omfatte a) den betegnelsen som skal beskyttes, b) en beskrivelse av vinen eller vinene: i) for viner med opprinnelsesbetegnelse, deres viktigste analytiske og organoleptiske egenskaper, ii) for viner med geografisk betegnelse, deres viktigste analytiske egenskaper samt en vurdering eller angivelse av deres organoleptiske egenskaper, c) eventuelt de særlige ønologiske framstillingsmåtene som brukes for å framstille vinen/vinene, samt de relevante restriksjonene på framstillingen av vinen/vinene, d) en avgrensning av det berørte geografiske området, e) største avling per hektar, f) en angivelse av den eller de druesortene vinen/vinene er framstilt av, g) nærmere opplysninger som bekrefter tilknytningen omhandlet i artikkel 118b nr. 1 bokstav a) i) eller, eventuelt, artikkel 118b nr. 1 bokstav b) i), h) gjeldende krav som er fastsatt i Fellesskapets regelverk eller i nasjonal lovgivning, eller dersom medlemsstatene fastsetter det, av en organisasjon som forvalter den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, idet det tas hensyn til at slike krav skal være objektive og ikke innebære forskjellsbehandling samt være forenlige med Fellesskapets regelverk, i) navn og adresse på myndighetene eller organene som kontrollerer at bestemmelsene i produktspesifikasjonen blir overholdt, samt deres særlige oppgaver. Artikkel 118e Søkere 1. Enhver berørt produsentgruppe, eller i unntakstilfeller en enkelt produsent, kan søke om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse. Andre berørte parter kan delta i søknaden. 2. Produsenter kan søke om beskyttelse bare av viner som de selv produserer. 3. Dersom en betegnelse angir et geografisk område delt av en landegrense, eller en tradisjonell betegnelse er knyttet til et geografisk område delt av en landegrense, kan det inngis en felles søknad. Artikkel 118f Forberedende nasjonal framgangsmåte 1. Søknader om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse i samsvar med artikkel 118b for viner med opprinnelse i Fellesskapet, skal underlegges en forberedende nasjonal framgangsmåte i samsvar med denne artikkel. 2. Søknaden om beskyttelse skal inngis i den medlemsstat på hvis territorium opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen har sin opprinnelse. 21. mars Nr. 370 2013 896 Norsk Lovtidend

3. Medlemsstaten skal undersøke om søknaden om beskyttelse oppfyller vilkårene i dette underavsnitt. Medlemsstaten skal gjennomføre en nasjonal framgangsmåte der det sikres at søknaden offentliggjøres på en egnet måte, og der det fastsettes en frist på minst to måneder fra datoen for offentliggjøring, som enhver fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse og er bosatt eller etablert på medlemsstatens territorium, har til å gjøre innsigelse mot den foreslåtte beskyttelsen ved å inngi en behørig begrunnet erklæring til medlemsstaten. 4. Dersom medlemsstaten anser at opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen ikke oppfyller relevante krav eller er uforenlig med Fellesskapets regelverk i alminnelighet, skal den avslå søknaden. 5. Dersom medlemsstaten anser at de relevante kravene er oppfylt, skal den a) offentliggjøre enhetsdokumentet og produktspesifikasjonen, som et minstekrav på Internett, og b) oversende Kommisjonen en søknad om beskyttelse som inneholder følgende opplysninger: i) søkerens navn og adresse, ii) enhetsdokumentet nevnt i artikkel 118c nr. 1 bokstav d), iii) en erklæring fra medlemsstaten om at den anser at den søknaden som søkeren har inngitt, oppfyller kravene, og iv) en henvisning til offentliggjøringen nevnt i bokstav a). Opplysningene skal oversendes på et av Fellesskapets offisielle språk eller følges av en bekreftet oversettelse til et av disse språkene. 6. Medlemsstatene skal innen 1. august 2009 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme denne artikkel. 7. Dersom en medlemsstat ikke har noen nasjonal lovgivning om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser, kan den, men bare i en overgangsperiode, gi betegnelsen beskyttelse i samsvar med vilkårene i dette underavsnitt på nasjonalt plan, med virkning fra den datoen søknaden ble inngitt til Kommisjonen. En slik midlertidig nasjonal beskyttelse skal opphøre på den datoen det treffes en beslutning om registrering eller avslag i henhold til dette underavsnitt. Artikkel 118g Kommisjonens granskning 1. Kommisjonen skal offentliggjøre datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen. 2. Kommisjonen skal undersøke om søknadene om beskyttelse nevnt i artikkel 118f nr. 5 oppfyller vilkårene fastsatt i dette underavsnitt. 3. Dersom Kommisjonen anser at vilkårene fastsatt i dette underavsnitt er oppfylt, skal den offentliggjøre enhetsdokumentet nevnt i artikkel 118c nr. 1 bokstav d) og henvisningen til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen nevnt i artikkel 118f nr. 5 i Den europeiske unions tidende. I motsatt fall skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 beslutte å avslå søknaden. Artikkel 118h Framgangsmåte for innsigelse Innen to måneder fra datoen for offentliggjøring i henhold til artikkel 118g nr. 3 første ledd kan enhver medlemsstat eller tredjestat eller enhver fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, og som er bosatt eller etablert i en annen medlemsstat enn den som søker om beskyttelsen, eller i en tredjestat, gjøre innsigelse mot den foreslåtte beskyttelsen ved å inngi til Kommisjonen en behørig begrunnet erklæring om vilkårene for retten til beskyttelse som fastsatt i dette underavsnitt. For fysiske eller juridiske personer som er bosatt eller etablert i en tredjestat, skal erklæringen inngis enten direkte eller gjennom myndighetene i den berørte tredjestat, innen fristen på to måneder fastsatt i nr. 1. Artikkel 118i Beslutning om beskyttelse På grunnlag av de opplysningene som Kommisjonen har til rådighet, skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 treffe beslutning om enten å beskytte opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, dersom den oppfyller vilkårene i dette underavsnitt og er forenlig med Fellesskapets regelverk, eller å avslå søknaden dersom disse vilkårene ikke er oppfylt. Artikkel 118j Homonyme betegnelser 1. Når en betegnelse som det er inngitt søknad om, og som er helt eller delvis homonym med en betegnelse som allerede er registrert i henhold til denne forordning for vinsektoren, registreres, skal det tas behørig hensyn til lokal og tradisjonell bruk og risikoen for forveksling. En homonym betegnelse som villeder forbrukeren til å tro at produktene kommer fra et annet område, skal ikke registreres selv om betegnelsen er riktig med hensyn til det området, den regionen eller det stedet der de berørte produktene har sin opprinnelse. 21. mars Nr. 370 2013 897 Norsk Lovtidend

Bruk av en registrert homonym betegnelse skal være tillatt bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det homonym som registreres sist, og den betegnelsen som allerede er registrert, idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukerne. 2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse dersom en betegnelse som det er inngitt søknad om, er helt eller delvis homonym med en geografisk betegnelse som er beskyttet som sådan i medlemsstatenes lovgivning. Medlemsstatene skal ikke registrere geografiske betegnelser som ikke er identiske, med henblikk på beskyttelse i henhold til sin respektive lovgivning om geografiske betegnelser, dersom en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse er beskyttet i Fellesskapet i henhold til Fellesskapets regelverk for opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser. 3. Dersom navnet på en druesort inneholder eller utgjør en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal dette navnet ikke brukes til merking av produkter som omfattes av denne forordning, med mindre annet er fastsatt i Kommisjonens gjennomføringstiltak. 4. Beskyttelsen av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for produkter som er omfattet av artikkel 118b, skal ikke berøre beskyttede geografiske betegnelser som gjelder for alkoholsterke drikker i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008 av 15. januar 2008 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker,1 og omvendt. 1 EUT L 39 av 13.2.2008, s. 16. Artikkel 118k Grunner til å avslå søknader om beskyttelse 1. Navn som er blitt generiske, skal ikke beskyttes som opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser. I dette underavsnitt menes med «navn som er blitt generisk» navnet på en vin som, til tross for at det er knyttet til det sted eller den region der produktet opprinnelig ble framstilt eller markedsført, er blitt det vanlige navnet på denne vinen i Fellesskapet. For å fastslå om et navn er blitt generisk, tas det hensyn til alle relevante faktorer, særlig a) de nåværende forhold i Fellesskapet, særlig i de områdene der produktene forbrukes, b) det relevante fellesskapsregelverk eller den relevante nasjonale lovgivning. 2. Et navn skal ikke beskyttes som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til vinens virkelige identitet. Artikkel 118l Forhold til varemerker 1. Dersom en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse er beskyttet i henhold til denne forordning, skal en søknad om registrering av et varemerke som tilsvarer et av tilfellene nevnt i artikkel 118m nr. 2, og som gjelder et produkt som hører inn under en av kategoriene oppført i vedlegg XIb, avslås dersom søknaden om registrering av varemerket inngis etter datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen til Kommisjonen, og opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen deretter beskyttes. Varemerker som er registrert i strid med første ledd, skal kjennes ugyldige. 2. Uten at det berører artikkel 118k nr. 2 kan et varemerke hvis bruk tilsvarer et av tilfellene nevnt i artikkel 118m nr. 2, og som det er inngitt søknad om, som er registrert eller som er oppnådd ved bruk, dersom den muligheten er fastsatt i det berørte regelverk, på Fellesskapets område før datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen til Kommisjonen, fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til beskyttelsen av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, forutsatt at det ikke er grunner til å kjenne varemerket ugyldig eller oppheve det i henhold til første rådsdirektiv 89/104/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker1 eller rådsforordning (EF) nr. 40/94 av 20. desember 1993 om EF- varemerker.2 I slike tilfeller skal bruk av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen tillates parallelt med de berørte varemerkene. 1 EUT L 40 av 11.2.1989, s. 1. 2 EUT L 11 av 14.1.1994, s. 1. Artikkel 118m Beskyttelse 1. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser kan brukes av enhver markedsdeltaker som markedsfører en vin som er produsert i samsvar med den tilsvarende produktspesifikasjonen. 2. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller beskyttede geografiske betegnelser og viner som bruker de beskyttede navnene i samsvar med produktspesifikasjonene, skal beskyttes mot a) enhver direkte eller indirekte kommersiell bruk av den beskyttede betegnelsen: i) for sammenlignbare produkter som ikke er i samsvar med den beskyttede betegnelsens produktspesifikasjon, eller 21. mars Nr. 370 2013 898 Norsk Lovtidend

ii) i den utstrekning slik bruk innebærer at en opprinnelsesbetegnelses eller en geografisk betegnelses omdømme utnyttes, b) ethvert misbruk og enhver etterligning eller antydning, også når produktets eller tjenestens virkelige opprinnelse er angitt eller det beskyttede navnet er oversatt eller følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, c) enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets herkomst, opprinnelse, art eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen eller i reklamemateriell eller dokumenter for vedkommende vinprodukt, samt bruk av beholdere som kan gi et feilaktig inntrykk av opprinnelsen, d) enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren med hensyn til produktets virkelige opprinnelse. 3. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller beskyttede geografiske betegnelser skal ikke bli generiske i Fellesskapet i henhold til artikkel 118k nr. 1. 4. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å hindre ulovlig bruk av beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser som omhandlet i nr. 2. Artikkel 118n Register Kommisjonen skal opprette og føre et elektronisk register over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser for vin, som skal være offentlig tilgjengelig. Artikkel 118o Utpeking av vedkommende kontrollmyndighet 1. Medlemsstatene skal utpeke den eller de vedkommende myndigheter som skal ha ansvar for kontrollen med hensyn til de forpliktelser som er fastsatt i dette underavsnitt, i samsvar med de kriterier som er fastsatt i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes.1 2. Medlemsstatene skal sikre at alle markedsdeltakere som overholder bestemmelsene i dette underavsnitt, har rett til å bli omfattet av kontrollordningen. 3. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i nr. 1. Kommisjonen skal offentliggjøre deres navn og adresser og ajourføre disse opplysningene regelmessig. 1 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. Artikkel 118p Kontroll med overholdelsen av produktspesifikasjonene 1. Når det gjelder beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser som gjelder et geografisk område i Fellesskapet, skal overholdelsen av produktspesifikasjonen under framstillingen og under og etter tappingen av vinen hvert år kontrolleres av a) den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i artikkel 118o nr. 1, eller b) ett eller flere kontrollorganer som definert i artikkel 2 annet ledd nr. 5 i forordning (EF) nr. 882/2004, som utfører produktsertifisering i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 5 i nevnte forordning. Kostnadene for slike kontroller skal dekkes av de markedsdeltakerne som omfattes av dem. 2. Når det gjelder beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser som gjelder et geografisk område i en tredjestat, skal overholdelsen av produktspesifikasjonen under framstillingen og under og etter tappingen av vinen hvert år kontrolleres av a) en eller flere offentlige myndigheter utpekt av tredjestaten, eller b) ett eller flere sertifiseringsorganer. 3. Sertifiseringsorganene omhandlet i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 bokstav b) skal overholde, og fra 1. mai 2010 være akkreditert i henhold til, europeisk standard EN 45011 eller ISO/IEC-veiledning 65 (Alminnelige krav til organer som utfører produktspesifisering). 4. Når den eller de myndigheter som er nevnt i nr. 1 bokstav a) og nr. 2 bokstav a), kontrollerer at produktspesifikasjonen overholdes, skal de gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet og ha tilgang til det kvalifiserte personalet og de ressursene som er nødvendige for å at de skal kunne utføre sine oppgaver. Artikkel 118q Endringer av produktspesifikasjoner 1. En søker som oppfyller vilkårene i artikkel 118e, kan søke om godkjenning av en endring av en opprinnelsesbetegnelses eller en geografisk betegnelses produktspesifikasjon, særlig for å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling eller for å foreta en ny avgrensning av det geografiske området nevnt i artikkel 118c nr. 2 annet ledd bokstav d). I søknaden skal de ønskede endringene beskrives og begrunnes. 2. Dersom den foreslåtte endringen medfører en eller flere endringer av enhetsdokumentet nevnt i artikkel 118c nr. 1 bokstav d), får artikkel 118f–118i tilsvarende anvendelse på endringssøknaden. Dersom den foreslåtte endringen imidlertid er liten, skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 beslutte om søknaden skal godkjennes 21. mars Nr. 370 2013 899 Norsk Lovtidend uten å følge framgangsmåten fastsatt i artikkel 118g nr. 2 og artikkel 118h, og skal, dersom søknaden godkjennes, offentliggjøre opplysningene nevnt i artikkel 118g nr. 3. 3. Dersom den foreslåtte endringen ikke medfører noen endring av enhetsdokumentet, får følgende regler anvendelse: a) Dersom det geografiske området ligger i en medlemsstat, skal denne medlemsstaten uttale seg om endringen og, dersom uttalelsen er positiv, offentliggjøre den endrede produktspesifikasjonen og underrette Kommisjonen om de godkjente endringene og begrunnelsen for dem. b) Dersom det geografiske området ligger i en tredjestat, skal Kommisjonen beslutte om den foreslåtte endringen skal godkjennes. Artikkel 118r Annullering Kommisjonen kan på eget initiativ eller etter behørig begrunnet anmodning fra en medlemsstat, en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person med en rettmessig interesse, etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 beslutte å annullere beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse dersom vilkårene i den tilsvarende produktspesifikasjonen ikke lenger er oppfylt. Artikkel 118f–118i får tilsvarende anvendelse. Artikkel 118s Eksisterende beskyttede vinbetegnelser 1. Vinbetegnelser som er beskyttet i samsvar med artikkel 51 og 54 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og artikkel 28 i kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter,1 skal automatisk beskyttes i henhold til denne forordning. Kommisjonen skal oppføre dem i registeret omhandlet i artikkel 118n i denne forordning. 2. Når det gjelder de eksisterende beskyttede vinbetegnelsene nevnt i nr. 1, skal medlemsstatene oversende Kommisjonen a) den tekniske dokumentasjonen nevnt i artikkel 118c nr. 1, b) den nasjonale beslutningen om godkjenning. 3. Vinbetegnelser omhandlet i nr. 1 som det ikke er innsendt opplysninger om som nevnt i nr. 2 innen 31. desember 2011, skal miste beskyttelsen i henhold til denne forordning. Kommisjonen skal treffe tilsvarende formelle tiltak for å fjerne slike betegnelser fra registeret omhandlet i artikkel 118n. 4. Artikkel 118r får ikke anvendelse på de eksisterende beskyttede vinbetegnelsene som er nevnt i nr. 1. Kommisjonen kan, på eget initiativ og etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, inntil 31. desember 2014 treffe beslutning om å annullere beskyttelsen av de eksisterende beskyttede vinbetegnelsene omhandlet i nr. 1 dersom de ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 118b. 1 EUT L 118 av 4.5.2002, s. 1. Artikkel 118t Avgifter Medlemsstatene kan innkreve et gebyr til dekning av sine kostnader, herunder kostnader påløpt i forbindelse med behandling av søknader om beskyttelse, innsigelser, søknader om endringer og anmodninger om annullering i henhold til dette underavsnitt. Artikkel 118u Definisjoner 1. Med «tradisjonell betegnelse» menes en betegnelse som tradisjonelt brukes i medlemsstatene for produkter nevnt i artikkel 118a nr. 1 for å angi a) at produktet har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse i henhold til fellesskapsregelverket eller nasjonal lovgivning, b) produksjons- eller modningsmetoden, kvalitet, farge, type sted eller en bestemt hendelse knyttet til historien til produktet som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse. 2. Tradisjonelle betegnelser skal anerkjennes, defineres og beskyttes av Kommisjonen. Artikkel 118v Beskyttelse 1. En beskyttet tradisjonell betegnelse kan brukes bare på et produkt som er produsert i samsvar med definisjonen i artikkel 118u nr. 1. Tradisjonelle betegnelser skal beskyttes mot ulovlig bruk. Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å hindre ulovlig bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser. 2. Tradisjonelle betegnelser skal ikke bli generiske i Fellesskapet. 21. mars Nr. 370 2013 900 Norsk Lovtidend

Artikkel 118w Definisjon I dette avsnitt menes med: a) «merking» ord, opplysninger, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som er påført emballasje, dokumenter, skilter, etiketter, halsetiketter eller krager som følger eller som viser til et produkt, b) «presentasjon» enhver opplysning som formidles til forbrukerne ved hjelp av det berørte produkts emballasje, herunder formen på og typen av flasker. Artikkel 118x Anvendelse av overgripende bestemmelser Når ikke annet er fastsatt i denne forordning, får direktiv 89/104/EØF, rådsdirektiv 89/396/EØF av 14. juni 1989 om angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti,1 europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler2 og direktiv 2007/45/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av bestemmelser om nominelle mengder for ferdigpakkede varer3 anvendelse på merking og presentasjon av produkter som faller inn under deres virkeområde. 1 EUT L 186 av 30.6.1989, s. 21. 2 EUT L 109 av 6.5.2000, s. 29. 3 EUT L 247 av 21.9.2007, s. 17. Artikkel 118y Obligatoriske opplysninger 1. Merking og presentasjon av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg XIb som markedsføres i Fellesskapet eller er beregnet på eksport, skal inneholde følgende obligatoriske opplysninger: a) kategorien vinprodukter i samsvar med vedlegg XIb, b) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse: i) uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse», og ii) navnet på den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, c) sann alkoholstyrke i volumprosent, d) angivelse av herkomst, e) opplysning om tapperen eller, når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, navnet på produsenten eller forhandleren, f) importøren, når det dreier seg om importerte viner, og g) når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, angivelse av sukkerinnholdet. 2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) kan kategorien vinprodukt utelates for viner der etiketten angir navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse. 3. Som unntak fra nr. 1 bokstav b) kan uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse» utelates i følgende tilfeller: a) dersom en tradisjonell betegnelse som omhandlet i artikkel 118u nr. 1 bokstav a) er angitt på etiketten, b) dersom, under særlige omstendigheter som skal fastsettes av Kommisjonen, navnet på den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen er angitt på etiketten. Artikkel 118z Frivillige opplysninger 1. Merkingen og presentasjonen av produktene nevnt i artikkel 118y nr. 1 kan inneholde følgende frivillige opplysninger: a) årgang, b) navnet på en eller flere druesorter, c) når det gjelder andre viner enn dem som er nevnt i artikkel 118y nr. 1 bokstav g), opplysninger om sukkerinnholdet, d) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, tradisjonelle betegnelser som nevnt i artikkel 118u nr. 1 bokstav b), e) fellesskapssymbolet for den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, f) visse produksjonsmetoder, g) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, navnet på en annen geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen. 2. Uten at det berører artikkel 118j nr. 3, og i forbindelse med bruken av de opplysningene som angis i nr. 1 bokstav a) og b) for viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, 21. mars Nr. 370 2013 901 Norsk Lovtidend

a) skal medlemsstatene innføre lover og forskrifter som sikrer framgangsmåter for sertifisering, godkjenning og kontroll som gir garanti for at de berørte opplysningene er riktige, b) kan medlemsstatene ut fra objektive kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling, og idet det tas behørig hensyn til like konkurransevilkår, for viner som er framstilt av druesorter på deres territorium, utarbeide lister over utelukkede druesorter, særlig dersom i) det er risiko for at forbrukerne villedes om vinens virkelige opprinnelse fordi en viss druesort utgjør en integrert del av en eksisterende beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, ii) de berørte kontrollene ikke er kostnadseffektive fordi en viss druesort utgjør en svært liten del av medlemsstatens vindyrking, c) skal blandinger av viner fra forskjellige medlemsstater ikke medføre merking av druesorten eller druesortene med mindre de berørte medlemsstatene beslutter noe annet og sikrer de relevante framgangsmåtene for sertifisering, godkjenning og kontroll. Artikkel 118za Språk 1. Obligatoriske og frivillige opplysninger som nevnt i artikkel 118y og 118z skal, når de uttrykkes i ord, angis på ett eller flere av Fellesskapets offisielle språk. 2. Uten hensyn til nr. 1 skal navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som omhandlet i artikkel 118u nr. 1 bokstav a), være angitt på etiketten på det eller de språk som beskyttelsen gjelder for. I tilfelle av beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller beskyttede geografiske betegnelser eller særlige nasjonale betegnelser som staves med et annet alfabet enn det latinske, kan navnet også angis på ett eller flere av Fellesskapets offisielle språk. Artikkel 118zb Håndheving Medlemsstatenes vedkommende myndigheter skal treffe tiltak for å sikre at et produkt nevnt i artikkel 118y nr. 1 som ikke er merket i samsvar med dette avsnitt, ikke bringes i omsetning, eller at produktet trekkes tilbake fra markedet. Artikkel 120a Klassifisering av druesorter 1. De produktene som er oppført i vedlegg XIb, og som produseres i Fellesskapet, skal framstilles av druesorter som kan klassifiseres i henhold til nr. 2. 2. Med forbehold for nr. 3 skal medlemsstatene klassifisere hvilke druesorter til vinframstilling som kan plantes, gjenplantes eller podes på deres respektive territorier. Medlemsstatene kan klassifisere bare druesorter som oppfyller følgende vilkår: a) den berørte sort skal tilhøre arten Vitis vinifera eller komme fra en krysning mellom den arten og andre arter av slekten Vitis, b) sorten er ikke en av følgende: Noah, Othello, Isabelle, Jacquez, Clinton og Herbemont. Dersom en druesort strykes fra klassifiseringen, skal opprykkingen finne sted senest 15 år etter at den er strøket. 3. Medlemsstater med en vinproduksjon som ikke overstiger 50 000 hektoliter per vinår, beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon i de siste fem vinårene, skal unntas fra kravet om klassifisering i nr. 2. I de medlemsstatene som er nevnt i første ledd, er det imidlertid bare druesorter som oppfyller vilkårene i nr. 2 bokstav a) og b) som kan plantes, gjenplantes eller podes med henblikk på vinproduksjon. 4. Som unntak fra nr. 2 første og annet ledd og nr. 3 annet ledd skal planting, gjenplanting eller poding av følgende druesorter tillates for vitenskapelig forskning og i forsøksøyemed: a) druesorter som ikke er klassifisert av medlemsstatene nevnt i nr. 2, b) druesorter som ikke er i samsvar med nr. 2 bokstav a) og b), med hensyn til medlemsstatene nevnt i nr. 3. 5. Arealer som er beplantet med druesorter til vinframstilling i strid med nr. 2, 3 og 4, skal ryddes. Det er imidlertid ingen plikt til å rydde slike arealer dersom det som produseres, utelukkende er beregnet på vindyrkerens eget konsum. 6. Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å kontrollere at produsentene overholder nr. 2–5. Artikkel 120b Virkeområde Dette underavsnitt gjelder de tillatte ønologiske framstillingsmåtene og de gjeldende restriksjonene for produksjon og markedsføring av produkter i vinsektoren samt framgangsmåten for å treffe beslutninger om disse framgangsmåtene og restriksjonene. 21. mars Nr. 370 2013 902 Norsk Lovtidend

Artikkel 120c Ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner 1. Ved framstilling og oppbevaring i Fellesskapet av produkter i vinsektoren skal det brukes bare ønologiske framstillingsmåter som er tillatt i henhold til Fellesskapets regelverk som fastsatt i vedlegg XVa eller i samsvar med artikkel 120d og 120e. Første ledd får ikke anvendelse på a) drueråsaft og konsentrert drueråsaft, b) druemost og konsentrert druemost beregnet på framstilling av drueråsaft. 2. Tillatte ønologiske framstillingsmåter kan brukes bare for å sikre en god vinframstilling, god holdbarhet eller god bearbeiding av produktet. 3. Produkter i vinsektoren skal framstilles i Fellesskapet i samsvar med de relevante restriksjonene fastsatt i vedlegg XVb. 4. Produkter som omfattes av denne forordning, som har vært gjenstand for ønologiske framstillingsmåter som ikke er tillatt på fellesskapsplan, eller eventuelt på nasjonalt plan, eller som ikke overholder restriksjonene fastsatt i vedlegg XVb, skal ikke markedsføres i Fellesskapet. Artikkel 120d Strengere regler fastsatt av medlemsstatene Medlemsstatene kan begrense eller utelukke anvendelse av visse ønologiske framstillingsmåter og innføre strengere restriksjoner, som er tillatt i henhold til Fellesskapets regelverk, for viner som framstilles på deres territorium, for bedre å bevare de vesentlige kjennetegnene for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse og for musserende viner og sterkviner. Medlemsstatene skal meddele disse begrensningene, utelukkelsene og restriksjonene til Kommisjonen, som skal underrette de andre medlemsstatene om dem. Artikkel 120e Tillatelse til ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner 1. Bortsett fra de ønologiske framstillingsmåtene som gjelder anriking, syrning og avsyrning som fastsatt i vedlegg XVa for de særskilte produktene som omfattes av samme vedlegg, samt restriksjonene oppført i vedlegg XVb, skal Kommisjonen treffe beslutning om tillatelse til ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner for produksjon og oppbevaring av produkter i vinsektoren etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4. 2. Medlemsstatene kan tillate anvendelse i forsøksøyemed av ikke-tillatte ønologiske framstillingsmåter på vilkår som Kommisjonen skal fastsette etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4. Artikkel 120f Kriterier for tillatelse Når Kommisjonen gir tillatelse til ønologiske framstillingsmåter etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, skal den a) ta utgangspunkt i de ønologiske framstillingsmåtene som er anbefalt og offentliggjort av Den internasjonale vinorganisasjon (OIV), og i resultatene av anvendelsen av ønologiske framstillingsmåter som ennå ikke er tillatt, i forsøksøyemed b) ta hensyn til vern av menneskers helse, c) ta hensyn til den mulige risiko for at forbrukerne villedes på grunn av etablerte forventninger og oppfatninger, og i den forbindelse undersøke hvilke informasjonstiltak som finnes og kan gjennomføres for å unngå slik risiko, d) gi mulighet til å bevare vinens naturlige og vesentlige kjennetegn og unngå en gjennomgripende endring av det berørte produktets sammensetning, e) sikre et akseptabelt minstenivå for miljøvern, f) overholde de alminnelige reglene for ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner fastsatt i henholdsvis vedlegg XVa og XVb. Artikkel 120g Analysemetoder De analysemetodene som skal anvendes for å bestemme sammensetningen av produktene i vinsektoren, og de reglene som gjør det mulig å fastslå om disse produktene har gjennomgått behandling som er i strid med de tillatte ønologiske framstillingsmåtene, skal være de metodene og reglene som er anbefalt og offentliggjort av OIV. Dersom det ikke finnes metoder og regler som er anbefalt og offentliggjort av OIV, skal Kommisjonen vedta tilsvarende metoder og regler etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4. I påvente av vedtakelsen av slike regler anvendes de metodene og reglene som er tillatt i den berørte medlemsstat. 21. mars Nr. 370 2013 903 Norsk Lovtidend

Artikkel 185c Følgedokumenter og register i vinsektoren 1. Produktene i vinsektoren skal bringes i omsetning innenfor Fellesskapet bare dersom de følges av et dokument kontrollert av myndighetene. 2. Fysiske eller juridiske personer eller sammenslutninger av personer som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke oppbevarer produkter fra vinsektoren, særlig produsenter, tappere og bearbeidere samt forhandlere, som skal fastsettes av Kommisjonen, skal føre inngangs- og utgangsregistre for disse produktene. Artikkel 185d Utpeking av ansvarlige nasjonale myndigheter i vinsektoren 1. Uten at det berører andre bestemmelser i denne forordning om utpeking av vedkommende nasjonale myndigheter, skal medlemsstatene utpeke en eller flere myndigheter som skal ha ansvar for å kontrollere at fellesskapsbestemmelsene i vinsektoren overholdes. Medlemsstatene skal særlig utpeke laboratoriene som er bemyndiget til å foreta offisielle analyser i vinsektoren. De utpekte laboratoriene skal oppfylle alminnelige kriterier for prøvingslaboratoriers virksomhet som fastsatt i ISO/IEC 17025. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om navn og adresse på myndighetene og laboratoriene nevnt i nr. 1. Kommisjonen skal uten bistand fra komiteen nevnt i artikkel 195 nr. 1 offentliggjøre disse opplysningene. Vedlegg I Del XII: Vin Når det gjelder vin, omfatter denne forordning produktene oppført i følgende tabell: KN-kode Beskrivelse a) 200961 Drueråsaft (herunder druemost) 200969 22043092 Druemost, unntatt druemost i gjæring eller druemost der gjæringen er avbrutt på annen måte enn 22043094 ved tilsetting av alkohol 22043096 22043098 b) ex2204 Vin av friske druer, herunder forskårede viner; druemost, unntatt den under posisjon 2009, unntatt druemost som hører inn under underposisjon 22043092, 22043094, 22043096 og 22043098 c) 08061090 Friske druer, unntatt borddruer 22090011 Vineddik 22090019 d) 22060010 Piquette 23070011 Vinberme 23070019 23080011 Pressrester av druer 23080019

Vedlegg III Del IIIa: Definisjoner for vinsektoren Termer som gjelder vinstokker 1. «Opprykking»: fullstendig fjerning av alle vinstokker på et vindyrkingsareal. 2. «Planting»: endelig utplanting av podede eller upodede vinstokker eller deler av vinstokker med henblikk på drueproduksjon eller anlegging av morrotstokker for vinplanter. 3. «Dobbeltpoding»: poding av en vinstokk som allerede har vært podet. Termer som gjelder produkter 4. «Friske druer»: den modne eller også lett tørkede vinstokkfrukt som brukes i vinframstilling, som kan knuses eller presses etter vanlige vinkjellermetoder, og som spontant setter i gang alkoholgjæring. 5. «Frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol»: produkt som a) har en sann alkoholstyrke på minst 12 vol.-% og høyst 15 vol.-%, b) framstilles ved at det i en ugjæret druemost med en naturlig alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%, som stammer utelukkende fra druesorter som kan klassifiseres i henhold til artikkel 120a nr. 2, tilsettes i) enten nøytral vinalkohol, herunder alkohol som framkommer ved destillasjon av rosiner, med en sann alkoholstyrke på minst 95 vol.-%, ii) eller et ikke-rektifisert produkt som framkommer ved destillasjon av vin, med en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst 80 vol.-%. 6. «Drueråsaft» det flytende produkt som ikke er gjæret, men som er gjærbart, som 21. mars Nr. 370 2013 904 Norsk Lovtidend

a) framkommer ved behandlinger som gjør det egnet til å drikkes i ubearbeidet tilstand, b) framstilles av friske druer eller av druemost, eller ved rekonstituering. Når det framstilles ved rekonstituering, skal det gjøres av konsentrert druemost eller konsentrert drueråsaft. En sann alkoholstyrke i drueråsaft som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt. 7. «Konsentrert drueråsaft» ikke-karamellisert drueråsaft som er framstilt ved delvis dehydrering av drueråsaft, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes, ikke viser et tall under 50,9 % ved 20 °C. En sann alkoholstyrke i konsentrert drueråsaft som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt. 8. «Vinberme»: den rest a) som legger seg i bunnen av beholderne med vin etter gjæringen eller under lagringen eller etter den tillatte behandlingen, b) som framkommer ved filtrering eller sentrifugering av produktet nevnt i bokstav a), c) som legger seg i bunnen av beholderne med druemost under lagringen eller etter den tillatte behandlingen, d) som framkommer ved filtrering eller sentrifugering av produktet nevnt i bokstav c). 9. «Pressrester av druer»: den gjærede eller ugjærede rest som framkommer ved pressing av friske druer. 10. «Piquette»: det produkt som framkommer a) ved gjæring av ubehandlede pressrester av druer bløtgjort i vann, eller b) ved utvasking i vann av gjærede pressrester av druer. 11. «Forskåret vin»: det produkt som a) har en sann alkoholstyrke på minst 18 vol.-% og høyst 24 vol.-%, b) framstilles utelukkende ved tilsetting i en vin som ikke inneholder restsukker, av et ikke-rektifisert produkt som framkommer ved destillasjon av vin, og som har en sann alkoholstyrke på høyst 86 vol.-%, eller c) har et innhold av flyktig syre på høyst 1,5 gram per liter, uttrykt i eddiksyre. 12. «Vinblanding»: a) druemosten, b) vinen eller c) blandingen av druemoster og/eller viner med ulike egenskaper, som skal brukes til å framstille en bestemt type musserende vin. Alkoholstyrke 13. «Sann alkoholstyrke i volumprosent»: det antall volumenheter ren alkohol ved 20 °C som finnes i 100 volumenheter av det aktuelle produktet ved denne temperaturen. 14. «Potensiell alkoholstyrke i volumprosent»: det antall volumenheter ren alkohol ved 20 °C som kan produseres ved fullstendig gjæring av sukkeret i 100 volumenheter av det aktuelle produktet ved denne temperaturen. 15. «Total alkoholstyrke i volumprosent»: summen av sann og potensiell alkoholstyrke i volumprosent. 16. «Naturlig alkoholstyrke i volumprosent»: den totale alkoholstyrken i volumprosent i det aktuelle produktet før noen form for anriking. 17. «Sann alkoholstyrke i masse»: det antall kilo ren alkohol som finnes i 100 kilo av produktet. 18. «Potensiell alkoholstyrke i masse»: det antall kilo ren alkohol som kan produseres ved fullstendig gjæring av sukkeret som finnes i 100 kilo av produktet. 19. «Total alkoholstyrke i masse»: summen av sann og potensiell alkoholstyrke i masse.» Vedlegg XIb KATEGORIER VINPRODUKTER 1. Vin Med «vin» menes det produkt som framstilles utelukkende ved hel eller delvis alkoholgjæring av friske druer, enten de er knust eller ikke, eller av druemost. Vin skal a) etter de eventuelle prosessene angitt i avsnitt B i vedlegg XVa ha en sann alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%, forutsatt at denne vinen er framstilt utelukkende av druer høstet i vindyrkingssone A og B omhandlet i tillegget til dette vedlegg, og ikke under 9 vol.-% for de andre vindyrkingssonene, b) som unntak fra den nedre grensen for sann alkoholstyrke som ellers gjelder, dersom den har beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, uansett om prosessene angitt i avsnitt B i vedlegg XVa er fulgt, ha en alkoholstyrke på minst 4,5 vol.-%, c) ha en total alkoholstyrke på høyst 15 vol.-%. Som unntak kan imidlertid – den øvre grensen for den totale alkoholstyrken nå opptil 20 vol.-% for viner som er framstilt uten anriking, fra visse vindyrkingsområder i Fellesskapet, som fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, – den øvre grensen for total alkoholstyrke overstige 15 vol.-% for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, som er framstilt uten anriking, d) med forbehold for unntak som fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, ha et totalt syreinnhold på minst 3,5 gram per liter, uttrykt i vinsyre, dvs. 46,6 milliekvivalenter per liter. 21. mars Nr. 370 2013 905 Norsk Lovtidend

«Retsina» er vin som er framstilt utelukkende på Hellas' geografiske territorium, av druemost behandlet med aleppofuruharpiks. Bruken av aleppofuruharpiks skal være tillatt bare for å framstille en «retsina»-vin på de vilkår som er fastsatt i gjeldende gresk lovgivning. Som unntak fra bokstav b) anses «Tokaji eszencia» og «Tokajská esencia» som vin. 2. Ung, ikke ferdiggjæret vin Med «ung, ikke ferdiggjæret vin» menes vin der alkoholgjæringen ennå ikke er ferdig, og der bermen ennå ikke er utskilt. 3. Sterkvin Med «sterkvin» menes det produkt a) som har en sann alkoholstyrke på minst 15 vol.-% og høyst 22 vol.-%, b) som har en total alkoholstyrke på minst 17,5 vol.-%, med unntak for visse sterkviner med en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, c) som er framstilt av – druemost i gjæring, – vin, – en blanding av ovennevnte produkter, eller – druemost eller en blanding av druemost og vin når det gjelder visse sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, som fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, d) som har en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 12 vol.-%, med unntak for visse sterkviner med en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, e) og ved tilsetting i) alene eller blandet – av nøytral vinalkohol, herunder alkohol framstilt ved destillasjon av rosiner, som har en sann alkoholstyrke på minst 96 vol.-%, – av vindestillat eller destillat av rosiner, som har en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst 86 vol.-%, ii) samt eventuelt ett eller flere av følgende produkter: – konsentrert druemost, – en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav e) i) med en druemost nevnt i bokstav c) første og fjerde strekpunkt, f) som, som unntak fra bokstav e), når det gjelder sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, er tilsatt i) ett av produktene nevnt i bokstav e) i), hver for seg eller blandet, ii) ett eller flere av følgende produkter: – vinalkohol eller alkohol av rosiner, med en sann alkoholstyrke på minst 95 vol.-% og høyst 96 vol.- %, – brennevin av vin eller pressrester av druer, med en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst 86 vol.-%, – brennevin av rosiner, med en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst 94,5 vol.-%, og iii) eventuelt ett eller flere av følgende produkter: – druemost i gjæring av rosindruer, – konsentrert druemost som er framstilt ved direkte oppvarming, og som bortsett fra denne prosessen svarer til definisjonen av konsentrert druemost, – konsentrert druemost, – en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav f) ii) med en druemost nevnt i bokstav c) første og fjerde strekpunkt. 4. Musserende vin Med «musserende vin» menes det produkt a) som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av – friske druer, – druemost, eller – vin, b) som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen, c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, og 21. mars Nr. 370 2013 906 Norsk Lovtidend

d) for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal være lavere enn 8,5 vol.-%. 5. Musserende kvalitetsvin Med «musserende kvalitetsvin» menes det produkt a) som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av – friske druer, – druemost, eller – vin, b) som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen, c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3,5 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, og d) for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal være lavere enn 9 vol.-%. 6. Musserende kvalitetsvin av aromatisk type Med «musserende kvalitetsvin av aromatisk type» menes musserende kvalitetsvin a) som er framstilt ved anvendelse av en vinblanding utelukkende av druemost eller druemost i gjæring som stammer fra bestemte druesorter som er oppført på en liste som skal utarbeides av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4. Musserende kvalitetsviner av aromatisk type som framstilles tradisjonelt ved anvendelse av en vinblanding, skal fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, b) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, c) som har en sann alkoholstyrke på minst 6 vol.-%, og d) som har en total alkoholstyrke på minst 10 vol.-%. Særlige regler for ytterligere egenskaper eller vilkår for framstilling og omsetning skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4. 7. Kullsyreimpregnert musserende vin Med «kullsyreimpregnert musserende vin» menes det produkt a) som er framstilt av vin uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, b) som, når beholderen åpnes, kjennetegnes ved at det avgir karbondioksid som helt eller delvis stammer fra en tilsetting av denne gassen, og c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning. 8. Perlende vin Med «perlende vin» menes det produkt a) som er framstilt av vin, forutsatt at vinen har en total alkoholstyrke på minst 9 vol.-%, b) som har en sann alkoholstyrke på minst 7 vol.-%, c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes naturlig karbondioksid i oppløsning, d) som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter. 9. Kullsyreimpregnert perlende vin Med «kullsyreimpregnert perlende viner» menes det produkt a) som framstilles av vin, b) som har en sann alkoholstyrke på minst 7 vol.-% og en total alkoholstyrke på minst 9 vol.-%, c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes helt eller delvis tilsatt karbondioksid i oppløsning, d) som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter. 10. Druemost Med «druemost» menes det flytende produkt som oppnås naturlig eller ved fysiske prosesser, av friske druer. En sann alkoholstyrke i druemost som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt. 11. Druemost i gjæring Med «druemost i gjæring» menes det produkt som framstilles gjennom gjæring av druemost som har en sann alkoholstyrke på over 1 vol.-%, men lavere enn tre femdeler av den totale alkoholstyrken i volumprosent. 12. Druemost i gjæring av rosindruer Med «druemost i gjæring av rosindruer» menes det produkt som framkommer ved delvis gjæring av druemost framstilt av rosindruer, med et totalt sukkerinnhold før gjæring på minst 272 gram per liter, og med en naturlig og sann alkoholstyrke i volumprosent som ikke kan være mindre enn 8 vol.-%. Visse viner, som fastsettes av Kommisjonen 21. mars Nr. 370 2013 907 Norsk Lovtidend etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, som oppfyller disse kravene, skal imidlertid ikke anses som druemost i gjæring av rosindruer. 13. Konsentrert druemost Med «konsentrert druemost» menes ikke-karamellisert druemost som er framstilt ved delvis dehydrering av druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel 120g, ikke viser et tall under 50,9 % ved 20 °C. En sann alkoholstyrke i konsentrert druemost som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt. 14. Rektifisert konsentrert druemost Med «rektifisert konsentrert druemost» menes det flytende ikke-karamelliserte produkt a) som framkommer ved delvis dehydrering av druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel 120g, ikke viser et tall under 61,7 % ved 20 °C, b) som har gjennomgått tillatt behandling for avsyrning og fjerning av andre bestanddeler enn sukker, c) som har følgende kjennetegn: – en pH på høyst 5 ved 25° Brix, – en optisk tetthet på høyst 0,100 ved 425 NM for en tykkelse på 1 cm i druemost konsentrert ved 25° Brix, – et sukroseinnhold som ikke kan påvises ved en metode som skal fastsettes, – en Folin-Ciocalteau-indeks på høyst 6,00 ved 25° Brix, – en titrerbar syregrad på høyst 15 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet, – et svoveldioksidinnhold på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet, – et totalinnhold av kationer på høyst 8 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet, – en konduktivitet på høyst 120 mikro-Siemens per centimeter ved 25° Brix og ved 20 °C, – et innhold av hydroksymetylfurfural på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet, – spor av mesoinositol. En sann alkoholstyrke i rektifisert konsentrert druemost som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt. 15. Vin av rosindruer Med «vin av rosindruer» menes det produkt a) som er framstilt uten anriking av druer som har ligget i solen eller skyggen for delvis dehydrering, b) som har en total alkoholstyrke på minst 16 vol.-% og en sann alkoholstyrke på minst 9 vol.-%, og c) som har en naturlig alkoholstyrke på minst 16 vol.-% (eller 272 gram sukker per liter). 16. Vin av overmodne druer Med «vin av overmodne druer» menes det produkt a) som er framstilt uten anriking, b) som har en naturlig alkoholstyrke på over 15 vol.-%, c) som har en total alkoholstyrke på minst 15 vol.-% og en sann alkoholstyrke på minst 12 vol.-%. Medlemsstatene kan fastsette en lagringstid for dette produktet. 17. Vineddik Med «vineddik» menes eddik a) som framkommer utelukkende ved eddiksyregjæring av vin, og b) som har et totalt syreinnhold på minst 60 gram per liter, uttrykt i eddiksyre. ◄ M1 Forordning (EF) nr. 436/2009 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 436/2009 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 9. ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 436/2009 av 26. mai 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til vingårdsregisteret, obligatoriske oppgaver og innsamling av opplysninger til overvåking av vinmarkedet, følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter og om registre som skal føres i vinsektoren KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR – under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, forordning (EF) nr. 1782/2003, forordning (EF) nr. 1290/2005 og forordning 21. mars Nr. 370 2013 908 Norsk Lovtidend

(EF) nr. 3/2008 og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og forordning (EF) nr. 1493/1999,1 særlig artikkel 115 nr. 2 og artikkel 121, og ut fra følgende betraktninger: 1) Forordning (EF) nr. 479/2008 endret de tidligere ordninger for vinsektoren som ble innført ved rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin,2 og opphevet rådsforordning (EØF) nr. 2392/86 av 24. juli 1986 om opprettelse av Fellesskapets vingårdsregister3 med virkning fra 1. august 2009. 2) De obligatoriske opplysninger og bestemmelsene med hensyn til ajourføring og overvåking av vingårdsregisteret er for øyeblikket fastsatt i forordning (EØF) nr. 2392/86, og de nærmere gjennomføringsregler med hensyn til føring av vingårdsregisteret er fastsatt i kommisjonsforordning (EØF) nr. 649/87.4 3) Artikkel 108 i forordning (EF) nr. 479/2008 fastsetter at visse medlemsstater skal føre et vingårdsregister med ajourførte opplysninger om produksjonspotensial. 4) Forordning (EØF) nr. 649/87 bør derfor oppheves, og nærmere gjennomføringsregler for vingårdsregisteret bør vedtas. 5) Hovedformålet med vingårdsregisteret er å overvåke og verifisere produksjonspotensialet. I henhold til artikkel 116 i forordning (EF) nr. 479/2008 er medlemsstatene pålagt å sikre at disse framgangsmåter for administrasjon og kontroll som gjelder arealer, er i samsvar med det integrerte administrasjons- og kontrollsystem (IACS). Særlig må identifikasjonen av vinprodusentene og vinmarksparsellene være i samsvar med IACS. 6) For å unngå uforholdsmessige administrative byrder uten å undergrave formålet med vingårdsregisteret bør innsamling av opplysninger fra produsenter med en svært begrenset produksjon, ikke være obligatorisk. 7) For å sikre at vingårdsregisteret kan brukes i praksis, bør opplysningene i registeret være i samsvar med de opplysninger som kreves i henhold til avdeling IV, produksjonspotensial, i kommisjonsforordning (EF) nr. 555/20085 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til støtteprogrammer, handel med tredjestater, produksjonspotensial og om kontroll i vinsektoren. 8) For å sikre overensstemmelse mellom de tilgjengelige opplysninger om vindyrking bør visse opplysninger som samles inn innenfor rammen av rådsforordning (EØF) nr. 357/79 av 5. februar 1979 om statistiske undersøkelser om vindyrkingsarealer,6 inntas i vingårdsregisteret, særlig opplysninger om hvilket år vinmarksparsellen ble beplantet. 9) For å sikre at opplysningene i vingårdsregisteret til enhver tid er i samsvar med de faktiske forhold i vinsektoren, bør de ajourføres kontinuerlig og kontrolleres regelmessig. 10) I henhold til artikkel 111 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal produsenter av druer til vinframstilling og produsenter av most og vin hvert år utarbeide avlingsoppgaver over siste års avling, og produsenter av vin og most og andre kommersielle markedsdeltakere enn detaljister må hvert år oppgi beholdningsstørrelse. Nevnte artikkel fastsetter også at medlemsstatene også kan kreve at forhandlere av druer oppgir hvor store menger av produktet som er markedsført. 11) For å lette behandlingen av opplysninger knyttet til oppgavene, bør hver erklæring som sendes inn til en vedkommende administrativ enhet, betraktes som uavhengig av eventuelle andre erklæringer som samme produsent har sendt inn til andre administrative enheter i medlemsstaten. 12) Produsenter som kan gi alle nødvendige opplysninger i en enkelt oppgave over vinproduksjon, behøver imidlertid ikke å sende inn to oppgaver. Meget små produsenter kan fritas fra å sende inn erklæringer ettersom deres samlede produksjon utgjør en meget liten prosentandel av produksjonen i Fellesskapet. 13) Markedsdeltakere som selger vinprodukter før datoene angitt for oppgavene, bør også pålegges å sende inn oppgaver. 14) For å lette forvaltningen av markedet bør det fastsettes en tidsfrist for innsending av oppgaver. Ettersom innhøstingen skjer til ulike tider i de ulike medlemsstater, bør tidsfristene for produsentenes innsendelse av oppgaver spres over en viss periode. 15) For å legge til rette for anvendelsen av denne forordning bør det fastsettes i tabellform hvilke opplysninger som skal gis i oppgavene, men medlemsstatene bør selv kunne bestemme på hvilken måte markedsdeltakerne skal sende inn nevnte opplysninger. 16) Bruken av edb-baserte framgangsmåter erstatter gradvis manuell innlegging av opplysninger innen ulike deler av forvaltningen. Det bør derfor også være mulig å bruke edb-baserte og elektroniske framgangsmåter for obligatoriske oppgaver. 17) De medlemsstater som har et fullstendig vingårdsregister, bør tillates å bruke visse opplysninger, for eksempel areal. Det er derfor ønskelig at produsenter på visse vilkår fritas fra plikten om å oppgi areal. 18) De medlemsstater hvis vinstokksareal ikke overstiger 500 hektar og hvis vinproduksjon ikke overstiger 50 000 hektoliter, bør kunne utelate visse opplysninger i oppgavene og frita produsentene fra å sende inn en eller flere av disse oppgaver på vilkår som skal fastsettes. 19) Det bør fastsettes tidsfrister for når de innsamlede opplysninger skal være sentralisert på nasjonalt plan. 20) For øyeblikket kan det bare framskaffes opplysninger om vinproduksjon og beholdning av vin på grunnlag av avlings- og lageroppgavene fra de ulike berørte parter. Nødvendige tiltak bør derfor treffes for å sikre at de berørte parter sender inn de nevnte oppgaver, at oppgavene er fullstendige og nøyaktige, og det bør fastsettes sanksjoner for både manglende innsending av oppgaver og innsending av falske eller ufullstendige oppgaver. 21. mars Nr. 370 2013 909 Norsk Lovtidend

21) Av samme grunn bør det fastsettes tidsfrister for når de innsamlede opplysninger for de obligatoriske oppgaver skal oversendes til Kommisjonen, og på hvilken måte de skal sendes inn. 22) Visse opplysninger om vinmarkedet er nødvendige for å overvåke markedet. I tillegg til opplysningene gitt i sammendragene av de ulike oppgaver er opplysninger om mengder, bruk og priser vesentlig. Medlemsstatene bør derfor være pålagt å samle inn slike opplysninger og oversende dem til Kommisjonen på bestemte datoer. 23) Visse medlemsstater kan fritas fra å gi opplysninger om priser ettersom deres samlede produksjon utgjør en relativt beskjeden andel av produksjonen i Fellesskapet. 24) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1282/20017 om fastsettelse av nærmere regler for innsamling av opplysninger for å identifisere vinprodukter og for å overvåke markedet, bør derfor oppheves. 25) Av hensyn til Fellesskapets indre marked bør de myndigheter som har ansvar for å overvåke oppbevaringen og markedsføringen av vinprodukter, gis de virkemidler som trengs for å gjennomføre effektive kontroller i samsvar med ensartede regler som gjelder i hele Fellesskapet. 26) I henhold til artikkel 112 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan vinprodukter bringes i omsetning innenfor Fellesskapet bare med et offentlig godkjent følgedokument. I henhold til artikkel 112 nr. 2 er fysiske og juridiske personer som innehar vinprodukter, forpliktet til å føre særlige inngangs- og utgangsregistre over disse produkter. 27) Rådsdirektiv 92/12/EØF av 25. februar 1992 om den alminnelige ordning for særavgiftspliktige varer og om lagring, omsetning og kontroll av slike varer8 var et skritt i retning av skatteharmonisering. For å fastsette ensartede regler i Fellesskapet og forenkle de administrative formaliteter for yrkesutøvere og for offentligheten er det hensiktsmessig at følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter med henblikk på anvendelsen av skatte- og avgiftsreglene også bør betraktes som godkjente følgedokumenter. 28) Transport av vinprodukter som ikke omfattes av ovennevnte skatte- og avgiftsformaliteter og forsendelser av vinprodukter fra små produsenter, bør følges av et dokument som gjør det mulig for vedkommende myndigheter å overvåke omsetningen av slike produkter. Ethvert handelsdokument som inneholder minst de opplysninger som er nødvendige for å identifisere produktet og spore forsendelsen, bør kunne godkjennes for dette formål. 29) For å unngå unødvendige administrative byrder for transportører bør det ikke kreves følgedokumenter ved forsendelser av visse vinprodukter som transporteres over korte strekninger eller i små mengder i små beholdere. 30) I de næringsdrivendes virksomhet erstattes gradvis papirdokumenter av edb-baserte systemer. Det bør derfor også være mulig å bruke edb-baserte systemer i utarbeidelsen og anvendelsen av følgedokumenter og registre. 31) Tilleggsdokumenter, særlig eksportdeklarasjoner, kreves ved eksport av vinprodukter i tillegg til følgedokumentene. Ytterligere framgangsmåter bør derfor fastsettes for å utarbeide og validere disse dokumenter. 32) Overvåkingen av vinprodukter som transporteres i bulk, krever særlig oppmerksomhet da disse produkter er mer utsatt for bedrageri enn produkter som er tappet på flasker og utstyrt med etikett og en engangslukkemekanisme. I slike tilfeller bør det kreves ytterligere opplysninger og forhåndsvalidering av følgedokumentet. 33) For å forenkle kontrollarbeidet for vedkommende myndigheter bør følgedokumentene ved forsendelser av produkter fra tredjestater som er brakt i fri omsetning, inneholde en henvisning til dokument VI 1. 34) Ovennevnte bestemmelser om utarbeidelse av administrative følgedokumenter og det forenklede følgedokument viser til reglene om attestering av visse vintypers områdeopprinnelse og kvalitet. Regler for slik attestering bør derfor fastsettes. Det bør også fastsettes regler om attestering av visse viners opprinnelse i forbindelse med transport som ikke omfattes av noen skatte- og avgiftsformaliteter, særlig ved eksport. For å forenkle de administrative formaliteter for privatpersoner og spare vedkommende myndigheter for rutinearbeid bør det fastsettes bestemmelser som sikrer at myndighetene kan tillate at avsendere som oppfyller visse vilkår, selv kan føre inn de angivelser i følgedokumentet som attesterer vinens opprinnelse, uten at dette hindrer at det utføres nødvendige kontroller. 35) Det bør fastsettes hvilke tiltak som bør treffes av vedkommende myndigheter når det gjelder transport av en avsender som har begått en alvorlig overtredelse eller i forbindelse med ulovlig transport, og det skal tilstrebes at slike tiltak ikke skal forsinke transporten mer enn det som er høyst nødvendig. 36) For å sikre at vedkommende myndigheter ved å konsultere registrene blir i stand til å overvåke omsetningen og lagringen av vinprodukter på en effektiv måte, særlig under samarbeidet mellom ulike medlemsstaters vedkommende myndigheter, bør reglene om hvordan opplysningene skal føres, harmoniseres på fellesskapsplan. 37) Forpliktelsen i forbindelse med registrene kan medføre en uforholdsmessig administrativ byrde for visse næringsdrivende. Medlemsstatene bør derfor kunne frita disse produsenter fra visse forpliktelser. 38) De stoffer som brukes i ønologiske framgangsmåter, særlig anriking, syrning og avsyrning, er særlig utsatt for risiko for misbruk. Det må derfor føres registre over disse stoffer slik at vedkommende myndigheter kan kontrollere hvordan de transporteres og brukes. 39) Det skal utvises særlig oppmerksomhet ved overvåking av musserende viner og sterkviner ettersom det ofte tilsettes andre produkter til disse viner. Derfor er det nødvendig å kreve tilleggsopplysninger i registrene. 40) Det følgedokument som i samsvar med fellesskapsbestemmelsene kreves ved transport av vinprodukter, er en meget verdifull informasjonskilde for de organer som har ansvar for å sikre samsvar med fellesskapsbestemmelsene og nasjonale bestemmelser innen vinsektoren. Medlemsstatene bør kunne fastsette 21. mars Nr. 370 2013 910 Norsk Lovtidend

tilleggsregler for anvendelsen av denne forordning i forbindelse med transporter som begynner på deres eget territorium. 41) I henhold til artikkel 18 nr. 1 i kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2001 av 24. april 2001 om fastsettelse av nærmere regler for bruk av følgedokumenter ved transport av vinprodukter og om registre som skal føres i vinsektoren,9 kan medlemsstatene fastsette ytterligere eller særlige bestemmelser for de berørte produkter som omsettes på deres territorium. Ifølge en av disse bestemmelser kan opplysninger om druemostens spesifikke vekt innen 31. juli 2010 erstattes med opplysninger om tetthet uttrykt i Oechsle-grader. Denne tradisjonelle framgangsmåten brukes hovedsakelig av mindre produsenter av landbruksvarer, som fortsatt trenger flere år på å tilpasse seg de nye bestemmelsene om spesifikk vekt. Derfor er det hensiktsmessig å forlenge dette unntak når forordning (EF) nr. 884/2001 oppheves. 42) Det er ønskelig at medlemsstatene underretter Kommisjonen om navn og adresse på de organer som har ansvar for å gjennomføre bestemmelsene om følgedokumenter og registre, slik at Kommisjonen kan formidle disse opplysninger til de øvrige medlemsstater. 43) De opplysninger som er nødvendige for å overvåke og kontrollere gjennomføringen av bestemmelsene i denne forordning, bør oppbevares av medlemsstatene til kontrollformål i et passende tidsrom. 44) Det bør fastsettes bestemmelser for avgjørelse av saker i tilfelle av åpenbare feil, force majeure og andre særlige omstendigheter for å sikre rettferdig behandling av transportører. Det bør også fastsettes regler for kunstig skapte situasjoner for å unngå at det kan dras fordel av slik situasjoner. 45) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Forvaltningskomiteen for den felles markedsordning for landbruksvarer – 1 EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1. 2 EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1. 3 EFT L 208 av 31.7.1986, s. 1. 4 EFT L 62 av 5.3.1987, s. 10. 5 EUT L 170 av 30.6.2008, s. 1. 6 EFT L 54 av 5.3.1979, s. 124. 7 EFT L 176 av 29.6.2001, s. 14. 8 EFT L 76 av 23.3.1992, s. 1. 9 EFT L 128 av 10.5.2001, s. 32. VEDTATT DENNE FORORDNING: ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 bokstav a) Bare følgende bestemmelser i forordningen skal gjelde: artikkel 21(1) punkt (iii) i bokstav a, bokstav b og bokstav c, artiklene 22–26, artikkel 27(3), artiklene 28 og 29, artikkel 31(1)–(5), artiklene 32–35, artikkel 47, artikkel 48(1) og artikkel 49. Bestemmelsene skal gjelde med de tilpasningene som kan utledes av EØS-avtalens hoveddel, de gjennomgående tilpasningene i den innledende delen av protokoll 47 til avtalen og de spesifikke tilpasningene i tillegg 1 til protokoll 47 til avtalen. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstav a) Avdeling III Følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter og registre som skal føres i vinsektoren Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner Artikkel 21 Formål og virkeområde 1. Denne avdeling fastsetter nærmere regler for anvendelsen av artikkel 112 i forordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til følgedokumenter for vinproduktene nevnt i del XII i vedlegg I til rådsforordning (EF) nr. 1234/2007,1 uten at det berører anvendelsen av direktiv 92/12/EØF. Den fastsetter a) regler for utstedelse av følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter: iii) ved handel innenfor Fellesskapet når – transporten utføres av en liten produsent som medlemsstaten der transporten begynner, har gitt dispensasjon fra plikten til å utstede et forenklet følgedokument, eller – når vinproduktet som transporteres, ikke er belagt med særavgift, b) utfyllende bestemmelser om utfyllingen av 21. mars Nr. 370 2013 911 Norsk Lovtidend

i) et administrativt følgedokument eller et handelsdokument som erstatter det, ii) et forenklet følgedokument eller et handelsdokument som erstatter det, c) bestemmelser om attestering av opprinnelsen for vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB) eller beskyttet geografisk betegnelse (BGB) i følgedokumentene ved forsendelser av slike viner. 1 EUT L 299 av 16.11.2007, s. 1. Artikkel 22 Definisjoner I denne avdeling menes med a) «produsenter» fysiske eller juridiske personer eller grupper av slike personer som har eller har hatt i sin besittelse friske druer, druemost eller ung, ikke ferdiggjæret vin, og som foredler eller får dem foredlet til vin, b) «småprodusenter» produsenter som produserer gjennomsnittlig mindre enn 1 000 hektoliter vin per år, c) «detaljister» fysiske eller juridiske personer eller grupper av slike personer hvis forretningsvirksomhet omfatter direkte salg til forbruker av vin i små mengder, som hver medlemsstat fastsetter idet det tas hensyn til de særlige kjennetegnene for handel og distribusjon, med unntak av dem som benytter vinkjellere utstyrt for lagring og eventuelt tapping av vin i store mengder, eller som driver salg utenom fast utsalgssted av vin transportert i bulk, d) «administrativt følgedokument» et dokument som oppfyller kravene i kommisjonsforordning (EØF) nr. 2719/92, e) «forenklet følgedokument» et dokument som oppfyller kravene i kommisjonsforordning (EØF) nr. 3649/92, f) «næringsdrivende som ikke har eget lager» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer som kjøper eller selger vinprodukter som ledd i sin yrkesutøvelse uten å disponere lokaler for lagring av slike produkter, g) «lukkemekanisme» en lukkemekanisme for beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, h) «tapping» å fylle de aktuelle produkter i beholdere som rommer høyst 60 liter, for kommersielle formål, i) «tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer som tapper eller får tappingen utført på sine vegne. Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav b) skal medlemsstatene ta i betraktning gjennomsnittlig årsproduksjon for minst tre vinår på rad. Medlemsstatene kan unnlate å anse som mindre produsenter produsenter som kjøper friske druer eller druemost for å foredle dem til vin. Kapittel II Følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter Artikkel 23 Formål Uten hensyn til eventuell anvendelse av edb-baserte framgangsmåter skal alle fysiske eller juridiske personer eller grupper av personer, herunder forhandlere som ikke har eget lager, som er bosatt eller har sitt forretningskontor på Fellesskapets tollområde og som transporterer et vinprodukt eller får vinprodukter transportert, på eget ansvar utarbeide et dokument som skal følge nevnte forsendelse, heretter kalt «følgedokument». Artikkel 24 Godkjente følgedokumenter 1. Som følgedokumenter godkjennes følgende: a) for produkter som omfattes av omsetningsformalitetene fastsatt i direktiv 92/12/EØF, i) i tilfeller der produkter omsettes med fritak for særavgift, et administrativt følgedokument eller handelsdokument som er utarbeidet i samsvar med forordning (EØF) nr. 2719/92, ii) i tilfeller der produkter omsettes innenfor Fellesskapet og frigis for forbruk i avsenderstaten, et forenklet følgedokument eller et handelsdokument som er utarbeidet i samsvar med forordning (EØF) nr. 3649/92, b) for produkter som ikke omfattes av omsetningsformalitetene fastsatt i direktiv 92/12/EØF, herunder der det er aktuelt, vin framstilt av småprodusenter, ethvert dokument som inneholder minst opplysningene nevnt i del C i vedlegg VI samt de utfyllende opplysninger som eventuelt kreves av medlemsstatene, og som er utarbeidet i samsvar med denne forordning. 2. Som unntak fra nr. 1 bokstav b) kan medlemsstatene a) for transporter som begynner og slutter på deres territorium, kreve at følgedokumentene er utarbeidet i samsvar med malen fastsatt i vedlegg VII, b) når transporten begynner og slutter på deres territorium, gi tillatelse til at følgedokumentene ikke inndeles i rubrikker og at de foreskrevne opplysningene ikke nummereres slik det er fastsatt i malen i vedlegg VII. Artikkel 25 Unntak Som unntak fra artikkel 23 skal det ikke kreves følgedokument a) for vinprodukter i beholdere med et nominelt volum på mer enn 60 liter: 21. mars Nr. 370 2013 912 Norsk Lovtidend

i) ved forsendelser av druer, enten de er presset eller ikke, eller druemost, som foretas av drueprodusenten selv eller på hans vegne fra dennes vingård eller et annet anlegg som tilhører vedkommende, når den totale veilengden ikke er lengre enn 40 km og når transporten – går til produsentens eget vinproduksjonsanlegg, dersom produsenten er frittstående. – går til gruppens vinproduksjonsanlegg, dersom produsenten er tilsluttet en gruppe. ii) ved forsendelser av druer, enten de er presset eller ikke, som foretas av drueprodusenten selv eller på hans vegne av en tredjemann som ikke er identisk med mottakeren, fra drueprodusentens egen vingård: – når denne transporten går til mottakerens vinproduksjonsanlegg i samme vindyrkingssone, og – når den totale veilengden ikke er lengre enn 40 km. I unntakstilfeller kan vedkommende myndigheter øke høyeste tillatte veilengde til 70 km, iii) ved forsendelser av vineddik, iv) dersom vedkommende myndighet har tillatt det, ved forsendelser innenfor samme lokale administrative enhet eller til en lokal administrativ enhet i umiddelbar nærhet eller, dersom en individuell godkjenning er gitt, transport innenfor samme regionale administrative enhet, når produktet – transporteres mellom to anlegg som hører til samme foretak, med forbehold for anvendelsen av artikkel 38 nr. 2 bokstav a), eller – ikke skifter eier og transporten foretas med henblikk på vinframstilling, foredling, lagring eller tapping, v) ved forsendelser av pressrester av druer og vinberme – til et destillasjonsforetak, når produktet følges av en pakkseddel fastsatt av vedkommende myndigheter i den medlemsstat der transporten begynner, eller – når transporten foretas for å trekke produktet tilbake fra vinframstilling i henhold til artikkel 22 i forordning (EF) nr. 555/2008, b) med hensyn til produkter i beholdere med et nominelt volum på 60 liter eller mindre og med forbehold for direktiv 92/12/EØF i) ved forsendelser av produkter i merkede beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, som er utstyrt med en godkjent engangslukkemekanisme, når den totale mengde ikke overstiger – fem liter når det gjelder konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke, – 100 liter for alle andre produkter, ii) ved forsendelser av vin eller drueråsaft beregnet på diplomatiske representasjoner, konsulater og tilsvarende enheter, innenfor rammen av de toll- og avgiftsfrie kvoter de er tildelt, iii) ved forsendelser av vin eller drueråsaft – som inngår i privatpersoners flyttegods og ikke er beregnet på salg, – som befinner seg om bord i skip, luftfartøyer eller tog og som skal forbrukes der, iv) ved forsendelser som foretas av en privatperson av vin og druemost i gjæring beregnet på å forbrukes av mottakeren selv eller dennes familie, unntatt transporter nevnt i bokstav a) når den transporterte mengde ikke overstiger 30 liter, v) ved forsendelse av et produkt som er beregnet på vitenskapelige eller tekniske forsøk, når den totale transporterte mengde ikke overstiger en hektoliter, vi) ved forsendelser av vareprøver, vii) ved forsendelser av prøver beregnet på et offentlig organ eller et offentlig laboratorium. I unntakstilfeller kan vedkommende myndigheter øke høyeste tillatte veilengde fastsatt i nr. 1 bokstav a) i) fra 40 km til 70 km. I de tilfeller der det gjøres unntak fra kravet om å framlegge følgedokument for forsendelsene nevnt i nr. 1 bokstav b) i)–v), må avsendere, unntatt detaljister og privatpersoner som fra tid til annen avhender produktet til andre privatpersoner, til enhver tid være i stand til å bevise riktigheten av alle innførte opplysninger som er påkrevd med hensyn til registrene nevnt i kapittel III eller andre registre fastsatt av den berørte medlemsstat. Artikkel 26 Utarbeidelse av et følgedokument 1. Følgedokumentet skal anses som behørig utarbeidet når det inneholder opplysningene fastsatt i vedlegg VI. 2. Følgedokumentet kan benyttes til bare én forsendelse. 3. Følgedokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav b) og nr. 2 kan utarbeides og utstedes elektronisk i henhold til framgangsmåtene vedtatt av vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Innholdet i følgedokumentene skal være det samme uavhengig av om de er utarbeidet elektronisk eller på papir. Artikkel 27 Bruk av følgedokument ved eksport 3. Vinprodukter som eksporteres midlertidig under ordningen med utenlands foredling i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 2913/921 og kommisjonsforordning (EØF) nr. 2454/932 til en av medlemsstatene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) for å lagres og aldres og/eller emballeres der, skal i tillegg til følgedokumentet følges av opplysningsdokumentet fastsatt i Tollsamarbeidsrådets rekommandasjon av 3. desember 1963. Dette 21. mars Nr. 370 2013 913 Norsk Lovtidend dokument skal i rubrikkene som er avsatt til produktbeskrivelse inneholde en beskrivelse av produktene i samsvar med fellesskapsbestemmelsene og nasjonale bestemmelser, og en angivelse av mengden vin som transporteres. Disse opplysningene skal hentes fra originalen av følgedokumentet som ble brukt ved transport av vinen til tollstedet der opplysningsdokumentet ble utstedt. Dokumenttype, dato og nummer på ovennevnte dokument som tidligere fulgte forsendelsen, skal også angis i dette dokument. Når produkter nevnt i første ledd gjeninnføres til Fellesskapets tollområde, skal opplysningsdokumentet fylles behørig ut av vedkommende tollsted i EFTA. Dette dokument skal anses som følgedokument for transporten fram til enten tollstedet på bestemmelsesstedet i Fellesskapet eller tollstedet der varene frigis for forbruk, forutsatt at dokumentet i rubrikken for «varenes opprinnelse» inneholder opplysningene fastsatt i første ledd. Det berørte tollsted i Fellesskapet skal stemple en gjenpart eller fotokopi av dokumentet som er framlagt av mottakeren eller dennes representant, og returnere det til vedkommende i henhold til denne forordning. 1 EFT L 302 av 19.10.1992, s. 1. 2 EFT L 253 av 11.10.1993, s. 1. Artikkel 28 Bulktransport 1. Når følgedokument er utfylt for å følge forsendelsen av et vinprodukt i beholdere med et nominelt volum på over 60 liter, skal dette dokumentets referansenummer tildeles av vedkommende myndighet hvis navn og adresse er angitt på følgedokumentet. Denne myndighet kan være et organ med ansvar for avgiftskontroll. 2. Referansenummeret skal a) inngå i en kontinuerlig nummerserie og b) være forhåndstrykt. Vilkåret nevnt i bokstav b) kan fravikes dersom det anvendes et edb-basert system. 3. I tilfellet nevnt i nr. 1 skal følgedokumentets original, behørig utfylt, og en gjenpart av denne forhåndsgodkjennes og erklæres gyldig for hver transport a) ved hjelp av stempelet til vedkommende myndighet i medlemsstaten der transporten begynner, eller b) av avsenderen, ved påføring av det foreskrevne stempel eller stempel fra en stemplingsmaskin som er godkjent av vedkommende myndighet nevnt i bokstav a). 4. Dersom et administrativt følgedokument eller handelsdokument som er i samsvar med forordning (EØF) nr. 2719/92 eller et forenklet følgedokument eller handelsdokument som er i samsvar med forordning (EØF) nr. 3649/92 benyttes, skal gjenpart nr. 1 og nr. 2 forhåndsgodkjennes etter framgangsmåten fastsatt i nr. 3. Artikkel 29 Transport av en større mengde enn 60 liter Ved transport av en større mengde enn 60 liter av et av de uemballerte vinproduktene nevnt nedenfor, kreves foruten dokumentet som er påkrevd for forsendelsen, en gjenpart som er godkjent av vedkommende myndighet: a) produkter med opprinnelse i Fellesskapet: i) vin som skal foredles til vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, ii) druemost i gjæring, iii) konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke, iv) frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol, v) drueråsaft, vi) konsentrert drueråsaft, b) produkter som ikke har sin opprinnelse i Fellesskapet: i) friske druer, unntatt spisedruer, ii) druemost, iii) konsentrert druemost, iv) druemost i gjæring, v) konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke, vi) frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol, vii) drueråsaft, viii) konsentrert drueråsaft, ix) sterkvin beregnet på tilvirking av produkter som ikke faller inn under KN-kode 2204. Det samme skal gjelde følgende produkter, uten hensyn til deres opprinnelse og den mengde som transporteres, med forbehold for unntakene nevnt i artikkel 25: a) vinberme, b) pressrester av druer beregnet på destillering eller annen form for industriell foredling, c) piquette, d) forskåret vin, e) vin av druesorter som ikke er oppført som vindruesorter i klassifiseringen utarbeidet av medlemsstatene i henhold til artikkel 24 i forordning (EF) nr. 479/2008, for den administrative enhet der disse druene er høstet, f) produkter som ikke kan tilbys eller leveres for direkte konsum. 21. mars Nr. 370 2013 914 Norsk Lovtidend

Avsenderen skal senest første virkedag etter den dag produktet forlater lastestedet, oversende gjenparten nevnt i første ledd på hurtigste måte til vedkommende myndighet på hvis territorium lastestedet befinner seg. Vedkommende myndighet skal senest første virkedag etter at den innleveres, eller utstedes dersom myndigheten selv fyller den ut, på hurtigste måte oversende denne gjenpart til vedkommende myndighet på hvis territorium lossestedet befinner seg. Artikkel 31 Attestering av beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse 1. Følgedokumenter skal anses som en attestering av beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse når det er behørig fylt ut a) av en avsender som selv er produsent av vinen som transporteres, og som verken kjøper eller selger vinprodukter som stammer fra druer høstet i andre vindyrkingsområder enn dem hvis navn vedkommende bruker som betegnelse for vin fra egen produksjon, b) av en avsender som ikke omfattes av bokstav a) og forutsatt at riktigheten av opplysningene er attestert i følgedokumentet, av vedkommende myndighet på grunnlag av opplysningene i dokumentene som fulgte med ved tidligere forsendelser av det berørte produkt, c) i henhold til opplysninger som er i samsvar med artikkel 33 nr. 1, forutsatt at følgende krav er oppfylt: i) følgedokumentet er fylt ut i samsvar med malen som er fastsatt for – det administrative følgedokument, – det forenklede følgedokument, – følgedokumentet hvis mal er fastsatt i vedlegg VII, eller – enhetsdokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 2 bokstav b), ii) følgende opplysninger er oppført på fastsatt sted i følgedokumentet: – for viner med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse: «Dette dokument attesterer den beskyttede opprinnelsesbetegnelse for de viner som er angitt her», – for viner med en beskyttet geografisk betegnelse: «Dette dokument attesterer den beskyttede geografiske betegnelse for de viner som er angitt her», iii) opplysningene nevnt i ii) er stadfestet av vedkommende myndighet gjennom dennes stempel, dato og signaturen til den ansvarlige, alt etter hva som passer i det enkelte tilfelle: – på gjenpart nr. 1 og 2 ved bruk av malen nevnt i i) første og annet strekpunkt, eller – på følgedokumentets original og på en gjenpart ved bruk av malen nevnt i bokstav i) tredje og fjerde strekpunkt, iv) referansenummeret på følgedokumentet er tildelt av vedkommende myndighet, v) ved transport fra en medlemsstat som ikke er framstillingsmedlemsstaten, skal den angi – referansenummer, – utfyllingsdato, – navn og adresse til vedkommende myndighet som er nevnt i dokumentene som ble brukt ved transporten av produktet før det ble sendt tilbake og der opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen er attestert. 2. En medlemsstat kan fastsette at attestering av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse for viner som framstilles på deres territorium, skal være obligatorisk. 3. Vedkommende myndigheter i hver medlemsstat kan tillate at avsendere som oppfyller kravene fastsatt i nr. 4, selv fyller ut eller forhåndstrykker attesteringene av beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse på følgedokumentet, forutsatt at a) attesteringen på forhånd er godkjent ved vedkommende myndighets stempel, signaturen til den ansvarlige og datoen, eller b) attesteringen er godkjent av avsenderne selv ved bruk av et særlig stempel som er godkjent av vedkommende myndighet og er i samsvar med malen i vedlegg VIII; dette stempel kan være forhåndstrykt på skjemaene forutsatt at trykkingen utføres av et trykkeri som er godkjent for dette formål. 4. Godkjenningen nevnt i nr. 3 skal bare tildeles avsendere som jevnlig har transport av viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, og dersom det etter første gangs søknader er slått fast at inngangs- og utgangsregistrene føres i samsvar med i kapittel III og dermed gjør det mulig å kontrollere riktigheten av opplysningene i dokumentene. Vedkommende myndigheter kan avslå å godkjenne avsendere som ikke gir slik sikkerhet som vedkommende myndigheter finner passende. De kan trekke godkjenningen tilbake, særlig dersom avsenderne ikke lenger oppfyller kravene fastsatt i første ledd eller ikke lenger gir den sikkerhet som kreves. 5. Avsendere som tildeles godkjenningen nevnt i nr. 3, skal være pålagt å treffe alle nødvendige tiltak for å sikre oppbevaringen av det særlige stempel eller av formularene som på forhånd er påført vedkommende myndighets stempel eller det særlige stempel. 21. mars Nr. 370 2013 915 Norsk Lovtidend

Artikkel 32 Avvist av mottakeren Når en del av eller hele mengden av produktet som transporteres ved bruk av et følgedokument, avvises av mottakeren, skal denne på baksiden av dokumentet skrive «avvist av mottaker» og føre på dato og egen signatur, eventuelt også en angivelse av den mengde som er avvist, i liter eller kilo. I så fall kan produktet returneres til avsenderen ved bruk av samme følgedokument, eller oppbevares i transportørens lokaler til et nytt dokument er fylt ut for å følge med produktet når det sendes tilbake. Artikkel 33 Transport som foretas av en avsender som har begått en alvorlig overtredelse 1. Når vedkommende myndighet har fastslått at en fysisk eller juridisk person eller en gruppe slike personer som transporterer eller får transportert et vinprodukt, har begått en alvorlig overtredelse av Fellesskapets bestemmelser i vinsektoren eller av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til disse, eller når vedkommende myndighet har begrunnet mistanke om en slik overtredelse, kan den kreve at avsenderen fyller ut følgedokumentet og søker vedkommende myndighet om godkjenning. Godkjenningen kan, om den gis, eventuelt knyttes til vilkår for framtidig bruk av produktet. Den skal inneholde stempel, signaturen til den ansvarlige i vedkommende myndighet og datoen. 2. Nr. 1 skal også få anvendelse på transport av produkter der produksjonsvilkårene eller sammensetningen ikke er i samsvar med Fellesskapets eller nasjonale bestemmelser. Artikkel 34 Ulovlig transport 1. Dersom det fastslås at en forsendelse som krever følgedokument, transporteres uten dette dokumentet eller ved bruk av et dokument som inneholder falske, feilaktige eller ufullstendige opplysninger, skal vedkommende myndighet i medlemsstaten der dette oppdages, eller et hvilket som helst annet organ med ansvar for å sikre overholdelse av Fellesskapets eller nasjonale bestemmelser i vinsektoren, treffe de nødvendige tiltak a) for å bringe transporten i lovlige former enten ved å rette feil, eller ved å fylle ut et nytt dokument, b) eventuelt iverksette sanksjoner som står i forhold til med hvor alvorlig forholdet er, særlig ved anvendelse av artikkel 33 nr. 1. Vedkommende myndighet eller organ nevnt i første ledd skal sette sitt stempel på dokumenter som er rettet eller fylt ut i henhold til nevnte bestemmelse. Det at uregelmessigheten bringes i lovlige former, må ikke forsinke den aktuelle transporten ut over det som er strengt nødvendig. I tilfeller av grove eller gjentatte uregelmessigheter skal vedkommende lokale administrative myndighet på lossestedet underrette vedkommende lokale administrative myndighet på lastestedet. ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 bokstav b) Slike opplysninger skal videresendes i samsvar med tillegg 2 til protokoll 47 til EØS-avtalen. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstav b). 2. Dersom det viser seg å være umulig å bringe en transport i lovlige former i henhold til nr. 1 første ledd, skal vedkommende myndighet eller organet som har oppdaget uregelmessigheten, holde igjen transporten. Den eller det skal underrette avsenderen om at transporten holdes tilbake og om de følger dette vil få. Disse tiltakene kan omfatte et forbud mot markedsføring av produktet. Artikkel 35 Force majeure eller uforutsette hendelser Dersom det under transporten oppstår et tilfelle av force majeure eller en annen uforutsett hendelse som medfører enten oppdeling eller tap av en del av eller hele partiet som følgedokumentet er påkrevd for, skal transportøren anmode vedkommende myndighet der hendelsen eller tilfellet av force majeure fant sted, om å utferdige en erklæring om dette. Dersom det er mulig, skal transportøren også underrette vedkommende myndighet som er nærmest det sted der hendelsen eller tilfellet av force majeure fant sted, for at den skal treffe de nødvendige tiltak for å bringe transporten i lovlige former. Kapittel IV Felles bestemmelser for kapittel II og III Artikkel 47 Alminnelige bestemmelser og overgangsbestemmelser 1. Medlemsstatene kan a) fastsette at det skal føres lagerregnskap over lukkemekanismer som brukes ved emballeringen av produktene i beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, som nevnt i artikkel 25 bokstav b) i), som skal markedsføres på deres territorium, og at disse skal påføres visse opplysninger, b) kreve utfyllende opplysninger på dokumentene som skal følge forsendelser av vinprodukter framstilt på deres territorium, når slike opplysninger er nødvendige for kontroll, 21. mars Nr. 370 2013 916 Norsk Lovtidend

c) fastsette, når det er påkrevd ved anvendelsen av et edb-basert lagerregnskapssystem, hvor visse obligatoriske opplysninger skal føres i dokumentene som skal følge forsendelser av vinprodukter som begynner på deres territorium, forutsatt at utformingen av malene nevnt i artikkel 31 nr. 1 bokstav c) i) ikke endres, d) tillate, for transporter som begynner og slutter på deres territorium uten å krysse en annen medlemsstats eller en tredjestats territorium, at angivelsen av tettheten for druemost i en overgangsperiode som utløper 31. juli 2015, erstattes med angivelsen av tettheten uttrykt i Oechsle-grader, e) fastsette at dokumenter som følger med ved forsendelser av vinprodukter og som er fylt ut på deres territorium, foruten datoen også skal angi klokkeslettet da transporten startet, f) fastsette, ut over artikkel 25 bokstav a) i), at det ikke skal kreves noe dokument for druer, enten de er presset eller ikke, eller druemost som transporteres av en produsent som tilhører en produsentgruppe og som selv har framstilt produktene, eller av en produsentgruppe som har produktet i sin besittelse, eller der slike produkter transporteres på vegne av slik produsent eller produsentgruppe, til et mottakssted eller til gruppens vinframstillingsanlegg, forutsatt at transporten begynner og slutter i samme vindyrkingssone og, når det aktuelle produktet er beregnet på foredling til vin med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse, innenfor den berørte angitte dyrkingsregion, herunder et tilgrensende område, g) med angivelse av hva gjenpartene skal anvendes til, fastsette i) at avsenderen skal fylle ut en eller flere gjenparter av dokumentet som følger transporter som begynner på deres territorium, ii) at mottakeren skal fylle ut en eller flere gjenparter av dokumenter som følger transporter som har begynt på en annen medlemsstats territorium eller i en tredjestat, og som slutter på deres territorium, h) fastsette at unntaket nevnt i artikkel 25 bokstav a) ii) om fritak fra bruken av følgedokumentet ved visse druetransporter ikke skal få anvendelse på forsendelser som begynner og slutter på deres territorium, i) fastsette at for transporter nevnt i artikkel 29 som begynner på deres territorium og slutter på en annen medlemsstats territorium, skal avsenderen oversende navn og adresse til vedkommende myndighet på lossestedet sammen med gjenpartene som er utferdiget i henhold til nevnte artikkel, j) tillate tilpasning av eksisterende registre og fastsette utfyllende regler eller strengere krav med hensyn til føring og kontroll av registrene, k) ved anvendelse av artikkel 33 nr. 1 fastsette at vedkommende myndighet kan føre registrene selv eller betro oppgaven til et organ som er delegert myndighet i dette henseende. I det tilfelle som er nevnt i bokstav j) kan medlemsstatene kreve at det føres atskilte regnskaper for angitte produkter eller at det føres atskilte registre for visse produktkategorier eller for visse behandlinger nevnt i artikkel 41 nr. 1. 2. Med forbehold for direktiv 92/12/EØF kan medlemsstatene ikke med henvisning til de lukkemekanismer som er benyttet, forby eller forhindre omsetning av produkter som er emballert i beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre som nevnt i artikkel 25 bokstav b) i). For produkter som er emballert på deres eget territorium, kan medlemsstatene likevel forby bruken av visse lukkemekanismer eller emballasjetyper eller fastsette vilkår for bruken av slike lukkemekanismer. Artikkel 48 Oppbevaring av følgedokumenter og registre 1. Med forbehold for eventuelle strengere bestemmelser vedtatt av medlemsstatene med henblikk på anvendelsen av deres lovgivning eller nasjonale framgangsmåter fastsatt for andre formål, må følgedokumentene og de påkrevde gjenparter oppbevares i minst fem år etter utløpet av det kalenderår da de ble fylt ut. Artikkel 49 Underretninger 1. Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen om a) navn og adresse til den eller de myndigheter som har ansvaret for gjennomføringen av denne avdeling, b) der det er relevant, navn og adresse til organer som vedkommende myndighet har delegert myndighet til med henblikk på gjennomføringen av denne avdeling. 2. Hver medlemsstat skal også underrette Kommisjonen om a) senere endringer med hensyn til vedkommende myndigheter og organer nevnt i nr. 1, b) tiltakene de har truffet for å gjennomføre denne avdeling, når disse tiltakene er av særskilt verdi for samarbeidet mellom medlemsstatene nevnt i forordning (EF) nr. 555/2008. 3. På grunnlag av opplysningene fra medlemsstatene skal Kommisjonen utarbeide og ajourføre en liste over navn og adresser på vedkommende organer og myndigheter. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen på Internett. Vedlegg VI Instrukser for utfylling av følgedokumentene nevnt i artikkel 26 A. Alminnelige regler 1. Følgedokumentet skal fylles ut på en måte som er leselig og ikke kan slettes. 21. mars Nr. 370 2013 917 Norsk Lovtidend

2. Følgedokumentet må ikke inneholde overstrykninger eller overskrevne ord. Enhver feil som begås ved utfylling av følgedokumentet, fører til at det ikke kan benyttes. 3. Enhver påkrevet gjenpart av et følgedokument skal være merket med «gjenpart» eller en tilsvarende angivelse. 4. Når et dokument som er fylt ut i samsvar med malen i vedlegget til forordning (EØF) nr. 2719/92 (administrativt følgedokument eller handelsdokument) eller malen i vedlegget til forordning (EØF) nr. 3649/92 (forenklet følgedokument eller handelsdokument) benyttes for å følge et vinprodukt som ikke er underlagt formalitetene fastsatt i direktiv 92/12/EØF, skal rubrikker som angår angivelser som ikke er påkrevd, markeres med en diagonal strek gjennom hele rubrikken. 5. Når mottakeren er etablert på Fellesskapets territorium, får følgende regler anvendelse på bruken av følgedokumentet: a) ved transport av et produkt som omfattes av særavgiftsfritak, se de generelle merknader i nr. 1.5 i de forklarende merknader i vedlegget til forordning (EØF) nr. 2719/92, b) ved transport innen Fellesskapet av et særavgiftspliktig produkt som allerede er frigitt for forbruk i avsendermedlemsstaten, se de generelle merknader i nr. 1.5 i de forklarende merknader i vedlegget til forordning (EØF) nr. 3649/92, c) ved tilfeller som ikke er nevnt i bokstav a) eller b): i) ved bruk av et følgedokument som kreves for transport som nevnt i bokstav a) og b): – gjenpart nr. 1 skal beholdes av avsenderen, – gjenpart nr. 2 skal følge med produktet fra lastestedet til lossestedet og overleveres mottakeren eller dennes representant, ii) når det benyttes et annet følgedokument: – følgedokumentets original skal følge med produktet fra lastestedet og overleveres mottakeren eller dennes representant, – avsenderen skal beholde en gjenpart. 6. Et enkelt følgedokument kan fylles ut for å følge transport fra en og samme avsender til en og samme mottaker av en enkelt forsendelse av a) flere partier av samme produktkategori, eller b) flere partier av forskjellige produktkategorier, forutsatt at de sendes i merkede beholdere med et nominelt volum på 60 liter eller mindre og er utstyrt med en godkjent engangslukkemekanisme. 7. I tilfellet nevnt i artikkel 33 nr. 1 eller når dokumentet som følger forsendelsen fylles ut av vedkommende myndighet, skal dokumentet være gyldig bare dersom transporten begynner senest den femte virkedagen etter godkjenningsdatoen eller utfyllingsdatoen, alt etter hva som er relevant. 8. Når produkter transporteres i atskilte kamre i samme transportbeholder eller er gjenstand for sammenblanding under en transport, må det fylles ut et følgedokument for hver del, enten den transporteres atskilt eller inngår i en blanding. Dette dokumentet skal, i henhold til de nærmere regler som er fastsatt av hver medlemsstat, inneholde opplysninger om hvordan det blandede produkt skal anvendes Medlemsstatene kan imidlertid tillate at avsenderne eller bemyndigede personer fyller ut bare ett følgedokument for hele produktmengden som stammer fra sammenblandingen. I slike tilfeller skal vedkommende myndighet fastsette nærmere regler om framlegging av bevis for kategori, opprinnelse og mengde av de forskjellige delene. B. Særlige regler 1. Angivelser som angår produktbetegnelsen: 1.1. Produktkategori Angi kategorien som produktet faller inn under, ved bruk av et begrep som er i samsvar med de fellesskapsregler som beskriver det mest presist, for eksempel a) vin uten BOB/BGB, b) vin med opplysninger om vinstokksort men uten BOB/BGB, c) vin med BOB/BGB, d) druemost, e) druemost for viner med BOB, f) importert vin. 1.2. For bulktransport av vinene nevnt i nr. 1–9, 15–16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, skal produktbeskrivelsene inneholde de frivillige opplysninger fastsatt i artikkel 60 i nevnte forordning forutsatt at de vises eller planlegges å vises på merkingen. 1.3. Alkoholstyrke og tetthet for transport av produkter i bulk eller i merkede beholdere med et nominelt volum på høyst 60 liter: a) vinens sanne alkoholstyrke, med unntak for ung, ikke ferdiggjæret vin, eller den totale alkoholstyrke for ung, ikke ferdiggjæret vin og druemost i gjæring, skal angis i volumprosent med én desimal, b) brytningstallet for druemoster bestemmes etter målemetoden som er godkjent av Fellesskapet. Det skal angis som potensiell alkoholstyrke i volumprosent. Denne angivelse kan erstattes med angivelse av tettheten uttrykt i gram per cm3 , 21. mars Nr. 370 2013 918 Norsk Lovtidend

c) tettheten for most av friske druer hvis gjæring er stanset ved tilsetting av alkohol, skal angis i gram per cm3 , og den sanne alkoholstyrken for produktet skal angis i volumprosent med én desimal, d) sukkerinnholdet i konsentrerte druemoster, rektifiserte konsentrerte druemoster og konsentrert drueråsaft skal angis ved det samlede sukkerinnhold i gram per liter eller gram per kilo, e) sann alkoholstyrke i pressrester av druer og i vinberme kan også angis (valgfritt), i så fall i liter av ren alkohol per 100 kg. Disse opplysningene skal angis ved bruk av sammenligningstabellene som er godkjent av Fellesskapet i reglene om analysemetoder. Med forbehold for de fellesskapsbestemmelser som fastsetter grenseverdien for visse produkter, skal følgende toleranser være tillatt: a) med hensyn til angivelsen av sann eller total alkoholstyrke, en toleranse på ± 0,2 volumprosent, b) med hensyn til angivelsen av tetthet, en toleranse på seks enheter i fjerde desimal (± 0,0006), c) med hensyn til sukkerinnhold, en toleranse ± 3 %. 1.4. Andre angivelser for transport av produkter i bulk: a) Vindyrkingssone Vindyrkingssonen som produktet som transporteres stammer fra, angis i samsvar med vedlegg IX til forordning (EF) nr. 479/2008, idet følgende forkortelser brukes: A, B, C I, C II, C IIIa og C IIIb. b) Behandlinger De behandlinger som produktet som transporteres har gjennomgått, skal angis ved bruk av følgende tall i parentes: 0: produktet har ikke gjennomgått noen av de følgende behandlinger, 1: produktet er anriket, 2: produktet er syrnet, 3: produktet er avsyrnet, 4: produktet er søtnet, 5: produktet er forskåret for destillasjon, 6: et produkt med opprinnelse i en annen geografisk enhet enn den som er angitt i betegnelsen, er tilsatt produktet, 7: et produkt som stammer fra en annen vinstokksort enn den som er angitt i betegnelsen, er tilsatt produktet, 8: et produkt som er høstet i løpet av et annet år enn det som er angitt i betegnelsen, er tilsatt produktet, 9: produktet er framstilt ved bruk av eikeflis, 10: produktet er framstilt på grunnlag av bruk i forskningsøyemed av en ny ønologisk framstillingsmåte, 11: produktet er delvis avalkoholisert, 12: andre behandlinger (spesifiseres). Eksempler: a) for en vin med opprinnelse i sone B som er anriket, angis B (1), b) for en druemost med opprinnelse i sone CIII b som er syrnet, angis CIII b (2). Angivelsene som angår vindyrkingssonen og de behandlinger som er utført, skal gis i tillegg til angivelsene som angår produktbetegnelsen og skal plasseres i samme synsfelt som disse. 2. Angivelser som angår nettomengden: Nettomengden av a) druer, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost og konsentrert drueråsaft, pressrester av druer og vinberme i tonn eller kilo skal angis ved bruk av symbolene «t» eller «kg», b) andre produkter i hektoliter eller liter skal angis ved bruk av symbolene «hl» eller «l». For angivelsen av den produktmengde som transporteres i bulk, kan det tillates en toleranse på 1,5 % av total nettomengde. C. Opplysninger som kreves ved utfylling av følgedokumentet nevnt i vedlegg VIIC Innledende bemerkning: Malen for følgedokumentet i vedlegg VII må følges nøye. Størrelsen på de rubrikker som markeres med streker i denne malen og som er beregnet på de påkrevde opplysninger, er imidlertid ment bare som en veiledning. Nummer på rubrikk i malen i vedlegg VII Avsender: fullt navn og adresse, herunder postnummer. 1 Referansenummer: hver forsendelse skal være påført et referansenummer som gjør det mulig å 2 identifisere den i avsenderens regnskap (f.eks. fakturanummer). Mottaker: fullt navn og adresse, herunder postnummer. 3 Vedkommende myndighet på avsenderstedet: navn og adresse til vedkommende myndighet som 4 har ansvar for kontroll av handelsdokumentet på avsenderstedet. Dette er obligatorisk bare ved forsendelse til en annen medlemsstat og ved eksport utenfor Fellesskapet. 21. mars Nr. 370 2013 919 Norsk Lovtidend

Nummer på rubrikk i malen i vedlegg VII Transportør: navn og adresse til personen som har ansvar for organiseringen av den første 5 transporten (dersom dette er en annen enn avsenderen). Andre angivelser hva angår transporten: a) type transportmiddel (lastebil, varebil, tankbil, personbil, jernbanevogn, jernbanetankvogn, fly), b) registreringsnummer eller, for skip, navn (valgfritt). Dato for transportens begynnelse og i de tilfeller der medlemsstaten på hvis territorium transporten 6 begynte krever det, klokkeslettet for avsendelsen. Dersom det byttes transportmiddel, skal transportøren som laster produktet, angi på dokumentets bakside: – avsendelsesdato, – type transportmiddel og registreringsnummeret på kjøretøyer eller navnet på skip, – sitt eget etternavn og fornavn eller firma samt postadresse, herunder postnummer. Leveringssted: faktisk leveringssted, dersom varene ikke er levert til den adresse som er angitt for 7 mottakeren. I tilfelle varene eksporteres, skal en av betegnelsene i vedlegg IX angis. Produktbetegnelse i samsvar med forordning (EF) nr. 479/2008 og gjeldende nasjonale regler, 8 særlig obligatoriske angivelser. Beskrivelse av kolli og varer: identifikasjonsnummer for kolliene og antall kolli, antall pakker i hvert kolli. Beskrivelsen kan fortsettes på et separat ark som vedlegges hvert eksemplar. En pakkseddel kan benyttes til dette formål. For bulktransport: – av vin: sann alkoholstyrke, – av ugjærede produkter: brytningstall eller tetthet, – av produkter i gjæring, total alkoholstyrke, – av vin hvis restinnhold av sukker overstiger fire gram per liter, angis total alkoholstyrke i tillegg til sann alkoholstyrke. Mengde: – for produkter i bulk, total nettomengde, 9 – for emballerte produkter, antall og nominelt volum for beholderne som er brukt. Tilleggsopplysninger som kreves av avsendermedlemsstaten: dersom slike opplysninger er fastsatt, 10 skal instruksene fra den berørte medlemsstaten overholdes; i motsatt fall skal denne rubrikken merkes med en diagonal strek. Attestering for beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse: se artikkel 11 31.

Vedlegg VII Følgedokument for transport av vinprodukter som nevnt i artikkel 24 nr. 2 bokstav a)

For å lese vedlegg VII trykk her: Vedlegg VIII Det særlige stempel nevnt i artikkel 31 nr. 3 bokstav b) 1. Medlemsstatens riksvåpen 2. Vedkommende myndighet eller organ med territorialansvar. 3. Autentisering Forordning (EF) nr. 606/2009 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 606/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 1166/2009 og forordning (EU) nr. 53/2011. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 10 er innarbeidet nedenfor. ► B Forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved ► M1 Forordning (EF) nr. 1166/2009 ► M2 Forordning (EU) nr. 53/2011

21. mars Nr. 370 2013 920 Norsk Lovtidend

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 606/2009 av 10. juli 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til kategoriene av vinprodukter, ønologiske framstillingsmåter og gjeldende restriksjoner KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR – under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, forordning (EF) nr. 1782/2003, forordning (EF) nr. 1290/2005, forordning (EF) nr. 3/2008, og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og forordning (EF) nr. 1493/1999,1 særlig artikkel 25 nr. 3 og artikkel 32, og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til definisjonen av vin i nr. 1 annet ledd bokstav c) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som omhandler kategoriene av vinprodukter, har vin en total alkoholstyrke på høyst 15 volumprosent. Denne grensen kan imidlertid forhøyes til 20 volumprosent for viner som er produsert uten anriking i visse vindyrkingssoner som bør fastsettes. 2) Avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 og vedlegg V og VI til nevnte forordning inneholder allmenne regler om ønologiske framstillings- og behandlingsmåter og viser til de nærmere gjennomføringsbestemmelser som skal vedtas av Kommisjonen. Det bør defineres klart og tydelig hvilke ønologiske framstillingsmåter som er tillatt, herunder hvilke metoder som er tillatt til søtning av vin, og det bør fastsettes grenseverdier for bruken av visse stoffer og vilkårene for bruken av noen av dem. 3) Vedlegg IV til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin,2 inneholder en liste over tillatte ønologiske framstillingsmåter. Denne listen over tillatte ønologiske framstillingsmåter bør samles i ett vedlegg, men beskrivelsene bør forenkles og gjøres mer sammenhengende, samtidig med at listen suppleres for å ta hensyn til den tekniske utvikling. 4) I avsnitt A i vedlegg V til forordning (EF) nr. 1493/1999 fastsettes grenseverdier for sulfitter i viner som produseres i Fellesskapet som er høyere enn grenseverdiene fastsatt av Den internasjonale vinorganisasjon (OIV). Grenseverdiene bør tilpasses med OIVs grenseverdier, som er internasjonalt anerkjent, og for visse søte viner som produseres i små menger, bør det fastsettes unntak på grunn av deres høye sukkerinnhold og ønsket om å sikre deres holdbarhet. På bakgrunn av resultatene av pågående vitenskapelig undersøkelser av hvordan bruken av sulfitter i vin kan reduseres eller erstattes og av hvordan tilsetningen av sulfitter i vin påvirker menneskers samlede inntak av sulfitter gjennom næringsmidler, bør grenseverdiene på et senere tidspunkt kunne tas opp til revisjon med sikte på å bli senket. 5) De framgangsmåter medlemstatene i en bestemt tidsperiode i forskningsøyemed kan bruke for å godkjenne visse ønologiske framstillings- og behandlingsmåter som ikke er inntatt i fellesskapsreglene, bør fastsettes. 6) Framstillingen av musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type krever en rekke særlige framstillingsmåter i tillegg til de ønologiske framstillingsmåter som er tillatt andre steder. Av klarhetshensyn bør disse framstillingsmåter angis i et eget vedlegg. 7) Framstillingen av sterkviner krever en rekke særlige framstillingsmåter i tillegg til de ønologiske framstillingsmåter som er tillatt andre steder, og framstillingen av sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse har visse særegenheter. Av klarhetshensyn bør disse framstillingsmåter og restriksjoner angis i et eget vedlegg. 8) Sammenstikning er en utbredt ønologisk framstillingsmåte, og med tanke på de følger den kan ha på vinkvaliteten, er det nødvendig å innføre strenge regler for hvordan metodene skal brukes for å unngå misbruk og sikre en høy vinkvalitet som samtidig fremmer en mer konkurransedyktig sektor. Av samme årsaker bør bruken av denne metode reguleres for framstillingen av rosévin, særlig for visse viner som ikke omfattes av spesifikasjoner. 9) Spesifikasjoner for renhet og identitet for et stort antall stoffer som brukes i ønologiske framstillingsmåter, er allerede fastsatt i Fellesskapets alminnelige næringsmiddelregelverk og i OIVs internasjonale ønologiske regelverk. Av harmoniserings- og klarhetshensyn bør først og fremst disse spesifikasjoner legges til grunn, men de bør samtidig kunne suppleres med regler som er spesifikke for situasjonen i Fellesskapet. 10) Vinprodukter som ikke oppfyller bestemmelsene i avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 eller bestemmelsene som skal fastsettes i denne forordning, kan ikke markedsføres. Noen av disse produktene kan imidlertid brukes til industriformål, og vilkårene for bruken av dem bør fastsettes for å sikre hensiktsmessig overvåking av sluttbruken av dem. For å unngå at næringsdrivende som har lagre av visse produkter som er framstilt før denne forordning får anvendelse, lider økonomiske tap, bør det fastsettes at produkter som er framstilt i henhold til de regler som gjaldt før dette tidspunkt, kan leveres til konsum. 11) I henhold til bokstav D nr. 4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 skal all anriking, syrning og avsyrning meddeles vedkommende myndigheter. Det samme gjelder for de mengder sukker, konsentrert druemost og rektifisert konsentrert druemost som innehas av de fysiske eller juridiske personer som utfører disse prosesser. Formålet med en slik underretning er å gjøre det mulig å overvåke nevnte prosesser. Underretningene må derfor rettes til vedkommende myndighet i den medlemsstat der slik prosess skal finne sted, og de bør være så nøyaktige 21. mars Nr. 370 2013 921 Norsk Lovtidend

som mulig. Dersom det gjelder en økning i alkoholstyrke, må vedkommende myndighet underrettes i tilstrekkelig tid til å kunne utføre en effektiv kontroll. 12) Dersom det gjelder syrning eller avsyrning, er det tilstrekkelig med en kontroll etter prosessen. For å forenkle administrasjonen bør det derfor tillates at slike underretninger, unntatt den første i produksjonsåret, skjer ved en ajourføring av registre som regelmessig kontrolleres av vedkommende myndighet. I noen medlemsstater foretar vedkommende myndigheter systematiske analytiske kontroller av alle partier av produkter som brukes til framstilling av vin. Så lenge det forholder seg slik, er det ikke absolutt nødvendig å kreve underretning om planlagt anriking. 13) Med forbehold for hovedregelen fastsatt i bokstav D i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 479/2008, er helling av vin eller druemost over berme, pressrester av druer eller presset aszú- eller výber-pulp et vesentlig kjennetegn ved framstillingen av visse ungarske og slovakiske viner. De særlige regler for denne framgangsmåte må fastsettes i samsvar med de nasjonale bestemmelser som gjaldt i de berørte medlemsstater 1. mai 2004. 14) Artikkel 31 i forordning (EF) nr. 479/2008 fastsetter at de analysemetoder som skal anvendes for å fastsette sammensetningen av de produkter som omfattes av nevnte forordning, og de regler som gjør det mulig å fastslå om disse produkter har gjennomgått noen behandling som er i strid med tillatt ønologiske framstillingsmåte, skal være de som anbefales og er offentliggjort av OIV i Samling av internasjonale analysemetoder for vin og most. Dersom det kreves særskilte analysemetoder for visse av Fellesskapets vinprodukter og slike ikke er blitt fastsatt av OIV, bør disse fellesskapsmetoder beskrives. 15) For å oppnå større åpenhet bør listen over og beskrivelsen av de berørte analysemetoder offentliggjøres på fellesskapsplan. 16) Følgelig bør kommisjonsforordning (EØF) nr. 2676/90 av 17. september 1990 om fastsettelse av felles analysemetoder for vin3 og forordning (EF) nr. 423/2008 av 8. mai 2008 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og om innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske behandlings- og framstillingsmåter4 oppheves. 17) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelsen fra forskriftskomiteen opprettet ved artikkel 113 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 – 1 EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1. 2 EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1. 3 EFT L 272 av 3.10.1990, s. 1. 4 EUT L 127 av 15.5.2008, s. 13. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Formål Denne forordning fastsetter nærmere regler for anvendelsen av avdeling III kapittel I og II i forordning (EF) nr. 479/2008. Artikkel 2 Vindyrkingssoner der vinene har en total alkoholstyrke på høyst 20 volumprosent Vindyrkingssonene nevnt i nr. 1 annet ledd bokstav c) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal være sone C I, C II og C III som nevnt i vedlegg IX til nevnte forordning og de områder i sone B der hvitviner med følgende beskyttede geografiske betegnelser kan dyrkes: «Vin de pays de Franche-Comté» og «Vin de pays du Val de Loire». Artikkel 3 Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner 1. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for framstilling og lagring av produkter som omfattes av forordning (EF) nr. 479/2008, som nevnt i artikkel 29 nr. 1, er fastsatt i vedlegg I til denne forordning. 2. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og vilkårene og begrensningene for bruken av dem er fastsatt i vedlegg I A. 3. Grenseverdier for svoveldioksidinnhold i vin er gitt i vedlegg I B. 4. Grenseverdier for innhold av flyktig syre er gitt i vedlegg I C. 5. Reglene for søtning er fastsatt i vedlegg I D. Artikkel 4 Bruk i forsøksøyemed av nye ønologiske framstillingsmåter 1. For bruk i forsøksøyemed som nevnt i artikkel 29 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan hver enkelt medlemsstat i en periode på inntil tre år tillate visse ønologiske framstillings- eller behandlingsmåter som ikke er tillatt i henhold til nevnte forordning eller denne forordning, under forutsetning av at a) de berørte framstillings- eller behandlingsmåter oppfyller kravene i artikkel 27 nr. 2 og artikkel 30 bokstav b)– e) i forordning (EF) nr. 479/2008, 21. mars Nr. 370 2013 922 Norsk Lovtidend

b) de kvanta som omfattes av slike framstillings- eller behandlingsmåter, ikke overstiger 50 000 hektoliter per år og per forsøk, c) den berørte medlemsstat i begynnelsen av forsøket underretter Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om vilkårene for hver tillatelse, d) behandlingsmåtene skal angis i følgedokumentet nevnt i artikkel 112 nr. 1 og i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008. Med «forsøk» menes en eller flere prosesser som utføres innenfor rammen av et veldefinert forskningsprosjekt med en enkelt forsøksprotokoll. 2. Produkter som er framstilt ved bruk i forskningsøyemed av slike ønologiske framstillings- eller behandlingsmåter, kan markedsføres i en annen medlemsstat enn den berørte medlemsstat under forutsetning av at den medlemsstat som har tillatt forsøket, på forhånd har underrettet vedkommende myndigheter i bestemmelsesmedlemsstaten om vilkårene for tillatelsen og de aktuelle mengder. 3. Senest tre måneder etter utløpet av tidsperioden nevnt i nr. 1, skal den berørte medlemsstat oversende Kommisjonen en rapport om det godkjente forsøket og resultatene av dette. Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene om resultatene. 4. Avhengig av disse resultatene kan de berørte medlemsstater søke Kommisjonen om tillatelse til å videreføre forsøket, eventuelt med en større mengde enn i det første forsøket, for en ytterligere periode på inntil tre år. Medlemsstatene skal oversende hensiktsmessig dokumentasjon til støtte for søknaden. Kommisjonen skal i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 113 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 treffe beslutning om søknaden om å videreføre forsøket. Artikkel 5 Ønologiske framgangsmåter som gjelder for alle kategorier musserende vin Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner, herunder anriking, syrning eller avsyrning, som gjelder for musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type nevnt i artikkel 32 annet ledd bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008, er oppført i vedlegg II til denne forordning, uten at dette berører de allmenne ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som er fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i vedlegg I til denne forordning. Artikkel 6 Ønologiske framstillingsmåter som gjelder for sterkvin Tillatte ønologiske framstillingsmåter og begrensinger som gjelder for sterkvin som nevnt i artikkel 32 annet ledd bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, er oppført i vedlegg III til denne forordning, uten at dette berører de allmenne ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som er fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i vedlegg I til denne forordning. Artikkel 7 Definisjon av sammenstikning 1. I samsvar med artikkel 32 annet ledd bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008 menes med «sammenstikning» blanding av viner eller moster av ulik opprinnelse, ulike druesorter, ulike avlingsår eller ulike vin- eller mostkategorier. 2. Følgende vin- eller mostkategorier skal betraktes som ulike: a) rødvin, hvitvin og moster eller viner som egner seg til framstilling av en av disse vinkategorier, b) viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB) og viner med beskyttet geografisk betegnelse (BGB) samt moster eller viner som egner seg til framstilling av en av disse vinkategorier. Ved anvendelsen av dette nummer skal rosévin betraktes som rødvin. 3. Følgende behandlinger skal ikke betraktes som sammenstikning: a) anriking gjennom tilsetting av konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost, b) søtning. Artikkel 8 Alminnelige regler om blanding og sammenstikning 1. En vin kan framstilles ved blanding eller sammenstikning bare dersom bestanddelene i nevnte blanding eller sammenstikning har de egenskaper som kreves for å framstille vin og er i samsvar med forordning (EF) nr. 479/2008 og denne forordning. Sammenstikning av hvitvin uten BOB/BGB med en rødvin uten BOB/BGB, kan ikke gi opphav til en rosévin. Bestemmelsen i annet ledd utelukker imidlertid ikke en sammenstikning av den typen som der er nevnt, dersom sluttproduktet skal brukes til å framstille en vinblanding som fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 479/2008 eller til framstilling av perlende vin. 2. Sammenstikning av en druemost eller en vin som har vært gjenstand for den ønologiske framgangsmåte nevnt i nr. 14 i vedlegg I A til denne forordning, med en druemost eller vin som ikke har vært gjenstand for slik framgangsmåte, er ikke tillatt. 21. mars Nr. 370 2013 923 Norsk Lovtidend

Artikkel 9 Spesifikasjoner for renheten og identiteten til de stoffer som brukes ved ønologiske framstillingsmåter 1. Dersom det i kommisjonsdirektiv 2008/84/EF1 ikke er fastsatt spesifikasjoner for renheten og identiteten til de stoffer som brukes i ønologiske framstillingsmåter som nevnt i artikkel 32 annet ledd bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008, gjelder de spesifikasjoner som er fastsatt og offentliggjort av OIVs internasjonale ønologiske regelverk. Ved behov skal disse renhetskriterier suppleres med de særskilte krav som er angitt i vedlegg I A til denne forordning. 2. Enzymer og enzympreparater som brukes i tillatte ønologiske behandlings- og framstillingsmåter som oppført i vedlegg I A, skal oppfylle kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1332/2008 av 16. desember 2008 om næringsmiddelenzymer.2 1 EUT L 253 av 20.9.2008, s. 1. 2 EUT L 354 av 31.12.2008, s. 7. Artikkel 10 Vilkår for oppbevaring, omsetning og bruk av produkter som ikke er i samsvar med avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning 1. Produkter som ikke er i samsvar med avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning, skal tilintetgjøres. Medlemsstatene kan imidlertid tillate at visse produkter som de selv fastsetter kjennetegnene for, kan brukes av destillasjonsforetak eller eddikfabrikker eller til industriformål. 2. Slike produkter kan ikke uten gyldig grunn oppbevares av en produsent eller forhandler, og kan bare forflyttes dersom mottakeren er et destillasjonsforetak, en eddikfabrikk eller et foretak som skal bruke dem til industriformål eller til industriprodukter eller til et anlegg som skal tilintetgjøre dem. 3. Medlemsstatene kan tilsette denatureringsmidler eller -indikatorer til viner som nevnt i nr. 1, for å gjøre det lettere å identifisere dem. De kan også i begrunnede tilfeller forby de anvendelser som er nevnt i nr. 1, og sørge for at produktene tilintetgjøres. 4. Vin som er produsert før 1. august 2009, kan tilbys eller leveres til direkte konsum forutsatt at den er i samsvar med Fellesskapets eller nasjonale regler som var gjeldende før nevnte dato. Artikkel 11 Allmenne regler som gjelder anriking, syrning og avsyrning av andre produkter enn vin Behandlingsmåtene nevnt i bokstav D nr. 1 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 må utføres i en enkelt prosess. Medlemsstatene kan imidlertid tillate at noen av disse behandlingsmåter kan utføres i flere prosesser dersom dette bedrer vinframstillingen av de berørte produkter. I slike tilfeller skal grenseverdiene fastsatt i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 gjelde for hele prosessen. Artikkel 12 Administrative regler som gjelder for anriking 1. De underretninger om prosesser som skal øke alkoholstyrken som nevnt i bokstav D nr. 4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008, skal inngis av de fysiske eller juridiske personer som utfører de berørte prosesser og i samsvar med hensiktsmessige tidsfrister og kontrollvilkår fastsatt av vedkommende myndighet i den medlemsstat der behandlingen skal finne sted. 2. Underretningene nevnt i nr. 1 skal gis skriftlig og skal inneholde følgende opplysninger: a) navn og adresse på personen som gir underretningen, b) det sted der prosessen skal utføres, c) dato og tidspunkt for når prosessen skal begynne, d) beskrivelse av det produkt som skal være gjenstand for prosessen, e) framgangsmåten for prosessen som brukes, med detaljert beskrivelse av typen produkt som skal brukes. 3. Medlemsstatene kan tillate at vedkommende myndigheter på forhånd får underretninger som gjelder flere prosesser eller en bestemt periode. Slike underretninger skal bare godtas dersom den person som gir underretningen, fører et skriftlig register over hver enkelt anriking som nevnt i nr. 6 og opplysningene som kreves i henhold til nr. 2. 4. Dersom den berørte person grunnet force majeure forhindres i å utføre den planlagte prosessen på angitt tidspunkt, skal medlemsstatene fastsette vilkårene for når vedkommende person må inngi ny underretning til vedkommende myndighet slik at de nødvendige kontroller kan foretas. 5. Underretningen nevnt i nr. 1 skal ikke kreves i medlemsstater der vedkommende kontrollmyndigheter foretar systematiske analytiske kontroller av alle partier av produkter som brukes til framstilling av vin. 6. Opplysninger om prosesser for å øke alkoholstyrken skal føres i registrene nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 umiddelbart etter at prosessen er fullført. I tilfeller der forutgående underretninger som omfatter flere prosesser, ikke angir dato og tidspunkt for når prosessene skal begynne, må også tidspunktet for når hver prosess begynner, føres inn i disse registrene 21. mars Nr. 370 2013 924 Norsk Lovtidend

Artikkel 13 Administrative regler som gjelder for syrning og avsyrning 1. Når det gjelder syrning og avsyrning, skal næringsdrivende gi de underretninger som er nevnt i bokstav D nr. 4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 senest den andre dagen etter at den første prosessen ble utført i et vinår. Slike underretninger skal være gyldige for alle prosesser i nevnte vinår. 2. Underretningene nevnt i nr. 1 skal gis skriftlig og skal inneholde følgende opplysninger: a) navn og adresse på vedkommende person som gir underretningen, b) type prosess som er involvert, c) stedet der prosessen fant sted. 3. Opplysningene om hver enkelt syrning og avsyrning skal føres inn i registrene nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008. Artikkel 14 Helling av vin eller druemost over berme, pressrester av drue eller presset «aszú»-/«výber»-pulp Helling av vin eller druemost over berme, pressrester av druer eller presset «aszú»-/«výber»-pulp i henhold til bokstav D nr. 2 i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 479/2008, skal foretas på følgende måte, som angitt i gjeldende nasjonale bestemmelser per 1. mai 2004: a) «Tokaji fordítás» eller «Tokajský forditáš» skal framstilles ved å helle most eller vin over presset «aszú»- /«výber»-pulp, b) «Tokaji máslás» eller «Tokajský mášláš» skal framstilles ved å helle most eller vin over bermen av «szamorodni»/«samorodné» eller «aszú»/«výber». De berørte produkter må være fra samme avlingsår. Artikkel 15 Gjeldende fellesskapsanalysemetoder 1. De analysemetoder som er nevnt i artikkel 31 annet ledd i forordning (EF) nr. 479/2008, og som skal anvendes for kontroll av visse vinprodukter og visse grenseverdier som er fastsatt på fellesskapsnivå, er angitt i vedlegg IV til denne forordning. 2. Kommisjonen skal offentliggjøre i C-serien av Den europeiske unions tidende listen over og beskrivelsen av de analysemetoder som er nevnt i artikkel 31 første ledd i forordning (EF) nr. 479/2008, og beskrevet i Den internasjonale vinorganisasjons Samling av internasjonale analysemetoder for vin og most og som gjelder for kontroll av grenseverdier og kravene fastsatt i Fellesskapets regler for produksjon av vinprodukter. Artikkel 16 Oppheving Forordning (EØF) nr. 2676/90 og forordning (EF) nr. 423/2008 oppheves. Henvisninger til de opphevede forordninger og til forordning (EF) nr. 1493/1999 skal forstås som henvisninger til denne forordning og skal leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg V. Artikkel 17 Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. august 2009. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 10. juli 2009. For Kommisjonen Mariann FISCHER BOEL Medlem av Kommisjonen

Vedlegg I A Tillatte ønologiske framstillings- og behandlingsmåter 1 2 3 Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk1 Begrensninger for bruken 1 Lufting eller oksygenering ved bruk av gassformig oksygen 2 Varmebehandling 3 Sentrifugering og filtrering med og Bruk av et hjelpemiddel må ikke uten inaktivt filtreringshjelpemiddel etterlate uønskede rester i det behandlede produktet 21. mars Nr. 370 2013 925 Norsk Lovtidend

1 2 3 Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk1 Begrensninger for bruken 4 Bruk av karbondioksid, argon eller nitrogen, enten hver for seg eller blandet med hverandre, for å skape en inaktiv atmosfære og håndtere produktet atskilt fra luft 5 Bruk av tørrgjær eller gjær Bare med friske druer, druemost, suspendert i vin for framstilling av druemost i gjæring, druemost i vin gjæring av rosindruer, konsentrert druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin og annengangs alkoholgjæring av alle kategorier av musserende vin 6 Bruk av ett eller flere av følgende stoffer for å fremme gjærutviklingen, eventuelt tilsatt mikrokrystallinsk cellulose som hjelpestoff: tilsetting av diammoniumfosfat eller Bare med friske druer, druemost, Høyst 1 gram per liter (uttrykt som ammoniumsulfat druemost i gjæring, druemost i salter)2 eller 0,3 gram per liter for gjæring av rosindruer, konsentrert annengangs gjæring av musserende druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin vin og annengangs alkoholgjæring av alle kategorier av musserende vin tilsetting av ammoniumbisulfitt Bare med friske druer, druemost, Høyst 0,2 gram per liter (uttrykt som druemost i gjæring, druemost i salter)2 og opp til grenseverdiene gjæring av rosindruer, konsentrert fastsatt i nr. 7 druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin tilsetting av tiaminhydroklorid Bare med friske druer, druemost, Høyst 0,6 milligram per liter (uttrykt druemost i gjæring, druemost i i tiamin) for hver behandling gjæring av rosindruer, konsentrert druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin og annengangs alkoholgjæring av alle kategorier av musserende vin 7 Bruk av svoveldioksid, Grenseverdier (dvs. største tillatte kaliumbisulfitt eller mengde i et produkt som kaliummetabisulfitt, også kalt markedsføres) som fastsatt i vedlegg kaliumdisulfitt eller I B kaliumpyrosulfitt 8 Fjerning av svoveldioksid ved Bare med friske druer, druemost, fysiske metoder druemost i gjæring, druemost i gjæring av rosindruer, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin 9 Behandling med kull til ønologisk Bare for most og ikke ferdiggjæret Høyst 100 g tørrstoff per hektoliter bruk vin, rektifisert konsentrert druemost og hvitvin ► Klaring ved hjelp av ett eller flere av Ved behandling av vin er M2 følgende stoffer til ønologisk bruk: grenseverdien for bruk av kitosan 10 – spiselig gelatin 100 g/hl. – planteproteiner fra hvete eller erter Ved behandling av vin er – fiskelim grenseverdien for bruk av – kaliumkasein og kaliumkaseinater kitinglukan 100 g/hl. ◄ M2 – eggalbumin – bentonitt – silisiumdioksid i form av gel eller kolloidal løsning – kaolin – tannin 21. mars Nr. 370 2013 926 Norsk Lovtidend

1 2 3 Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk1 Begrensninger for bruken – kitosan framstilt av sopp – kitinglukan framstilt av sopp 11 Bruk av sorbinsyre eller Grenseverdier for sorbinsyreinnhold kaliumsorbat i det behandlede produktet som markedsføres: 200 milligram per liter 12 Bruk av L(+)-vinsyre, L-eplesyre, Vilkårene og grenseverdier er DL-eplesyre eller melkesyre til fastsatt i bokstav C og D i vedlegg V syrning til forordning (EF) nr. 479/2008 og artikkel 11 og 13 i denne forordning. Spesifikasjonene for L(+)-vinsyre fastsatt i nr. 2 i tillegg 2 13 Bruk av ett eller flere av følgende Vilkårene og grenseverdier er stoffer til avsyrning: fastsatt i bokstav C og D i vedlegg V – nøytralt kaliumtartrat, til forordning (EF) nr. 479/2008 og – kaliumhydrogenkarbonat, artikkel 11 og 13 i denne forordning. – kalsiumkarbonat som eventuelt Spesifikasjonene for L(+)-vinsyre inneholder små mengder fastsatt i tillegg 2 dikalsiumsalt av L (+)-vinsyre og L (–)-eplesyre, – kalsiumtartrat, – L(+)-vinsyre, – et homogent preparat bestående av like store deler fint pulverisert vinsyre og kalsiumkarbonat 14 Tilsetting av aleppofuruharpiks På vilkårene fastsatt i tillegg 3 15 Bruk av preparater av gjærskorpe Høyst 40 gram per hektoliter 16 Bruk av polyvinylpolypyrrolidon Høyst 80 gram per hektoliter 17 Bruk av melkebakterier 18 Tilsetting av lysozym Høyst 500 milligram per liter (når stoffet tilsettes både most og vin, skal samlet mengde ikke overstige 500 milligram per liter) 19 Tilsetning av L-askorbinsyre Grenseverdier for innhold i den behandlede vinen som markedsføres: 250 milligram per liter3 20 Bruk av ionbyttermasse Bare i forbindelse med druemost til framstilling av rektifisert konsentrert druemost og på vilkårene fastsatt i tillegg 4 21 Bruk i tørre viner av frisk berme For produkter angitt i nr. 1, 3, 4, 5, Mengdene kan ikke overstige 5 % som er sunn og ikke fortynnet, og 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til av volumet av den behandlede som inneholder gjær som stammer forordning (EF) nr. 479/2008 produktmengde fra nylig vinframstilling av tørr vin 22 Gjennomblåsing ved hjelp av argon 23 Tilsetting av karbondioksid For druemost i gjæring for direkte For ikke-musserende vin er konsum i denne tilstand og grenseverdien for produktene angitt i nr. 1, 7 og 9 i karbodioksidinnhold i den vedlegg IV til forordning (EF) nr. behandlede vin som markedsføres, 3 479/2008 gram per liter, og overtrykket forårsaket av karbondioksid, skal være under 1 bar ved 20 °C 24 Tilsetting av sitronsyre for å For druemost i gjæring for direkte Grenseverdier for innhold i den stabilisere vinen konsum i denne tilstand og behandlede vinen som produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, markedsføres: 1 gram per liter 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 21. mars Nr. 370 2013 927 Norsk Lovtidend

1 2 3 Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk1 Begrensninger for bruken 25 Tilsetting av garvesyre For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 26 Behandling av hvitviner og For druemost i gjæring for direkte Når det gjelder kalsiumfytat, høyst 8 roséviner med kaliumferrocyanid, av konsum i denne tilstand og gram per hektoliter rødviner med kaliumferrocyanid produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, eller kalsiumfytat 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 på vilkårene fastsatt i tillegg 5 27 Tilsetting av metavinsyre For druemost i gjæring for direkte Høyst 100 milligram per liter konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 28 Bruk av gummi arabicum For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 29 Bruk av DL-vinsyre, også kalt For druemost i gjæring for direkte racemisk syre, eller av dens nøytrale konsum i denne tilstand og kaliumsalt, med henblikk på å produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, utfelle overskudd av kalsium 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 5 30 For å fremme utfellingen av For druemost i gjæring for direkte Når det gjelder kalsiumtartrat, høyst tartratet, bruk av kaliumtartrat eller konsum i denne tilstand og 200 gram per hektoliter kaliumhydrogentartratet produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, kalsiumtartrat 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 31 Bruk av kobbersulfat eller For druemost i gjæring for direkte Høyst 1 gram per hektoliter, kobbersitrat for å fjerne smaks- eller konsum i denne tilstand og forutsatt at kobberinnholdet i det luktfeil i vinen produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, behandlede produktet ikke 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til overstiger 1 milligram per liter forordning (EF) nr. 479/2008 32 Tilsetting av karamell, som definert Bare for sterkviner i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til bruk i næringsmidler4 for å gjøre fargen sterkere 33 Bruk av plater av ren parafin, Bare for druemost i gjæring for Det kan ikke være spor av impregnert med allylisotiocyanat for direkte konsum i denne tilstand, og allylisotiocyanat i vinen å skape en steril atmosfære vin. Bare tillatt i Italia så lenge det ikke er forbudt i henhold til landets lovgivning, og bare i beholdere på over 20 liter 34 Tilsetting av dimetyldikarbonat For druemost i gjæring for direkte Høyst 200 milligram per liter; rester (DMDC) i vin for mikrobiologisk konsum i denne tilstand og skal ikke kunne påvises i vin som stabilisering produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, markedsføres 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 6 35 Tilsetting av mannoproteiner av For druemost i gjæring for direkte gjærsopp for å sikre stabilisering av konsum i denne tilstand og vinens syre- og proteininnhold produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 21. mars Nr. 370 2013 928 Norsk Lovtidend

1 2 3 Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk1 Begrensninger for bruken 36 Behandling med elektrodialyse for å For druemost i gjæring for direkte sikre vinsteinstabilisering konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 7 37 Bruk av urease for å redusere For druemost i gjæring for direkte vinenes ureainnhold konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 8 38 Bruk av eikeflis i framstilling og På vilkårene fastsatt i tillegg 9 modning av vin, herunder i gjæringen av ferske druer og druemost 39 Bruk av kalsiumalginat eller av Bare for framstilling av alle kaliumalginat kategorier musserende og perlende vin som framstilles ved gjæring på flaske, og der bermen utskilles ved tømming 40 Delvis avalkoholisering av vin Bare i forbindelse med vin og på vilkårene fastsatt i tillegg 10 41 Bruk av polyvinylimidazol/ På vilkårene fastsatt i tillegg 11 Høyst 500 milligram per liter (når polyvinylpyrrolidon (PVI/PVP) stoffet tilsettes både most og vin, kopolymerer for å redusere skal samlet mengde ikke overstige innholdet av kopper, jern og 500 milligram per liter) tungmetaller 42 Tilsetting av karboksymetylcellulose Bare for hvitvin og alle kategorier Høyst 100 milligram per liter (cellulosegummi) for å sikre musserende og perlende vin vinsteinstabilisering 43 Behandling med kationebyttere for å For druemost i gjæring for direkte sikre vinsteinstabilisering konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 12 ► Behandling med kitosan framstilt av På vilkårene fastsatt i tillegg 13 M2 sopp 44 45 Behandling med kitinglukan På vilkårene fastsatt i tillegg 13 framstilt av sopp 46 Syrning ved hjelp av Vilkår og grenseverdier er fastsatt i elektromembranbehandling del C og D i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007 og artikkel 11 og 13 i denne forordning På vilkårene fastsatt i tillegg 14 47 Bruk av enzymløsninger ved Uten at det berører bestemmelsene i vinframstilling til maserasjon, artikkel 9 nr. 2 i denne forordning klaring, stabilisering, filtrering og til skal enzymløsningene og deres påvisning av druenes enzymaktivitet (dvs. pektinlyase, aromaforløpere i mosten og vinen pektinmetylesterase, polygalakturonase, hemicellulase, cellulase, betaglukanase og glykosidase) oppfylle spesifikasjonene for renhet og identitet i OIVs internasjonale ønologiske regelverk. ◄ M2

21. mars Nr. 370 2013 929 Norsk Lovtidend

1 Med mindre noe annet er angitt, kan den beskrevne framstillings- eller behandlingsmåte brukes for ferske druer, druemost, druemost i gjæring, druemost i gjæring framstilt av rosindruer, konsentrert druemost, ung, ikke-ferdiggjæret vin, druemost i gjæring for direkte konsum, vin, alle kategorier av musserende vin, perlende vin, kullsyreimpregnert perlende vin, sterkviner, viner framstilt av rosindruer og viner framstilt av overmodne druer. 2 Disse ammoniumsalter kan også brukes sammen, opptil en samlet grenseverdi på 1 gram per liter, uten at dette berører de særlige grenseverdier på 0,3 gram per liter eller 0,2 gram per liter over. 3 Det kan høyst brukes 250 milligram per liter for hver behandling. 4 EFT L 237 av 10.9.1994, s. 13. ► M2 ◄ M2 (tillegg 1 opphevet) Tillegg 2 L(+)-vinsyre 1. Vinsyre, som er tillatt til avsyrning i henhold til nr. 13 i vedlegg I A, kan brukes bare for produkter som stammer fra druesortene Elbling og Riesling, og som framstilles av druer som er høstet i følgende vindyrkingsområder i den nordlige delen av vindyrkingssone A: – Ahr, – Rheingau, – Mittelrhein, – Mosel, – Nahe, – Rheinhessen, – Pfalz, – Moselle luxembourgeoise. 2. Vinsyre, som er tillatt til bruk i henhold til nr. 12 og 13 i dette vedlegg, også kalt L(+)-vinsyre, skal være av landbruksopprinnelse og utvinnes særlig av vinprodukter. Den må også oppfylle renhetskriteriene fastsatt i direktiv 2008/84/EF. Tillegg 3 Aleppofuruharpiks 1. Aleppofuruharpiks, som er tillatt til bruk i henhold til nr. 14 i vedlegg I A, kan bare brukes til å framstille «retsina»-vin. Denne ønologiske framgangsmåte kan bare utføres a) på Hellas' geografiske territorium, b) ved bruk av druemost fra druer hvis sort, produksjonsområde og vinframstillingsområde er angitt i de greske bestemmelser som gjaldt per 31. desember 1980, c) ved tilsetting av høyst 1 000 gram harpiks per hektoliter av det anvendte produkt før gjæringen, eller, dersom sann alkoholstyrke ikke overstiger en tredel av den totale alkoholstyrken i volumprosent, under gjæringen. 2. Dersom Hellas planlegger å endre bestemmelsene nevnt i nr. 1 bokstav b), skal Kommisjonen underrettes om dette på forhånd. Dersom Kommisjonen ikke svarer innen to måneder fra slik underretning, kan Hellas gjennomføre de planlagte endringene. Tillegg 4 Ionebytterharpiks De ionebytterharpikser som kan brukes i samsvar med nr. 20 i vedlegg I A, er kopolymerer av styren eller divinylbenzen som inneholder grupper av sulfonsyre eller ammonium. De må være i samsvar med kravene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/20041 og de bestemmelser som på fellesskapsplan og nasjonalt plan er vedtatt til gjennomføring av denne forordning. I tillegg kan de når de kontrolleres ved hjelp av analysemetoden fastsatt i nr. 2, ikke tape mer enn 1 milligram per liter av organisk materiale til noen av de nevnte midler. Ionebytterharpikser skal regenereres ved hjelp av stoffer som er godkjent for bruk ved framstilling av næringsmidler. Ionebytterharpikser kan bare brukes under tilsyn av en ønolog eller en tekniker og på anlegg som er godkjent av myndighetene i den medlemsstat, på hvis territorium disse harpikser brukes. Disse myndigheter skal fastsette de godkjente ønologers og teknikeres oppgaver og ansvar. Analysemetode for fastsettelse av tap av organisk materiale fra ionebytterharpikser: 1.Virkeområde og bruksområde Metoden fastsetter tap av organisk materiale fra ionebytterharpikser. 2.Definisjon Tap av organisk materiale fra ionebytterharpikser. Tapet av organisk materiale fastsettes ved hjelp av den angitte metode. 3.Prinsipp Ekstraksjonsmidler passerer gjennom en kolonne som er pakket med klargjorte harpikser, og mengden ekstrahert organisk materiale bestemmes gravimetrisk. 4.Reagenser Alle reagenser skal være av analytisk kvalitet. 21. mars Nr. 370 2013 930 Norsk Lovtidend

Ekstraksjonsmidler 4.1. Destillert vann eller deionisert vann med tilsvarende renhet. 4.2. Etanol, 15 % v/v. Tillages ved å blande 15 deler absolutt etanol med 85 deler vann (nr. 4.1). 4.3. Eddiksyre, 5 % m/m. Tillages ved å blande 5 deler iseddiksyre med 95 deler vann (nr. 4.1). 5. Apparater 5.1. Kromatografiske ionebytterkolonner. 5.2. Målesylindre, kapasitet 2 liter. 5.3. Inndampningsskåler som kan tåle oppvarming til 850 °C i muffelovn. 5.4. Tørkeovn, termostatstyrt til 105 ± 2 °C. 5.5. Muffelovn, termostatstyrt til 850 ± 25 °C. 5.6. Analysevekt med en følsomhet på 0,1 mg. 5.7. Fordamper, varmeplate eller infrarød fordamper. 6. Framgangsmåte 6.1. Den ionebytterharpiks som skal prøves, vaskes og behandles i samsvar med produsentens anvisninger om forberedelse for bruk med næringsmidler, deretter helles 50 ml av harpiksen i tre ulike kromatografiske ionebytterkolonner (nr. 5.1). 6.2. Dersom harpiksen er av anionisk type, passeres de tre ekstraksjonsvæskene (punkt 4.1, 4.2 og 4.3) i hver sin klargjorte kolonne (nr. 6.1) med en strømningshastighet på 350–450 milliliter i timen. Første liter fra hver av de tre kolonnene kasseres, og de neste to litrene samles opp i målesylindre (nr. 5.2). For harpikser av kationisk type passeres bare løsemidlene nevnt i nr. 4.1 og 4.2 gjennom de klargjorte kolonnene. 6.3. De tre eluatene fordampes over en varmeplate eller med en infrarød fordamper (nr. 5.7) i egne fordampningsskåler (nr. 5.3) som i forveien har blitt rengjort og veid (m0). Skålene settes inn i en ovn (nr. 5.4) og innholdet tørkes til vekten er konstant (m1). 6.4. Når konstant vekt er registrert (nr. 6.3), legges fordampningsskålen inn i muffelovnen (nr. 5.5) der innholdet foraskes til vekten er konstant (m2). 6.5. Beregn mengden ekstrahert organisk materiale (nr. 7.1). Dersom resultatet er over 1 milligram per liter, utføres en blindprøve på reagensene, og mengden ekstrahert organisk materiale beregnes på nytt. For å finne vekten m3 og m4 i nr. 6.3. og 6.4 utføres blindprøven ved å gjenta nr. 6.3 og 6.4 men ved bruk av to liter ekstraksjonsmiddel. 7. Angivelse av resultater 7.1. Formler og beregning av resultater Organisk materiale ekstrahert fra ionebytterharpikser, i milligram per liter, gis ved formelen: 500 (m1-m2) der m1 og m2 er uttrykt i gram. Korrigert mengde (milligram per liter) organisk materiale ekstrahert fra ionebytterharpikser, gis ved: 500 (m1-m2-m3+m4) der m1, m2, m3 og m4 er uttrykt i gram. 7.2. Forskjellen mellom resultatene fra to parallelle bestemmelser som utføres på samme prøve, skal ikke overstige 0,2 milligram per liter. 1 EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4. Tillegg 5 Kaliumferrocyanid Kalsiumfytat DL-vinsyre Kaliumferrocyanid eller kalsiumfytat, hvis bruk er angitt i nr. 26 i vedlegg I A, eller DL-vinsyre, hvis bruk er angitt i nr. 29 i vedlegg I A, kan bare brukes under tilsyn av en ønolog eller tekniker som er offisielt godkjent av myndighetene i den medlemsstat på hvis territorium behandlingen utføres, og hvis ansvarsområde om nødvendig skal fastsettes av den berørte medlemsstat. Etter behandling med kaliumferrocyanid eller kalsiumfytat skal vinen inneholde spor av jern. Bestemmelsene om tilsyn med anvendelsen av produktet nevnt i nr. 1, skal fastsettes av medlemsstatene. Tillegg 6 Krav til dimetyldikarbonat Virkeområde Dimetyldikarbonat kan tilsettes vin for følgende formål: mikrobiologisk stabilisering av vin på flaske som inneholder gjærbart sukkerinnhold.

21. mars Nr. 370 2013 931 Norsk Lovtidend

Spesifikasjoner – Stoffet skal tilsettes kort tid før tapping, som defineres som den prosessen der det berørte produktet tappes for kommersielle formål på beholdere med et volum på høyst 60 liter. – Behandlingen skal anvendes bare på vin med et sukkerinnhold på minst 5 gram per liter. – Produktet som brukes, skal oppfylle renhetskriteriene fastsatt i direktiv 2008/84/EF. – Denne behandling skal føres i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008. Tillegg 7 Krav til behandling med elektrodialyse Formålet med denne behandling er å stabilisere vinens syreinnhold med hensyn til forholdet mellom kaliumhydrogentartrat og kalsiumtartrat (og andre kalsiumsalter) ved at overskytende ioner i vinen fjernes under påvirkning av et elektrisk felt ved hjelp av membraner som er permeable bare for anioner og membraner som kun er permeable for kationer. 1. Krav til membraner 1.1. Membranene plasseres vekselvis i et system av typen «filterpresse» eller et annet egnet system som har skille mellom rommet for behandling (vinen) og rommet for konsentrasjon (spillvann). 1.2. Membraner som er permeable for kationer, må være utformet til å ekstrahere bare kationer, særlig K+ og Ca++ . 1.3. Membraner som er permeable for anioner, må være utformet til å ekstrahere bare anioner, særlig tartratanioner. 1.4. Membranene må ikke overdrevent endre vinens fysikalsk-kjemiske sammensetning og smakskarakter. De må oppfylle følgende krav: – De må være framstilt i samsvar med god framstillingspraksis av stoffer som er godkjent for framstilling av plastmaterialer som er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler som oppført i vedlegg II til kommisjonsdirektiv 2002/72/EF,1 – brukeren av elektrodialyseutstyret må vise at de membraner som brukes, oppfyller bestemmelsene nevnt over, og at eventuelle utskiftninger er utført av spesialisert personale, – de kan ikke avgi noe farlige stoff i mengder som utgjør en fare for menneskers helse eller påvirker næringsmidlenes smak eller lukt og må oppfylle kriteriene fastsatt i direktiv 2002/72/EF, – bruken av membranene må ikke utløse vekselvirkninger mellom deres bestanddeler og vinen slik at det dannes nye forbindelser i det behandlede produkt som kan være giftige. Stabiliteten i nye elektrodialysemembraner skal bestemmes ved bruk av en testløsning med lignende fysikalsk-kjemiske sammensetning som vinen for å undersøke om membranen eventuelt avgir visse stoffer. Følgende forsøksmetode anbefales: Testløsningen er en løsning av alkohol og vann som er bufret til vinens pH og konduktivitet. Den skal ha følgende sammensetning: – absolutt etanol: 11 liter, – kaliumhydrogentartrat: 380 gram, – kaliumklorid: 60 gram, – konsentrert svovelsyre: 5 milliliter, – destillert vann: fyll opp til 100 liter, Denne løsningen brukes for å teste migrasjonen i en lukket krets i et membransystem for elektrodialyse under spenning (1 volt/celle), med 50 l/m2 for anion- og kationmembraner, inntil løsningen er demineralisert til 50 %. Som startløsning brukes kaliumkloridløsning med en konsentrasjon på 5 gram per liter. Migrerende stoffer bestemmes både i testløsningen og eluatet. De organiske molekyler som inngår i membranens sammensetning og som vil kunne migrere over i den behandlede løsning, fastsettes kvantitativt. Et godkjent laboratorium skal gjennomføre en spesifikk bestemmelse for hver av disse bestanddelene. ► M1 Innholdet av alle bestemte bestanddeler i testløsningen må være lavere enn 50 μg/l. M1 ◄ De allmenne regler om kontroll av materialer som er beregnet å komme i kontakt med næringsmidler, må anvendes for disse membraner. 2. Krav til bruken av membraner Det membranparet som anvendes ved behandling for stabilisering av vinens syreinnhold ved elektrodialyse, skal oppfylle følgende vilkår: – reduksjonen av vinens pH skal ikke være større enn 0,3 pH-enheter, – reduksjonen av innholdet av flyktig syre skal være mindre enn 0,12 gram per liter (2 milliekvivalenter uttrykt som eddiksyre), – behandlingen ved elektrodialyse må ikke påvirke de bestanddeler i vinen som ikke er ioner, særlig polyfenoler og polysakkarider, – diffusjonen av små molekyler som etanol skal begrenses og bør ikke medføre en reduksjon av vinens alkoholstyrke på mer enn 0,1 volumprosent, – membranene skal oppbevares og rengjøres i samsvar med godkjente metoder med stoffer som er godkjent for bruk i tilberedelsen av næringsmidler, – membranene skal være merket slik at det er mulig å kontrollere at de er vekselvis plassert i systemet, 21. mars Nr. 370 2013 932 Norsk Lovtidend

– utstyret som brukes, skal ha et system for styring og kontroll som tar hensyn til hver enkelt vins ustabilitet slik at bare overskuddet av kaliumhydrogentartrat og kalsiumsalter fjernes, – behandlingen skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar. Behandlingen skal registreres i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning EF nr. 479/2008. 1 EFT L 220 av 15.8.2002, s. 18. Tillegg 8 Krav til urease 1. Internasjonal kode for urease: EC 3-5-1-5, CAS-nr.: 9002-13-5. 2. Aktivitet: urease (aktivt i surt miljø), bryter ned urinstoffer til ammoniakk og karbondioksid. Den angitte aktivitet er på minst 5 enheter/mg, der en enhet er definert som den enzymmengde som frigjør 1 mikromol NH3 per minutt ved 37 °C ved en urinstoffkonsentrasjon på 5 gram per liter (pH 4). 3. Opprinnelse: Lactobacillus fermentum. 4. Anvendelsesområde: nedbryting av urinstoff i vin som skal modnes i lengre tid, dersom den opprinnelige urinstoffkonsentrasjonen er over 1 milligram per liter. 5. Høyeste dose: 75 mg enzympreparat per liter behandlet vin med høyst 375 ureaseenheter per liter vin. Etter behandling skal all resterende enzymaktivitet fjernes ved å filtrere vinen (porestørrelse < 1 μm). 6. Spesifikasjoner for kjemisk og mikrobiologisk renhet: Tap ved tørking Under 10 % Tungmetaller Under 30 ppm Pb Under 10 ppm As Under 2 ppm Koliformer totalt Ingen Salmonella spp. Ingen i en prøve på 25 g Aerobe bakterier totalt Under 5 × 104 celler/g

Urease til behandling av vin skal produseres under tilsvarende forhold som den urease som Vitenskapskomiteen for næringsmidler avga uttalelse om 10. desember 1998. Tillegg 9 Krav til eikeflis Formål, opprinnelse og bruksområde Eikeflis brukes til framstilling og modning av vin, herunder i gjæringen av ferske druer og druemost, for å overføre visse egenskaper fra eikeved til vin. Eikeflisene kan utelukkende stamme fra Quercus genus. De skal enten brukes i sin naturlige tilstand eller oppvarmet til lav, middels eller høy temperatur, men de kan ikke ha gjennomgått forbrenning, heller ikke på overflaten, eller være forkullet eller skjøre ved berøring. De kan ikke ha gjennomgått noen kjemisk, enzymatisk eller fysisk behandling utover oppvarmingen. Ingen produkter kan tilsettes for å øke de naturlige aromastoffer eller mengden ekstraherbare fenolforbindelser. Merking Etiketten må være merket med eikeartenes botaniske opprinnelse, intensiteten ved en eventuell oppvarming, lagringsvilkår og forholdsregler. Dimensjoner: Treflisenes dimensjoner må være slik at minst 95 vektprosent tilbakeholdes i en sil med 2 mm masker (maskevidde 9). Renhet Eikeflisene kan ikke frigi stoffer i konsentrasjoner som kan være helseskadelige. Denne behandlingen skal angis i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008. Tillegg 10 Krav til delvis avalkoholisering av vin Formålet med denne behandling er å framstille en delvis avalkoholisert vin ved å fjerne noe av vinens alkohol (etanol) ved hjelp av fysiske separasjonsmetoder. Bestemmelser – Behandlet vin kan ikke ha noen organoleptiske mangler og må være egnet for direkte konsum. – Fjerning av alkohol fra vinen kan ikke utføres dersom en av anrikingsprosessene fastsatt i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 er blitt anvendt for noen av de vinprodukter som er brukt for å framstille den aktuelle vinen. 21. mars Nr. 370 2013 933 Norsk Lovtidend

– Reduksjonen i sann alkoholstyrke kan ikke overstige 2 volumprosent, og sann alkoholstyrke i volumprosent i sluttproduktet må være i samsvar med det som er fastsatt i nr. 1 annet ledd bokstav a) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008. – Behandlingen skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar. – Denne behandlingen skal angis i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008. – Medlemsstatene kan kreve at vedkommende myndigheter underrettes om denne behandlingen. Tillegg 11 Krav til behandling med PVI-/PVP-kopolymerer Formålet med denne behandling er å redusere for høye metallkonsentrasjoner og forebygge mangler som skyldes slike høye konsentrasjoner, som jernutfelling (ferric casse) ved å tilsette kopolymerer som adsorberer disse metaller. Krav – Tilsatte kopolymerer må fjernes ved filtrering senest to dager etter at de ble tilsatt, idet det tas hensyn til føre- var-prinsippet. – Når det gjelder most, må kopolymerene tilsettes tidligst to dager før filtrering. – Behandlingen skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar. – De adsorberte kopolymerer som brukes, må være i samsvar med kravene i Den internasjonale vinorganisasjons internasjonale ønologiske regelverk, særlig med hensyn til grenseverdien for monomerinnhold.1 1 Behandling med PVI-/PVP-kopolymerer kan bare skje etter at spesifikasjonene for renhet og identitet for godkjente kopolymerer er fastsatt og offentliggjort i OIVs internasjonale ønologiske regelverk. Tillegg 12 Krav til behandling med kationebyttere for å sikre vinsteinstabilisering Formålet med denne behandling er å sikre vinens vinsteinstabilitet med hensyn til kaliumhydrogentartrat og kalsiumtartrat (og andre kalsiumsalter). Krav 1. Behandlingen må begrenses til fjerningen av overskuddet av kationer – Først må vinen kjølebehandles. – Behandlingen med kationebyttere skal bare gjøres på en så stor del av vinen som kreves for å stabilisere den. 2. Behandlingen skal gjennomføres med kationebytterharpikser som regenereres med syre. 3. Alle prosesser skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar. Behandlingen må registreres i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning EF nr. 479/2008. 4. Kationiske harpikser som brukes, må være i samsvar med kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/20041 og de bestemmelser på fellesskapsplan og nasjonalt plan som er vedtatt i gjennomføringen av denne forordning, og analysekravene fastsatt i vedlegg 4 til denne forordning. Bruken av dem må ikke gi altfor store endringer i vinens fysikalsk-kjemiske sammensetning eller organoleptiske egenskaper og må overholde grensene fastsatt i nr. 3 i monografien om «kationebytterharpikser» publisert i OIVs internasjonale ønologiske regelverk. 1 EFT L 338 av 13.11.2004, s. 4. ► M2 Tillegg 13 Krav til behandling av vin med kitosan framstilt av sopp og med kitinglukan framstilt av sopp Bruksområder: a) Reduksjon av innholdet av tungmetaller, særlig jern, bly, kadmium og kopper. b) Forebygging av jern- og kopperutfelling. c) Reduksjon av eventuelle forurensende stoffer, særlig okratoksin A. d) Reduksjon av antallet uønskede mikroorganismer, særlig Brettanomyces, bare gjennom behandling med kitosan. Krav: – Hvilke doser som skal brukes, bestemmes etter innledende forsøk. Den høyeste dosen som brukes, må ikke overstige – 100 g/hl for bruk i henhold til bokstav a) og b), – 500 g/hl for bruk i henhold til bokstav c), – 10 g/hl for bruk i henhold til bokstav d). – Bunnfall fjernes med fysiske metoder. 21. mars Nr. 370 2013 934 Norsk Lovtidend

Tillegg 14 Krav til syrning ved hjelp av elektromembranbehandling – Kationmembranene skal utformes på en slik måte at de bare gjør det mulig å fjerne kationer, særlig K+ . – De bipolare membranene skal være ugjennomtrengelige for anioner og kationer fra most og vin. – Behandlingen skal gjennomføres under ansvar av en ønolog eller kvalifisert tekniker. – De membranene som brukes, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1935/2004 og direktiv 2002/72/EF samt nasjonale bestemmelser vedtatt for å gjennomføre disse rettsaktene. Membranene skal også oppfylle kravene i monografien om elektrodialysemembraner i OIVs internasjonale ønologiske regelverk. ◄ M2 Vedlegg I B Grenseverdier for svoveldioksidinnhold i vin A. Svoveldioksidinnhold i vin 1. Det totale svoveldioksidinnhold i annen vin enn musserende vin og sterkvin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige: a) 150 milligram per liter for rødviner, b) 200 milligram per liter for hvitviner og roséviner. 2. Med forbehold for nr. 1 bokstav a) og b) skal grenseverdien for svoveldioksidinnhold heves for vin med et sukkerinnhold, uttrykt som summen av glukose og fruktose, på minst fem gram per liter, til a) 200 milligram per liter for rødviner, b) 250 milligram per liter for hvitviner og roséviner, c) 300 milligram per liter for – viner som har rett til betegnelsen «Spätlese» i samsvar med fellesskapsbestemmelsene, – hvitviner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Bordeaux supérieur, Graves de Vayres, Côtes de Bordeaux-Saint-Macaire, Premières Côtes de Bordeaux, Côtes de Bergerac, Haut Montravel, Côtes de Montravel, Gaillac, Rosette og Savennières, – hvitviner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Allela, Navarra, Penedès, Tarragona og Valencia, og viner som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse fra Comunidad Autónoma del País Vasco og beskrives som «vendimia tardia», – søte viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Binissalem-Mallorca», – viner med opprinnelse i Det forente kongerike framstilt i samsvar med britisk lovgivning, når sukkerinnholdet er høyere enn 45 gram per liter, – viner fra Ungarn som har den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokaji» og som beskrives i samsvar med ungarske bestemmelser som «Tokaji édes szamorodni» eller «Tokaji szàraz szamorodni», – viner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Loazzolo, Alto Adige og Trentino og beskrives med uttrykket «passito» eller «vendemmia tardiva», – viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Colli orientali del Friuli» etterfulgt av uttrykket «Picolit», – viner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Moscato di Pantelleria naturale» eller «Moscato di Pantelleria», – viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «pozdní sběr», – viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «neskorý zber», og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajské samorodné suché» eller «Tokajské samorodné sladké», – viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vrhunsko vino ZGP – pozna trgatev», – hvitviner som har følgende beskyttede geografiske betegnelser, med en total alkoholstyrke på mer enn 15 volumprosent og et sukkerinnhold på mer enn 45 gram per liter: – Vin de pays de Franche-Comté, – Vin de pays des coteaux de l'Auxois, – Vin de pays de Saône-et-Loire, – Vin de pays des coteaux de l'Ardèche, – Vin de pays des collines rhodaniennes, – Vin de pays du comté Tolosan, – Vin de pays des côtes de Gascogne, – Vin de pays du Gers, – Vin de pays du Lot, – Vin de pays des côtes du Tarn, – Vin de pays de la Corrèze, – Vin de pays de l'Ile de Beauté, 21. mars Nr. 370 2013 935 Norsk Lovtidend

– Vin de pays d'Oc, – Vin de pays des côtes de Thau, – Vin de pays des coteaux de Murviel, – Vin de pays du Val de Loire, – Vin de pays de Méditerranée, – Vin de pays des comtés rhodaniens, – Vin de pays des côtes de Thongue, – Vin de pays de la Côte Vermeille, ► M2 – Vin de pays de l'Agenais, – Vin de pays des terroirs landais, – Vin de pays des Landes, – Vin de pays d'Allobrogie, – Vin de pays du Var, ◄ M2 – søte viner med opprinnelse i Hellas som har en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller høyere, og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer og som har rett til en av følgende beskyttede geografiske betegnelser: – Toπικóς Oίνoς Tυρνάβoυ (Regional wine of Tyrnavos), – Aχαϊκóς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Ahaia), – Λακωνικóς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Lakonia), – Toπικóς Oίνoς Φλώρινας (Regional wine of Florina), – Toπικóς Oίνoς Kυκλάδων (Regional wine of Cyclades), – Toπικóς Oίνoς Aργoλίδας (Regional wine of Argolida), – Toπικóς Oίνoς Φιερίας (Regional wine of Pieria), – Aγιoρείτικoς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Mount Athos – Regional wine of Holy Mountain), – søte viner med opprinnelse i Kypros med en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller lavere og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen Koυμανδαρία (Commandaria), – søte viner med opprinnelse i Kypros som er framstilt av overmodne druer eller av rosindruer med en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller høyere og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til en av følgende beskyttede geografiske betegnelser: – Toπικóς Oίνoς Λεμεσóς (Regional wine of Lemesos), – Toπικóς Oίνoς Φάφoς (Regional wine of Pafos), – Toπικóς Oίνoς Λάρνακα (Regional wine of Larnaka), – Toπικóς Oίνoς Λευκωσία (Regional wine of Lefkosia), ► M2 – viner med opprinnelse i Malta med en total alkoholstyrke i volumprosent på 13,5 vol.-% eller over og et sukkerinnhold på 45 g/l eller over, og som oppfyller kravene til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Malta» og «Gozo». ◄ M2 d) 350 milligram per liter for – viner som har rett til betegnelsen «Auslese» i samsvar med fellesskapsbestemmelsene, – rumenske hvitviner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Murfatlar, Cotnari, Târnave, Pietroasa eller Valea Călugărească, – viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «výběr z hroznů», – viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse som beskrives med uttrykket «výber z hrozna», og slovakiske «Tokaj»–viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajský másláš» eller «Tokajský forditáš», – viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vrhunsko vino ZGP – izbor», ► M2 – vin som oppfyller kravene til den tradisjonelle betegnelsen «Késői szüretelésű bor». ◄ M2 e) 400 milligram per liter for – viner som har rett til betegnelsen «Beerenauslese», «Ausbruch», «Ausbruchwein», «Trockenbeerenauslese», «Strohwein», «Schilfwein» eller «Eiswein» i samsvar med fellesskapsbetemmelsene, 21. mars Nr. 370 2013 936 Norsk Lovtidend

– hvitviner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Sauternes, Barsac, Cadillac, Cérons, Loupiac, Sainte-Croix-du-Mont, Monbazillac, Bonnezeaux, Quarts de Chaume, Coteaux du Layon, Coteaux de l'Aubance, Graves Supérieures, Sainte-Foy Bordeaux, Saussignac, Jurançon, med mindre de er etterfulgt av uttrykket «sec», Anjou-Coteaux de la Loire, Coteaux du Layon etterfulgt av navnet på opprinnelseskommunen, Chaume, Coteaux de Saumur, Pacherenc du Vic Bilh, med mindre de er etterfulgt av uttrykket «sec», Alsace et Alsace grand cru etterfulgt av uttrykket «vendanges tardives» eller «sélection de grains nobles», – søte viner med opprinnelse i Hellas framstilt av overmodne druer og av rosindruer med et restsukkerinnhold, uttrykt som sukker, på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Σάμoς (Samos), Póδoς (Rhodes), Φατρα (Patras), Pίo Φατρών (Rio Patron), Kεφαλoνία (Céphalonie), Λήμνoς (Limnos), Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorin), Nεμέα (Néméa), Δαφνές (Daphnès), og søte viner som er framstilt av overmodne druer og rosindruer som har rett til en av de beskyttede geografiske betegnelsene Σιάτιστας (Siatista), Kαστoριάς (Kastoria), Kυκλάδων (Cyclades), Moνεμβάσιoς (Monemvasia), Aγιoρείτικoς (Mount Athos – Holy Mountain), – viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «výběr z bobulí», «výběr z cibéb», «ledové víno» eller «slámové víno», – viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «bobuľový výber», «hrozienkový výber», «cibébový výber», «ľadové víno» eller «slamové víno», og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajský výber», «Tokajská esencia» eller «Tokajská výberová esencia», – viner fra Ungarn som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives i samsvar med ungarske bestemmelser som «Tokaji máslás», «Tokaji fordítás», «Tokaji aszúeszencia», «Tokaji eszencia», «Tokaji aszú» eller «Töppedt szőlőből készült bor», – viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Albana di Romagna» og beskrives med uttrykket «passito», – luxembourgske viner som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vendanges tardives», «vin de glace» eller «vin de paille», ► M2 – hvitviner som oppfyller kravene til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Douro» eller den beskyttede geografiske betegnelsen «Duriense», etterfulgt av angivelsen «colheita tardia», ◄ M2 – viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vrhunsko vino ZGP – jagodni izbor», «vrhunsko vino ZGP – ledeno vino» eller «vrhunsko vino ZGP – suhi jagodni izbor», – hvitviner med opprinnelse i Canada som har rett til betegnelsen «Icewine». 3. Listene over de viner som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som angitt i nr. 2 bokstav c), d) og e), kan endres dersom framstillingsvilkårene for de berørte viner endres eller opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen endres. Medlemsstatene skal på forhånd gi Kommisjonen all nødvendig teknisk dokumentasjon for de berørte viner, herunder deres produktspesifikasjoner og årlige produksjonsmengder. 4. Når de klimatiske forhold gjør det nødvendig, kan Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 113 nr. 2 i forordning (EG) nr. 479/2008 vedta at de berørte medlemsstater for vin framstilt på deres territorium i visse vindyrkingssoner i Fellesskapet, kan tillate at øvre grense for det totale svoveldioksidinnholdet på under 300 milligram per liter som nevnt i dette nummer, kan økes med høyst 50 milligram per liter. Listen over de tilfeller der medlemsstatene kan søke om slik økning, er gitt i tillegg 1. 5. Medlemsstatene kan fastsette mer begrensende bestemmelser for vin framstilt på deres eget territorium. B. Svoveldioksidinnhold i sterkvin Det totale svoveldioksidinnhold i sterkvin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige 150 milligram per liter når sukkerinnholdet er under 5 gram per liter, 200 milligram per liter når sukkerinnholdet er 5 gram per liter eller mer. C. Svoveldioksidinnhold i musserende vin 1. Det totale svoveldioksidinnhold i musserende vin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige: a) 185 milligram per liter for alle kategorier av musserende kvalitetsviner, og b) 235 milligram per liter for andre musserende viner. 2. Når de klimatiske forhold i visse vindyrkingssoner i Fellesskapet gjør det nødvendig, kan de berørte medlemsstater tillate at grenseverdien for svoveldioksidinnhold økes med høyst 40 milligram per liter for musserende viner som er nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) som er framstilt på deres territorium, forutsatt at vinene som omfattes av denne godkjenning, ikke sendes ut fra den berørte medlemsstat. 21. mars Nr. 370 2013 937 Norsk Lovtidend

Tillegg 1 Økning av grenseverdien for svoveldioksidinnhold dersom klimatiske forhold har gjort det nødvendig (Vedlegg I B til denne forordning) År Medlemsstat Vindyrkingssone(r) Berørte viner 1. 2000 Tyskland Alle vindyrkingssoner i Tyskland Alle viner som er framstilt av druer høstet i 2000 2. 2006 Tyskland Vindyrkingssonene i delstatene Baden- Alle viner som er framstilt av druer høstet i Württemberg, Bayern, Hessen og 2006 Rheinland-Pfalz 3. 2006 Frankrike Vindyrkingssonene i departementene Alle viner som er framstilt av druer høstet i Bas-Rhin og Haut-Rhin. 2006

Vedlegg I C Grenseverdier for innhold av flyktig syre i vin 1. Innholdet av flyktig syre kan ikke overstige a) 18 milliekvivalenter per liter for druemost i gjæring, b) 18 milliekvivalenter per liter for hvitviner og roséviner, eller c) 20 milliekvivalenter per liter for rødviner, 2. Mengdene nevnt i nr. 1, skal gjelde a) for produkter som er framstilt av druer høstet i Fellesskapet, i framstillingsleddet og i alle omsetningsledd, b) for druemost i gjæring og viner med opprinnelse i tredjestater, i alle ledd etter innførsel til Fellesskapets geografiske territorium. 3. Det kan gis unntak fra nr. 1 a) for visse viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse – dersom de har vært modnet i minst to år, eller – dersom de er framstilt etter særlige metoder, b) viner med en total alkoholstyrke på minst 13 volumprosent. Medlemsstatene må underrette Kommisjonen om disse unntakene, og Kommisjonen må underrette de øvrige medlemsstatene. Vedlegg I D Grenseverdier og vilkår for søtning av vin 1. Søtning av vin er bare tillatt ved hjelp av ett eller flere av følgende produkter: a) druemost, b) konsentrert druemost, c) rektifisert konsentrert druemost. Den berørte vinens totale alkoholstyrke kan ikke økes med mer enn 4 volumprosent. 2. Søtning av importerte viner som er beregnet på direkte konsum og som har en geografisk betegnelse, er forbudt på Fellesskapets territorium. For søtning av andre importerte viner gjelder de samme vilkår som for viner framstilt i Fellesskapet. 3. Søtning av vin som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse, kan tillates av en medlemsstat bare dersom den utføres a) i samsvar med vilkårene og grenseverdiene fastsatt i dette vedlegg, b) i samme region som vinen ble framstilt i eller i et umiddelbart underliggende område. Druemost og konsentrert druemost som nevnt i nr. 1 skal ha opprinnelse i det samme område som den vinen den brukes til søtning av. 4. Søtning av vin er tillatt bare i framstillings- og engrosleddet. 5. Søtning av vin skal utføres bare i samsvar med følgende særskilte administrative bestemmelser: a) Fysiske eller juridiske personer som planlegger å utføre søtning, skal underrette vedkommende myndighet i medlemsstaten på hvis territorium prosessen skal finne sted. b) Underretningen skal gis skriftlig. Den skal være vedkommende myndighet i hende minst 48 timer før den dagen søtningen skal finne sted. c) Dersom et foretak ofte eller kontinuerlig foretar søtning av vin, kan medlemsstatene tillate at vedkommende myndigheter gis en underretning som dekker flere prosesser eller en bestemt periode. En slik underretning skal bare godtas dersom foretaket fører et skriftlig register over hver enkelt søtning og de opplysninger som er nevnt i bokstav d). d) Underretningene skal inneholde følgende opplysninger: – mengden og total og sann alkoholstyrke i vinen som skal søtes, – mengden og total og sann alkoholstyrke i den druemost eller mengden og tettheten av den konsentrerte druemost eller rektifiserte druemost som skal tilsettes, alt etter som, 21. mars Nr. 370 2013 938 Norsk Lovtidend

– total og sann alkoholstyrke i vinen etter søtning. De personer som er nevnt i bokstav a), skal føre inngangs- og utgangsregistre med angivelse av de mengder druemost, konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost som de innehar for søtningsformål. Vedlegg II Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for musserende viner, musserende kvalitetsviner og musserende kvalitetsviner av aromatisk type A. Musserende vin 1. I denne bokstav og bokstav B og C i dette vedlegg menes med a) «sukker- og gjærløsning» det produkt som tilsettes vinblandingen for å få i stand annengangsgjæring, b) «etterfyllingsvæske for søtningsgrad» det produkt som tilsettes musserende viner for å gi dem spesielle smakskvaliteter. 2. Etterfyllingsvæsken for søtningsgrad kan bare inneholde – sukrose, – druemost, – druemost i gjæring, – konsentrert druemost, – rektifisert konsentrert druemost, – vin eller – en blanding av dette, med eventuell tilsetting av vindestillat. 3. Med forbehold for den anriking av bestanddelene i vinblandingen som er tillatt i henhold til forordning (EF) nr. 479/2008, skal all anriking av vinblandingen være forbudt. 4. Hver medlemsstat kan imidlertid, for regioner og sorter der det er teknisk berettiget, tillate anriking av vinblandingen på det sted der de musserende viner framstilles, under forutsetning av at a) ingen av bestanddelene i vinblandingen er tidligere blitt anriket, b) nevnte bestanddeler stammer utelukkende fra druer høstet på dens territorium, c) anrikingen utføres i en enkelt prosess, d) følgende grenser ikke overstiges: i) 3 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone A, ii) 2 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone B, iii) 1,5 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone C, e) metoden som brukes, består i tilsetting av sukrose, konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost. 5. Tilsetting av sukker- og gjærløsning og etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal verken anses som anriking eller søtning. Tilsetting av sukker- og gjærløsning må ikke forårsake en økning i vinblandingens totale alkoholstyrke på mer enn 1,5 volumprosent. Denne økningen måles ved å beregne forskjellen mellom vinblandingens totale alkoholstyrke i volumprosent og den musserende vinens totale alkoholstyrke i volumprosent før tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad. 6. Etterfyllingsvæsken for søtningsgrad skal tilsettes på en slik måte at de musserende viners sanne alkoholstyrke ikke økes med mer enn 0,5 volumprosent. 7. Søtning av vinblandingen og dens bestanddeler skal være forbudt. 8. I tillegg til eventuell syrning eller avsyrning av bestanddelene i vinblandingen i samsvar med forordning (EF) nr. 479/2008, kan vinblandingen syrnes eller avsyrnes. Syrning og avsyrning av vinblandingen skal gjensidig utelukke hverandre. Syrning kan bare utføres opp til en øvre grense på 1,5 gram per liter, uttrykt som vinsyre, dvs. 20 milliekvivalenter per liter. 9. I år med uvanlige klimatiske forhold kan den øvre grense på 1,5 gram per liter, eller 20 milliekvivalenter per liter, heves til 2,5 gram per liter, eller 34 milliekvivalenter per liter, forutsatt at det naturlige syreinnholdet i produktene ikke er mindre enn 3 gram per liter, uttrykt som vinsyre, eller 40 milliekvivalenter per liter. 10. Innholdet av karbondioksid i musserende viner kan bare være et resultat av alkoholgjæringen i den vinblandingen som vinen er framstilt av. Gjæringen kan, med mindre den skal omdanne druer, druemost eller druemost i gjæring, direkte til musserende vin, bare være et resultat av tilsetting av sukker- og gjærløsning. Den kan bare finne sted på flasker eller lukkede tanker. Bruk av karbondioksid i prosessen med omstikking ved mottrykk skal være tillatt under tilsyn og forutsatt at trykket av den karbondioksid de musserende vinene inneholder, ikke økes. 11. For andre musserende viner enn musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse gjelder følgende: a) sukker- og gjærløsningen beregnet på framstilling av musserende viner, skal bare inneholde – druemost, – druemost i gjæring, – konsentrert druemost, 21. mars Nr. 370 2013 939 Norsk Lovtidend

– rektifisert konsentrert druemost eller – sukrose og vin, b) sann alkoholstyrke, herunder alkoholen i den etterfyllingsvæske for søtningsgrad som eventuelt er tilsatt, skal være på minst 9,5 volumprosent. B. Musserende kvalitetsvin 1. Sukker- og gjærløsningen beregnet på framstilling av musserende kvalitetsvin, kan bare inneholde a) sukrose, b) konsentrert druemost, c) rektifisert konsentrert druemost, d) druemost eller druemost i gjæring, eller e) vin. 2. Produsentmedlemsstatene kan fastlegge ytterligere eller strengere kjennetegn og vilkår for framstilling og omsetning av musserende kvalitetsviner nevnt i denne avdeling som er framstilt på deres territorium. 3. Framstillingen av musserende kvalitetsviner er også underlagt reglene nevnt i – bokstav A nr. 1–10, – bokstav C nr. 3 om sann alkoholstyrke, bokstav C nr. 5 om laveste overtrykk og bokstav C nr. 6 og 7 om korteste tid for framstillingsprosessen, uten hensyn til nr. 4 bokstav d) i dette nummer, 4. For musserende kvalitetsviner av aromatisk type gjelder følgende: a) med mindre det innrømmes unntak, kan de framstilles bare ved bruk av druemost eller druemost i gjæring som er laget av vinstokksortene oppført på listen i vedlegg I, som eneste bestanddel i vinblandingen. ► M1 Musserende kvalitetsviner av aromatisk type kan imidlertid framstilles på tradisjonell måte ved å bruke viner som lages av druer av vinstokksorten «Glera», som høstes i regionene, Veneto og Friuli- Venezia Giulia, som bestanddeler i vinblandingen, ◄ M1 b) bare kjøling eller andre fysiske prosesser kan brukes for å styre gjæringsprosessen før og etter at vinblandingen er sammensatt, for å gjøre vinblandingen musserende, c) tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal være forbudt, d) for musserende kvalitetsviner av aromatisk type skal framstillingsprosessen vare minst en måned. C. Musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse 1. Total alkoholstyrke i volumprosent i vinblandinger som er beregnet på framstilling av musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, skal ikke være lavere enn – 9,5 volumprosent i vindyrkingssone C III, – 9 volumprosent i andre vindyrkingssoner. ► M1 2. Vinblandinger beregnet på framstilling av musserende kvalitetsvin med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Prosecco», «Conegliano Valdobbiadene – Prosecco» og «Colli Asolani – Prosecco» eller «Asolo – Prosecco», og som framstilles av en eneste vinstokksort, kan imidlertid ha en total alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%. ◄ M1 3. Sann alkoholstyrke for musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, inklusive alkoholen i den etterfyllingsvæske for søtningsgrad som eventuelt er tilsatt, skal være minst 10 volumprosent. 4. Sukker- og gjærløsningen for musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse kan bare inneholde a) sukrose, b) konsentrert druemost, c) rektifisert konsentrert druemost, og a) druemost, b) druemost i gjæring, c) vin, som er egnet til å framstille samme musserende vin eller musserende kvalitetsvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som den som sukker- og gjærløsningen tilsettes. 5. Med forbehold for nr. 5 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse ha et overtrykk på minst 3 bar når de oppbevares i lukkede beholdere som inneholder mindre enn 25 cl ved en temperatur på 20 °C. 6. Varigheten av prosessen med å framstille musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, herunder modning i foretaket der de er framstilt, regnet fra begynnelsen av gjæringsprosessen som skal gjøre vinen musserende, må ikke være under a) seks måneder når gjæringsprosessen som skal gjøre vinene musserende, finner sted på lukkede tanker, b) ni måneder når gjæringsprosessen som skal gjøre vinene musserende, finner sted på flasker. 7. Gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, og det tidsrommet vinblandingen skal ligge på bermen, skal minst være 21. mars Nr. 370 2013 940 Norsk Lovtidend

– 90 dager, – 30 dager, dersom gjæringsprosessen finner sted i beholdere med røreverk. 8. Reglene fastsatt i bokstav A nr. 1–10 og bokstav B nr. 2 skal også gjelde for musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse. 9. For musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse gjelder følgende: a) slike viner kan framstilles bare ved å bruke som eneste bestanddel i vinblandingen, druemost eller druemost i gjæring som er laget av vinstokksortene som er oppført i vedlegg I, forutsatt at disse sortene er anerkjent som egnet for framstilling av musserende kvalitetsvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse i den region som den musserende kvalitetsvinen med beskyttet opprinnelsesbetegnelse har sitt navn etter. ► M1 Som et unntak kan en musserende kvalitetsvin av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilles ved å bruke som bestanddeler i vinblandingen druer av vinstokksorten «Glera», høstet i regionene til opprinnelsesbetegnelsene «Prosecco», «Conegliano-Valdobbiadene – Prosecco», «Colli Asolani – Prosecco» og «Asolo – Prosecco», ◄ M1 b) bare kjøling eller andre fysiske prosesser kan brukes for å styre gjæringsprosessen før og etter at vinblandingen er sammensatt, for å gjøre vinblandingen musserende, c) tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal være forbudt, d) sann alkoholstyrke i musserende kvalitetsvin av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal være minst 6 volumprosent, e) total alkoholstyrke i musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal være minst 10 volumprosent, f) musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal ha et overtrykk på minst 3 bar når de oppbevares i lukkede beholdere ved en temperatur på 20 °C, g) med forbehold for bokstav C nr. 6 skal prosessen med å framstille musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse ikke være under én måned. Tillegg 1 Liste over vinstokksorter som gir druer som kan brukes som bestanddeler i vinblandingen til musserende kvalitetsviner av aromatisk type og musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Airén Alle Malvoisies-sorter ► M2 Albariño ◄ M2 Aleatico N Mauzac, hvit og rosé Alvarinho Monica N Aσύρτικo (Assyrtiko) Moσχoφίλερo (Moschofilero) Bourboulenc B Müller-Thurgau B Brachetto N. Alle Muscatel-sorter Busuioacă de Bohotin Manzoni moscato Clairette B Nektár Colombard B Pálava B Csaba gyöngye B Parellada B Cserszegi fűszeres B Perle B Devín Piquepoul B Fernão Pires Poulsard Freisa N ► M1 ◄ M1 Gamay N Poδίτης (Roditis) Gewürztraminer Rs Scheurebe Girò N Tămâioasă românească ► M1 Glera ◄ M1 Torbato Γλυκερύθρα (Glykerythra) Touriga Nacional ► M2 Tous les Moscateles ◄ M2 ► M2 Toutes les Malvasías ◄ M2 Huxelrebe Verdejo Irsai Olivér B Zefír B ► M2 Macabeo B ◄ M2 Macabeu B

21. mars Nr. 370 2013 941 Norsk Lovtidend

Vedlegg III Tillatte ønologiske framgangsmåter og restriksjoner som gjelder for sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse A. Sterkviner 1. Produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og som brukes til framstilling av sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, kan eventuelt ha gjennomgått bare de ønologiske framstillingsmåter og behandlingsmetoder som er nevnt i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning. 2. Imidlertid gjelder følgende: a) økningen i naturlig alkoholstyrke i volumprosent kan bare skyldes bruken av produktene nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, og b) som et unntak bemyndiges Spania til å tillate bruken av kalsiumsulfat til spanske viner med den tradisjonelle betegnelsen «vino generoso» eller «vino generoso de licor» der dette er en tradisjonell metode, forutsatt at sulfatinnholdet i det behandlede produkt ikke overstiger 2,5 gram per liter, uttrykt som kaliumsulfat. Disse produkter kan gjennomgå ytterligere syrning inntil 1,5 gram per liter. 3. Med forbehold for mer begrensende bestemmelser som medlemsstatene kan vedta for sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbestemmelse eller beskyttet geografiske betegnelse framstilt på deres territorium, skal de ønologiske framstillingsmåter nevnt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i denne forordning, være tillatt for disse produkter. 4. I tillegg tillates a) søtning, forutsatt at oppgave over framgangsmåten leveres og registreres, når de benyttede produktene ikke er anriket med konsentrert druemost, ved hjelp av – konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost, forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke høyst øker med 3 volumprosent, ► M2 – konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost eller druemost av rosindruer som er tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, for spanske viner som beskrives med den tradisjonelle betegnelsen «vino generoso de licor», forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke i volumprosent øker med høyst 8 vol.-%, ◄ M2 – konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost for sterkviner med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse «Madeira», forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke høyst øker med 8 volumprosent, b) tilsetting av alkohol, destillat eller brennevin, som nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, for å dekke tap som skyldes fordamping under lagring, c) lagring i beholdere ved en temperatur på høyst 50 °C for sterkviner med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse «Madeira». 5. Vinstokksortene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som brukes til framstilling av sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal velges blant dem som er nevnt i artikkel 24 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008. 6. Den naturlige alkoholstyrke i produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som benyttes ved framstilling av andre sterkviner enn sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal være minst 12 volumprosent. B. Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (andre bestemmelser enn dem som er angitt i bokstav A i dette vedlegg, og som gjelder særskilt for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse) 1. Listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse til hvis framstilling det anvendes druemost eller en blanding av druemost og vin, som nevnt i nr. 3 bokstav c) fjerde ledd i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, er gitt i tillegg I A til dette vedlegg. 2. Listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som det er tillatt å tilsette de produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, er gitt i vedlegg 1 B til dette tillegg. 3. Produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og konsentrert druemost og druemost i gjæring av rosindruer som nevnt i nr. 3 bokstav f) iii) i nevnte vedlegg IV, som brukes til framstilling av sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, må komme fra den region som sterkvinen med beskyttet opprinnelsesbetegnelse har sitt navn etter. ► M2 Når det gjelder sterkvin med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Malaga» og «Jerez-Xérès-Sherry», kan den druemosten av rosindruer som er tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, og som er framstilt av vinstokksorten «Pedro Ximénez», imidlertid komme fra regionen «Montilla-Moriles». ◄ M2 21. mars Nr. 370 2013 942 Norsk Lovtidend

4. Prosessene nevnt i bokstav A nr. 1–4 i dette vedlegg for framstilling av sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse kan utføres bare i regionen nevnt i nr. 3. Med hensyn til sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse der betegnelsen «Porto» er forbeholdt produkter som er framstilt av druer som stammer fra regionen «Douro», kan imidlertid ytterligere framstillings- og lagringsprosesser finne sted enten i ovennevnte region eller i Vila Nova de Gaia-Porto. 5. Med forbehold for mer begrensende bestemmelser som medlemsstatene kan vedta for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt på deres territorium, gjelder følgende: a) Den naturlige alkoholstyrke i produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som benyttes til framstilling av sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, skal være minst 12 volumprosent. Enkelte sterkviner med beskyttet opprinnelselsbetegnelse som er oppført på en av listene i vedlegg 2A til dette vedlegg, kan imidlertid framstilles i) av druemost med en naturlig alkoholstyrke på minst 10 volumprosent dersom det dreier seg om sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt ved tilsetting av brennevin av vin eller av pressrester av druer som har en opprinnelsesbetegnelse, og som eventuelt stammer fra samme driftsenhet, eller ii) av druemost i gjæring eller, med hensyn til annet strekpunkt nedenfor, av vin med en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst – 11 volumprosent når det gjelder sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt ved tilsetting av nøytral alkohol, vindestillat med en sann alkoholstyrke på minst 70 volumprosent eller brennevin framstilt av vin, – 10,5 volumprosent for viner framstilt av most av grønne druer nevnt i liste 3 i vedlegg 2 A, – 9 volumprosent når det gjelder sterkvin med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse «Madeira», som er framstilt på tradisjonell og sedvanlig måte i samsvar med nasjonal lovgivning, som inneholder uttrykkelige bestemmelser for slik vin, b) listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som med forbehold for nr. 3 bokstav b) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 har en total alkoholstyrke på høyst 17,5 volumprosent men ikke under 15 volumprosent, dersom dette var uttrykkelig fastsatt i gjeldende nasjonal lovgivning om slike produkter før 1. januar 1985, er gitt i vedlegg 2 B. 6. De tradisjonelle særbetegnelsene «oίνoς γλυκύς φυσικóς», «vino dulce natural», «vino dolce naturale» og «vinho doce natural» skal brukes bare for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som – er framstilt av høstede druer der minst 85 % stammer fra vinstokksortene som er oppført på listen i vedlegg 3, – stammer fra most med et opprinnelig naturlig sukkerinnhold på minst 212 gram per liter, – er framstilt ved tilsetting av alkohol, destillat eller brennevin, som nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, uten noen annen form for anriking, 7. I den utstrekning tradisjonelle framstillingsmåter krever det, kan medlemsstatene med hensyn til sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt på deres territorium, fastsette at den tradisjonelle særbetegnelsen «vin doux naturel» skal være forbeholdt sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som – er framstilt direkte av produsentene som høster druene, som utelukkende kan være av sortene Muscat, Grenache, Maccabéo eller Malvoisie; avling fra vingårder som også er beplantet med andre vinstokksorter enn de fire nevnt ovenfor, kan imidlertid tas med dersom de ikke utgjør mer enn 10 % av det samlede antall vinstokker, – er framstilt med en avlingsbegrensning per hektar på 40 hektoliter druemost som nevnt i nr. 3 bokstav c) første og fjerde strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, idet enhver overskridelse av avlingsbegrensningen vil medføre at hele avlingen mister retten til betegnelsen «vin doux naturel», – er framstilt av druemost med et opprinnelig naturlig sukkerinnhold på minst 252 gram per liter, – er framstilt, uten noen annen form for anriking, ved tilsetting av alkohol fra vin som i ren alkohol svarer til minst 5 % av den benyttede mengde druemost nevnt over, og til høyst den minste av følgende to størrelser: – enten 10 prosent av den benyttede mengde druemost nevnt over, eller – 40 prosent av det ferdige produkts totale alkoholstyrke i volumprosent, som består av summen av den sanne alkoholstyrken i volumprosent og det som svarer til den potensielle alkoholstyrken i volumprosent beregnet på grunnlag av 1 volumprosent ren alkohol per 17,5 gram per liter restsukker. 8. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vino generoso» skal brukes bare for tørre sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som er utviklet helt eller delvis «sous voile» (under dekke) og som – er framstilt av grønne druer av vinstokksortene Palomino de Jerez, Palomino fino, Pedro Ximénez, Verdejo, Zalema og Garrido Fino, – frigis for omsetning etter lagring på eikefat i gjennomsnittlig to år. Med framstilling «sous voile» (under dekke) nevnt i første ledd, menes den biologiske prosessen som tilfører produktet særlige analytiske og organoleptiske egenskaper ved spontan dannelse av et dekke av typisk gjær på vinens frie overflate etter fullstendig alkoholgjæring av mosten. 21. mars Nr. 370 2013 943 Norsk Lovtidend

9. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vinho generoso» er forbeholdt sterkvinene med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Porto», «Madeira», «Moscatel de Setúbal» og «Carcavelos» sammen med den respektive opprinnelsesbetegnelsen. 10. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vino generoso de licor» er forbeholdt sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som ► M2 – som er framstilt av «vino generoso» som nevnt i nr. 8, eller av vin under «flor», som en slik «vino generoso» kan framstilles av, som er tilsatt enten druemost av rosindruer tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, eller som er tilsatt rektifisert konsentrert druemost eller «vino dulce natural», ◄ M2 – frigis for omsetning etter lagring på eikefat i gjennomsnittlig to år. Tillegg 1 Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling er underlagt særlige regler A. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer bruk av druemost eller en blanding av druemost og vin (bokstav B 1 i dette vedlegg) Hellas Σάμoς (Samos), Moσχάτoς Φατρών (Muscat de Patras), Moσχάτoς Pίoυ Φατρών (Muscat Rion de Patras), Moσχάτoς Kεφαλληνίας (Muscat de Céphalonie), Moσχάτoς Póδoυ (Muscat de Rhodos), Moσχάτoς Λήμνoυ (Muscat de Lemnos), Σητεία (Sitia), Nεμέα (Nemée), Σαντoρίνη (Santorini), Δαφνές (Dafnes), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie), Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras). Spania Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Alicante Moscatel de Alicante Vino dulce Cariñena Vino dulce ► M2 Condado de Huelva Pedro Ximénez Moscatel Mistela Empordà Mistela Moscatel ◄ M2 Montilla-Moriles Pedro Ximénez Moscatel Priorato Vino dulce Tarragona Vino dulce Valencia Moscatel de Valencia Vino dulce

Italia Cannonau di Sardegna, Giró di Cagliari, Malvasia di Bosa, Malvasia di Cagliari, Marsala, Monica di Cagliari, Moscato di Cagliari, Moscato di Sorso-Sennori, Moscato di Trani, Masco di Cagliari, Oltrepó Pavese Moscato, San Martino della Battaglia, Trentino, Vesuvio Lacrima Christi. B. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av produktene nevnt i nr. 3 bokstav f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 (Bokstav B nr. 2 i dette vedlegg) 1. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av brennevin framstilt av vin eller av tørkede druer som har en alkoholstyrke på minst 95 volumprosent og høyst 96 volumprosent (nr. 3 bokstav f) ii) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Hellas Σάμoς (Samos), Moσχάτoς Φατρών (Muscat de Patras), Moσχάτoς Pίoυ Φατρών (Muscat Rion de Patras), Moσχάτoς Kεφαλληνίας (Muscat de Céphalonie), Moσχάτoς Póδoυ (Muscat de Rhodos), Moσχάτoς Λήμνoυ 21. mars Nr. 370 2013 944 Norsk Lovtidend

(Muscat de Lemnos), Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorini), Δαφνές (Dafnes), Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie). Spania Condado de Huelva, Jerez-Xérès-Sherry, Manzanilla-Sanlúcar de Barrameda, Málaga, Montilla-Moriles, Rueda, Terra Alta. Kypros Koυμανδαρία (Commandaria). 2. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av brennevin destillert av vin eller av pressrester av druer som har en alkoholstyrke på minst 95 volumprosent og høyst 96 volumprosent (nr. 3 bokstav f) ii) annet strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Hellas Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie), Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorini), Δαφνές (Dafnes), Nεμέα (Nemée). Frankrike Pineau des Charentes eller Pineau charentais, Floc de Gascogne, Macvin du Jura. Kypros Koυμανδαρία (Commandaria). 3. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av brennevin destillert av tørkede druer som har en alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 94,5 volumprosent (nr. 3 bokstav f) ii) tredje strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Hellas Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie). 4. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av druemost i gjæring framstilt av rosindruer (nr. 3 bokstav f) iii) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Spania

Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Jerez-Xérès-Sherry Vino generoso de licor Málaga Vino dulce Montilla-Moriles Vino generoso de licor

Italia Aleatico di Gradoli, Giró di Cagliari, Malvasia delle Lipari, Malvasia di Cagliari, Moscato passito di Pantelleria Kypros Koυμανδαρία (Commandaria). 5. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av konsentrert druemost som er framstilt ved direkte oppvarming, og som bortsett fra denne prosess, oppfyller definisjonen av konsentrert druemost (nr. 3 bokstav f) iii) annet strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Spania Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Alicante Condado de Huelva Vino generoso de licor ► M2 Empordà Garnacha/Garnatxa ◄ M2 Málaga Vino dulce 21. mars Nr. 370 2013 945 Norsk Lovtidend

Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Montilla-Moriles Vino generoso de licor Navarra Moscatel

Italia Marsala. 6. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av konsentrert druemost (nr. 3 bokstav f) iii) tredje strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Spania Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Málaga Vino dulce Montilla-Moriles Vino dulce Tarragona Vino dulce

Italia Oltrepó Pavese Moscato, Marsala, Moscato di Trani. Tillegg 2 A. Lister nevnt i nr. 5 bokstav a) i vedlegg III B 1. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av druemost med en naturlige alkoholstyrke på minst 10 volumprosent framstilt ved tilsetting av brennevin av vin eller pressrester av druer som har opprinnelsesbetegnelse, og som eventuelt stammer fra samme driftsenhet Frankrike Pineau des Charentes eller Pineau charentais, Floc de Gascogne, Macvin du Jura. 2. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av druemost i gjæring med en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 11 volumprosent framstilt ved tilsetting av nøytral alkohol eller vindestillat med en sann alkoholstyrke på minst 70 volumprosent eller brennevin fra vin. Portugal Porto – Port Moscatel de Setúbal, Setúbal Carcavelos Moscatel do Douro. Italia Moscato di Noto. ► M2 ◄ M2 3. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av vin med en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 10,5 volumprosent Spania 1 Jerez-Xérès-Sherry Manzanilla-Sanlúcar de Barrameda Condado de Huelva Rueda. ► M2 Italia Trentino. ◄ M2 21. mars Nr. 370 2013 946 Norsk Lovtidend

4. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av druemost i gjæring med en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 9 volumprosent Portugal Madeira. B. Liste nevnt i nr. 5 bokstav b) i vedlegg III B Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse med en total alkoholstyrke på høyst 17,5 volumprosent men ikke mindre enn 15 volumprosent, dersom dette var uttrykkelig fastsatt i gjeldende nasjonal lovgivning om slike produkter før 1. januar 1985 (nr. 3 bokstav b) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Spania

Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Condado de Huelva Vino generoso Jerez-Xérès-Sherry Vino generoso Manzanilla-Sanlúcar de Barrameda Vino generoso Málaga Seco Montilla-Moriles Vino generoso Priorato Rancio seco Rueda Vino generoso Tarragona Rancio seco

Italia Trentino. Portugal

Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Porto – Port Branco leve seco

Tillegg 3 Liste over sorter som kan brukes til å framstille sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse med de tradisjonelle betegnelsene «vino dulce natural», «vino dolce naturale», «vinho doce natural» og «oινoς γλυκυς φυσικoς» Muscats – Grenache – Garnacha Blanca – Garnacha Peluda – Listán Blanco – Listán Negro-Negramoll – Maccabéo – Malvoisies – Mavrodaphne – Assirtiko – Liatiko – Garnacha tintorera – Monastrell – Palomino – Pedro Ximénez – Albarola – Aleatico – Bosco – Cannonau – Corinto nero – Giró – Monica – Nasco – Primitivo – Vermentino – Zibibbo – ► M2 Moscateles – Garnacha ◄ M2. Vedlegg IV Særskilte fellesskapsanalysemetoder A. Allylisotiocyanat 1. Metodens prinsipp Eventuelt allylisotiocyanat som er til stede i vinen, isoleres ved destillasjon og påvises ved gasskromatografi. 2. Reagenser 2.1. Etanol, absolutt. 2.2. Standardløsning: løsning av allylisotiocyanat i absolutt alkohol som inneholder 15 mg allylisotiocyanat per liter. 2.3. Kuldeblanding bestående av etanol og tørris (temperatur –60 °C). 3. Apparat 3.1. Destillasjonsapparat som vist på figuren. En konstant nitrogenstrøm ledes gjennom apparatet. 3.2. Termostatregulert varmekappe. 3.3. Strømningsmåler. 21. mars Nr. 370 2013 947 Norsk Lovtidend

3.4. Gasskromatograf med flammespektrofotometrisk detektor, utstyrt med et selektivt filter for svovelforbindelser (bølgelengde = 394 nm) eller en annen egnet detektor. 3.5. Kromatografkolonne av rustfritt stål med indre diameter 3 mm og lengde 3 m, fylt med 10 % Carbowax 20M på Chromosorb WHP, maskevidde 80–100. 3.6. Mikroinjeksjonssprøyte, 10 µl. 4. Framgangsmåte Hell 2 l vin over i destillasjonskolben. Deretter tilsettes noen få milliliter etanol (nr. 2.1) i de to oppsamlingsrør, slik at de porøse deler av gassdispersjonsrørene er fullstendig nedsenket. De to rørene avkjøles utenfra med kuldeblandingen. Kolben kobles til oppsamlingsrørene, og en nitrogenstrøm på 3 l per time ledes gjennom apparatet. Varm opp vinen til 80 °C med varmekappen, destiller og samle opp 45–50 ml av destillatet. Kromatografen kalibreres, fortrinnsvis under følgende forhold: – injektortemperatur: 200 °C, – kolonnetemperatur: 130 °C, – bæregass: helium med en strømningshastighet på 20 ml per minutt. Med mikroinjeksjonssprøyten tilsettes et volum av standardløsningen som er tilstrekkelig til at toppen som skapes av allylisotiocyanat, lett kan identifiseres på gasskromatogrammet. På samme måte innsprøytes en delmengde av destillatet i kromatografen. Kontroller at det er samsvar mellom retensjonstiden for allylisotiocyanatet og den framkomne topp. Under ovennevnte forhold vil ikke forbindelser som normalt er til stede i vinen, forårsake forstyrrende topper på kromatogrammet for standardløsningen. Apparat til destillasjon i gjennomstrømmende nitrogen

B. Særlige analysemetoder for rektifisert konsentrert druemost a) Totalt kationinnhold 1. Prinsipp Analyseprøven behandles med en sterkt syrnet kationebytter. Kationene byttes med H+ . Det totale kationinnhold uttrykkes som forskjellen mellom det totale syreinnhold i eluatet og i analyseprøven. 2. Apparat 2.1. Glasskolonne med indre diameter 10–11 mm og lengde ca. 300 mm, utstyrt med tappekran. 2.2. pH-måler gradert med en nøyaktighet på minst 0,1 pH-enheter. 2.3. Elektroder: – glasselektrode som oppbevares i destillert vann, – kalomelmettet referanseelektrode av kaliumklorid som oppbevares i en mettet kaliumkloridløsning, – eller en kombinert elektrode som oppbevares i destillert vann. 21. mars Nr. 370 2013 948 Norsk Lovtidend

3. Reagenser 3.1. Svært sur kationebytter i H+-form, oppsvulmet ved oppbevaring i vann natten over. 3.2. 0,1 M natriumhydroksidløsning. 3.3. pH-indikator av papir. 4. Framgangsmåte 4.1. Klargjøring av prøven Bruk en løsning framstilt ved å fortynne den konsentrerte rektifiserte most til 40 % (m/v). Nøyaktig 200 g rektifisert konsentrert most helles over i en 500 ml målekolbe. Fyll opp til merket med vann og homogeniser. 4.2. Klargjøring av ionebytterkolonnen Hell ca. 10 ml oppsvulmet ionebytter i H+-form over i kolonnen. Skyll kolonnen med destillert vann til all syre er fjernet. Dette kontrolleres ved hjelp av pH-papiret. 4.3. Ionebytting 100 ml av løsningen av rektifisert konsentrert most, framstilt som beskrevet i nr. 4.1, ledes gjennom kolonnen med en hastighet på én dråpe per sekund. Eluatet oppsamles i et begerglass, og kolonnen skylles med 50 ml destillert vann. Titrer syreinnholdet i eluatet (herunder skyllevannet) med 0,1 M natriumhydroksidløsning til pH-verdien er lik 7 ved 20 °C. Alkalieløsningen bør tilsettes langsomt under konstant omristing av løsningen. Antall ml benyttet 0,1 M natriumhydroksid uttrykkes som n. 5. Angivelse av resultater Det totale kationinnhold uttrykkes i milliekvivalenter per kg totalsukker med én desimal. Beregninger – Syreinnhold i eluatet uttrykt i milliekvivalenter per kg rektifisert konsentrert most, der E = fri svoveldioksid uttrykt som milligram per liter er 2,5 n. – Totalt syreinnhold i den konsentrerte rektifiserte most i milliekvivalenter per kg: a. – Totalt kationinnhold i milliekvivalenter per kg totalsukker: ((2,5n-a)/(P)) × 100 der P = konsentrasjonen (m/m) av totalsukker i prosent. b) Konduktivitet 1. Prinsipp Den elektriske konduktivitet i en væskekolonne avgrenset av to parallelle platinaelektroder, måles ved å plassere den i en av grenene på en wheatstonebro. Konduktiviteten varierer med temperaturen og uttrykkes derfor ved 20 °C. 2. Apparat 2.1. Konduktivitetmåler som muliggjør målinger i området fra 1 til 1 000 mikrosiemens per cm (µS cm-1 ). 2.2. Vannbad der analyseprøvens temperatur kan justeres til ca. 20 °C (20 ± 2 °C). 3. Reagenser 3.1. Demineralisert vann med en spesifikk konduktivitet under 2 µS cm-1 ved 20 °C. 3.2. Referanseløsning av kaliumklorid. 0,581 g kaliumklorid (KCl), på forhånd tørket til en konstant masse ved 105 °C, oppløses i demineralisert vann (nr. 3.1). Fyll opp til 1 liter med demineralisert vann (nr. 3.1). Denne løsning har en konduktivitet på 1000 μS cm-1 ved 20 °C. Den bør ikke oppbevares lenger enn tre måneder. 4. Framgangsmåte 4.1. Klargjøring av referanseprøven Bruk en løsning med totalsukkerkonsentrasjon på 25 % (m/m) (25° Brix). Dersom P er prosentvis konsentrasjon (m/m) av totalsukker i den rektifiserte konsentrerte most, vei opp en masse av 2 500/P og fyll opp til 100 ml med vann. 4.2. Bestemmelse av konduktivitet Analyseprøvens temperatur justeres til 20 °C ved nedsenking i vannbad. Temperaturen opprettholdes med en margin på ± 0,1 °C. Skyll konduktivitetmålerens celle to ganger med den løsning som skal analyseres. Konduktiviteten måles, og resultatet uttrykkes i µS cm-1 . 5. Angivelse av resultater Resultatet uttrykkes i mikrosiemens per cm (µS cm-1 ) ved 20 °C til nærmeste hele tall for 25 % (m/m) (25° Brix)- løsningen av rektifisert konsentrert most. 5.1. Beregninger Dersom apparatet ikke er forsynt med en innretning til temperaturkontroll, korrigeres den målte konduktivitet ved hjelp av tabell I. Dersom temperaturen er under 20 °C, legges korreksjonen til, og dersom temperaturen er over 20 °C, trekkes korreksjonen fra. 21. mars Nr. 370 2013 949 Norsk Lovtidend

Tabell I Korreksjonsverdier for konduktivitet ved andre temperaturer enn 20 °C (µS cm-1 ) Konduktivitet Temperatur (°C) 20,2 20,4 20,6 20,8 21,0 21,2 21,4 21,6 21,8 22,01 19,8 19,6 19,4 19,2 19,0 18,8 18,6 18,4 18,2 18,02 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 50 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 100 0 1 1 2 2 3 3 3 4 4 150 1 1 2 3 3 4 5 5 6 7 200 1 2 3 3 4 5 6 7 8 9 250 1 2 3 4 6 7 8 9 10 11 300 1 3 4 5 7 8 9 11 12 13 350 1 3 5 6 8 9 11 12 14 15 400 2 3 5 7 9 11 12 14 16 18 450 2 3 6 8 10 12 14 16 18 20 500 2 4 7 9 11 13 15 18 20 22 550 2 5 7 10 12 14 17 19 22 24 600 3 5 8 11 13 16 18 21 24 26

1 Korreksjonen trekkes fra. 2 Korreksjonen legges til. c) Hydroksimetylfurfural (HMF) 1. Metodenes prinsipp 1.1. Kolorimetrisk metode Aldehydderivater av furan, hvorav den viktigste er hydroksimetylfurfural, reagerer med barbitursyre og paratoluidin og danner en rød forbindelse som bestemmes kolorimetrisk ved 550 nm. 1.2. Høyoppløselig væskekromatografi (HPLC) Utskilling gjennom en kolonne med omvendt fase-kromatografi og bestemmelse ved 280 nm. 2. Kolorimetrisk metode 2.1. Apparat 2.1.1. Spektrofotometer som muliggjør målinger mellom 300 og 700 nm. 2.1.2. Glassceller med 1 cm optisk lysvei. 2.2. Reagenser 2.2.1. 0,5 % (m/v) barbitursyreløsning. Oppløs 500 mg barbitursyre (C4 O3 N2 H4 ) i destillert vann under forsiktig oppvarming over vannbad ved 100 °C. Fyll opp til 100 ml med destillert vann. Løsningen har en holdbarhet på ca. én uke. 2.2.2. 10 % (m/v) paratoluidinløsning. Hell 10 g paratoluidin (C6 H4 (CH3 ) NH2 ) over i en 100 ml målekolbe, og tilsett 50 ml isopropylalkohol (CH3 CH(OH)CH3 ) og 10 ml iseddiksyre (CH3 COOH) (ρ20 = 1,05 g/ml). Fyll opp til 100 ml med isopropylalkohol. Løsningen bør fornyes daglig. 2.2.3. Vandig 1 % (m/v) acetaldehydløsning (CH3 CHO). Framstilles rett før bruk. 2.2.4. Vandig løsning av hydroksimetylfurfural, C6 O3 H6, 1 g/l. Ved fortløpende fortynning framstilles løsninger som inneholder 5, 10, 20, 30 og 40 mg/l. Løsningen på 1 g/l og de fortynnede løsninger må framstilles rett før bruk. 2.3. Framgangsmåte 2.3.1. Klargjøring av prøven Bruk en løsning framstilt ved å fortynne den konsentrerte rektifiserte most til 40 % (m/v). Nøyaktig 200 g rektifisert konsentrert most helles over i en 500 ml målekolbe. Fyll opp til merket med vann og homogeniser. Bestemmelsen foretas på 2 ml av denne løsning. 2.3.2. Kolorimetrisk bestemmelse Hell 2 ml av prøven framstilt som beskrevet i nr. 2.3.1 over i to 25 ml kolber a og b utstyrt med propper av slipt glass. Hver kolbe tilsettes 5 ml paratoluidinløsning (nr. 2.2.2), og innholdet blandes. Hell deretter 1 ml destillert vann over i kolbe b (referanse) og 1 ml barbitursyreløsning (nr. 2.2.1) i kolbe a. Homogeniser ved omristing. Innholdet i kolbene overføres til spektrometercellene med optisk lysvei 1 cm. Absorbansskalaen nullstilles ved hjelp av innholdet i kolbe b ved bølgelengden 550 nm. Absorbansvariasjonen for innholdet i kolbe a registreres, og maksimumsverdien A, som nås på mellom to og fem minutter, avleses. Prøver med et hydroksimetylfurfuralinnhold som overstiger 30 mg/l, må fortynnes før analysen.

21. mars Nr. 370 2013 950 Norsk Lovtidend

2.3.3. Inntegning av kalibreringskurven 2 ml av hver av hydroksimetylfurfuralløsningene på 5, 10, 20, 30 og 40 mg/l (nr. 2.2.4) helles over i to sett 25 ml kolber a og b og behandles som beskrevet i nr. 2.3.2. Absorbansvariasjonen avbildes grafisk som en funksjon av hydroksimetylfurfuralinnholdet i mg/l, og framstår som en rett linje som går gjennom origo. 2.4. Angivelse av resultater Hydroksimetylfurfuralinnholdet i rektifiserte konsentrerte moster uttrykkes i mg/kg totalsukker. 2.4.1. Beregningsmetode Hydroksimetylfurfuralinnholdet C mg/l i analyseprøven tilsvarer prøvens absorbans A på kalibreringskurven. Hydroksimetylfurfuralinnholdet i mg/kg totalsukker er gitt ved formelen: 250 × ((C)/(P)) der P = konsentrasjonen (m/m) i prosent av totalsukker i den konsentrerte rektifiserte most. 3. Høyoppløselig væskekromatografi 3.1. Apparat 3.1.1. Høyoppløselig væskekromatograf utstyrt med: – 5 eller 10 μl sløyfeinjektor, – spektrofotometerdetektor som muliggjør målinger ved 280 nm, – kolonne av oktadecylbundet silisium (eksempelvis Bondapak C18 – Corasil, Waters Ass.), – skriver og eventuelt integrator. Strømningshastighet i mobil fase: 1,5 ml/minutt. 3.1.2. Utstyr til membranfiltrering med porediameter 0,45 µm. 3.2. Reagenser 3.2.1. Dobbeldestillert vann. 3.2.2. Metanol (CH3 OH) destillert eller av HPLC-kvalitet. 3.2.3. Eddiksyre (CH3 COOH) (ρ20 = 1,05 g/ml). 3.2.4. Mobil fase: metanol-vann (nr. 3.2.2), eddiksyre (nr. 3.2.3) membranfiltrert på forhånd (0,45 µm), (40:9:1 v/v). Denne mobile fase må framstilles daglig og avgasses før bruk. 3.2.5. Referanseløsning av hydroksimetylfurfural, 25 mg/l (v/v). Hell nøyaktig 25 mg hydroksimetylfurfural (C6 H3 O6 ) over i en 100 ml målekolbe og fyll opp til merket med metanol (nr. 3.2.2). Løsningen fortynnes 1:10 med metanol (nr. 3.2.2) og filtreres gjennom et membranfilter (0,45 µm). Ved oppbevaring i en brun glassflaske i kjøleskap har løsningen en holdbarhet på to til tre måneder. 3.3. Framgangsmåte 3.3.1. Klargjøring av prøven Bruk en løsning framstilt ved fortynning av den konsentrerte rektifiserte most til 40 % (m/v) (nøyaktig 200 g rektifisert konsentrert most helles over i en 500 ml målekolbe. Fyll opp til merket med vann og homogeniser) og filtrer gjennom et membranfilter (0,45 µm). 3.3.2. Kromatografisk bestemmelse I kromatografen innsprøytes 5 (eller 10) µl av prøven framstilt som beskrevet i nr. 3.3.1 og 5 (eller 10) µl av referanseløsningen av hydroksimetylfurfural (3.2.5). Skriv ut kromatogrammet. Retensjonstiden for hydroksimetylfurfural er seks til sju minutter. 3.4. Angivelse av resultater Hydroksimetylfurfuralinnholdet i rektifisert konsentrert most uttrykkes i mg/kg totalsukker. 3.4.1. Beregningsmetode Hydroksimetylfurfuralinnholdet i 40 % (m/v)-løsningen av rektifisert konsentrert most betegnes C mg/l. Hydroksimetylfurfuralinnholdet i mg/kg totalsukker er gitt ved formelen 250 × ((C)/(P)) der P = konsentrasjonen (m/m) i prosent av totalsukker i den konsentrerte rektifiserte most. d) Tungmetaller 1. Prinsipp I. Hurtigmetode for vurdering av tungmetaller Tungmetaller påvises i en behørig fortynnet rektifisert konsentrert most ved fargen som framkommer ved dannelsen av sulfider. De sammenlignes med en standard blyløsning som tilsvarer den høyeste tillatte konsentrasjon.

21. mars Nr. 370 2013 951 Norsk Lovtidend

II. Bestemmelse av blyinnhold ved atomabsorpsjonsspektrofotometri Det kelat som bly danner med ammoniumpyrrolidinditiokarbamat, ekstraheres med metylisobutylketon, og absorbansen måles ved 283,3 nm. Blyinnholdet bestemmes ved hjelp av kjente tilsatte mengder bly i et sett referanseløsninger. 2. Hurtigmetode for vurdering av tungmetaller 2.1. Reagenser 2.1.1. Fortynnet saltsyre, 70 % (m/v). Ta ut 70 g saltsyre HCl (ρ20 = 1,16 to 1,19 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann, 2.1.2. Fortynnet saltsyre, 20 % (m/v). Ta ut 20 g saltsyre HCl (ρ20 = 1,16 to 1,19 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann, 2.1.3. Fortynnet ammoniakk. Ta ut 14 g ammoniakk NH3 (ρ20 = 0,931 to 0,934 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann. 2.1.4. Bufferløsning, pH 3,5. Oppløs 25 g ammoniumacetat (CH3 COONH4 ) i 25 ml vann og tilsett 38 ml fortynnet saltsyre (nr. 2.1.1). Juster om nødvendig pH-verdien med fortynnet saltsyre (nr. 2.1.2) eller fortynnet ammoniakk (nr. 2.1.3) og fyll opp til 100 ml med vann. 2.1.5. Tioacetamidløsning (C2 H5 NS) 4 % (m/v). 2.1.6. Glyserolløsning (C3 H8 O3 ) 85 % (m/v). 20 C (nD ° = 1,449 til 1,455). 2.1.7. Tioacetamidreagens. 0,2 ml tioacetamidløsning (nr. 2.1.5) tilsettes 1 ml av en blanding av 5 ml vann, 15 ml 1 M natriumhydroksidløsning og 20 ml glyserol (nr. 2.1.6), og varmes opp over vannbad ved 100 °C i 20 sekunder. Løsningen framstilles rett før bruk. 2.1.8. Løsning som inneholder 0,002 g/l bly Framstill en 1 g/l blyløsning ved å oppløse 0,400 g blynitrat, Pb (NO3 )2, i vann og fyll opp til 250 ml med vann. Rett før bruk fortynnes løsningen med vann til 2 promille (v/v) for å oppnå en løsning på 0,002 g/l. 2.2. Framgangsmåte Oppløs en analyseprøve på 10 g rektifisert konsentrert most i 10 ml vann. Tilsett 2 ml pH 3,5 bufferløsning (nr. 2.1.4) og bland dette. Tilsett 1,2 ml tioacetamidreagens (nr. 2.1.7) og bland umiddelbart. En referanseløsning framstilles under samme forhold ved bruk av 10 ml 0,002 g/l blyløsning (nr. 2.1.8). Etter to minutter må en eventuell brunfarging av den konsentrerte rektifiserte most ikke være sterkere en fargingen av referanseprøven. 2.3. Beregninger Under samme forhold som beskrevet ovenfor tilsvarer referanseprøven et høyeste tillatte tungmetallinnhold, uttrykt som bly, på 2 mg/kg rektifisert konsentrert most. 3. Bestemmelse av blyinnhold ved atomabsorpsjonsspektrofotometri 3.1. Apparat 3.1.1. Atomabsorpsjonsspektrofotometer utstyrt med luft-acetylenbrenner. 3.1.2. Blyhulkatodelampe. 3.2. Reagenser 3.2.1. Fortynnet eddiksyre. Ta ut 12 g iseddiksyre HCl (ρ20 = 1,05 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann. 3.2.2. Løsning av ammoniumpyrrolidinditiokarbamat (C5 H12 N2 S2 ) 1 % (m/v). 3.2.3. Metylisobutylketon, ((CH3 )2 CHCH2 COCH3 ). 3.2.4. Løsning som inneholder 0 010 g/l bly 1 g/l blyløsning (nr. 2.1.8) fortynnes til 1 % (v/v). 3.3. Framgangsmåte 3.3.1. Klargjøring av analyseløsningen Oppløs 10 g rektifisert konsentrert most i en blanding med like store volumer fortynnet eddiksyre (nr. 3.2.1) og vann, og fyll opp til 100 ml med denne blanding. Tilsett 2 ml løsning av ammoniumpyrrolidinditiokarbamat (nr. 3.2.2) og 10 ml metylisobutylketon (nr. 3.2.3). Blandingen omristes i 30 sekunder og beskyttes mot direkte lys. La stå til de to lagene skilles. Bruk metylisobutylketonlaget. 3.3.2. Klargjøring av referanseløsningene Framstill tre referanseløsninger som, i tillegg til 10 g rektifisert konsentrert most, inneholder henholdsvis 1, 2 og 3 ml 0,010 g/l blyløsning (nr. 3.2.4). Disse behandles på samme måte som analyseløsningen. 3.3.3. Referanseprøver Framstill en referanseprøve etter framgangsmåten og under forholdene beskrevet i nr. 3.3.1, men uten tilsetting av rektifisert konsentrert most. 21. mars Nr. 370 2013 952 Norsk Lovtidend

3.3.4. Bestemmelse Bølgelengden innstilles på 283,3 nm. Metylisobutylketonet fra referanseprøven atomiseres i flammen, og absorbansen nullstilles. Absorbansen for analyseløsningen og referanseløsningene bestemmes ut fra deres respektive ekstrakter. 3.4. Angivelse av resultater Blyinnholdet i mg/kg rektifisert konsentrert most uttrykkes med én desimal. 3.4.1. Beregninger Tegn inn en kurve som viser absorbansvariasjonen som en funksjon av blykonsentrasjonen tilsatt referanseløsningene. Nullkonsentrasjonen tilsvarer analyseløsningen. Den rette linje mellom punktene ekstrapoleres til den skjærer konsentrasjonsaksen på den negative side. Avstanden mellom skjæringspunktet og origo representerer blykonsentrasjonen i analyseløsningen. e) Kjemisk bestemmelse av etanol Metoden brukes til bestemmelse av alkoholstyrken av væsker med lavt alkoholinnhold, eksempelvis most, konsentrert most og rektifisert konsentrert most. 1. Prinsipp Enkel destillasjon av væsken. Oksidering av etanol i destillatet med kaliumdikromat. Titrering av overskuddet av dikromat med en løsning av jern(II). 2. Apparat 2.1. Bruk destillasjonsapparatet til å måle alkoholstyrken 3. Reagenser 3.1. Kaliumdikromatløsning Oppløs 33,600 g kaliumdikromat (K2 Cr2 O7 ) i en mengde vann som er tilstrekkelig til å gi 1 liter løsning ved 20 °C. 1 ml av denne løsning oksiderer 7,8924 mg alkohol. 3.2. Løsning av jern(II)ammoniumsulfat. Oppløs 135 g jern(II)ammoniumsulfat (Fe SO4, (NH4 )2 SO4, 6 H2 O) i en mengde vann som er tilstrekkelig til å gi 1 l løsning, og tilsett 20 ml konsentrert svovelsyre (H2 SO4 ), (ρ20 = 1,84 g/ml). Denne løsning tilsvarer anslagsvis halve volumet av dikromatløsning rett etter framstilling. Deretter oksideres den sakte. 3.3. Kaliumpermanganatløsning Oppløs 1,088 g kaliumpermanganat (KMnO4 ) i en mengde vann som er tilstrekkelig til å gi 1 liter løsning. 3.4. Fortynnet svovelsyre 1:2 (v/v) Under omrøring tilsettes gradvis 500 ml svovelsyre (H2 SO4 ) (ρ2 0 = 1,84 g/ml) i 500 ml vann. 3.5. Ferro-ortofenantrolin-reagens Oppløs 0,695 g jernsulfat (FeSO4, 7 H2 O) i 100 ml vann, og tilsett 1,485 g ortofenantrolinmonohydrat (C12 H8 N2, H2 O). Oppløsningen framskyndes ved oppvarming. Denne mørkerøde løsning har god holdbarhet. 4. Framgangsmåte 4.1. Destillasjon 100 g rektifisert konsentrert most og 100 ml vann helles over i destillasjonskolben. Samle opp destillatet i en 100 ml målekolbe og fyll opp til merket med vann. 4.2. Oksidering Bruk en kolbe med propp av slipt glass og en traktformet hals, slik at halsen kan skylles uten at noe av innholdet går tapt. 20 ml titrert kaliumdikromatløsning (nr. 3.1) og 20 ml svovelsyre fortynnet 1:2 (v/v) (nr. 3.4) helles over i kolben, og blandingen omristes. Deretter tilsettes 20 ml destillat, og kolben tilproppes og omristes. La blandingen stå i 30 minutter under jevnlig omrøring. (Denne kolbe betegnes «målekolben».) Titrer løsningen av jern(II)ammoniumsulfat (nr. 3.2) i forhold til kaliumdikromatløsningen ved å helle de samme mengder reagens over i en tilsvarende kolbe, men ved bruk av 20 ml destillert vann i stedet for 20 ml destillat. (Denne kolbe betegnes «referansekolben».) 4.3. Titrering Innholdet i målekolben tilsettes fire dråper ortofenantrolinreagens (nr. 3.5), og overskuddet av dikromat titreres ved å tilsette løsningen av jern(II)ammoniumsulfat (nr. 3.2). Tilsettingen av jernløsning stanses når blandingen endrer farge fra blågrønn til brun. For å kunne bedømme omslaget bedre endres blandingens farge fra brun tilbake til blågrønn ved hjelp av kaliumpermanganatløsningen (nr. 3.3). En tidel av det benyttede volum av løsningen trekkes fra volumet av tilsatt jern(II)-løsning. Differansen i ml uttrykkes ved n. Gå fram på samme måte med referansekolben. Differansen i ml uttrykkes i dette tilfelle ved n'. 5. Angivelse av resultater Etanolkonsentrasjonen uttrykkes i g/kg sukker og uttrykkes med én desimal. 21. mars Nr. 370 2013 953 Norsk Lovtidend

5.1. Beregningsmetode n' ml jernløsning reduserer 20 ml dikromatløsning, som oksiderer 157,85 mg ren etanol. 1 ml jern(II)-løsning har samme reduserende virkning som ((157,85)/(n)) mg etanol n-n' ml jern(II)-løsning har samme reduserende virkning som 157,85 × ((n′ -n)/(n)) mg etanol. Etanolkonsentrasjonen i g/kg rektifisert konsentrert most er gitt ved formelen 7,892 × ((n′ – n)/(n)) Etanolkonsentrasjonen i g/kg totalsukker er gitt ved formelen 789,2 × ((n′ – n)/(n′ × P)) der P = konsentrasjonen (m/m) i prosent av totalsukker i den konsentrerte rektifiserte most. f) Meso-inositol, scyllo-inositol og sukrose 1. Prinsipp Gasskromatografi av silylerte derivater. 2. Reagenser 2.1. Intern standard: xylitol (vandig løsning på ca. 10 g/l tilsatt en spatelspiss natriumazid) 2.2. Bis(trimetylsilyl)trifluoroacetamid – BSTFA – (C8 H18 F3 NOSi2 ) 2.3. Trimetylklorosilan (C3 H9 ClSi) 2.4. Pyridin p.A. (C5 H5 N) 2.5. Meso-inositol (C6 H12 O6 ) 3. Apparat 3.1. Gasskromatograf utstyrt med 3.2. Kapillærkolonne (for eksempel av kvarts, belagt med OV 1, filmtykkelse 0,15 µ, lengde 25 m og indre diameter 0,3 mm). Funksjonsvilkår: bæregass: hydrogen eller helium – strømningshastighet for bæregassen: ca. 2 ml/minutt. – injektor- og detektortemperatur: 300 °C, – innstilling av temperatur: 1 minutt ved 160 °C, 4 °C per minutt til 260 °C, konstant temperatur 260 °C i 15 minutter, – splittforhold: ca. 1:20. 3.3. Integrator. 3.4. Mikroinjeksjonssprøyte, 10 µl. 3.5. Mikropipetter, 50, 100 og 200 µl. 3.6. 2 ml kolber med teflonpropp. 3.7. Ovn. 4. Framgangsmåte Nøyaktig 5 g rektifisert konsentrert most helles over i en 50 ml kolbe. Tilsett 1 ml standardløsning av xylitol (nr. 2.1) og fyll opp med vann. Etter blanding helles 100 µl løsning over i en kolbe (nr. 3.6), og tørkes under en svak luftstrøm. Det kan om nødvendig tilsettes 100 µl absolutt etylalkohol for å lette fordampingen. Restene oppløses forsiktig i 100 µl pyridin (nr. 2.4) og 100 µl bis(trimetylsilyl)trifluoroacetamid (nr. 2.2), og 10 µl trimetylklorosilan (nr. 2.3) tilsettes. Kolben lukkes med teflonproppen og varmes opp til 60 °C i én time. Ta ut 0,5 µl klar væske, som tilsettes ved hjelp av en hulkanyle i samsvar med det oppgitte splittforhold. 5. Beregning av resultater 5.1. Det framstilles en løsning som inneholder: 60 g/l glukose, 60 g/l fruktose, 1 g/l meso-inositol og 1 g/l sukrose. Vei opp 5 g av denne løsning og følg framgangsmåten fastsatt i nr. 4. Resultatene for meso-inositol og sukrose i forhold til xylitol beregnes ut fra kromatogrammet. Når det gjelder scyllo-inositol, som ikke finnes i handelen og har en retensjonstid som ligger mellom den siste topp for de anomeriske former av glukose og toppen for meso-inositol (se diagrammet), brukes samme resultat som for meso-inositol. 6. Angivelse av resultater 6.1. Meso-inositol og scyllo-inositol uttrykkes i mg/kg totalsukker. Sukrose uttrykkes i g/kg most. 21. mars Nr. 370 2013 954 Norsk Lovtidend

Vedlegg V Sammenligningstabellen nevnt i artikkel 16 annet ledd Forordning (EF) nr. Forordning (EF) nr. Forordning (EF) nr. Denne forordning 1493/1999 2676/90 423/2008 – – Artikkel 1 Artikkel 1 – – – Artikkel 2 Artikkel 43 nr. 1 – Artikkel 5 Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 43 nr. 2 første – Artikkel 23 Artikkel 3 nr. 2 strekpunkt Artikkel 43 nr. 2 første – Artikkel 24 Artikkel 3 nr. 3 strekpunkt Artikkel 43 nr. 2 første – Artikkel 34, 35 og 36 Artikkel 3 nr. 4 strekpunkt – – Artikkel 44 Artikkel 4 21. mars Nr. 370 2013 955 Norsk Lovtidend

Forordning (EF) nr. Forordning (EF) nr. Forordning (EF) nr. Denne forordning 1493/1999 2676/90 423/2008 Artikkel 43 nr. 2 annet – – Artikkel 5 strekpunkt Artikkel 43 nr. 2 tredje – – Artikkel 6 strekpunkt – – Artikkel 38 Artikkel 7 Artikkel 42 nr. 6 – Artikkel 39 Artikkel 8 – – Artikkel 6 Artikkel 9 – – Artikkel 46 Artikkel 10 nr. 1 – – Artikkel 45 Artikkel 10 nr. 2 – – Artikkel 32 Artikkel 11 – – Artikkel 29 Artikkel 12 – – Artikkel 30 Artikkel 13 – – Artikkel 21 Artikkel 14 – Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 47 Artikkel 15 – – Artikkel 48 Artikkel 16 Vedlegg IV – Artikkel 7 og 12 Vedlegg I A – – Artikkel 10 Vedlegg I A, tillegg 1 – – Artikkel 8 Vedlegg I A, tillegg 2 – – Artikkel 9 Vedlegg I A, tillegg 3 – – Artikkel 13 Vedlegg I A, tillegg 4 – – Artikkel 14, 15 og 16 Vedlegg I A, tillegg 5 – – Artikkel 17 Vedlegg I A, tillegg 6 – – Artikkel 18 Vedlegg I A, tillegg 7 – – Artikkel 19 Vedlegg I A, tillegg 8 – – Artikkel 22 Vedlegg I A, tillegg 9 Vedlegg V avsnitt A – – Vedlegg I B Vedlegg V avsnitt B – – Vedlegg I C Vedlegg V avsnitt F – – Vedlegg I D Vedlegg V avsnitt H – Artikkel 28 Vedlegg II A Vedlegg V avsnitt I – Artikkel 4 Vedlegg II B Vedlegg VI avsnitt K – – Vedlegg II C Vedlegg V avsnitt J – Artikkel 25 og 37 Vedlegg III A – – Artikkel 43 Vedlegg III A Vedlegg VI avsnitt L – Artikkel 40 og 41 Vedlegg III B – Vedlegg, nr. 39 – Vedlegg IV-A – Vedlegg, nr. 42 – Vedlegg IV-B

Forordning (EF) nr. 607/2009 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 607/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011 og forordning (EU) nr. 670/2011. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 er innarbeidet nedenfor. ► B Forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved ► M1 Forordning (EU) nr. 401/2010 ► M2 Forordning (EU) nr. 538/2011 ► M3 Forordning (EU) nr. 670/2011 ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 607/2009 av 14. juli 2009 om fastsettelse av regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser, tradisjonelle betegnelser, merking og presentasjon av visse vinprodukter KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR – under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, forordning (EF) nr. 1782/2003, forordning (EF) nr. 1290/2005, forordning 21. mars Nr. 370 2013 956 Norsk Lovtidend

(EF) nr. 3/2008 og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og forordning (EF) nr. 1493/1999,1 særlig artikkel 52, 56, 63 og 126 bokstav a), og ut fra følgende betraktninger: 1) I avdeling III kapittel IV i forordning (EF) nr. 479/2008 fastsettes alminnelige regler for beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for visse vinprodukter. 2) For å sikre at opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser registrert i Fellesskapet oppfyller vilkårene fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008, bør søknadene behandles av nasjonale myndigheter i den berørte medlemsstat, innenfor rammen av en forberedende nasjonal framgangsmåte for innsigelse. Det bør gjennomføres etterfølgende kontroll for å sikre at søknadene oppfyller vilkårene i denne forordning, at de behandles på samme måte i alle medlemsstatene og at registreringen av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser ikke skader tredjemann. Det bør derfor fastsettes nærmere gjennomføringsregler for de framgangsmåtene for søknad, behandling, innsigelse og annullering som gjelder for opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for visse vinprodukter. 3) Det bør fastsettes på hvilke vilkår en fysisk eller juridisk person kan søke om registrering. Det bør legges særlig vekt på å avgrense det berørte området, idet det tas hensyn til produksjonsområdet og produktets egenskaper. Alle produsenter som er etablert i det avgrensede geografiske området, bør kunne bruke den registrerte betegnelsen, forutsatt at vilkårene i produktspesifikasjonen er oppfylt. Avgrensningen av området bør være detaljert, presis og entydig slik at produsenter, vedkommende myndigheter og kontrollorganer kan fastslå om virksomheten utøves innenfor det avgrensede geografiske området. 4) Det bør fastsettes særlige regler for registrering av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser. 5) Når det er fastsatt at emballeringen av et vinprodukt med en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, eller virksomhet knyttet til presentasjon av produktet, skal foregå bare innenfor et avgrenset område, utgjør det en begrensning av det frie varebyttet og adgangen til å yte tjenester. Ifølge Domstolens rettspraksis kan slike begrensninger innføres bare dersom de er nødvendige, rimelige og egnet til å beskytte opprinnelsesbetegnelsens eller den geografiske betegnelsens omdømme. Enhver begrensning bør være behørig begrunnet med hensyn til det frie varebyttet og adgangen til å yte tjenester. 6) Det bør fastsettes bestemmelser om vilkåret for produksjon i det avgrensede området. Det finnes et begrenset antall unntak i Fellesskapet. 7) De opplysningene som skal bekrefte tilknytningen til det geografiske områdets kjennetegn og deres innvirkning på sluttproduktet, bør også fastlegges. 8) Ved innføring av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser i et fellesskapsregister bør også de som driver handel på området og forbrukerne informeres. For at alle skal ha tilgang til registeret, bør det være tilgjengelig elektronisk. 9) For å sikre de særlige kjennetegnene ved viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskyttet geografiske betegnelse, og for å tilnærme medlemsstatenes lovgivninger med sikte på å opprette like konkurransevilkår i Fellesskapet, bør det opprettes en rettslig ramme for kontroll med disse vinene, som medlemsstatenes særlige bestemmelser skal være forenlige med. Kontrollen bør gjøre det mulig å spore de berørte produktene, og det bør fastsettes hvilke aspekter kontrollene skal omfatte. For å unngå konkurransevridning bør kontrollene utføres fortløpende av uavhengige organer. 10) For å sikre en sammenhengende gjennomføring av forordning (EF) nr. 479/2008, bør det utarbeides modeller for søknader, innsigelser, endringer og annulleringer. 11) I avdeling III kapittel V i forordning (EF) nr. 479/2008 er det fastsatt alminnelige regler for bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser i forbindelse med visse vinprodukter. 12) Bruken av, bestemmelser om og beskyttelse av visse betegnelser (unntatt opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser) for å beskrive vinprodukter utgjør en veletablert praksis i Fellesskapet. Disse tradisjonelle betegnelsene kan få forbrukerne til å tenke på en produksjons- eller modningsmetode, en viss kvalitet, farge eller type sted, eller en bestemt hendelse knyttet til en vins historie. For å garantere en rettferdig konkurranse og hindre at forbrukerne villedes, bør det opprettes en felles ramme for å definere, anerkjenne, beskytte og bruke slike tradisjonelle betegnelser. 13) Det er tillatt å bruke tradisjonelle betegnelser i forbindelse med produkter fra tredjestater, forutsatt at de oppfyller samme eller tilsvarende vilkår som dem medlemsstatene skal oppfylle, for å unngå at forbrukerne villedes. Ettersom flere tredjestater ikke har like sentraliserte regler som Fellesskapets rettsorden, bør det fastsettes visse krav til tredjestaters «representative bransjeorganisasjoner» for å sikre de samme garantiene som i fellesskapsbestemmelsene. 14) I avdeling III kapittel VI i forordning (EF) nr. 479/2008 er det fastsatt alminnelige regler for merking og presentasjon av visse vinprodukter. 15) Det er fastsatt visse bestemmelser om merking av næringsmidler i første rådsdirektiv 89/104/EØF,2 rådsdirektiv 89/396/EØF av 14. juni 1989 om angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti,3 europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF4 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/45/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av bestemmelser om nominelle mengder for ferdigpakkede produkter.5 Disse bestemmelsene gjelder også for vinprodukter, med mindre de er uttrykkelig utelukket i nevnte direktiver. 21. mars Nr. 370 2013 957 Norsk Lovtidend

16) Ved forordning (EF) nr. 479/2008 er merkingen av alle vinprodukter harmonisert, og det er fastsatt at bruk av andre betegnelser enn dem som er uttrykkelig fastsatt i Fellesskapets regelverk, skal være tillatt, forutsatt at de er riktige. 17) I henhold til forordning (EF) nr. 479/2008 skal det fastsettes vilkår for bruk av visse betegnelser som blant annet viser til herkomst, tapper, produsent, importør osv. For noen av disse betegnelsene er det nødvendig å fastsette fellesskapsregler for at det indre marked skal virke på en tilfredsstillende måte. Disse bestemmelsene bør normalt bygge på allerede gjeldende bestemmelser. Når det gjelder andre betegnelser, bør medlemsstatene i samsvar med Fellesskapets regelverk fastsette bestemmelser som skal gjelde for vin produsert på deres territorium, slik at disse bestemmelsene fastsettes så nær produsenten som mulig. Disse bestemmelsene bør imidlertid sikre åpenhet og innsyn. 18) Av hensyn til forbrukerne bør visse obligatoriske opplysninger samles i samme synsfelt på beholderen, det bør fastsettes toleranseterskler for angivelsen av sann alkoholstyrke og det bør tas hensyn til produktenes særlige kjennetegn. 19) Gjeldende bestemmelser om bruk av angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti har vist seg å være nyttige, og bør derfor beholdes. 20) Betegnelser som viser til økologisk produksjon av druer, er underlagt bare rådsforordning (EF) nr. 834/2007 av 28. juni 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter6 og gjelder for alle vinprodukter. 21) Forbudet mot å bruke blykapsler til å omslutte lukkemekanismen på beholdere med produkter som omfattes av forordning (EF) nr. 479/2008, bør beholdes for det første for å unngå forurensningsfare, særlig fare for utilsiktet kontakt med slike kapsler, og for det andre for å unngå faren for miljøforurensning på grunn av avfall som inneholder bly fra slike kapsler. 22) For å øke produktenes sporbarhet og skape større åpenhet, bør det innføres nye regler for «angivelse av herkomst». 23) Det kreves særlige gjennomføringsregler for bruk av betegnelser som gjelder druesorter og årgang for viner uten opprinnelsesbetegnelse og geografisk betegnelse. 24) Bruken av visse flasketyper til visse produkter har lenge vært etablert praksis i Fellesskapet og i tredjestater. Ettersom disse flaskene har vært brukt lenge, kan de få forbrukerne til å tenke på et produkt med visse egenskaper eller en bestemt opprinnelse. Flaskene bør derfor forbeholdes de aktuelle vinene. 25) Reglene for merking av vinprodukter fra tredjestater som omsettes på fellesskapsmarkedet, bør også så langt som mulig harmoniseres med den metoden som er fastsatt for Fellesskapets vinprodukter, for å unngå at forbrukerne villedes og at produsentene utsettes for illojal konkurranse. Det bør imidlertid tas hensyn til forskjeller når det gjelder produksjonsvilkår, vinframstillingstradisjoner og lovgivning i tredjestater. 26) I betraktning av forskjellene mellom produkter som omfattes av denne forordning, og deres markeder, og forbrukernes forventninger, bør reglene differensieres etter de aktuelle produktene, særlig med hensyn til visse frivillige opplysninger om viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskyttet geografisk betegnelse, som ikke desto mindre er merket med navn på druesorter og årgang, dersom de oppfyller visse sertifiserings- og akkrediteringskrav (såkalte «sortsviner»). For at det innenfor kategorien viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse skal kunne skilles mellom vin som tilhører underkategorien «sortsviner», og øvrige viner, bør det fastsettes særlige regler for bruk av frivillige opplysninger, dels for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, dels for viner uten disse betegnelsene, som også omfatter «sortsviner». 27) Tiltak for å lette overgangen fra det tidligere vinregelverket til denne forordning (særlig rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin7) bør vedtas for å unngå unødige byrder for markedsdeltakerne. For å gi markedsdeltakere etablert i Fellesskapet og i tredjestater mulighet til å oppfylle merkingskravene, bør det innføres en overgangsperiode. Derfor bør det vedtas bestemmelser som sikrer at produkter merket i samsvar med gjeldende bestemmelser fortsatt kan markedsføres i en overgangsperiode. 28) På grunn av administrative byrder er visse medlemsstater ikke i stand til å innføre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme artikkel 38 i forordning (EF) nr. 479/2008 innen 1. august 2009. For at markedsdeltakerne og vedkommende myndigheter ikke skal påvirkes negativt av denne fristen, bør det innføres en overgangsperiode og fastsettes overgangsbestemmelser. 29) Bestemmelsene i denne forordning bør ikke berøre særlige regler som kan forhandles fram i henhold til avtaler med tredjestater som inngås etter framgangsmåten i artikkel 133 i traktaten. 30) De nye reglene for gjennomføring av avdeling III kapittel IV, V og VI i forordning (EF) nr. 479/2008 bør erstatte gjeldende regelverk for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1493/1999. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin, særlig for den avdeling som omhandler kvalitetsvin fra bestemte dyrkingsområder,8 og kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter9 bør derfor oppheves. 31) Ved artikkel 128 i forordning (EF) nr. 479/2008 oppheves Rådets gjeldende regelverk for vin, herunder regelverk som gjelder de områdene som omfattes av denne forordning. For å unngå handelsproblemer og for å skape en 21. mars Nr. 370 2013 958 Norsk Lovtidend

smidig overgang for markedsdeltakerne og gi medlemsstatene en rimelig frist til å vedta en rekke gjennomføringstiltak, bør det fastsettes overgangsperioder. 32) Gjennomføringsreglene i denne forordning bør få anvendelse fra samme dato som avdeling III kapittel IV, V og VI i forordning EF) nr. 479/2008. 33) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Forvaltningskomiteen for den felles markedsordning for landbruksvarer – 1 EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1. 2 EUT L 40 av 11.2.1989, s. 1. 3 EUT L 186 av 30.6.1989, s. 21. 4 EUT L 109 av 6.5.2000, s. 29. 5 EUT L 247 av 21.9.2007, s. 17. 6 EUT L 189 av 20.7.2007, s. 1. 7 EUT L 179 av 14.7.1999, s. 1. 8 EUT L 185 av 25.7.2000, s. 17. 9 EUT L 118 av 4.5.2002, s. 1. VEDTATT DENNE FORORDNING: Kapittel I Innledende bestemmelser Artikkel 1 Formål I denne forordning fastsettes nærmere regler for gjennomføring av avdeling III i forordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til: a) bestemmelsene i kapittel IV i nevnte avdeling om beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser for produktene nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, b) bestemmelsene i kapittel V i nevnte avdeling om tradisjonelle betegnelser for produktene nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, c) bestemmelsene i kapittel VI i nevnte avdeling om merking og presentasjon av visse vinprodukter. Kapittel II Beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser Avsnitt 1 Søknad om beskyttelse Artikkel 2 Søker 1. En enkelt produsent kan være søker i henhold til artikkel 37 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 dersom det a) kan dokumenteres at den berørte person er den eneste produsenten i det avgrensede geografiske området, og b) i tilfelle det berørte avgrensede geografiske området er omgitt av områder med opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser, kan dokumenteres at det berørte området har egenskaper som skiller seg vesentlig fra de omliggende geografiske områdenes, eller produktets egenskaper skiller seg fra egenskapene til de produktene som framstilles i de omliggende avgrensede områdene. 2. En medlemsstat eller en tredjestat eller deres respektive myndigheter kan ikke være søker i henhold til artikkel 37 i forordning (EF) nr. 479/2008. ► M3 Artikkel 3 Søknad om beskyttelse En søknad om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal bestå av dokumentene som kreves i henhold til artikkel 118c og 118d i forordning (EF) nr. 1234/2007, produktspesifikasjonen og enhetsdokumentet. Søknaden og enhetsdokumentet skal oversendes til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. ◄ M3 Artikkel 4 Betegnelse 1. Den betegnelsen som skal beskyttes, skal registreres bare på det eller de språkene som brukes for å beskrive det berørte produktet i det avgrensede geografiske området. 2. Betegnelsen skal registreres med sin opprinnelige stavemåte. 21. mars Nr. 370 2013 959 Norsk Lovtidend

Artikkel 5 Avgrensning av det geografiske området Området skal avgrenses på en detaljert, presis og entydig måte. Artikkel 6 Produksjon i det avgrensede geografiske området 1. Ved anvendelsen av artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) og bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og av denne artikkel menes med «produksjon» alle arbeidsoperasjoner fra høsting av druene til avslutning av vinframstillingsprosessen, med unntak av eventuelle prosesser etter framstillingen. 2. For produkter med beskyttet geografisk betegnelse skal den andel av druene på opptil 15 % som ikke kommer fra det avgrensede geografiske området i samsvar med artikkel 34 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EF) nr. 479/2008, komme fra den berørte medlemsstat eller fra den tredjestat der det avgrensede området ligger. 3. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) ii) i forordning (EF) nr. 479/2008 får nr. 3 i del B i vedlegg III til kommisjonsforordning (EF) nr. 606/20091 anvendelse på ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner. 4. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) og nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse bearbeides til vin enten a) i et område i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, eller b) i et område som ligger i samme administrative enhet eller i en nærliggende administrativ enhet, i samsvar med nasjonale bestemmelser, eller c) dersom opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen gjelder et område delt av en landegrense, eller dersom det er inngått en avtale om kontrolltiltak mellom to eller flere medlemsstater eller mellom en eller flere medlemsstater og en eller flere tredjestater, kan et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse brukes til vinframstilling i et område som ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan viner med beskyttet geografisk betegnelse fortsatt bearbeides til vin i et område som ikke ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, inntil 31. desember 2012. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan et produkt bearbeides til musserende vin eller perlende vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse i et område som ikke ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, dersom denne framgangsmåten ble brukt før 1. mars 1986. 1 Se EUT L 193 av 24.7.2009, s. 1. Artikkel 7 Tilknytning 1. De opplysningene som skal bekrefte den geografiske tilknytningen omhandlet i artikkel 35 nr. 2 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008, skal forklare i hvilket omfang det avgrensede geografiske områdets egenskaper påvirker sluttproduktet. Ved søknader som omfatter flere kategorier vinprodukter, skal opplysningene som skal bekrefte den geografiske tilknytningen, dokumenteres for hvert berørt vinprodukt. 2. Når det dreier seg om en opprinnelsesbetegnelse, skal produktspesifikasjonen inneholde a) opplysninger om det geografiske området, særlig naturlige og menneskelige faktorer, som er relevante for tilknytningen, b) opplysninger om produktets kvalitet eller egenskaper som hovedsakelig eller utelukkende kan tilskrives de geografiske omgivelsene, c) en beskrivelse av årsakssammenhengen mellom opplysningene nevnt i bokstav a) og opplysningene nevnt i bokstav b). 3. Når det dreier seg om en geografisk betegnelse, skal produktspesifikasjonen inneholde a) opplysninger om det geografiske området som er relevante for tilknytningen, b) opplysninger om produktets kvalitet, omdømme eller andre egenskaper som kan tilskrives produktets geografiske opprinnelse, c) en beskrivelse av årsakssammenhengen mellom opplysningene nevnt i bokstav a) og opplysningene nevnt i bokstav b). 4. Det skal framgå av produktspesifikasjonen for en geografisk betegnelse om den bygger på en bestemt kvalitet eller et bestemt omdømme, eller på andre egenskaper som kan tilskrives produktets geografiske opprinnelse. Artikkel 8 Emballering i det avgrensede geografiske området Dersom det i produktspesifikasjonen er angitt at produktet skal emballeres i det avgrensede geografiske området eller i et område i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området i samsvar med et krav nevnt i artikkel 35 nr. 2 bokstav h) i forordning (EF) nr. 479/2008, skal dette kravet begrunnes for det berørte produktet. 21. mars Nr. 370 2013 960 Norsk Lovtidend

Avsnitt 2 Framgangsmåte for Kommisjonens undersøkelse ► M3 Artikkel 9 Inngivelse av søknaden 1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen. 2. Kommisjonen skal bekrefte mottak av søknaden overfor medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, og skal gi søknaden et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) den betegnelsen som skal registreres, c) datoen for mottak av søknaden. ◄ M3 Artikkel 10 Inngivelse av søknad for et område delt av en landegrense 1. Ved søknader for et område delt av en landegrense kan det inngis en felles søknad for en betegnelse som angir et geografisk område delt av en landegrense, av flere enn én produsentgruppe som representerer dette området. 2. Dersom bare medlemsstater er berørt, får den forberedende nasjonale framgangsmåten omhandlet i artikkel 38 i forordning (EF) nr. 479/2008 anvendelse i alle berørte medlemsstater. Ved anvendelsen av artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal en medlemsstat på vegne av de andre medlemsstatene oversende til Kommisjonen en søknad for et område delt av en landegrense, som inneholder en fullmakt fra hver av de andre berørte medlemsstatene til den medlemsstat som inngir søknaden, til å handle på deres vegne. 3. Dersom en søknad for et område delt av en landegrense omfatter bare tredjestater, skal søknaden oversendes til Kommisjonen enten av en av gruppene av søkere på vegne av de andre gruppene, eller av en av tredjestatene på vegne av de andre tredjestatene, og skal inneholde a) opplysninger som godtgjør at vilkårene fastsatt i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 er oppfylt, b) bevis for beskyttelsen i den berørte tredjestat og c) en fullmakt som nevnt i nr. 2 fra hver av de øvrige berørte tredjestatene. 4. Dersom en søknad for et område delt av en landegrense berører minst én medlemsstat og minst én tredjestat, får den forberedende nasjonale framgangsmåten omhandlet i artikkel 38 i forordning (EF) nr. 479/2008 anvendelse i alle berørte medlemsstater. Søknaden skal oversendes til Kommisjonen av en av medlemsstatene eller en av tredjestatene, eller av en av søkergruppene i tredjestatene, og skal inneholde a) opplysninger som godtgjør at vilkårene fastsatt i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 er oppfylt, b) bevis for beskyttelsen i den berørte tredjestat og c) en fullmakt som nevnt i nr. 2 fra hver av de øvrige berørte medlemsstatene eller tredjestatene. 5. Meldinger eller beslutninger fra Kommisjonen sendes til den medlemsstat, den tredjestat eller den produsentgruppen etablert i en tredjestat som har sendt Kommisjonen en søknad for et område delt av en landegrense, som nevnt i nr. 2, 3 og 4 i denne artikkel. ► M3 Artikkel 11 Søknadens godtakbarhet 1. En søknad kan godtas når enhetsdokumentet er fullstendig utfylt og underlagsdokumentene er vedlagt. Enhetsdokumentet anses som fullstendig utfylt når alle obligatoriske opplysninger som kreves i henhold til informasjonssystemene nevnt i artikkel 70a, er utfylt. I så fall skal søknaden anses å kunne godtas på den datoen den ble mottatt av Kommisjonen. Søkeren skal underrettes. Datoen skal offentliggjøres. 2. Dersom søknaden ikke er utfylt, eller bare er delvis utfylt, eller dersom underlagsdokumentene nevnt i nr. 1 ikke er framlagt samtidig med søknaden, eller noen av dem mangler, kan ikke søknaden godtas. 3. Dersom søknaden ikke kan godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, underrettes om grunnene til at søknaden ikke kan godtas og om at de har rett til å inngi en ny søknad som er fullstendig utfylt. ◄ M3 21. mars Nr. 370 2013 961 Norsk Lovtidend

Artikkel 12 Undersøkelse av vilkårene for gyldighet ► M3 1. Dersom en søknad som kan godtas, ikke oppfyller kravene i artikkel 118b og 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal Kommisjonen underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, om grunnene til at søknaden er avvist, og fastsette en frist på minst to måneder for tilbaketrekking eller endring av søknaden eller for å komme med merknader. ◄ M3 2. Dersom hindringene for registrering ikke fjernes av medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller av søkeren etablert i den berørte tredjestat innen fristen, skal Kommisjonen avslå søknaden i samsvar med artikkel 39 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden. Avsnitt 3 Framgangsmåter for innsigelse Artikkel 13 Nasjonal framgangsmåte for innsigelse i forbindelse med søknader for et område delt av en landegrense Ved anvendelsen av artikkel 38 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008, og når en søknad for et område delt av en landegrense berører bare medlemsstater eller minst én medlemsstat og minst én tredjestat, får framgangsmåten for innsigelse anvendelse i alle berørte medlemsstater. ► M3 Artikkel 14 Innsigelser i henhold til fellesskapsframgangsmåten 1. Innsigelser som nevnt i artikkel 118h i forordning (EF) nr. 1234/2007 skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. En innsigelse anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen innsigelsen mottas av Kommisjonen. Denne datoen skal meddeles de myndigheter og personer som berøres av denne forordning. 2. Kommisjonen skal bekrefte mottak av innsigelsen og gi den et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) datoen for mottak av innsigelsen. ◄ M3 Artikkel 15 Godtakbarhet i henhold til fellesskapsframgangsmåten 1. Når det skal fastsettes om en innsigelse kan godtas i samsvar med artikkel 40 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal Kommisjonen kontrollere at innsigelsen inneholder opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, samt om grunnen eller grunnene til innsigelsen, og at innsigelsen ble mottatt av Kommisjonen innen fristen. 2. Dersom innsigelsen bygger på et eldre varemerke og dets anseelse og omdømme i samsvar med artikkel 43 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal innsigelsen vedlegges bevis for søknad om, registrering og bruk av det eldre varemerket, f.eks. registreringsbevis eller bevis for bruken og bevis for varemerkets anseelse og omdømme. 3. Alle behørig begrunnede innsigelser skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for innsigelsen samt relevante underlagsdokumenter. De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerket ble brukt samt arten av bruk, og opplysninger om dets anseelse og omdømme. 4. Dersom opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, og om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1–3, ikke er framlagt samtidig med innsigelsen, eller noen av dem mangler, skal Kommisjonen underrette den part som har gjort innsigelsen om dette og oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise innsigelsen. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om at innsigelsen ikke kan godtas. 5. Dersom en innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat underrettes om dette. 21. mars Nr. 370 2013 962 Norsk Lovtidend

Artikkel 16 Undersøkelse av en innsigelse i henhold til fellesskapsframgangsmåten 1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått innsigelsen i samsvar med artikkel 15 nr. 4, skal den underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat om innsigelsen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal sendes til den part som gjør innsigelse. Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen. 2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller den part som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om innsigelsen. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller registrere opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om avvisning. 4. Dersom innsigelse gjøres av flere parter, kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere innsigelser vise seg umulig å godta søknaden om registrering; i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for innsigelse. Kommisjonen skal underrette de øvrige partene som gjør innsigelse, om alle beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten. Dersom en søknad avslås, skal de framgangsmåtene for innsigelse som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte partene som gjør innsigelse, skal behørig underrettes. Avsnitt 4 Beskyttelse Artikkel 17 Beslutning om beskyttelse 1. Med mindre søknader om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser avslås i henhold til artikkel 11, 12, 16 og 28, skal Kommisjonen beslutte å beskytte opprinnelsesbetegnelsene eller de geografiske betegnelsene. 2. Beslutninger om beskyttelse som treffes i henhold til artikkel 41 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende . ► M3 Artikkel 18 Register 1. Kommisjonen oppretter og ajourfører i samsvar med artikkel 118n i forordning (EF) nr. 1234/2007 et «register over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser», heretter kalt «registeret». Det opprettes i den elektroniske databasen «E-Bacchus» på grunnlag av beslutninger om beskyttelse av de aktuelle betegnelsene. 2. En opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som er godkjent, skal legges inn i registeret. Når det gjelder betegnelser som er registrert i henhold til artikkel 118s nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal Kommisjonen legge inn de opplysningene som er fastsatt i nr. 3 i denne artikkel, i registeret. 3. Kommisjonen skal legge inn følgende opplysninger i registeret: a) den beskyttede betegnelsen, b) saksnummeret, c) opplysning om at betegnelsen er beskyttet som geografisk betegnelse eller opprinnelsesbetegnelse, d) navn på opprinnelsesstaten eller opprinnelsesstatene, e) registreringsdato, f) henvisning til den rettsakt der betegnelsen er registrert, g) henvisning til enhetsdokumentet. 4. Registeret skal være tilgjengelig for offentligheten. ◄ M3 Artikkel 19 Beskyttelse 1. Beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal gjelde fra datoen da betegnelsen ble ført inn i registeret. 2. Ved ulovlig bruk av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter på eget initiativ i henhold til artikkel 45 nr. 4 i forordning (EF) nr. 479/2008, eller på anmodning fra en av partene, treffe de nødvendige tiltak for å hindre slik ulovlig bruk og forebygge markedsføring eller eksport av de berørte produktene. 21. mars Nr. 370 2013 963 Norsk Lovtidend

3. Beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal gjelde for hele betegnelsen, herunder dens bestanddeler, forutsatt at de har det nødvendige særpreg. En bestanddel som mangler det nødvendige særpreg, eller en generisk bestanddel som inngår i en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal ikke beskyttes. Avsnitt 5 Endringer og annullering Artikkel 20 Endring av produktspesifikasjonen eller enhetsdokumentet ► M3 1. En søknad om endring av produktspesifikasjonen for en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, som inngis av en søker i henhold til artikkel 118e i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. 2. En søknad om godkjenning av en endring av en produktspesifikasjon i henhold til artikkel 118q nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 kan godtas dersom opplysningene som kreves i henhold til artikkel 118c nr. 2 i nevnte forordning, og den fullstendig utfylte søknaden er oversendt til Kommisjonen. 3. Ved anvendelsen av artikkel 118q nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007, får artikkel 9–18 tilsvarende anvendelse. ◄ M3 4. En endring skal anses som mindre dersom a) den ikke berører viktige egenskaper ved produktet, b) den ikke endrer tilknytningen, c) den ikke innebærer en endring av produktets betegnelse eller noen del av produktets betegnelse, d) den ikke påvirker det avgrensede geografiske området, e) den ikke medfører ytterligere begrensning av markedsføringen av produktet. 5. Dersom søknaden om godkjenning av en endring av produktspesifikasjonen inngis av en annen søker enn den opprinnelige søkeren, skal Kommisjonen underrette den opprinnelige søkeren om søknaden. 6. Dersom Kommisjonen beslutter å godkjenne en endring av produktspesifikasjonen som påvirker eller utgjør en endring av opplysningene i registeret, skal den slette de opprinnelige opplysningene fra registeret og føre inn de nye opplysningene med virkning fra datoen da beslutningen trer i kraft. ► M3 Artikkel 21 Søknad om annullering 1. En søknad om annullering som inngis i samsvar med artikkel 118r i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. En søknad om annullering anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen den mottas av Kommisjonen. Datoen skal offentliggjøres. 2. Kommisjonens skal bekrefte mottak av søknaden og gi den et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) datoen for mottak av søknaden. 3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom Kommisjonen tar initiativ til annulleringen. ◄ M3 Artikkel 22 Godtakbarhet 1. Når det skal fastsettes om en søknad om annullering kan godtas i samsvar med artikkel 50 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal Kommisjonen kontrollere at det i søknaden a) gis opplysninger om hvilken rettmessig interesse og begrunnelse samt hvilket motiv opphavspersonen til søknaden om annullering har, b) gis en forklaring på årsakene til annulleringen, og c) vises til en erklæring til støtte for søknaden om annullering fra medlemsstaten eller tredjestaten der opphavspersonen til søknaden har sitt bosted eller hovedkontor. 2. Alle søknader om annullering skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for annulleringen samt relevante underlagsdokumenter. 3. Dersom opplysninger om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1 og 2, ikke er framlagt samtidig med søknaden om annullering, skal Kommisjonen underrette opphavspersonen til søknaden om annullering om dette, og skal oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Opphavspersonen til søknaden om annullering, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller 21. mars Nr. 370 2013 964 Norsk Lovtidend opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas. 4. Dersom en søknad om annullering anses å kunne godtas, eller dersom Kommisjonen på eget initiativ har innledet en framgangsmåte for annullering, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkerne etablert i den tredjestat hvis opprinnelsesbetegnelse eller geografiske betegnelse påvirkes av annulleringen, underrettes om dette. ► M3 5. De meddelelsene til Kommisjonen som er omhandlet i nr. 3, skal sendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. ◄ M3 Artikkel 23 Undersøkelse av en annullering 1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om annullering i samsvar med artikkel 22 nr. 3, skal den underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller de berørte produsenter etablert i den berørte medlemsstat om annulleringen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal eventuelt sendes til opphavspersonen til søknaden om annullering. Som ledd i undersøkelsen av en annullering skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen. ► M3 De meddelelsene til Kommisjonen som er omhandlet i første og annet ledd, skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. ◄ M3 2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller opphavspersonen til søknaden om annullering ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om annulleringen. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å annullere opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om det ikke lenger er mulig å overholde produktspesifikasjonen for et vinprodukt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, eller om det ikke lenger kan garanteres at den blir overholdt, særlig dersom vilkårene fastsatt i artikkel 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 ikke lenger er oppfylt eller ikke lenger kan oppfylles i nær framtid. Opphavspersonen til søknaden om annullering og medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om annullering. 4. Ved flere søknader om annullering kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere søknader om annullering vise seg umulig å fortsette å beskytte en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, og i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for annullering. I så fall skal Kommisjonen underrette de andre opphavspersonene til søknader om annullering om beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten, og som berører dem. Dersom en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse annulleres, skal de framgangsmåtene for annullering som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte opphavspersonene til søknadene om annullering skal behørig underrettes. 5. Når en annullering får virkning, skal Kommisjonen slette betegnelsen fra registeret. Avsnitt 6 Kontroller ► M1 Artikkel 24 Melding av markedsdeltakerne Enhver markedsdeltaker som ønsker å delta i hele eller deler av produksjonen eller emballeringen av et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal meldes til vedkommende kontrollmyndighet omhandlet i artikkel 118o i forordning (EF) nr. 1234/2007. ◄ M1 Artikkel 25 Årlig kontroll 1. Den årlige kontrollen som utføres av vedkommende kontrollmyndighet som omhandlet i artikkel 48 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal omfatte a) en organoleptisk og analytisk undersøkelse av produkter med opprinnelsesbetegnelse, 21. mars Nr. 370 2013 965 Norsk Lovtidend

b) enten bare en analytisk undersøkelse eller både en organoleptisk og en analytisk undersøkelse av produkter med geografisk betegnelse, og c) kontroll av at vilkårene i produktspesifikasjonen er overholdt. ► M1 Den årlige kontrollen skal utføres i den medlemsstat der produksjonen fant sted i samsvar med produktspesifikasjonen, og skal utføres enten ved a) stikkprøvekontroller på grunnlag av en risikoanalyse eller b) prøvetaking eller c) systematiske kontroller eller d) en kombinasjon av ovennevnte kontroller. ◄ M1 Ved stikkprøvekontroller skal medlemsstatene velge ut det minsteantall markedsdeltakere som skal kontrolleres. Ved prøvetaking skal medlemsstatene sørge for at kontrollene, gjennom antall, art og hyppighet, er representative for hele det berørte avgrensede geografiske området og står i forhold til mengden vinprodukter som markedsføres eller oppbevares med henblikk på markedsføring. ► M1 ◄ M1 2. Undersøkelsene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) skal utføres på anonyme prøver, vise at det undersøkte produktet er i samsvar med de egenskaper og den kvalitet som beskrives i produktspesifikasjonen for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen og utføres når som helst under produksjonen, herunder under emballeringen, eller senere. Hver prøve skal være representativ for de berørte vinene som markedsdeltakeren har på lager. 3. For å sikre samsvar med produktspesifikasjonen nevnt i nr. 1 første ledd bokstav c), skal kontrollmyndigheten a) kontrollere markedsdeltakernes lokaler for å fastslå om markedsdeltakerne faktisk er i stand til å overholde vilkårene i produktspesifikasjonen, og b) når som helst under produksjonen, herunder under emballeringen, kontrollere produktene på grunnlag av en kontrollplan som kontrollmyndigheten utarbeider på forhånd, som markedsdeltakerne er kjent med, og som omfatter alle produksjonsstadier. 4. Den årlige kontrollen skal sikre at den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen kan brukes på et produkt bare dersom ► M1 a) resultatene av undersøkelsen nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) og i nr. 2 viser at det berørte produktet oppfyller vilkårene i produktspesifikasjonen og har alle de egenskapene som kreves for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen, ◄ M1 b) de øvrige vilkårene som angis i produktspesifikasjonen, er oppfylt etter framgangsmåtene i nr. 3. 5. Produkter som ikke oppfyller vilkårene i denne artikkel, kan bringes i omsetning dersom de øvrige lovfestede kravene er oppfylt, men i så fall uten den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. 6. Ved en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som gjelder et område delt av en landegrense, kan kontrollen foretas av en kontrollmyndighet i en av de medlemsstatene som er berørt av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen. 7. Dersom den årlige kontrollen foretas under emballeringen av produktet på territoriet til en annen medlemsstat enn den der produksjonen fant sted, får artikkel 84 i kommisjonsforordning (EF) nr. 555/20081 anvendelse. 8. Nr. 1–7 får anvendelse på viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom den berørte betegnelsen eller oppfyller kravene i artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008. 1 EUT L 170 av 30.6.2008, s. 1. Artikkel 26 Analytisk og organoleptisk undersøkelse Den analytiske og organoleptiske undersøkelsen som er nevnt i artikkel 25 nr. 1 første ledd bokstav a) og b), består av a) en analyse av den berørte vinen der følgende karakteristiske egenskaper måles i) på grunnlag av en fysisk og kjemisk analyse: – total og sann alkoholstyrke, – totalsukker uttrykt som fruktose og glukose (herunder sukrose i perlende vin og musserende vin), – totalt syreinnhold, – innhold av flyktige syrer, – totalt svoveldioksidinnhold. ii) på grunnlag av en tilleggsanalyse: – karbondioksid (perlende og musserende viner, overtrykk i bar ved 20 °C), 21. mars Nr. 370 2013 966 Norsk Lovtidend

– andre karakteristiske egenskaper som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller i produktspesifikasjonen for de berørte beskyttede opprinnelsesbetegnelsene og beskyttede geografiske betegnelsene, b) en organoleptisk undersøkelse som omfatter utseende, lukt og smak. Artikkel 27 Kontroll av produkter med opprinnelse i tredjestater Dersom en tredjestats viner er omfattet av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal den berørte tredjestat på Kommisjonens anmodning sende Kommisjonen opplysninger om de vedkommende myndigheter som er nevnt i artikkel 48 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, og om de elementene som omfattes av kontrollen, samt bevis for at den berørte vinen oppfyller vilkårene som gjelder for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. Avsnitt 7 Omgjøring til geografisk betegnelse Artikkel 28 Søknad 1. En medlemsstats eller en tredjestats myndighet eller en søker etablert i den berørte tredjestat kan anmode om at en beskyttet opprinnelsesbetegnelse omdannes til en beskyttet geografisk betegnelse dersom det ikke lenger er mulig å overholde produktspesifikasjonen for en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller det ikke lenger kan garanteres at den vil bli overholdt. ► M3 Søknaden skal utarbeides i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En søknad om omgjøring anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen den mottas av Kommisjonen. ◄ M3 2. Dersom en søknad om omgjøring til en geografisk betegnelse ikke oppfyller kravene i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal Kommisjonen underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat om grunnene til at søknaden er avvist, og skal oppfordre vedkommende til å trekke tilbake eller endre søknaden eller framlegge merknader innen to måneder. 3. Dersom hindringene for omgjøring til en geografisk betegnelse ikke fjernes av medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat før fristen utløper, skal Kommisjonen avslå søknaden. 4. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå søknaden på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden. 5. Artikkel 40 og 49 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 får ikke anvendelse. Kapittel III Tradisjonelle betegnelser Avsnitt 1 Søknad Artikkel 29 Søkere 1. Medlemsstatenes eller tredjestatenes vedkommende myndigheter eller representative bransjeorganisasjoner etablert i tredjestater kan inngi søknad til Kommisjonen om beskyttelse av tradisjonelle betegnelser i henhold til artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008. 2. Med «representativ bransjeorganisasjon» menes enhver produsentorganisasjon eller sammenslutning av produsentorganisasjoner som har vedtatt samme regler, som driver virksomhet i ett eller flere bestemte vindyrkingsområder med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, som har minst to tredeler av produsentene i det eller de områdene med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som den dekker, som sine medlemmer, og som står for minst to tredeler av områdets eller områdenes produksjon. En representativ bransjeorganisasjon kan søke om beskyttelse bare av viner som den selv produserer. ► M3 Artikkel 30 Søknad om beskyttelse 1. Søknaden om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse skal oversendes av medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende myndigheter eller av de representative bransjeorganisasjonene i samsvar med artikkel 70a nr. 1. 21. mars Nr. 370 2013 967 Norsk Lovtidend

Søknaden skal være vedlagt medlemsstatens lovgivning eller de reglene som gjelder for vinprodusenter i tredjestater med hensyn til anvendelse av den berørte betegnelsen samt en henvisning til denne lovgivningen eller disse reglene. 2. Dersom søknaden inngis av en representativ bransjeorganisasjon etablert i en tredjestat, skal søkeren oversende Kommisjonen opplysninger om den representative bransjeorganisasjonen og dens medlemmer, i samsvar med artikkel 70a nr. 1. Kommisjonen skal offentliggjøre disse opplysningene. ◄ M3 Artikkel 31 Språk 1. Betegnelsen som skal beskyttes, skal enten være a) på det eller de offisielle språkene eller det eller de regionale språkene i den medlemsstat eller tredjestat der termen har sin opprinnelse, b) på det språket som anvendes i handelen for denne betegnelsen. Den betegnelsen som brukes på et bestemt språk, skal gjelde bestemte produkter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008. 2. Betegnelsen skal registreres med sin opprinnelige stavemåte. ► M2 Artikkel 32 Regler for tradisjonelle betegnelser i tredjestater 1. Definisjonen av tradisjonelle betegnelser i artikkel 118u nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 får tilsvarende anvendelse på termer som tradisjonelt brukes i tredjestater på vinprodukter med geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser i henhold til disse tredjestatenes lovgivning. 2. For viner med opprinnelse i tredjestater som har etiketter med andre tradisjonelle betegnelser enn dem som er angitt i den elektroniske databasen «E-Bacchus», kan disse tradisjonelle betegnelsene brukes på etikettene i samsvar med gjeldende regler i de berørte tredjestatene, herunder representative bransjeorganisasjoners regler. ◄ M2 Avsnitt 2 Framgangsmåte for undersøkelse ► M3 Artikkel 33 Inngivelse av søknaden 1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen. 2. Kommisjonen skal bekrefte mottak av søknaden overfor medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, og skal gi søknaden et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) den tradisjonelle betegnelsen, c) datoen for mottak av søknaden. Artikkel 34 Godtakbarhet 1. En søknad kan godtas når søknadsskjemaet er fullstendig utfylt og søknaden er vedlagt den dokumentasjonen som kreves i henhold til artikkel 30. Søknadsskjemaet anses som fullstendig utfylt når alle obligatoriske opplysninger som kreves i henhold til informasjonssystemene nevnt i artikkel 70a, er utfylt. I så fall skal søknaden anses å kunne godtas på den datoen den ble mottatt av Kommisjonen. Søkeren skal underrettes. Datoen skal offentliggjøres. 2. Dersom søknadsskjemaet ikke er utfylt, eller bare er delvis utfylt, eller dersom dokumentasjonen nevnt i nr. 1 ikke er framlagt samtidig med søknaden, eller noe mangler, kan ikke søknaden godtas. 3. Dersom søknaden ikke kan godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, underrettes om grunnene til at søknaden ikke kan godtas, og om at de har rett til å inngi en ny søknad som er fullstendig utfylt. ◄ M3 Artikkel 35 Vilkår for gyldighet 1. En tradisjonell betegnelse skal anerkjennes dersom 21. mars Nr. 370 2013 968 Norsk Lovtidend

a) den er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1 bokstav a) eller b) i forordning (EF) nr. 479/2008 og oppfyller vilkårene i artikkel 31 i denne forordning, b) betegnelsen består bare av i) et navn som tradisjonelt brukes i handelen på en stor del av Fellesskapets eller den berørte tredjestats territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, eller ii) et kjent navn som tradisjonelt brukes i handelen i det minste på Fellesskapets eller den berørte tredjestats territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, c) betegnelsen i) ikke er generisk, ii) er definert i og underlagt medlemsstatens lovgivning eller iii) er underlagt anvendelsesvilkår som er fastsatt i de reglene som gjelder for vinprodusentene i den berørte tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler. 2. I nr. 1 bokstav b) menes med tradisjonell bruk a) minst fem år for betegnelser på språk som nevnt i artikkel 31 bokstav a) i denne forordning, b) minst 15 år for betegnelser på språk som nevnt i artikkel 31 bokstav b) i denne forordning. 3. I nr. 1 bokstav c) i) menes med «generisk» navnet på en tradisjonell betegnelse som, selv om den gjelder en bestemt produksjonsmetode, modningsmetode, kvalitet, farge, type sted eller en bestemt hendelse knyttet til et vinprodukts historie, er blitt den vanlige betegnelsen på det berørte vinproduktet i Fellesskapet. 4. Vilkåret i nr. 1 bokstav b) i denne artikkel får ikke anvendelse på tradisjonelle betegnelser nevnt i artikkel 54 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008. Artikkel 36 Grunner til avslag 1. Dersom en søknad om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse ikke er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 og kravene i artikkel 31 og 35, skal Kommisjonen underrette søkeren om grunnene til at søknaden er avslått, og fastsette en frist på to måneder fra datoen da denne underretningen ble gitt, til å trekke tilbake elle endre søknaden eller framlegge merknader. Kommisjonen treffer beslutning om beskyttelsen på grunnlag av de opplysningene den har til rådighet. 2. Dersom søkeren ikke fjerner hindringene innen fristen nevnt i nr. 1, skal Kommisjonen avslå søknaden. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå søknaden om den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Søkeren skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas. Avsnitt 3 Framgangsmåter for innsigelse Artikkel 37 Søknad om innsigelse 1. Innen to måneder fra datoen for offentliggjøring omhandlet i artikkel 33 første ledd, kan medlemsstater eller tredjestater eller fysiske eller juridiske personer som har en rettmessig interesse, gjøre innsigelse mot den foreslåtte anerkjennelsen ved å inngi en søknad om innsigelse. ► M3 2. Innsigelsen skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En innsigelse anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen innsigelsen mottas av Kommisjonen. 3. Kommisjonen skal bekrefte mottak av innsigelsen og gi den et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) datoen for mottak av innsigelsen. ◄ M3 Artikkel 38 Godtakbarhet 1. Når det skal fastsettes om en innsigelse kan godtas, skal Kommisjonen kontrollere at søknaden om innsigelse inneholder opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, samt om grunnen eller grunnene til innsigelsen, og at søknaden ble mottatt av Kommisjonen innen fristen. 2. Dersom innsigelsen bygger på et eldre varemerke og dets anseelse og omdømme i samsvar med artikkel 41 nr. 2, skal søknaden om innsigelse vedlegges bevis for søknad om, registrering og bruk av det eldre varemerket, f.eks. registreringsbevis, bevis for bruken og bevis for varemerkets anseelse og omdømme. 21. mars Nr. 370 2013 969 Norsk Lovtidend

3. Alle behørig begrunnede søknader om innsigelse skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for innsigelsen samt relevante underlagsdokumenter. De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerket ble brukt samt arten av bruk, og opplysninger om dets anseelse og omdømme. 4. Dersom opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, og om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1–3, ikke er framlagt samtidig med søknaden om innsigelse, eller noen av dem mangler, skal Kommisjonen underrette den part som har inngitt innsigelsen om dette og oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at innsigelsen ikke kan godtas. 5. Dersom en søknad om innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, underrettes om dette. Artikkel 39 Undersøkelse av en innsigelse 1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om innsigelse i samsvar med artikkel 38 nr. 4, skal den underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat om innsigelsen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal sendes til den part som gjør innsigelse. Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen. 2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat eller den part som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om innsigelsen. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller anerkjenne den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om vilkårene nevnt i artikkel 40 nr. 1 eller fastsatt i artikkel 41 nr. 3 eller 42 er oppfylt. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden. 4. Dersom søknaden om innsigelse inngis av flere parter, kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere søknader om innsigelse vise seg umulig å godta søknaden om anerkjennelse; i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for innsigelse. Kommisjonen skal underrette de øvrige partene som gjør innsigelse, om alle beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten. Dersom en søknad avslås, skal de framgangsmåtene for innsigelse som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte partene som gjør innsigelse, skal behørig underrettes. Avsnitt 4 Beskyttelse ► M3 Artikkel 40 Allmenn beskyttelse 1. Dersom en tradisjonell betegnelse som det søkes om beskyttelse for, oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 118u nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 og i artikkel 31 og 35 i denne forordning, og ikke avslås i henhold til artikkel 36, 38 og 39 i denne forordning, skal den tradisjonelle betegnelsen registreres og defineres i databasen «E-Bacchus» i samsvar med artikkel 118u nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007 på grunnlag av de opplysningene som er oversendt til Kommisjonen i henhold til artikkel 70a nr. 1 i denne forordning, med angivelse av a) språket nevnt i artikkel 31 nr. 1, b) den eller de kategoriene vinprodukter som er omfattet av beskyttelsen, c) en henvisning til den nasjonale lovgivning i den medlemsstat eller tredjestat der den tradisjonelle betegnelsen er definert og underlagt lovgivning, eller til reglene som gjelder for vinprodusentene i tredjestaten, herunder representative bransjeorganisasjoners regler, dersom det ikke er noen nasjonal lovgivning i disse tredjestatene, d) et sammendrag av definisjonen eller bruksvilkårene, e) navn på opprinnelsesstaten eller opprinnelsesstatene, f) dato for registrering i den elektroniske databasen «E-Bacchus». 2. De tradisjonelle betegnelsene som er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», skal beskyttes bare på det språket og for de kategoriene av vinprodukter som er angitt i søknaden, mot 21. mars Nr. 370 2013 970 Norsk Lovtidend

a) ethvert misbruk, også når den beskyttede betegnelsen følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, b) enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets art, egenskaper eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen, i reklamemateriell eller i dokumenter for vedkommende produkt, c) enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren, særlig for å gi inntrykk av at vinen oppfyller kravene til den beskyttede tradisjonelle betegnelsen. 3. De tradisjonelle betegnelsene som er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», skal offentliggjøres. ◄ M3 Artikkel 41 Forhold til varemerker ► M2 1. Dersom en tradisjonell betegnelse er beskyttet i henhold til denne forordning, skal registreringen av et varemerke hvis anvendelse kan være i strid med artikkel 40 nr. 2, vurderes i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF eller rådsforordning (EF) nr. 207/2009. Varemerker som er registrert i strid med første ledd, skal på anmodning kjennes ugyldige etter de gjeldende framgangsmåtene fastsatt i direktiv 2008/95/EF eller forordning (EF) nr. 207/2009. ◄ M2 2. Et varemerke hvis bruk tilsvarer et av tilfellene nevnt i artikkel 40 i denne forordning, og som det er inngitt søknad om, som er registrert eller som er oppnådd ved bruk, dersom den muligheten er fastsatt i det berørte regelverk, på Fellesskapets territorium før 4. mai 2002, eller før datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av den tradisjonelle termen til Kommisjonen, kan fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til beskyttelsen av den tradisjonelle termen. I slike tilfeller skal bruk av den tradisjonelle betegnelsen tillates parallelt med det berørte varemerket. 3. Et navn skal ikke beskyttes som tradisjonell betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til vinens virkelige identitet, art, egenskaper eller kvalitet. Artikkel 42 Homonyme betegnelser ► M2 1. Når en betegnelse som det er inngitt søknad om, og som er helt eller delvis homonym med en tradisjonell betegnelse som allerede er beskyttet i henhold til dette kapittel, skal beskyttes, skal det tas behørig hensyn til lokal og tradisjonell bruk og risikoen for forveksling. En homonym betegnelse som villeder forbrukeren med hensyn til produktenes art, kvalitet eller virkelige opprinnelse, registreres ikke selv om betegnelsen er riktig. ◄ M2 ► M3 Bruk av en beskyttet homonym betegnelse skal være tillatt bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det homonym som beskyttes sist, og den tradisjonelle betegnelsen som allerede er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukerne. ◄ M3 2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse på tradisjonelle betegnelser som ble beskyttet før 1. august 2009, og som er delvis homonyme med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller med navnet på en druesort eller et av dets synonymer oppført i vedlegg XV. ► M2 Artikkel 42a Endring En søker som omhandlet i artikkel 29 kan søke om godkjenning av en endring av en tradisjonell betegnelse, det språket som er angitt, den eller de berørte vinene eller av sammendraget av definisjonen eller vilkårene for bruk av den berørte tradisjonelle betegnelsen. Artikkel 33–39 får tilsvarende anvendelse på søknader om endring. ◄ M2 21. mars Nr. 370 2013 971 Norsk Lovtidend

Artikkel 43 Håndheving av beskyttelsen Ved anvendelsen av artikkel 55 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal vedkommende nasjonale myndigheter ved ulovlig bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser på eget initiativ eller på anmodning fra tredjemann treffe alle tiltak for å stanse markedsføring, herunder eksport, av de berørte produktene. Avsnitt 5 Framgangsmåte for annullering Artikkel 44 Grunner til annullering En tradisjonell betegnelse skal annulleres dersom den ikke lenger er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 eller kravene i artikkel 31, 35, 40 nr. 2, 41 nr. 3 eller artikkel 42. ► M3 Artikkel 45 Søknad om annullering 1. En medlemsstat, en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, kan sende en behørig begrunnet søknad om annullering til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen. Datoen skal offentliggjøres. 2. Kommisjonens skal bekrefte mottak av søknaden og gi den et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) datoen for mottak av søknaden.» 3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom Kommisjonen tar initiativ til annulleringen. ◄ M3 Artikkel 46 Godtakbarhet 1. Når det skal fastsettes om en søknad om annullering kan godtas, skal Kommisjonen kontrollere at det i søknaden a) gis opplysninger om hvilken rettmessig interesse opphavspersonen til søknaden om annullering har, b) gis en forklaring på årsakene til annulleringen, og c) vises til en erklæring fra den medlemsstaten eller tredjestaten der opphavspersonen til søknaden har sitt bosted eller hovedkontor, der det forklares hvilken rettmessig interesse og begrunnelse samt hvilket motiv opphavspersonen til søknaden har. 2. Alle søknader om annullering skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for annulleringen samt relevante underlagsdokumenter. 3. Dersom opplysninger om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene som er omhandlet i nr. 1 og 2, ikke er framlagt samtidig med søknaden om annullering, skal Kommisjonen underrette opphavspersonen til søknaden om annullering om dette, og skal oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Opphavspersonen til søknaden om annullering, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas. 4. Dersom en søknad om annullering anses å kunne godtas, eller dersom Kommisjonen på eget initiativ har innledet en framgangsmåte for annullering, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den tredjestat hvis tradisjonelle betegnelse påvirkes av annulleringen, underrettes om dette. Artikkel 47 Undersøkelse av en annullering 1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om annullering i samsvar med artikkel 46 nr. 3, skal den underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat om annulleringen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal eventuelt sendes til opphavspersonen til søknaden om annullering. Som ledd i undersøkelsen av en annullering skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen. 2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller opphavspersonen til søknaden om annullering ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om annulleringen. 21. mars Nr. 370 2013 972 Norsk Lovtidend

3. Kommisjonen treffer beslutning om å annullere den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om vilkårene i artikkel 44 ikke lenger er oppfylt. Opphavspersonen til søknaden om annullering og medlemsstatens eller tredjestatens berørte myndigheter skal underrettes om beslutningen om annullering. 4. Ved flere søknader om annullering kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere søknader om annullering vise seg umulig å fortsette å beskytte en tradisjonell betegnelse, og i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for annullering. I så fall skal Kommisjonen underrette de andre opphavspersonene til søknader om annullering om beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten, og som berører dem. Dersom en tradisjonell betegnelse annulleres, skal de framgangsmåtene for annullering som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte opphavspersonene til søknadene om annullering skal behørig underrettes. ► M3 5. Når annulleringen får virkning, skal Kommisjonen slette den berørte betegnelsen fra listen i den elektroniske databasen «E-Bacchus». ◄ M3 Avsnitt 6 Eksisterende beskyttede tradisjonelle betegnelser Artikkel 48 Eksisterende beskyttede tradisjonelle betegnelser Tradisjonelle betegnelser som er beskyttet i samsvar med artikkel 24, 28 og 29 i forordning (EF) nr. 753/2002, skal automatisk beskyttes i henhold til denne forordning, under forutsetning av at a) et sammendrag av definisjonen eller anvendelsesvilkårene er oversendt til Kommisjonen innen 1. mai 2009, b) medlemsstatene eller tredjestatene ikke har opphørt med å beskytte visse tradisjonelle betegnelser. Kapittel IV Merking og presentasjon Artikkel 49 Felles regler for alle merkingsopplysninger Dersom ikke annet er fastsatt i denne forordning, kan merking av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 (heretter kalt «produkter») ikke utfylles med andre opplysninger enn dem som er fastsatt i artikkel 58, og dem som er omhandlet i artikkel 59 nr. 1 og i artikkel 60 nr. 1 i nevnte forordning, med mindre de oppfyller kravene i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2000/13/EF. Avsnitt 1 Obligatoriske angivelser Artikkel 50 Plassering av obligatoriske angivelser 1. De obligatoriske angivelsene som er nevnt i artikkel 58 i forordning (EF) nr. 479/2008, samt de som er oppført i artikkel 59 i samme forordning, skal angis i samme synsfelt på beholderen slik at de kan leses samtidig uten at det er nødvendig å snu beholderen. De obligatoriske angivelsene om partinummeret og de opplysningene som er nevnt i artikkel 51 og artikkel 56 nr. 4 i denne forordning, kan imidlertid være plassert utenfor synsfeltet der de øvrige obligatoriske angivelsene står. 2. De obligatoriske angivelsene nevnt i nr. 1 og de som gjelder i henhold til rettsaktene nevnt i artikkel 58 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal angis med uutslettelige bokstaver som klart kan skilles fra tekst eller bilder som omgir dem. Artikkel 51 Anvendelse av visse overgripende bestemmelser 1. Dersom en eller flere av ingrediensene som er oppført i vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF, forekommer i et av produktene nevnt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, skal de angis i merkingen etter ordet «inneholder». Når det gjelder sulfitter, kan følgende betegnelser brukes: «sulfitter» eller «svoveldioksid». 2. Utover merkingskravet nevnt i nr. 1 kan det anvendes et piktogram som vist i vedlegg X til denne forordning. Artikkel 52 Markedsføring og eksport 1. Produkter hvis merking eller presentasjon ikke oppfyller vilkårene i denne forordning, kan ikke markedsføres i Fellesskapet eller eksporteres. 2. Som unntak fra kapittel V og VI i forordning (EF) nr. 479/2008 kan medlemsstatene når de berørte produktene skal eksporteres, tillate at angivelser som er i strid med merkingsreglene fastsatt i Fellesskapets regelverk, angis på 21. mars Nr. 370 2013 973 Norsk Lovtidend etiketten for viner som skal eksporteres, dersom disse opplysningene kreves i henhold til den berørte tredjestats lovgivning. Disse angivelsene kan være på andre språk enn Fellesskapets offisielle språk. Artikkel 53 Forbud mot blykapsler og blyfolie Lukkemekanismer for produkter som nevnt i artikkel 49, skal ikke være forsynt med blykapsler eller blyfolie. Artikkel 54 Sann alkoholstyrke 1. Den sanne alkoholstyrken i volumprosent nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008 skal angis i hele eller halve prosentenheter. Tallet skal etterfølges av uttrykket «vol.-%», og uttrykket «sann alkoholstyrke», «sann alkohol» eller forkortelsen «alk» kan angis foran. Med forbehold for toleransene fastsatt ved den anvendte referanseanalysemetoden, kan den angitte alkoholstyrken ikke avvike med mer enn 0,5 vol.-% fra styrken som er bestemt ved analysen. Når det gjelder produkter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografiske betegnelse som er lagret på flaske i mer enn tre år, samt musserende vin, musserende kvalitetsvin, kullsyreimpregnert musserende vin, perlende vin, kullsyreimpregnert perlende vin, sterkvin og vin av overmodne druer, med forbehold for toleranser fastsatt ved den anvendte referanseanalysemetoden, kan den angitte alkoholstyrken ikke avvike med mer enn 0,8 vol.-% fra styrken som er bestemt ved analysen. 2. Den sanne alkoholstyrken skal angis på etiketten med minst 5 mm høye skrifttegn dersom det nominelle volumet er på over 100 cl, med minst 3 mm høye skrifttegn dersom det er 100 cl eller lavere, men over 20 cl, og 2 mm høye dersom det er 20 cl eller lavere. ► M2 3. Når det gjelder druemost i gjæring eller ung, ikke ferdiggjæret vin, skal den sanne og/eller den totale alkoholstyrken i volumprosent angis på etiketten. Når den totale alkoholstyrken i volumprosent angis på etiketten, kan det stå «total alkoholstyrke» eller «total alkohol» foran tallene, som skal følges av «vol.-%». ◄ M2 Artikkel 55 Angivelse av herkomst 1. Herkomsten som nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008, skal angis på følgende måte: a) for viner nevnt i nr. 1, 2, 3, 7–9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, ved hjelp av følgende uttrykk: i) «vin fra (...)», «framstilt i (...)» eller «produkt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin. For vin fra et område delt av en landegrense, som er framstilt av visse druesorter som nevnt i artikkel 60 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, kan bare navnet på en eller flere medlemsstater eller tredjestater angis. ii) enten uttrykket «vin fra Det europeiske fellesskap» eller tilsvarende uttrykk, eller «blanding av viner fra forskjellige stater i Det europeiske fellesskap» for vin som er et resultat av en blanding av viner med opprinnelse i flere medlemsstater, eller uttrykket «blanding av viner fra forskjellige stater utenfor Det europeiske fellesskap» eller «blanding fra (...)» etterfulgt av navnene på de berørte tredjestatene, for vin som er et resultat av en blanding av viner med opprinnelse i flere tredjestater, iii) enten uttrykket «vin fra Det europeiske fellesskap» eller tilsvarende uttrykk, eller «vin framstilt i (...) av druer høstet i ( ... ) », etterfulgt av navnene på de berørte medlemsstatene, for vin framstilt i en medlemsstat av druer høstet i en annen medlemsstat, eller uttrykket «vin framstilt i ( .. ) av druer høstet i (...)» etterfulgt av navnene på de berørte tredjestatene, for viner framstilt i en tredjestat av druer høstet i en annen tredjestat, b) for viner nevnt i nr. 4, 5 og 6 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse ved hjelp av et av følgende uttrykk: i) «vin fra (...)», «framstilt i (...)», «produkt fra (. .)» eller «sekt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin, ii) uttrykket «framstilt i (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstaten der annengangsgjæringen finner sted, c) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse uttrykket «vin fra (...)», «framstilt i (...) » eller «produkt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin. 21. mars Nr. 370 2013 974 Norsk Lovtidend

Ved en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som gjelder et område delt av en landegrense, kan bare navnet på en eller flere medlemsstater eller tredjestater angis. Dette nummer berører ikke artikkel 56 og 67. 2. For druemost, druemost i gjæring, konsentrert druemost eller ung, ikke-ferdiggjæret vin skal herkomsten som nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008, angis på følgende måte: a) «most fra (...)» eller «most framstilt i (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på medlemsstaten eller et individuelt område som utgjør en del av medlemsstaten der produktet er framstilt, b) «blanding av produkter fra to eller flere stater i Det europeiske fellesskap» ved blanding av produkter framstilt i to eller flere medlemsstater, c) «most framstilt i (...) av druer høstet i (...)» for druemost som ikke er framstilt i den medlemsstaten der druene er høstet. 3. For Det forente kongerike kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på et individuelt område som inngår i Det forente kongerike. Artikkel 56 Angivelse av tapper, produsent, importør og selger 1. I artikkel 59 nr. 1 bokstav e) og f) i forordning (EF) nr. 479/2008 og i denne artikkel menes med: ► M1 a) «tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer etablert i Den europeiske union, som tapper eller får tapping utført på sine vegne, ◄ M1 b) «tapping» å fylle det aktuelle produktet i beholdere som rommer høyst 60 liter, for senere salg, c) «produsent» en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe av slike personer, som bearbeider eller får bearbeidet druer, druemost og vin til musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type, d) «importør» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, som er etablert i Fellesskapet, og som har ansvar for at ikke-fellesskapsvarer i henhold til artikkel 4 nr. 8 i rådsforordning (EØF) nr. 2913/92 bringes i omsetning,1 e) «selger» en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe av slike personer, som ikke omfattes av definisjonen av produsent, som kjøper og deretter bringer i omsetning musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, ► M1 f) «adresse» angivelse av kommunen og den medlemsstaten eller tredjestaten der tapperens, produsentens, selgerens eller importørens hovedkontor ligger. ◄ M1 2. Utover tapperens navn og adresse angis enten a) uttrykket «tapper» eller «tappet av (...)» eller b) uttrykk hvis anvendelsesvilkår er fastsatt av medlemsstatene, når tapping av viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse finner sted i) på en produsents driftsenhet eller ii) på en produsentgruppes driftsenhet eller iii) i et foretak som ligger i det avgrensede geografiske området eller i umiddelbar nærhet av det berørte geografiske området. Ved kontraktsbestemt tapping skal angivelsen av tapperen utfylles med uttrykket «tappet for (...)» eller, dersom navnet og adressen til den som har utført tappingen på vegne av tredjemann angis, med uttrykket «tappet for (...) av (...)». Dersom tappingen finner sted på et annet sted enn hos tapperen, skal opplysningene omhandlet i dette nummer følges av en henvisning nøyaktig til det sted der tappingen fant sted, og dersom den fant sted i en annen medlemsstat, navnet på den staten. ► M2 Disse kravene gjelder ikke når tappingen skjer på et sted i umiddelbar nærhet av tapperen. ◄ M2 Dersom det dreier seg om andre beholdere enn flasker, skal uttrykket «emballeringsbedrift» og «emballert av (...)» erstatte «tapper» og «tappet av (...)», med mindre det ikke skilles mellom disse uttrykkene på det aktuelle språket. ► M2 3. Produsentens og selgerens navn og adresse skal utfylles med uttrykket «produsent» eller «produsert av» og «selger» eller «solgt av», eller tilsvarende uttrykk. Medlemsstatene kan beslutte å a) gjøre det obligatorisk med angivelse av produsenten, b) gjøre det mulig å erstatte uttrykket «produsent» eller «produsert av» med «bearbeidingsvirksomhet» eller «bearbeidet av». ◄ M2 21. mars Nr. 370 2013 975 Norsk Lovtidend

4. Uttrykket «importør» eller «importert av (...)» skal stå foran importørens navn og adresse. 5. Angivelsene nevnt i nr. 2, 3 og 4 kan oppføres samlet dersom de gjelder samme fysiske og juridiske person. En av disse angivelsene kan erstattes med en kode som fastsettes av medlemsstaten der tapperen, produsenten, importøren eller selgeren har sitt hovedkontor. Koden skal utfylles med en henvisning til den berørte medlemsstat. Navnet og adressen til en annen fysisk eller juridisk person enn tapperen, produsenten, importøren eller selgeren som er angitt med en kode, og som har deltatt i den kommersielle distribusjonen, skal også angis på det berørte produktets etikett. 6. Dersom tapperens, produsentens, importørens eller selgerens navn eller adresse består av eller inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal navnet og adressen angis a) med skrifttegn som ikke er mer enn halvparten så store som dem som brukes til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen eller til angivelse av den berørte kategorien vinprodukt, eller b) ved hjelp av en kode i henhold til nr. 5 annet ledd. Medlemsstatene kan velge hvilken løsning som skal anvendes på produkter framstilt på deres territorium. 1 EUT L 302 av 19.10.1992, s. 1. Artikkel 57 Angivelse av driftsenheten 1. De uttrykkene som viser til en driftsenhet i vedlegg XIII, unntatt navnet på tapperen, produsenten eller selgeren, skal være forbeholdt viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, forutsatt at a) vinen er framstilt utelukkende av druer høstet i vingårder som drives av denne driftsenheten, b) hele vinframstillingen skjer på denne driftsenheten, c) medlemsstatene fastsetter regler for anvendelsen av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg XIII. Tredjestater fastsetter regler for anvendelsen av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg XIII, herunder representative bransjeorganisasjoners regler. 2. Navnet på driftsenheten kan brukes av andre markedsdeltakere som medvirker i markedsføringen av produktet, bare dersom den berørte driftsenheten gir sitt samtykke. Artikkel 58 Angivelse av sukkerinnholdet 1. Uttrykkene for angivelse av sukkerinnholdet i del A i vedlegg XIV til denne forordning, skal angis på etiketten for produktene nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008. 2. Dersom produktenes sukkerinnhold uttrykt som fruktose og glukose (herunder sukrose) berettiger bruk av to av uttrykkene oppført i del A i vedlegg XIV, skal bare ett av disse to uttrykkene velges. 3. Uten at det berører anvendelsesvilkårene beskrevet i del A i vedlegg XIV, kan sukkerinnholdet ikke avvike med mer enn 3 gram per liter fra det som angis på produktets etikett. Artikkel 59 Unntak I samsvar med artikkel 59 nr. 3 bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan utrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» utelates for viner med følgende beskyttede opprinnelsesbetegnelser dersom denne muligheten er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller i gjeldende regler i den berørte tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler: a) Kypros Koυμανδαρία (Commandaria), b) Hellas: Σάμoς (Samos), c) Spania: Cava, Jerez, Xérès eller Sherry, Manzanilla, d) Frankrike: Champagne, e) Italia: Asti, Marsala, Franciacorta, f) Portugal: Madeira eller Madère, Port eller Porto.

21. mars Nr. 370 2013 976 Norsk Lovtidend

Artikkel 60 Særlige regler for kullsyreimpregnert musserende vin, kullsyreimpregnert perlende vin og musserende kvalitetsvin 1. Uttrykkene «kullsyreimpregnert musserende vin» og «kullsyreimpregnert perlende vin» som nevnt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal følges av ordene «framstilt ved tilsetting av kullsyre» med bokstaver av samme type og størrelse, med mindre det framgår av det språket som brukes, at det er tilsatt kullsyre. Uttrykket «framstilt ved tilsetting av kullsyre» skal angis også når artikkel 59 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 får anvendelse. 2. For musserende kvalitetsvin kan henvisningen til kategorien vinprodukt utelates for viner med etikett som inneholder uttrykket «sekt». Avsnitt 2 Frivillige opplysninger Artikkel 61 Årgang 1. Årgangen nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan angis på etiketten på de produktene som er nevnt i artikkel 49, forutsatt at minst 85 % av druene som er brukt til å framstille produktene, er høstet i det aktuelle året. Dette omfatter ikke a) den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller b) den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008. 2. For produkter som tradisjonelt framstilles av druer som er høstet i januar eller februar, skal foregående kalenderår angis som årgang på etiketten. 3. Produkter uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse skal også oppfylle kravene fastsatt i nr. 1 og 2 i denne artikkel og i artikkel 63. Artikkel 62 Navn på druesorter 1. Navnene på druesortene eller deres synonymer nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008 som brukes til framstilling av produktene nevnt i artikkel 49 i denne forordning, kan angis på etikettene på de berørte produktene på vilkårene fastsatt i bokstav a) og b) i denne artikkel. a) For viner framstilt i Det europeiske fellesskap skal navnene på druesortene eller deres synonymer være dem som er angitt i klassifiseringen av druesorter nevnt i artikkel 24 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008. For medlemsstater som er fritatt for klassifiseringsplikten fastsatt i artikkel 24 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal navnene på druesortene eller deres synonymer angis i Den internasjonale vinorganisasjons (OIV) «internasjonale liste over vinstokksorter og deres synonymer». b) For viner med opprinnelse i tredjestater skal anvendelsesvilkårene for navnene på druesorter eller deres synonymer være i samsvar med de reglene som gjelder for vinprodusenter i den berørte tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler, og navnene på druesorter eller deres synonymer som er nevnt på minst en av følgende organisasjoners lister: i) Den internasjonale vinorganisasjon (OIV), ii) Den internasjonale union for vern av nye plantesorter (UPOV), iii) Det internasjonale råd for plantegenetiske ressurser (IBPGR). c) Navnet på druesorter eller deres synonymer kan angis for produkter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, forutsatt at i) minst 85 % av de berørte produktene er framstilt av den druesorten som angis, dersom bare én druesort eller dens synonym angis, utenom: – den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller – den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, ii) 100 % av de berørte produktene er framstilt av disse sortene dersom navnet på to eller flere druesorter eller deres synonymer er angitt, utenom: – den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller – den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008. I tilfellet nevnt i punkt ii) skal druesortene angis i fallende rekkefølge etter den andel de utgjør av produktet, og med skrifttegn i samme størrelse. d) For produkter uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse kan navnene på druesorter eller deres synonymer angis, forutsatt at kravene i nr. 1 bokstav a) eller b) og i artikkel 63 er oppfylt. 21. mars Nr. 370 2013 977 Norsk Lovtidend

2. Når det dreier seg om musserende vin og musserende kvalitetsvin, kan de navnene på druesorter som anvendes for å utfylle beskrivelsen av produktet, dvs. «pinot blanc», «pinot noir», «pinot meunier» eller «pinot gris» og tilsvarende navn på andre fellesskapsspråk erstattes med synonymet «pinot». 3. Som unntak fra artikkel 42 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan navn på druesorter og deres synonymer oppført i del A i vedlegg XV til denne forordning, som består av eller inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, bare angis på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat dersom de var tillatt i henhold til gjeldende fellesskapsregler 11. mai 2002, eller på datoen for medlemsstatenes tiltredelse, avhengig av hvilken dato som kommer sist. 4. De navnene på druesorter og deres synonymer som er oppført i del B i vedlegg XV til denne forordning, som delvis inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, og direkte viser til det geografiske elementet i den berørte beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller beskyttede geografiske betegnelsen, kan bare angis på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat. Artikkel 63 Særlige regler for druesorter og årganger for vin uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse ► M3 1. Medlemsstatene skal utpeke den eller de vedkommende myndigheter som skal ha ansvar for den sertifiseringen som er omhandlet i artikkel 118z nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004. Hver medlemsstat skal innen 1. oktober 2011 oversende følgende opplysninger samt eventuelle endringer til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning: a) navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til den eller de myndigheter som har ansvar for anvendelsen av denne artikkel, b) eventuelt navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til alle organer som vedkommende myndighet har gitt fullmakt til å anvende denne artikkel, b) tiltakene de har truffet for å gjennomføre denne artikkel, når disse tiltakene er av særlig verdi for samarbeidet mellom medlemsstater som nevnt i forordning (EF) nr. 555/2008, d) de druesortene som berøres av anvendelsen av artikkel 118z nr. 2 og 120a i forordning (EF) nr. 1234/2007. Kommisjonen skal på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene utarbeide og ajourføre en liste over navnene og adressene til vedkommende myndigheter og godkjente organer og over de godkjente druesortene. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen. ◄ M3 2. Sertifiseringen av vin, når som helst under produksjonen, herunder emballeringen av vinen, skal ivaretas enten av a) den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i nr. 1, eller b) ett eller flere kontrollorganer som definert i artikkel 2 annet ledd nr. 5 i forordning (EF) nr. 882/2004, som opptrer som produktsertifiseringsorgan i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 5 i nevnte forordning. Den eller de myndigheter som er nevnt i nr. 1, skal gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet, og ha tilgang til nødvendig kvalifisert personale og ressurser for å utføre sine oppgaver. Sertifiseringsorganene omhandlet i første ledd bokstav b) skal overholde, og fra 1. mai 2010 være akkreditert i henhold til, europeisk standard EN 45011 eller ISO/IEC-veiledning 65 (Alminnelige krav til organer som utfører produktsertifisering). ► M1 Kostnadene for sertifiseringen skal dekkes av de markedsdeltakerne som omfattes av den, med mindre medlemsstatene beslutter noe annet. ◄ M1 3. Framgangsmåten for sertifisering fastsatt i artikkel 60 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 skal sikre administrativt bevis for at opplysningene om druesortene eller den årgangen som angis på de berørte vinenes etiketter, er riktige. Dessuten kan produsentmedlemsstatene beslutte å gjennomføre a) en organoleptisk undersøkelse av vinens lukt og smak på grunnlag av anonyme prøver for å kontrollere at vinens grunnleggende egenskaper skyldes den eller de druesortene som er brukt, b) en analytisk undersøkelse av vin som er framstilt av bare én druesort. Sertifiseringen skal utføres av den eller de vedkommende myndigheter eller det eller de kontrollorganene som er nevnt i nr. 1 og 2, i den medlemsstaten der produksjonen fant sted. Sertifiseringen utføres enten ved a) stikkprøvekontroller på grunnlag av en risikoanalyse eller b) prøvetaking eller 21. mars Nr. 370 2013 978 Norsk Lovtidend

c) systematiske kontroller. Stikkprøvekontroller skal utføres på grunnlag av en kontrollplan som myndighetene har fastsatt på forhånd for de forskjellige produksjonsstadiene. Markedsdeltakerne skal underrettes om kontrollplanen. Medlemsstatene skal vilkårlig velge ut det minsteantall markedsdeltakere som skal gjennomgå denne kontrollen. Ved prøvetaking skal medlemsstatene sørge for at kontrollene, gjennom antall, art og hyppighet, er representative for hele deres territorium og står i forhold til mengden vinprodukter som markedsføres eller oppbevares med henblikk på markedsføring. Stikkprøvekontroller kan kombineres med prøvetaking. 4. Med hensyn til artikkel 60 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 skal produsentmedlemsstatene sikre at de berørte vinprodusentene godkjennes av den medlemsstaten der produksjonen finner sted. 5. Med hensyn til kontroll, herunder sporbarhet, skal produsentmedlemsstatene sikre at avdeling V i forordning (EF) nr. 555/2008 og forordning (EF) nr. 606/2009 får anvendelse. 6. For vin fra et område delt av en landegrense, som nevnt i artikkel 60 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, kan sertifiseringen utføres av en av myndighetene i en av de berørte medlemsstatene. 7. For viner produsert i samsvar med artikkel 60 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan medlemsstatene beslutte å bruke uttrykket «sortsvin» sammen med navnet på a) den eller de berørte medlemsstatene, b) druesorten eller druesortene. For viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse, beskyttet geografisk betegnelse eller geografisk betegnelse som er produsert i tredjestater, og som har etikett der navnet på en eller flere druesorter eller årgangen er angitt, kan tredjestatene beslutte å bruke uttrykket «sortsvin» sammen med navnet på den berørte tredjestat. Ved angivelse av navnet eller navnene på medlemsstatene eller tredjestatene får artikkel 55 i denne forordning ikke anvendelse. ► M1 For Det forente kongerike kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på et individuelt område som inngår i Det forente kongerike ◄ M1 8. Nr. 1–6 får anvendelse på produkter framstilt av druer høstet fra og med 2009. Artikkel 64 Angivelse av sukkerinnholdet 1. Dersom ikke annet er fastsatt i artikkel 58 i denne forordning, kan sukkerinnholdet uttrykt som fruktose og glukose i samsvar med del B i vedlegg XIV til denne forordning, angis på etiketten til de produktene som er nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008. 2. Dersom sukkerinnholdet berettiger bruk av to av uttrykkene i del B i vedlegg XIV til denne forordning, skal bare ett av disse to uttrykkene velges. 3. Uten at det berører anvendelsesvilkårene beskrevet i del B i vedlegg XIV til denne forordning, kan sukkerinnholdet ikke avvike med mer enn 1 gram per liter fra det som angis på produktets etikett. ► M1 4. Nr. 1 får ikke anvendelse på produktene nevnt i nr. 3, 8 og 9 i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, forutsatt at medlemsstatene fastsetter regler for vilkårene for å angi sukkerinnholdet eller det fastsettes i regler som gjelder i den berørte tredjestat, herunder, representative bransjeorganisasjoners regler. ◄ M1 Artikkel 65 Angivelse av fellesskapssymboler 1. Fellesskapssymbolene nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan angis på vinens etikett i samsvar med vedlegg V til kommisjonsforordning (EF) nr. 1898/2006.1 Uten hensyn til artikkel 59 kan angivelsene «BESKYTTET OPPRINNELSESBETEGNELSE» og «BESKYTTET GEOGRAFISK BETEGNELSE» i symbolene erstattes med tilsvarende uttrykk på et annet offisielt fellesskapsspråk, som fastsatt i nevnte vedlegg. 2. Dersom fellesskapssymbolene eller angivelsene nevnt i nr. 60 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008 står på produktets etikett, skal de følges av den tilsvarende beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller beskyttede geografiske betegnelsen. 1 EUT L 369 av 23.12.2006, s. 1. Artikkel 66 Uttrykk som gjelder visse produksjonsmetoder 1. I samsvar med artikkel 60 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan viner som markedsføres i Fellesskapet merkes med angivelser som gjelder visse produksjonsmetoder, bl.a. de metodene som er fastsatt i nr. 2, 3, 4, 5 og 6 i denne artikkel. 21. mars Nr. 370 2013 979 Norsk Lovtidend

2. Angivelsene oppført i vedlegg XVI er de eneste uttrykkene som kan brukes til å beskrive en vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, som har gjæret, er modnet eller lagret i en trebeholder. Medlemsstatene eller tredjestatene kan imidlertid fastsette andre angivelser som tilsvarer dem som er fastsatt i vedlegg XV, for slike viner. Det er tillatt å bruke en av angivelsene nevnt i første ledd dersom vinen er lagret i en trebeholder i samsvar med gjeldende nasjonale bestemmelser, selv om lagringen fortsetter i en annen type beholder. Angivelsene nevnt i første ledd kan ikke brukes til å beskrive en vin som er framstilt ved hjelp av eikespon, selv om det har skjedd i forbindelse med bruk av trebeholdere. 3. Uttrykket «flaskegjæret» kan brukes bare for å beskrive musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med beskyttet geografisk betegnelse fra en tredjestat, eller musserende kvalitetsviner, dersom a) produktet ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske, b) produksjonsprosessens lengde, herunder modning i produksjonsforetaket, regnet fra begynnelsen av gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, ikke har vart under ni måneder, c) gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, og tilstedeværelsen av vinblandingen på bermen har vart i minst 90 dager, d) produktet ble skilt fra bermen ved filtrering etter omstikkingsmetoden eller ved tømming. 4. Uttrykkene «flaskegjæret etter tradisjonell metode», «tradisjonell metode», «klassisk metode» eller «klassisk tradisjonell metode» kan brukes bare til å beskrive musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med beskyttet geografisk betegnelse fra en tredjestat, eller musserende viner dersom produktet a) ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske, b) uten avbrudd var i kontakt med bermen i minst ni måneder i samme foretak, regnet fra det tidspunktet vinblandingen ble satt sammen, c) ble skilt fra bermen ved tømming. 5. Uttrykket «crémant» kan brukes bare om hvite musserende kvalitetsviner eller musserende kvalitetsviner av typen «rosé» med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, dersom a) druene er høstet for hånd, b) vinen er laget av most framstilt ved å presse hele eller avstilkede druer. Mengden most skal ikke overstige 100 liter per 150 kg druer, c) det høyeste innholdet av svoveldioksid ikke overstiger 150 mg//l, d) sukkerinnholdet er på under 50 g/l, e) vinen oppfyller kravene i nr. 4 og f) uttrykket «crémant», med mindre annet er fastsatt i artikkel 67, er angitt på etiketten for musserende kvalitetsviner sammen med navnet på den geografiske enheten som ligger til grunn for det avgrensede området som den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen fra en berørt tredjestat gjelder. Bokstav a) og f) får ikke anvendelse på produsenter som eier varemerker som inneholder uttrykket «crémant», og som er registrert før 1. mars 1986. 6. Henvisninger til økologisk produksjon av druer er underlagt rådsforordning (EF) nr. 834/2007.1 1 EUT L 189 av 20.7.2007, s. 1. Artikkel 67 Navn på en geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen og henvisninger til et geografisk område 1. Når det gjelder artikkel 60 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008 og uten at det berører artikkel 55 og 56 i denne forordning, kan navnet på en geografisk enhet og henvisninger til et geografisk område angis bare på etiketten til viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat. ► M1 2. For at navnet på en mindre geografisk enhet enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen skal kunne brukes, skal området for den berørte geografiske enheten være nøye definert. Medlemsstatene kan fastsette regler for anvendelsen av disse geografiske enhetene. Minst 85 % av de druene som vinen er framstilt av, skal komme fra den mindre geografiske enheten. Dette omfatter ikke a) den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller b) den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007. De resterende 15 % av druene skal komme fra det avgrensede geografiske området for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. ◄ M1 Medlemsstatene kan, når det dreier seg om registrerte varemerker eller varemerker oppnådd ved bruk før 11. mai 2002, som inneholder eller består av et navn på en mindre geografisk enhet enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, og henvisninger til et geografisk område i den berørte medlemsstat, beslutte ikke å anvende kravene i første ledd tredje og fjerde punktum. 21. mars Nr. 370 2013 980 Norsk Lovtidend

3. Navn på en geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, eller henvisninger til et geografisk område, skal bestå av navnet på a) et sted eller en gruppe av steder, b) en kommune eller en del av en kommune, c) et underområde av et vindyrkingsområde eller en del av et slikt underområde, d) et administrasjonsområde. Avsnitt 3 Regler for visse særlige flaskeformer og lukkemekanismer og tilleggsbestemmelser fastsatt av produsentmedlemsstatene Artikkel 68 Vilkår for bruk av særlige flaskeformer For at en flasketype skal kunne oppføres på listen over særlige flasketyper i vedlegg XVII skal den oppfylle følgende krav: a) den skal i 25 år utelukkende, virkelig og tradisjonelt ha blitt brukt til en vin med en bestemt beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, og b) bruken av den skal få forbrukerne til å tenke på en vin med en bestemt beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse. Vedlegg XVII inneholder vilkårene for å bruke anerkjente særlige flasketyper. ► M2 Artikkel 69 Regler for presentasjon av visse produkter 1. Musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type produsert i Den europeiske union skal omsettes eller eksporteres i glassflasker av typen «musserende vin» lukket på følgende måte: a) for flasker med et nominelt volum på over 0,20 liter: en soppformet kork laget av kork eller annet materiale som tillates å komme i kontakt med næringsmidler, holdt på plass av et feste, om nødvendig dekket av en kapsel og kledd med folie som fullstendig dekker korken og hele eller deler av flaskehalsen, b) for flasker med et nominelt volum på høyst 0,20 liter: en annen egnet lukkemekanisme. Andre produkter som er produsert i Unionen, skal ikke omsettes eller eksporteres verken i glassflasker av typen «musserende vin» eller med lukkemekanismen beskrevet i første ledd bokstav a). 2. Som unntak fra nr. 1 annet ledd kan medlemsstatene beslutte at følgende produkter kan omsettes eller eksporteres i glassflasker av typen «musserende vin» og/eller med lukkemekanismen beskrevet i nr. 1 første ledd bokstav a): a) produkter som tradisjonelt tappes på slike flasker, og som i) er oppført i artikkel 113d nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, ii) er oppført i nr. 7, 8 og 9 i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, iii) er oppført i rådsforordning (EØF) nr. 1601/1991, eller iv) har en sann alkoholstyrke i volumprosent på høyst 1,2 vol.-%, b) andre produkter enn dem som er nevnt i bokstav a), forutsatt at de ikke villeder forbrukerne med hensyn til produktets art. ◄ M2 Artikkel 70 Medlemsstatenes tilleggsbestemmelser om merking og presentasjon 1. For viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er produsert på en medlemsstats territorium, kan bruken av opplysningene i artikkel 61, 62 og 64–67 gjøres obligatorisk, forbys eller begrenses ved at det innføres strengere vilkår enn dem som er fastsatt i dette kapittel, i produktspesifikasjonene for disse vinene. 2. Medlemsstatene kan gjøre opplysningene i artikkel 64 og 66 obligatoriske for viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er produsert på deres territorium. 3. For kontrollformål kan medlemsstatene beslutte å definere og fastsette regler for andre opplysninger enn dem som er nevnt i artikkel 59 nr. 1 og artikkel 60 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, for viner som er produsert på deres territorium. 4. For kontrollformål kan medlemsstatene beslutte at artikkel 58, 59 og 60 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal gjelde for vin som er tappet på deres territorium, men som ennå ikke er markedsført eller eksportert. 21. mars Nr. 370 2013 981 Norsk Lovtidend

Kapittel V Alminnelige bestemmelser, overgangs- og sluttbestemmelser ► M3 Artikkel 70a Metode som skal anvendes ved kommunikasjon mellom Kommisjonen, medlemsstatene, tredjestater og andre berørte parter ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 I tilfeller der det er aktuelt, skal EFTA- statene følge prosedyrene som fremgår av artikkel 70a(1) bokstav b, 70a(2) og 70a(4). ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11. 1. Når det vises til dette nummer, skal dokumentene og opplysningene som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, oversendes til Kommisjonen etter følgende metode: a) når det gjelder vedkommende myndigheter i medlemsstatene, ved hjelp av det informasjonssystemet som Kommisjonen har stilt til rådighet for dem i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 792/2009, b) når det gjelder vedkommende myndigheter og representative bransjeorganisasjoner i tredjestater, samt fysiske eller juridiske personer som har en rettmessig interesse i henhold til denne forordning, elektronisk ved hjelp av de metodene og skjemaene som Kommisjonen har stilt til rådighet for dem, og som er gjort tilgjengelige på de vilkårene som er fastsatt i vedlegg XVIII til denne forordning. Meddelelsen kan også skje på papir ved hjelp av nevnte skjemaer. Ansvaret for å inngi søknader og for innholdet i meddelelsene ligger, avhengig av omstendighetene, hos de vedkommende myndigheter som er utpekt av tredjestatene, de representative bransjeorganisasjonene eller de berørte fysiske eller juridiske personer. 2. Kommisjonen skal sende og utlevere opplysninger til de myndighetene og personene som er berørt av denne forordning, og eventuelt til offentligheten, ved hjelp av sine informasjonssystemer. De myndighetene og personene som er berørt av denne forordning, kan henvende seg til Kommisjonen i samsvar med vedlegg XIX for å få opplysninger om de praktiske reglene som gjelder for tilgang til informasjonssystemene og oversending og utlevering av opplysninger. 3. Artikkel 5 nr. 2 og artikkel 6, 7 og 8 i forordning (EF) nr. 792/2009 får tilsvarende anvendelse på oversendingen og utleveringen av opplysninger som er omhandlet i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 i denne artikkel. 4. Ved gjennomføringen av nr. 1 bokstav b) skal de som har ansvar for informasjonssystemene i Kommisjonen, gi tilgangsrettigheter til tredjestaters vedkommende myndigheter og representative bransjeorganisasjoner og til fysiske og juridiske personer som har en rettmessig interesse i henhold til denne forordning. De som har ansvar for informasjonssystemene i Kommisjonen, skal, avhengig av omstendighetene, godkjenne tilgangsrettighetene på grunnlag av a) opplysninger om de vedkommende myndigheter som tredjestaten har utpekt, med kontaktopplysninger og e- postadresser, som Kommisjonen er i besittelse av innenfor rammen av internasjonale avtaler, eller som Kommisjonen har fått oversendt i samsvar med disse avtalene, b) en offisiell anmodning fra en tredjestat med opplysninger om de myndighetene som har ansvar for å oversende de dokumentene og opplysningene som er nødvendige for anvendelsen av nr. 1 bokstav b), samt vedkommende myndigheters kontaktopplysninger og e-postadresser, c) en anmodning fra en representativ bransjeorganisasjon i en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person, med bekreftelse av organisasjonens identitet og rettmessige interesse og dens e-postadresse. Når tilgangsrettighetene er godkjent, skal de aktiveres av dem som har ansvar for informasjonssystemene i Kommisjonen. Artikkel 70b Oversending og utlevering a opplysninger om myndighetene som har ansvar for å behandle søknader på nasjonalt plan 1. Medlemsstatene skal innen 1. oktober 2011 i samsvar med artikkel 70a nr. 1 oversende Kommisjonen navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til den eller de myndigheter som har ansvar for gjennomføringen av artikkel 118f nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007 samt eventuelle endringer av disse opplysningene. 2. Kommisjonen skal utarbeide og ajourføre en liste over navnene og adressene til medlemsstatenes eller tredjestatenes vedkommende myndigheter på grunnlag av opplysninger som medlemsstatene har sendt i samsvar med nr. 1, eller som tredjestater har sendt i henhold til internasjonale avtaler inngått med EU. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen. ◄ M3 21. mars Nr. 370 2013 982 Norsk Lovtidend

Artikkel 71 Vinbetegnelser som er beskyttet i henhold til forordning (EF) nr. 1493/1999 ► M3 1. Medlemsstatene skal oversende dokumentene nevnt i artikkel 118s nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007, heretter kalt «saksmappen» og endringene av produktspesifikasjonen omhandlet i artikkel 73 nr. 1 bokstav c) og d) og nr. 2 i denne forordning, i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning etter følgende regler og framgangsmåter: a) Kommisjonen skal i henhold til artikkel 9 i denne forordning bekrefte at den har mottatt saksmappen eller endringen. b) Saksmappen eller endringen skal anses for å kunne godtas på den datoen Kommisjonen har mottatt saksmappen eller endringen, på de vilkårene som er fastsatt i artikkel 11 i denne forordning, og forutsatt at Kommisjonen har mottatt dem senest 31. desember 2011. c) Kommisjonen skal bekrefte at den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen er oppført i registeret i samsvar med artikkel 18 i denne forordning med eventuelle endringer, og tildele registreringen et saksnummer. (d) Kommisjonen skal innen de fristene som er fastsatt i artikkel 12 nr. 1 i denne forordning, undersøke om dokumentene i saksmappen er gyldige, idet det eventuelt tas hensyn til de endringene som er mottatt. 2. Kommisjonen kan treffe beslutning om å annullere den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen i samsvar med artikkel 118s nr. 4 i forordning (EF) nr. 1234/2007 på grunnlag av de dokumentene som den har til rådighet i henhold til artikkel 118s nr. 2 i nevnte forordning ◄ M3 ► M2 3. Som unntak fra artikkel 2 nr. 2 i denne forordning kan medlemsstatene, når det gjelder overføringen av tekniske data som omhandlet i artikkel 118s nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, anses som søkere i henhold til artikkel 118c nr. 1 bokstav b) i nevnte forordning. ◄ M2 Artikkel 72 Midlertidig merking 1. Som unntak fra artikkel 65 i denne forordning skal viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, hvis berørte opprinnelsesbetegnelse eller geografiske betegnelse oppfyller kravene i artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008, merkes i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV i denne forordning. 2. Dersom Kommisjonen i henhold til artikkel 41 i forordning (EF) nr. 479/2008 beslutter ikke å beskytte en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, skal viner som er merket i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, trekkes tilbake fra markedet eller merkes på nytt i samsvar med kapittel IV i denne forordning. ► M3 Artikkel 73 Overgangsbestemmelser 1. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 118s i forordning (EF) nr. 1234/2007 får anvendelse i følgende tilfeller: a) i forbindelse med vinbetegnelser som det er søkt om beskyttelse av som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse i en medlemsstat, og som er godkjent av denne innen 1. august 2009, b) i forbindelse med vinbetegnelser som det er søkt om beskyttelse av som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse i en medlemsstat innen 1. august 2009, og som er godkjent av denne innen 31. desember 2011, c) i forbindelse med endringer av produktspesifikasjoner som er framlagt for en medlemsstat innen 1. august 2009, og som denne har videresendt til Kommisjonen innen 31. desember 2011, d) i forbindelse med mindre endringer av produktspesifikasjoner som er framlagt for en medlemsstat innen 1. august 2009, og som denne har videresendt til Kommisjonen innen 31. desember 2011. 2. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 118q i forordning (EF) nr. 1234/2007 får ikke anvendelse på endringer av en produktspesifikasjon som er framlagt for en medlemsstat fra og med 1. august 2009, og som denne medlemsstaten har videresendt til Kommisjonen innen 30. juni 2014, dersom formålet med disse endringene utelukkende er å bringe den produktspesifikasjonen som er sendt til Kommisjonen i henhold til artikkel 118s nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007, i samsvar med artikkel 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007 i denne forordning. 3. Viner som er brakt i omsetning eller som er merket før 31. desember 2010, og som oppfyller de bestemmelsene som gjaldt før 1. august 2009, kan omsettes inntil lagrene er tømt. ◄ M3 Artikkel 74 Oppheving Forordning (EF) nr. 1607/2000 og (EF) nr. 753/2002 oppheves. 21. mars Nr. 370 2013 983 Norsk Lovtidend

Artikkel 75 Ikrafttredelse Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. august 2009. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 14. juli 2009. For Kommisjonen Mariann FISCHER BOEL Medlem av Kommisjonen

► M3 ◄ M3 (vedleggene I–IX opphevet) Vedlegg X Piktogrammet nevnt i artikkel 51 nr. 2

► M3 ◄ M3 (vedleggene XI og XII opphevet) Vedlegg XIII Betegnelser som viser til en enhet

Medlemsstat eller tredjestat Betegnelse Østerrike Burg, Domäne, Eigenbau, Familie, Gutswein, Güterverwaltung, Hof, Hofgut, Kloster, Landgut, Schloss, Stadtgut, Stift, Weinbau, Weingut, Weingärtner, Winzer, Winzermeister Tsjekkia Sklep, vinařský dům, vinařství Tyskland Burg, Domäne, Kloster, Schloss, Stift, Weinbau, Weingärtner, Weingut, Winzer Frankrike Abbaye, Bastide, Campagne, Chapelle, Château, Clos, Commanderie, Cru, Domaine, Mas, Manoir, Mont, Monastère, Monopole, Moulin, Prieuré, Tour Hellas Aγρέπαυλη (Agrepavlis), Aμπελι (Ampeli), Aμπελώνας(-ες) (Ampelonas-(es)), Aρχoντικó (Archontiko), Kάστρo (Kastro), Kτήμα (Ktima), Mετóχι (Metochi), Moναστήρι (Monastiri), Oρεινó Kτήμα (Orino Ktima), Φύργoς (Pyrgos) Italia abbazia, abtei, ansitz, burg, castello, kloster, rocca, schlofl, stift, torre, villa Kypros Aμπελώνας (-ες) (Ampelonas (-es), Kτήμα (Ktima), Moναστήρι (Monastiri), Moνή (Moni) Portugal Casa, Herdade, Paço, Palácio, Quinta, Solar Slovakia Kaštieľ, Kúria, Pivnica, Vinárstvo, Usadlosť Slovenia Klet, Kmetija, Posestvo, Vinska klet

Vedlegg XIV Angivelse av sukkerinnholdet

Betegnelse Vilkår for bruk DEL A – Liste over betegnelser som skal brukes på musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type brut nature, naturherb, bruto natural, pas dosé, dosage zéro, natūralusis Dersom sukkerinnholdet er på under 3 gram per liter; disse betegnelsene briutas, īsts bruts, přírodně tvrdé, popolnoma suho, dosaggio zero, брют kan brukes bare i forbindelse med produkter som ikke er tilsatt sukker натюр, brut natur etter annengangsgjæring. extra brut, extra herb, ekstra briutas, ekstra brut, ekstra bruts, zvláště Dersom sukkerinnholdet er på mellom 0 og 6 gram per liter. tvrdé, extra bruto, izredno suho, ekstra wytrawne, eкcтра брют brut, herb, briutas, bruts, tvrdé, bruto, zelo suho, bardzo wytrawne, брют Dersom sukkerinnholdet er på under 12 gram per liter. 21. mars Nr. 370 2013 984 Norsk Lovtidend

Betegnelse Vilkår for bruk extra dry, extra trocken, extra seco, labai sausas, ekstra kuiv, ekstra Dersom sukkerinnholdet er på mellom 12 og 17 gram per liter. sausais, különlegesen száraz, wytrawne, suho, zvláště suché, extra suché, eкcтра cyxo, extra sec, ekstra tør sec, trocken, secco, asciutto, dry, tør, ξηρóς, seco, torr, kuiva, sausas, Dersom sukkerinnholdet er på mellom 17 og 32 gram per liter. kuiv, sausais, száraz, półwytrawne, polsuho, suché, cyxo demi-sec, halbtrocken, abboccato, medium dry, halvtør, ημίξηρoς, semi Dersom sukkerinnholdet er på mellom 32 og 50 gram per liter. seco, meio seco, halvtorr, puolikuiva, pusiau sausas, poolkuiv, pussausais, félszáraz, półsłodkie, polsladko, polosuché, polosladké, пoлycyxo doux, mild, dolce, sweet, sød, γλυκóς, dulce, doce, söt, makea, saldus, Dersom sukkerinnholdet er høyere enn 50 gram per liter. magus, édes, ħelu, słodkie, sladko, sladké, cладкo, dulce, saldais

DEL B – Liste over betegnelser som skal brukes på andre produkter enn dem som er oppført i del A cyxo, seco, suché, tør, trocken, kuiv, ξηρóς, dry, sec, secco, asciuttto, Dersom sukkerinnholdet ikke overstiger sausais, sausas, száraz, droog, wytrawne, seco, sec, suho, kuiva – 4 gram per liter eller – 9 gram per liter, når det totale syreinnholdet uttrykt i gram vinsyre per liter er høyst 2 gram lavere enn restinnholdet av sukker. пoлycyxo, semiseco, polosuché, halvtør, halbtrocken, poolkuiv, Dersom sukkerinnholdet er høyere enn det som er angitt ovenfor, men ημίξηρoς, medium dry, demi-sec, abboccato, pussausais, pusiau er på høyst: sausas, félszáraz, halfdroog, półwytrawne, meio seco, adamado, – 12 gram per liter eller demisec, polsuho, puolikuiva, halvtorrt – 18 gram per liter, når det totale syreinnholdet uttrykt i gram vinsyre per liter er høyst 10 gram lavere enn restinnholdet av sukker. пoлycладкo, semidulce, polosladké, halvsød, lieblich, poolmagus, Dersom sukkerinnholdet er høyere enn det som er angitt ovenfor, men ημίγλυκoς, medium, medium sweet, moelleux, amabile, pussaldais, er på høyst 45 gram per liter. pusiau saldus, félédes, halfzoet, półsłodkie, meio doce, demidulce, polsladko, puolimakea, halvsött cладкo, dulce, sladké, sød, süss, magus, γλυκóς, sweet, doux, dolce, Dersom sukkerinnholdet er på minst 45 gram per liter. saldais, saldus, édes, ħelu, zoet, słodkie, doce, dulce, sladko, makea, sött.

Vedlegg XV Liste over druesorter og deres synonymer som kan forekomme ved merking av vin ► M1 DEL A – Liste over druesorter og deres synonymer som kan forekomme ved merking av vin i henhold til artikkel 62 nr. 3 Beskyttet opprinnelsesbetegnelse Sortsnavn eller synonym for dette Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene1 eller beskyttet geografisk betegnelse 1 Alba (IT) Albarossa Italia° 2 Alicante (ES) Alicante Bouschet Hellas°, Italia°, Portugal°, Algerie°, Tunisia°, De forente stater°, Kypros°, Sør-Afrika NB: Navnet «Alicante» kan ikke brukes alene som vinbetegnelse. 3 Alicante Branco Portugal° 4 Alicante Henri Bouschet Frankrike°, Serbia og Montenegro (6) 5 Alicante Italia° 6 Alikant Buse Serbia og Montenegro (4) 7 Avola (IT) Nero d'Avola Italia 8 Bohotin (RO) Busuioacă de Bohotin Romania 9 Borba (PT) Borba Spania° 10 Bourgogne (FR) Blauburgunder Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (13–20– 30), Østerrike (18–20), Canada (20–30), Chile (20–30), Italia (20–30), Sveits 11 Blauer Burgunder Østerrike (10–13), Serbia og Montenegro (17–30) 12 Blauer Frühburgunder Tyskland (24) 13 Blauer Spätburgunder Tyskland (30), Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (10–20–30), Østerrike (10–11), Bulgaria (30), Canada (10–30), Chile (10–30), Romania (30), Italia (10–30) 14 Burgund Mare Romania (35, 27, 39, 41) 15 Burgundac beli Serbia og Montenegro (34) 16 Burgundac Crni Kroatia ° 17 Burgundac crni Serbia og Montenegro (11–30) 18 Burgundac sivi Kroatia °, Serbia og Montenegro° 19 Burgundec bel Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia° 20 Burgundec crn Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (10– 13–30) 21 Burgundec siv Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia° 22 Early Burgundy De forente stater° 23 Fehér Burgundi, Burgundi Ungarn (31) 24 Frühburgunder Tyskland (12), Nederland° 25 Grauburgunder Tyskland, Bulgaria, Ungarn °, Romania (26) 26 Grauer Burgunder Canada, Romania (25), Tyskland, Østerrike 21. mars Nr. 370 2013 985 Norsk Lovtidend

Beskyttet opprinnelsesbetegnelse Sortsnavn eller synonym for dette Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene1 eller beskyttet geografisk betegnelse 27 Grossburgunder Romania (37, 14, 40, 42) 28 Kisburgundi kék Ungarn (30) 29 Nagyburgundi Ungarn° 30 Spätburgunder Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (10–13– 20), Serbia og Montenegro (11–17), Bulgaria (13), Canada (10–13), Chile, Ungarn (29), Moldavia °, Romania (13), Italia (10–13), Det forente kongerike, Tyskland ( 13) 31 Weißburgunder Sør-Afrika (33), Canada, Chile (32), Ungarn (23), Tyskland (32, 33), Østerrike (32), Det forente kongerike°, Italia 32 Weißer Burgunder Tyskland (31, 33), Østerrike (31), Chile (31), Slovenia, Italia 33 Weissburgunder Sør-Afrika (31), Tyskland (31, 32), Det forente kongerike, Italia, Sveits° 34 Weisser Burgunder Serbia og Montenegro (15) 35 Calabria (IT) Calabrese Italia 36 Cotnari (RO) Grasă de Cotnari Romania 37 Franken (DE) Blaufränkisch Tsjekkia (39), Østerrike °, Tyskland, Slovenia (Modra frankinja, Frankinja), Ungarn, Romania (14, 27, 39, 41) 38 Frâncuşă Romania 39 Frankovka Tsjekkia (37), Slovakia (40), Romania (14, 27, 38, 41) 40 Frankovka modrá Slovakia (39) 41 Kékfrankos Ungarn, Romania (37, 14, 27, 39) 42 Friuli (IT) Friulano Italia 43 Graciosa (PT) Graciosa Portugal° 44 Meлник (BU) Melnik Meлник Melnik Bulgaria 45 Montepulciano (IT) Montepulciano Italia° 46 Moravské (CZ) Cabernet Moravia Tsjekkia° 47 Moravia dulce Spania° 48 Moravia agria Spania° 49 Muškat moravsk ý Tsjekkia°, Slovakia 50 Odobeşti (RO) Galbenă de Odobeşti Romania 51 Porto (PT) Portoghese Italia° 52 Rioja (ES) Torrontés riojano Argentina° 53 Sardegna (IT) Barbera Sarda Italia 54 Sciacca (IT) Sciaccarello Frankrike

DEL B – Liste over druesorter og deres synonymer som kan forekomme ved merking av vin i henhold til artikkel 62 nr. 4 Beskyttet opprinnelsesbetegnelse Sortsnavn eller synonym for dette Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene2 eller beskyttet geografisk betegnelse 1 Mount Athos – Agioritikos (GR) Agiorgitiko Hellas°, Kypros ° 2 Aglianico del Taburno (IT) Aglianico Italia°, Hellas°, Malta°, De forente stater 3 Aglianico del Vulture (IT) Aglianicone Italia° 4 Aleatico di Gradoli (IT) Aleatico Italia, Australia, De forente stater Aleatico di Puglia (IT) 5 Ansonica Costa dell'Argentario (IT) Ansonica Italia, Australia 6 Conca de Barbera (ES) Barbera Bianca Italia° 7 Barbera Sør-Afrika°, Argentina°, Australia°, Kroatia°, Mexico°, Slovenia°, Uruguay°, De forente stater°, Hellas°, Italia°, Malta° 8 Barbera Sarda Italia° 9 Malvasia di Castelnuovo Don Bosco Bosco Italia° (IT) Bosco Eliceo (IT) 10 Brachetto d'Acqui (IT) Brachetto Italia, Australia 11 Etyek-Buda (HU) Budai Ungarn° 12 Cesanese del Piglio (IT) Cesanese Italia, Australia Cesanese di Olevano Romano (IT) Cesanese di Affile (IT) 13 Cortese di Gavi (IT) Cortese Italia, Australia, De forente stater Cortese dell'Alto Monferrato (IT) 14 Duna (HU) Duna gyöngye Ungarn 15 Dunajskostredský (SK) Dunaj Slovakia 16 Côte de Duras (FR) Durasa Italia 17 Korinthos-Korinthiakos (GR) Corinto Nero Italia° 18 Korinthiaki Hellas° 19 Fiano di Avellino (IT) Fiano Italia, Australia, De forente stater 20 Fortana del Taro (IT) Fortana Italia, Australia 21 Freisa d'Asti (IT) Freisa Italia, Australia, De forente stater Freisa di Chieri (IT) 21. mars Nr. 370 2013 986 Norsk Lovtidend

Beskyttet opprinnelsesbetegnelse Sortsnavn eller synonym for dette Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene2 eller beskyttet geografisk betegnelse 22 Greco di Bianco (IT) Greco Italia, Australia Greco di Tufo (IT) 23 Grignolino d'Asti (IT) Grignolino Italia, Australia, De forente stater Grignolino del Monferrato Casalese (IT) 24 Izsáki Arany Sárfehér (HU) Izsáki Sáfeher Ungarn 25 Lacrima di Morro d'Alba (IT) Lacrima Italia, Australia 26 Lambrusco Grasparossa di Lambrusco grasparossa Italia Castelvetro 27 Lambrusco Italia, Australia,2 De forente stater 28 Lambrusco di Sorbara (IT) 29 Lambrusco Mantovano (IT) 30 Lambrusco Salamino di Santa Croce (IT) 31 Lambrusco Salamino Italia 32 Colli Maceratesi Maceratino Italia, Australia 33 Nebbiolo d'Alba (IT) Nebbiolo Italia, Australia, De forente stater 34 Colli Orientali del Friuli Picolit (IT) Picolit Italia 35 Pikolit Slovenia 36 Colli Bolognesi Classico Pignoletto Pignoletto Italia, Australia (IT) 37 Primitivo di Manduria Primitivo Italia, Australia, De forente stater 38 Rheingau (DE) Rajnai rizling Ungarn (41) 39 Rheinhessen (DE) Rajnski rizling Serbia og Montenegro (40–41–46) 40 Renski rizling Serbia og Montenegro (39–43–46), Slovenia° (45) 41 Rheinriesling Bulgaria°, Østerrike, Tyskland (43), Ungarn (38), Tsjekkia (49), Italia (43), Hellas, Portugal, Slovenia 42 Rhine Riesling Sør-Afrika°, Australia°, Chile (44), Moldavia°, New Zealand°, Kypros, Ungarn° 43 Riesling renano Tyskland (41), Serbia og Montenegro (39–40–46), Italia (41) 44 Riesling Renano Chile (42), Malta° 45 Radgonska ranina Slovenia 46 Rizling rajnski Serbia og Montenegro (39–40–43) 47 Rizling Rajnski Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia°, Kroatia° 48 Rizling rýnsky Slovakia° 49 Ryzlink rýnský Tsjekkia (41) 50 Rossese di Dolceacqua (IT) Rossese Italia, Australia 51 Sangiovese di Romagna (IT) Sangiovese Italia, Australia, De forente stater 52 Štajerska Slovenija (SV) Štajerska belina Slovenia 53 Teroldego Rotaliano (IT) Teroldego Italia, Australia, De forente stater 54 Vinho Verde (PT) Verdea Italia° 55 Verdeca Italia 56 Verdese Italia° 57 Verdicchio dei Castelli di Jesi (IT) Verdicchio Italia, Australia Verdicchio di Matelica (IT) 58 Vermentino di Gallura (IT) Vermentino Italia, Australia Vermentino di Sardegna (IT) 59 Vernaccia di San Gimignano (IT) Vernaccia Italia, Australia Vernaccia di Oristano (IT) Vernaccia di Serrapetrona (IT) 60 Zala (HU) Zalagyöngye Ungarn

* Forklaring: – kursiv: henvisning til synonymet til druesorten – «°» intet synonym – fet skrift: kolonne 3: druesortens navn kolonne 4: staten der navnet svarer til en druesort og henvisning til druesorten – normal skrift: kolonne 3: navn på synonymet til en druesort kolonne 4: navn på staten som bruker synonymet til en druesort

1 For de berørte statene gis unntak i henhold til dette vedlegg bare for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er framstilt av de berørte druesortene. 2 Kan brukes i samsvar med bestemmelsene i artikkel 22 nr. 4 i avtalen av 1. desember 2008 mellom Det europeiske fellesskap og Australia om handel med vin (EUT L 28 av 30.1.2009, s. 3). ◄ M1 21. mars Nr. 370 2013 987 Norsk Lovtidend

Vedlegg XVI Angivelser som er tillatt ved merking av vin i henhold til artikkel 66 nr. 2

Gjæret på fat Modnet på fat. Lagret på fat gjæret på fat av [...] modnet på fat av [.. ] lagret på fat av [...] [angi tresort] [angi tresort] [angi tresort] gjæret på fat modnet på fat lagret på fat

Vedlegg XVII Forbehold med hensyn til visse flasketyper 1. «Flûte d'Alsace»: a) Type: glassflaske som består av en rett, sylindrisk kropp med lang hals, med tilnærmet følgende forhold: – total høyde/bunndiameter = 5:1, – høyde på den sylindriske flaskekroppen = total høyde/3, b) for viner som er framstilt av druer som er høstet i Frankrike, er denne flasketypen forbeholdt viner med følgende opprinnelsesbetegnelser: – «Alsace» eller «vin d'Alsace», «Alsace Grand Cru», – «Crépy», – «Château-Grillet», – «Côtes de Provence», rød og rosé, – «Cassis», – «Jurançon», «Jurançon sec», – «Béarn», «Béarn-Bellocq», rosé, – «Tavel», rosé. For denne flasketypen skal begrensningen av bruken gjelde bare for viner som er produsert av druer som er høstet i Frankrike. 2. «Bocksbeutel» eller «Cantil»: a) Type: glassflaske med kort hals og tykkmaget, men avflatet kropp. Flaskens bunn og tverrsnitt på punktet der kroppen er mest konveks, er elliptisk, – forholdet mellom den lange og den korte aksen i det elliptiske tverrsnittet = tilnærmet 2:1, – forholdet mellom høyden på den konvekse flaskekroppen og den sylindriske flaskehalsen = tilnærmet 2,5:1, b) viner som denne flasketypen er forbeholdt: i) tyske viner med opprinnelsesbetegnelsene: – Franken, – Baden: – med opprinnelse i Taubertal og Schüpfergrund, – med opprinnelse i følgende deler av kommunen Baden-Baden: Neuweier, Steinbach, Umweg og Varnhalt, ii) italienske viner med opprinnelsesbetegnelsene: – Santa Maddalena (St. Magdalener), – Valle Isarco (Eisacktaler), framstilt av sortene Sylvaner og Müller-Thurgau, – Terlaner, framstilt av sorten Pinot bianco, – Bozner Leiten, – Alto Adige (Südtiroler), framstilt av sortene Riesling, Müller-Thurgau, Pinot nero, Moscato giallo, Sylvaner, Lagrein, Pinot blanco (Weissburgunder) og Moscato rosa (Rosenmuskateller), – Greco di Bianco, – Trentino, framstilt av sorten Moscato, iii) greske viner: – Agioritiko, – Rombola Kephalonias, – viner med opprinnelse på øya Kefalonia, – viner med opprinnelse på øya Paros, – viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse fra Peloponnes. iv) portugisiske viner: – roséviner og bare de andre vinene med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som det er påvist at ble korrekt og tradisjonelt presentert på flasker av typen «Cantil» allerede før de ble klassifisert som viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse.

21. mars Nr. 370 2013 988 Norsk Lovtidend

3. «Clavelin»: a) Type: glassflaske med kort hals og et innhold på 0,62 liter, som består av en sylindrisk kropp med påsatte brede skuldre som gir flasken et firskåret utseende, og med tilnærmet følgende forhold: – total høyde/bunndiameter = 2,75:1, – høyde på den sylindriske delen = total høyde/2, b) viner som denne flasketypen er forbeholdt: – franske viner med opprinnelsesbetegnelsene: – Côte du Jura, – Arbois, – L'Etoile, – Château Chalon. 4. «Tokaj»: a) Type: en rett, fargeløs glassflaske som består av en sylindrisk kropp med følgende forhold: – høyde på den sylindriske flaskekroppen = 1:2,7, – total høyde/bunndiameter = 1:3,6, – rominnhold: 500 ml, 375 ml, 250 ml, 100 ml eller 187,5 ml (ved eksport til en tredjestat), – et segl framstilt av samme materiale som flasken, som viser til vinområdet eller produsenten, kan plasseres på flasken, b) viner som denne flasketypen er forbeholdt: ungarske og slovakiske viner med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene: ► M1 – Tokaj, – Vinohradnícka oblasť Tokaj ◄ M1 utfylt med følgende tradisjonelle betegnelser: – aszú/výber, – aszúeszencia/esencia výberova, – eszencia/esencia, – máslas/mášláš, – fordítás/forditáš, – szamorodni/samorodné. For denne flasketypen skal begrensningen av bruken gjelde bare for viner som er produsert av druer som er høstet i Ungarn eller Slovakia. Vedlegg XVIII Tilgang til de metodene og elektroniske skjemaene som er nevnt i artikkel 70a nr. 1 bokstav b) ► M3 Det er fri tilgang til de metodene og elektroniske skjemaene som er nevnt i artikkel 70a nr. 1 bokstav b) gjennom den elektroniske databasen «E-Bacchus», som Kommisjonen har opprettet innenfor sitt informasjonssystem. http://ec.europa.eu/agriculture/markets/wine/e–bacchus/. Vedlegg XIX Praktiske regler for oversending og utlevering av opplysninger i henhold til artikkel 70a nr. 2 For å få opplysninger om hvilke praktiske regler som gjelder for tilgang til informasjonssystemene og for meddelelser og utlevering av opplysninger, skal de myndigheter og personer som er berørt av denne forordning, henvende seg til Kommisjonen på følgende adresse: Funksjonell postkasse: AGRI–CONTACT–EBACCHUS ec.europa.eu ◄ M3

Forordning (EU) nr. 1022/2010 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1022/2010 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 12. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1022/2010 av 12. november 2010 om tillatelse til å heve anrikingsgrensene for vin som framstilles av druer som er høstet i 2010 i visse vindyrkingssoner

21. mars Nr. 370 2013 989 Norsk Lovtidend

EUROPAKOMMISJONEN HAR – under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 1234/2007 av 22. oktober 2007 om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse landbruksvarer (forordningen om en felles markedsordning),1 særlig artikkel 121 tredje ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) I del A.3 i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007 er det fastsatt at medlemsstatene kan anmode om at grenseverdiene for økning av alkoholstyrken i volumprosent (anriking) i vin heves med opptil 0,5 % i år med uvanlig ugunstige værforhold. 2) Belgia, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Ungarn, Nederland, Østerrike, Polen, Slovenia, Slovakia og Det forente kongerike har anmodet om slik heving av grenseverdiene for anriking av vin framstilt av druer som er høstet i 2010, ettersom værforholdene i vekstsesongen har vært uvanlig ugunstige i visse geografiske områder. 3) På grunn av de uvanlig ugunstige værforholdene i 2010 kan det, med de grenseverdiene for økning av den naturlige alkoholstyrken som er fastsatt i del A.2 i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007, i visse vindyrkingsområder ikke framstilles vin med en total alkoholstyrke som det normalt er etterspørsel etter. 4) Det er derfor rimelig å tillate en heving av anrikingsgrensene for vin som framstilles av druer som er høstet i 2010, i visse vindyrkingsområder. 5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Forvaltningskomiteen for den felles markedsordning for landbruksvarer – 1 EUT L 299 av 16.11.2007, s. 1. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 I de geografiske områdene oppført i vedlegget til denne forordning skal, som unntak fra del A.2 i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007, økningen av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent i friske druer høstet i 2010, druemost, druemost i gjæring, ung, ikke ferdiggjæret vin og vin framstilt av druer høstet i 2010, ikke overstige følgende grenseverdier: a) 3 vol.-% i vindyrkingssone A omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, b) 2,5 vol.-% i vindyrkingssone B omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, c) 2,0 vol.-% i vindyrkingssone C omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 12. november 2010. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

Vedlegg Geografiske områder der det i henhold til artikkel 1 er tillatt å heve anrikingsgrensen Medlemsstat Geografiske områder (vindyrkingssone) Belgia Alle vindyrkingsområder (sone A) Tsjekkia Alle vindyrkingsområder (sone A og B) Danmark Alle vindyrkingsområder (sone A) Tyskland Alle vindyrkingsområder (sone A og B) Ungarn Alle vindyrkingsområder (sone C I) Nederland Alle vindyrkingsområder (sone A) Østerrike Alle vindyrkingsområder (sone B) Polen Alle vindyrkingsområder (sone A) Slovenia Podravje og Posavje (sone B) Slovakia Alle vindyrkingsområder (sone B og C I) Det forente kongerike England, Wales (sone A)

Forordninger i pdf Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 1234/2007, forordning (EF) nr. 491/2009, forordning (EF) nr. 436/2009, forordning (EF) nr. 606/2009, forordning (EF) nr. 1166/2009, forordning (EU) nr. 53/2011, forordning (EF) nr. 607/2009, forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011, forordning (EU) nr. 670/2011 og forordning (EU) nr. 1022/2010. 21. mars Nr. 370 2013 990 Norsk Lovtidend

Forordning (EF) nr. 1234/2007

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EF) nr. 491/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EF) nr. 436/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EF) nr. 606/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EF) nr. 1166/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EU) nr. 53/2011

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EF) nr. 607/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EU) nr. 401/2010

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EU) nr. 538/2011

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EU) nr. 670/2011

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: Forordning (EU) nr. 1022/2010

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 14/1989 s. 701 (i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften)) § 2–3 første ledd tabellen siste linje skal lyde: for krav over kr 500.000: 25 ganger rettsgebyret

______Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2013-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2009 11 1877 Forskrift nr. 1286 1 2012 11 1968 Forskrift nr. 959 2 2012 15 2529 Forskrift nr. 1329 3 1989 14 701 Forskrift nr. 562 5

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med e-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2013 koster Avd. I kr 1540 kr 2300 kr 3180 Avd. I og II kr 1920 kr 3320 kr 4700

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Faks 23 11 83 01 E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 05.2013. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 2013105