Innst. O. nr. 20 (2000-2001) Innstilling frå utanrikskomiteen om lov om utenrikstjenesten Ot.prp. nr. 13 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 107 (2000-2001)

Til Odelstinget

SAMANDRAG MERKNADER FRÅ KOMITEEN Utenriksloven - som danner rammen for utenriks- Komiteen, medlemene frå Arbeidar- tjenestens virksomhet - er med unntak for noen få be- partiet, Haakon Blankenborg, leiaren stemmelser ikke endret siden den ble vedtatt i 1958. Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Den økende globaliseringen har - særlig i løpet av Gunhild Øyangen, frå Høgre, Julie 1990 årene - bidratt til at langt flere saker enn tidligere Christiansen, Inge Lønning, Oddvard nå er satt på den internasjonale dagsorden og til en Nilsen og Finn Martin Vallersnes, frå økende erkjennelse av at mange av problemstillingene Framstegspartiet, Morten Høglund og knyttet til disse sakene bare kan løses innenfor ram- Christopher Stensaker, frå Sosialistisk men av et forpliktende internasjonalt samarbeid. Den- Venstreparti, Kristin Halvorsen og ne utviklingen har bidratt til at rammebetingelsene for Bjørn Jacobsen, frå Kristeleg Folkepar- utenrikstjenestens virksomhet - særlig i løpet av de ti, Jon Lilletun og Lars Rise, og frå siste ti årene - har endret seg sterkt med økte krav til Senterpartiet, Åslaug Haga, har merka seg at tjenestens organisasjon og arbeidsformer. det i det nye lovforslaget er gitt ei tilføying når det Økningen i antall saker de senere årene har gjort gjeld utanrikstenesta si oppgåve som gjer det klart at det ønskelig også å revurdere en del av de administra- tenesta også skal ta i vare interesser vi har felles med tive ordningene og rutinene som er nedfelt i utenriks- andre land, at ministerråder, ambassaderåder og valte utanrikstenestemenn ikkje lenger skal bli utnemnde loven samt å fremkomme med forslag til administrati- som embetsmenn, og at stillingsvernet for valte utan- ve forenklinger, redaksjonelle endringer og språklige rikstenestemenn blir endra. K o m i t e e n er vidare forbedringer. Det hadde også oppstått behov for å ut- innforstått med at det er gjort relativt omfattande re- rede spørsmålet om felles regler for hvordan represen- daksjonelle og språklege endringar. K o m i t e e n gjer tanter for institusjoner som mottar offentlig støtte, sin tilslutning til endringane i det nye lovforslaget. skulle knyttes til utenrikstjenesten. K o m i t e e n har merka seg at Forsvarsdeparte- I forhold til loven av 18 .juli 1958 innebærer for- mentet i høyringa har peika på at Forsvaret har eit yn- slaget bl.a. at bestemmelsen om utenrikstjenestens ske om sjølv å kunne styra sine spesialutsendingar un- oppgaver er gitt en tilføyelse som gjør det klart at tje- der opphald i utlandet. Forsvarsdepartementet konklu- nesten også skal ivareta interesser vi har felles med derer i sin merknad med at det ikkje kan akseptere at andre land, at ministerråder og ambassaderåder og arbeidsgivaransvaret for sivile og militære utsendin- valgte utenrikstjenestemenn ikke lenger skal utnevnes gar blir overført frå Forsvarsdepartementet/Forsvaret som embetsmenn og at stillingsvernet for valgte uten- til Utanriksdepartementet. K o m i t e e n viser til at rikstjenestemenn endres. Det nye lovutkastet innehol- Utanriksdepartementet deler Forsvarsdepartementet der også relativt omfattende redaksjonelle og språkli- sitt syn på at gjeldande praksis med at militære utsen- ge endringer i forhold til loven av 1958. dingar og personell utsendt frå Forsvarsdepartementet Det vises for øvrig til proposisjonens kapitler 3 og til Noreg sin faste delegasjon til NATO, framleis skal 4 hvor lovforslagene omtales nærmere. vere administrativt lagt under Forsvarsdepartementet. De foreslåtte endringene vil ikke påføre norske Utanriksdepartementet vil såleis ha myndigheit til å myndigheter økte utgifter eller få vesentlige adminis- avgjere kven som skal kunne tiltre eller bli kalla heim trative konsekvenser. som spesialutsending, medan Forsvarsdepartementet 2 Innst. O. nr. 20 – 2001-2002 har arbeidsgivaransvar for dette personell. K o m i t e - § 3 e n har notert seg at den foreslåtte lovendringa ikkje er Personell ved utenriksstasjonene er til hinder for dette, og at detaljerte ordningar om spe- 1. utenrikstjenestemann, som omfatter fagtjeneste- sialutsendingane sitt forhold ved utanriksstasjonane mann, spesialutsending og valgt utenrikstjeneste- vil bli tatt med i forslag til ny utanriksinstruks. mann; Utanriksdepartementet har i brev dagsett den 15. 2. andre utsendinger som etter vedkommende depar- januar 2002, med tilvising til § 23 i proposisjonsutkas- tements bestemmelse knyttes til stasjonen; tet (endringer i andre lover), gjort komiteen merksam på at ytterlegare to lover (passloven og statstjeneste- 3. administrativt personell. mannsloven) enn ho som er nemnd i § 23 i utkastet bør Betegnelsen utsendt utenrikstjenestemann omfat- endrast som følgje av den nye loven om utenrikstje- ter i denne lov fagtjenestemann og spesialutsending. nesten. K o m i t e e n gjer på grunnlag av dette fram- legg om å endre §23 i proposisjonsutkastet i samsvar § 4 med departementet si tilråding i brevet. Fagtjenestemann ved diplomatisk fagstasjon er ambassadør, ministerråd, ambassaderåd, ambassade- sekretær og attaché utsendt av vedkommende departe- ment. TILRÅDING FRÅ KOMITEEN Fagtjenestemann ved konsulær fagstasjon er ge- K o m i t e e n har elles ingen merknader, viser til neralkonsul, konsul og visekonsul utsendt av vedkom- proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt mende departement. Fagtjenestemann som er ambassadør eller gene- vedtak til lo v ralkonsul er embetsmann. Vedkommende departe- ment kan i særlige tilfeller bestemme at også minister- om utenrikstjenesten råder skal utnevnes som embetsmenn.

§ 1 § 5 Utenrikstjenesten har til oppgave: Valgt utenrikstjenestemann er generalkonsul, 1. å ivareta og fremme Norges interesser i forhold til konsul og visekonsul som ikke er fagtjenestemann. utlandet, herunder både norske særinteresser og Valgt utenrikstjenestemann skal ikke beskikkes som de interesser Norge har felles med andre land; embetsmann. 2. å gi norske statsborgere råd og hjelp overfor uten- landske myndigheter, personer og institusjoner; § 6 3. å gi bistand til norske statsborgere i utlandet, her- Spesialutsending er tjenestemann ansatt av andre under bistand i forbindelse med strafforfølging, statlige etater enn vedkommende departement, ut- ulykker, sykdom og dødsfall. sendt for særlige formål ved utenriksstasjon for et be- Utenrikstjenestens oppgaver ivaretas av utenriks- stemt tidsrom. stasjonene og det regjeringsdepartement som Kongen Bestemmelsene i denne lov §§ 15 annet ledd, 16 bestemmer. Vedkommende departement forvalter og 17 gjelder ikke for spesialutsending med mindre utenrikstjenestens virksomhet og påser at lover og for- vedkommende departement fastsetter noe annet. skrifter blir overholdt. Kongen gir nærmere forskrifter for utenrikstjenes- § 7 ten. Andre utsendinger er personer ansatt av institusjo- ner som er ikke-statlige etater, knyttet til utenrikssta- § 2 sjon og underlagt vedkommende stasjons sjef. Som utenriksstasjon regnes ambassade, konsulær stasjon, fast delegasjon eller annet utenriksorgan som § 8 opprettes av Kongen eller vedkommende departe- ment. Administrativt personell ved utenriksstasjon be- står av: Som diplomatisk fagstasjon regnes ambassade, fast delegasjon og annen utenriksstasjon bestyrt av 1. utsendt administrativt personell som omfatter fagtjenestemann. kansellister og fullmektiger. Som konsulær fagstasjon regnes generalkonsulat 2. lokalt ansatte. og konsulat bestyrt av fagtjenestemann. Som valgkonsulat regnes generalkonsulat, konsu- § 9 lat, visekonsulat eller konsularagentur bestyrt av valgt Fagtjenestemann er forpliktet til å motta forflyt- utenrikstjenestemann. ning til likeverdig eller høyere stilling i departementet Innst. O. nr. 20 – 2001-2002 3 eller ved utenriksstasjon, med mindre det i særlige til- § 16 feller blir bestemt noe annet. For så vidt norsk lov, overenskomst med fremmed Vedkommende departement bestemmer hvilke stat eller dennes lovgivning ikke er til hinder for det, stillinger ved utenriksstasjon og i departementet som kan utenrikstjenestemann eller den han eller hun gir skal anses som likeverdige når det gjelder forflytning. fullmakt, utføre enhver forretning som notarius publi- Kongen treffer beslutning om utnevning til embe- cus i Norge kan utføre, dersom det skjer til fordel for te. Vedkommende departement treffer beslutning om norsk borger eller forholdet ellers har tilknytning til beskikkelse til stilling som ikke er embete og om rent Norge eller norske interesser. midlertidig tjenestegjøring av embetsmann. Vedkommende departement fastsetter de nærmere vilkårene for utførelse av notarialforretninger ved § 10 utenriksstasjon. Når tjenestlige hensyn tilsier det, kan fagtjeneste- Forsikring i henhold til domstolsloven § 141 kan mann stilles til rådighet for vedkommende departe- likevel bare mottas av utenrikstjenestemann som Kon- ment. gen har gitt fullmakt til det eller ved forfall, av hans stedfortreder. § 11 § 17 Valgt utenrikstjenestemann beskikkes og avskje- For så vidt norsk lov, overenskomst med fremmed diges av vedkommende departement. Valgt utenriks- stat eller dennes lovgivning ikke er til hinder for det, tjenestemann kan avskjediges når det anses for å være kan utenrikstjenestemann ved utenriksstasjon som i Norges interesse. vedkommende departement har gitt fullmakt, utføre vigsel. Det kan gis fullmakt til å utføre vigsel også når § 12 bare én av brudefolkene er norsk statsborger eller bo- Spesialutsending beskikkes av vedkommende de- satt i Norge. Fullmakt kan ikke gis for vigsel av person partement og er underlagt vedkommende stasjons sjef. som er borger av den stat hvor vigsel skal finne sted. Om virkningen av at vigsel er utført i strid med be- § 13 stemmelsene i denne paragraf og om godkjenning av ugyldige vigsler, gjelder tilsvarende det som er be- Beslutning om tjeneste i departementet eller ved stemt i lov om brudevigjing i utlandet § 11 tilsvarende. utenriksstasjon for utsendt administrativt personell Kongen gir nærmere forskrifter om vigsel ved treffes av vedkommende departement. utenrikstjenestemann. Vedkommende departement kan hjemkalle ut- sendt administrativt personell til likeverdig eller høy- § 18 ere stilling i departementet. Vedkommende departement bestemmer hvilke Utsendt utenrikstjenestemann og utsendt adminis- stillinger i departementet som skal anses likeverdige trativt personell må være norsk statsborger. når det gjelder forflytning. § 19 § 14 Utenrikstjenestemann og utsendt administrativt personell må ikke av annen stats regjering eller av in- Vedkommende utenriksstasjon har myndighet til ternasjonal organisasjon motta noe verv av diploma- å ansette, suspendere, si opp og avskjedige lokalt an- tisk, konsulær eller annen offisiell art med mindre satt. vedkommende departement samtykker. Saker som gjelder suspensjon, oppsigelse eller av- Utsendt utenrikstjenestemann og utsendt adminis- skjedigelse skal forelegges vedkommende departe- trativt personell må ikke for egen eller andres regning ment. drive noen form for forretningsvirksomhet på tjenes- testedet. § 15 Ambassadene har overoppsyn med konsulattje- § 20 nesten i det eller de land hvor stasjonens sjef er akkre- Reises tiltale mot utsendt utenrikstjenestemann, ditert eller anmeldt. Ambassadene virker samtidig andre utsendinger eller utsendt administrativt perso- som generalkonsulater i den utstrekning vedkommen- nell, anlegges saken ved domstol i Oslo for så vidt de departement bestemmer. ikke annet verneting måtte komme til anvendelse i Embetshandlinger som ifølge lov skal utføres av henhold til norsk straffeprosesslovgivning. konsulær stasjon eller av tjenestemann ved konsulær Utsendt utenrikstjenestemann, andre utsendinger stasjon kan med samme rettsvirkning utføres av tje- og utsendt administrativt personell, som oppholder nestemann ved diplomatisk stasjon. seg utenlands i norsk statstjeneste har hjemting i Oslo 4 Innst. O. nr. 20 – 2001-2002 hvis vedkommende ikke har bopel annet sted i riket. I § 23 skatterettslig henseende anses utsendt utenrikstjenes- Det gjøres følgende endringer i andre lover: temann og utsendt administrativt personell som bosatt i utlandet. Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. I rettssaker angående tjenesteanliggender har alt § 12 tredje punktum skal lyde: personell som er nevnt i § 3 verneting i Oslo med min- Med dette gjøres ingen endring i plikten til å motta dre annet følger av folkeretten eller saken etter lovgiv- forflytninger etter lov om utenrikstjenesten § 9 eller i ningens alminnelige regler hører inn under domstol yrkesbefals plikt til å finne seg i forflytninger mv. etter annetsteds i riket. lov om yrkesbefal m.m. i Forsvaret 10. juni 1977 nr. 66 § 3. § 21 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap §12 første ledd Kongen fastsetter gebyrtariff for utenriksstasjone- bokstav c skal lyde: ne. c. norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstje- nesten § 17. § 22 Denne lov trer i kraft på det tidspunkt Kongen be- Lov 1 9 .juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) §1 an- stemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov om uten- net ledd skal lyde: rikstjenesten av 18. juli 1958 nr. 1. Forskrifter gitt i Med unntak av § 8 gjelder loven ikke diplomat- medhold av lov av 18. juli 1958 nr. 1 gjelder også etter pass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler at loven har trådt i kraft. gitt i medhold av lov om utenrikstjenesten § 1.

Oslo, i utanrikskomiteen, den 1 6 .januar 2002

Thorbjørn Jagland Jon Lilletun Åslaug Haga leiar ordførar sekretær