SAMLET PLAN FOR VASS OR AG

NORDLAND FYL KE

VASSDRAGSRAPPORT FOR

713 KOBBE LVA 02 KO BBEL V L

MAI 1964 - I SBN B2-7 24J - 456- J FORORD

Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Plan­ arbeidet i Nordland fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Kobbelv~ vassdraget, beskriver brukerinte­ resser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell ut­ bygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurderi~g av konsekvensene ved en utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og gjort ut fra en vurdering av pro­ sjektet sett isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødven­ dig å se flere vassdrag i sammenheng. Disse foreløpige konsekvensvurderingene vil derfor kunne bli endret nå~ pro­ sjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter/vass­ dr ag.

Vassdragsrapporten er satt sammen og redigert av Morten Selnes i samarbeid med Samlet Plan-medarbeider i Nordland, Arne T. Hamarsland.

En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på ulike fagom­ råder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Kontakt­ gruppen for Samlet Plan i Nordland fylke er kjent med vass­ dragsrapporten.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Kobbelv L- prosjektet i Samlet Plan.

BodØ. O.mai 1904 #d~ ~Jl::0~ Morten SeInes Arne I~UamårsIand INNHOLD

side I I 1. I NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1.1.1 Beliggenhet l-l 1. 1. 2 Geologi l-l 1.1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-3 1-4 1.1. 4 Vegetasjon i-s 1.1. 5 Arealfordeling

r... ~ 1.2 Samfunn og s amf unu s ut v t kl i nq 1. 2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-5 1. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1- il l. 2.3 Kommunale ressurser 1- 'J

2. BRUKSFORMER OG INTER~SSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-3 2.3 Vilt og jakt 2-6 2.4 Fisk og fiske 2-7 2.5 Vannforsyning 2-9 2.6 Vern mot forurensning 2-9 2.7 Kulturminnevern 2-9 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-11 2.9 Reindrift 2-13 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-13 2.11 Transport 2-14

3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3. 1 Utbyggingsplaner i 713 Kobbelv 3-5 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-7 3.3 Vannveier 3-12 3.4 Kraftstasjon 3-14 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ 3-16 kraft, samband side

3.6 Kompenserende tiltak 3-17 3. 7 Innpassing i produksjonssystemet, linje­ 3-17 tilknytning 3-18 3.8 Kostnader

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturmiljøet 4-1

4. l Naturvern 4-2 4.2 Friluftsliv 4-4 4.3 Vi lt og jak t 4-5 4.4 Fisk og fiske 4-6 4.5 Vannforsyning 4-7 4.6 Vern mot forurensning 4-7 4.7 Kulturminnevern 4-7 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-8 4.9 Reindrift 4-12 4.10 Flom- og erosjonssikring 4-13 4.11 Transport 4-13 4.12 Regional økonomi 4-13

5. ap P SU~1MER I NG 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5. l Konsekvenser ved eventu2ll utbygging 5-2

6. KILOER 6-1

i I I 713

KARTVEDLEGG

Tema: Kartvedlegg nr.:

Utbyggingsplan 3.2.A, 3.2.B

Anleggsveier, tipper, linjer 3.3.A, 3.3.B

Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8

Landbruk/reindrift 9 Flom- og erosjonssikring 9 Transport 9

Is/vanntemperatur/klima 10

Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/ linjer som følger etter kap. 3. 1-1 l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.

1.1 Naturgrunnlag

1.1.1 Geografisk plassering

Prosjektet ligger i Gjerdalen som ligger nordøst i Sør­ fold kommune, Nordland fylke. En stor del av nedbørs­ feltet til Kobbelva er under utbygging i Kobbelv kraft­ stasjon.

1.1.2 Geologi

Berggrunnsgeologi Utbyggingsområdet ligger på grunnfjellsbergarter, hoved­ sakelig Tysfjordgranitt, som er hard og tungforvitrelig. Landskap og vegetasjon preges derfor av det tynne, skrinne og sure jordlaget. Glimmerskifer og glimmergneis danner vannskillet mot nordvest og vest. Her er det to koller med ultrabasisk serpentin, og store flyttblokker av denne bergarten fins på fjellplatået vest for øvre Gjerdalen. Glimmerskifer med ganger av kalkstein er det i fjellet rundt indre Leirfjorden, så langt opp som til utløpet av Kobbvatnet langs Gjerdalen og ved elva nedafor Veikvatnet. Hard glimmerskifer danner Kobbhammaren og Reinhausen nord for Sørfjordvassdraget som i nedre delen, fra Sørfjordvatnet og nedover renner gjennom denne bergarten.

I prosjektområdet er bergartgrensen granitt/glimmerskifer tydelig i et område øst-vest ved utlØp av Kobbvatnet.

Kvartærgeologi. Geomorfologi (Storformer) Terrenget i området er vekslende, med Kobbvatnet (9 m o.h.) og skogbevokste Gjerdalen mellom høge fjell, i vest opp mot 1.200 m o.h., i nord og aust tinder opp mot 1.500 m o.h., med Gaskacokka, 1.517 m o.h., som den høgste tiden i området. I tindepartiet på vannskillet aust for Gjerdalen ligger Veikdalsisen, en bre på ca. 7 km 2, mel­ lom 900 og 1.200 m o.h. Rundt Sørfjordvassdraget er fjel­ lene lågere, inntil 900 m o.h., høgste toppen her, Gau­ lis, på grensa mot Sverige, når opp til ca. 1.300 m o.h. Langs dette vassdraget er landskapet småkupert og "detaljrikt", med små tjønn og vatn, elver og bekker! i trange, kuperte daler langs de nedre og midtre delen~. Over skoggrensa, som her ligger mellom 350 og 450 m o.h., er landet mer avrundet og storlinjet, men stadig med 1-2

mange små vatn, elver og bekker. Nord for dette vassdraget ligger Veikdalen under Kviturfjellet og Veikdalsisen i nord. Her er landskapet karrigere, med tynt jorddekke.

Nord for Kviturfjellet ligger Tverrelvdalen, med flere ll brebotner i lI et as j e r opp mot Veikdalsisen. I de Øvre botnene ligger det vatn som ikke er isfrie hvert år. Tverrelvdalen munner ut i Gjerdalens nedre del.

Deler av området har tildels mektige iselvavsetninger. Det gjelder særlig strekningen Leirfjorden-Kobbvatnet­ nedre Gjerdalen. Gjerdalselva har erodert kraftig i et parti med tydelig lagdelte avsetninger. Her er store ter­ rasser med aktiv erosjonsskrent. Morene finnes avsatt opp i liene. Ut i Kobbvatnet er et større delta. Her fins også marine avsetninger vekslende med elvegrus. Fra Kobb­ vatnet og til utløpet i sjøen dominerer også terrasser. Flere nivåer kan påvises.

Det er flere partier med sandstrender i f.eks. Kobbvat­ net, Gjerdalsvatnet og Austervatnet. En dellausmasser fins også mellom Veikvatnet og Øvre Veikvatnet, i austre totnen av Veikvatnet og på øyra der Veikdalselva renner i Kobbvatnet.

Hele nedbørsfeltet har avrenning til innerenden av Leir­ fjorden, som er ei forgreining av Sørfolda. Leirfjorden er nokså rettlinja, men har likevel ei oppflika form, med veksling mellom fruktbare nes, stupbratte fjellvegger og sko gkle dde vi ker. Il Leir f j ord da len II eren gam mel e l ved a l ~om fikk formene sine før de siste fire istidene (pre­ kvartær).

I fjellområdet er det også trekk av prekvartære former, sjøl om istidene også har virket sterkt inn. Landskapet preges av nakent berg og vegetasjonsløse sva, flåg og urer. Hovedretningen for isbevegelsen synes å ha vært mot nordvest, med tidlig ilandisens avsmeltingsfase har de topografiske forholda spilt inn. På fjelloverfaltene er det ofte ei rekke erosjonsspor etter landisen.

I konsekvensområdet fins flere mellomstore vatn med vari­ ert utforming. Oftest er desse vatna knytta til botner med tildels svært steile strandkanter (Jorbbajavri og sørenden av Kobbvatnet), men flate, vide strender (nord­ enden av KObbvatnet) finnes også. Kobbvatnet har i sør trekk av et stort prekvartært basseng. 1-3

Gjerdalselva og Veikdalselva, som munner ut i Kobbvatnet og videre til Leirfjorden, og Sørfjordelva med direkte avrenning til fjorden, har alle variert vassføring. De veksler mellom loner, rolige løp, strie stryk og fritt­ fallende fosser. Den mektigste er Austervassfossen i ut­ løpet fra Austervatnet.

Elvaløpene følger for det meste noks~ ~pne daler. Veik­ dalselva er mest avvikende i så m~te, med flere trange gjel og kløfter langs den korte elvestrekningen (3 km).

1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold.

Klima Selve utbyggingsområdet har i mange henseende innlands­ klima, men den maritime innflytelsen er ofte sterk. Ar­ li9 nedbørhøyde er ca 1300 mm. Temperaturen om sommeren kan komme opp mot 30D e og ned mot -300 e om vinteren eller lavere i spesielle omr~der. Hver vinter kan en vente at minimumstemperaturen kommer under -lOoC ca 60 dager eller mer.

Næringsforhold Begge de aktuelle vannene, både Gjerdalsvannet og Aust­ vatn er næringsfattige.

Isforhold Før den påbegynte Kobbelvutbyggingen er fullført, hdr en ingen erfaring for hvilke isforhold den vil føre til i vassdraget og fjorden. Men med den store manøvrerings­ frihet som konsesjonen innebærer, kan det være grunn til å vente større variasjoner i isforholdene enn vanlig.

For den del av vassdragene som berøres aven utbygging før Kobbelv L, antas imidlertid isforholdene før denne utbygging i det vesentlige å være følgende:

- Magasinene Gjerdalsvatnet, Veikdalsvatnet og Auster­ vatnet (alt. B) får tidligere islegging, senere is­ løsning og bedre iskvalitet enn i dag.

- Gjerdalselva, Veikdalselva og Sørfjordelva (alt. B) nedstrøms de tre magasinene får tidligere islegging, roligere og mer stabile isforhold og muligens litt sen­ ere isløsning enn i dag. 1-4

- Kobbvatnet får åpen råk ut fra kr.st. og lokalt svekket is nedover mot utløpet. Muligens også noe økt over­ vannsising fra kantene.

- Kobbelva blir gående ennå mer åpen enn i dag.

-I fjorden vil den omstendighet at utbyggingen av Kobb­ elv H formodentlig avsluttes samtidig med nedleggingen av fergedriften over Leirfjorden, trolig føre til langt hyppigere islegging av indre del av fjorden. Trolig vil også omfattende islegging av hele Leirfjorden kunne bli en realitet med en del års mellomrom.

Avløp Alternativ A utnytter et nedbørsfelt på 114,3 km 2. Spesifikt avløp for dette feltet er beregnet til 63,3 1/s/km2•

Alternativ B utnytter et nedbørsfelt på 149 km 2. Spesi­ fikt avløp for dette feltet er beregnet til 62,5 1/s/km2. Midlere årlig avløp er 9,31 m3/s.

1.1.4 Vegetasjon

De områdene som berøres av den nedre utbyggingen er skog­ kledt opp til ca. 400 m o.h. Lauvskog med dominans av bjørk danner skoggrense. Barskogen som her består av furu og noe planta gran nederst i Gjerdalen og Tverrelvdalen, går opp til ca. 250 m o.h. som innslag i lauvskogen~ lenger ned som blandingsskog. Rogn fins spredt i hele om­ rådet, gråor og store viere som kantvegetasjon langs elver og bekker i de nedre områdene. Rein furuskog er det bare på små areal ved Øvre enden av Kobbvatnet.

På det tynne jordlaget på granitten veksler markvegeta­ sjonen mellom fattigmyr, lyngmark og mosedekt/lyngdekt berg i dagen i de nedre delene. I bjørkebeltet mot skog­ grensa er det gjennomgående terreng mark med blåbær, små• bregner/smyle og små areal med fattig sigevassmyr. Over skoggrensa er langt de største arealene vegetasjonslaust berg og urer. Resten er fattig fjellhei og fattige snø­ leier.

Den artsrikeste og frodigste vegetasjonen fins på glim­ merskiferen, fjellvegetasjon med rik mellomalpin hei vekslende med lårurtenger pA vannskillet i nordvest, og som høgstaudebjørkeskog med sm~ areal av rik myrvegeta- 1-- 5

sjorr i området fra Veikdalselva til nedre del av Sørfjord­ vassdraget. I dette området utgjør gråor, hegg og selje en større del av lauvskogen enn p~ granitten. Et omr5de med lettforvitrelig granitt og dermed tjukkere lausmasser mellom Veikvatnet og Øvre Veikvatnet har frodig og rik blandingsskog med artsrik urtevegetasjon. Ved øvre del av Sørfjordvassdraget, fra Sørfjordvatnet og opp i skog­ grensa, er d~t et kupert landskap med urer, blokkmark og ber 9 h amme re med tildels stort furuinnslag . I de sør- og vest­ vendte liene er aet stor innstråling og ei viss maga­ sinering av varme. Her er det rike høgstaudelier med artsrik varmekjær vegetasjon.

1.1.5 Arealfordeling

Samlet areal for nedbørsfeltene for elvene som innsår i alternativ A og alternativ B er henholdsvis 232 km 2 og 268 km 2•

En grov oversikt over landbruksarealene er gitt:

Lettbrukt fulldyrka jord (noe mindre lettbrukt) 0,850 km 2 Lettbrukt dyri ngsjord ..••.•...•....••.•.•..•.•• : 1,780 km 2 Barskog middels bonitet :2,SOO km 2 Barskog middels til lav bonitet ...•.•.••...... :0,500 km 2 Blandingsskog middels bonitet ..•••..•.•...••.. :12,375 km 2 Blandingsskog middels til lav bonitet :11,800 km 2 Blandingsskog lav bonitet : 1,800 km 2 Lauvskog middels bonitet ....••.••..••••••...•. : 6,200 km 2 Lauvskog lav bonitet. :14,775 km 2 Sum anslått areal :52,580 ~m2

Ca. 20 % av nedbørsfeltene kan dermed regnes som land­ bruksareal.

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

Anleggsvirksomheten vil foregå i Sørfold kommune. Dag­ pendlingsområdet .avqr e ns es til Sørfold og Fauske kom­ muner. Som fellesbetegnelse på Sørfold, Fauske og Hamarøy kommu­ ll• ner benytter vi heretter II r e gi one n 1-(;

Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året Ar Fauske Sørfold Hamarøy Regionen 1900 4646 2720 3190 10556 1946 7953 3351 3522 14826 1970 8650 2846 2415 13911 1980 9721 2849 2304 14874 1982 9949 3025 2364 15338

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82 Fauske Sørfold Hamarøy Fylket Naturlig tilvekst 0,3 0,4 -0,6 0,3 Netto flytting 1, 1 1,9 1,5 -0,2 Samla tilvekst 1,3 2,2 1,0 0,2

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Av tabellene 1.1 og 1.2 går det fram at det har vært en sterk vekst i folketallet i regionen de siste par åra. Særlig har det vært sterk vekst i folketallet i Fauske og Sørfold.

Det er ventet (tabell 1.3) at folketallet i Fauske vil fortsette å stige, mens Sørfold og Hamarøy kan få en ~egativ befolkningsvekst fram mot år 2000.

Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og framskriv- ing av folketallet i kommunene, fordelt pao alders- klasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss fl ytt- ing ut fra flyttetendensen siste 3 aro 1982 1990 2000 0-16- 0-16- 0-16- Komm une Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Fauske 9949 25 62 13 10941 23 63 14 11933 23 65 12 Sørfold 3025 24 59 17 2853 21 61 19 2747 20 64 16 Hamarøy 2364 21 59 20 2288 21 57 22 2201 20 62 18 Regionen 15338 24 61 15 16082 22 62 16 16881 22 64 13 Fylket 244974 25 63 13 248562 21 64 14 251760 21 65 14 Kilde: Statistisk Sentralbyrå 1-7

Det er ikke fast bosetting innen anleggets nedbørsfelt.

[-6 er planlagt ~ ligge like ved kraftstasjonsområdet i Kobbvatn. I dag er det ferje mellom Bon~sjøen-Sommarset, men det arbeides med veg rundt Leirfjorden og denne vil g~ fra Elvkroken langs Kobbvatnet og over til Sildhopen. Det er ventet at vegforbindelse rundt Leirfjorden kan være foreløpig ferdig ca. 1986.

Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parantes) og 1980. Over 500 timer.

------

Totalt Kornrnu ne ------Fauske ZZ'iZ( 2489) 11'i5( 876) :34:::7 ( 33(5) 5(11) 21(27) 15(14) 14(lZl 8(11) %(22) ::;ørfold 655( :::41) 254( 306) 'iO'i( 1147) 12(39) 27(16) 18(16) 6( 4) 8(11) 28(13) Hamarøy 484( (20) Z44( 179) 7Z8( 799) 15(28) 5( 6) 16(15) 13( 8) 18(23) 33(19) ~;;;;;i===~==~;;i~;=;;!~~l=~l;li;=ili;ll=iil;~l:ii;;ll=;i;;il=;i;;;I=I~;lil~I;;li;=I~II;I=~;;1!1=

Kilde: Folke- og boligtellingene i 1970 og 1980, SSB.

Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980

Fauske Sørfold Hamarøy

Tilbud arb.kraft 3666 954 777 - Arbeidsløshet 179 45 49 Sysselsatte bo­ satt i kommunen 3487 909 728 - Utpendling 554 184 94 + Innpendling 214 200 35 Ettersp. arb.kraft 3147 925 669

Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB 1-8

Fra 1980 til utgangen av desember 1983 ble arbeidsledig­ heten i regionen nesten fordoblet, fra 273 til 469 ledige personer. Økningen var særlig stor i Sørfold (fra 45 til 94 personer) og Fauske (fra 179 til 297 personer).

rrimærnæringene net er et gjennomgående trekk at sysselsettingen innen primærnæringene de siste ~ra har gAtt kraftig tilbake. For regionen samlet har primærnæringenes andel av total sysselsetting g~tt tilbake fra 20 % i 1970 til 8 % i 1980.

For Sørfold kommune var tilbakegangen i dette tidsrommet nærmest dramatisk, fra 39 % i 1970 til 12 % i 1980.

Totalt jordbruksareal i regionen er 26.918 daa. Av dette er ca. 93 % fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 47 daa. 11 % av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 63 % av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens 8 % har mer enn 1.000 daa skogareal.

Antall Andel av familiens nettoinntekt som kommer bruk fra bruket %

<10 10-49 50-89 90+

565 273 138 43 111

Kilde: Landbrukstellinga 1979

Industri-, bygge- og anleggsvirksomhet lndustri-, bergverk-, bygge- og anleggsvirksomheten hadde omlag 36 % av total sysselsetting i regionen i 1980, noe som representerer en liten tilbakegang fra 1970 (37 %). l regionen i dag er det stor anleggsvirksomhet som vil vare i flere ~r framover. Dette gjelder både vannkraftut­ bygging (Kobbelv) og vegutbygging (ferjefri E6-forbind­ else rundt Leirfjord til Sildpollen). Regionen er derfor godt rustet med faglært arbeidskraft og bedriftskompetanse til å yte bidrag ved en ytterligere kraftutbygging i distriktet. Dette gjelder b~de nødvendig transportsarbeid, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter, samt entrepenør­ virksomhet. 1- q

Den største bedriften i kommunen er Salten Verk (Elkem) i Straumen, som er en kraftkrevende industribedrift (ferro­ silisium) med eget kraftverk (Si50). Det er pr. 1. januar 1984 ca. 300 ansatte ved bedriften.

Kommunale r e s s ur s e r . 1.------2.3 Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981

Fauske Sørfold Hamarøy Fylket

Folketall 31.12.1982 9880 2925 2379 245156 (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgift. 3866 4015 2862 3879 Sk at teutj amn. 447 1843 2564 1019 Overf. t i l undervisn. 986 1751 1854 1218 Driftsinnt. * 8848 12155 11343 9249 Driftsutg. ** 7903 11494 10381 8639 Utg. nybygg/ nye anlegg ** 2101 1432 1144 1745 Lånegjeld 8300 10020 7386

Renter/avdr. % av skatter og saktteutj. 28 23 23 % tilskudd undervisn. 78 85 85

Kilde: Statistisk Sentralbyrå * Inkl. skatter, overføringe~, ekskl. kommunens for­ retningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift

En eventuell kraftutbygging vil i hovedsak gi virkninger i Sørfold kommune, men det kan påregnes pendling fra nabokommunene, særlig Hamarøy. I Sørfold har man de siste åra hatt en årlig boligproduk­ sjon på ca. 17 boliger. De to siste åra (1982 og 1983) var NVE sterkt involvert i boligbygging, fordi de opp­ førte funksjonærboliger i tilknytning til Kobbelv-anhegg­ ene. NVE stod for den vesentligste del av oppført bolig­ masse de to siste år. 1- 10

Kommunen legger opp til at tallet på nye boliger skal økes, og kalkulerer i sitt boligbyggeprogram med et ut­ byggingsbehov på ca. 25-30 boliger i neste lO-årsperiode. Kommunen har betydelige arealer i boligtomtereserver.

Kommunen har til nå ikke vært så sterkt engasjert i til­ rettelegging av industritomter/-utleiebygg. Men framover er det 3 prosjekt som det er knyttet inte­ resse til.

- Kommunen har i samarbeid med Elkem/Salten Verk planer om et industri areal ved Valljord i Straumen. Dette om­ rådet er ca. 40-50 daa og kan være ferdig opparbeidd i 1985/86. -I tillegg vil kommunen overta Kobbelv-anleggenes verk­ sted- og administrasjonsbygg i Elvkroken, etter at an­ leggene er ferdig. Her vil tilsammen 2.400 m2 kunne leies ut eller selges (1.800 m2 verkstedbygg og ca. 600 m2 administrasjonsbygg). Ved siden av dette er kommunen interessert å kunne nytte de enorme massene som tunnel-driften på E-6: Elv­ kroken-Sildpollen vil føre med seg. I første omgang planlegger kommunen å nytte dette til å fylle opp et industri-område i Mørsvik/Sildpollen­ området.

Nærmeste senter for videregående skoletilbud er Fauske, som har mange tilbud innen videregående opplæring. På Straumen er det fulldelt 1.-9. grunnskole-undervisning. 2. -1

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Bruk av isen (kartvedlegg 10)

Den eneste vesentlige bruk av isen i dag i det området som berøres av Kobbelv L-prosjektet, er atkomsten over isen med scooter eller til fots fra gården Austerelva ved Kobbvatnet til vei nærmere utløpet, på motsatt side av vannet. Denne atkomst kan bli svært usikker etter ut­ byggingen av Kobbelv H.

I Sørfjorden finner det sted et visst isfiske som kan bli ytterligere utbredt når fjorden formodentlig fryser ennå mer til etter Kobbelv H.

2.1 NaturVern (kartvedlegg 2)

Områdets egenart Det aller meste av området hører naturgeografisk til 43 a Nordlands maritime bjørk- og furuskogsregioen: Sørfold ­ Ballangen-området. Om en skal se lokalt på grensegangen og ikke følge de grove gre~sene på publiserte kart må fjelltraktene reknes til 36 b Nordlands, Troms' og Lapp­ lands høgfjellsregion: Saltfjellet, Blåmannsisen-Istind, Sarek, Kebnekaise. Her er net særlig skogsregionen (43 a) som vil bli vurdert.

I om med utbygging av Kobbelv H, vil vassføringa i de tre elvene bli sterkt redusert. Det er også veg og kraftlinje under bygging inn hele Gjerdalen. Opp langs Tverrelva er det og bygd veg. Dette gjør at landskapet som utgangs­ punkt for vurdering av Kobbelv L, ikke lenger har sitt uberørte preg.

Den pågående utbygginga fører til at de naturfaglige for­ holda blir sterkt endret.

Verneverdige og interessante områder og forekomster Landskapskvalitetene i området er av et slikt mangfold at tre delområder må framheves:

Fra og med Veikdalen og i et belte sørvestover omkring I Leirfjorden, er det kambrosilur-bergarter i et ellerls

"b ot n e qr eni t t v e dom t ne r t område. Dette forklarer mye ·av det rike plantelivet og det varierte, ville landet inn­ over langs Veikdalselva. Mellom Veikvatnet og øvre Veik­ vatnet har Statens skoger lagt ut et skogreservat som er 2-2

dominert av fattig furuskog med bjørkeinnblanding, samt fattig bjørkeskog og innslag av rikere bjørkeskog.

Skogreservatet er foreslått omgjort til naturreservat letter naturvernloven. Samtidig foreslås reservatet utvida li vest og sør. Hele dette daldraget fra Kobbvatnet til og med Øvre Veikvatnet er et særprega og variert landskap.

Den delen av Sørfjordvassdraget som ikke berøres av den øvre utbygginga, har store landskapsmessige og botaniske verdier. Selve landskapets preg~ med mange små vatn, bek­ ker og sidevassdrag gjør at skadevirkningene av reguler­ inga av Langvatnet i det øvre prosjektområdet blir rela­ tivt små. Vegetasjonen her er den mest verdifulle og artsrikeste i det området som er foreslått utbygd. Det gjelder her som for Gj2rdalen at dalen viser et godt gjennomsnitt av vegetasjonen fra havnivå til snaufjell. Dette er dessuten det området i det nedre prosjektområdet der det på grunn av den vanskelige tilgjengeligheten er minst kulturpåvirkninger. Et område nedenfor Austervatnet er foreslått vernet som landskapsvernområde p.g.a. stor botanisk mangfold og en peker spesielt på ei li nord for Livatnan med varmekjær vegetasjon som et spesielt verdi­ fullt undervisnings- og ekskursjonsområde.

Landskapsverdiene er særlig knyttet til elveløpet med rolige loner og Austervassfossen~ alle vatna fra Sør­ fjordvatnet til Austervatnet, og dessuten det vekslende lendet med koller, knauser i veksling med åpne botner og steile fjellsider. Her er flere eksempler på tildels store jettegryter som ligger langt fra elveleia av i dag. Austervassfjellet er et majestetisk "punktum" for området lengst i aust.

Hele den nordre delen av nedbørsfeltet, fra og med Kobb­ vatnet med fjella ikring og nordaustover Gjerdalen har viktige landskapskvaliteter. Men i disse traktene er også inngrepa i ferd med å bli omfattende. Det gjelder vegbyg­ ging, bosetting, hytter, kraftlinjer m.m. Litletindvatnet er regulert. Utbygginga synes likevel utført slik at dalen bare delvis endrer sitt opprinnelige preg.

Det er kvaliteter knyttet til blant annet storformene (den vide dalen og de steile høge fjella), lausmasseav­ setninger, Gjerdalselva og vatna/lonene innover dalen og kulturminner fra siste krigen. Med 2-3

hensyn til botanikken foreslås Gjerdalen som landskaps­ vernområde. Dalføret har regional verneverdi som en av de største skogkledte dalene i denne delen av Nordland fylke. Verneformen må først og fremst hindre at dalen plantes til med gran.

Geofaglig er det en lokalitet som må trekkes fram. Nord for Veikdalselvas utløp i Kobbvatnet g~r en markert berg­ artsgrense mellom grunnfjellsgranitt i nord og sedimen­ tære bergarter (gl immerskifer) i sør. Denne lokaliteten er geofaglig verneverdig ved sin klare utforming. Nevnes må også at Veikdalselvas dreneringsmønster er høgst uvan­ lig. Dette er betinget av undergrunnens ulikheter.

Referanseomr~der/Vurderingav vassdraget i videre sammenheng La~dskapet endres for tida fullstendig under Kobbelv H­ utoygginga. Dette fører uunngAelig til at områdets tid­ ligere klare referanse- og typeverdier forringes så sterkt at vurdering i en slik sammenheng er uaktuell.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Kor egr.a området er for friluftsliv. Her er fleire landskapsmessige særpreg, knytt til dei tre dalføra Veikdalen, Sørfjordvassdalen og Gjerdalen. Dei to fyrstnemnde er minst påverka, men også elvane i desse dalane, saman med Gjerdalselva vil bli sterkt reduserte ved fullført regulering i dei indre fjelltraktene (01 Kobbelv H). Landskapskvalitetane er knytt til terrenget, geologiske former, planteliv (særleg Veikdalen), elvar og vatn (Austervassfossen) og kulturminne.

Det er nyopna vegsamband til busetjing nordvest for Kobb­ vatnet. Opp langs Tverrelva og inn Gjerdalen er der og vegar under bygging. Desse vil truleg få bom etter anleggstidas slutt.

Den nye vegen inn Gjerdalen gjer dalen mindre interessant i fottursamanheng. Det går også ein tydelig sti inn dalen, noko nærare elva.

Inn Veikdalen er det meir krevjande terreng, men likevel godt framkomeleg på nordsida av elva. Inn hit er det og aktuelt å gå frå Sørfjordskaret og over fjellet 2-4

(Reinhausen); dette er også starten på ei varda løype over Langvassfjellet til Sverige.

For turgå~ng langs Sørfjordvassdraget er det best å fyrst bruke båt/ski over Sørfjordvatnet. Frå innerenden av vatnet er det varda sti til Austervatnet. Ved utløpet av Nordvatnet er det bro over elva. Dette er ein infalls­ port til Rago nasjonalpark.

Også fjellområda her i sØr er egna som turterreng; store innslag av knausete blankt berg (jfr. namnet Svadfjellet) og mindre vatn, men stup og steile bergveggar forekjem stadig.

Fjella mellom Veikdalen og Gjerdalen er så høge og steile at vanleg turgåing er lite aktuelt. Enkelte av desse fjellveggane kan kanskje egne seg for fjellklatring, og som for fjelltraktane elles, har dei interesse for små• viltjakt (fjellrype).

l det heile har nedbørsfeltet tildels stor viltproduksjon - både av stor - og småvilt.

Det er også bra fiskeproduksjon i vatna og elvane, laks og sjøaure går opp i Kobbvatnet og nedre del av Gjerdals­ elva, i Gjerdalsvatnet er der røye, i Jorbbajarvi aure, Veikvatnet røye og i Sørfjordvassdraget aure (basert på munnlege opplysningar).

Det meste av Gjerdalen, Veikdalen og fjellområda er statsgrunn med kortsal for jakt og fiske. For Kobbvatnet og Austervatnet er det danna grunneiarlag med formål å m.a. organisere fisket.

Ved Kobbvatnet er der eit par større badeplassar. Også Gjerdalsvatnet og Austervatnet har sandstrender.

Skog- og fjellområda produserar skogsbær og molter.

Kobbelv vertshus, Sørfjordmoen er funksjonskantine under anleggsarbeidet, men skal går over til ordinær serverings- og overnattingsbedrift etter anleggstida.

Bruk av området i dag Området er særleg mykje bruka i samband med jakt og fiske i dei tre dalføra, kanskje mest av dei busette ved Leir­ fjorden/Kobbvatnet, men og av hytteeigarar og til- reisande. Det blir plukka ein del skogsbær og molter.

Også som turområde blir det relativt mykje bruka. Det gjeld t.d. dagsturar inn Gjerdalen og frå Sørfjordvatnet mot Kolbakkvatnan/Austervatnet. Eller lengre turar over Reinhausen, Langvassfjellet til/frå Sverige.

Ved Kobbvatnet er der 15 - 20 hytter og ved Kolbakkvatn/ Nordvatnet 4 - 5 hytter.

Utifrå terrengforer og tilgjengeleghet er det nok Gjer­ dalen som blir mest bruka.

Vurdering Sørfold kommune har fleire viktige natur- og frilufts­ område, fordelt både på kyst- og innland. Men for busetjinga kring indre Leirfjorden/Kobbvatnet er det få/ ingen alternative friluftsområde.

Kommunen er i ferd med å avslutte arbeidet med general­ planen (febr. -84). Her er Gjerdalen lagt ut som eitt av tre "s t ør r e f r i l uf t somr åd er " ("hyttebygging vil ikke bli t t Tl at t ? }. Det er lagt opp til at vidare hyttebygging skal kanaliserast til hyttefelt. I Kobbvassgrenda er det i dag frigjeve omlag 40 hyttetomter. Kobbvatn - Ves~er­ botn og Kobbvatn - Gjerdalselva er utpeika til hytteom­ råde. På strekningen Sørfjordmoen - Kolbakkvatnan kan det bli aktuelt med spreidd hyttebygging.

Fylkesfriluftsnemnda (1981) reknar Kobbelv - Gjerdalen som eit "større friluftsområde av nasjonal ve r d i :".

Mellom Øvre og nedre Veikvatnet har Statens Skogar eit administrative verna urskogsområde.

Bodø Turistforening (BT) planlegg å merke ei ny vandringslei med tre nye hytter mellom Hellemobotn og Sulitjelma. Denne leia vil passere like aust for Øvre Veikvatnet og Austervatnet. Ei hytte er tenkt plassert austerenden av Reinoksvatnet, ei anna i Rago nasjonal­ park) aust for Storskogvatnet.

E6 skal leggast i ny tras~ på sørsida av Leirfjorden, gjennom Middagsfjellet og Sildhopfjellet til Sildhopen/ Mør s v i kbot n . Det tev i l 9j eradetaktue l l e o-m rådet lettare tilgjengeleg for større folkegrupper og frilufts-/rekreasjonsbruken vil auke. 2-6

Det er og på tale å legge ein eventuell forlenga Nord­ landsbane gjennom dette området.

Området har særprega landskapskvalitetar, større poten­ siell verdi og eit allsidig bruksområde. Da det dessuten I ~kkje finst alternative lokale friluftsområde, har dette ~edslagsfeltet stor verdi for friluftslivet, sjølv om dei tekniske inngrepa og den reduserte vassføringa p.g.a. Kobbelv H-utbygginga minskar totalverdien.

2.3 Vilt og jakt (kartbilag 4)

Generelt D..9.. forekommer fast både i Gjerdalen og Veikdalen, og i noe mindre grad i Sørfjordvassdraget. Vinterstid samler elgen seg i de nedre deler av Gjerdalen.

Jerv har en fast bestand i fjellområdene i Fauske - Tysfjord og det synes som om jerven ferdes en del Gjer- dalen. Oter har fast tilhold i de nedre deler av Gjerdalselva. Gaupe, mink og mår forekommer kun som streifdyr.

Lirype forekommer både i Gjerdalen og Veikdalen. ll Tettheten er II mi dde l s i Gjerdalen og "lav" i Veikdalen. De viktigste lirypebiotopene er Øvre del av Gjerdalen og området nedenfor Øvre Veikvatn. Fjellrype forekommer i de høyestl iggende delene. I nedre del av Gjerdalen er det en stamme av storfugl. Orrfugl er også registrert.

Det er innen området ikk~ påvist våtmarksområder av særlig stor verdi for ender og vadere. Krikkand fore­ kommer imidlertid fåtallig på egnede lokaliteter i Gjer­ dalen. Kobbvatnet og gruntvassområdene ved Kobbelvas ut­ lØp i Leirfjorden har sannsynligvis en viss betydning som raste-/venteplass for ender og vadere på vår- og høst­ trekk. Videre er det enkelte mindre lokaliteter i Sørfjordvassdraget som antas å være lokalt viktige for ender og vadere som hekke-/oppvekstområder.

Artsutvalget av spurvefugler er godt.

Representativitet Nedslagsfeltet inneholder et representativt utvalg av biotoper for Indre Salten: Karrig furuskog, middels rik - karrig bjørkeskog, fattig-myr, karrige alpine biotoper (granitt m/lite løsmasser). Frodige lauvskogsbiotoper inngår. 2-7

Artsmessig er området også representativt for denne delen av Nordland (Nord-Salten). De lave individtallene for alle arter er typisk.

Referanseverdi Som referanseområde for viltbiologisk forskning vil om­ rådet etter utbygging av øvre fall bli sterkt redusert. De foreliggende data fra området før utbygging synes for­ øvrig å være for mangelfulle til at området kan brukes som eksempel på virkning av utbygging. Området kan imidlertid ha stor verdi for faunaovervåk• ningsformål i Indre Salten (jfr. representativitet.)

Produksjonsverdi Det drives elgjakt i området, som har flere vald. Med den pågående utbygging vil det bli opparbeidet vei gjenn­ om sentrale deler av beiteområdene. Veibygging og på• følgende intensivert hogst antas å føre til en stor for­ bedring i tilgjengelig beite, og dermed økt produksjons­ verdi og økt uttale. Pr. desember 1983 sto det minst 23 elg innenfor området. Øvre deler av Gjerdalen og Veik­ dalen samt Austervatn - Kolbakvatnområdet har stor verdi som rypeområder.

Br-uk s ve r d ! Området benyttes til elgjakt og småviltjakt. Bruker­ undersøkelsen viste at de fleste elgjegerne var innen­ bygdsboende, mens en stor del av småviltjegerne kom fra Bodø og Fauske. Adkomsten til området har tidligere vært tungvint, men utbyggingen av Kobbelv H og framføring av E6 vil øke bruksverdien vesentlig. Statens Skoger har forøvrig to hytter i området, og Fauske og Sørfold JFF har en hytte i Gjerdalen.

2.4 Fisk og fiske (kartbilag 5)

Generelt Det går laks, sjørøye og sjøørret opp i Kobbelvvass­ draget. Det lakseførende elvestrekninger er 7,3 km. Sør­ fjordvassdraget har en lakseførende strekning på ca. 200 m.

Gjerdalsvatnet har en bestand av røye med middels go~ I kval itet. Det sies at det også er en l iten ørretbestand vatnet. Den lakseførende del av Gjerdalselva er i dag 1~9 km. Men hvis en bygger opp igjen fisketrappa i Gjerdalsfossen og bedrer oppgangen i et par andre fosser~ vil laks~ sjø­ ørret og sjørøye kunne gå 6 km videre oppover i elva. I .,tillegg er det store områder som egner seg for utsetting !ovenfor disse strekningene. I

Veikvatnet har bestander av røye med middels god kvali­ tet. Det er påvist spalting av røyebestanden i vatnet.

Austervatnet i Sørfjordvassdraget har en bestand av ørret med god kvalitet. Gytemulighetene er begrenset og finnes i tilløpselva.

Områdene ovenfor og nedenfor Gjerdalsvatnet med Gjerdals­ elva blir i disse dage~ bygget ut til kraftformål . Det samme gjelder områdene ovenfor og nedenfor Veikvatnet med elv. Det har derfor liten hensikt å vurdere representa­ tivitet og referanseverdi for en del av et regulert vass­ drag. Den potensielle produksjonsverdien i Gjerdalselva er derimot stor. Bruksverdien vil utvilsomt øke ved at det nå bygges veg opp gjennom Gjerdalen. Produksjons­ verdien og bruksverdien fer Veikvatn vurderes til å være stor.

Ved at Langvatn føres over til Kobbvatn mister Sørfjord­ vassdraet en del av sitt nedslagsfelt.

Representativitet Vassdraget har en høydegradient som er typisk for mange av de mindre vassdragene i regionen. Som Sørfjordvass­ draget har flere av disse meget korte lakseførende strek­ ninger.

Det er kun påvist ørret i de ikke lakseførende deler av vassdraget.

En del av nedbørsfeltet er ført vekk fra vassdraget.

Referanseverdi Sørfjordvassdraget er et av de få rene ørretvassdrag i fylket, og representerer et av de mindre vassdragene. 2-9

Produksjonsverdi Det er en forholdsvis høg fiskeproduksjon i vatnene. Enkelte vatn har begrensete gytemul igheter.

Bruksverdi De Øvre deler av vassdraget brukes i dag lite, mens de nedre delene har en langt høgere besøksfrekvens.

Samlet verdivurdering Representativitet og referanseverdi vurderes til å være middels til stor. Produksjonsverdien vurderes til å være stor mens bruksverdien er middels.

Datagrunnlaget er meget godt. DVF, Reguleringsundersøk­ elsene har foretatt fiskeribiologiske forundersøkelser.

2.5 Vannforsyning

I området er det ingen vannforsyningsinteresser.

2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

Gjerdalselva brukes ikke, eller bare i meget beskjeden grad som resipient. Resipient for Kobbvassgrend er Kobbvatnet. Veikdalselva brukes ikke som resipient, bortsett fra muligens helt i nedre ende. Sørfjordelva tjener sem resipient for en del av Sørfjord - dette er i dag under sanering. I tillegg ligger der 6 gårder langs elva. Alle disse drenerer til elva. Ingen av avløpsanleggene er av den standard, som det stilles krav om i dag.

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

Området generelt Gjerdalsvatn med Gjerdalselva og Veikvatnet med Veikdals­ elv er restområder innenfor et allerede utbygd større område. I Hellemobotn, et tilgrensende område, er det funnet steinalderboplasser. Dette er en sjelden boplass­ type i disse områder. Slike boplasser er det også mulig­ het for å finne i utbygningsområdet. Muligens har disse folkene også utnyttet høyfjellsområdet.

En må kunne anta at området i en tidligere fase av veide­ kulturen var innlemmet i en samisk jakt og fangstsi ida, som innebar flytting mellom ulike sesongboplasser for mot mulig å kunne utnytte de tilgjengelige ressurser. I 2-10

Ruonasvaggi N for Livsejavri er det registrert et ildsted datert radiologisk til ca 1050. Det er ellers registrert offersteder ved Cappagjavri, Slunkajavri, Hevstenjavri og et mulig offersted mellom Gjerdalsvatnet og Hiergejavri. Dette er kulturminner som sannsynligvis kan tilknyttes denne perioden.

De aktuelle områdene ligger innenfor 36 Mørkvatn rein­ beitedistrikt. Sentrale vårbeiteområder og kalvingsland ligger noe lenger nord i forhold til Gjerdalsvatn, og ved f.eks. Slunkajavre er det registrert en rekke samiske kulturminner. Disse kulturminnene fordeler seg på 6 hovedtyper: Boplasser (teltboplasser, gammeboplasser, hellerbo­ plasser), depothellere, melkeplasser for rein, merke-, skille- og sperregjerder for rein, samiske gravplasser, samiske offerplasser.

Kulturminnene her viser 'at dette er gammelt samisk bruks­ område. Lenger sØr bør en derfor også forvente å finne samiske kulturminner, om ikke i så sterk konsentrasjon som i de nevnte kjerneområder.

Registreringer viser imidlertid at det er sperregjerde og flere boplasser ved Reinokselva, og et mulig offersted noe lenger NV ved samme elv, og et mulig melkegjerde ved et av de nordlige elvetilløp til Gjerdalsvassdraget.

Ved Gjerdalsvatnet er det registrert en hytte ved Ø-enden av vatnet og naust ved utløpsosen. Det skal og være en jaktgamme ved vatnet (ikke kartfestet).

Langs elva fra Gjerdalsvatnet er det registrert tufter etter to nedlagte gardsbruk, og utløe. Ved Gjerdalselva har det og vært gravplass for sovjetiske krigsfanger, nå minnelund. (De gravlagte ble i 1952 flyttet til krigs­ kirkegården på Tjøtta). Her er og diverse rester etter tysk anleggsvirksomhet under siste krig.

Ved Veikvatnet er det en heller ved 0-enden av vatnet, båt og båtstø ved V-enden. Informanter opplyser at området rundt Veikvatnet ikke direkte var brukt som rein­ beite.

Ved Øvre Veikvatn er det imidlertid regustrert et sperre­ gjerde og ildsted (boplass). Dette tyder på at områdene her i likhet med de lenger nord inng~r i et tidligere 2-11

samisk bruksområde. En kjenner til at områdene fra gammelt har vært benyttet som sommerbeite for rein til­ hørende svenske samer, Sirkas sameby. Grensen for de svenske samer har vært en økologisk grense.

Elva fra Veikvatnet bli tidligere brukt til tømmer­ fløting, men det finnes trolig ingen kulturminner knyttet til den virksomheten.

Ved Austerelv er det registrert rester etter bekkevern samt et bruk. Gardsbruket her har vært kombinert med fiske (også Lofotfiske) og jakt, særlig har de nyttet områdene ved Veikvatnet.

Vurder-ing Nedbørsfeltet er et grenseområde for samisk reindrift, og et relativt marginalt jordbruksområde med utmarkutnytting kombinert med jakt og fangst. Her er relativt få kultur­ minner, men med en viss variasjon som gir kunnskapsverdi både lokalt og regionalt på tvers av riksgrensene. Minnene har også opplevelsesverdi og identitetsverdi og er ledd i levende kultur.

2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9).

Jordbruk Når vi regner med bruket som ligger ved utløpet av Veik­ dalselven og de i nordende av Kobbvatn, er det i alt 12 bruk. Av disse er 6 bebodd hele året. De øvrige nyttes som feriested. Av de 6 som er bebodd er det 4 som drives (husdyr). Forøvrig er det 4 bruk som høstes i noen grad.

Langs Kobbelvog Kobbelvvågen er det 2 bruk i drift hvo~­ av det ene er et lite sauebruk og det andre driver med melkeprodukjson på ku (8 årskyr). Den samlede innmarka i dette området utgjør ca 190 da, men av dette er bare ca 130 da i drift. Den dyrkbare marka utgjør ca 40 da. Ca 38 da innmark og ca 40 da dyrkbar mark synes å ligge så lavt at jorda kan bli påvirket av endring i Kobbelvens vannføring.

Ved Sørfjorden er det 3 bruk som en viss grad kan sies å være i drift. Av disse driver to med litt sau og ett med litt ku/ungdyr. Det samlede innmarksarealet er på ca 260 da, men av dette er det kun ca 125 da som er drift. Den dyrkbare marka er på ca 40 da. Det er mulig at så mye som ca 60 da innmark ligger så lavt at jorda 2-12

blir påvirket av Sørfjordelvens vannføring. Når det er flom, kan dessuten en del innmark, muligens så mye som ca 17 da bli lagt under vann.

Selv om det er lite husdyrbeiting i utmarka nå, må ! Sørfjordelven og elven videre oppover betraktes som sjøl- I gjerde for husdyr, da først og fremst sau. Selv om jord- og skogbruket betyr noe for kun ganske få familier og en del bruk er fraflyttet, må fremtiden både for jordbruket og skogbruket i området sies å se ganske lys ut. Frem til nå har kommunikasjonen med omverdenen vært svært tungvindt. Veien har gått over Kobbvatn med småbåter og over isen (ca 4,5 km). Når isen er dårlig, er bygda nærmest avsondret fra resten av verden. Disse vanskelige kommunikajonsforholdene har f.eks. presset gårdbrukerne til å produsere smør og ost. Det har også vært vanskelig å stelle og høste skogen i området p.g.a. transportkostnadene. De siste årene har skogen hatt verdi først og fremst til husbehov for de enkelte bruk bygda.

Med Kobbelvutbyggingens øvre utbygging følger bygging av anleggsveier slik at bygda i nordenden av Kobbvatn får veikontakt med den øvrige del av kommunen. Det sies også at bruket ved Veikdalselven muligens også vil få en slik veikontakt. Dette vil skape helt nye og mye bedre mulig­ heter for jord- og skogbruket. Når vi da ser at en del innmark ligger unyttet og at det er forholdsvis store dyrkingsarealer og ganske mye hoggbar skog i området, burde det være muligheter for vesentlig flere gårdsbruk drift her i fremtiden enn de eksisterende 4.

Hotellet, 10 - 12 boliger og 7 bruk i Sørfjorden får drikkevannet fra Sørfjordvatn. Brukerne ved Kobbelveid får drikkevannet sitt fra Kobbelven.

Skogbruk Størstedelen av skogen opp gjennom Gjerdalen eies av staten ved Salten Skogforvaltning og representerer ikke så stor verdi for de private bruk i området. Disse skog­ ressursene vil likevel kunne komme kommunen til en god del nytte siden det nå skal bygges vei på vest- og nordsiden av Gjerdalselven og bro over til østsiden av elven og over Tverrelven. Dette og veibygging øst for Gjerdalselven og nord for Tverrelven vil gi skogeien­ dommene til staten en god veidekning og gjøre skogen vesentlig mer verdifull enn det den har vært til nå. 2 -13

Det er bygget en god traktorvei/d~rlig bilveg opp til vestenden av Sørfjordvatn. Tidligere har det vært fløtet både favn ved og furutømmer i vassdraget helt fra Austervatnet. Det meste av favn­ veden ble nok hogd noe lenger nede. Det ble fløtet senest i begynnelsen av 1970-årene. Ogs~ i Kobbelven har det vært fløtet og det ganske mye både furutømmer og favnved.

I forbindelse med skogsdriften i Austervatnvassdraget, ble isen på elver og vatn nyttet bl.d. for å ta seg fram

til hogststedene. Ellers må vi huske at isen på Kobb­ elven også er nyttig for skogbruket.

2.9 Reindrift (Kartbilag 9)

Reguleringsområdet ligger sØr i Mørkevatn - og nord i Storskog reinbeitedistrikt. Grensen mellom disse går fra østenden av Leirfjorden og videre mot øst over Reinhausen og Langvassfjellet.

Mørkvatn brukes sammen med Hamarøy distrikt, og disse har tilsammen seks driftsenheter og ca 1400 rein. Storskog brukes sammen med Sjunkfjell distrikt, og felles­ distriktet har fem driftsenheter og ca 550 rein.

Det er særlig områdene nord og vest for Gjerdalselva som har betydning for reindrifta, og da først og fremst som sommerbeite. I Gjerdalen og omkring Gjerdalsvatnet er det svært gode beiteforhold med furu- og bjørkeskog, gras-, lyng- og lavvegetasjon. Dalføret med Gjerdalselva fungerer som en naturlig avgrensning av hovedbeiteområdet mot sør.

Arealene mellom Gjerdalselva og grensen mot Storskog ligger utenfor hovedbeiteområdet og har mindre verdi for reindrifta. Det er riktignok noe beite i østenden av Veikvatnet, men dette er lite tilgjengelig for reinen.

Det berørte området i Storskog (Austervatnet) brukes ikke til reindrift, og vil trolig heller ikke bli tatt i bruk i framtida. Enkelte rein kan imidlertid streife her til- feldig. !

2.10 Flom og erosjonssikring (Kartbilag 9).

Etter søknad fra grunneierne ble det i årene 1936-38 og 1961-65 utført forbygningsarbeider mot Gjerdalselva ved I 2 -14

Alfheim og Myrvang. Mot Kobbelva (ndf. Kobbvatnet) er det utført forbygningsarbeider ved Sandbakk i 1970-71 og ved Kvalhaugmo i 1982. Videre er forbygningsarbeider utført i Sørfjordmo i 1961-64. P.g.a. flomskader på dyrka mark ble det i 1968 satt opp plan til senkning av !SørfjordelVa ovenfor fossen. Planen er imidlertid ikke kommet til utførelse da det har vært tvil om nytten av arbeidene står i forhold til kostnadene.

Når en ser bort fra sistnevnte senkningsplan som ikke er kommet til utførelse i Sørfjordelva, er det i dag ikke flom og erosjonsproblemer i vassdragene som denne utbygging berører.

2. 11 Transport (K ar tb"l1 ag9) .

Det har tidligere vært noe fløting i Austervatnvassdraget (Sørfjordvassdraget). Selv om det nå er bygget vei i forbindelse med Kobbelvutbyggingen forøvrig, så vil det være behov for å benytte isveger over Kobbelva og noen isveger over Veikvatn. Slli~ET Pf4UJ 3 - 5

3 VASSKRAFTPROSJEKTENE

3.1 uthv~gingsElaner i 713 Kobbelv

Prosj ektet ligger i Sørfold kommune i Nordland fylke. Det omfatter utnyttelse av restfelter nedenfor nedbørfeltet til Kobbelv kraftverk som ni er under utbygging.

Prosjektet var opprinnelig en del av statskraftverkenes søknad om utbygging av Kobbelv kraftverk. Det var forut­ satt at restfeltene på 200 m-nivået skulle utnyttes i en egen maskin i samma kraftstasjon som for høyt fall i Kobbelv.

Under konsesjonsbehandlingen ble det reist en rekke inn­ vendinger mot å ta med det lave fallet i utbyggingen. Innvendingene var stort sett konsentrert om nedre del av Gjerdalen. Hvis utbygging ble tillatt, ble det foreslått minstevassføringer i Gjerdalselva nedenfor Gjerdaisvatnet.

I sine kOIT@entarer til innkomne uttalelser, trakk så statskraftve~kene tilbake sin søknad om utbygging av det lave fallet. Begrunnelsen var følgende: "En utbygging av hele nedre fall uten minstevannføring er lønnsom. Med en minstevannføring i en slik størrelses­ orden at det vil ha betydning i den relativt brede Gjer­ dalselva, komrGer økonomien i fare. Når det da samtidig er reist sterke innvendinger mot en regulering av GjerdaIs­ vatnet og utnyttelsen av vannet herfea, finner vi det riktigst å sløyfe hele nedre utbygging".

Hovedstyret i }NE og Olje- og energidepartementet sa seg enige i at nedre utbygging burde utgå. Industrikomiteen i stortinget hadde ingen merknader til dette og utbygging av Kobbelv ble vedtatt i stortinget uten nedre utbygging.

Nå~ nå dette prosjektet tas med i Sillnlet Plan, er det ikke noe uttrykk for at Statskraftverkene på nytt vil søke om utbygging. Det må bare ses på som en kartlegging aven mulig ressurs som det eventu=lt kan bli aktuelt I bygge ut en gang i framtiden.

Det legges fram to alternativ for utbyggingen, ett hvor felter i Sørfjordvassdraget er med i utbyggingen og ett uten denne overføringen. SAMLET PLAN 3 - 6

3.1.A Kraftverksprosjekt alt. A

Bilag 3.1.A VU-skjema Bilag 3.2.A Ovet"sikt

3.1.1.A 02 Kobbelv L kraftverk

Hoveddata for kraftverket: Installasjon 18 HU Kraftpt"oduksjon, midlere år 95 GWh Fordeling vinterkraft/sommerkraft 46,5/48,5 GHh Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) 295 mill. kr Brukstid 5300 timer/år

Avløpene fra restfeltene i Gjerdalselv til og med Gjer­ dalsvatnet og i Veikdalselv til og med Veikdalsvatnet forutsettes utnyttet i en egen kraftstasjon i fjell i nærheten av Kobbelv kraftstasjon som nå er under bygging. Avløpene fra restfeltene i Tverrelva og Kviturbekken tas inn i tunnelen mellom henholdsvis GjerdaIsvatnet og kraftstasjonen og mellom Veikvatnet og kraftstasjonen.

Både GjerdaIsvatnet og Veikvatnet blir inntaksmagasin. GjerdaIsvatnet forutsettes regulert l m opp og 1 m ned, : mens Veikvatnet forutsettes regulert 8,7 m opp og 26,3 m ned.

Tilløpstunnelen fra Gjer.dalsvatnet blir ca. 7450 m lang og fra Veikvatnet ca. 3920 fil Laug . Begge bunneLer forut­ settes utført som trykktunneler. Fram til kraftstasjonen 'blir det en fellestunnel på ca. 880 m. I de siste 100 m er det lagt et innstøpt stålrør. Avløpstunnelen blir ca. 280 ro lang og går ut i Kobbvatnet. Som svingebasseng i overvannet forutsettes bygget et luftputebasseng.

Adkomsten til kraftstasjonen forutsettes å skje gjennom adkomsttunnelen til Kobbelv kraftstasjon og en ca. 200 m lang avgrening fra denne. Hele tunnelsystemet k~n drives fra kraftstasjonsområdet hvis fullprofilboring blir valgt., Ved konvensjonell dri f t bør det også regnes med et tverL"slag i Gjerdulen. Det må da bygges en avgrening fra veien i Gjerdalen, bro over Gjerdalselva. og fram til på• hugget. Veien blir ca. 0,5 bu lang. Det blir også en kort stikkvei fram til dammen ved Gjer:dalsvatnet. Dammen ved Veikvo.tnet forutsettes bygget ved hjelp aven ca. 3,0 km lang traktorvei fra taubanestasjonen for Kobbelv kraft­ verk. For øvrig forutsettes nyttet anleggsveiene til Kobbelv kraftverk. Maksimal brutto fallhøyde blir 205,4 m. S,AHLET PLAN 3 - 7

3.1.8 Kraftverksprosjekt nIt. B

Bilag 3.1.8 VU-Sb:jema Bilag 3.2.8 Oversikt

3.1.1.8 02 Kobbelv L kraftverk

Hoveddata for kraftverket: Installasjon 23 mv Kraftproduksjon, midlere år 120 Gl,nl Fordeling vinterkraft/sofiuncrkraft 55/65 GWh Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) 388 mill. kr Brukstid 5200 timer/år

Forskjellen fra alt. A er at her forutsettes egsl nyttet avløpet fra restfelter i Sørfjocdvassdraget i Kobbelv L kr-aft.s t as j on . Avløpene fJ.~a Auster.vatne\: og 3 bcld~et'føt'es over til Veikvatnet gjennom en 7840 ro lang tunnel. Austervatnet forutsettes regulert 10 ro ned ved hjelp av vverføringstunnelen.

Overføringstunnelen kan drives fra et tverrslag nær veien mellom t aub anes t.a s j cnen fo!: Kobbelv krafbverk og Veik­ vatnet. Veien fra taubanestasjonen må bygges til høyere standard. En kort stikkvei vil fø~e fram til selve tverr~ slaget.

3.2 aydrologi - Reguleringsanlegg

3.2.1 Avløpstasjoner

r forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen ble det i 1976 opprettet avløpstasjoner i Fossvatnet (VM 2116), i Veikvatnet (inl 2162) og i Gjerdalsvatnet (V1~ 2163). Fra tidligere fante1 det avløpstasjon i Kobbvatnet (vtl 729) og i Sørfjordelv (VIi 728). Begge disse ble OPP­ rett",t i 1916.

V}1 729 er benyttet for driftssimuleringer for 02 Kobbelv L kraftverk. De avløpstasjonene som ble opprettet i 1976, er først og fremst benyttet til kontroll av isohydat­ kartet for området. Kontrollen medførte at avløpene fra restfeltet til Veikvatnet ble vesentlig redusert, mens avløpene fra restfeltet til Gjerdalsvatnet bare ble endret i uvesentlig grad. SAMLET PLAN 3 - 8

3.2.2 ' Magasin

3.2.2.A Ved alt. A

Det er regnet med magasin i GjerdaIsvatnet og i Veikvatnet.

Magasin Før re ul er i næ EtteL" re~uledng Areal NV HRV LRV Volu.m i mill. m3 lan2 kote kote kote Deron. senkn , Sum

Gjerdalsvatnet 0,7 212,3 213 t3 211.3 0.7 0,7 1,4 Veikvatnet 2,3 196,3 205.0 170,0 20,0 43.0 63.0

Sum 64,4

Grunnlag: Kart i M. 1:10 000

3.2.2.A.1 GjerdaIsvatnet

Damnlen ved Gjc~dalsvatnct blir en ca. 50 ro lang. lav massiv betongdam med flomløp over k~onen og bunntappeløp. Det er noe løsmasser omkring og i vatnet. Reguleringen er imidlertid så liten at det bare regnes med litt erosjon i østenden av vatnet. Magasinet på 1,4 mill. m3 bllr bare 1 ~ av midlere årlig tillØp som er berognat til 138,5 mill. m3 .

3.2.2.A.2 Veikvatnet

Dammen ved Veikvatnet blir en ca. 70 ro lan& betongdam. Også denne forutsettes ti få tlomløp over kroOMfi og buno­ tappeløp. stø~ste damhøyde blir ca. 15 m. Sonkningen skjer ved hjelp av tilløpstunnelen. Hevningen vil ikke medføre arosjon av betydning. Senkningen vil medføre graving ved bekkeutløp og særlig i to deltaer. D0t må derfor regnes med tilslamming av vatnet ved senkning. Magasinet blir på 63 mill. m3. Egettilløpet til Veik­ vatnet e~ 60.2 mill. m3 slik at magasinprossntuD for dette blir 105 %. Tilløpene fra bekkeinntakeue kan ogsl reguleres i Veikva.tnet. Det samme kan vann fra Gjai..°daJ.s• vatnet. Samlet magasinprosent for ellø tilløpeno blir da 28 %. SMiLET PLkU1 3 - 9

3.2.2.B Ved alt. B

I tillegg til magasinene ved alt. A er det regnet med et magasin i Austervatnot. .- Ti'r.:\1A ~..a ...... zul -A~;Jo1 n"" }lagasin ~....!.:....--"~,->... ,.... &~ '" Et t~r~_?::~J~ulori~~ Ar9al ~rv HRV LRV lv<) ].u.m_.L..illi;J.l . m3 km2 kota kote koco ~",mn. Senkfl. Sum

Gj8rdalsvatnet 0,7 212,3 213,3 211,3 0,7 0,7 1,4 Voikvatnet 2,3 196,3 205,0 170,0 20 1~3 63 Austt:!t'vatnet 0,9 272.7 272 ,6 262,7 - 6 6

Sum 70,'.

~. - Grunnlag: Kart i M. 1:10 000

3.2.2.B.l Austervatnet

Austervatnct forutsettes senket 10 111 ved hjelp av over­ føringstunnelen til Voik1!~,tn(lt. Det er ikke røgnot med noen oP~deroming. Egettilløpet til Austervatnet er 54,0 mill. ro . ~~od et magaa i nInnho'Id på 6 ruill. m3 blir da mBgasinprosonten 11 %.

3.2.3 Nedb~rfelt og avløp

3.2.3.A Alt. A

Foltets navn Innte.kskote f,xeal Spas.avl. Hldloro arB !L~lfJP ca. m.o.h. km2 1/s.km2 m.:J/s mill. m

GjerdaIsvatnat, restfolt* 212 61,S 71,4 4,39 138,5 Tvel:l"€I1va, restfelt:i;;III: 220 8,8 74 0,65 20,S Kvi curbekken 300 4,2 68 0,29 9,0 Veik-vatnet, restfelt 196 39,8 48 1,91 60,2

Sum 114,3 63,3 7,24 228,2

RestfBlt GjeI'dalselva v/utløp i Kobbvatnet 32,1 72,6 2,33 73,S Restfelt ureg.felter I i Kobbelva til utløp I Kobbvatnet**1I: - 85,6 67,1 5,74 181,1 SAMLET PLAN 3 - 10

)I( Inkludert bekk fra nord ved utløpet. )I()I( Inkludert en bekk (0,6 km2) nedstrøms inntaket som føres over til dette ved grøft eller rør. *** Over året vil vannføringen i Kobbelva øke med ca. I 12 % pga. overføring fra sørfjordvassdraget. ,I Feltene er inntegnet på bilag 3.2.A. Midlere avløp er funnet fra isohydatkart for Kobbelvut­ byggingen utarbeidet av Hydrologisk avdeling i Vassdrags­ direktoratet. Isohydatkartets verdier er korrigert på grunnlag av resultatene fra' de vannmerkene som ble opp­ rettet i 1976.

3.2.3.B Alt. B

Feltets navn Inr.!:akskote Areal Spes. avl. Midlere årl~-vløR ca. m.o.h. km2 lis. km2 mJ/s mill. ~

Felter som ved alt. A - 114,3 63,3 7,24 228,2 Austervatnet, restfelt 272,7 28,7 59,7 1,71 54,0 Bekk 285 0,9 55,5 0,05 1,6 Bekker 300 5,1 61 0,31 9,8 Sum 1l~9, ° 62,5 9,31 293,6 Restfelt Sørfjord- vassdraget til sjøen 36,0 55,8 2,01 63,2

Feltene er inntegnet på bilag 3.2.8.

Restfeltene i Gjerdalselva ved utløp i Kobbvatnet blir som ved alt. A. Det uregulerte restfeltet til Kobbvatnets utløp vil bli redusert med ca. 1,9 km2 ved alt. B. I tillegg vil uregulert felt til Kobbelva nedf. Kobbvatnet bli redusert med ca. 3,2 km2 pga. overføring aven bekk til Veikvatnet. Over å~et vil vannføringen i Kobbelva øke med ca. 19 % pga. overfø~ingene fra Sørfjordvass­ draget. Midlere avløp er funnet som beskrevet for alt. A. S.\HLET PLAn 3 - 11

3.2.4 Vannføring etter utbygging

Se bilag 3.4.A og 3.4.B.

3.2.4.A ilt. A

Toppfeltene i Kobbelvog Sørfjordelv er nI under utbygg­ ing. En utbygging som beskrevet foran, vil redusere mid­ lere tilløp til Gjerdalselva ved utløpet i Kobbvatnet til 32 % av det det vil bli etter at Kobbelvutbyggingen er fecdig, eller til 16 % av naturlig midlere vannføring. I ovenstående er det da ikke tatt hensyn til minstevann­ føringer.

Tilsvarende vil midlere tilløp til de uregulerte feltene ved Kobbvatnets utløp bli redusert til 44 % elle~ til 22 % av det naturlige. Ove~ Icet vil imidlertid midlere vannføring ved utløpet av Kobbvatnet øke til 112 % etter Kobbelvutbyggingen da denne me~fører overfø~ing fra Sørfjordvassdraget.

3.2.4.B Alt. B

hidlere restvannføring i Gjerdalselva blir so!n ved alt. A. Ved utløpet av Kobbvatnet blir luidlere restvannføring fra de uregulerte feltene redusert til 43 % på grunn av en bekk som ved dette alternativet foreslås tatt med i reguleringen eller til 22 % av naturlig midlere vannfør­ ing. Tilsvarende bli~midlere restvannføring i Sørfjord­ elva ved utl~pet til sjøen redusert til 53 % av restvann­ føringen etter Kobbelvutbyggingen eller til 30 % av naturlig vannføeing.

Flommene i Sørfjordelva vil vanligvis bli sterkt redusert på grunn av reguleringen i Langvatnet og overføring av flommene til Veikdalselva. En regulering i Austervatnet kan redusere flommene ytterligere. Inntrer imidlertid flommene på fullt magasin vil det være riktig å stenge overføringstunnelen til Veikvatnet og flo~nene vil da bli som etter Kobbelvutbyggingen.

Flow~ene i Gjerdalselva etter Kobbelvutbyggingen vil bli lite påvirket av reguleringen i Gjerdaisvatnet da maga­ sinet er så lite. Hvis kraftstasjonen går og d~iftsvannet først og fremst tas fra Gjerdalsgrenen, kan flo~men bli noe redusert.

I Veikdalselva nedenfor Veikvatnet vil flo~T.ene bli redu­ sert så lenge magasinet ikke er fullt. Når dette er fullt, vil flo~nene kunne bli som etter at Kobbelvutbygg­ ingen er gjennomført): flomrnene kan øke fordi flomvann fra Langvatnet i Sørfjordelva antagelig vil bli ført over til Veikdalselva for å hindre røye fra å kon~e via til­ løpstunnelen og Langvatnet videre nedover Sørfjordvass­ draget. Dette er i dag et rent ørretvassdrag. I Kobbelva nedenfor Kobbvatnet kan flommene øke på grunn av den SillQme overføringen. SAMLET PLAN 3 - 12

3.3 Vassveier

3.3.1 Overfødnger

Ved alt. A blir det ingen overføringer da både tunnelen fra Veikvatnet til kraftstasjonen og fra Gjerdaisvatnet til kraftstasjonen kan ses på som tilløpstunneler. Ved alt. B blir det en overføringstunnel fra Austervatnet til Veikvatnet. Denne blir 7840 m lang med minstetverrsnitt 6 m2, Det blir 3 sjakter for bekkeinntak. Disse blir henholdsvis 45 m, 105 m og 85 m lange. Tverrsnittene blir for alle minimumstverrsnitt.

3.3.2 Driftsvassveier

3.3.2.A Alt. A

Fra - til Type Lengde(m) Tvet"rsnitt Falltap i '1< m2 mllDO ro

Veikvatnet-kryss tunnel fra Gjerdaisvatnet tunnel 3920 15** 0,045

Kviturbekken-tunnel sjakt 195 4 -

Gjerdalsvatnet-kryss tunnel fra Veikvatnet tunnel 7450 15** 0,045

Tverrelva-tunnel sjakt 60 4 - Felles tunnel fram til rørkonus tunnel 780 15** 0,045

Rørkonus-kraftstasjon rør i tunnel 100 2,54 0,67

Kraftstasjon-Kobbvatnet tunnel 280 15** 0,045

*) Falltap ved Q = 11 m3/s

:le:/<) F= 15 m2 er antatt å være minimumstverrsnitt fot' hjuldrlft SA~~ET PWU~ 3 - 13

3.3.2.B Alt. B

--~ Fra - til Type Lengde(m) Tven'sni tt Falltap i :le m2 ro/IOO m

Veikvatnet-kryss tunnel fra GjerdaIsvatnet tunnel 3920 15** 0,073

Kviturbekken-tunnel sjakt 195 4 - Gjerdalsvatnet-kryss- tunnel fra Veikvatnet tunnel 7450 15*f< 0,073

Tverrelva-tunnel sjakt 60 4 -

Felles tunnel fram til røz:konus tunnel 780 15** 0,073

~ørkonus-kraftstasjon røt' i tunnel 100 3,14 0,62

Kraftstasjon-Kobbvatnet tunnel 280 15** 0,073

*) Falltap ved Q = 14 m3/s

*~) F= 15 m2 er antatt å være minimumstverrsnitt for hjuldrift

3.3.3 Fallhøyder

Alt. A Alt. B

Overvann max/min kote 213,3/170 Undervann kote 7,9 Brutto fall max/min 205,4/162,1 Brutto fall, middel(m) 188 188 Nett0 fall, middel(m) 184 183 SAMLET PLAN 3 - 14

3.4 Kraftstasjon

3.4.1 Installasjon. Produksjon

Alt. A Alt. B

1.0 STASJONS DATA 1.1 Antall turbiner/type l Francis l Francis 1.2 Installasjon MloJ 18 23 1.3 Slukeevne m3/s 11 14 1.4 Energiekvivalent kWh/m3 0,431 0,432 l.S Brukstid timer/år 5300 5200

2.0 TILLØP G\.Jh/ år 98,4 126,8

3.0 KRAFTPRODUKSJON 3.1 vinter GWh/år 46,5 55 3.2 Sommer Gtih/år 48,5 65 3.3 Sum GWh/år 95 120

3.4.2 Manøvrering

Det forutsettes at kraftverk&t kjøres uten restriksjoner og med en optimal utnyttelse av avløpet fra nedbørfeltet. I praksis vil magasinene bli tappet relativt jevnt i tappesesongen slik at de er tomme når flomsesongen tar til. Gjerdalsvatnet vil kunne fylles raskt da magBsin­ prosenten for eget tilløp bare er 1 %. Det vil om som­ meren bli forsøkt holdt noe nede ved utkjøring av vann gjennom kraftstasjonen eller ved overføring til Veik­ vatnet. Veikvatnet med en magasinprosent pl 105 ~ for egettilløpet vil om sommeren bli fyllt opp av vann fra eget felt, fra bekkeinntnken0 på tilløpstunnelene og med vann som overføres fra Gjerdaisvatnet. Samlet er magasin­ prosenten på 28 % slik at en om sommeren vil forsøke å holde et dempningsmagasin i Veikvatnet. Dette fylles opp før vintet'en.

Ved alt. B vil manøvreringen av Gjerdalsvatnet og Veik­ vatnet bli som beskrevet foran. Austervatnet vil med magasinprosent 11 % for egettilløpet bli forsøkt holdt noe nede så lenge det kan ventes flom. Mot vinteren vil magasinet fylles og så tappes over til Veikvatnet først på vinteren for at vannet skal nyttes i Kobbelv L kraft­ verk i størst mulig fallhøyde. SA}~ET PLAN 3 - 15

3.4.3 Beregningsmetode for 'produksjon

Ved produksjonsbere~ningene er brukt statskraftverkenes EDB-program SBIS-L. Dette er et progrmn hvor det kraft­ verket som skal beregnes, samkjøres med et fiktivt kraft­ verk som representorar samkjørlugssystemet som kraft­ verket skal tilknyttes. Eget kraftverk kan detaljeres ganske bra og det nyttes femdøgnsmidler for tilløpene.

3.4.4 Data for kraftve~kene (uten restriksjoner)

Alt. A Alt. B

1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 114,3 149,0 Midlere tilløp inkl. flomtap ved inntakene (mill. m3 /GWh ) ??8,2/98,3 293,6/126,8 Hagasln (mill. m3 1'r., ) 64,4/28,2 70,4124,0

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde (m) 188 188 Midlere energiekvivalent (kT-lb/ro3) . 0,431 0,432 Installasj. ved midlere fallhøyde (HW) 18 23 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 11 14 Brukstid (timer) 5300 5200 ------_.--+------+------3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (G\{h/år) 46,S 55 Midlere sowmerprod. ~GWh/år} 48,5 65 Midlere prod. (Gtih/år) 95 120 J 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD utbyggingskostnad inkl. 7 ~ rente i byggetiden 295 388 (kostn.nivå 01.01.82) (mill. kr) utbyggingskostnad (kr/~Æh) 3,11 3,23

Kostnadsklasse >III >III , Byggetid (ca. år) 4,5 4,5

5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Uidlere energiekv. (kHh/m3) o Økt produksjon (GWh/år) O °O SAMLET PLAN 3 - 16

3.5 Anleggsveier. Tipper. Anleggskraft. Samband

3.5.1 Anleggsveier

Bilag 3.3.A og 3.3.B.

Ved en utbygging vil en nytte anleggsveiene til Kobbelv­ utbyggingen. Ved alt. A må det i tillegg bygges en kort stikkvei fram til dillnmen og inntaket ved GjerdaIsvatnet. Hvis tunnelen mellom GjerdaIsvatnet og kraftstasjonen skal drives konvensjonelt, må det anlegges et tverrslag i Gjerdalen. Det må da bygges en ca. 500 m lang avgrening fra anleggsveien i Gjerdalen og bro over Gje~dalselva.

Til dammen ved Veikvatnet forutsettes bygget en ca. 3 km lang enkel traktorvei fra nedre taubanestasjon for Kobb­ elvutbyggingen. Ved alt. B forutsettes denne veien bygget til høyere standard mellom taubanestasjonen og tverr­ slaget på overføringstunnelen fra Austervatnet.

3.5.2 Tipper.

nilag 3.3.A og 3.3.B.

Ved konvensjonell drift blir det en tipp ved tverrslaget i Gjerdalen. Tippen er tenkt plassert inn til dalsiden vest for påhugget og blir på ca. 125.000 ro3 hvis massene ikke helt eller delvis kan nyttes til andre for­ mål. Sett fra nordsiden av Gjerdalselva vil tippen bli skjermet av forholdsvis grov bjørkeskog. Tippen faller bort hvis tunnelen blir boret med tunnelboremaskin.

I kraftstasjonsområdet blir det en tipp i tilknytning til den som er anlagt [o~ Kobbelvutbyggingen. Størrelsen er avhengig av om massene kan nyttes til andre fOt"1llål eller ikke. I alt skal det ved konvensjonell drift plasseres ca. 220.000 m3 i tipp ved alt. A og noe tilsvarende ved alt:. B.

Ved alt. B vil det også bli en tipp på ca. 80.000 m3 nær tverrslaget på overføringstunnelen Austervatnet ­ Veikvatnet.

3.5.3 Anleggskraft. Samband

Det forutsettes i størst mulig utstrekning nyttet det ledningsnettet og det sambandsnettet som er bli tt bygget opp i forbindelse med Kobbelvutbyggingen. Det blir bare nødvendig med korte avgreninge~ fra dette nett~t. SMiLET PLAN 3 - 17

3.6.1 Terskler

Det k~n være aktuelt å bygge te~skler i Gjerdalselva nedenfor Gjerdalsvatnet, l Veikdalseiva nedenfor Veik­ vatnet og i Sørfjordelva nedenfor Austervatnet. på for­ hånd er det vanskelig å si hvor det bøe bygges terskler. Gode løsninger er som r.egel lettest å få til først etter at en har sett virkningene av en r~gulering. Foreløpig er det heller ikke vedtatt om og evt. hvor det skal bygges terskler i forbindelse med Kobbelvutbyggingen.

3.6.2 Landskapspleie

Det er i forbindelse med kostnadsoverslaget forutsatt et visst beløp for landskapspleie i forbindelse med tipper, veier ffi.V.

3.6.3 Restriksj oner

Det må sannsynligvis regnes med minctevannføringer i Gjerdalselva nedenfor GjerdaIsvatnet. I de andre berørte vassdragene regnes det ikke med minstevannføringer.

I forbindelse med konsesjonsbehandlingen for Kobbelv kraftverk krevet Sørfold ko~nunestyre en minstevannføring på 2 m3/s om sommeren fra GjeL'dalsvatnet. Hinstevann­ føringen om vinteren foreala komruunestyret satt i srunråd med fiskesakkyndig.

En minstevannføring på 2 m3/s i 3 måneder om sowmeren og 0,5 m3/s resten av året krever at det tappes forbi 27,1 mill. m3/ 1r . Dette tilsvarer en kraftproduksjon pl 12,ll GI.Jh/år. Fordi noe av vannet "er s t abtes" av flomvann i perioder med overløp og tilsiget til GjerdaIsvatnet i andre perioder er for lite til I fylle kravet, antar vi at redusert energiproduksjon i middel utgjør 12 GWh/år.

I produksjonsberegningene foran er det ikke tatt hensyn til minstevannføringer.

3.7 Innpassing i produksjonssystemet

3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet

Kraftproduksjonen er beregnet under forutsetning av at kraften fra Kobbelv L kraftverk kan leveres inn pl sam­ kj øringsnettet . SAMLET PLAN 3 - 18

3.7.2 Linjetilknytning

Det forutsettes at kraften transformeres opp til 60 kV og leveres inn på 60 kV-nettet ved Kobbelv kraftstasjon.

3.8 Kostnader pr. 01.01.82 (7 % rente i byggetiden)

3.8.1 02 Kobbelv L kraftverk, alt. A

mill. kr

1 Regulerings anlegg 8,3 2 Overføringsanlegg O 3 Driftsvassveier 98,S 4 Kraftstasjon - bygningsmessig 11,0 5 Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 27,0 6 Transportanlegg - anleggskraft 18,8 7 Boliger - verksteder 15,0 8 Terskler - landskapspleie 5,0 9 Uforutsett 18,3 10 Investeringsavgift 16,6 11 Planlegging - administrasjon 28,1 12 Erstatninger (ervervelse etc.) 5,0 13 Finansieringsutgifter 42,6 Avrunding 0,8

Sum utbyggingskostnad 295 mill. kr

utbyggingspris beregnet etter midlere årlig produksjon uten fradrag for minstevannføringer 3,11 kr/kWh.

Med fradrag for minstevannføring i Gjerdalselva blir ut­ byggingsprisen 3,55 kr/kWh.

Kostnadsklasse >111. SAHLET PLAN 3 - ,19

3.8.2 02 Kobbelv L kraftverk, alt. B

mill. kr

1 Reguleringsanlegg 8,3 2 Overføringsanlegg 49,4 3 Driftsvassveier 98,8 4 Kraftstasjon - bygningsmessig 13,0 5 Kraftstasjon - maskinelt og. elektroteknisk 30,2 6 Transportanlegg - anleggskraft 22,4 7 Boliger - verksteder 16,0 8 Terskler.- landskapspleie 6,0 9 Uforutsett 24,4 10 Investeringsavgift 22.1 11 Planlegging - administrasjon 34.0 12 Erstatninger (ervervelse etc.) 6.5 13 Finansieringsutgifter 56.3 Avrunding 0.6

Sum utbyggingskostnad 388 milL kr

Utbyggingspris beregnet etter midlere årlig produksjon uten fradrag for minstevannføringer 3,23 kr/kWh.

Kostnadsklasse >111

Med fradrag for minstevannføring i Gjerdalselva blir ut­ byggingsprisen 3,59 kr/kWh.

Kostnadsklasse >111.

L!~d'C"'Cv~~ C7',Y. Mæhlum O. !JJttUJ~ A. Marheim

2015A1ESI Bilag 3.1.A

I ,I

~"":""':""...t-:-~ Veikvatnet Gjerctalevatriet, t--~:---::----t restfelt restfelt 1 105

Tverrelva t--'--'-~-'i Kviturbekken restfelt

644 228)2 02 18 0)431 KOBBELV L 11 E OJ 431 kraftverk

UTEN overføring fra Sørfjordvassdraget

713 02 ~,OB8ELV L. Att. A 1.: Installasjon 18 MvV r t----...::...----:-=--:::---.::.~:-1 (j) 1---l---f--4 [Magasin 278 GW ~~ t---.:::;..-----'-__--h """ -:-+--i [TiUøp ~JZ,.:..;W~h~~~:::J.-~-:::::-i NVE ST/~JSKRl~Fr\!EF~~

~--=-':~-l Austervatn restfelt 11

~~~--1 3 bekker

Veikvatn 1------1.....:-.---1 Gjerdalsvatnet 1---..L---1 resstfelt restfelt 1 105

Tverrelva Kviturbekken . !----:::-'-----I restfelt

704 293 6 02 23 0,432 KOBBELV L 14 r aj 432 kraftverk

MED overføring fra Sørfjordvassdraget

713 02 KOBBELV L.m.m.Alt.8 i: Installasjon 23 MW t: e:u 1-+---+---1 i:Magasin 30 4 GvV h :!2 I-----=----"':"'O"'~-_l > 1-+--+---1 [Tilløp 126 8 GVVh ~ NVE STATSKRAFTVERKENE ~n~ GENERALPLANKONTORET ~IDJU --~------=".....,~~...,.,.==:":'""...." TEGNFORKLARING ..... -- Felt lavløp eks: 10,gl /1,6 l. O Kraltverk, ikke utb)gd

~1

---

.~.--

I

01:2 3 ~ø.' , ! Kartgrunnlag: NGO 2130II,22301II JI , I1 o Kraftverk, Ikke ut bygd ~ Kraftverk, under utbygging weu Tunnel prosjektert Ul Tunnel under utbygging Eksist. veg Ny veg Tipp . Ek5ist. kraftlinje -Ei Ny kraftlinje A Tratostasjon G Nytt m~gasfn ~ Ureg. ~atn

f"'" "":c'-,.C'.....••" M~gasln under ~utbygging

..~!I!:Zi:z~~/'\" L\~\'{f.l.J~'J'R\~ ~-~.'-··""l ('\

o 5km ~'=====~=:=:::I);;=,,:td

713 KOB8ELVA Proje~<Å8 ~ CJ f

o 5km ~m= f~~d

713 KOBBELVA Projekt 02 Alt.B l ..... : ';r' O'ÆRSIXT (J',,'ER VEIER. KRAFT· ; KOBBELVUTB. LEDNINGER 00 nPFt:R VED K08BELV L. ~·h'_=;;:_-;;,r.::;_;;;:.~".:::_;-;;_;;-_;:;-:1.;";1.r,.., -r,;:;:;:--;:-;:;;-r-=:::-::==-:~:;:::;:=;;:--r;;;;:;;;----l i 'YONI~\'oeLIJt(j,(N . 1T...ru."A"TVfJ~I(IE~i [NVE·lJ ~ IlOMW'" ~~._."""'_"'_'seG_l--ro;;;;;--_--t:-::::-:,---_ li"·...""'1 "!l 0~IGI"' ... 1...fIlJ(l\f

nr- GJERDALSVATNET ,--­ Altw A HRV 213,3 m.o.h 200

150 VEIKDALSELVA KVITURBEKKEN _ 100 KOBBVATNET --- LEIRFJORDEN N.v. 7.9 50

~~ o km fra fjorden I I o 1 2 3 4 5 6 7 8 9 110 11 12 13 14 15 16 17 18 19 120 21 2 23 24

,Mindre sommervannfØrin Uregulert MinstevannfØrinq + restvanntørtn.. __ ,Regu!ertIRestvannfprin - -'----'-'-..:::...;..~=------+i;....; Større vintervannføring vatn vatn letter utbygging av 01 KDbbelv H ~(obbehj. GjerdaisellJ. kraftverk.

m.o.h. 400

VEI KVATN ET 300 HRV205

200 ~~

100 KoaBVATNET

---' - - - O =- --'---- . 1 2 3 4 5 6 7 8 9 km fra :N~~~, -I Kobbvatnet OJ -Liten Reoulert IRestvannførin ro vannføring vatn letter utbygging lO av 01 Kobbelv H kraftverk YJ t'- '\feikda~se~v.. », ! 4-1

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING.

4.0 Virkninger for naturmiljøet.

Arealkonsekvenser (Kartbilag 3.2A, 3.28, 3.3A, 3.3B). Gjerdalsvatnet og Veikvatnet reguleres henholdsvis 2 m og 35 m ved henholdsvis 1 m og 8,7 moppdemning. Austervatnet reguleres 10 m ved senkning. Omfanget av neddemt areal blir dermed likt for alt. A og B. Arealenes størrelse er ikke beregnet. Selv om terrenget omkring Veikvatnet er bratt, vil reguleringen gi en meget markert reguleringssone.

I tillegg til neddemt areal, kommer areal til anleggs­ veier, tipper, kraftlinjer m.m.

Alternativ B er mer areal krevende enn alternativ A.

Lokale klimaendringer (Kartvedlegg 10). Alternativ A: Det kan ventes noe høyere temperatur om høsten i områdene like omkring Veikvatnet. Videre ventes noe lavere temperatur om vinteren langs Veikdalselva fra Veikvatnet til Kobbvatnet.

Det kan muligens bli noe mer frostrøyk i områdene like omkring Veikvatnet, spesielt like før isen legyer seg. Videre ventes mer frostrøyk i området omkring utslippet fra kraftstasjonen.

Alternativ B: Det ventes de samme endringer som for alternativ A når det gjelder temperatur og frostrøyk.

Vanntemperatur (Kartbilag 10) Sammenlignet med tilstanden i vassdraget etter utbygging­ en av Kobbelv H, kan en vente følgende endringer i vann­ temperaturforholdene forårsaket av Kobbelv L:

- Gjerdalsvatnet og Austervatnet (alt. B) vil få omtrent uendret temperatur. Veikvatnet vil få høyere over­ flatetemperatur om sommeren med alt. B også første del av vinteren. Siste del av vinteren og om våren blir temperaturen jevnt over noe lavere ved begge alternativene. 4-2

- Gjerdalselva, Veikdalselva og Sørfjordelva (alt. B) får raskere temperaturstigning om våren, gjennomgående høy­ ere sommertemperatur med større døgnvariasjoner, og siden raskere nedkjøling mot O grader C om høsten.

- Kobbvatnet og Kobbelva får lavere sommertemperatur, men tilnærmet uendret vintertempertur.

Isforhold (Kartbilag 10) Utbyggingen av Kobbelv L ventes å føre til følgende endringer i isforholdene:

Alle de tre magasinene får økt overvannsinnsig fra sidene og usikker is over tunnel inntakene. På Gjer­ dalsvatnet vil sprekkdannelsen langs sidene neppe bli særlig sjenerende. Austervatnet (alt B) kan få en del sjenerende sprekkdannelse, avhengig av hvor tidlig på vinteren magasinet tappes ned. Veikvatnet får mest sprekkdannelse, men særlig under nedtappingen på etter­ vinteren, dessuten kan ventes råk og spesielt dårlig is i vestenden, over og mellom tunnelåpningene.

- På de tre elvene nedstrøms magasinene kan ventes enda litt tidligere islegging og ytterligere stabilisering av isforholdene. I Gjerdalselva kan muligens lokale grunnvannsforekomster gi svekking av isen over kortere strekninger.

I Kobbvatnet er det fare for at den forringelse av is­ forholdene som Kobbelv II vil gi, ytterligere forsterkes ved Kobbelv L.

- Kobbelva vil fortsatt gå åpen.

-I Leirfjorden vil en sannsynlig økning av isleggingen etter Kobbelv H forsterkes etter Kobbelv L.

4.1 Naturvern (Kartbilag 2)

Verdiendring av vassdraget Det nedre prosjektområdet er, og blir, allerede påvirket av reguleringa av de store vatna over skoggrensa, der an­ leggsarbeidet er igang. Denne nedre reguleringa vil for­ årsake tørrlegging eller redusert vassføring i alle større elver i området, og endring i den normale årsryt• men i Kobbvatnet, Kobbelva og den trange Leirfjorden. Vatn og vassdrag som klimareguleringen vil bli forstyr- 4-3 ret, og de endra klimamessige forholda vil få langtids­ virkninger for vegetasjonen i denne rapporten. Grunn­ vatnet vil, på grunn av de tynne lausmassene i området blir lite påvirket. Størst vil slike virkninger bli ved øvre enden av Kobbvatnet og langs Kobbelva. Elvekant- og vasskant-vegetasjon vil gå tapt langs de tørrlagte og delvis tørrlagte elvene. Alle negative virkninger av ei nedre utbygging vil komme i tillegg til disse og må sees i en slik sammenheng. Områdets karakter er under så stor forvandling av de inngrep det her er tale om geofaglig sett kan aksepteres med unntak for en verneverdig lokali­ tet (se nedenfor).

Konfliktområder

Alternativ A og B: Gjerdalen, der det allerede er bygd anleggsvei, taubane og kraftledninger, og der flere kraftledninger er pro­ sjektert, må ansees som uaktuell i vernesammenheng ved ei utbygging av de nedre delene. Bygging av vei til hØg• fjellet vil øke almenhetens adgang og det vil med dette bli økt slitasje på naturen i sin helhet. Erfaringer fra andre utbygginger i den samme regionen viser at denne faktoren bør regnes med i en naturvernmessig sammenheng. Utvasking og utrasing vil ødelegge mest vegetasjon ved Gjerdalsvatnet.

Veikvatnet vil, på grunn av at landet her er mest sva og berg i dagen, bli mindre påvirket i så måte. Bare ved øvre enden vil vegetasjon gå tapt. Ved Veikvatnet skog­ reservat vil ikke ei nedre utbygging få særlige virk­ ninger for vegetasjonen. Likevel vil landskapsmessige kvaliteter gå tapt ved regulering av Veikvatnet.

Lokaliteten med den markerte bergartsgrensa nord for Veikdalselvas utløp i Kobbvatnet må bevares intakt.

Alternativ B: I Sørfjordvassdraget bli virkningene av den pågående reguleringa av Langvatnet små, nedslagsdistriktet er så• pass vidt i det uberørte området at restvassføringa synes tilstrekkelig for å opprettholde landskapets karakter. Ei regulering av Austervatnet med overføring av vatn til Kobbelvvassdraget vil gi så liten restvassføring at en vil få uttørring av elve- og vasskantvegetasjon, negative virkninger på artsrik og verdifull vegetasjon i hele om­ rådet og reduksjon av landskapets verdi i sin helhet. 4-4

Positive effekter Ingen.

Kompenserende tiltak Ingen.

4.2 Friluftsliv (Kartbilag 3)

Verdiendring av vassdraget Alternativ A: Vassføringa i Kobbelva, Gjerdalselva og Veikdalselva er utgangspunktet redusert. Ytterlegare redusering vil få sterke konsekvensar for landskap og fiske.

35 mregulering (8,7 m opp) i Veikvatnet vil få svært store estetiske konsekvensar. Det vil også bety langt mindre totalproduksjon av røye i vatnet. Erosjon med blakking av vatnet forsterkar dette ytterlegare.

For Gjerdalsvatnet (2 m reguelering) kan det og tenkast endringar for fiskebestanden dersom balansen gytetilhøve­ /næringstilgang blir forstyrra. Det estetiske konse­ kvensane blir her mindre, men ein må rekna med erosjon i sandstrendene ved vatnet. Dessuten har vatnet relativt flate strandparti som er sårbare for 1 m heving.

Damanlegga, vegen inn til Veikvatnet, og eventuell stikk­ veg til tverrslaget med steintipp i Gjerdalen er av nega­ tiv verdi i denne samanheng. Veikdalsvegen vil bli lagt i eit rikt og særprega landskapsområde.

Alternativ B: Som for alt. A, men i tillegg konskvensane ved regulering av Austervatnet. 10 m tapping har stor negativ innverk­ nad på aurebestand og landskap. Austervassfossen blir borte. Dessutan sterkt redusert vassføring i Sørfjord­ elva med tilsvarande konsekvensar.

Konfliktområde Alternativ A: Gjerdalsvatnet og Gjerdalselva. Veikvatnet, Veikdalen og Veikdalselva. Kobbelva.

Alternativ B: Som for alt. A. Dessutan Austervatnet, Sørfjordelva. 4-5

Positive effektar Ingen.

Kompensasjonstiltak Ved å halde ei god minstevassføring og bygge tersklar i dei tre elvane, kan ein hindre ein del av skadeverknadene for fiskeproduksjon og landskapsbilde. (NB: Oppgangen av laks og sjøaure i Kobbelva/Gjerdals­ elva).

Vurdering Då det låge fallet i Kobbelv/Sørfjordvassdraget (Kobbelv L) ikkje vart med i den fyrste utbygginga, må det nærmast sjåast som "kompensasjonstiltak" for å få gjennomføre Kobbelv H.

Kvaliteten i desse nedre delane er enno stor i høve til friluftslivet. Dersom Kobbelv L blir gjennomført vil det medføre store negative konsekvensar for friluftslivet.

Alt. A er sjølsagt eit hakk mildare enn alt. B, men båe må reknast til same konsekvensklasse.

4.3 Vilt og jakt (Kartbilag 4)

Særskilte berørte områder

Alternativ A: Virkninger i Gjerdalen og Tverrelvdalen. Vannføringen i elvene vil bli ytterligere redusert utover restv3nnføring fra Kobbelv H. Dette vil trolig føre til at oterstammen i nedre deler av Gjerdalselva forsvinner. Hekkende krikkand og strandsnipe vil få drastisk for­ verrede livsvilkår. I Gjerdalsvatnet vil noen mindre myrlokaliteter ødelegges. Disse vil på kort sikt gi vadefugl et bedret næringstilbud, men på lang sikt vil reguleringssonen være lite attraktiv for vadere.

Hekkebiotoper for bl.a. fiskemåke, sandlo og strandsnipe vil bli ødelagt. I Tverrelvdalen blir llvsvilkårene for direkte vanntil­ knyttede arter noe forverret, men generelt ventes ingen vesentlige skadevirkninger. 4-6

Reguleringen av Veikvatnet vil føre til noe reduksjon i tilgjengelige biotoper for rype og spurvefugl, men skade­ virkningene er ikke nevneverdige. Imidlertid er reguler­ ingen i Veikvatnet ganske stor. Det forventes meget ~anskelige isforhold i magasinet, og elg som bruker området vinter/vår vil være utsatt for økt irregulær avgang. I Veikdalselva ventes ikke skadevirkninger utover de som påføres av utbygging av Kobbelv H.

Alternativ B: Virkningene er som for alternativ A. I tillegg kommer virkninger i Sørfjordvassdraget. Virkningene i Auster­ vatnet blir omtrent som i Veikvatnet. Det forventes noe erosjon i strandsonen~ men dette vil ikke innebære skade­ virkninger.

I elva vil noen mindre lokaliteter av verdi for ender og vadere ødelegges. Imidlertid vil den reduserte vann­ føring etter utbygging av Kobbelv H trolig skape en del lignende biotoper pga. gjengroing. Totalt ventes derfor ingen forringelse av biotoptilbudet for disse arter.

Kompensasjonstiltak Skadevirkningene som følge av redusert vannføring kan kompenseres i hovedsak med terskler. For oterbestanden Gjerdalselva vil imidlertid minstevannføring være påkrevet. Forøvrig ventes ikke vesentlige skade­ virkninger av veibygging, tipper osv.

Verdiendring for området Begge alternativer vil føre til verdiendring for om­ rådet. Verdiendringen er imidlertid avhengig av hvordan viltet tilpasser seg de nye forhold etter at Kobbelv H er utbygd.

4.4 Fisk og fiske (Kartbilag 5).

Særskilt berørte områder Alternativ A: En regulering i Gjerdalsvatn på 2 m (+/- 1 m) vil ha be­ grensete negative virkninger på røyebestanden i vatnet. Derimot vil reguleringen føre til at Gjerdalselva blir verdiløs som fiskeprodusent. Det samme vil gjelde for elva ned fra Veikvatn. Veikvatn vil bli ødelagt som fiskevatn. 4-7

Som kompenserende tiltak vil minstevannføring Gjerdals- elva være aktuelt.

Alternativ B: Som under alternativ A. I tillegg vil Austervatnet miste mye av næringsdyrproduksjonen samtidig som gytemulighet­ ene blir borte. Det nedenforliggende Kolbakvatn vil få svært liten vanngjennomstrmming da tilløpselver blir tørrlagt. Gytemulighetene vil også bli ødelagt.

Generelt sett vil vanngjennomstrømmingen i vassdraget nedenfor Austervatnet bli ytterligere redusert (ref. Langvatn).

Som kompensasjon vil det bli aktuelt med utsetting av fisk, samt terskler nedover i vassdraget.

4.5 Vannforsyning

Reguleringen er uten betydning for vannforsyningens interesser.

4.6 Vern mot forurensning (Kartbilag 7)

Konfliktvurdering ved alternativ A: Små eller ingen konflikter.

Konfliktvurdering ved alte~nativ B: Konflikter vil oppstå i Sørfjordelva som vil få redusert vannføringen til fra O- 20 % av uregulert vannføring. Avløpene som i dag går til elven kan føres til sjøen. Anleggene kan ombygges til dag2ns krav - bør gi brukbar effekt. Området må befares og undersøkes ved aktualitet.

4.7 Kulturminnevern (Kartbilag 8)

Grunnlag for vurdering Området er registrert av Tromsø Museum i samband med Kobbelvutbyggingen (arkeologi og samisk etnografi) (også Slunkajavreutbyggingen).

Likeledes har Nordland fylkesmuseum foretatt regi­ I streringer i samband med Kobbelvutbyggingen.

Området er ikke befart i samband med vurderingen av pro- 4-8

sjektet for Samlet Plan, men det er foretatt et ut­ fyllende intervju.

Konfliktområder !A l ter nat i v A: IRegulering av Veikvatnet vil berøre kulturminner, blant annet en båtplass. Regulering av Gjerdalsvatn vil berøre kulturminner, blant annet et naust. Anleggsvei og tipp vil kunne berøre kulturminner. For øvrig vil redusert vannføring/tørrlegging av elvene nedenfor de regulerte vatna få visuell betydning for kulturminnene langs vass­ draget.

Alternativ B: Som alt. A. I tillegg vil regulering av Austervatnet kunne berøre kulturminner. Inntak og tipp vil også kunne berøre kulturminner.

Verdiendring Relativt liten reduksjon av kunnskapsverdi og pedagogisk verdi. Større reduksjon av opplevelsesverdi og identi­ tetsverdi i et allerede sterkt berørt område. Et inngrep som fører til at kulturminner faller ut av sin sammen­ heng.

4.8 Jordbruk og skogbruk (Kartbilag 9).

Kobbelvutbyggingens Øvre utbygging vil forårsake at vann­ føringen i Gjerdalselven vil bli redusert til det halve.

En nedre utbygging vil medføre at det blir en enda større reduksjon av vannføringen i denne elven. Ellers vil vannføringen i Veikdalselven reduseres kraftig helt ned til 4 % ved utløpet i Kobbvatn. Siden kraftstasjonen er ment å kjøres kun vinterstid, vil en nedre utbygging også antakelig medføre lavere vannstand i Kobbvatn om sommeren. I disse sammenhenger vil vi kunne risikere at dyrket jord, dyrkingsjord og skogsmark som følge aven nedre utbygging får dårligere vanntilgang og dermed dårligere produksjonsevne. For jordbruket synes det å være ca 25 da dyrkingsjord av høy kvalitet opptil 3 meter over flomnivå langs Gjerdalselvens nedre del. Lengre oppe langs elven kan det dreie seg om 20-30 da av god kvalitet. Ved Veikdalselvens nedre del utgjør dette arealet ca 10 da lettbrukt dyrket jord og langs Kobb­ vatnets nordre og vestre side: 4-9

Ca 85 daa lettbrukt dyrket jord. Il 35 " annen dyrket jord Il 385 " dyrkbar mark, god kvalitet.

Det meste av de arealene som er nevnt foran består av sand/grus og vil kunne bli skadelig utsatt for senking av vannivået i elver og vatn.

Mindre vannføring vil også kunne forårsake dårligere vanntilgang og vekst for skogen. Langs Veikdalselven står skogen imidlertid så hØyt i forhold til elven som også dels er omgitt av bergsider at vi neppe kan forvente slik virkning av betydning. Det samme vil jeg anta for skogen rundt Kobbvatn. Langs Gjerdalselven derimot har vi enkelte mindre partier hvor det kan bety litt. Her vil vi til gjengjeld også kunne finne arealer som nå nærmest er forsumpet og som vil bli bedre vokseplass ved en mindre vannføring. Vi må ellers regne med at skogen og da særlig furuskogen er svært fleksibel når det gjelder en senkning av grunnvannstanden. Furutrærne har jo såkalte lIvannhentere".

Den nedre utbygging vil forårsake så stor reduksjon av vannføringen i Gjerdalselven og Veikdalselven at elvene som sjøl gjerde vil gå tapt som følge av den Øvre utbygg­ ingen. For området ved nedre del av Gjerdalselven betyr dette en del i det det er en del husdyrbeiting her. Ved Veikdalselven vil det bety mindre i det områdene her nyttes lite til beite.

Redusert vannføring i Gjerdalselven, Tverrelven og Veik­ dalselven vil frata grunneierre de fløtningsmuligheter de til nå har hatt for skogsvirke. Det er mulig at den øvre utbyggingen eliminerer Gj~rdalselven som fløtningselv. Om ikke, så vil den nedre utbyggingen gjøre det. Det samme gjelder Tverrelven og Veikdalselven. Det har vært fløtet skogsvirke i alle de tre elvene, i Gjerdalselven så sent som i 1981 og i Tverrelven og Veikdsalselven senest i 1950/60-årene. Det dreide seg bl.a. mye om fløting av favneved.

Både Gjerdalsvatn og Veikvatn skal veden evt. nedrei utbygging demmes opp. Gjerdalsvatn er foreslått re~ulert med en oppdemming på l meter, noe som ikke er så mye og kun vil medføre at 60 da blir neddemt. På dette arealet står det en del bjørkeskog dels på lav bonitet, men også 4-10

noe på middels bonitet. Veikvatn vil få en kraftigere oppdemming og det neddemte areal vil her bli pS 170 da hvorav det meste er bart fjell og steinurer. Litt dårligere bjørkeskog blir også lagt under vatn.

Det er nevt at det vil være nødvendig med en permanent kraftlinje inn til Veikvatn for å skaffe energi til luke­ reguleringen ved vannuttaket. En slik kraftlinje vil kunne legge beslag på en del produktiv skogsmark. Det kan til en viss grad unngås hvis linja legges mest mulig over snaufjellet. Det vil også være en fordel om den legges så høyt oppe som mulig i skoglia hvis den må gå gjennom skog.

Den forholdsvis kraftige reguleringen av Veikvatn vil lett skape mer utrygge isforhold for dem som f.eks. skal hente skogsvirke i østenden av vatnet. Selv om dette ikke er så veldig aktuelt, bør det pekes på som en tapt eller redusert mulighet for grunneieren.

Det er foreslått at transporten inn til Veikvatn skal g~ med taubane/helikopter og at det ikke skal bygges anleggsvei frem til vatnet. Det er likevel antydet at det kan bli aktuelt å foreta bygging av noe mer provi­ soriske veier for noe bakketransport. Slike veier kan komme skogbruket til gode hvis de blir lagt på formåls• tjenlige steder.

Tørrlegging av Gjerdalselven i den grad den øvre og nedre utbygging tilsammen vil forårsake, vil gjøre det lettere å passere elven med traktor flere steder uten bro. Dette vil få gunstig transportmessige konsekvenser for skog­ bruket i det det kan gjøre terrengtransporten kortere og enklere.

Med en overføring av Austervatn til Veikvatn vil vann­ føringen i Austervatnvassdraget reduseres betraktelig. Dermed kan muligens en god del innmark, muligens ca 60 da få dårligere vanntilførsel. Dette kan kanskje motvirkes med terskelbygging.

Redusert vannføring i Sørfjordelven vil også medføre mindre flom eller at flommen nærmest forsvinner. Dermed vil ikke innmarka på ca 17 da bli lagt unde~ vann om våren. Heller ikke vil veien til et av brukene bli over­ svømt og dels ødelagt. 4-11

Ved Kobbelven er det vanskelig å si helt eksakt hvordan vannføringen vil bli etter denne reguleringen, men det er vel å anta at vannføringen vil bli redusert om sommeren og øket om vinteren og den nedre utbyggingen (den nedre utbygging sett under ett) vil sannsynligvis forsterke denne virkningen. I så fall vil det langs Kobbelven bli ca 38 da innmark og 40 da dyrkbar mark som kan få dårligere vanntilførsel. Terskelbygging kan kanskje være til hjelp.

Sørfjordvatn og Kobbelven som drikkevannskilder kan ikke forventes å gå tapt. Austervatnvassdraget vil gå tapt som fløtningselv. En brukbar erstatning for dette vil grunneierne få hvis kraftutbyggerne bygger traktorvei opp til Kolbakkvatnan. Traktorveien bør bygges p~ nordøstre side av vassdraget og det. bør også bygges et par traktorbroer over Kolbakk­ elven.

Det er ikke behov for Kobbelven som fløtningselv etter at veien kom.

Det er både fin lauvskog og granplanefelter langs sør­ siden og dels langs nordsiden av Kobbelven. I den grad den nedre utbyggingen bidrar til enda dårligere is på elven enn den øvre utbyggingen muligens vil forårsake, bør kraftutbyggerne erstatte tapt isvei for skogbruket med skogsbilvei langs nordsiden av Kobbelven vest for Kobbelveid og langs sørsiden av Kobbelven øst for Kobbelveid.

Sjølgjerde vil gå tapt langs Sørfjordelven og dette bør kraftutbyggerne erstatte med gjerdeplikt.

Kompensasjonstiltak og evt. behov for mer undersøkelser Hvis det skulle vise seg at enkelte dyrkede områder og aktuelle dyrkingsarealer blir mer tørkesvake som følge av utbyggingen, bør kraftutbyggerne bekoste vanningsanlegg for å bøte på dette. I denne forbindelse kan det være aktuelt med grundigere undersøkelser av grunnvannspeilets avhengighet av vannivået i Gjerdalselven, Veikdalselven og Kobbvatn.

Der hvor sjølgjerde går tapt, vil det være naturlig at kraftutbyggerne får gjerdeplikt. Dette gjelder langs nedre del av Gjerdalselven og Veikdalselven. Selv om det 4-12

er lite beiting ved Veikdalselven bør kraftutbyggerne gis plikt til gjerdehold også for evt. fremtidig husdyrbei­ ting i området.

Fløtningsmulighetene som vil g5 tapt i Gjerdalselven vil bli godt kompensert ved de anleggsveiene som det allerede er bestemt skal bygges. Som erstatning for tapte f1øtningsmu1ighet~r i Veikdalselven, bør det bygges traktorvei, evt. kan de forannevnte provisoriske veier inn mot Veikvatn kunne kombineres med bygging aven slik traktorvei.

Anleggsveiene som tenkes bygd vil bli til nytte for skog­ bruket. Anleggsveien opp til Veikvatn vil gjøre det lettere å utnytte lauvskogen langs denne veitraseen. Anleggsveien og broen som er tenkt bygd over Gjerdals­ elven ca 2,5 km sørvest for Gjerdalsvatn, vil være minst like gavnlig for skogbruket.

Steintippen som er planlagt ca 2,5 km sørvest for Gjerdalsvatn, bør av kraftutbyggerne legges ut som bi1/ traktorveier for skogbruket. Steintippen som er planlagt øst for Gjerdalselvens utløp i Kobbvatn, bør ikke plas­ seres her hvor den vil berøre dyrkingsmark, eventuelt lett tilgjengelig skogsmark. Steinmassen bør heller kjøres ut som bil/traktorvei for skogbruket, hvis stein­ tippen ikke allerede eksisterer.

Kraftlinja på tvers av Gjerdalen, ca 2,5 km sørvest for Gjerdalsvatn, vil komme til å gå gjennom skogsmark med furu- og lauvskog på middels og lav bonitet. Det synes ikke å være andre bedre traseer for en slik kraftlinje.

4.9 Reindrift (Kartbilag 9).

Skadevirkningene ved utbyggingen blir trolig begrenset til demnirlgen av Gjerdalsvatnet (direkte beitetap) og den reduserte vannføringen i Gjerdalselva (minsket sperre­ effekt) . Dersom elva mister sperre-effekten vil reinen trolig trekke ut av hovedbeiteområdet. Dette vil i så fall redusere beiteutnyttelsen og skape ulemper og mer­ arbeid for reineierne. For å unngå dette kan det være aktuelt å sette opp og vedlikeholde et sperregjerde langs elva. 4-13

Uro og forstyrrelser under anleggsperioden kan også virke svært uheldig i dette området. Anleggsvirksomheten må derfor planlegges i samråd med de berørte reineierne.

De øvrige inngrepene i forbindelse med utbyggingen (regu­ leringen av Veikvatnet og Austervatnet, bekkeinntak, veier og anleggsområder) vil neppe få særlige konse­ kvenser, da de ligger i områder med liten eller ingen verdi for reindrifta.

Begge alternativene får tilnærmet de samme konsekvensene for reindrifta.

4.10 Flom og erosjonssikring (Kartbilag 9).

Ved utbyggingsalternativ A blir vannføringen i Austerelva fra Veikvatnet og i Gjerdalselva redusert i forhold til det naturlige og også i forhold til den utbygging som er igang i Kobbelv.

Alternativ B vil i tillegg føre til redusert vannføring (særlig under flom) i Sørfjordelva nedenfor Austervatn. Dette vil være en positiv konsekvens for jordarealene på gården Holmen som til nå har vært utsatt for flomskader. Konsekvensene blir imidlertid svært små da vedtatt ut­ bygging og overføring fra dette vassdraget {Langvatnet) til Kobbvatn vil redusere flommene i Sørfjordelva vesentlig.

Alternativ B vil videre føre til noe større vannføring i Kobbe1va enn før p.g.a. overføringen fra Sørfjordvass­ draget, men økningen er så liten at den neppe vil medføre konsekvenser vedrørende flom og erosjon.

4.11 Transport (Kartbilag 9).

En utbygging vil ha små negative konsekvenser for transportinteressene.

4.12 Regional økonomi ~:!~:! __ !~~~~~~~~~. Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregnings­ usikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige 4-14

forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar m~te. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenlignings­ grunnlag prosjektene imellom.

Angående data om befolkning, sysselsetting? pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsut­ vikling.

Sysselsetting ved anlegget. Byggetid for anlegget er antatt å være 5 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca 600 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

Tabell 1. Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnitts­ sysselsetting over året.

Arbeids­ Ant all Faser i anleggs­ operasjon årsverk perioden ar b. O 123 4 Anl.år

Dammer 20 Kraftst.rørgt. 65 Tunneler 295 Veger,brakkeleir100 4·-15

Ant all Gjennomsn. sysselsett. over året år s ve r k ------1 2 3 4· 5

Anleggsarb. 480 99 141 93 82 66 Brakkepers.* 48 10 14 9 8 7 Funksjonærer* 72 15 21 14 12 10

Sum 600 12L'f 176 116 102 82

* 10 % av anleggsstyrke for brakkepersonell , 15 % for funksjonærer.

I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. Unntatt er dambyggingen, som må foregå i sommerhalvåret. Det forutsettes at denne går over 3 sesonger. Det er betongdammer som skal bygges. Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsetting ikke behøver å bli så store, i det den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjørere, sjåfører m.v.) kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret. Samtidig kan det for disse kategorier, særlig tunnel­ arbeidere, være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.

Vi antar følgende rekruttering regionalt:

- 65 % av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger dammer m• v • - 35 % av tunnelarbeidere.

Den regionale rekruttering vil i så fall utgjøre ca 8,8% av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrar til å opprettholde dagens eller øke sysselsettingsnivået innenfor bygge- og anleggsbransjen.

Anslagsvis vil 12-16 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil fortrinnsvis flytte til Fauske og Sørfold.

Brakkepersonell Denne gruppen utgjøres primært av kokker og serverings­ personale, uten store krav til formell utdanning. Vi 4-16

regnet med at 90 % av disse rekrutteres lokalt/regionalt, og prognose for regional rekruttering blir som i tabell 2 •

Tabell 2. Gjennomsnittlig regional rekruttering pr år.

Type Regional Anleggsår personale rekr. % 1 2 3 4 5 Brakkepersonale 90 9 12 8 7 6 Anleggsarbeidere 46 53 71 40 33 23 Sum 62 83 48 40 29

Funksjonærer De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca 50 % av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, da fortrinnsvis til Fauske og Sørfold. Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen nAr anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kort­ varig. ~:!~:~__ ~~l~~~!_~~~~~~~~!!~~~ A. Under anleggsperioden De deler av næringslivet som kan antas å tjene på anlegget er handel, sagbruksnæring, mekaniske vel"ksteder og transportselskap. Erfaringer fra andre typer anlegg tyder på at ringvirkningene ligger i størrelsesorden 10-25 % på regionnivå, avhengig av flere forhold som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkur­ ranseevne. I denne regionen forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0.15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette ut­ gjøre ca 26 arbeidsplasser pr Ar.

En usikkerhet i anslaget på +/- 33 prosent vil utgjøre ca +/- 6 arbeidsplasser for regionen som helhet.

Etter anleggsperiodens slutt Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, markedet vil falle vekk etter utbyggingens slutt. Enkelte foretak vil imidlertid kunne utnytte et marked lokalt eller regionalt etter anleggsfasen. Disse arbeidsplassene blir varige. Dette kan for eksempel skje 4-17

hvis det lykkes ~ fange opp en tidligere kjøpelekkasje til steder utenfor kommunen eller regionen. Utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeidsplasser for ca 2 personer. 4.12.4 Fordeling av regional rekruttering og avledet

------~~~~~T~~{fr~~-~~-~~~~~~~~~:------

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg p~ flere av kommunene i dagpendl ingsområdet. I tabell 3 har vi ~ ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folke­ tall og avstand til anlegget, ansl~tt denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen.

Tabell 3. Fordeling av regional rekruttering, avledet sysselsetting og i nnf Lyt t i nq mcl l c m kommunene .

._~----- Kommune Reg.rekr. Sysselsetting pr ar.o %-ford. 1 2 3 4 5- Sørfold 35 29 39 23 20 14 65 54 0vrig.e - komme 72 43 36 26 Sum 100 83 III 66 56 40 4.12.5 Befolkningsutvikling

Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentral­ byr~s framskrivingsmetode Cl" vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. Som følge av anlegget vil innflyttingen til enkelte av kommunene, særlig Fauske og Sørfold, øke noe de første par år av anleggsperioden. Dette vil imidlertid være lite i forhold til normal flytting. Anlegget vil s~ledes heller ikke være ~rsak til vesentlig økt press p~ boligmarkedet regionen. 4.12.6 Lokal handelsetterspørsel

A. Under anleggsperioden Anleggsvarer Erfaringer tilsier'at 35-40 % av totale anleggskostnader vil bli nyttet til kjøp av anleggsvarer. Hoveddelen av dette gjelder maskiner og utstyr produsert av store sen­ trale bedrifter (turblner m.v.), men deler vil også kunne leveres lokalt eller fra bedrifter i regionen. Dette gjelder særlig materialer som trelast, sand, sement m.v. Vi forutsetter at 15 % av anleggsvarene leveres fra 4-18

regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på c il 23. O mill. kro ner. Omsetningen vil være fordelt over hele anlegsperioden~ med noe variasjon fra ~r til år avhengig av anleggsaktivitet.

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer Gjennomsnittlig bruttofortjeneste ved anleggsarbeid var 1982 ca kr 140 000,- pr år. Vi tar utgangspunkt i at 70.000,- av disse nyttes til forbruk over hele åre og fordelingen mellom dagligvarer og øvrige forbruksvarer er ca 26 % og 74 %. Vi regner med at dagpendlere og inn­ flyttere dekker 100 % og 70.% av behovet for henholdsvis dagligvarer og øvrige forbruksvarer innenfor regionens grenser, hovedsaklig i hjemkommunen. Ukependlere etter­ spør anslagsvis 75 % og 20 % av behovet for de samme.

B. Etter anleggsperiodens slutt Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3. punkt B. 4.12.7 Virkninger for kommunal økonomi

A. Under anleggsperioden Inntektsskatt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anlegget gjenomsnittlig gi ca 0.5 mill. kroner i skatte­ inntekter pr ~r over 5 år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik:

Sørfold 0.2 millioner kroner pr Ar. Øvrige kommuner 0.3 millioner kroner pr år.

Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamnings­ midler kommunene i dag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dess­ uten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer.

B. Etter anleggsperiodens slutt Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget. Anleggets bruttoformue er beregnet til ca 114,2 mill. kroner. Omtrent hele nedslagsfeltet ligger i Sørfold kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre: 4-19

Inntektsskatt fr a ansatte 0.0 III ill . kroner pr år Fo r mue s k et t fra kraftan1 . 0.6 mill. kroner pr år Inntektsskatt fr a kraftan1. 0.4 III i l l . kr o ne r pr år

~~ Eventuell eiendomsskatt 0.2 -0.8 ___mil l . kroner_____T pr år . ._------~-----~~ Sum s k at t e i n nt e k te r 1.2 -1.8 mi 11 . kro ne r pr år

Dette utgjør ca 15 % av de samlede skatteinntekter kom­ munen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatte­ utjamningsmidler i 1981. Nettoeffekten kan således bli omtrent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert tilsvarende.

Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektor­ vise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det generelle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter øker.

Konsesjonskraft I følge nåværende regelverk kan berørte kommuner/fylker kreve avgivelse av inntil 10 % av kraftmengden i form av konsesjonskraft. Gevinsten med dette vil avhenge av prisen som kommunen må betale for konsesjonskraften og markedsprisen for kraft forøvrig. Det må likevel antas at verdien vil bli relativt beskjeden sammenlignet med de skatteinntekter kommunen får av kraftutbyggingen.

Næringsfond Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr 10,- pr innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 % av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler Onl spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav. Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfondet som gir tilskudd til nydyrking, vanningsanlegg osv. Etter­ hvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til ~ skaffe ny virksomhet til distriktet. 5-1

5. OPPSUMMERING

5.0 Kort beskrivelse av prosjektet (kartbilag 3.2A, 3.28, 3.3A, og 3.3B .)

Pr os j e kt et ligger i Gjerdalen i Sørfold kommune, Nord land fylke. Det utnytter restfelter nedenfor nedbørsfeltet t i l Kobbelv kraftverk (01 KOBBELV H) som nå er under bygging.

Det foreligger to alternativer:

Al t ern ati v A Avløpene fra restfeltene i Gjerdalselv til og me d Gjerdalsvatnet og ; Veikdalselv til og med Veikdalsvatnet f or ut s e t t es utnyttet i en egen kraftstasjon i fjel l; nærhet en av Kobbelv H kraftstasjon. Av løpene fra restfeltene i Tverrelva og Kviturbek~en tas in n; t unnel en mellom hen holdsvis Gjerdalsvatnet og kr af t s t as j one n og me l lom Veikvatnet og kraftstasjonen.

Både Gjerda lsvatnet og Veikvatnet blir inntaksmagasin. Gjerda lsvatnet forutsettes regulert 1 m opp og 1 m ned~ mens Veikvatnet forutsettes regulert 8,7 m opp og 26~3 m ned .

Til løpstunne len fra Gjerdalsvatnet bl ir ca 745 0 m l ang og f r a Veikvatnet ca 3920 m lang. Begge tunneler forut ­ settes utført som trykktunne ler . Fram ti l kraftstasjonen bli r det en fellest unne l pl ca 880 m. I de siste 100 m er det l agt et i nns t øpt stå lrør. Avløpstunne len blir ca 280 m lang og går ut i Kobbvatnet. Som sv;ngebasseng ove r vannet forutsettes bygget et l uf t put eb as s eng .

Kraftverkets installasjo n blir 18MWog produksjonen er be r e gne t til 95GWh/år hvor av 46,5GWh er midlere vinter­ pr oduks j on . Utbyggingskostnad er beregnet til 295 mi ll. kr oner eller 3, 11 kr pr kWh . Dette plasserer prosjektet i konstnadsk lasse Ill .

Alternat i v B Forskjellen fra alt. A er at her forutsettes også nyttet avløpet fra restfelter i Sørfjordvassdraget i Kobbelv l kraftstasjon. Avløpene fra Austervatnet og 3 bekker f ør e s over til Ve ikvat net gjennom en 7840 m lang tunnel . Austervatnet f or ut s et t e s reg ulert 10 m ned ved hje l p av overfør ingstunnelen . 5-2

Overføringstunne len kan drives fra et tverrslag nær veien mellom taubanestasjanen for Kobbelv kraftverk og Veik­ vatnet . Veien fra taubanestasjonen må bygges til høyere standard. En kort s ti kk ve i vi l føre .f r am ti l selve tverrs laget.

Kraftverkets instal lasjon blir 23 MW og produksjonen bl i r 120 GWh hvorav 55 GWh er midlere vinterproduksjon . Utbyggingskostnad er beregnet ti l 388 mill. kr. e l ler 3,23 kr/kWh. Dette plasserer pr os j ekt et i kost nadsklasse >I [ I.

5 .1 Konsekvenser ved utbygging

Re gul ert vassfø ri ng. Nedd em t areal. I s forhold og vann ­ t e mp er atur . Kli ma (kartbi lag 3.4A , 3,4B, 10 ) Som følge av alternativ A vil Gjerdalselva få minstevass­ føring + restvassfør;ng neds t r øms Gjerdalsvatnet. Kobbelva vi l få mindre sommervassføring og større vinter­ vassføring neds t r øms Kobbvatnet. Veikda lse lv vil f å sterkt redusert vassføring/b li tørrlagt nedstrøms Veik­ vat net. Total t vi l ca 19, 5 km elvestrekn inger f A r e gu­ l e r t vassføri n9 som fø lge av al t . A. Dette er e lve­ strek n i nger som al lerede har / v il fA reg ulert vassfør i ng som følge av Kobbelv H- ut byggi ngen . For alt. B vil i t i l l egg Sørfjordelva f å redusert vassføri ng neds t r øms Austervatnet over en e lvestrekn ing pA ca 8,5 km. Denne elvestrekni ngen er allerede/vil bli berørt av Kobbe lv H-utbyggingen.

Gjerda lsvatnet og Veikvatnet regu leres med henho ldsvis 2 m og 35 m hvorav 1 m og 8 ,7 ro sk jer ved op pdemmi ng. De t neddemte area l er ikke større lses beregnet . Austerda lsvat net reguleres 10 m ved senkni ng. Mens Gjerdalsvatnet og Austervatnet ikke f Ar nevneverdi ge temperaturendri nger , . kan Veikvat net få høyere temperatur om sommere n , med alt. B også førs te del av vinteren , me n deretter l ave r e temperatur ettervinter og vår ved begge a lter na tiver.

Nedstrøms magasinene f år e lvene større og rasker e t emp er atur var i as joner , både på års ba s is og om sommeren på dø gnbasi-s .

Kobbva t net og Kobbelva f år lavere sommert~mperat ur , me n ti l nærmet uen dr e t v intertemperatur . 5-3

Al le de tre magasinene får mer overvann, og dessuten us i kker is over tun nel ~pn i ngene. I Gjerdalsvatnet b lir s prekkene l angs land lite s jenerende, i Austervatnet noe mer og i Veikvat net ganske mye, sær lig på ettervinteren.

PA elvene neds t r øms magas inene kan ventes ytter l i gere stab iliser i ng av i sf orhol dene .

I Kobbvat net vil for r inge lse n av is forho ldene etter Kobb­ e lv H fors terkes.

Ko bbe lva bl i r fortsatt gående åpen.

I l ei rfj orden kan ve ntes en forsterk ning av mer i sl e gg i ng­ en etter Kobbelv H.

Endr i ngen e blir; hove ds ak små, kanskje noe større for a lt. B. Endr ingene gjelder tempe ratur langs Veikda lselva og omkri ng Veikvatnet og frostrøyk omkring Veikvatnet og ved uts l i ppet fra kraf tstasjonen. Det antas de samme endringer for begge a lternativer.

~ atu rv e rn (Kartbi lag 2)

Pr os j ekt omr ådet for de n he r skisserte Kobbelv L- ut bygg­ in ga preges i dag i stor grad av Kobbelv H-utbygginga som pågår for fu ll t . Li keve l vil en he l de l verdier for l and ­ s kap og botanikk stå igjen. Tr e om råder peker seg ut og f or e s l å s gitt landskapsvern . Den uber ør t e delen av Sør­ f j ordvassdraget er av s tor ve rd i for l ands kap og bota ­ nik k . Lands kapet er svært mangfo ldig med mye vatn og pl ant eli vet er var ierende og t ilde ls det r i ke s t e i pro­ s jektområdet. Rik vegetasjon f i ns også i Veikdalen med det vi l le l ands kapet l an gs Veikda lselva . Nord for ut løpet f i ns den eneste verneverd ige geologiske lokaliteten med mar kert ski lle mel lom grunnfjell og kalkbergarter . Sør f or Ve ikdalsvat net l i gger et f ur us kogs r e s e r vat som er f or e s l åt t t i l også å omfatte rik bjørkeskog og omgjøres ti l naturreservat. Gj e r da l en er og blir sterkt påvirka av Ko bbe lv H-utbygg i nga. men store naturverdier vi l likevel gj en s t å : både landskapets storformer og de n vidstrakte bj ør ke- og fu r us kogen me d reg iona l ver neve r d i. 5-4

Kobbelv L-utbygginga, begge alternativa, vil f ør e ti l at l andskapsvern for Gjerda len og Veikdalen rnA frafalles . Resultatet vil bli tørr legging eller redusert vassføring 1 alle større elver i området. Vegetasjonen langs Gjer dalsvatnet vi l spoleres.

Alt. B vil; til legg ramme det verneverdige Sørfjordvass­ dr aget . Regulering av Austervatnet vi l føre ti l store negat ive virk ninger på elve - og vasskantvegetasjon, men ka n også påvirke annen verdifull vegetasjon . landskapets verdi i sin helhet vil sterkt red useres .

Alt . B vil derfor gi vesentlig s·tørre skadevirkni ng enn alt. A.

Fri luftsliv (Kartbi lag 3) I nteresser ; området

Området er alt endel prega av eks isterande regulering (redusert vassføring i elvane, veg inn i Gjerdalen mm.) , men her er likeve l parti med al lsid ige landskapsmessige særpreg.

Kobbvatnet/Gjerdale n er av dei viktigaste friluftsomr~da i kommunen. lokalt sett er det ingen alternative fri­ luftsomr~de med tilsvarende bruksverdi.

Omr~det har større potensiell verdi , i og med at E6 skal legges forbi Kobbvatnet.

Oer er ei vandringsrute fr~ Sørfjordskaret, over Lang­ vassfjel let til Sverige (Vastenjaure). Bodø Turis tfore­ ning planlegg ei vandri ngsrute me llom Hel lemobotn og Sulitjelma; denne passerar lengst i aust i området .

Bruksomr~det e l les er knytt til jakt, fiske, turg~ing (snø og barmark), bærplukking, bading og hytte liv.

Alt. A: Ytter legare redusert vassføring i Kobbelv, Gjerdalselva, Veikdalselva, samt reguler ing av Gjerdalsvatnet og Veik­ vatnet vil få tildels svært negative konsekvensar for landskapsverdi og fiskeinteresser. 5-5

Veg en in n i Vei kdal en vi l reduse re verdien av eit r ik t og va r iert l an ds kap so mråde .

Alt . B: Som f or a lt. A, men dess utan konsekve nsar for l and s kap og au r eb e s t an d ved senki ng av Austervat net og r edu s e rt vass ­ f ørin g i Sør fj orde lvd . Auster vassfossen bli r borte .

Vilt og jakt (Kartbi l ag 4 ) Utb yggin gen vil utnytte restvannfør i ng og bekk er so m ik ke er nytt et i Kobb el v H. Omr ådet er r el ati vt nær in gsfatti g og har lave ind i v i dta l l f or de f leste arter. Et t er ut­ byggin g av Kobbelv og fr amføri ng av EG, ven tes områd e t s verdi som bruk somr åde A øke bet r akt eli g. Kob bel vomr åd et e r en vik t ig v i nte r biotop fo r e l g , og de stø r s t e sk ade ­ virkningene knyt t er seg til det t e området.

Fi sk og fiske (k ar tb ilag 5 ) Gjerdalselva og Gjerdal svatn har be stander av lak s, s jø­ ørret, s j ør øye , innlandsrøye og in nland sørr et . Veik vatn har be stander av inn l and srøye .

Sør f j or dvassdr aget er et r ent ørret va s sdrag .

Gjerd a1 s ve1 va har en s t or pot en si e ll pr od uk sjon s verdi og bruk s verdi . Vei kvatnet har stor pr oduk sj ons verdi og bruks verdi.

Sørfjord va s sd r aget har middel s til stor re fer ansever di og r ep r e sentativit et . Pr odu ksj ons verd i en er s t or , men s bruk s verdi en er mi dde ls.

Alt ernativ A: Gjerd als e lv a vil bli så godt som tø rr l ag t og mi s t e s i n verdi som fi sk eprodusent og fiske el v . Veik vatn v i l mis te s i n ver di som fi s ke vatn. El va nedenfor vil bli tø rr l agt .

Altern ati v B: Som under alt. A. I till eg g vi l Aus terv atn få en s t erkt red usert nær ing s­ dyrprodu ksj on og gyt emuli ghet en e vi l bl i bor t e . Kolb ak­ vatn v i l f å ødel ag t s i ne gyt ee l ver .

Vannforsyning Re gul eringen er ut en betydn ing f or vannfo rsyni ngs i nteres ­ ser . 5-6

Vern mot forurensning (Kartbilag 7) Små eller ingen konflikter ved alternativ A. En viss konflikt i Sørfjordelva avhengig av kompesasjonstiltak ved alternativ B.

Kulturminnevern (Kartbilag 8) Området har kulturminner av allmenn og kunnskapsmessig verdi . Kulturminner som har en viss variasjon spenner over et langt tidsrom og tilhører både samiske og norske kulturgrupper. Kraftutbyggingen vil berøre kulturminner i et allerede svært belastet område.

Jordbruk og skogbruk (Kartbil.g g) Både ved Kobbvatn, Kobbelven og ved Sørfjorden er det gardsbruk som driver med husdyrhold. For skogen sin del har det de siste årene vært nokså liten aktivitet. Det er en god del granplantinger i området. Dette og all veibyggingen den siste tiden vil kunne medføre mer virk­ somhet i skogen i framtiden . For brukerne rundt Kobbvatn vil nok dette også gjelde jordbruket.

Alternativ A: Prosjektet vil kunne medføre dårligere vanntilgang ti l innmark og dyrkbar mark langs Kobbelven, Kobbvatn og Gjerdalselven . En del sjø lgjerde og noe fløtingsmulighet kan gå tapt. Ved Gjerdalsvatn vil en del bjørkeskog bli lagt under vann. Noe isvei for skogbruket og jordbruket kan bli dårligere. Kraftlinje vil gå gjennom en del brukbar skogsmark. Anleggsveger og bru vil være til gavn for skogbruket.

Alternativ B: Alternativ B vi i tillegg til det som er anført under alternativ A kunne medføre dårligere vanntilgang til mer innmark og tap av fløtingselv i Austervatnvassdraget . Sjølgjerde vil kunne bli dårligere langs Sørfjordelven . Det kan bli noe positiv flomdemping for jordbruket .

Reindrift (Kartbilag gl Reguleringsområdet ligger sør i Mørkvatn og nord i Stor· skog reinbeitedistrikt . Det er særlig områdene nord og vest for Gjerdalselva som har betydning for reindrifta (sommerbeite). De varige skadevirkningene blir trolig begrenset til demningen av Gjerdalsvatnet (indirekte beitetap) og den reduserte vannføringen i Gjerdalselva (minket sperreeffekt) . Begge alternativene får derfor tilnærmet samme konsekvenser for reindrifta. 5-7

Flom og er os j onss i kr i ng (Kart bi l ag 9) Al t ern at i v A: In gen kon s ekven ser . Al t ernati v B: Ingen konsekvenser.

Tran sport (K artb i l ag 9) Små negative kon s e kvens er .

Region al økonomi En utb yggi ng av kr aftpor s j ekt et vi l f å be s kj eden vir knin g for den re giona le økonom ien. Dett e gjel der ogs å fo r Sør fo l d kommune. I inn t ekt s -, f or mu e - og e ien domsskatt f ra kraft anl e gget kan en reg ne me d at Sør f o l d får me l lom 1.2 og 1. 8 mill . kr pr år . Det t e er mi ndre e nn de l kommun en mo t tar i s kat te utjamni ngsm i dler . Den økonomiske ef fek ten for komm une n kan de r for bli l i ten , i det en ri sikerer at sk att eu tj amni ngs mid l ene bli r r eduser t ti l­ sv arende . I til l egg til dett e kommer imidl e r tid i nn­ tekter fra kons es j ons avg i f ter og ev e nt ue l le ge vinster f ra s a l g av kons esj onsk r af t.

Anl egg et vi l under utbyggi ngsp eriod en på 5 år , i gjennom­ snitt sy s s el s et t e c a 52 personer f ra Sør fo l d og r egi onen f or øvrig . Det kan r e gne s med 2 va ri ge arbe id splasser ved kraftanl egget . " ~",m!

Prosjekt 0 2 Kobbelv L Altern ativ: A Vassdrag: 713 Kobbelva Fylke(r): Nordland Kornmunetr): Sørfold "

M aks. yte lse (MW): 18 M\v Spesifikk kostnad (kr./kWh) : 3 , 11 kr/KWh , Midlere årsproduksjon (GWh/årl : 95 , O GWh/år Kostnadsklasse: IV

Bruker!ntercsse/terna 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verd i for ko nsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern XX midd. neg. A

Friluft sliv XXX meqet store n eo . C

Vilt XX midd. ne a . B

Fisk XXX s t o.re ne q. A

Vannforsyning i noen B Vern mol forurensning små neg . C Kul tu rm innevern •••XXX små neq . B J ord- og skogbruk ~ s må neg. C

Reindrift XX XX midd .neg . B , - Flom - og erosjonssikring ingen B

Transport små neg . C Is og vann temperatur midd.neg. •~ % ?f:~æ B Klima •4M små endr . Regionalokonomi Virkninger på regionaløkonomien er vurdert ut fra alt erna tiv B.

1 OmrJdets verdi før utbygging: Angir en klassifise ring av prosjektom rådets generelle Klassifiseringsnakkel: verdi/bruk sett uavhengig av pro sjektet. En slik prosjektuavhengig områdevu rdennq •••• Meget høy verd i er et nødvend ig utgangspunkt for konse kve nsvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluft sliv. .. M iddels verd i . Liten/ingen verd i

2 Forelopige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderin gene er foreløpige og basert på en vu rdering av prosjektet isolert. Kon sekvensvurderingene vil/kan fo r flere int eresser/ temaer end res når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgend e klassif iserin gsnokkeI b lir brukt :

INGEN - POSITIVE EllER MEGH N EGATIVE M EGET SIORE STORE M IOOEt S KONSEKVEN SER SMA M IDDELS STORE STORE I I I "'.I I I [ I I .. lIl EGA,TlV.E«:ONSEKV.E NSER POSHIVE KONSEKVENSER • ----- 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifise rmqsnokkel blir bruk t: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. O: M indre ti lfredsstillende. ~~~nfi 2 t D.J. ~ r~n OMRADEI{LASSIFISERING, FORElOPIG KONSEKVENSt<'.lASSIFISERlNG, DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 02 Ko bbelv L Alternativ: B Vassdrag: 7 13 Kobb elva Fylk e(r): Nordland Komrrwnetrl : Sørfold

Maks. ytel se (MW): 23 . 0 MW Spesifikk kostnad (kL/kWh): 3 , 23 kr/KWh

Midlere årsp rod uk sjon (GWh/ år): 12 0,0 GW h/å r Kostnadsklasse: IV

Brukennl oresse/tema 1 Områd ets 2 Forelop ige 3 Dala - 4 Merkn ader verdi før konsekvenser grunn- . utbygging av evt. utbygging lag

Nat urvern XX s tore ne g. A Friluftsliv XXX me get store n eg . e

Vilt XX midd . neq. B Fisk XXX s tore neg. A

Vannforsy ning ,.. i nqen B Vern mot forurensning ',i1ii i% 0 midd. neg . e Kulturminnevern XXX s må ne q. B • W-% Jord- og skogbruk 'Iffj små n e g . e Reindrift XXXX- mi dd . neg . B Flom - og erocjonssikrinq i ngen B Transport 'r#J små n e a. e Is og vanntemperat ur • midd. neg . B - -- Kl im a - • små e n dr. . Regionalo konom i Anlegget vi".•l u nder u t byggingsperioden pa 5 å r i gjen nom - s n i t t sysselsette 52 personer f ra Sørfold og reg i o n e n f o r ø v r i g. Det kan r e g nes med 2 vari g e a rbeidsplasser ved anlegget . Utbyggi ngen v il få b e s k j eden virkn i ng for den regionale ø kon omien . Den ø konomiske effe k t e n f or .sørfol d k ommune kan b l i l i t en .

1 OmrJdets verdi for utbygging: A ng ir en kla ssifi sering av prosj ektområdets g enerelle I(lassinseringsnokket verdi/bruk sett uavh eng ig av prosjektet. En slik pro sjekt uavhengig om råde vurdering .... Meget hov verdi er el nødv end ig ut gangspu nkt for ko nsekvensvurde rin ge n for flere interesser, t.eks. ... Høy verdi naturvern og fr ilu ftsliv. .. M iddels verdi • Liten/ingen verdi

2 ForeltJpige kons ekvenser av evt. utb yggin g: Disse konsekvensvurderingene er foreløp ige og bas ert på en vurdering av pr osj ektet isolert . Konsekvens vurderin gene v il/ka n for flere interesser/ tem aer endres når pro sjektet vurd eres sam men me d and re prosje kter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsno kkei blir brukt:

INGEN POSITIVE ElUR MEGET NEGATIVE MEGET STORE SlOf\E MIDDELS IWNSEKVEN SER SMÅ MIDDElS STORE STORE I I I '"'I I I I I I • N EGATIVE I'(ON SEI'(VENSER POSITIVE KONSHVEN SER •

3 KlassifiseJing av datagrunnlag. følgende klassifiseringsnokkei blir brukt : A : M eget godt. B : Godt. C: Middels. D: Mindre t ilfredsstill end e. 6-1

6. KILDER

Denne v~ssdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene):

Is - og vanntemperatur Konsulent Carl A. Boe Bodø, 1984.

Klima statsmeteorolog Øyvind Johnsen Det norske meteorologiske institutt, 1983.

Naturvern Naturvernkonsulent Mats Nettelbladt Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen 1984.

Friluftsliv Fagmedarbeider Odd Inge Vistad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag miljøvernavdelingen, 1983

Vi lt og jakt Fagmedarbeider Terje Bø, Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen, 1983.

Fisk og fiske Fiskerikonsulent Odd A. Gulseth Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, 1984

Vannforsyning Overingeniør Erling Hagen Nordland fylkeskommune, kommunalavdelingen, 1984.

Vern mot forurensning Overing. Per Kirkesæther Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen, 1984.

Kulturminnevern Prosjektleder Anne B. Borchgrevink Mi ljøverndepartementet, ,0g fag kon s ulen t Li l Gust Cl. f s on, DKNVS-Museet, Trondheim, 1983. 6-2

Jordbruk og skogbruk Herredskogmester Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten, 1983.

Reindrift Konsulent Steinar Hermansen og fagkonsulent Arvid Holte Reindriftsadministrasjonen, Al t a

Flom og erosjonssikring Avdelingsingeniør Ingvar 0vereng, NVE-Forbygningsavelingens Narvik-kontor, 1983

Kap. 3 Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesen, Statskraftverkene.

Regional økonomi Kap. 1.2 er utarbeidet av fagmedarbeider Per A. Sperstad, Nordland distriktshøyskole, 1982. Kap. 4.12 er utarbeidet av ASPLAN AlS, Sandvika Oslo, 1984. TEG NFORKL ARING "o"""G . O ~ ~ " ~ (G .''' '' ' 'n "$G.'~ S ' AL . 0 ~ ~ U ~ '~ AV" ...., BOSETT'NGSS'RkLER o <,,,,.~...... e,..,•,•"" ,.•••"""•• O I,""."«e"ST.",''''e" ''''0.'. ."."'.."'',",TY", ST""'",. ,•••O..,.•.•..."'.....lT~ ' D .,.,." ,"".YOG'.' .: <, I-- '\.0 1/ -'* TEGN FO RKLARING u'.YOG'''G ..OUl' " ,.10...... " " "0< ,.. .~ 0"'1"""." FOAS..>o"0","' "LO'" 710 -708 H.' "'' "'..... 00"" .. ' ~ .""""11 ''""" El, " "" '''.0< 10 øy 5,3 ~w. ~ '.'''0'''''''''''' - .0'0'''''"."Il,'''.lOG' '"LEOGS V'O. OL••" O' ---' ,..."',.,,, -='" o .. 121 ""."••lAot r-.. •• l J I " ."" ""'"0,Pl'"LO'"

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Nordland: KOBBELV LAVT FALL 713 KOBBELVA TEMANAVN : M.I.... U : 1 : 100 000. • , ". BOSETTINGI ...'_"''''1"-'.,...... ,....,.'''''T'"''''''''''', ., KOMMUNEGRENSER ...... ,.. ,'_ ... ,._"".,,0",,,,,,,,_ _ ...... 1 Ba. l. k. rt: NGO••• ~ . M11', _ 2130 I' "li 2230 ' Il TEGNFORKLARING

oooU.Ot R llfR vEK,lTUCl ~OtO.UIl T U.N ~, OPPI, .l • • ~..~U _ D MDT ... 0 11 111

NP "ORE'I

'UN~SJOH : V'l. E ", RY - '--- - - j _- - R LR ~ • CJ FR ...... h ---,- .- H - v V - SF - vå -,.--._ ~-- -- ST ~ .- H.•- OF - ...... ,-...... ' ./ 0 "" JE - .. ..- YA ~ _._ / -, ...... -,_..- LO '- - Ml ::::'''' ...... _. GH - AF · ·- -_ AN ___•• o au- · SY ...... " -~... , SPE -..u ----..._._. GJ o..oo- s P ...... EN ~ KF ·...... Dy ...•••.. FKB/L",-

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Nordland: KOBBELV LAVT FALL 713 KOBBELYA TEMANAVN : ...... _k: l : . 000a0. • , ,,- VILT -...... _"" --..,--,-....,- .-_. ...." • _ , NGO, _ 1IT11. _ :ru o---. 1lI:I2'I _ TEGNFORKLARING

O"'M~~ O(~ VESE.. TLIG ~O "'l'~T ~A" Ek l' ~ R, _ O'"TA "'A~K(~E$ .. EO ~IlOT aVTElQPPVEKSTo MflADER OG ~ L ~~·::::::~ , ~~..~~~:~~t;:'ooo " , UT0VIN(I AV " $ K( I .. ,K1 O. ..· OOOP.....,O..oAo< ....".... , OYOO" l.l s.-< ..'o~.'lO',..

SAMLETPLAN FOR VASSDRAG Nordl and: KOBBELV LAVT FALL 713 KOBB ELVA TEMANAVN : "'J",IO'" 1, 100000, , , ,,- --1---- FISK .u....'._""o''''...... "O'''."' . O'... .. _.. ' "... .._"._. I '''"", , " - ' -"~" - ' '''' .." .... M , 5 80.'.....' NGO• • • r" "'''', bl. d 2130 II og = III TEGNFORKLARI NG ~ :;S;~l : :!: vEsENTLIG KOlOn'", UN H a ; ' ~ . S ~ ~ERU MED ~Ø OT

FO"-J RENSNING VANN FORSYNING ' •, " ..... ••••u ,"' v ~ <>L ..a.. A • ,,,,QU !T .,. , ~N '..,.. .""<;QEJ · I'L...... •.....'""Q - AO r,. .,..-.-.:: v O AN toOG , ..' ""'."'.. ' ...... ' ''''''''''''', '''. K ...._.."'...... ~ ' ....."""" "" . "" ".". S ~ ... M ....._...... A ""'" ... _ .....N.. F ."'-, ..... B _.. S\7 ""' O ."~ ...... 20 ...... """"...... "",,., AF~ "GOlf ' I ...... """. ....'SUL..... n ••" " n ••"., AF\7 "'""""T ' ••U••• • N• • ,ITT • • + .-, ...... ,,",...... , ...... u...." '.,. {t " "" -)- ""' ""'.,...... ,." u.u. * .. .. '. N.O'.""'O" I "'U." JO N ,I "Il' o'u... I .R...... _ N•aTIL .,, " ."'.u , u.,.". ".. SAML ET PLAN FOR VASSDRAG Nordland: KOBBEL V LAVT FALL .713 KOBBElVA TEMANAVN: ,...... 1<1••" :100000. VERN MOT '::=::':::---'''' FORURENSNING GJELDER ALT A

TEGNFORKLARING

GfIlll.lDl!lI Di ll YIU.TUG KGNnlKT UH Ek . ,,,..... 1 ...... 1100 IOID ...0 1 • . Ii!$ O • "...... ,., ...... ,. • • _ l G • ...... IT.....",.,...... "",",•..•...-...-...... -..... -...tu..I ...... - .....-...... • _ """'-0. . __00 ...... • -c- __. ø ..._ ...... u ...... • --,n.-'- - .--""-"- Q _...... -_... e -'...- --- 0'''-' ..- ...... - . ~ ...... - lill - ...... _UtI-...... ___....._, O =:'.:~-::-. --~ ~ :=.- ...... -~ _ - ~ --- ...... - ...... - 0flØm/l0T. __ .. l! ~ .__.... ~ ===. () ~...::-- H _.- :::?: ...... - • --- tWi - ~- _ ~ =..:::;:':'.- _.. ...- .. *x--.-=-_ .. --_- -(f -_...... -....,,-. ,...... _". .. '-_'_0. tf =::':--:m.~ _. --_...... -

_~._ •.. 0..----.._... - _ _ '_STlS "T_'" ,...... _..-Tll.~T ._" ' _I' UIIT __'

SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Nordland: KOBBELV LAVT FALL .- 713 KOBBELVA TEMANAVN: "' .... _"' " .110001I• • , ,,- j KULTURMINNEVERN -,--...... _'UT_.. _..,-' TJmlO ' _.8 _ ,IOQO._ ."', _---. ~ • GJELDER ALT B

TEQNF ORKLARING

OIlUOf.1Il DU VnUTllU KON'lIKT UN H I ' OPt'toTl".UUEI liED "'DT !l!I!1 O ...... " ...... ,"""..,. ....'n n • JllI.....,, ...... ,_. _ ....",...... H ...... - • • M.-.., ...... __ O ...... -...... 0 ...... -__,-, ...... X -...... Ol.. . ""...... - ._.,.....u .. ..._ ..-...._T.... 8 -''""-...·...... __,...... -c- • ""'0."'" Q ...._...... "_... -, _.-. O lJÆ"-": ...... "'-"',"""Y,,- " _fUl..... -. +_ ...ouss .... . ~ .Ol___ ....._ _ ...... --...... _ o ....._---_. .. O ..'n ...... - ~..:-.;:.-' g ...... -- .TDIO _ ..·...... _ , -_ ... < SIU<___...... nooK 15 ."._'._0_ ~0. .._,,-_.."._-..... () un.'_0'__ ...... "_...... ,...... -- '-n_ _ • x----'- --....-.".. æm. -'-"" -" * -~~-= "-l) :=:":.::":i-.____._ 0...... *-----...-.0...... - .. _...... _._.- 0 ___'·'''_ ._..____.- . '~---'-- . ' '""lU_'__' . li- ._...... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Nordland: KOBBELV LAVT FAl..L .713 KOBBElVA .. l EUANAVN: "'__0" __ , • .- .'" ~"__=_t_ . .~ ,,-'-+--+--1 KULTURMINNEVERN .._._.. _....- _. 8 _ , lOGO. _ .1n . :to....---• O-~ TEGNFORK~NG

/ A" ~ ...-....,,-- _.­ -- -..no'_''--_' - ~-

U ...... n .....- F "'Al "''''' .Ol --"" ..- / '-, * 0 ) . " ... ~1;; 1lO.. ,TETSANGIVElSE ­ y• ..._.a.....""" ...... AUl' M ...... -..o...o,mn · • .T. J1Iiillir: :~::_ ··· l LAo-., ...... _...... ,...." .-.... O ""' · ..... __ .-'...... ,...... '...... '

--- S ØYE _...-...-­ --­::::--- :.:::"'-­ -~ -. ~ ---....--=,...... ,.. •-- ·~ -~ • • • Ejl ~- • O .~ •__ " ...... IT_,....,_...h ,

SAM ~ET PLAN FOR VASSDRAG Nordland: KOBBELV T E M AN AVN ~1 3 KOBBELVA LAVT FALL

~...... , 1 :100 000 LANDB R!1IS. I' , '••• REINDRIFT IUoIInn__- FLOM· OG =:'-=--': 'T~ EROSJON SSIK RIN G ._. _ .. 9 a "

TEGNfORKLARING ...... ,...-.- OII""'D" • • n...... 11.10 ._~.T ...... u _ U "'''UflU 'HD _ t /Æ\ -- .-_.• "'""""""""" 1...... _ .._ ~ ", ....---...... TJWISOOIIT... .. ~ ..-.. ~...... _...-...... __ '''._.,...... , TEGNFORK LARING ~- 0lIl11,1, 11111Of" Y'$llllUQ .OMn,"..... H I : . 01'"'"",...n l " U MED U D. 0 111 11 111 1 JORtllIRUKSA IIEAL: 5KOGJo__AU.u': U .'OO.....u,,_...."_ = .""...... _OQ"'...- " === ...... ".. • _ 00 F ....'_'C""-..... ''''' • ...,_...... * 0) .,...... U . .."" , "UN""""...... " ..'" " ~.-Æ' Y•. '''_ '.''''00 IlONJTETS..... GIYHS': . NN. " AEAL: _ ' OONm'T DV••,tlaSOM. I.()(A; • 00 _ '.' + ." ...... 11•••".0--.."". , TUU~ OO""...... T" ""..... (J ...... 11111111 11 OG " ..."...... _ ,...... TO. UT.'_...-....rrr ...... _ ...,

TEGNFORKLA RING ...... _ .....M . DU VUU

TEGNFORKLARING - TEGNFORk LAR.....IN_Q ...•. ..-•.. = ';,.~ ~'- -__, ""- 1.

=.-;:~.":' ...... '.0_..T_... :,.... 1• .,.+ ._. _...... ~ ~:.: ..IT ... .. _. o • -UOOITC. ""._, ••, .,...... _T_ l. '&' ::::::=:"- " o • ...... _Hl.. 6KJ ...... _'"n'• ..-A..._ t T• l.ØI!.....__ ....ou..-.-""__ 1.6 --~ _.- o • Ø2f ~- =-_.-.. ,,-.' • _. • ~ -- • ~ - ~ :.::..:.:::: ... , __~-o - ~m -•= ,.=...,....:.': ...... ,.., - ....i. TEONfORIU..ARJNG I :...~no:=.-- -- T' T l ...-~...... = ---::::::=.~.-- • ==_ ...... -..iw • • , T.." :'-~": A=--- ~~".=":..- - ""'MT" .. ,,--_ ...... -.....'_.,.....-..... 1!~~'~f.;~_.:l_ SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~~.N Nordland: KOB BE LV LAVT FALL I TE M ANAVN ~ 1 3 KOBBELVA '4_ ....._: : . _ I j

TEGN FORKLARING ,- TEGNFORKLA RING • ...... ,.C••".. !O- ,,",-lG"" """ • • • ... ..,.. --- . """'.... OG .... ' $ <+ '""_""" nt:...... ,.,.;. , ",,,o • •U _ T' "',.<,...... ,...... 1ITI • • ut....."•••• ~ OG o. t. • ..••••_00...... "u_ ..'...... A... _ ' ..,.' ..... 00_ , , s >+ • ....0 ...... ~ ...... " ,..... • .t~ , , ", . ",...... OG ••, ...... ""...... ' H . .... " 0 .." ...... ""'" ...... " F...... ao U. , I s &. • ....OE_...".. iS?!) 100000''',.TO...... "'. ,"'" ""...... "... _ 'O"" ''''' , Is & .".'001,""."'"...0'0,.....•...•"'. @01 ...... " ...... TU. • ILL...... " ...... """"' .n'• - '"'''',,.,'' . . ...""'...... OSON...... • • 00..,." ,• •• • ,,- • "'