Ap-Veteraner Krever Åpning I Nord

Side20-21

Rosenkilden . årgang 16 nr. 9 - 2009 magasinet Næringslivs- Fylkeskommunens slagplan Fra første januar trer den nye forvaltnings- har fylkeskommunen og kraft, i reformen regional som rollen hvordan for klar planen næringsutvikler skal inntas. – Men vi kommer til fots, og ikke til hest, sier Terje Fatland. Tema: side 3, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 15 Side 16 . .

gen organisasjon for lyntog for - Egen organisasjon legge regjeringen vil 2 Moria Soria Ifølge fram et beslutningsgrunnlag for høyhastig- Nå siktemål. som bygging med hetsbaner tror Hallgeir Langeland at det bør etableres en egen organisasjon for lyntog i Vest.

Gunnar Berge og Side 28-29 Lars Anders Myhre

. Ap-veteraner Ap-veteraner

nord. ning av olje og gass i spørsmålet om utvin- skal diktere flertallet i at et lite mindretall Det er ikke rimelig

krever krever åpning i nord

” trafikkteknikk, sier han. kan forbedres betydelig ved bruk av moderne moderne av bruk ved betydelig forbedres kan til en idédugnad: - Dagens trafikkavvikling trafikkavvikling Dagens - idédugnad: en til adm. direktør i Næringsforeningen, invitere invitere Næringsforeningen, i direktør adm. lom Stavanger og Sandnes vil Jostein Soland, dédugnad for Motorveien - Idédugnad for For å løse det mest akutte trafikkinfarktet mel- Hadia Tajik (26) fra På Lederskolens siste Bjørheimsbygd har inn- samling før jul kommer tatt Stortinget som operadronningen Elizabeth Oslo-representant for Norberg-Schulz for å opp- Arbeiderpartiet. Det politiske tre. Operasjef Tom Remlov engasjementet har vært en holder foredrag om hvordan meget synlig rød tråd helt fra primadonnaer skal ledes, og vervet som leder av Strand AUF etterpå vil altså selve sjefspri- i 1999. Fra sin plass i stortings- madonnaen gi oss en reise 38 salen vurderer hun regionens 42 gjennom primadonnaens rolle styrker og svakheter. i operaen.

Det har vært en god måned for Gunnar Eiterjord (45) er opp- Skretting. Den 18. oktober tatt av å holde seg i form, og feiret bedriften sin 110 års er klar for å løpe maraton i dag, og tre dager senere mot- Firenze 29. november. Ikke tok 110-åringen Nærings- nok med det: Han trener to foreningens Kompetanse- ganger daglig med jogging delingspris. De stolte prisvin- og svømming og sykler i til- nerne forteller at Skrettings legg. Dermed lever han et verdier er godt forankret i orga- maratonliv – både privat og nisasjonen: Åpen, innovasjon, 48 på jobb. 22 kunnskapsrik og ansvarlig.

Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. Redaktør: Harald Minge. I redaksjonen: Egil Hollund, Erik Lindboe, Egil Rugland, Frode Berge, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 51 08 81. E-post: [email protected]. www.stavanger-chamber.no. Opplag: 14.000. Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Fotografer: Philip Tornes /BITMAP. Førsteside foto: Philip Tornes /BITMAP. Årgang:16. Redaksjonen avsluttet: 19 . oktober 2009.

JØMERK IL ET M

2 4 0 1 4 6 T rykksak innhold leder SIDE 3 Stavanger-regionen er Kilden SIDE 4-5 best på næringsliv og nyskaping SIDE 30-31 OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID SIDE 6-7 Oppturen fortsetter for - Mindretallet kan ikke Norsk Helikopter AS SIDE 36-37 diktere oljepolitikken SIDE 8-10 – Stavanger fra oljeby - Dramatisk for Stavanger til kulturby SIDE 38-39 med SV i førersetet SIDE 11 RKK utdanner sveisere i Afrika SIDE 40-41 Energikommentator Operadronningen til Lederskolen SIDE 42 Einar Knudsen SIDE 12-13 Et norsk måltid i verdensklasse! SIDE 44-45 - Energihovedstaden må møter i næringsforeningen SIDE 46 bygges kommersielt SIDE 14-15 Utholdende samferdselssjef SIDE 48-50 Viktig lyntogformulering AMFI Vågen + landets største i Soria Moria 2-avtalen SIDE 16 senterfamilie SIDE 54-55 Gjør mye bra i det skjulte SIDE 18 næringstreffet SIDE 56-57 - Vi kommer til fots, nytt fra brussel SIDE 59 og ikke til hest SIDE 20-21 - Si aldri ingen kommentar SIDE 60 Verdig vinner av Kompetanse- kommunikatøren SIDE 61 delingsprisen 2009 SIDE 22-24 Gode logistikkløsninger SIDE 62 Vi må gjøre noe med styrelederen SIDE 63 Motorveien – nå! SIDE 28-29 nytt om navn SIDE 65-67 leder 2—3 Vi har vel knekt verre nøtter før?

Norge markerer i år 40 års oljehistorie. Ny teknologi har i løpet av alle disse årene løst morgendagens utfordringer. Hva er det da som får noen til å tro at man ikke lenger er i stand til å utvikle seg videre? Har ikke bransjen gjort seg fortjent til mer tillit?

Stadig flere tar nå til orde for at vi er inne i siste kapittel av et surser hvor det før var umulig, uten at det har gått ut over det 40 år langt eventyr. Bransjens ønske om å åpne havområdene marine miljøet. I iveren etter å score billige miljøpoeng og ved i nord for mer gass- og oljeutvinning har fra mange hold blitt ikke å ta hensyn til denne historikken, fornekter man egentlig møtt med en kald skulder. Miljøaktivistene mener simpelthen at hele den norske oljeindustriens kompetanse. Hva denne tekno- det ikke er mulig å forene hensynet til miljøet i nord med olje- logipessimismen skyldes, er ikke lett å forstå. og gassvirksomhet. Og for å holde den rødgrønne regjeringen flytende noen år til er det inngått kompromisser med SV og Derfor er det på tide at disse utfordringene havner på tegnebor- Senterpartiet som gjør at aktivitetsnivået på den norske sokke- dene og i verkstedhallene hvor verdens dyktigste entreprenører len kan bli kraftig redusert. holder hus. De har knekt verre nøtter før, som det het i Akers mye omtalte TV-reklame. Det er imidlertid på tide å gi dem opp- For ordens skyld: En problematisering av utvinning i nordområ- gavene som skal løses. Som Einar Knudsen påpeker i en artik- dene er helt på sin plass. Når det gjelder Lofoten og Vesterålen, kel i dette nummeret av Rosenkilden: Om ti år er det fullt mulig snakker vi om ekstremt verdifulle og sårbare sektorer. At dette å bore etter olje og gass i nord – uten engang å være i kontakt blir en av de viktigste debattene i nasjonen framover, er hevet med vannet – for eksempel gjennom tunneler fra land. Det over tvil. Som et bakteppe ligger for øvrig klimatoppmøtet i marine miljøet blir dermed ikke truet. København hvor alt handler om utslippskutt og en framtidig reduksjon av fossil energi. Verden har et økende behov for energi, og det meste av den vok- sende etterspørselen må foreløpig dekkes med fossile energikil- Men det vi opplever nå, er en helt unødvendig mobilisering mel- der. At Norge som energinasjon er med og tilfredsstiller denne lom de ulike interessene som rett og slett vitner om historieløs- etterspørselen, er naturlig og betryggende, for ingen gjør dette het. Motstanderne har allerede vedtatt at det ikke lar seg gjøre på en miljømessig tryggere måte enn oss. Påstandene om dob- å utvinne olje og gass i nord på en miljømessig forsvarlig måte. beltmoral er dermed urimelige, all den tid vår energileveranse StatoilHydro har sett seg nødt til å engasjere et PR-byrå med et ikke bidrar til økte utslipp. Ikke minst gir disse inntektene oss stjernelag av tidligere politikere for å imøtekomme trykket fra muligheter til å investere i fornybar energi. politikere og miljøbevegelsen. Alt dette skjer lenge før fakta ligger på bordet. Det er utvilsomt et paradoks at regjeringen - og spesielt SV - feirer oljeselskapenes fantastiske innovasjonsevne gjennom alle Hva er fakta da? Neste år skal det foreligge en forvaltningsplan, disse årene med å bruke enda mer ”skitne” penger over stats- og så er spørsmålet om det skal gjøres et utredningsarbeid. budsjettet for løse viktige velferdsoppgaver, samtidig som man Men de som tror at det på det tidspunktet nødvendigvis finnes legger opp til en fredningslinje som ikke er i harmoni med den et svar på om det er forsvarlig å bore i nord eller ikke, har ikke praksis som er fulgt gjennom 40 år. Her i Stavanger-regionen forstått at innovasjon er en kontinuerlig prosess. Det handler uttrykkes det stadig oftere uro over at landet har en politisk om hva vi – basert på 40 års erfaring – forventer at olje- og gas- situasjon hvor et par småpartier ser ut til å kunne blokkere den selskapene skal klare å utvikle i løpet av de neste ti årene. Og industrielle utviklingen. Redusert aktivitet på norsk sokkel kan vi har god grunn til å forvente mye. Vi snakker om ny kunnskap, få store konsekvenser for leverandørindustrien, og på sikt er det nye løsninger, forskning, solid entreprenørånd og alle de ele- grunn til å frykte en utarming av kompetansen. mentene som har gjort at vi stadig har klart å utvinne nye res-

kilden 4—5 Hvor lenge var Adam i Paradis?

Hvordan bli best igjen? Hvordan sikre posisjonen? Før nedturen kommer. Spør den som er eller har vært best. Om det handler om Viking eller vår viktigste næring – olje og gass. Medgang og motgang angår oss alle.

Den som har vist at det kan skapes resultater, forventes å skape Vi vet at det en dag kommer mer motgang og nedgang. resultater igjen. Viking var mesterlaget på 1970-tallet. En gene- Utfordringen er å gjøre forskjellen mellom oppgang og nedgang rasjon senere venter vi fortsatt på at klubben skal gjenvinne minst mulig. Hvor flinke er vi til å se langsiktige konsekvenser denne posisjonen. Alt annet enn medaljer er for dårlig. Alle av våre kortsiktige handlinger. Hvor ”intelligente” er vi? mener noe: - For Viking det er oss! Forrige generasjon tenkte langsiktig felleskap da de utformet Det mangler ikke på innspill om hvordan Viking kan bli bedre. rammebetingelsene for vår olje- og gassproduksjon. Stavanger Trenere og ledere må levere kvaliteter som gir mål og seirer. og Rogaland vant kampen om både Oljedirektoratet og Statoil i Derfor må de være smartere enn sine konkurrenter. De må inn i 1972 fordi hjemmeleksen var gjort: Kompetanse og infrastruk- ”flytsonen igjen” – der resultatet av målrettet arbeid krones med tur var på plass. Distriktshøgskolen åpnet sine dører i 1969 og flaks. klarte på rekordtid å tilby oljerelaterte studier. Norges første Hele landet vårt har befunnet seg i en slik flytsone de siste industripark ble anlagt på Forus med en motorvei som ble utvi- 40 årene. I 1969 fikk AS Norge Ekofisk i julepresang. Funnet ble det etter hvert som behovet meldte seg. Boligbygging og bolig- gjort på lille julaften rett før riggen skulle trekkes ut av Norsk finansiering, et internasjonalt skoletilbud, nye flyruter og tung sektor etter en rekke tørre hull. Og Statens evne til å forvalte satsning på samferdsel ellers i Rogaland – gjorde det mulig å ta ressursene fra dette og senere funn har gjort landet til verdens den veksten som har gitt oss en velstand uten sidestykke: - Vår rikeste. generasjon har vunnet to ganger i Lotto, blir det sagt: - I det hele tatt å bli født. Og det i Norge. I vår region kan vi takke for På toppen en tredje Lotto-gevinst: - Og så i Rogaland…. Norge og Rogaland går fra den ene topp-plasseringen etter den andre. Vår statsminister går til topps som verdens flotteste Hvor lenge? mannlige statsleder. Mens Stavanger er Norges mest attraktive Vi har klart oss best gjennom finanskrisen og bruker oljepenger region, får vi høre. for å holde sysselsettingen oppe – først og fremst ved å øke Vi lever igjen i verdens beste land, forteller FNs årlige Human det offentlige forbruket – mer enn det den såkalte handlings- Development Index (HDI). Denne posisjonen hadde Norge fra regelen sier: - Ikke bruk mer enn fire prosent av ”Oljefondets” 2001 til 2006 til Island dyttet oss ned på 2. plass i 2007 og 2008. avkastning. Men det gjør regjeringen uten at den investerer i Vi snakker om levestandard, livslengde, helse og kunnskapsnivå/ den næringen som har skapt grunnlaget for vår nasjonale suk- utdanning. Så kan danskene mene at de selv er verdens lyk- sess. Det er snakk om å åpne nye leteområder som vil kunne gi keligste folk selv om de ikke er å finne blant de ti første på vår langsiktige inntekter hjemme, og spennende arbeidsoppgaver i FN-liste, verken i 2008 eller 2009. For lykken – hvordan måler vi den store verden. Kortsiktig strategi for å holde den rød-grønne den? regjeringen sammen, hindrer den langsiktige utviklingen av I Norge har vi vår egen årlige levekårsindeks fra Statistisk norsk offshoreindustri. Sentralbyrå. Den forteller at Sola er landets beste kommune å Halvparten av de ansatte innenfor olje- og gassindustrien har bo i. Og ikke nok med det: Rennesøy kommer på tredje plass, sitt virke i Stavanger-regionen. De arbeider i offshore-industri- og vi finner 14 av Rogalands 26 kommuner blant de 50 beste av ens Premier League. Bransjen må få adgang til nye leteområder landets 430 kommuner. Sandnes (69) kommer best ut av landets for å sikre det langsiktige behovet for fortsatt utvikling. Og der- byer, mens Stavanger (99) ligger foran Bergen (201), Trondheim med konkurransekraften i en industri som i år bruker nesten (222) og Oslo (234). Nord-Jæren og resten av fylket topper år 150 milliarder kroner langs kysten vår. etter år NHOs oversikt over landets beste verdiskapningsregio- Hvor lenge får vi være dette vårt norske Paradis når våre fol- ner samtidig som vi har landets beste vertskapskommuner for kevalgte ikke tar framtiden på alvor? næringslivet. Der grunnlaget ble lagt gjennom langsiktig og målrettet Norge har evnen til å skape og forvalte verdier som gir oss arbeid som ble kronet med hell…? velferd og velstand på verdenstoppen.

”Lotto-gevinsten” Vi lever og virker i et slags Paradis på jord. Men hvor lenge var Adam i Paradis? OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID 6 —7

Foto: Innovasjon Norge

Her ligger framtidens rikdom

Dersom ikke olje- og gassnæringen får tilgang til naturressursene i de sårbare områdene i Vesterålen og Lofoten, vil landets viktigste industri gjennom 40 år stagnere. Motstanderne mener at de miljø- messige konsekvensene er for store, og at Norge ved å produsere olje og gass bidrar til økte utslipp. Men er disse påstandene egentlig riktige?

BLA OM >>> OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID - Mindretallet kan ikke diktere oljepolitikken

Ap-veteranene Gunnar Berge og Lars Anders Myhre mener tiden er inne for utvinning av olje- og gass i de sårbare nordområdene, og at den industrielle utviklingen i Norge ikke må blokkeres av det politiske mindretallet. 8 —9 - Mindretallet kan ikke diktere oljepolitikken AP-veteraner krever åpning i nord Det er ikke rimelig at et lite mindretall skal diktere flertallet i spørs- målet om utvinning av olje og gass i nord, mener Ap-veteranene Gunnar Berge og Lars Anders Myhre. Ingen av dem mener at det lenger finnes tungtveiende argumentasjon mot prøveboring, og frykter konsekvensene – både for Stavanger-regionen og hele velferdsstaten – dersom det ikke snart blir åpnet for aktivitet.

mindretallsregjering fordi jeg tror det trykkbølger er neppe vesentlig verre enn Tekst: Harald Minge ville vært bedre for den industrielle utvik- den flerdaglige støyen fra vestamaranen Foto: Philip Tornes/BITMAP lingen. Etter hvert blir jo SV dessuten gjennom Karmsundet. Fiskerne som i nødt til å ta konsekvensen av sitt ståsted, en periode må innskrenke aktiviteten sier Myhre, mens Berge ikke har spesielt på grunn av seismiske undersøkelser gode minner fra mindretallsregjeringer. kan få erstatning. Vi stilles altså ovenfor I Soria Moria 2 går det fram at det ikke vil - Det er ikke enkelt å bli herjet med følgende problemstilling: Skal vi kunne bli åpnet for petroleumsaktivitet utenfor av stortinget, og jeg forstår godt at ha en svak begrensning i fisket i kortere Lofoten og Vesterålen i denne stortings- Arbeiderpartiet er villige til å betale litt perioder for å kunne hente opp ekstreme perioden. Først etter revideringen av for å sitte med flertall. Men om vi hadde verdier som kan styrke vår økonomi og forvaltningsplanen i 2010 vil regjeringen hatt en borgerlig regjering ville jo Venstre bidra til å tilfredsstille et stadig økende ta stilling til om det skal foretas en kon- spilt samme rolle som SV gjør i dag i energibehov? Dessuten må vi se litt på sekvensutredning. spørsmålet om utvinning i nord. Slik er de historikken. Hvor store miljøskader bidro Gunnar Berge, nå styreleder i Petoro politiske realitetene. egentlig Bravo-utblåsingen til? Ingen! og tidligere blant annet oljedirektør, Hvordan blir turismen lammet? Ikke vet finansminister og kommunalminister, er jeg, for disse riggene borer ikke i fjæ- overbevist om at utvinning i nord er for- resteinene, men langt ute i havet. De vil nuftig og nødvendig. Det samme mener Det finnes ikke et nok i noen grad kunne ses , men produk- partifelle og mangeårig NOPEF-leder sjonsinstallasjonene vil høyst sannsynlig Lars Anders Myhre. eneste rasjonelt være under vann, sier Myhre, som selv er - Det avgjørende nå som før er konti- argument fra de som utdannet maringeolog. nuitet. I tillegg til de enorme økonomiske ” - Landingsanlegg og forsyningsbaser gevinstene etter mange års olje- og gass- representerer miljø- vil – som annen aktivitet – gripe inn i produksjon er vår viktigste ressurs den nåværende landskap, men trenger på betydelige kompetansen som er bygget interessene. Det som ingen som helst måte å være ødeleg- opp gjennom 40 års erfaring, og som er har kommet fram er gende for turismen. helt i verdenstoppen. Denne kompetansen har imidlertid bare en verdi hvis den bagateller. Ingen alvorlige uhell til nå blir brukt, for det går ikke an å legge den Gunnar Berge mener vi teknologisk står vekk i perioder hvor aktiviteten blir lavere. langt sterkere i dag enn for 40 år siden. Disse miljøene eksisterer bare hvis du Ikke rasjonelle argumenter - Husk at vi strengt tatt ikke har hatt gir dem oppdrag. Derfor er det så viktig Kan olje- og gass utvinnes i tråd med mil- et eneste alvorlig uhell i forbindelse at det er kontinuerlig aktivitet i bransjen, jøinteressene i nordområdene? Myhre og med prøveboring. Råolje er dessuten et sier Berge. Berge er ikke i tvil. naturprodukt som er lett nedbrytbart. - Det finnes ikke et eneste rasjonelt Utvinningen har aldri vært mer miljøvenn- Må betale for flertallet argument fra de som representerer mil- lig, og ingenting tilsier at fiskeriinteres- De to mener likevel at Soria Moria jøinteressene. Det som har kommet fram sene er truet. Til og med Island, som er 2-erklæringen om nordområdene forelø- er bagateller. Seismiske undersøkelser viden kjent for å verne om fiskeriinteres- pig gir regjeringen det nødvendige hand- jager kanskje vekk fisken mens undersø- sene, har lyst ut sin første konsesjons- lingsrommet. kelsene pågår, men det kan begrenses til runde, sier han. - Jeg er ikke sikker på at det kunne de periodene hvor fisket er minst intensivt - Husk at den store risikoen langs vært gjort så mye mer på det nåværende og vil i alle tilfeller være sterkt tidsbe- norskekysten er skipstrafikken, og ikke tidspunkt, men strengt tatt er jeg for en grenset. Noen måneder med sending av petroleumsbransjen. Der det foregår

BLA OM >>> OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID oljevirksomhet er imidlertid beredskapen til at flest mulig av disse får verdige leve- olje- og gassrelatert virksomhet har sin best. Ta med at vi også utvikler mer mil- kår, må vi produsere all den energien vi arbeidsplass i Stavanger. Det sier seg jøvennlig drivstoff til skipstrafikken gjen- kan. Og vi vet at minst 50 prosent av all selv at regionen er avhengig av stabil nom LNG-anlegget i Risavika, sier Myhre. energi i uoverskuelig framtid vil være fos- aktivitet. Handlingsrommet vi har i dag Har dere inntrykk av at motstanden har sil. Så får vi heller bruke ressursene våre skyldes inntektene fra oljen. Etter en lang hardnet til, og at det er vanskeligere å og teknologien til å sørge for lavest mulig medgangsperiode kan det være vanskelig være olje- og gassforkjemper? utslipp av co2, sier Berge, som mener det for selskapene og befolkningen og forstå - Vi har egentlig møtt denne motstan- er et paradoks at det landet i verden som betydningen av oljeinntektene og den vel- den alltid. Ta leteboringen nord for 62. leverer den mest miljøvennlige energien ferden den har gitt oss, sier han. Berge breddegrad og redselen for konsekven- mottar så mye kritikk. legger til: sene for fiskeressursene og miljøet. - Nord-Norges og Stavangers Bare tøv, den gang som nå, sier interesser går dessuten hånd i Myhre. - Den 62 breddegrad var så hånd. I nord trenger de den ypper- langt vi måtte gå nord for å etablere ste kompetansen, og den får de midtlinjen mot Storbritannia – og som kjent her. Det vil dessuten hadde ingenting med fiskeressurser oppstå kompetansemiljøer langs og miljø å gjøre. Men det var det kysten, og allerede er det etablert som ble produsert som argument fra viktige brohoder fra Stavanger til motstanderne. Også Berge mener at for eksempel Harstad, Tromsø, motkreftene har vært der hele tiden. Hammerfest og Helgeland. - Jeg vil si at fundamentalistene I statsbudsjettet som ble pre- fikk seg en smekk under det siste sentert i oktober er den såkalte stortingsvalget. Miljøaktivistene har jo handlingsregelen utfordret. forsøkt å bekjempe alt – uansett. Jeg Rekordmye penger fra oljefondet kan for eksempel ikke huske at de vil bli brukt i året som kommer. har vært for en eneste vannkraftut- Gunnar Berge mener det er viktig bygging, sier Berge. å sette denne enorme rikdommen i perspektiv. Rykte som forurensende - Vi har i dag 2.600 milliarder nasjon kroner på bok. Verdien er like stor - Er det et problem at Norge får et som ett års total produksjon av internasjonalt ry som forurenser? Det er om disse sårbare områdene i Vesterålen og Lofoten at mil- varer og tjenester i Norge (BNP). - Dette med at vi blir oppfattet som jøslaget står. Stort sett bruker vi rentene disse grådige kan jeg forstå. Når fru Pedersen pengene gir. Men foran oss venter fra Varmen stiller spørsmål om vi i grunn - Vi er verdens 3. største gassnasjon, betydelige velferdsutfordringer, og dessu- ikke er rike nok, så er det en grunn til og vårt bidrag er jo faktisk nødvendig ten er det viktig å sikre framtiden for de ettertanke. Det blir sagt at det er nok for at EU skal nå sine mål om redusert neste generasjonene. Vi regner med at vi ressurser til alle i verden, men ikke utslipp. For øvrig bør det jo være beroli- til nå har tatt opp 38 prosent av den totale nok til de grådigste. Derfor er det viktig gende for skeptikerne å registrere at olje- mengde olje og gass, og at 62 prosent at Norge fortsetter å ta internasjonalt produksjonen går ned, mens gass øker, dermed gjenstår. Vi snakker altså om to ansvar, enten innenfor energisektoren sier Berge. ekstra oljefond, og tenk på hvilke verdier eller andre områder, sier Myhre. Gunnar dette er, og hva de betyr for landet og Berge mener det er viktig å ha klart for Bekymret for Stavanger- leverandørindustrien, sier han. seg Norges rolle som internasjonal ener- regionen gileverandør. At Stavanger kan bli lidende dersom det - I dag finnes det seks milliarder men- ikke tilbys nye leteområder, er ifølge nesker i verden. I 2030 er dette tallet Myhre egnet til bekymring. sannsynligvis ni milliarder. Skal vi bidra - Mer enn halvparten av alle ansatte i

FASETT foto: A.L. Norheim Litt lettere

Vinden snur, det gjelder å se mulighetene.

Kontakt oss i dag hvis du vil fremover. Ring Næringsliv 51 67 68 08 Normann Oftedal, ass. banksjef næringsliv, SMB www.sandnes-sparebank.no 10 —11 Ståle Kyllingstad: - Dramatisk for Stavanger med SV i førersetet

- Ap gjorde et godt valg, mens SV nær- oss fra at Verden fortsatt vil ha mer seg sperregrensen. Jeg er derfor et enormt behov for denne type overrasket over at Jens Stoltenberg lar energi, sier han. SV få styre olje- og gasspolitikken, sier Han tror den teknologiske konsernsjef Ståle Kyllingstad i IKM- utviklingen vil gjøre det nærmest gruppen. risikofritt å drive produksjon i Vesterålen og Lofoten. Kyllingstad mener at de rødgrønnes - Problemet er ikke oljein- utsettelse av å ta stilling til olje- og gass- dustrien, men skipsindustrien. utredning i nord er dramatisk for hele Aktiviteten i Murmansk-området olje- og gassindustrien med Stavanger- vil føre med seg mye risikabel regionen i spissen. skipstrafikk, og sannsynligvis - På lang sikt kan konsekvensene bli er Norge nødt til å ta bered- alvorlige. Uten utsikt til nye ressurser vil skapsansvaret. Derfor bør det Ståle Kyllingstad i IKM-gruppen mener at SVs miljøpolitikk er en aktiviteten i regionen dale. Vi blir min- parallelt med en utbygging i nord trussel mot utviklingen i Stavanger-regionen. dre attraktive, og vil få problemer med etableres en beredskapsbase for å tiltrekke oss kompetanse. For IKM- både skipstrafikken og olje- og når utsiktene har vært dårlige. Mange av gruppens del er det et faktum at hvis gassvirksomheten. dem er børsdrevne og man ønsker å vise industrien blir lidende, så vil også vi lide, handling. Resultatet har vært nedbeman- sier han. Pessimismen råder ning, sluttpakker og tap av viktig kompe- Kyllingstad mener at pessimismen nå tanse. - Miniparti styrer råder i olje- og gassindustrien. - Effekten av det som nå skjer ser vi - Minipartiet SV er landets største forbru- - Den ene grunnen er lavere aktivi- nok først om noen år. Nå må det imid- ker av oljepengene. Hver tredje krone av tet, men samtidig har vi en del sentrale lertid handles, og det mest naturlige er statsbudsjettet hentes fra olje- og gass- ledere i bransjen som bare har vært at Staten legger press på StatoilHydro industrien. Fornybar energi er viktig, og vi med på oppturen. Hvordan gir dette seg for å få selskapet til å øke aktiviteten og vil være med, spesielt hvis støtteordnin- utslag? Ett eksempel: For to år siden var forløse prosjekter som kan holde indus- gene i Norge nærmer seg EU-nivå. Husk alle kjempefornøyde dersom oljeprisen trien i gang - gjerne med ekstraordinære likevel at dette ligger svært langt fram i holdt seg på 74 dollar. I dag er ikke dette skatte- og avgiftspakker for enkelte felt, tid, sier Kyllingstad, som ikke er enig i at et beløp som utløser noe interesse for sier Kyllingstad. Norge er en miljøsynder. satsing. Det ligger en slags latent tro på - Det går mot mer gass og mindre at prisen skal gå ned, men hvorfor skal Av Harald Minge olje. Gass er det desidert reneste fossile den egentlig det? brennstoffet verden bruker. Vi kan ikke fri Oljebransjen har alltid reagert raskt AD R&D. Foto: T. Haga T. Foto: AD R&D.

Konflikt? På din side – helt fram Vi hjelper deg! Ta kontakt på telefon 51 53 82 60 eller [email protected] www.legal.no Lars Hertervigsgt. 5, Stavanger Atle Helljesen(H)* | Frode Jæger Folkestad(H)* | Inger Marie Sunde(H) | Cecilie Engebretsen* | Ansatt advokat: Eirik Myhre Advokatfullmektig: Roger Stelander Magnussen | Benedikte Dalland I kontorfellesskap: Arne Schanche-Olsen(H) (H) Høyesterettsadv./adv. m/møterett for Høyesterett * Godkjente advokatmeklere OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID Energikommentator Einar Knudsen: ”At Stoltenberg må drive med poli tiske krumspring som rammer vår viktigste industri for å holde en rø dgrønn regjering samlet er utidig” - Olje- og gassindustrien er overrasket over at den ikke har regjeringens tillit i spørsmålet om leting i nordområdene, sier energikommentator Einar Knudsen. Nå forventer han at Ap skjærer gjennom og får i gang en konsekvensutredning med tanke på leting.

I Soria Moria 2 er hele problemstillin- og gass. Derfor må vi i hvert fall satse på artene som i funnområdene lenger sør. gen om leting i nord utsatt i påvente av å opprettholde dagens produksjonsnivå, - Men se for deg følgende scenario: Vi forvaltningsplanen. Dermed vil SV og sier han. borer i nord, men gjør ikke drivverdige Senterpartiet kunne sitte ved regjerings- I valgkampen i 2013 blir ifølge Knudsen funn. Hva gjør vi da? Jo, vi må innrette bordet ut perioden. Einar Knudsen mener spørsmålet om nordområdene avgjort. oss for en helt annen framtid dersom vi imidlertid at det allerede eksisterer kilo- - Jeg tipper revisjonen av forvaltnings- skal klare å opprettholde velferdsstaten. metervis med dokumentasjon, og at en planen blir utsatt til 2011. Det vanlige er Dette scenarioet bør definitivt lages. Når konsekvensutredning kunne startet i dag. at når du setter i gang en konsekvens- det gjelder fornybar energi, går de fleste - Vi taper verdifull tid. Det er ikke åpnet utredning, så gjør du det med tanke på prosjektene til utlandet fordi man der har nye områder siden 1994, og det finnes leting, men Stoltenbergs taktikk er å få bedre rammevilkår, men verken når det ikke nye leteområder med potensial som i gang en slik utredning – offisielt uten gjelder sysselsetting eller økonomi, vil kan erstatte den raskt fallende produk- tanke på åpning. Dermed kan de to andre vannkraft eller vindkraft noen gang kunne sjonen. Dersom vi ikke får tilgang til nye partiene sitte ut perioden. erstatte olje og gass. Dersom vi finner ressurser, vil det ramme velferdsstaten noe i nord, snakker vi fort om 1000-1500 hardt, sier Knudsen, som synes det er Det umulige er mulig milliarder kroner i inntekter etter dagens paradoksalt å se miljøpartiet SV presen- Noe av det som overrasker Knudsen oljepris. tere et statsbudsjett hvor det øses ut med mest er den manglende tilliten til bran- oljepenger. sjens evne til å takle de miljømessige og Hva med Stavanger? - SV vil ideelt sett avvikle olje- og gas- teknologiske utfordringene i Lofoten og Stavanger-miljøet venter spent på en sindustrien og satse på fornybar energi. Vesterålen. avgjørelse om konsekvensutredning i Så bruker de altså oljepenger i statsbud- - Også bransjen selv syns det er forun- Lofoten og Vesterålen. Et nei får stor sjettet som fulle sjøfolk. Vi snakker om en derlig. Tenk på de teknologiske kvante- betydning for landets olje- og gasshoved- helt utrolig selvmotsigelse og et skrem- sprangene vi har sett i denne næringen stad. mende lavt kunnskapsnivå. Noen later til siden oppstarten. Det som før var umu- - Stavangers betydning for hele den å tro at det bare er å finne fram et suge- lig, er i dag vanlig. I nord snakker vi om norske sokkelen er undervurdert. Her rør for å få opp naturressursene som har aktivitet om mer enn ti år, og tenk på hva sitter alle selskapene og mye av kom- gitt oss dagens rikdom, uten å ha innsikt olje- og gassindustrien kan utvikle i løpet petansen – herfra drives Olje-Norge. i de krevende prosessene som er nød- av en så lang periode. Det er jo egentlig Leverandørindustrien i regionen vil bli vendige. Dette er en bransje som krever bare for politikerne å stille kravene så vil sterkt rammet dersom det ikke blir ytter- langsiktig tenkning, og da er det ikke bra bransjen innfri. ligere tilgang til nye leteareal og dermed at perspektivet hos en del politiske partier En eventuell olje- og gassproduksjon i muligheter for å kunne utvikle nye ressur- er neste fireårsperiode. At Stoltenberg må nord, mener Knudsen, kan gjøres fra land, ser, sier Knudsen, som regner med at det drive med politiske krumspring som ram- uten engang å være i kontakt med vann. blir leting i nord til slutt. mer vår viktigste industri for å holde en - En undersjøisk tunnel fra land og ut - Det vil bli et politisk flertall for dette rødgrønn regjering samlet, er utidig, sier til kildene er fullt mulig innen dette tids- i neste stortingsperiode, og da vil ikke Knudsen, som lurer på hvordan framtidige perspektivet. Denne kompetansen har vi SV og Senterpartiet kunne blokkere velferdsutfordringer som eldrebølgen og jo langt på vei allerede. Vi kan bygge tun- utviklingen av landets viktigste industri. helse- og omsorg skal finansieres med neler, da er jo utslippsfaren lik null, sier Etterspørselen etter fossilt brennstoff vil fallende oljeinntekter. han. fortsatt være stor, og vi produserer denne energien på verdens mest miljøvennlige Budsjett uten olje Finnes det olje eller gass i nord? måte. Jeg tror på en skrittvis åpning i - La oss gjøre følgende eksperiment: Lag En samlet ekspertise mener at sjansene nord hvor lisenser lyses ut på vanlig måte. et statsbudsjett uten olje- og gassinntek- for funn i nordområdene er store. Det blir Så gjenstår det å se om vår sammen- ter og se hva konsekvensene blir. Vi skal operert med forskjellige anslag. 50 pro- hengende suksesshistorie forsetter. selvsagt satse på fornybar energi, men sent har blitt nevnt, mens andre tror på selv på lang sikt er ikke inntektspotensia- 70. OD-direktør Bente Nyland gjorde det Av Harald Minge let på dette området i nærheten av olje- klart at man i nord har de samme berg- 12 —13 ”At Stoltenberg må drive med poli tiske krumspring som rammer vår viktigste industri for å holde en rø dgrønn regjering samlet er utidig”

Energikommentator Einar Knudsen mener tiden er overmoden for å lete etter olje og gass i nord, og er overrasket over at olje- og gass- bransjen ikke får mer tillit når det gjelder evnen til å ta vare på miljøet. Nå mener han at Jens Stoltenberg må skjære gjennom. Foto: Philip Tornes/BITMAP OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID - Energihovedstaden må bygges kommersielt Det er ikke mulig å bestemme politisk at Stavanger skal bli energihovedstad, mener Lyses konsernsjef Eimund Nygaard. – Energihovedstaden må bygges på de kommersielle selskapene som etablerer seg her, fastslår han.

rådmann Konrad B. Knutsen og skipsre- energi? Hva skal vi forske på? Det har Tekst: Egil Hollund der Torolf Smedvig så mulighetene ingen ikke skjedd så mye siden 1905, satt på andre så, og som gjorde at Stavanger spissen, sier Nygaard, og fortsetter: 14. juni 1972 ble valgt til Norges oljeho- - Å gjøre Stavanger til energihovedstad vedstad. Nå er det andre byer og steder i er fornuftig. Men det kommer til å ta tid. landet som har kompetanse og konkur- Det vil bety mye hardt arbeid. Vi må la de Han leder et selskap som i disse dager rerer. tusen blomster blomstre og vi vil være feirer sin 100-årsdag. Og i motsetning til - Vi har stor kunnskap om olje og gass, avhengige av mange aktører. de aller fleste andre virksomheter, kan men det er miljøer andre steder som han så godt som garantere at Lyse vil er gode på vind- og vannkraft, påpeker Markedsføring og nettverks- eksistere om 100 år også i en eller annen Nygaard. bygging form. Dagens Lyse har utviklet seg til Selv om situasjonen ikke er lik nå som en bred energiprodusent og leverandør da Stavanger tok posisjonen som oljeho- – som i tillegg til vannkraft også leverer vedstad – mener Nygaard likevel at det naturgass, biogass og spillvarme. I fram- Leif Johan Sevland må er noen viktige ting vi kan lære av deres tiden vil selskapet produsere vindkraft. innsats. Først og fremst handler det om Lyse er engasjert i prosjekter både på være like ivrig innen å markedsføre byen og legge forholdene Ulvarudla, Brusali-Karten og Utsira. ”fornybar energi som optimalt til rette for energiselskaper som Selskapet spiller med andre ord en ønsker å etablere seg. hovedrolle innenfor fornybar energi i han er i oljemarkedet. - Vi må ta små steg i riktig retning og Stavanger-regionen – og ser et enormt sørge for at det generelle miljøet for å potensial i framtiden og Stavanger som skape kommersielle clustere knyttet til energihovedstad. Vi har alle forutsetnin- Når er man energihovedstad? dette er på topp, sier Nygaard. ger i ressursene og nærheten til konti- Nå er det imidlertid langt i fra sikkert at Nettverksbygging – det å knytte kon- nentet – der markedet ligger. Norge noen gang får en energihovedstad. takter både nasjonalt og ikke minst glo- - Det hadde vært drømmen for Lyse om Og når kan man kalle seg energihoved- balt – er kanskje selve koden for å lykkes. Stavanger klarte å tilegne seg en posisjon stad? Ifølge Nygaard er altså stikkordet Nygaard har i den forbindelse merket seg som Norges energihovedstad. Men det er kommersielle klynger. Offentlige fors- den siste tidens presseoppslag som har ikke noe regionale myndigheter bare kan kningssenter og myndighetsutøvelse er ”avslørt” at Stavanger kommune bruker bestemme seg for, sier Nygaard. ikke avgjørende – selv om det kan spille 3,6 millioner kroner i året på representa- Han peker på at situasjonen slett ikke en rolle. sjon, mens Sandnes bare bruker 495.000 er slik som da ordfører Arne Rettedal, - Hva er egentlig forsking på fornybar kroner og Trondheim 1,4 millioner.

Bryggeriparken består av alle tidligere byggninger i Tou Bryggeri. Det er innregulert 230.000 kvm næringsareal. Den eksisterende byggningsmasse er på 30.000 kvm og er nå fullt utleid.

Er du interessert i prosjektet, kan du ta kontakt med: Vi kan fortsatt tilby kontorareal og handelsareal av meget god kvalitet Jarl Endre Egeland tlf. 997 37 758 i vårt neste byggetrinn. E-post: [email protected]

www.bryggeriparken.no 1414—15 —15 - Energihovedstaden må bygges kommersielt

Fakta om Lyse • Moderselskapet i Lyse-konsernet, Lyse Energi, ble stiftet i 1998, etter en fusjon av flere energiselskap i Sør- Rogaland med røtter tilbake til 1909. • Virksomheten omfatter bygging og drift av infrastruktur, produksjon og salg av energi- og telekomprodukter. • Aksjonærene er 16 kommuner i Sør- Rogaland med Stavanger kommune som største eier. • Omsetningen i 2008 var på 4,4 milliarder kroner, og resultatet på 966 millioner kroner. • Konsernet har rundt 800 ansatte.

Hvorfor kan vi ikke ha ambisjoner om å gjøre ”Oljedirektoratet til Energidirektoratet?

Stavanger har gjort helt siden 60-tallet. Hele regionen må spørre seg hva vi kan gjøre for å få selskapene til å komme. Det er i bunn og grunn ikke så vanskelig, ifølge Nygaard.

Energidirektorat Han lover at Lyse vil gjøre sin del for å gjøre Stavanger til energihovedstad. Selskapet er allerede store i nasjonal sammenheng innenfor fornybar energi og kommer til å bli større – selv om de ikke har samme mulighet som StatoilHydro til å bruke en halv milliard kroner på det eksperimentelle HyWind. Likevel satser selskapet også tungt alternativt, blant annet gjennom selskapet Vici Ventus som vil bygge bunnfaste vindmøller til havs. - Lyse kan ikke løse dette alene, men vi - Det hadde vært drømmen for Lyse om Stavanger klarte å tilegne seg en posisjon som Norges energihoved- skal jammen meg bidra. Men noe hokus- stad, sier Eimund Nygaard. pokus og så er det gjort, tror jeg ikke på, sier Nygaard. - Det blir stilt spørsmålstegn ved hvor- regionale politikere i forhold til fornybar Vi har heller ikke noe Statoil og for Stavanger bruker så mye. Det riktige energi. Oljedirektorat innenfor fornybar energi. er å være kritisk til hvorfor de andre bru- - Leif Johan Sevland må være like ivrig Stavanger som energihovedstad er likevel ker så lite. Ordfører Leif Johan Sevland i dette markedet som han er i oljemarke- realistisk derom vi er tålmodige – ifølge er fantastisk flink til å være døråpner og det. Hele det politiske miljøet må begynne Nygaard. det har hele tiden vært en av de store å innstille seg på fornybar energi for å - Og hvorfor kan vi ikke ha ambi- suksessfaktorene til Stavanger som olje- sørge for at også disse små selskapene sjoner om å gjøre Oljedirektoratet til hovedstad, påpeker Nygaard. kommer hit, sier Nygaard. Energidirektoratet? Nå ønsker han en tilsvarende inn- Lag møteplassene. Få folk til å føle seg sats fra Stavanger kommune, lokale og hjemme. Invitere dem inn. Det er dette Viktig lyntogformulering i Soria Moria 2-avtalen

”Regjeringen vil legge fram et beslutningsgrunnlag for høyhastighets- baner med bygging som siktemål. Utredningene vil vise om det er mulig å nå dette siktemålet”. Denne formuleringen i Soria Moria 2 gir lyntogforkjemperne på Vestlandet nytt

Hallgeir Langeland er godt fornøyd med at lyntog har blitt en del av den rødgrønne regjeringens styringsplatt- pågangsmot. form. Nå håper han at vi i det store jubileumsåret for grunnloven skal være i gang med vårt viktigste nasjonale byggeprosjekt framover.

At lyntoget nå er skrevet inn i den rød- sielt viktig for Vestlandet. Vi vil ikke bare derfor både gjøre mye flytrafikk overflødig grønne regjeringsplattformen for de neste skape et grønt transportsystem for de og redusere biltrafikk. Samtidig er dette fire årene betyr at man har sterk tro på neste hundre årene. Raske togforbindel- en måte å bygge landet på. Erfaringene prosjektet, og at det vil satses kunn- ser vil binde landsdelene sammen og gi fra Spania viser at tidligere ”sovebyer” skap, energi og ressurser for å utrede økt makt og innflytelse for regionene på som Sevilla og en rekke mindre steder får og planlegge framtidsrettet jernbane bekostning av hovedstaden. Dette er også ny energi og økonomisk vekst. Raske tog- i Norge. Saken er i løpet av det siste viktig for å skape mange nye arbeidsplas- forbindelser mellom landsdelene vil bidra halvåret for alvor satt på dagsorden ser når oljen tar slutt, sier han. til å redusere Oslo-dominansen. Det er av Næringsforeningene i Stavanger og På Stortinget har et bredt politisk fler- store investeringer, men de vil gi samfun- Bergen, en rekke andre interesseor- tall fra SV til Høyre støttet opp om en net enorme gevinster, sier han. ganisasjoner og ikke minst Hallgeir offensiv strategi for å utrede og planlegge Langeland spiller nå saken videre Langeland, rogalandsrepresentant og lyntoget. En allianse av politiske partier, til samferdselsminister og samfylking medlem i Stortingets transportkomité. miljøbevegelsen, Norsk Bane, næringsliv Magnhild Meltveit Kleppa. Det er ingen tvil om at all dokumentasjo- og fagbevegelse har bidratt til den posi- - Samferdselsdepartementet bør eta- nen som er lagt fram det siste året har tive framdriften i saken. blere en egen prosjektorganisasjon for å vært så tungveiende og overbevisende, - Denne alliansen blir svært viktig drive fram utredninger og planprosess. både når det gjelder miljø og samfunns- framover, og nå håper jeg på et massivt Dette prosjektet bør også knytte til seg økonomisk gevinst, at det var grunnlag for trøkk fra alle pressgrupper på Vestlandet, eksterne fagmiljøer og internasjonal videre utredninger. med næringslivet i spissen. Hva med en ekspertise på høyhastighetstog. egen organisasjon for saken? Undrer Målet er å få et solid grunnlag for å Seier for Langeland Langeland, som minner om at land etter starte byggingen i forbindelse med neste De siste fire årene har lyntog vært en land satser på lyntoget. nasjonale transportplan i 2013. Jeg har prioritert sak for Hallgeir Langeland, og som mål at vi i det store jubileumsåret for utvilsomt er formuleringen i Soria Moria 2 Danker ut fly grunnloven skal være i gang med vårt vik- en seier for han personlig. - Det neste tiåret vil antallet mil med tigste nasjonale byggeprosjekt framover, - Dette er inspirerende, og lyntog blir raske toglinjer tredobles. Når reisetiden avslutter han. en viktig sak for meg de neste fire årene mellom byene blir under tre timer så blir også. Jeg mener satsing på lyntog er spe- toget mer attraktivt enn flyet. Lyntoget vil Av Harald Minge Bedriftssalg og bedriftsmegling

BOLT Corporate Finance AS styrker sin posisjon som den førende bedrifts- megleren på Vestlandet. BOLT har nylig ansatt en ny partner, Ståle Fjelland, en tungvekter innenfor olje- og offshoreindustrien, med over 25 års erfaring fra ledende stillinger og styreverv.

BEDRIFTSSALG – INDUSTRIELL ELLER FINANSIELL KJØPER? BOLT er spesialisert i å tilby finansiell og strategisk rådgivning i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter, og ivaretar prosessen fra planleggingsstadiet til ny eier har overtatt selskapet. Vi har et meget bredt nettverk med både industrielle kjøpere og finansielle investorer, noe som bidrar til å sette våre kunder i en meget god forhandlingsposisjon når bedriften skal selges.

PLANLEGGING AV BEDRIFTSSALG Mange virksomhetseiere er ofte i tvil om hva som skal og bør gjøres når man vurderer å selge sitt foretak, og ikke minst hva virksomheten er verdt. BOLT som bedriftsmegler bistår selskaper i hele salgs- og forhandlingsprosessen. Interessentliste utarbeides og det foretas en verdivurdering, samt en analyse av selskapet og markedet, som danner grunnlaget for forhandlinger med interessenter. Med strukturerte og systematiske metoder legger BOLT opp en effektiv, profesjonell og ryddig prosess, i forbindelse med realitetsforhandlinger og til slutt endelige overdra- gelsesavtaler med de nye eierne.

FLERE KJØPERE – BEDRE PRIS! Desto flere kjøpere det er til en virksomhet, desto bedre forhandlingsposisjon har selger. Det er viktig å kartlegge og synliggjøre verdiene i selskapet overfor alle potensielle investorer.

• Bedriftsmegling • Bedriftssalg • Oppkjøp • Fusjon • Kapitaltilførsel • Verdivurdering

BOLT Corporate Finance AS Bedriftsmegler - Et av Skandinavias ledende rådgivningsselskap, og tilbyr strategisk og finansiell rådgivning i forbindelse med kjøp og salg av bedrifter, fusjoner, kapitaltilførsel, samt vekst og internasjonalisering.

KONTAKT: Atle Edvardsen, daglig leder. Telefon: 51 52 33 83 Mobil: 41 09 13 11 Epost: [email protected] www.BCF.no

bolt_hel.indd 1 22.10.09 13.25 18—19

Svein Fjellheim tar en ny periode som statssekretær for statsministeren. Fra sitt utsiktspunkt i regjeringsbygningen ser han i dette intervjuet mot Vest. Gjør mye bra i det skjulte

Svein Fjellheim fortsetter som statsse- du kan gå i forhold til statsministeren? Dere har også finanskrise kretær for Jens Stoltenberg. Hvordan ser - For å si det slik: de gir beskjed hvis - Det virker som om noen trodde at Stavanger-regionen ut med regjerings- jeg går for langt. Rogaland ville skli unna finanskrisen. kontorene som utsiktspunkt? - Betraktet Riktignok har det gått ganske bra, men herfra er Stavanger utvilsomt en av de Positivt bilde vi opplever at de store oljeselskapene mest vellykkede regionene i landet, sier Fjellheim tror generelt ikke at det er strammer inn og skrinlegger større han. selve lobbyismen som er viktigst, men prosjekter. Selv om vi i øyeblikket har hvilke saker som faktisk blir løftet inn. lav ledighet, får vi også rapporter om at For fire år siden nølte Fjellheim da han - Og fra Rogaland er bildet positivt. verftsnæringen går inn i en vanskelig ble tilbudt jobben som statssekretær for Derfor mener jeg bestemt at regionen periode. Vi har hatt mange gode år, men Jens Stoltenberg. Denne gangen var val- ikke er underfordelt på noen måte. Nå er er nok nødt til å stramme inn. Dermed må get langt enklere og han svarte ja på flek- også skjevfordelingen innen helsevesenet vi tvinge oss tilbake til handlingsregelen ken. For regionen har det utvilsomt blitt rettet opp. Jeg tror Rogaland skal være når det gjelder oljefondet, samtidig som sett på som en fordel å ha en mann som mest opptatt av hvilken politikk som blir det er nødvendig med edruelige tariffopp- Fjellheim så sentralt plassert i maktens ført, og ikke nødvendigvis hvor mange gjør, sier han. korridorer. Derfor har han vært et viktig statsråder som er fra regionen. Et viktig En av de største bekymringene til kontaktpunkt for lobbyister fra Vest. spørsmål det er nærliggende å tenke på Fjellheim i øyeblikket er den sterke øknin- - Det er viktig å huske at vi statsse- er lokaliseringen av Statoils hovedkontor, gen i sykefraværet. Økningen er på hele kretærer ikke representerer vår egen men her er det ingen tvil og budskapet fra sju prosent i fra 2008 til 2009. region, selv om sjefen min sikkert ville oss er krystallklart: Stavanger er hoved- - Dette må vi ta en grundig diskusjon stusset når jeg sier det. Det hender at kontoret! på nå, og løsningen er definitivt ikke rogalendinger tar direkte kontakt med Fjellheim merker at bildet av karensdager. Det handler for en stor del meg for å få hjelp, og noen ganger har de Stavanger-regionen generelt er positivt. om forebygging og bedriftenes evne til nok litt urealistiske forventninger til hva - ”Vi klarer oss selv”-holdningen som å tenke helse, miljø og sikkerhet. Det er jeg kan utrette. Det hender selvfølgelig er skapt er en styrke og virker ikke jo med en viss stolthet jeg registrerer at at jeg løfter lokale saker direkte inn til negativt inn når det gjelder fordeling av Rogaland har det laveste sykefraværet i statsministeren, men oftest handler jo det godene. Ellers er det ingen tvil om at kul- landet, selv om økningen er stor også her. om å formidle synspunkter eller opprette turhovedstadsåret har betydd mye. Den Ingen tvil om at oljebransjen har bidratt kontakt. Jeg synes det er helt greit å bli særlige satsingen på kultur tror jeg er en med sterkt fokus på nettopp HMS, sier kontaktet på den måten, og gjør selvsagt viktig årsak til at det går så bra. Det har Fjellheim. alt for å hjelpe. med attraktivitet å gjøre i en periode hvor - Du har opplevd et visst påtrykk i det er nødvendig å tiltrekke seg kreative Av Harald Minge enkeltsaker som har vært viktige for regi- og dyktige hjerner, sier han, men advarer onen. Har du testet grensen for hvor langt samtidig mot skjær i sjøen. O N I T S E D © www.desti.no

Kontakt Thomas J. Middelthon på tlf. 51 85 40 25 / 901 34 575 | E-post: [email protected]

Gleden i å gi tar vi ikke fra deg, vi gjør det bare enklere.

OTTEREN FIRMAGAVER AS ER REGIONENS LEDENDE LEVERANDØR AV FIRMAGAVER, ARBEIDSBEKLEDNING SAMT PROFILERINGSARTIKLER. VI ER 16 ANSATTE, MED KONTORER OG SHOWROOM SENTRALT PÅ FORUS.

OTTEREN FIRMAGAVER AS, LURAMYRVEIEN 42, 4313 SANDNES. TLF. 51 96 13 13. WWW.OTTERENFIRMAGAVER.NO Fylkeskommunen klar for ny rolle som næringsutvikler: - Vi kommer til fots, og ikke til hest

Fra første januar trer den nye forvaltningsreformen i kraft. Nå har fylkeskommunen planen klar for hvordan rollen som regional næringsutvikler skal inntas. – Men vi kommer til fots, og ikke til hest, sier Terje Fatland, fylkesdirektør for regional utvikling.

midler. Siden kompetanse er et viktig interessant. Ett område som de fleste Tekst: Harald Minge fokus i denne regionen tar jeg med de er svært opptatt av er samferdsel, og at 30 videregående skolene. Beliggenhet, fylkeskommunen nå overtar ansvaret for innhold og kvalitet på disse er et interes- alle riksveiene og samtlige ferger med sant tema for de fleste. Foreløpig forelig- unntak av stamveien, mener han har stor ger det få føringer når det gjelder hva betydning. Det er en virkemiddelportefølje I februar stod fylkesordfører Tom Tvedt pengene skal brukes til, bortsett fra en som bør interessere. fram i Rosenkilden med en klar beskjed felles forståelse for at det er lurt å satse - Man kan selvsagt velge å melde seg til kommunene i Rogaland: Fra januar på færre og større prosjekter enn for ut, men jeg vil se den ordføreren som 2010 overtar fylkeskommunen rol- våger å holde seg borte fra et fylkesting len som regional næringsutvikler. Rosenkilden som blir en helt sentral arena når mid- Utspillet førte til en rekke reaksjoner. ler til infrastruktur skal prioriteres og Stavangerordfører og styreleder for Fylket tar ansvaret for fordeles. Vi eier nå tross alt 90 prosent Stavanger-regionen Næringsutvikling, den regionale av veiene i Rogaland, sier han, og påpe- Leif Johan Sevland, var blant dem ”nærings- ker at man ønsker å holde seg med et som ikke så noe behov for at fylket utviklingen. strategisk nettverk for å oppnå målene. skulle bevege seg inn på oppgaver - Kommunene, næringsforeningene, han mente allerede var fornuftig partene i arbeidslivet, regionale kom- håndtert av kommunene. munale foretak etc ønsker vi å ha med inn i en slik struktur, sier han. Forsonlig linje

Terje Fatland, fylkesdirektør for regio- NÆRINGSLIVS- MAGASINET Ansetter flere NR. 1 - 2009 nal utvikling, er tydelig på at fylkes- ÅRGANG 16 - Har fylkeskommunen egentlig res- kommunen har valgt en forsonlig linje, surser til å gjennomføre dette? og at det først og fremst inviteres til - Vi styrker oss nå. Samferdselssjef samarbeid. Gunnar Eiterjord får tre nye stillinger. - En ting er helt på det rene, og det Tom Tvedt En person skal inn på maritim næring, er at vi har fått mandat og legitimitet en annen på folkehelse, mens to per- som den regionale næringsutvikleren. tar grep! soner skal inn i planavdelingen. Vi Dette er ikke noe vi har funnet på selv, ... men møter sterk motstand styrker også informasjonsavdelingen 8 men en rolle vi har fått. Et betydelig . Side 3, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 1 Foto: Kim Laland/BITMAP med ett årsverk. Bemanningsbehovet Tar ansvar i Zambia Forum går for Expo Leieprisene holder seg Nærmere 30 bedrifter i Rogaland droppet virkemiddelapparat gjør at vi også har Christian Rugland og Cornelius Middelthon må vi vurdere nærmere etter hvert, Ifølge Arild Marvik i Vågen Eiendom er julegavene til de ansatte for å finansi- i Stavanger Forum er begge begeistret for Stavanger-regionen mindre rammet enn andre ere et hus i den nye SOS Barnebyen i tanken på et mulig Expo i Stavanger, og regioner i landet. – Utleiesituasjonen i Stavan- Livingstone, Zambia. Det nye huset gir mulighet til å innta denne posisjonen, mener regionen raskt bør samle seg om et sier Fatland. Fylkeskommunen har ger-regionen har vært meget god i 2008, og det 10-12 foreldreløse barn en trygg og sikker forprosjekt for å saumfare mulighetene. var først mot slutten av året at vi kunne se en oppvekst helt til de er i stand til å klare - Vi vil ha mye å bidra med innen temaer endring, sier Marvik. . seg selv. og at vi er en reell samarbeidspartner som mat, havbruk, energi og kultur, sier de Side 34, 35 og 36 mottatt 9,7 millioner kroner av de 120 . Side 20 og 21 . med muskler, sier han. . Side 22, 23 og 24 millionene staten bevilget til fylkes- Det første fylkeskommunen vil gjøre I februar stod fylkesordfører Tom Tvedt fram i kommunene. I tillegg til samferdsel er å sette i gang en strategiprosess. Rosenkilden med en klar beskjed til kommunene i skal det tas føring innenfor områder som - I samarbeid med kommunene, par- Rogaland: Fra januar 2010 overtar fylkeskommunen landbruk, miljø, friluft og maritim virk- tene i arbeidslivet og de ulike organi- rollen som regional næringsutvikler. somhet. sasjonene skal vi utforme en strategisk utviklingsplan for Rogaland. Vi har en mange små, sier Fatland. jobb å gjøre, og alle inviteres med for å 13. november behandler fylkesutvalget bidra. Vi skal eie denne planen sammen. en sak som er under utarbeidelse nå, og Strategidokumentet vil så gi føringer for som skal definere struktur, styringsgrup- pengebruken framover. Husk at vi fra før- per og referansegrupper. ste januar vil råde over 700 millioner kroner til samferdsel, 700 millioner til kol- Den nye rollen lektivtrafikk, 200 millioner fra Innovasjon Han er ikke i tvil om at kommunene vil Norge og 50 millioner i fylkeskommunale finne den nye rollen til fylkeskommunen Fylkeskommunen klar for ny rolle som næringsutvikler: 20—21 - Vi kommer til fots, og ikke til hest Kleppa til Logistikkdagen Det er nå klart at Magnhild Meltveit Kleppa kommer til Logistikkdagen 12. november som arrangeres av Næringsforeningen.

Den bybakte samferdselsmi- nisteren fikk mye skryt av Jens Stoltenberg da hun troppet på. - Magnhild Meltveit Kleppa kommer til å bidra med sin bakgrunn og sin erfaring til å gjennomføre det samferdselsløftet vi skal gjøre innenfor vei og bane, sa statsminister Jens Stoltenberg da han presenterte sin nye regjering på Slottsplassen. En vesentlig del av dette løftet kommer også i Rogaland. Det er nok å nevne Ryfast, Rogfast og bybane. Et nytt nett for høyhastig- hetstog skal også utredes i kom- mende fireårsperiode.

- Gleder meg - Kommunal- og regionaldepartementet er en fantastisk plass og jeg har aldri lagt skjul på at jeg trives godt der. Men nå gleder jeg meg til å ta fatt på nye oppgaver i samferdselsdepartementet, sa en svært så blid Kleppa. Magnhild Meltveit Kleppa kommer fra Hjelmeland og har de siste to årene vært kommunal- og regio- nalminister. Hun har også tidligere vært sosialminister i den første Bondevik-regjeringen fra 1997 til 2000. Hun har sittet på Stortinget i flere perioder - og har dessuten mange år bak seg fra lokal- og fylkespolitikken. Samferdsel er heller ikke noe nytt fagfelt for Kleppa - som satt i samferdselsstyret i Rogaland fra 1988 til 1991. - Samferdsel betyr mye for mange og jeg skal bidra til at landet blir mindre, tryggere og mer miljøvennlig, fortsatte Kleppa.

Aasland fortsetter Da Stoltenberg presenterte sin nye regjering, ble det også klart at Tora Aasland fortsetter som minister for forskning og høyere utdanning - og at Rogaland dermed fortsatt vil ha to ministere. Tora Aasland er fyl- kesmann i Rogaland og ble minis- Terje Fatland, fylkesdirektør for regional utvikling, er tydelig på at fylkeskommunen har valgt en forsonlig linje, ter i 2007. og at det først og fremst inviteres til samarbeid. Verdig vinner av Kompetansedelingsprisen 2009

Det har vært en god måned for Skretting. ”Feeding your passion for fish” er visjonen Den 18. oktober feiret bedriften sin 110 års dag, og tre dager senere mot- tok 110-åringen Næringsforeningens Kompetansedelings- pris.

Tekst: Trude Refvem Hembre Foto: Philip Tornes/BITMAP

Rosenkilden møter opp i Hillevåg hvor hovedkontoret til Skretting ligger, samt én av de norske fabrikkene. Her møter vi administrerende direktør Viggo Halseth og kommunikasjonssjef Lillian Høivik. I tillegg har salgssjef Truls Dahl og salgs- direktør Therese Log Bergjord bidratt med informasjon om kompetansedelingen i Skretting. Viggo Halseth har hatt ulike posisjoner i Skretting siden 1984 og leder nå for- retningsenheten Skretting Nord-Europa (Norge, Storbritannia og Irland), Australia og Japan. De stolte prisvinnerne forteller at Skrettings verdier er godt forankret i organisasjonen: Åpen, innovativ, kunnskapsrik og ansvarlig.

Høy kompetanse Hva er det unike med Skretting? - Ett viktig poeng er at selv om den Av disse forskningsmillionene kommer tonn laksefôr, regnet vi det om i antall brune pellet’en ser lik ut for folk flest, 65 millioner kroner fra egen lomme og måltider: En million tonn fôr blir til nes- så dreier det seg om komplisert produk- resterende fem millioner fra andre kilder. ten tre milliarder middagsporsjoner med sjon i en høyteknologibransje. Vi bruker Resultatene fra forskningen implemente- laks. Med økonomisk fôrfaktor på 1,4 og årlig ca 70 millioner til forskning og har res i de ulike Skretting-selskapene rundt filetutbytte på 60 prosent blir en milliard et eget forskningsselskap, Skretting omkring i verden, forteller Halseth. kilo fôr til 2,9 milliarder lakseporsjoner à ARC, som også holder til her i Hillevåg. Videre produseres 45 prosent av det 150 gram, forteller kommunikasjonssjef volumet Skretting leverer verden rundt, Lillian Høivik. Skretting Norge produserer Skretting AS her i Norge. Skretting Norge vil i 2009 i år rett over 500.000 tonn fôr, noe som da Ansatte: 240 i Skretting Norge, 60 i selge fôr for 4,1 milliarder kroner, det kan gjøres om til 1,45 milliarder lakse- Skretting ARC og 1.300 på verdensbasis. tilsvarer 520.000 tonn fôr. De har tre porsjoner. Omsetning: 4,1 milliarder kroner (Norge) fabrikker i Norge: Stavanger, Averøy og Adm.direktør: Viggo Halseth (Nord- Stokmarknes. Internasjonalt har Skretting Kompetansedeling i praksis Europa, Australia & Japan) fabrikker i 12 land og leveranser til over Hvorfor er dere gode på kompetansede- Internett: www.skretting.no 40 land. ling? - Da vi feiret produksjonen av en million - Vi har en stor grad av åpenhet i hele 22—23 Verdig vinner av Kompetansedelingsprisen 2009

Kompetansedelingsprisen ”Feeding your passion for fish” er visjonen Kompetansedelingsprisen har som hensikt å stimulere til deling av kompetanse og læring både eksternt og internt. Synliggjøre Næringsforeningens fokus på Stavanger-regionen som en kompe- tanseregion og å belønne personer og virksomheter som i særlig grad har bidratt til deling.

Juryen består av Næringsforeningens ressursgruppe for strategisk ledelse og kompetanse representert ved Oddvar Bakken, Gunnar Lied og Bjørg Kaspersen, administrerende direktør Jostein Soland, Næringsforeningens styreleder Rasmus Kvassheim og fjorårets vinner Norske Shell, representert ved personaldirektør Gunnar Neset.

tet. Dette skjer gjennom egne nettverk der representanter for de ulike Skrettingselskapene deltar. Alle team- ene ledes av ansatte som er lokalisert i Stavanger. Nettverkene har hyppige telefonmøter for utveksling av kunnskap, men møtes også fysisk et par ganger i året. Opplæring og erfaringsutveksling innenfor de ulike fagområdene er alltid på agendaen i disse møtene.

Jobber globalt Produksjonsmiljøet i Skretting jobber i tillegg systematisk med kompetansedeling globalt gjennom et program kalt ”Optiline”. Det programmet omfatter interne revisjoner og utveksling av nøk- kelpersonell mellom fabrikkene på ver- Fra høyre: Viggo Halseth, Lillian Høivik, Evy densbasis. Kallelid og Roar Sandvik viser hvordan kompetansedeling foregår i kontorlandskapet. Skretting har også satset mye på utvikling av ledere og har gjennomført flere ledelsesprogram for toppledere og mellomledere. AFF er brukt som sam- verdikjeden. Noen vil hevde vi går vel vanskelig å finne gode eksterne kurs på arbeidspartner ved flere anledninger. De langt i åpenheten og at enkelte forhold dette feltet og derfor har selskapet lagt har hatt deltagere på Solstrandkurset, og burde være bedriftshemmeligheter. stor vekt på intern opplæring med egne de har kjørt flere egne lederkurs i regi av Imidlertid har vi gode erfaringer med å fagressurser. Internopplæring om pro- AFF som er tilpasset for Skretting. dele og gi mye informasjon til kunder og duktene blir gjennomført jevnlig, og det Skrettings eier Nutreco har også egne samarbeidspartnere. Som kunde har du arrangeres to årlige markedsmøter med program for personlig utvikling, forret- tilgang til nyttig informasjon blant annet ansatte i markeds- og logistikkavdelin- nings- og kulturellforståelse som mange via ekstranettet vårt. En slik sterk posi- gene. En stor del av denne opplæringen av Skrettings ansatte har gjennomført. sjon i kunnskapsoverføring resulterer i avsluttes med skriftlig eller muntlig eksa- at vi får mye igjen - noe som bidrar til men. Alle nyansatte i produksjonen får Fokus på ekstern kompetanse- å heve alle ledd i verdikjeden, mener spesialopplæring i en egen testfabrikk. deling Halseth. Flere ansatte har også gått opp til fagbrev Skretting gjennomfører årlig flere akti- Skrettings kjernekompetanse er ernæ- i industriell næringsmiddelproduksjon. viteter ut mot markedet for å presentere ring og bruk av bærekraftige råvarer. En Internasjonalt deles kunnskapen nyheter og utvikling på fôrfronten. På den stor del av denne kunnskapen kommer - innenfor salg, logistikk, markeds- måten bidrar de til ekstern kompetanse- fra egen forskning og utvikling. Det er føring, innkjøp, produksjon og kvali- deling. Eksempler på slike aktiviteter som BLA OM >>> ... fortsettelse fra forrige side er rettet mot ulike målgrupper er: fra Kongsgård har også hospitert hos av kontorlandskapet er det lagt vekt på å AquaTraining: Fire dagers seminar Skretting for å lære mer om hvordan ha små sofagrupper og ”hengebord”. De rettet mot ansatte på oppdrettsanlegg. biologi og kjemi brukes i praksis på skal fungere som en arena for uformelle Presentasjon av fôr og ernæring, effektiv en arbeidsplass. Denne hospitering diskusjoner. Det er også lagt vekt på å bruk av fôr og kontroll av miljø. På disse har resultert i oppgaver som igjen har blande ansatte fra ulike avdelinger i kon- seminarene bruker de også eksterne blitt sendt inn til konkurransen Unge torfellesskapene. Dette tror de er med på samarbeidspartnere for å få belyst flere Forskere. at de ansatte får en større breddekunn- ledd i produksjonen. Målet er effektiv Skretting var også blant bidragsyterne skap. produksjon på oppdrettsanleggene. Her - Vi tenker langsiktig, og i lavsesongen har det de siste årene også vært satt av er det vedlikehold og kompetansebyg- noen plasser til elever som tar utdan- ging som står i fokus. Vi er ca 60 prosent nelse innenfor akvakultur. Dette er en menn og 40 prosent kvinner, to av seks god mulighet for elever å treffe mulige i ledergruppen er kvinner og gjennom- framtidige arbeidsgivere. AquaTraining snittsalderen er ca 40 år, forteller Høivik gjennomføres fire ganger pr år og har og Halseth. totalt 400 deltagere fra hele kysten. - Vi har klare mål og menneskene AquaScience: To dagers forsknings- preges av konkurransementalitet, men vi seminar rettet mot biologer i næringen. finner lite spisse albuer og vi deler gjerne Dette er en arena hvor oppdrettere får på kunnskap for å gjøre andre gode. En anledning til å diskutere forskningsresul- suksessfaktor er at vi har ildsjeler som tat med Skrettings forskere og produkt- bruker tid og ressurser på kompetanse- sjefer. Det informeres her om siste nytt deling. Drivkraften er å komme videre, på forskningssiden og trender framover. mener de to lederne. AquaScience arrangeres én gang pr år. Følgende, nesten dagligdagse his- AquaAction: Dagsseminar med oppda- torie, kan illustrere at Skretting job- tering på nyheter om fôr og bruk av fôr. ber i et globalt marked: Vi kan ha en Arrangeres langs hele kysten flere gan- utfordring i Stavanger som legges ut på ger i året. intranettet når vi går for dagen, neste AquaVision: Internasjonal akvakultur- morgen kan vi få løsning fra Skretting Adm.direktør Viggo Halseth og kommunikasjons- konferanse som ble startet i 1996 og har sjef Lillian Høivik i testfabrikken med fiskepellets. Canada som jobber i en annen tidssone. et forretningsperspektiv. Konferansen Skretting produserer fôr til 50 ulike fiskearter. Kompetansedeling i global skala! sier arrangeres annethvert år i Stavanger og Viggo Halseth. ser på hvilke utfordringer og muligheter i en femmillioners-donasjon til et nytt akvakultur har. Rundt 400 deltagere fra professorat ved Universitetet i Stavanger. over 25 land har deltatt på konferansen. Professoren underviser og forsker i sjø- Hensikten er å gi tankegods til strategi- matledelse på Avdeling for industriell Skretting skal levere høykvalitetsfôr utviklingen hos deltakerne. Her hentes økonomi. og service til oppdrettere over hele foredragsholdere fra ulike arena og ulike Skretting tilbyr lærlingplasser innenfor verden, slik at de kan produsere bransjer for å få fram beste praksis i elektro, automasjon og mekanisk. De har sunn og delikat fisk på en bærekraf- industrien. Ved å trekke paralleller fra de også hatt trainee-stillinger innenfor pro- tig måte. Selskapet har røtter tilbake som er flinke på ulike felt får vi til en god duktutvikling og salg. til 1899 da det ble etablert som kompetansedeling. et familieforetak. Siden 1981 har Menneskene i Skretting Skretting vært eid av BP Nutrition Lokalt engasjement Administrerende direktør og kommunika- før selskapet i 1994 ble et heleid dat- Skretting har et samarbeid med blant sjonssjefen mener de har en sterk kultur terselskap av Nutreco. Nutreco, som annet St. Olav videregående skole og for deling av kunnskap i bedriften. Det er er et internasjonalt fôrkonsern, har Kongsgård videregående. Her har de godt samarbeid på tvers av avdelinger, og 9.000 ansatte, 100 fabrikker i over 30 deltatt på fagdager og presentert fis- det er i høyeste grad lov å mene noe om land og en omsetning på 4.943 mil- kefôr og akvakulturnæringen. Elever andre fagfelt enn ditt eget. I utformingen lioner (2008).

Din lokale kompetansepartner: Revisjon. Virksomhetsutvikling. Internkontroll. Skatt og avgift.*

PricewaterhouseCoopers, Pb 1508, 5505 Haugesund PricewaterhouseCoopers, Pb 8017, 4068 Stavanger www.pwc.no - 02316

*connectedthinking npix A c s ile/ RF ste mA & Design Foto: e www.sfkino.no AD ReklAm

sf kino stavanger/sandnes helside

Gavekort til gode filmopplevelser!

Kjøpes i billettskrankenInfo: på 51 SF 51 07Kino 06 Stavanger & Sandnes. Vi bygger... FELLESSKAPET Vi er total- entreprenør for Statens Hus i Stavanger markedsavdelingen-as.no

Tlf: 51 78 99 00 | www.blockberge.no

Kontakt oss for en gratis prøvetime! Vi har nye, spennende timer i både sal og på sykkel. SATS Stavanger - SATS Sandnes - SATS Forus FASETT

it keeps going, we move and going, the world and going We try harder.

Energy for tomorrow

Nå blir det enklere å holde løftene! Bestill Medox i dag, så får hele bedriften mer energi og større overskudd. Ring 48 11 99 00 eller send en epost til [email protected], så får du et godt tilbud fra oss. www.medox.no

Friskere, lengre! Jostein Soland soleklar: Vi må gjøre noe med Mot orveien – nå!

For å løse det mest akutte trafikkinfarktet mellom Stavanger og Sandnes, vil Jostein Soland invitere til en idédugnad snarest: - Dagens trafikkavvikling kan forbedres betydelig ved bruk av moderne trafikkteknikk, sier Soland.

Tekst: Egil Hollund

Næringsforeningens administrerende direktør har fulgt diskusjonen om rushtidsavgift nøye. Ikke minst bet han seg merke i forsker Harald Minkens ved Transportøkonomisk institutt sitt utspill om at en avgift på 20 kroner kan bortimot halvere køene på de verste tidspunktene. - Det vises ofte til Stockholm når det Jostein Soland vil ha en idédugnad rundt Motorveien. snakkes om rushtidsavgift. Men de hadde allerede et kollektivtilbud som fungerte og som ble brukt av 70 prosent av befolk- av moderne trafikkteknikk som signal- ningen da avgiften ble innført, minner teknologi og av- og påkjøringsfelt - etter Soland om. modell av Sømme-vågen og Bekkefaret. Det er her hovedutfordrin- Kostnadene ved slike tiltak er beskjedne gen til Stavanger-regionen ligger. og kan derfor realiseres fort, sier Soland, Kollektivandelen på Forus er kun fem som også er styreleder i Motorvegen prosent. Mye av årsaken er at vi mangler Stavanger Sandnes AS. de tunge kollektivaksene. Folk bor på Dette selskapet eies av NHO, LO og Tasta, på Hundvåg og Sola – og jobber på Næringsforeningen og forskotterte i Forus. sin tid den etappevise utbyggingen av Administrerende direktør Erik E39 mellom Stavanger og Sandnes. Tjemsland i Forus Næringspark har Motorvegen AS vil før jul invitere til en allerede lansert ideen om flere felt på idédugnad for å få fram mulige, snarlige Motorveien som en del av løsningen. løsninger i arbeidet ved å redusere køene For det er utvilsomt Næringslivet som - Tjemslands innspill er fornuftig. Et - ved å invitere spesialister på trafikktek- bærer mye av kostnadene i kroner og tredje felt er helt påkrevd for å kunne nikk fra USA og England. ører. Og når varene ikke kommer fram, ta unna den trafikken som kommer i en - I Phoenix, Arizona har en klart å øke er det kunden som må betale ekstrareg- så befolkningsrik og vekstkraftig region kapasitetene på veiene med 40 prosent ningen. som vår. Forus vokser, og med Rogfast ved hjelp av bedre bruk av eksisterende - Vi var tidligere kjent som timinutters- og Ryfast på plass i overskuelig framtid, veinett, sier Soland. regionen. Lett framkommelighet var et vil også gjennomgangstrafikken øke. Men konkurransefortrinn. Mye handler om tid, vi må ta tak i dagens situasjon, se hva vi Kostbart og farlig vinne tid og tape tid. Dess mindre effektiv kan gjøre nå, sier Soland. Soland er redd for at prisen for ikke å framkommelighet vi får, jo mer av vår gjøre noe, kan bli høy. Forus har landets konkurransekraft går tapt, sier Soland – Moderne trafikkteknikk dyreste arbeidskraft. Da er det ikke god og fortsetter: Samferdselssjef Gunnar Eiterjord i butikk å la denne vente i en bil. Bare - Framtidsrettet næringspolitikk har Rogaland fylkeskommune hevder at StatoilHydro alene bruker flere hundre lagt opp til den veksten vi nå har. Er hovedårsaken til trafikkproblemene i vår årsverk på å sitte i kø. det slik at vi må gjennom infarkter for å region er utformingen av og kapasiteten - Vi må ikke sette oss i en slik situasjon komme videre? Jeg nekter å tro det. på kryss og tilliggende veier. at køproblematikken blir brukt mot oss i - Da må vi se hva vi kan gjøre ved bruk lokaliseringsspørsmål, påpeker Soland. 28—29 Vi må gjøre noe med Mot orveien – nå! Tror 20 kroner er for lite - 20 kroner er nok for lite til å få folk til dagens 13 kroner inkludert brikkera- å endre adferd i rushtrafikken, sier Inge batt, slik Harald Minken foreslår, vil ha Oliversen, leder av Logistikkforeningen en stor effekt. Minken er forsker ved i Rogaland. Han er positiv til forsker Transportøkonomisk institutt, og tror en Harald Minkens oppfordring til å ekspe- økning slik han skisserer vil kunne redu- rimentere – men skeptisk til om en rush- sere rushtrafikken på Motorveien med tidsavgift vil ha stor effekt. mellom 30 og 50 prosent. - Vi er en innovativ og nyskapende - Det skal mye til for å endre folks region. Jeg er absolutt for at vi skal kjørevaner – som i praksis vil bety en kunne eksperimentere, sier Oliversen. endring i arbeidstiden. Dermed blir nok For tungtransporten og nyttetrafik- alternativet sykkel eller kollektivtran- ken, som han representerer, er det sport. Folk verdsetter sin fritid ganske også hevet over en hver tvil at bom- høyt – og da må alternativene samtidig penger er å foretrekke framfor køer ikke stjele mer tid enn nødvendig, påpe- og ingen vei i det hele tatt. Likevel, han ker Oliversen. tror ikke at en heving til 20 kroner fra - Må bli uendelig mye bedre Hallvard Ween og NHO vil ikke være med fører en høy nok rushtidsavgift, så må folk å snakke om en rushtidsavgift på Nord- begynne å sykle, sier Ween. Jæren før vi har fått en kraftig utbygging Konkret så mener NHO og Ween av kollektivtilbudet. – Vi vil ikke ha et øre blant annet at frekvensen for kollek- mer i avgift før dette er på plass, under- tivtilbudet må fordobles i rushtiden streker regiondirektør Hallvard Ween. og øke kraftig over resten av døgnet. Verken NHO eller Ween er avvisende til Bussfremkommeligheten må gå foran rushtidsavgift en gang i framtiden. Men i prioriteringen av privatbilene med egne likhet med NAF, mener NHO at det først prioriterte busskorridorer i transport- må på beina et skikkelig alternativ. Det korridorer inn mot sentrumsområdene, mener Ween ikke er til stede i dag. kollektivfelt og busstraseer ved alle - Kollektivtilbudet må bli uendelig mye flaskehalser, lyssignalprioritering og bedre før vi kan gå inn for en rushtidsav- utforming av holdeplasser som minimerer gift. Jeg er slett ikke enig i at bare vi inn- oppholdstiden for bussene.

Tidligere var korte avstander et stort konkurransefortrinn på Nord-Jæren. Det er i ferd med å endre seg dramatisk. - Kollektivtilbudet på plass først

Plasserer ansvaret NAF er soleklare på at kollektivtilbudet er en realitet kan vi være med på å straffe Regionen har en rekke utfordringer må bli mye bedre før de i det hele tatt økonomisk dem som fortsatt vil kjøre pri- når det gjelder samferdsel. I tillegg til vil være med på å diskutere en rushtids- vatbil. Men vi kan ikke starte i den enden, aksen mellom Stavanger og Sandnes, er avgift. - Rushtidsavgift er en dårlig idé sier Endresen. godsterminalen på Ganddal og havnen i slik situasjonen er i dag, sier styreleder Han viser til at mange på Nord-Jæren i Risavika et av de mest prekære. Lars Petter Endresen i NAF Avdeling dag ikke har noe reelt alternativ til bilen. - Oldeforelderne våre klarte å bringe Stavanger og Omegn. Bor du for eksempel på Ålgård og jobber jernbanen til havnene. Det er et tankekors Harald Minken, forsker ved trans- i Dusavik - og kanskje også skal levere at vi ikke får til det i 2009, sier han. portøkonomisk institutt (TØI), mener at barn i barnehagen til og fra jobb - kan du Soland ser for seg at Statens Vegvesen en rushtidsavgift på rundt 20 kroner i ifølge ham ikke ta en buss som går fra nå først utreder om det er teknisk mulig bomringen vil være nok til å redusere A til B. Hvordan skal du da klare å bruke å bygge et tredje felt. Deretter må vi køene på Motorveien med mellom 30 og kollektivtransport? legge trykket på arbeidet med en tredje 50 prosent. Det er en økning på kun sju - Det blir feil dersom du forlanger at fil. Om ikke lenge vil store deler av bil- kroner fra dagens 13 kroner for dem med folk skal bruke over én time på buss hver parken være bortimot utslippsfri. Da ville bombrikke. vei når du kan kjøre på 20 minutter. For det være fryktelig dumt å få miljøvenn- - Først må de alternative løsningene de fleste er ikke det et reelt alternativ, lige biler, for så ikke å ha veier – minner på plass. Bybane, bybusser og skikkelige påpeker Endresen. Soland om. gang- og sykkelveier. Når alternativene Stavanger-regionen er best på næringsliv og nyskaping

Det var god stemning på Gaffel og Karaffel. Kjartan Lindland fra UiS var opptatt av hvordan forsknings- og utdanningsmiljøet i Stavanger-regionen ble rangert. 30—31 Stavanger-regionen er best på næringsliv og nyskaping Omdømmebarometeret 2009 viser at Stavanger-regionen står sterkest av alle regionene på områder som omhandler næringsliv.

Tekst: Cathrine Gjertsen Omdømmebarometeret: Foto: Philip Tornes/ Omdømmebarometeret 2009 baserer BITMAP seg på spørreundersøkelser blant over 8.000 respondenter. Utvalgene I Ordkrafts omdømmeundersøkelse er representative for Norges befolk- sammenlignes Stavanger-regionen med ning og for de regionene som er med regionene Bergen, Oslo, Trondheim og i undersøkelsen. På denne måten Kristiansand. belyser prosjektet både hvilke syn Stavanger-regionen viser seg å være nordmenn har på de ulike regionene, den som folk mener har de beste jobb- og hvilke syn regionenes egne inn- mulighetene, legger best til rette for byggere har. Omdømmebarometeret næringsutvikling, har et nyskapende er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av næringsliv og er positivt preget av inter- SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid nasjonale virksomheter. Stavanger- med Rogaland fylkeskommune og regionen scorer også svært høyt på Greater Stavanger. påstandene om at regionen har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning, og at det er lett å finne jobb til søkelsen vet lite om hvor miljøvenn- begge når et par flytter hit. Folk mener lige regionene er. Det er tydelig at det i tillegg at Stavanger-regionen har gode ikke er en posisjon som noen har tatt. forskningsmiljøer. Her ligger vi på høyde Mange vil nok jobbe hardt for å ta posi- med Bergens-regionen og Oslo. sjonen som miljøregionen, eller den - Dette er hyggelige resultater. miljøteknologiske regionen. Det blir Undersøkelsen viser at regionen har klart spennende å se hva som skjer på dette å vise at vi har et dynamisk og internasjo- området, sa daglig leder i Ordkraft, nalt næringsliv som byr på karrieremulig- Rune Røisland, under presentasjonen av heter for svært mange, sier administre- Omdømmebarometeret. Det var stort engasjement og mange meninger om Omdømmebarometeret 2009. Under presen- rende direktør i Greater Stavanger, Elin tasjonen av Omdømmebarometeret kommenterte Schanche. Lager omdømmestrategi for Stavangers ordfører Leif Johan Sevland, fylkesva- Stavanger-regionen raordfører Ellen Solheim, informasjonsdirektør i SpareBank 1 SR-Bank Thor Christian Haugland, Mer kulturell Omdømmebarometeret har ført til informasjonssjef i Rogaland fylkeskommune Jan Stavanger-regionen blir slått av Oslo debatt i både Bergens- og Kristiansand- Erik Gjerdevik og markedsansvarlig i Greater og Bergen når det gjelder kulturtilbud. regionen. Begge steder har de pekt på Stavanger Anne Lise Falch Anfinsen funnene i Likevel ser man at Stavanger scorer mye rapporten. forbedringsmuligheter og diskuterer bedre på kulturområdet enn på målinger tiltak som kan bedre omdømmet deres. fra 2006 og 2007. Stavanger-regionens resultater er gode, - Dette er trolig et resultat at den store og det kan være fristende å hvile på de kultursatsingen som ble gjennomført i berømmelige laurbærene. Schanche Omdømmeprosjektet: forbindelse med Stavanger2008, og viser advarer mot dette. Omdømmeprosjektet har som viktigheten av slike løft, mener Schanche. - Det krever målbevisst jobbing over mål å komme fram til en stra- lengre tid. For å opprettholde, og ikke tegi og en handlingsplan som Hvem vinner miljøkappløpet? minst forsterke vårt omdømme, krever skal styrke Stavanger-regionens Det finnes områder i undersøkelsen hvor det at vi prioriterer omdømmebyggin- omdømme. Prosjektet ledes av Stavanger-regionen har forbedringspo- gen. Greater Stavanger arbeider med et Greater Stavanger, men invol- tensial. Når det gjelder folks oppfatning omdømmeprosjekt som skal komme frem vere en rekke aktører innen av nærhet til natur og frisk luft, så ligger til en handlingsplan for hvordan regionen offentlig sektor, privat næringsliv Stavanger-regionen noe etter de byregio- kan styrke sitt omdømme. En plan for og forsking og utdanningsmil- nene som sammenlignes i rapporten. I regionens omdømme vil være klar våren jøer. Næringsforeningen er likhet med de andre byregionene er folk 2009. representert i dette prosjektet. usikre på om Stavanger-regionen er god på miljøvern og om næringslivet er gode på miljøvennlig teknologi. - De fleste respondentene i under- Mye folk og stort engasjement i nettverket etter friske innlegg og spreke tall.

Krisen som forsvant?

Hver høst inviterer SpareBank 1 SR-Bank og EiendomsMegler 1 til eiendoms- seminar for næringslivet. Der møtes alle som er interesserte eller involverte i bransjen for å utveksle erfaringer, få siste nytt og ikke minst lytte til spennende foredrag om trender og utvikling i eiendomsbransjen.

Partner i Prognosesenteret, Bjørn Erik Øye, er en av Norges vært i utakt med både konjunkturbildet og de demografiske fremste eksperter på eiendom, og har utviklet systematiske endringene i befolkningen. metoder for å måle temperaturen i og utsiktene for bolig- - HVOR MANGE BOLIGER TRENGER VI? markedet. - Stavanger-regionen trenger 1400-1600 nye boliger årlig.

KLARE TENDENSER Sist år var det av ulike årsaker kun 600 nye prosjekter. Da Bjørn Erik Øye ser klare årsaker til dagens situasjon. sier det seg selv at det gapet utløser et press på etterspørsel og pris. Oppgangen i boligprisene skyldes ikke bare at rentene er rekordlave. I øyeblikket stiger nemlig bruktboligprisene, ny- FORTSATT PRISVEKST boligprisene og leieprisene, samtidig. Det er en klar indi- Med fortsatt rekordartet husholdningsvekst er det dessverre kasjon på at boligtilbudet er for lite i forhold til boli- et faktum at nybyggetterslepet er i ferd med å bli stort nok til getterspørselen. Den ventede renteoppgangen vil selvsagt å presse prisene utover normal veksttakt enda en tid. kunne dempe prisutviklingen noe, men boligetterspørselen vil være fortsatt sterk. - Stavanger-regionen trenger 1400 - 1600 nye boliger årlig.

Boligtilbudet er for lavt i forhold til etterspørselen. Derfor stiger både nyboligpriser og leiepriser. Det norske boligmarkedet er det minst regulerte og mest markedsstyrte i hele Europa. Så langt har denne frie prisdan- nelsen i alle deler av markedet bidratt til å skape både opp og nedturer, men samtidig også bidratt til at vi ikke har hatt priskrakk slik vi har sett i for eksempel Irland, Spania, Latvia Hovedproblemet i det norske boligmarkedet i dag er ikke og Island. prisveksten, - men mangel på nyproduksjon. Så kan det jo hevdes at hvis bare prisveksten blir høy nok, så vil bolig- Tilbake til boligprisene, så er det faktisk for tiden tilnærmet byggingen naturlig komme tilbake. Dette er dessverre en ingen faktorer som trekker sterkt nedover, unntatt da selvsagt myte. Etter dereguleringen av det norske boligmarkedet som selve frykten for et fall, uttalte Bjørn Erik Øye i sin egen startet 1982/83, har nybyggingstakten omtrent konstant spalte i E24 nylig.

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift. Tidligere i høst samlet SpareBank 1 SR-Bank flere næringslivsledere fra regionen til en rundebordskonferanse. Saken kan du lese i Konjunkturbarometeret.

KONJUNKTURBAROMETERET: Tar tempen på fylket

Lavtrykk eller høytrykk? Konjunkturbarometeret for Rogaland forteller deg hvilken vei pilene peker i det lokale næringslivet.

Barometeret gis ut tre ganger i året, og er et samarbeidspro- TEMA I HØST-BAROMETERET: sjekt mellom SpareBank 1 SR-Bank, Rogaland fylkeskommune, Stavangerregionen Næringsutvikling, NAV Rogaland, LO Dette spår topplederne Rogaland og NHO Rogaland. I september samlet SpareBank 1 SR-Bank åtte – Målsettingen vår er å gi en grundig analyse av både næringsliv framtredende næringslivsledere til en rundebords- og offentlig sektor, med fokus på økonomisk utvikling, sier Helge Ims, konsernmarkedssjef næringsliv i SpareBank 1 SR-Bank. diskusjon om status og fremtidsperspektiver innenfor ulike næringer i Rogaland. Artiklene som publiseres baseres på analyser, statistikk og innspill fra sentrale aktører i Rogaland. Tilbakeblikk på 2009, samt håp og forventninger til de kom- mende årene var blant emnene som ble belyst. – Dersom vi spoler tilbake ett år, er det utrolig at vi er kommet GRUNNLAG FOR BESLUTNINGER så godt gjennom det siste året som vi har gjort. Koordinerte Konjunkturbarometeret gjør det enklere for bedriftsledere, tiltak globalt og nasjonalt har vært viktig, sier Terje Vareberg, organisasjoner og politikere å følge utviklingen fra en rapport administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank. til den neste. Vareberg peker på betydningen av den regionale infrastrukturen når han fremsetter sine håp for den videre utviklingen.

– Det er viktig for oss å være en attraktiv region for attraktive Målsettingen vår er å bedrifter. God infrastruktur er en svært viktig faktor i så måte. Bybane, Rogfast, Ryfast – det er mange områder der det er gi en grundig analyse nødvendig med snarlige avklaringer. Jeg ønsker at vi om ett år skal kunne si at det nå er truffet noen beslutninger som peker av både næringsliv og fremover, sier han. offentlig sektor. Diskusjonen i sin helhet kan du lese i Konkjunkturbaro- meteret som kommer ut 2. november.

FÅ KONJUNKTURBAROMETERET TILSENDT! Ta kontakt med vårt kundesenter på [email protected] Kan også lastes ned / leses på www.sr-bank/naeringsliv. – Innholdet gir et godt fundament som kan benyttes når be- Les mer om dette i høst-utgivelsen: slutninger skal tas. Barometeret er også et viktig ledd i arbeidet med å øke den generelle kunnskapen om arbeidsmarked og • Rogalands renomé næringsliv blant ledere i vår region, sier Ims. • Status for næringslivet i Rogaland • Norsk og internasjonal økonomi Rapporten er i tillegg ment som grunnlagsdokument i forbind- • FoU og nyskaping else med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid innen • Finansiering i finanskrisens kjølvann offentlig og privat sektor.

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift. Hver høst inviterer SpareBank 1 SR-Bank og Eiendomsmegler 1 til eiendomssemi- nar for næringslivet. Der møtes alle som er interesserte eller involverte i bransjen for å utveksle erfaringer, få siste nytt og ikke minst lytte til spennende foredrag om trender og utvikling i eiendomsbransjen.

1. september 2009 ble selskapet SpareBank 1 SR-Fondsforvaltning etablert. Daglig leder Jahn Fredrik Hoff (til venstre) og investeringsrådgiver Jan Arild Sørbø ser fram til å møte nye kunder. . Spar smart med kombinasjonsfond

Ønsker du bedre avkastning enn det bankkontoen gir? Eller lavere risiko enn aksjefondssparing? Her har du et godt alternativ.

– Det viktigste rådet vi gir angående fondsparing er å ikke GJØR JOBBEN FOR DEG ”legge alle eggene i en kurv”. Det tar våre nye kombina- – Det som betyr mest for avkastningen i våre kombinasjonsfond, sjonsfond hensyn til, forteller Jahn Fredrik Hoff, daglig leder er at balansen mellom rentebærende papirer og aksjefond er rik- i SpareBank 1 SR-Fondsforvaltning. Han anbefaler bedrifts- tig i forhold til markedstrenden. Vi vil derfor over- eller under- kunder å spre sparekapitalen mellom rentebærende papirer og vekte aksjemarkedet avhengig av vårt markedssyn, sier Hoff. mer offensive spareformer som aksjefond. – Vi tar oss av hele jobben og passer på at pengene oppfører seg som de skal, sier Hoff. Kombinasjonsfond gir også skatte- HVEM PASSER FONDENE FOR? messige fordeler. Kombinasjonsfond egner seg godt for både små og store bedrifter som ønsker å bygge opp en kapitalbase over tid. – Kjøper man fondsandeler som privatperson, må man betale 28% skatt av verdistigningen. Bedrifter kan derimot ta ut gevin- – Har man overskuddslikviditet, kan man for eksempel sette av sten gjennom firmaet – skattefritt, sier Hoff. faste månedlige beløp, sier Jan Arild Sørbø, investeringsrådgiver næringsliv i SpareBank 1 SR-Bank. Kundene kan velge mellom tre ulike kombinasjonsfond: PRO-Konservativ, PRO-Flex og PRO-Horisont. (Se illustrasjon) SpareBank 1 SR-Fondsforvaltning er per i dag de eneste i – Slik kan bedriftene ivareta ønsket risikovilje, investerings- Stavanger som forvalter kombinasjonsfond. Målet er å ta horisont og avkastingsmål, sier Sørbø. en ledende posisjon i Norge innen tre år.

RENTER AKSJER KOMBINASJONSFOND

HVA: Verdipapirfond som ikke defineres som et rent aksjefond eller rentefond. Et kombi- PRO-KONSERVATIV PRO-FLEX PRO-HORISONT nasjonsfond kan ha en tilnærmet fast over- For bedrifter med høye krav For bedrifter som ønsker For bedrifter som i stor vekt av aksjer eller rentepapirer, men andelen til sikkerhet og som ønsker å ta del i aksjemarkedets grad ønsker å ta del i aksje- av ulike papirer kan også endres i løpet av fon- avkastning over bankrente. muligheter, og som samtidig markedets muligheter, dets levetid. Kilde: odinfond.no. Anbefalt tidshorisont: ønsker stabilitet i plasserin- men samtidig ønsker noe MER INFO: For å tegne andeler og opprette 3 år eller mer. gen. Anbefalt tidshorisont: stabilitet. Anbefalt tids- spare-avtale i våre fond, ta kontakt på tlf. 4 år eller mer. horisont: 5 år eller mer. 02008 eller se www.sr-bank.no/pro.

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift. >> >> BOLIGSEMINAR STAVANGER 17.09.09 NYTENKENDE ODELSJENTE

>> >>

>> >> BOLIGSEMINAR STAVANGER 17.09.09 EIENDOMS- UTVIKLER

>> >>

Vi skaper arenaer der våre kunder møtes til faglig påfyll, nyttig menings- utveksling og stimulerende sosial mingling. Her treffer du folk som vil det samme som deg, nemlig å bli enda bedre på å gjøre gode forretninger.

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift. Oppturen fortsetter for No rsk Helikopter AS ScanAviation skifter sitt navn til Norsk Helikopter AS. Det heleide norske selskapet har virkelig fått luft under vingene i de senere år, og har nå tre fundamenter å bygge sin forretnings- virksomhet videre på: drift av fly, drift av helikopter og drift av luftfartskole.

Tekst: Ragnar Åsland Foto: Philip Tornes/BITMAP

Ambisjonene er framtidsrettet, bedriften går bra og omsetningen nærmer seg 60 millioner kroner på årsbasis. Omsetningen nærmer seg 60 millioner kroner på årsbasis for administrerende direktør, Gunnar Administrerende direktør, Gunnar Strand Strand og hans stab på rundt 22 faste medarbei- og hans stab på rundt 22 faste medarbeidere og ti deltidsansatte i Norsk Helikopter. Nå er dere og ti deltidsansatte, har store area- de blitt medlemmer i Næringsforeningen. ler til rådighet i området på Stavanger Lufthavn, Sola – i de tidligere lokalene til hvitt og blått er dette de ytre klare teg- - Vi er i en vekstfase og er i ferd med å Braathens og nå SAS som er disponible nene på satsingen til selskapet som ble bygge oss opp fordi vi har et nisjemarked for nye leietakere. etablert i Setesdal i 2005, da under navnet som ingen andre er på i dag. Vi satser Fjellfly. For tre år siden ble navnet endret ikke på å konkurrere med de største Moderne helikopter under til ScanAviation, og nå er det altså ny logo aktørene, men vi vil gjøre en god jobb innfasing og navn til Norsk Helikopter som vil være innenfor vårt område, framholder Strand. Her har Norsk Helikopter per i dag to synlig når luftfartøyene tar seg gjennom Han synes Norsk Helikopter er et veldig fly, det ene av typen Caravan C208-B lufta på vei mot oppdrag. godt og dekkende navn fordi selskapet for frakt, og det andre, en Turbopropp er ett av de få heleide norske aktørene Jetstream 31 for passasjer. Fire helikop- Nisjemarked gir vekst innenfor lufttransport som ikke er kjøpt tere, hvor to er til offshoreoppdrag og to For mens mange små og store flyselska- opp av internasjonale selskaper. til skole og charter. Et femte helikopter, per opplever turbulens og motbør i kjøl- EC 145 er under innfasing. Dette er et vannet av finanskrisen, opplever Norsk Satser mot bedriftsmarkedet helt nytt helikopter som tilbyr det siste og Helikopter en god utvikling. Aktivitetene til Norsk Helikopter er pri- beste innen europeisk helikoptertekno- Gunnar Strand, med 48 års erfaring mært rettet mot et bedriftsmarked der logi. Helikopteret vil bli brukt for passa- innen luftfart, bruker dette symbolske typiske kundegrupper er innen skipsfart, sjer og frakt til skip og oljeinstallasjoner bildet om utviklingen: Når store og eldre oljerelatert virksomhet og servicenærin- offshore. trær faller, vokser de mindre og vilje- gen offshore. Med ny logo og norske farger i rødt, sterke frem. Selskapet har innhentet nødvendige ny i næringsforeningen 36—37 Oppturen fortsetter for No rsk Helikopter AS normalt offshore-helikopter. Dermed får eleven opplæring i et helikopter som han eller hun senere vil møte i sin karriere. - Skolen har moderne klasserom til disposisjon i tidligere Braathens sin sko- leavdeling. Simulatoren står i et rom ved siden av skolen, og her er det kort vei mellom teori og praksis. En full utdannelse til yrkesflyger innen offshore kan ta et sted mellom ett og halvannet år og koster fra 1,1 til 1,3 millioner kroner per elev. Teoridelen kan tas elektronisk via Internett med støtteundervisning fra instruktører ved skolen, opplyser Strand. Den praktiske delen tas ved først å gjennomføre et visst antall timer i simu- latorrommet. Så fortsetter utdanningen med praktisk flyging, og det hele avsluttes med eksamen i helikopteret.

Erfarne flygere er instruktører Norsk Helikopter benytter veldig erfarne instruktører som er flygere i selskapet med årelang erfaring fra norsk offshore flyging. Dette gjør at en helikopterutdan- nelse fra ”Norsk Flight Academy” blir høyt verdsatt for en framtidig karriere som yrkesflyger offshore. Selv om prisen for utdannelsen er høy, er det veldig stor interesse. Guttedrømmen lever hos mange, enten de er økonomer, elektrikere eller gra- vemaskinkjørere. Det er god pågang, og både menn og kvinner er representert. De fleste som søker er i aldergruppen 25 – 35 år, opplyser Strand. Men for å komme gjennom nåløyet må først finansieringen være på plass. Kandidatene må bestå en medisinsk test, og en såkalt screening vil avgjøre om de får fortsette. I screening blir kandidatene vurdert ut fra om de kan gjøre flere ting samtidig under stress. lisenser og driftstillatelser for passasjer, Selv om virksomheten er rettet inn mot Norsk Flight Academy utdanner et sted frakt og skoledrift. et bedriftsmarked, er det også mulig for mellom 20 og 25 elever årlig for privat På flysiden har Norsk Helikopter opp- privatpersoner å bestille fly- eller heli- flyging, mens 4-6 kandidater blir utdan- drag innen frakt, cargo og passasjerfly- koptertur. Skolen tilbyr også prøvetur for net i året for kommersiell flyging. ging. Rundflyging, foto- og reklamefly- de som ønsker å prøve seg som flyger. Et sted mellom 25 og 35 elever får ging, overvåkningsflyging er eksempler utdannelse innen Instrument rating, og på hva driftstillatelsen omfatter. Utdanner helikopterflygere dette markedet er veldig økende. - Våre passasjerfly kan ta 19 personer, Helikoptervirksomheten omfatter offsho- Ettersom aktivitetene til Norsk og vi kan fly over hele Europa, forklarer reflyginger til skip og oljeinstallasjoner. Helikopter stadig øker, har selskapet fun- Gunnar Strand. Selskapet tilbyr også utdannelse av heli- net det hensiktsmessig å være medlem i - For eksempel utfører vi såkalt ”dør kopterflygere ved selskapets skole, som Næringsforeningen i Stavanger-regionen. til dør” flyging av skipsmannskaper som er landets eldste helikopterskole. - Virksomheten ut fra Sola knyttes eksempelvis skal fraktes fra Ålesund til Til utdannelsen til privatsertifikat (PPL) naturlig opp mot næringsaktivitetene i Stavanger og så til et skip offshore, eller eller trafikkflygersertifikat (CPL) bruker Stavanger-regionen, og vi synes det er fra et skip til en flyplass hvor flyet tar Norsk Helikopter R22 og R-44 helikoptre viktig å følge med i det som skjer i vårt over transporten til endelig stoppested i samt simulatorer. Til Instrument utsjekk distrikt, samtidig som et slikt medlem- Norge eller Skandinavia. Vi utfører også (IR) brukes helikoptertypen Bell 222. skap kan skape gode nettverk og relasjo- charterflyginger for idrettslag og bedrif- Dette er et tomotors fullt instrument- ner, mener Gunnar Strand. ter, bekrefter Strand. utrustet helikopter som er utstyrt som et Hadia Tajik fra Strand AUF til Stortinget: – Stavanger fra oljeby til kulturby

Lynkarriere! Hvordan kan vi ellers beskrive karrieren til stortings- kvinne Hadia Tajik (26) som nå har inntatt Stortinget som Oslo- representant for Arbeiderpartiet. Det politiske engasjementet har vært en meget synlig rød tråd helt fra vervet som leder av Strand AUF i 1999 via politisk rådgiver i diverse departementer til dagens status.

Kulturhuset virker mindre nedslitt og penger, mennesker og kreativitet. Hva Tekst: Egil Rugland Øvre Holmegate er blitt fargerik og har mer trenger en region for å bli en enda skapt mer liv i området. viktigere verdiskapingsregion? Det gjelder I mellomtiden har også Stavanger lagt å utnytte disse grunnpilarene i den videre bak seg statusen som europeisk kultur- utviklingen. hovedstad. - Har tilhørigheten til regionen noe å si Hadia Tajik er som kjent fra Bjørheimsbygd. - Jeg fikk personlig ikke med meg så for ditt politiske arbeid? Hun er født i Norge av pakistanske forel- mye av kulturhovedstadsåret, men jeg - Jeg kommer fra Stavanger-regionen, dre som kom hit for over 30 år siden. Hun tror at Stavanger 2008 fikk mest betyd- og det har gitt meg et erfaringsgrunnlag har utdanning fra Høgskolen i Stavanger ning for regionen. I europeisk sammen- for å fange opp politiske spørsmål. Men i journalistikk og fjernsynsproduksjon, heng ble regionen kanskje ikke så synlig, jeg er valgt inn som representant for vært journalistvikar i VG, Dagbladet og Til gjengjeld skjedde det en synliggjøring Oslo og må være ydmyk i forhold til den Aftenposten og kommentator i aviser som av kulturuttrykk for regionens egen oppgaven. Men det er klart at jeg ønsker Morgenbladet og Stavanger Aftenblad - i befolkning. å holde nær kontakt med Rogalands tillegg til bokanmelder i Morgenbladet og - Det kan også se ut som om regionen AP-representanter Eirin Sund, Torfinn Ny Tid. Hun har også jusutdannelse til og er i ferd med å endre status fra oljeby til Opheim og Tore Nordtun. med tredje avdeling og masterutdanning - Hva har bakgrunnen som politisk råd- fra Kingston University i England. giver på regjeringsnivå betydd? Det er tid for å trekke pusten … Jeg er kommet i den - Det har betydd mye, sier hun. - For Men i intervjuøyeblikket er hun midt i mange er det en stor overgang til politik- årets trontaledebatt og har fått den første komiteen jeg ønsket. ken. Jeg har lært mye om politiske pro- smaken på livet på Løvebakken. Jeg er kjempefornøyd sesser og hvordan systemene fungerer. - Hvordan smaker det? Det er viktig å forstå leddene i politikken ” for å få ting gjort. - Det har selvsagt vært spennende å med å være med i være med på åpningen og trontaledebat- kirke-, utdannings- og - Føler du deg som en politiker eller et ten, men jeg ser frem til å bli ferdig med mediemenneske? merkedagene og komme over i arbeids- forskningskomiteen - En politiker er et mediemenneske, modus, sier Hadia Tajik. og få arbeide med men politikken skal ikke bare demonstre- Den hverdagen vil spesielt bli preget av res på Redaksjon1 i NRK. Det politiske komité-arbeid. utdanningssaker som arbeidet skjer i komiteene, i gangen og korridorene i Stortinget og muligens over I KUF-komiteen omfatter alt fra barne- en kaffekopp på kveldstid. - Jeg er kommet i den komiteen jeg hage til høyere utdan- - Hva skiller Oslo-regionen fra ønsket. Jeg er kjempefornøyd med å være Stavanger? med i kirke-, utdannings- og forsknings- ning og forskning. komiteen og få arbeide med utdannings- Storbyproblemer saker som omfatter alt fra barnehage til - Oslo har en del storbyproblemer som høyere utdanning og forskning. Stavanger ikke har. I Oslo er det store Hadia Tajik dro fra Stavanger-regionen kulturby. Kulturen er blitt mer synlig og forskjeller mellom øst og vest. Det er i 2004 til de politiske oppgavene i Oslo. bidrar til større grad av selvforståelse. også store forskjeller når det gjelder - I løpet av disse årene er det skjedd - Regionens styrker og svakheter? levekår. Det er bydeler i Oslo med stor noe med det visuelle inntrykket i innvandrerbefolkning. Det har betydning Stavanger som er selve navet i regionen. Styrker for barns muligheter for skolegang og Det har blitt realisert mange boligpro- - I utgangspunkter ser jeg bare styrker, språkutvikling. Oslo har også større preg sjekter som har endret byens utseende. sier Hadia Tajik. Det er en region som har av storbykriminalitet, og det er områder 38—39

Matfylket Rosenkilden – Stavanger fra oljeby til kulturby reiser seg

NÆRINGSLIVS- MAGASINET N R . 2 - 2 0 0 9 ÅRGANG 16

. Side 12, 13,14, 15, 16, 17, 18, 19, 22, 23, 24, 2 5, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 34 og 35 Dårlig språk betyr dårlig business Nye tall viser at de dårlige engelskkunnska Flere skoler vil ha TeknoLab Rogfast fører ikke til inﬂ - Suksessen på Madlavoll har ført til at asjon pene i næringslivet går utover verdiskapningen. Utbygging av Kyststamveien mellom stadig flere skoler følger etter. I dag er Bedrifter taper kontrakter, mister salg og får Kristiansand og Trondheim vil ikke føre 34 skoler i Rogaland med i TeknoLab, og feilleveranser på grunn av elendige ferdigheter til økt press i norsk økonomi. Det er kon- med 31 skoler i kø, er det ingen tvil om at i fremmedspråk. For de ansatte ved SKAGEN klusjonen i en helt ny rapport ECON Pöyry prosjektet er vellykket. Styret jobber med Fondene ble løsningen språkkurs. har gjennomført for Rogaland fylkeskom- å etablere nye nettverk i næringslivet i håp mune. om støtte. . Side 46, 47 og 48 Side 42, 43 og 44 . . Side 6, 7, 8 og 9

I februarutgaven av Rosenkilden ble det satt fokus på behovet for en matgeneral ved Måltidets hus. Nå er personen altså på plass. Vår nye matsjef

Ellen S. Math Henrichsen er ansatt som historiens første daglige leder for Måltidets Hus.

Math Henrichsen kommer fra stillingen som markedsdirektør i Skanem. Hun er 43 år, gift og har to barn. Totalt har hun over 20 Ellen S. Math års ledererfaring fra Henrichsen både kunnskapsbedrifter, industri, salg og markedsføring. - Dette er drømmejobben for meg. Jeg har fulgt prosessen med Måltidets Hus lenge, og har drømt om å jobbe her, sier Henrichsen. Math Henrichsen starter i jobben som daglig leder første februar neste år. Hun har ingen matfaglig erfaring. - Men jeg elsker å lage og spise mat. Jeg ønsket meg denne jobben fordi jeg liker å jobbe med utvikling, Hva Hadia Tajik savner mest etter at hun flyttet til Oslo? Vinteren i Stavanger. og i tillegg elsker jeg mat, sier hun. Måltidets hus sto ferdig i vår, og ble åpnet i mai av fiskeriminister det er utrygt å ferdes i. Det er problem- at Hadia Tajik sitter i sin leilighet på St. Helga Pedersen. Tines forsknings- områder som ikke preger Stavanger i den Hanshaugen og formelig gruer seg til den avdeling, Nofima, Gastronomisk grad, og som jeg håper at lokalpolitikerne tilstundende vinteren. Institutt og Gladmat er blant dem passer på at ikke utvikler seg. - Men du må komme hjem, Hadia. som holder til i senteret, som også er Nå har Hadia Tajik oppholdt seg fem - Rogaland vil alltid være et referan- knyttet opp til forskningsmiljøet ved år i Oslo, og på den bakgrunn er kanskje sepunkt for meg, men i øyeblikket er det Universitet i Stavanger og sentrale denne uttalelsen overraskende: ingen planer om å flytte fra Oslo. Men næringslivsaktører. Måltidets Hus - Jeg savner vinteren i Stavanger. den regionale erfaringen vil alltid ligge har for øvrig status som Norwegian - Er det mulig? der, sier Hadia Tajik som er hjemme i Center of Expertise. - Jeg savner vinden og det sidelangse Rogaland i hvert fall en gang i måneden. regnet. I Oslo er det kaaaaldt, vinteren er Av: Egil Hollund laaaang og snøen blir skitten. Det er som om vi tydelig fornemmer RKK utdanner sveisere i Afrika Rogaland kurs og Styreleder Kristine Gramstad klipper snoren kompetansesenter under åpningen av avdelingskontoret i Namibia, (RKK) har drevet med sammen med Carl Williams, daglig leder av yrkesrettet opplæring kontoret. i 20 år, de siste årene også med internasjonalt fokus. For kort tid siden åpnet de avdelingskontor i Namibia og skal nå gi afrikanere yrkesutdanning innen maski- nering, instrumente- ring, elektro og sveis.

Tekst: Elianne Strøm Foto: RKK

2. oktober i år ble RKKs kontor i Walvis ønske om å skape mer lokalt innhold i landene RKK eta- Bay i Namibia formelt åpnet, kontoret i næringslivet generelt og oljesektoren blerer seg i. Namibia skal koordinere arbeidet til RKK spesielt. En grunnleggende hindring for - Det er viktig i Afrika. å realisere dette er mangel på kvalifisert at myndighetene - Vi har lenge hatt en internasjonal personell og egnede utdannelsesinsti- har kontroll over strategi, og målet har vært å følge norske tusjoner, og Angola tok derfor kontakt utdanningen, vi er bedrifter ut i verden, forklarer adminis- med RKK. Hovedmålet for prosjektet er derfor opptatt av å trerende direktør hos RKK, Ole Imsland. følgelig å bidra til at Angola kan utdanne ha tett samarbeid Nå kan vi følge prosjektene på nært hold, eget personell som kan gå inn i de stil- med de lokale og virkelig være til stede. linger som næringslivet krever. Imsland myndighetene, sier og hans kollegaer er svært fornøyd med Imsland. Ole Imsland Millionavtale avtalene, og mener det er viktig å gi folk RKK har etablert seg i land hvor norske Startskuddet for avdelingskontoret i en fagutdannelse som kan føre dem raskt selskaper er involvert, og sørger der- Namibia gikk da RKK signerte avtale med ut i arbeidslivet. med for at bedrifter får tilgang på lokal The National Institute for Petroleum (INP) - Et kurs på et halvt år kan gi en ung- arbeidskraft, noe de har sterk tro på. i Angola tidligere i høst. Avtalen går over dom mulighet til å få seg en jobb i et – Norske bedrifter vil gjerne bruke fem år, gjelder oppgradering av fagpla- internasjonalt selskap. Og for hver person lokal arbeidskraft og støtter arbeidet vårt, ner, etterutdanning av lærere, tilretteleg- som får en yrkesutdanning og kommer sier Imsland. ging av laboratorier og utstyr pluss en seg ut i jobb, betyr det et bedre liv - både RKK har også et særlig fokus på kvin- rekke andre aktiviteter. for den enkelte og kanskje også for hele ner. Stiftelsen har som tradisjon å støtte - Vi har også inngått avtale med Det familien, sier Imsland. unge kvinnelige idrettsutøvere. I år støt- angolanske ministerium for adminis- Det er svært gode muligheter for de ter RKK 16 år gamle Julia Handjene fra trasjon, sysselsetting og sosiale saker som går gjennom programmet å få seg Omahenge-regionen nord i Namibia. Hun (MAPESS). Kontrakten er verdt 66 mil- jobb etter endt kurs. Bedriftene er med er en lovende mellomdistanseløper. Uten lioner kroner, og er den største enkelt- på å skreddersy pensum, slik at opplæ- å ha deltatt i organisert trening deltok kontrakten vi noen gang har signert, sier ring er i tråd med den kunnskapen som hun i det namibiske skolemesterska- Imsland stolt, og legger til at den norske ønskes. pet i januar år, og vant både 800 meter ambassaden også er involvert i prosjek- Den norske modellen går ut på å og 1500 meter. Hun deltok også, som tet. utdanne folk innenfor yrkesfag gjennom en av to namibiere, på 6th World Youth Bakgrunnen for avtalen var Angolas det offentlige utdanningssystemet i de Championship i Italia og kom på 3. plass RKK utdanner sveisere i Afrika 40—41

Julia Handjene – lovende mellomdistanse- løper, støttes av RKK gjennom en sponsor- avtale som bla. sikrer henne utdanning på videregående skole.

i sin klasse. Hun var den eneste som løp bar- fotet. Avtalen med RKK sikrer Julia utdanning på videregående skole, samt støtte til personlig utvikling og satsing på sin sportslige karriere. – Med rette holdninger kan vi sette fokus på viktige temaer, sier Imsland. Alle i disse Utenfor det nye RKK-kontoret i Nambia. Fra venstre: Ole Imsland, Ndjoina Shalumbo, Øystein Førsvoll, Helena-Ella Nghifindaka, Kristine Gramstad, Trond Birkedal, Janne Johnsen, Leiv Roald Thu, Margot landene jobber hardt, men jentene jobber Sundsbø, Silje Bolset og Carl Williams. ekstra hardt. Det er fra namibisk side store forventninger til Julia, og selvfølgelig også fra vår side i RKK.

Smitteeffekt Det er flere land som ønsker samarbeid med RKK, og de er allerede i full gang med et prosjekt i Angola og jobber også med prosjekter i Kasakhstan, Madagaskar, Vietnam og en rekke andre land over hele verden. I Angola er RKK i gang med å starte opplæringssenter. De jobber nå med å lære opp ledere og lærere og å skaffe og oppdatere utstyr. - Målet er å kvalifisere lokal arbeidskraft innenfor yrkesfag, blant annet i olje og gass- sektoren, og konstruksjonsbransjen. En del av opplæringen vil foregå i Namibia, men noe vil også foregå i Norge. Vi har samarbeid med videregående skoler her hjemme, sier Imsland.

Det er svært gode muligheter for de som går gjennom programmet å få seg jobb etter endt kurs. 42—43 Operadronningen til Lederskolen

På Lederskolens siste samling før jul kommer operasjef Tom Remlov for å fortelle om hvordan det er å lede primadonnaer. Underholdningen står imidlertid en skikkelig primadonna for.

Elizabeth Norberg-Schulz jobber som professor ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger, og har etter gjennombruddet i 1986 gjestet de fremste operascener i verden. Men 11. desember vender hun hjem til Stavanger for å delta på Næringsforeningens lederskole. 12. april var Norberg-Schulz sentral under åpningsgallaen på den nye operaen i Oslo, men denne gang møter hun altså operasjefen på hjemmebane. Dermed kan Stavanger få vist fram sin fremste spydspiss innen dans og musikk for Remlov og alle deltakerne på Lederskolen. Tittelen på Remlovs foredrag er ”hvordan lede primadonnaer?” Spørsmålet er hva som må til for å kunne lede godt i kreative miljøer hvor det hver eneste kveld skal presteres. Er det lett å lede Elizabeth Norberg-Schulz opptrer som primadonna på Næringsforeningens lederskole 11. desember. Operasjef Tom Remlov kommer for å snakke om hvordan det er å lede primadonnaer. ”primadonnaer”? Hvilke utfordringer har for eksempel en operasjef når det gjelder en livlig og sprudlende hushjelp som nikasjonsdirektør i Næringsforeningen, ledelse? lagde mange intriger for å komme fram tror deltakerne vil få en opplevelse av de - Dette må nesten Remlov svare på, i livet og eventuelt få til et godt og rikt sjeldne. det er jeg som er primadonnaen, smiler ekteskap med herren i huset. Det å alltid - Dette er spenstig, og helt i tråd med Norberg-Schulz, som er mest opptatt av spille/synge ”La primadonna” på scenen, Lederskolens idé om å finne nye innfalls- primadonnaens rolle i selve operaen. førte til at disse kvinnene ble inspirert vinkler på temaet ledelse. At Tom Remlov - Prima donna betyr den første damen. til å leve et like dramatisk privatliv som i og Elizabeth Norberg-Schulz stiller opp, Hun har alltid hovedrollen; altså hun er operaene de framførte, sier hun. setter vi pris på. Tilbakemeldingene fra den bærende kvinnelige rollen i operaen. Foreløpig er det ikke bestemt hva hun deltakerne på Lederskolen har vært sær- Ofte en veldig dramatisk rolle med stor skal framføre under Lederskolen. deles gode, og jeg tror ikke vi skal skuffe sorg, voldsomme kjærlighetshistorier, - Men det blir i hvert fall noen av de dem denne gangen heller, sier Minge. mord, galskap og død. Men primadon- vakreste ariene fra den italienske og naen kan også være en subrette (fra franske romantiske operalitteraturen, fransk=hushjelp). I de komiske operaene sier hun. var den kvinnelige hovedrollen vanligvis Harald Minge, strategi- og kommu-

Din risiko – vårt fokus

Det Norske Veritas (DNV) er en internasjonal organisasjon som tilbyr tjenester innen styring av risiko. DNV tilbyr tjenester innenfor tre ulike områder, nemlig klassiﬁkasjon, sertiﬁsering og rådgivning. Våre kunder arbeider innenfor maritim og landbasert industri, olje-, gass- og prosessindustri og offentlig sektor. DNVs kontorer i Stavanger ligger på Veritashammeren ved innseilingen til byen. Kontoret har ca. 100 ansatte.

Det Norske Veritas, Bjergstedv. 1, Postboks 408, 2002 Stavanger Tlf. 51 50 60 00, Fax: 51 50 60 70 E-mail: [email protected]. Internett: www.dnv.no Redd for å miste data? Høye driftskostnader? ASP-løsninger Ustabil tjeneste? Frigjør tid til det du tjener penger på Hesbynett hjelper deg. Du får: - Alltid backup - Forutsigbar månedspris - Alltid tilgang til data

Kontakt oss for løsningsforslag! Ring 51 53 20 53 eller send en e-post til [email protected]

Nespresso, den perfekte kaffeløsning til din bedrift.

Ta kontakt med våre selgere i Stavanger for demonstrasjon på 92031302 eller 41462881. www.nespresso-pro.com

08:58 Foredragsholder Bertelsen forsvarer seg godt. 10: 03 Deltaker Høiland har knapt nok sagt 11:25 Da er det pause Vi har 45 møtelokaler som fungerer som møterom 11:30 Lunsjen serveres med fra 2–200 personer. presisjon i restaurant Ein blåe dag Vi har kapasitet til selskaper opp til 550 personer i 12:15 Kursholder Øvrebø blåser i gang ett og samme lokale. andreomgang. 12:47 Deltaker Fillo gis et gult kort grunnet en stygg avbrytning av Thomassen. Ta kontakt på 51 32 97 19 eller på 13:33 Et knallhardt argument settes av [email protected] Steenslid etter et nydelig innlegg av sin arbeidskollega Pereira. 14:30 Sokolowski springer i rom i gangene ved kaﬀebuﬀeten.

ekstra-omganger. 15:55 Sjokoladecookies og drikke gis til deltakerne. 16:00 Møtet er slutt, begge parter må se seg fornøyd med dette Et norsk måltid i verdens klasse! Torsdag 19. november har du anledning til å være med på Årets måltid, en matopplevelse du sent vil glemme.

Tekst: Frode Berge

Det aller beste av norske råvarer skal tilberedes av landets fremste kokker og komponeres til en lekker fireretters meny. Denne herligheten vil bli ledsaget av en delikat vinmeny, topp underholdning og et festpyntet Stavanger Forum. Når vi i overskriften bramfritt slår fast at dette blir en måltidsopplevelse i verdensklassen, så skyldes det følgende enkle kjensgjerninger: I Norge har vi både råvarer i verdensklasse og mange av klo- dens beste kokker. Det ypperste av norsk kokkekunst holder til hos Gastronomisk Institutt (GI) i Måltidets Hus, og det er GI som skal ha ansvaret for tilberedningen. Konklusjonen blir da klar: Verdens beste råvarer, tilberedt av verdens beste kok- Mesterkokken Harald Osa er imponert over bredden og kvaliteten i råvarene som danner grunnlaget for ker, må bli et måltid i verdenstoppen! Årets måltid i Stavanger Forum 19. november. Han gleder seg! Kåring og fest Årets måltid er høydepunktet og avslut- tatt et flott prosjekt. Det at vi i Rogaland ningen i den landsomfattende Det norske vant i konkurransen om beste råvare fra måltid - Jakten på smaken av Norge som land, har gitt oss mye positiv oppmerk- i år gjennomføres for andre gang. Dette somhet og bidratt til at vi i dag har fått er en konkurranse som skal finne fram enerett på salg av Flavance-tomater i til de aller beste råvarene og matproduk- Norge, sier Jan Wiig. både lukter og smaker kraftigere jo len- tene fra land og sjø i samtlige fylker. Alle Det er fortsatt mulig å kjøpe billetter til gre den blir lagret. Dette uomtvistelige fylkesvinnerne går til den nasjonale fina- Årets måltid 2009 ved å gå inn på faktum var bakgrunnen for en Stokkes len der en jury ledet av tidligere Bocuse www.rosenkilden.no mer utradisjonelle henvendelser. d’Or-vinner Bent Stiansen kårer Norges - Det kom en eldre kunde og ville ha aller beste råvarer. Selve kåringen av de Osa gleder seg mer ost; så vellagret som overhodet tre nasjonale vinnerne vil være en del av Mesterkokken og sandnesgauken Harald mulig. Forklaringen han ga var at når han festen 19. november. Osa er, sammen med de andre entusi- astiske medarbeiderne i Stiftelsen norsk åpnet osten luktet det så kraftig at kona forsvant ut av huset... Ost og tomater matkultur, prosjektleder for Det norske Da gjenstår bare spørsmålet: Er dette Finn Henning Stokke er, med sin måltid. Han gleder seg grundig til Årets et argument for eller mot vellagret Knudenost laget av upasteurisert geite- måltid. Knudenost. melk, blant de stolte fylkesvinnerne som - Det flott for både matnasjonen Norge gleder seg til Årets måltid. og matfylket Rogaland at vi har fått eta- - Det var en ære å bli blant vinnerne i blert et landsdekkende prosjekt som Rogaland, og å få være med i den nasjo- bidrar til å gi alle de fantastiske råvarene nale konkurransen. Jeg kjenner det kri- våre den positive oppmerksomheten de bler i magen allerede med tanke på Årets fortjener. Når jeg ser på oversikten over måltid, som helt sikkert kommer til å bli vinnerråvarene og vinnerproduktene i fyl- både spennende og velsmakende. kene, så er det nesten som tennene løper Også Jan Wiig med sine knallrøde, i vann. Jeg tror vi kan garantere et min- kjøttfulle og søte Flavance-tomater ser nerikt måltid 19. november, sier Osa. fram til Årets måltid med forventning. - Det er kjekt at tomatene våre skal Et sterkt kjøpsargument? Det er en kjent sak at en chèvre som være med å prege den flotte menyen 19. Is fra Helland Gards produkter, fylkesvinner i Sogn og november. Det norske måltid er i det hele Knudenosten til Finn Henning Stokke Fjordane. Årets måltid er et resultat av den unike kombinasjonen av råvarer i verdensklassen, engasjerte lokale produsenter og kokkekunst i toppklassen. Her er alle elemen- tene samlet på Gastronomisk Institutt sitt kjøkken i Måltidets Hus. Fra høyre: Finn 44—45 Henning Stokke fra Aurenes Gardsysteri AS med Knudenost, Jan Wiig fra Orre gart- neri AS med Flavance klasetomat, Siv Støfringstøl fra Stiftelsen Norsk Matkultur og Et norsk måltid i verdens klasse! Maria Ness fra Gastronomisk Institutt. Foto: Philip Tornes/BITMAP

Her er fylkesvinnerne for 2009. Et knippe råvarer og produkter av svært høy kvalitet, og som er grunnlaget for Årets måltid 19. november!

Fylke Beste råvare sjø Beste råvare land Beste produkt Akershus og Oslo Kolje Økologisk kongeøsterssopp Økologisk jaktost Aust-Agder Marinert Setesdalaure Økologisk Lammepølse Flytende blomsterhonning Buskerud Varmrøkt laks Eikeplommer Eplemost Finnmark Røye ”bokna lam” I salg heter produktet Sjokolade med multer, tyttebær bokna sider av lam og er et gryteferdig og blåbær pinnekjøtt som ikke trenger utvanning. Hedmark Ingen deltagere Ytrefilet av hjort Salatost Hordaland Røkt ørret Eplejuice Hardangerkling Møre og Romsdal Oppdrettet Atlantisk kveite Speket pølse ”Kraftkar” vellagret blåskimmelost Nord Trøndelag Langsundslaks røkt etter Speket rygg av frilandsgris Skjenning gammel oppskrift Nordland Boknafisk Fersk lammerygg Gaffelbiter i dill Oppland Lagret rakfisk Sommerhonning, fra løvetann Beito ost Rogaland Matjessild Flavance klasetomat Knudenost Sogn og Fjordane Lysing Flatbiff av villhjort Økologisk multe - og appelsinyoghurtis Sør Trøndelag Levende teinefanget sjøkreps Pinnekjøtt Økologisk tjukkmjølk Telemark Kaldrøkt regnbueørretfilet Einebærøkt pølse, middagspølse Spekekjøtt ”Creol” Troms Klippfisk av sei Sirupssaltet fenalår Tyttebærsirup Vest-Agder Blansjert sjøkreps Økologisk kongeøsterssopp Soppekstrakt av kongeøsterssopp Vestfold Ingen deltagere Ingen deltagere Glutenfrie bagetter Østfold Sjøkreps Bryst av Livèche kylling Crème Brulee Møter i Næringsforeningen i November og desember

03. november tigste konferanser innen samferdsel og KL. 11:00 logistikk. Konferansen samler årlig et 26. november Høyhuset på Jæren høyt antall deltakere fra logistikktunge Kl.18:00 Slik bygde vi Nye Jæren! virksomheter, øvrig næringsliv, offent- Stjernetreff Høyhus på 18 etasjer, Garborg-senter, lige virksomheter og kompetansemiljø- Stjernetreffene er et initiativ fra folkebibliotek og to nye videregå- ene. Næringsforeningens ressursgruppe for ende skoler utgjør en helt ny bydel på gründere, og det er lagt vekt på tid til Bryne. Forum Jæren i Hetlandkvartalet 13. november mingling, erfaringsutveksling og nett- er basert på et konsept hvor læring, Kl.11:00 verksbygging blant deltakerne. næring og kultur skal virke sammen, Rosenkildehuset men veien fram har vært kronglete og Vertskap – kunsten å få men- 27. november konfliktfylt. På dette møtet som foregår nesker til å føle seg velkomne! Kl. 11:00 18 etasjer over flateste Jæren får du Et godt vertskap er å kunne forstå BI Stavanger hele historien. kunsten å tjene og oppleve hvordan Lederskolen: Markedsstrate-

dette beriker våre liv. Lær om hvordan 04. november gier i turbulente, moderne tider du og din bedrift kan tjene på dette. Kl. 11:00 Om finanskrise og verdiskapning. Foredragsholdere: Marit Torkelson, Rosenkildehuset Värdskapet.se, Per Arnstein Aamot, Slik vinner du fram på fagmesser Førsteamanuensis Bendik Samuelsen, Administrerende direktør i Dyreparken PhD stiller spørsmålet: Internasjonale messetrender i en digital Kristiansand og Anne Margrethe Vikeså, Er spillereglene i merkevarebygging verden. På møtet får du vite hvordan daglig leder Bliss Reiseopplevelser. forandret etter finanskrisen? du kan få få maksimalt utbytte av å Professor Tor W. Andreassen, PhD besøke eller delta som utstiller på en 19. november spør: fagmesse. Kl. 18:30 Verdiskaping: Hvilken logikk skal vi tro

Stavanger Forum på nå? 10. November Spis årets måltid i Stavanger Kl.19:00 Bli med på en perfekt årsavslutning for 01. desember, Ipark deg og dine medarbeidere! Kl. 18:00 Visit to the Innovation park Festmiddagen er høydepunktet og Lyse Mariero The Innovation Park and Stavanger avslutningen i den landsomfattende Energiåret- Vindkraft til lands Chamber of Commerce are pleased to Jakten på smaken av Norge som i år og til havs invite you to an evening seminar focu- gjennomføres for andre gang. Et utsøkt Ressursgruppen for energi inviterer sing on developing new projects and fireretters festmåltid, komponert av lan- bransjen og andre interesserte til en ideas. This is a great opportunity to dets fremste kokker. oppsummering av energiåret 2009 med learn more about how to start a busi- Måltidet vil bli ledsaget av en solid vin- et særlig fokus på vindkraft. ness in Norway and learn about new meny og flott underholdning. local and creative businesses. There 10. desember will be time for networking and meeting 24. november Kl. 19:00 the speakers as well. Target for this Kl.19:00 Rosenkildehuset meeting is young professionals looking Rosenkildehuset into innovation and technology. Årets bedrift 2009 Byggebørsen Byggebørsen arrangeres for 9. gang Årets bedrift er en pris etablert av 12. november av Næringsforeningens ressursgruppe Næringsforeningen og Handelsbanken. Kl. 09:00 for bygg og anlegg. Byggebørsen er en Formålet er å stimulere bedriftskul- Freheim Arena orientering om byggeprosjekter som turen og å høyne næringslivets status er planlagt startet i 2010 i Rogaland. Logistikkdagen 2009 overfor regionens innbyggere og myn- Hvilke muligheter vil disse gi bygge- Logistikkdagen er en av regionens vik- digheter. Middagstaler: Frank Aarebrot. bransjen? I T E N E M O D

www.bjornson.no Markedsavdelingen as

Nytt økonomisystem? Heimvik AS leverer administrativ programvare og tjenester til små og mellomstore bedrifter. Vi bygger vår virksomhet på å skape nære relasjoner mellom mennesker og sette oss Hos Heimvik AS får du grundig inn i kundens problemstilling - da er veien kort til den forretningsløsningen du er best tjent med. hjelp til å finne Nøye utvalgte samarbeidspartnere står bak produktene vi leverer. Dette er systemer som har vist seg å være blant fram i labyrinten landets ledende innen • Regnskap • Logistikk av ulike • Netthandel • Lønn • Salg løsninger • Kundeoppfølging Heimvik er langt mer en systemleverandør. For å oppnå gode resultater legger vi stor vekt på den menneskelige faktor i samarbeidet med våre kunder. Et stikkord er entu- siasme - vi skal love å bidra med positivt engasjement og nærkontakt i vår streben etter å finne de beste løsningene. • Nytt firma? Vårt viktigste konkurransefortinn er fornøyde kunder som • Nytt lønnssystem? kommer tilbake. Vi tar ansvar og eierskap til de oppgavene • Ny, elektronisk behandling vi blir stilt overfor, og vår kompetanse strekker seg gjennom hele prosessen. av inngående faktura? • Bedre rutiner? Heimvik AS er et selskap i Dataplan-gruppen som tilbyr programvare og tjenester innenfor administrativ data- • Bedre lønnsomhet? behandling. Vi har vært Visma-forhandler i 15 år! • Bedre oversikt?

Vi har løsninger både til nystartede og etablerte bedrifter. Gjennom bransjekunnskap sørger vi for at våre kunder får - vi har løsningen effektive og tilpassede system. Stokkamyrveien 18, 4313 Sandnes Kontakt oss for et uforpliktende møte! Telefon: 51 70 73 60 • www.heimvik.no

VISMA GLOBAL • VISMA BUSINESS • VISMA LØNN • VISMA CRM • VISMA SUPEROFFICE • VISMA DOKUMENTSENTER

Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter i Vagleleiren tilbyr kurs innen sikkerhets- og beredskapsrelaterte fagområder i gode og Vil du vite mer? hensiktsmessige undervisnings- og øvingsfasiliteter. kontakt oss tlf: 51 68 20 00 Instruktørene gir kursdeltakerne gode opplevelser gjennom engasjement, faglig styrke og varierte utfordringer. e-post: [email protected] Vi tilpasser kurs til din virksomhets behov, men har også ferdige eller besøk oss i kurspakker. Vagleleiren Har dere behov for et godt måltid, et møte-/konferanserom eller overnatting kan vi også tilby dette.

1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, Rogaland sivilforsvarsdistrikt Utholdende samferdselssjef

Det slår oss med en gang uten at det gjør vondt. Mannen som forserer trappen til kafeen som ligger i lokalene til et tidligere trygdekontor i Stavanger sentrum, ligner til forveksling en idrettsmann. Kan det være en maratonløper eller en syklist? Så viser det seg å være begge deler. For det er fylkets samferdselssjef Gunnar Eiterjord som uan- strengt innfinner seg.

flyttingen sørover med å ta sivilingeniør- Tekst: Egil Rugland utdanning ved NTH i 1987, og spedde Foto: Philip Tornes/BITMAP på med tilleggsutdanning etter hvert i prosjektadministrasjon, prosjektsty- ring og økonomi og ledelse. Etter endt militærtjeneste bar det videre sørover Våre antagelser om tilhørigheten til idret- til Oslo der han ble tildelt planleggings- ten viser seg dermed å stemme uten og prosjektoppgaver i forbindelse med at vi et øyeblikk føler oss i slekt med Oslopakke 1-prosjektet i tillegg til en Snåsamannen. Gunnar Eiterjord (45) er utlånsperiode i Statens Vegvesen. Han ble opptatt av å holde seg i form. Selv er vi værende i Østlandsregionen og fikk pro- en smule opptatt av å holde oss i form, sjektoppgaver med tilbringertjenesten til men våre aktiviteter blekner etter føl- Gardermoen og prosjekteringen av veier gende erklæring: - Jeg skal løpe mara- til den nye flyplassen. ton i Firenze 29. november, sier Gunnar Det er likevel grenser for hvor lenge vi Eiterjord. kan oppholde oss i Østlandsregionen uten Ikke nok med det. Han trener to gan- å ta skade på sjelen. Takke oss til litt ger daglig med jogging og svømming og vind, og ikke minst motvind, regn og høy sykler i tillegg. De første skiturene i høst himmel som her vest. er allerede unnagjort i Røldal. - Jeg er utrolig glad i friluftsliv, og i La oss ta en parallell fra fotballens verden. dag er treningen min en del av det, sier Jeg ønsker at ballen skal gå i lengderetnin- Eiterjord og legger til at den seriøse gen og opp i bakrommet. Jeg er utålmodig og løsningsorientert, sier Gunnar Eiterjord. idrettssatsingen avsluttet han for 20 år Vi må tåle å gå på try- siden. net, men vi får ingenting Nå vil mange muligens hevde at sam- Rogfast og Ryfast. ferdselssjefen trenger egenskapene til en ”til uten å prøve. Hvis vi Nåvel - Gunnar Eiterjord ble prosjekt- maratonløper for å mestre samferdsels- ikke tør, får vi ikke gode leder og seksjonssjef for forskjellige utfordringene i regionen. På den annen utbyggingsprosjekter i Statens Vegvesen side føler mange trafikanter i regionen resultater. i Stavanger-regionen. Fra 2004 har han at de er med i et maratonløp i rushti- vært samferdselssjef i fylkeskommunen den, spesielt på Motorveien. Det gjelder med tilholdssted i det gamle sykehusbyg- å holde ut i de laaange køene. De fleste Til Stavanger-Haugesund get i Kannik. holder ut fordi de må. Dette har ikke Eiterjord på noen måte Hva skulle de ellers gjort? sagt under fortæringen av kaffen, men Nok av oppgaver De kunne tatt bussen eller brukt syk- uansett endte han opp i Stavanger og Det har ikke manglet på arbeidsoppgaver kelen. Det er et slags mantra for sam- delvis Haugesund fra 1994. Avstikkerne for Gunnar Eiterjord. I nordlendingens ferdselssjefen, men det skal vi komme til Haugesund skyldes giftermål med sjefstid har det tidvis stormet om utbyg- grundig tilbake til. Hold bare ut. en kvinne fra Måkenes by. Da ble han ging innen regional samferdsel, men det sannsynligvis godt kjent med fordeler og er ikke til å komme fra at Eiterjord har Nordlending ulemper med ferjedrift fra Nord-Jæren til stått støtt i de regionale feidene som har Gunnar Eiterjord kommer opprinnelig fra Haugesund og Nord-fylket. Kanskje det oppstått. På våre kanter skrikes det ikke Tverlandet utenfor Bodø. Han begynte er derfor han er en svoren tilhenger av på ulv, men snarere på Rogfast, Ryfast, Utholdende samferdselssjef profilen 48—49

Bybane, Motorvei-utbygging og den slags. I lengderetningen ting til uten å prøve. Hvis vi ikke tør, får vi Det skal noe til å tåle dette trykket som er - La oss ta en parallell fra fotballens ikke gode resultater. så stort at det snakkes om trafikkinfarkt. verden. Jeg ønsker at ballen skal gå i - I det offentlige er det for lite av den Hva er det med denne krysningen av en lengderetningen og opp i bakrommet. Jeg holdningen, fortsetter Eiterjord ufor- nordlending og rogalending som gjør at er utålmodig og løsningsorientert. Det er trødent. Vi må ta etter næringslivet og han ser så uforskammet oppegående ut? så mange som sier at et prosjekt er umu- gründermentaliteten. Det må litt galskap - Jeg er heldig som får drive med sam- lig å få til. De sa vi kunne glemme bom- til for å lykkes. For min egen del er det funnsutvikling, sier Gunnar Eiterjord uten penger på Nord-Jæren, T-sambandet, vel nordlendingens evne til å ta risiko å nøle. Jeg føler meg privilegert som kan Finnfast, riksvei 45, Ryfast, Dalanepakken kombinert med jærbuens flid, sindighet, være med på å påvirke samfunnsutviklin- og Rogfast. Men nå ser det ut til at vi får dugnadsånd og oppfinnsomhet som har gen. Det har kanskje noe med bakgrun- det til. Det gjelder å jobbe hardt og mål- satt sitt preg på meg, sier han og omtaler nen min fra Nordland og erfaringen fra bevisst, spille på lag og få til prosjektene seg gjerne som en ubyråkratisk byråkrat. her i Vest å gjøre. Jeg er vokst opp med sammen. Det er ikke bare Rogaland som har regn, snø og motvind. Det har gjort at jeg - Det er som å løpe intervall i mot- store utfordringer innen samferdsel. er alltid på leting etter løsninger. Det er bakke, sier Eiterjord. - Når du er over Fedrelandet er på ingen måte velsignet ikke så interessant å diskutere proble- halvveis blir det bedre etterpå. Det gjelder med et samferdselsnett som holder inter- mer. Vi må glemme det som skjedde i går. å være godt forberedt, så går det bra. Vi nasjonal standard. må tåle å gå på trynet, men vi får ingen- - Ser vi på situasjonen i samferdsel i BLA OM >>> et nasjonalt perspektiv, har vi ikke vært munisere at vi er et skikkelig storbyom- Vi trenger en felles parkeringspolitikk dyktige nok til å ta tak, sier Eiterjord. Det råde som har de samme problemene som fremmer kollektivtransport og syk- er lagt frem dokumentasjon på at infra- som andre storbyområder i verden. Det kelbruk, og en framtidig planlegging av struktur i Norge er langt dårligere enn betyr at vi i større grad må reise kollektivt bedrifter og boligområder må skje langs i mange andre land. Det betyr at norsk og bruke sykkel. Det er den store utfor- kollektivtraseene. Vi må få til en hold- næringsliv har dobbelt så høye kostnader dringen for både private og offentlige at ningsendring når det gjelder bruk av syk- som andre land. Men vi ser tegn på at noe ansatte må oppfordres til å sykle mer. Vi kel og kollektivtilbud. er i ferd med å skje i positiv retning. kan ikke kjøre fra trapp til trapp. Det kan Det er likevel umulig å komme utenom Nå er Rogaland en del av fedrelandet ikke være håpløst å gå fem til ti minutter bompengefinansiering. Eiterjord kan selv om det ikke alltid virker slik. for å komme til en arbeidsplass. Folk bør tenke seg å endre bompengesatsene. unne seg det. Helsegevinsten kommer i Vekstregion tillegg. Vi har et klima og topografi som er Høyere bompengesatser - Rogaland er en spesiell region med egnet for sykkel. I Danmark og Nederland - Prisene må kanskje opp til kr 35,- som sterk vekst, og det er stor aktivitet i er det opptil 50 prosent av befolkningen tilsvarer kr 20,- i reell pris med rabatt. næringslivet som genererer stor verdi- som bruker sykkel. Det kan bety litt og gi en trafikknedgang skaping, framholder Eiterjord. Det skaper på 5 prosent. På den annen side må vi et stort transportbehov. Det viktige er å få Mange prosjekter innse at Motorveien ikke vil bli køfri. til en transportutvikling som gir rom for For tiden har Rogaland veiprosjekter på Problemet i dag er at køene i rushtrafik- videreutvikling av regionen. gang i en størrelsesorden av 15 milliarder ken varer for lenge. Reisende med kol- Eiterjord stiller spørsmålet om vi har kroner. Det inkluderer prosjekter som lektivtransport vil etter hvert akseptere at gode nok planer for framtidige løsninger. Bybane, Eiganestunnelen, firefeltsvei fra det vil ta litt lengre tid. Det viktige er å få Han svarer: Sandved til Ålgård, Gandsfjord-bro og til egne traséer med god frekvens. - Det er mange gode planer i aksen riksvei 44 for å nevne noen. Pluss 10 mil- - Jeg har en kjepphest om å forsøke å mellom fylkeskommunen, kommuner og liarder til Ryfast og Rogfast. få folk til å tenke seg om slik at hvis de næringslivet. Det som er frustrerende - Dette er de store prosjektene, men sykler eller tar bussen til jobb minst 1-2 er at det går så sent. Med større økono- dager i uken samt på korte turer i nær- miske ressurser hadde det selvsagt gått miljøet, så løser vi mange av trafikkpro- raskere. blemene. Eiterjord understreker at vi må få til Hvis folk tenker rasjonelt Avslutningsvis er det umulig å komme en distriktsutvikling i de ytre deler av og er løsningsorientert utenom Ryfast i en Rosenkilden- Rogaland gjennom samferdselsløsninger. vil de komme fram til at sammenheng. Det må mer økonomiske muskler til for å ” - Ryfast er i teknisk forstand en kon- satse. Men den kompliserende faktoren bompengefinansiering er vensjonell løsning, sier Eiterjord som hele er at staten ikke bidrar. Satsingen i regio- tiden har støttet prosjektet. Utfordringen nen er for en stor del basert på egenfi- en akseptabel løsning. er finansieringen. Prisen på 4,4 milliarder nansiering. kroner er fortsatt god samfunnsøkonomi. - Vi lever i en region med stor privat Fergedrift er ikke framtidens samferdsel- velstand. Jo mer velstand, jo høyere vi må ikke glemme at vi har gjennomført sløsning. Hengebro over Høgsfjord betin- forventninger har vi til at det offentlige hundrevis av små prosjekter som for ger fortsatt fergedrift. bidrar, sier han. eksempel utbedring av Hinnasvingene og - Spør en trailersjåfør som må stå over Men det skjer ikke i ønskelig grad i vår Gausel-området. Dette må vi bli flinkere en ferge. Spør pendlerne når de kommer region. Det virker som det er smått med til å kommunisere. Det er prosjekter som for sent til fergeavgang, hva de foretrek- gehør hos sentrale myndigheter. Mellom betyr mye for lokalmiljøene. ker. Med Ryfast kan hele Rogaland bli oss kaller Eiterjord det for østlandsma- Vi kan ikke gå inn på alle prosjek- et felles arbeidsmarked. Ikke glem det. fiaen. Ikke si det til noen. tene, men vi kommer ikke utenom Det går an å bo i Hjelmeland og jobbe infarkten på Motorveien i rushtiden. i Stavanger med en reisetid på bare 40 Bompenger Næringsforeningen har invitert til en minutter. Bompenger er nå i stor grad med på å diskusjon om innføring av rushtidavgift Gunnar Eiterjord er av familiære grun- finansiere utviklingen av samferdselen i og har fått støtte fra forskeren Harald ner godt kjent med fergeoverfarten regionen. Minken som hevder at innføring av rush- Mekjarvik-Arsvågen, og er meget tilfreds - Vi vurderer mulige alternativer for tidavgift kan redusere køene med 30-50 med at Rogfast-forbindelsen nå er med i finansiering der opptil 11 milliarder må prosent. Nasjonal transportplan 2014-2019. finansieres med bompenger hvis ikke sta- - Dette er noe Minken tror, og det er ten vil bidra mer, sier Eiterjord. ikke så enkelt, sier Eiterjord. - Det kan Buona corsa Nå virker det som om næringslivet godt være at en rushtidavgift kan hjelpe, - Det betyr at Rogfast er vurdert som et synes det er greit med bompenger. Det er men det må være et tiltak i en samlet nasjonalt prosjekt, fastslår Eiterjord. en liten gruppe som sutrer og lager mye pakke. Det som må til er en samlet til- Gunnar Eiterjord står foran et større støy. Bompengefinansiering av samferd- takspakke med satsing på kollektivtran- personlig prosjekt: Maratonløpet i Firenze selsprosjekter er ifølge Eiterjord vanlig i sport med traséer langs riksvei 44 og 29. november. Personlig rekord er 2,32 på store deler av Europa i land som Spania, Jærbanen i tillegg til sykkelveier og et de 42.195 meterne. Det er skremmende Italia, Portugal, Sveits, mens Tyskland veiprisingssystem. Forus er et vanskelig fort. foreløpig holder stand. område å dekke med kollektivtransport. Da gjenstår det bare å ønske god tur - Hvis folk tenker rasjonelt og er løs- Det var opprinnelig tenkt som et område eller som det heter på italiensk: Buona ningsorientert vil de komme fram til at for lettindustri og ikke kontorarbeidsplas- Corsa og forhåpentlig Arrivederci. bompengefinansiering er en akseptabel ser. løsning, mener Eiterjord. - Bybane kan bety noe, men store deler av Forus ligger dårlig til for det. I dag Storbyområde er situasjonen at det er for lett tilgang - Men vi har en jobb å gjøre med å kom- til parkering, det er for lett å bruke bil. AL DENTE Foto: AndreAs Kleiberg www.stavanger-forum.no ge I ke ke kt ke vI

Ingen møter er lI Ingen møter

utstillinger og kongresser. Vi har alle rettigheter og kan sette i sette og kan har alle rettigheter Vi og kongresser. utstillinger stand alt fra enkle kaffepauser til den mest eksklusive bankett. eksklusive til den mest enkle kaffepauser alt fra stand Stavanger Forum kan ta i mot store og små grupper til selskap, og små grupper til selskap, ta i mot store kan Forum Stavanger bankett, årsmøte, julebord, seminarer, arbeidsmøter, konferanser, konferanser, arbeidsmøter, seminarer, julebord, årsmøte, bankett, nyte, jafse, mumse, meske eller gumle. Knaske, plukke eller gafle. eller gafle. plukke Knaske, eller gumle. meske mumse, jafse, nyte, Om du skal spise, nippe, ribbe, sippe, slurpe, sluke, slafse, smatte, smatte, slafse, sluke, slurpe, sippe, ribbe, nippe, spise, Om du skal - men alle er lI - men 2009 LEDER Tirsdag 24. november KONFERANSE Rica Forum Hotell, Stavanger

INTERNASJONALE TRENDER SKAPER MULIGHETER I FINANSKRISEN I en globalisert verden blir konkurransen stadig tøffere. Noen vil vinne, andre vil tape. Hvilke bedrifter vil få suksess i fremtiden? Hvor går trendene?

PROGRAM FOREDRAGSHOLDERNE

09:00-09:15: Åpning v/konferansier Pål Lillebø adm. dir. i Utvikling.org – Er det i motgang at man skiller klinten fra hveten når det gjelder ledere?

09:15 - 10:15: Inge Brigt Aarbakke er konsernsjef i Aarbakke Group. Vi tror alle at Inge Brigt kun har ledet i medgang. Men han har ledet også i tøffe tider med salg av virksomheten og utenlandske eiere med Bjørg Hatlem Inge Brigt Aarbakke egen agenda. I det siste har vi lest at ei heller Aarbakke Group går klar av finanskrisen. Ledelse er altså ikke kun en dans på roser?

10:15-10:30: Pause

10:30-11:30: Kjetil Førsvoll er konsernsjef i Veolia

Transport Norge AS. Han har gjennom en omfattende LEDER KONFERANSE oppkjøps- og anbudsrunde utviklet selskapet fra å være 2009 et lokalt busselskap i Rogaland til å bli en nasjonal aktør Kjetil Førsvoll Ståle Økland innen kollektiv transport. Selskapet har i dag 2000 medarbeidere innen buss, ferge og bane. Veksten har ikke skjedd uten støy. Hør hvordan Kjetil og hans medarbeidere har taklet motgangen og snudd den til noe LEDERKONFERANSE 2009 positivt. Utvikling.org har i de siste årene fått et solid navn innen 11:30-12:30: Lunch lederutvikling, med sitt fokus på at en slik utvikling først og fremst skal gi resultater for virksomhetene 12:30-13:15: Bjørg Hatlem er direktør i Bergen og ikke bare individene. Parkering. Hvordan er det å jobbe med omstilling i offentlig sektor? Og hva gjør en parkeringsdirektør Dette har kunder som Aarbakke, Veolia, Tide, Bergen når serviceinnstilt blir valgt som en av verdiene i en parkering, Technocean m.fl. vært godt fornøyd med verdiprosess med alle ansatte? i sine lederutviklingsprosesser.

13.15-13.30: Pause Flere kloke hoder har sagt at å lede i medgang er ingen sak. Her er en konferanse hvor noen av kundene og 13.30-14.30: Ståle Økland er daglig leder for det noen andre får si litt om det å lede i motgang. internasjonale trendnettverket Global Retail Trends. Han reiser verden rundt for å speide etter trender som PRIS: Kr 3.500 vil påvirke fremtidens bedrifter. Han er en ettertraktet foredragsholder. PÅMELDINGSDETALJER www.utvikling.org, tlf: 21 690690 14.30-1500: Avslutning/oppsummering ved Pål eller [email protected] Lillebø godt hjulpet av Voxx’ fokusdialog. NYHETEN VOLVO XC70 BILIA EDITION 549.900,-52—53 Volvo XC70 Bilia Edition AWD, Diesel,163 hk, 420Nm Leasing/privatleie: Pr. mnd. 5.819,- Spar 30.500,- Forbruk: 0,7 l/mil.

Utslipp: 186 g CO2/km. Kampanjen varer ut september.

Bilia Edition utstyr

• Bi-Xenon • El. klimaanlegg • Ryggesensor • Bluetooth • Regnsensor • Alu.felger • Volvo alarm • Oppgr. radio/CD • Cruise Control High Performance • Skinninteriør m/USB • Takrails • Park.varmer • Metallic lakk m/timer

Volvo XC70 DRIVe fra kun 489.900,- Forbruk: 0,6 l/mil.

Utslipp: 159 g CO2/km.

Illustrasjonsfoto. Leasing/privatleie eks: 36 mnd/60.000 km. Kontant 98.338,-. Tillegg for tinglysning/etableringsgebyr. Frakt- og lev.omk. på 8.900,- kommer i tillegg. Alle priser er inkl. mva.

Drammen Gol Kongsvinger Bryne: Reeveien, tlf. 51 77 16 10 Follo Hamar Lillehammer Forus: Maskinveien 1, tlf. 51 81 05 00 Fornebu Hønefoss Lillestrøm Gjøvik Jessheim Økern www.bilia.no - betjent med eDialog24 - døgnet rundt, året rundt!

Nyskapende arkitektur i unike omgivelser

Opplev Preikestolen fjellstue

Et unikt tilbud for bedrifter og lag som ønsker topp service i spesielle omgivelser. Møtelokaler for kurs og konferanse. Aktiviteter/lagbygging/lunch i tilknytning til våre tre Basecamper. Spennende matkonsept. Merka turløyper. Muligheter for fiske , padling og bading. Mindre enn 1 times reisetid fra Stavanger. Telefon: 51 74 20 74 [email protected] www.preikestolenfjellstue.no 54—55 bedriften i rosenkilden AMFI Vågen + landets st ørste senterfamilie Snopebutikken på hjørnet er borte. De familieeide manufaktur- og konfeksjonsforretningene er det ikke mange igjen av. Ei heller lokal- butikken vår som solgte kolonial- og fetevarer. På den annen side har framskrittet gitt oss kjøpesentrene, vår tids kjæreste handlemekka.

nyåpning av hele ti butikker så langt. Og Midt i smørøyet Tekst: Erik Lindboe enda flere skal det bli før året er omme. Senterleder Gro Beathe Bø synes plas- Foto: Philip Tornes/ Vi har også gjennomført en undersøkelse seringen av AMFI Vågen er den reneste BITMAP i Sandnes, først og fremst rettet mot gavepakken. yngre folk for å få kartlagt hva ungdom- - Vi ligger midt i sentrum, vi ser rett men ønsker seg, hva de savner og hva over til havnen og Kulturhuset. Snart er En rask titt på internett avslører at AMFI som er positivt. Svarene kan vi benytte den nye videregående skolen ferdig, vi Vågen i Sandnes er en del av Norges til målbevisst jobbing overfor spesifikke har rutebilstasjon og togstasjon rett rundt største senterfamilie – AMFI. 41 AMFI- kundegrupper, men også innad over- hjørnet. Hele trafikken i Sandnes sentrum sentre er spredd over hele landet, og for butikker og kjeder. Det er ikke til å passerer oss kun et steinkast unna. Klart familien i Rogaland består av AMFI komme forbi at Sandnes er i farta. Vi er det er en fordel å være akkurat her! Vågen, AMFI Madla, AMFI Nærbø og AMFI blitt landets 8. største by, vi vokser ras- - Er folk mer tilbakeholdne med å åpne Eikunda i Egersund. Thon-gruppen er kest, og vi har den laveste gjennomsnitts- pengepungen i disse tider? definitivt hovedaksjonær med sine 80 pro- alderen i landet. Dette tar vi ad notam - Nei, kommer det kontant fra senter- sent av aksjene. og kommuniserer med ungdommen via lederen. - AMFI Vågen går så det suser, og Et rom med utsikt omsetningsmålet for 2009 er 630 millio- Senterleder Gro Beathe Bø sitter stra- ner kroner. Ingen butikker har gått over tegisk plassert i AMFI Vågen, midt i Rundt en tredel av sen- ende under den såkalte finanskrisen, Sandnes sentrum. Utsikten fra kontoret deler av bygget er totalrenovert og nye er ikke å forakte, med fri sikt over til teret er jo den tidligere butikker flytter inn. Kulturhuset og til havnen. Sandnes Uldvarefabrikk. - Kombinerer folk kinobesøk og hand- – Hva gjør egentlig en senterleder? ” letur? - Jobben er utrolig variert. Jeg kan vel Deler av de gamle byg- - Mange tror at så er tilfelle, men si det slik at jeg jobber for å ivareta flere det holder ikke stikk. Riktignok trekker parters interesser: Det være seg husei- ningene har vi bevart, og kinoen mye folk til AMFI Vågen, og kinoen ere, leietakere og våre besøkende. I dette dette er definitivt med bidrar positivt til å gjøre senteret godt arbeidet har vi blinket ut tre tyngdepunkt: kjent i hele regionen. Men regnet om i 1) Vi skal sikre et positivt omdømme for på å gi senteret en god rene kroner og øre, så viser det seg at AMFI Vågen, og skape trafikk til senteret. dose sjel. omsetningstoppen har vi på dagtid, sier 2) Vi skal styrke handleopplevelsen for senterleder Gro Beathe Bø, som tok over kundene våre, og jobbe for at det skal roret i Sandnes ved årsskiftet 2006/2007. føles godt å legge turen innom oss. SMS og Facebook. Via Facebook får vi Hun kom da rett fra ti års virksomhet på 3) Vi skal jobbe for økt trivsel blant våre tilbakemeldinger direkte fra ungdommen, IKEA på Forus, og hun kan vise til bak- medarbeidere. og dette bidrar til å gjøre oss enda bedre. grunn fra reklame, reiseliv og markedsfø- Det er viktig at vi benytter oss av de nye ringsutdanning. Senterlederen understreker at alle tre sosiale mediekanalene, for ungdommen - Jeg har vært en kremmer hele mitt punktene er like viktige. Å bygge opp et bruker i stadig mindre grad aviser som liv, og jeg jobbet i butikk hele tiden mens handlesenter er som å legge et puslespill, informasjonskanal. jeg gikk på skole. Dette er en spennende alle brikkene har sin funksjon og må på Gro Beathe Bø er også begeistret for del av næringslivet, og jeg synes jeg er riktig plass for å få riktig resultat. senterets historiske røtter. privilegert som får jobbe med det jeg er - Rundt en tredel av senteret er jo den opptatt av, sier hun. Multisenter med historie tidligere Sandnes Uldvarefabrikk. Deler Gro Beathe Bø anser AMFI Vågen som et av de gamle bygningene har vi bevart, og unikt senter. 65 butikker har tilholdssted dette er definitivt med på å gi senteret en her i dag. Senteret består også av et stort god dose sjel. Gamle teglsteinsvegger går hotell, samt kinokompleks med sju saler. hånd i hånd med nybygg og nye fasader. Senterleder Gro Beathe Bø Et forrektigt multisenter, med andre ord. Denne kombinasjonen bidrar til å styrke sitter strategisk plassert i AMFI Senterlederen forteller også at senteret det urbane bypreget og gi våre besøkende Vågen, midt i Sandnes sentrum. Utsikten fra kontoret er ikke er inne i en rivende utvikling: gode opplevelser. å forakte, med fri sikt over til - 2009 viser seg å bli et godt år, med Kulturhuset og til havnen. AMFI Vågen + landets st ørste senterfamilie Suksess for Næringstreffet 2009: - Slipp til ungdommen

Midt oppi suksessen til Stavanger- - Dere er midt i en regionen oppfordrer Svein Aaser oss til region som det aldri ikke å glemme de unge. – Er dere sikre har vært maken til i på at ungdommen deres slipper nok Norge, sa Svein Aaser. til, spurte hovedforedragsholderen på Næringstreffet 2009. Hovedtemaet på årets Næringstreff var innovasjon og nyskaping. Og midt oppi dette mener Aaser at vi trenger å bli utfordret av de unge. - Det er mulig ungdommen slipper til i Stavanger-regionen, men jeg synes de unge er blitt mindre synlige de senere årene. Det er i så fall ikke bra. Min generasjon, 68-generasjonen, må hele tiden utfordres. Ingen blir best alene, påpekte Aaser. i Alexandria – til de nå er et stort arki- i to parallellseminarer. Det første hand- - Ikke brems tektfirma med kontor i New York og en let om innovasjon og nyskaping i privat Aaser er en av de virkelig erfarne innen rekke prestisjeprosjekter i inn- og utland sektor, der blant andre framtidsforsker norsk næringsliv. Han har vært konsern- på merittlisten. Carsten Beck fra København bidro. Det sjef i DnB NOR og Hafslund Nycomed. - Stå på videre. Og kanskje noe av det andre hadde temaet innovasjon i kri- Den andre hovedforedragsholderen på viktigste når det gjelder nytenkning; ikke setider - og foredragsholdere var Tore Næringstreffet var Jenny Osuldsen, part- brems. Ikke si at ting er en dårlig ide før Medhus, konserndirektør i SpareBank 1 ner og senior landskapsarkitekt fra det det er sjekket ut, var Osuldsens oppfor- SR-Bank - i tillegg til vinnerne av vårens verdenskjente norske arkitektkontoret dring til forsamlingen. Firsprangpris. Snøhetta. Hun fortalte om veien fra kon- Etter hovedforedragene og utdelingen toret med noen få unge arkitekter som av Kompetansedelingsprisen (se egen Av Egil Hollund og vant konkurransen om å tegne biblioteket artikkel side 22), ble Næringstreffet delt Siri Forgaard (foto)

WWW.SPV.NO | TLF. 05555 EIENDOMSMEGLER VEST | FRENDE FORSIKRING | NORNE SECURITIES | KYTE NÆRINGSMEGLING Reaktor ID Foto: Knut Egil Wang

Spiller det noen rolle at banken din kjenner næringslivet på Vestl andet?

Er ikke alle banker temmelig like, med nesten like tjenester? En del av dette arbeidet er å sette fokus på fremtidig nærings utvikling gjennom bransjetiltak, nettverksarrangement og Vi mener at det finnes noen viktige forskjeller. Som det å ha fagkonferanser. Den viktige forskjellen er at Sparebanken Vest er bedriftsrådgivere med god bransjekunnskap ved alle våre 59 en pådriver for vekst og utvikling i samfunns og næringslivet på kontorer i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Vestlandet. Vår satsing er regional, ikke internasjonal. Det gjør at Våre lokale rådgivere ønsker å engasjere seg i utviklingen av de vi kan være tettere på de viktige beslutningene. 12 000 bedriftene som har valgt å skape verdier sammen med oss. Vi er herfra. Det gjør en forskjell. 56—57

- Ikke brems. Ikke si at ting er en dårlig ide før det er sjekket Siv-Helen Husevåg og Sigrid Therese Lundsbakk er nylig uteksaminert fra BI – og benyttet anlednin- ut, sa Jenny Osuldsen fra Snøhetta. gen på Næringstreffet til å knytte kontakter.

Lege og forsker Nils Petter Oveland vant Firsprangprisen i vår. På Næringstreffet snakket han om hvor- Harald Minge, Sissel Medby og Oddvar Bakken i diskusjon på Anne-Christine Joys fra SpareBank1 SR-Bank og Tone dan det er å jobbe med forsking og gangen. Samuelsen fra Wintershall over en kopp kaffe. nytenking innenfor helsevesenet. WWW.SPV.NO | TLF. 05555 EIENDOMSMEGLER VEST | FRENDE FORSIKRING | NORNE SECURITIES | KYTE NÆRINGSMEGLING Reaktor ID Foto: Knut Egil Wang

Spiller det noen rolle at banken din kjenner næringslivet på Vestl andet?

Rammesystem av aluminiumsprofiler – monteres uten bruk av verktøy – mange spennende byggemuligheter – magnetfeste av dekor

Vi printer på ulike materialer, f.eks; – sandwich – acrylplater

Muligheter – vegger, disker, søyler, podium – bakbelyste elementer – innbygging av flatskjerm – ubegrenset størrelse – gulv med kabelgjennomføring

Lervigsveien 22, 4014 Stavanger Tlf. 51 84 92 30, [email protected] www.bitmap.no

Høy gjenbruksverdi Miljøvennlig Fleksibelt transportabelt

Annonse Ledernytt.indd 1 22.10.09 15.13 nytt fra brussel 58—59

Pål Jacob Jacobsen

Stavanger-regionens Europakontor [email protected] www.one-market.org

Nordsjøen er framtiden

I Norge snakker vi sjelden om Nordsjøen, og om vi gjør det, så er det ofte i en historisk kontekst. Vi diskuterer vikingtiden, og i filmer som ”da oljen kom til Norge” ser man rustne borerigger og oljearbeidere som tenner på gassen med et kosteskaft.

I Kommunal- og regionaldepartementet engasjerer man seg annet mer fornybar vannkraft fra Norge kommer til EU-landene. mest i Barentshavet og Østersjøen som med sin innovative nye I tillegg til dette så forsyner Nordsjøen EU med olje og gass fra Østersjøstrategi blir forbilde for alle EU-hav. et demokratisk og stabilt land som Norge – noe som ikke kjen- I Brussel ser man derimot på Nordsjøen med helt andre øyne. netegner EUs andre leverandører – og Norge vil også kanskje Her er Nordsjøen framtiden – med de beste bølgene, den beste lagre CO2 fra EUs kullkraftverk. vinden og med ledende kunnskap på bølge- og vindkraft. Nordsjøen er framtiden, og det er viktig at vi som faktisk sitter Uten Nordsjøen kan ikke EU oppfylle sine krav om 20 prosent på dens østre strand utnytter mulighetene som denne posisjon reduksjon i CO2 og 20 prosent fornybar energi før 2020. skaper. Nordsjøen må både bygges ut med store effektive vindmøller og kabler som kan få elektrisiteten til land. Samtidig må kablene bidra til mer overføringskapasitet mellom landene slik at blant

Høstens seminarer, budsjettmøter, eller julebord.

26 doble rom i leiligheter og hotellrom. Høy standard. Kun 30 minutter med bil fra Stavanger. Sjekk - www.fjordbris.no [email protected] - tlf. 51 72 41 72 mob. 90 87 67 07 - Si aldri ingen kommentar Hans Geelmuyden var like klar som Tenk derfor gjennom han er kjent for å være da han ga hva du vil med opp- råd på Kommunikasjonsdagen i merksomheten – og at Næringsforeningen. – Krisehåndtering synlighet i gode tider handler om å få tilgivelse. Aldri si ingen impliserer oppmerk- kommentar, sa kommunikasjonsguruen somhet i dårlige tider, fra Geelmuyden.Kiese. sa Geelmuyden, og fortsatte: Geelmuyden var invitert til - Dette faget handler Kommunikasjonsdagen for å snakke om om å lære seg å omgås kommunikasjon og medier. Han begynte terroristen. med å ta for seg forskjellen mellom det å møte pressen i godvær og når det virke- Puddel er en lig er krise. Eller som Geelmuyden selv dårlig idé uttrykte det - den rake motsetningen Overfor forsamlingen mellom krig og fred: påpekte Geelmuyden at Hans Geelmuyden var invitert til Kommunikasjonsdagen for å snakke om kommunikasjon og medier. Foto: Egil Hollund - Når det er fred er det ingen som gid- å legge seg på rygg og der å høre hva du har å si. Når det er krig si unnskyld – eller ta en Siren Sundland, kommunikasjonsdirek- får du altfor mye oppmerksomhet. Mens puddel – er i mange tilfeller en like dårlig tør i Sparebanken Vest, tok for seg ”Kva det går langsomt når det er fred – skjer idé som å stå urokkelig som en saltstøtte. skal vi gjere med alle idiotane?” - et fore- det fort i krig. I fred er du opptatt av å få Selv om det kan virke som om alt et sel- drag om effektiv kommunikasjon. fram de gode historiene – i krig de minst skap har gjort er galt når alt er på sitt Kommunikasjonsdagen ble for øvrig dårlige, sa Geelmuyden, til en tydelig mørkeste, er det alltid noe som også er arrangert for første gang. Det var så godt engasjert forsamling i Rosenkildehuset. gjort riktig. Si bare det som er sant og som fullt hus, godt fornøyde deltakere Men aller først gjorde han det klart for som du kan dokumentere i ettertid. og arrangementet er tilbake igjen til forsamlingen premissene for medienes - Suksess er å normalisere forret- våren. Følg med på møtekalenderen på oppmerksomhet. ningsdriften så kjapt som mulig, påpekte Rosenkilden.no for nærmere dato. - Mediene vil oss ikke noe godt. Det Geelmuyden. er jobben deres å plage oss. De skal Komplisert og ikke minst dyrt til tross; Av Egil Hollund væreHinna kritiske Park Rosenkilden mot makten. halvside De skalaug_09_Layout ikke 1vil 17.08.09du ha makt 13.06 må Page du være 1 synlig. Og per- applaudere dere, de skal kjeppjage dere. fekt finnes ikke, ifølge Geelmuyden. e n s i g n

r e k l a m e b y r å

Fortsatt unike kontorlokaler igjen! 12500 kvm i sjøkanten! Forventet innflytting oktober/november 2011.

Flere enn 50 kontorbedrifter har valgt å etablere seg hos oss de siste tre årene, nå håper vi dere vil vurdere å gjøre det samme! Vi synes at Hinna Park er regionens mest spennende område. Vi tilbyr både dagens og fremtidens løsninger, flott arkitektur, nærhet til Gandsfjorden og andre fine uteområder. Jernbanestopp, handlesenter, treningssenter, kurs og konferansesenter like ved. Trenger man noe mer?

Hinna Park as, Jåttåvågen 10, 4020 Stavanger Telefon 51 95 73 00 www.hinna-park.no kommunikatøren 60—61

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har arbeidd ved Universitetet i Bergen og Université March Bloch i Strasbourg. Han arbeidde 1996-98 med kunst- og kulturformidling ved HiS og har vore professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger (tidl. HiS) sidan 2002. M.a. leiar for mastergradsprogrammet i lesevitskap og Literacy Studies. Festleg svartvasking ”Svartvasking av offentlege midlar”, kallar ein kollega av meg det, når det er openberrt at private interesser utnyttar skattepengane våre til føremål som er unndregne offentleg kontroll.

Fenomenet er blitt eit internasjonalt studieobjekt. Økonomen Spørsmålet er om den norske fornøgde mellomklassa, i eit land James Kenneth Galbraith, son av den meir berømte økonomen praktisk tala utan arbeidsløyse, fort gløymer kva det vil seie å og historikaren John Kenneth Galbraith – han som skreiv soga utvikle menneskelege ressursar betyr. Nyleg skreiv historikaren om pengane, mellom anna – seier til den franske avisa Le Nils Rune Langeland i Morgenbladet (9.-15.10) eit essay i serien Monde (13.10.09) at det er slutt på at konservative krefter strir den avisa har gåande om ”00-talet”. Langeland, som mellom for å byggje ned eller øydeleggje staten. Tvert om vil dei aller anna har bak seg eit omfattande verk om Høgsteretts historie, mest høgreorienterte gjerne ha ein sterk stat, for å utnytte til skildrar her skiljet som har utvikla seg mellom stat og folk, der sine føremål. Poenget er altså å vinne kontroll over staten for det har etablert seg ein generell sosialdemokratisk konsensus å privatisere statlege føretak og midlar, spesielt slik at alle i norsk mellomklasse, der det vert utveksla personar frå det vi reguleringar misser eller minkar effektiviteten, og særleg då i før rekna som høgre- og venstreposisjonar i media og nærings- energiproduksjonen, i landbruket, i farmasøytisk industri og i liv og mellom politikk og næringsliv, fram og tilbake, slik at medieverksemdene. det dannar seg ugjennomtrengjelege, uanalyserbare sjikt av dominerande grupper, eit jarntriangel av vitskap, forvaltning og Liksom i europeiske land rår det ei oppfatning om at systemet ”livspolitikk” (planlegging av eigne karrierer osb.) som er langt for sosial tryggleik, velferdsstaten, er i krise, men James K. sterkare ”enn lutheransk kristendom (…) på 1800-talet”. Galbraith hevdar dette er ei rein myte¸det heile handlar om å berekne bruken av skattar som naudsynte utgifter for å halde Om Langeland har rett, så kan det vere den sutringa vi bedriv samfunnet i rimeleg balanse og folk i rimeleg humør og med her i landet i staden for politiske opne ordskifte, er eit teikn på alminneleg pågangsmot. Og det handlar om den vidare forminga innelukking av skaparkrafta. Energien går til å oppretthalde av mellomklassa, som har pågått i heile i etterkrigstida. I 1945 systemet og å skaffe mest mogleg pengar ut av det offent- var den amerikanske statsgjelda på 125% av brutto nasjonal- lege for våre eigne føremål – utan staten er såleis ikkje Den produkt, men ingen sa då at den amerikanske staten var i noka Norske Bank i stand til å gje kreditt. Men ordentleg flyt i høgre krise. Tvert om bygde ein opp eit offentleg system for høgre utdanning får landet ikkje til. No er der ikkje nye midlar til uni- utdanning, der også dei private universiteta nyt godt av skat- versitetsstipendiatar i dette budsjettet, og ein skjuler elendet telette og andre ordningar, og der det i mange statar er slik at gjennom å leggje midlar frå ”krisepakken” for å bøte på løns- over 80% av universitetsstudentane går på universitet. oppgjeret inn i statsbudsjettet, gjer planlegging såleis om til framskrivne rekneskap som nok syner auke, men ikkje reelle Forgjeldinga av mellomklassa er eit fenomen over heile verda, vilkår for vokster. Alle norske universitet og høgskular må skru det vil seie at systemet for kreditt for næringslivet også er ned aktiviteten. Vel, det kan i og for seg vere greitt med ein avhengig av utstrekt kreditt for privathushaldningane. Galbraith runde med ettertanke. jr. ser det som heilt feil å hevde at grunnen til at der er så lite arbeidsløyse i USA kjem av liberaliseringa av marknaden – tvert Om nokon tek seg tid å tenkje, då. For samstundes finn for- om, meiner han, så er det spesielle grepet i USA at ein maktar mannsskapet i den rike byen Stavanger på å samrøystes krevje å utnytte menneskelege ressursar på det viset at gåver og statleg stønad til rockefestival i Stavanger. Er det dette regionen private innsatsar er gjort skattefrie, og sikrar 8% av arbeids- treng mest, akkurat no, å koste på seg fleire festivalar – etter at marknaden, noko Europa ikkje har noko som liknar på. Til gjen- vi har vore gjennom eit heilt år med performancar og festivalar, gjeld er då finansieringa av helsevesenet kaotisk og gjev ofte kan det ikkje snart vere på tide å tenkje over kva Stavanger kan tragiske tilfelle, fordi alt kredittavhengige menneske må setje gjere for å forbetre kunnskapskapitalen i byen og omlandet? seg i botnlaus gjeld om dei ikkje har gode nok private forsik- Kva med å stille opp med midlar til stipendiatar som kan forske ringar, eller dei må rett og slett gå utan viktig medisinsk hjelp. på bykultur, byutvikling, internasjonalisering, kommunikasjon, ”Rovdyrstaten”, kallar Galbraith jr. effekten på samfunnet: Folk kva som helst anna enn at vi skal verte offer for meir tankelaus blir ikkje klientar, men opplever seg som offer. underhaldning så der kjem fleire statlege pengar inn på lokale bankkonti? - Avhengig av gode logistikkløsninger

Tekst: Elianne Strøm

John Olaf Næsheim, administrerende direktør i NorSea, mener det er på tide med en egen Risavikadag. Foto: EGIL HOLLUND

- Tilstedeværelsen for serviceindustrien legger opp til er å rendyrke offshorevirk- stør. Selv om vi tar det på alvor – stil- i Risavika og Stavanger-regionen er somheten på nordsiden – mens vi skiller ler jeg meg spørsmålet om det noen avhengig av gode logistikkløsninger, sa ut den tradisjonelle lastevirksomheten ganger kommer ut fra proposisjoner, sa John Olaf Næsheim, administrerende og lokaliserer den på sørsiden, fortalte Næsheim. direktør i NorSea, under Risavikadagen. Næsheim. Han advarte også mot å ta arbeids- Den enorme næringsklyngen forlanger plasser som en selvfølge – og stilte investeringer i infrastruktur både lokalt Ikke uten utfordringer spørsmål om næringslivet selv er for lite på Tananger, nordover mot Dusavik og Men Næsheim legger ikke skjul på at opptatt av de store linjene. Han roste sørover mot Ganddal og godsterminalen. det også er utfordringer for en videre Næringsforeningen for å ha tatt initiativ til utvikling – også ut over kravene til infra- Risavikadagen – men understrekte at det Isolert i Sola kommune står Risavika- struktur. ikke er en dag for tidlig. området for over 80 prosent av skat- - Vi jobber mye med å få forståelse - Det er et paradoks at vi har vært her i tekronene fra industrien. En tredjedel av for vår virksomhet. På nordsiden er det 40 år og dette er første gang vi har et slikt alle virksomheter i Sola kommune har et press fra omgivelsene i forhold til arrangement. adresse Tananger – men de bidrar med en overlegen stor del av verdiskapingen i kroner og øre. Historiens første Risavikadag - Dette er en urettferdig fordeling. Vi Allerede da Frode Berge ønsket velkom- Historiens første Risavikadag besto av forlanger å bli tatt på alvor og få en større men til historiens første Risavikadagen totalt 14 foredrag fra bedrifter, offentlige del av kaken i forhold til de verdiene - var det klart at årets konferanse har myndigheter og politikere. Infrastruktur som skapes her ute, sa Rune Bratseth i vagt betydelig interesse. Inspirert av er et viktig stikkord for mange av aktø- Tananger Næringsforum. Forusdagen, er målet å gjøre arrange- rene. mentet til et fast innslag på møtekalen- - Det er ikke til å stikke under en stol Viktigste i landet deren. at Risavika har betydelige utfordringer De fleste bedriftene som var til stede - Alle som er interessert i olje, gass knyttet til infrastruktur. Dette har både på Risavikadagen var nok enig med og energi, forskning og utvikling – vet at kommunene, fylkeskommunen og sta- ham – inkludert Næsheim fra Norsea. det foregår og vil foregå mye i Risavika ten en viktig del av ansvaret for, påpekte Kommunale myndigheter kunne også av nasjonal og internasjonal interesse. Berge. informere om at planene for området tar Likevel vil jeg påstå at mye av det som Det er Næringsforeningen med hensyn til en del av kravene fra nærings- skjer her ute er underkommunisert. Ressursgruppen for Risavika i spissen, livet. Spørsmålet er når disse kan reali- Det er en del av bakgrunnen for at som har tatt initiativet til Risavikadagen. I seres. Risavikadagen kom i stand, sa utviklings- etterkant skal arrangementet evalueres. - Risavika er den viktigste nærings- sjef Frode Berge i Næringsforeningen Det vil ikke overraske mye om det blir et klyngen i landet for serviceindustrien. Vi da arrangementet startet ved lunsjtider fast årlig innslag. ønsker å være med på å utvikle området onsdag – kledelig i den splitter nye uten- og øke transportvolumet i havnen. Det vi riksterminalen i Risavika. styrelederen 62—63

Rasmus Kvassheim Business Region Gøteborg – ”Julebyen Gøteborg”!

Sammen med styret i Stavanger-regionen Næringsutvikling AS (SrN) var jeg nylig på en interessant studietur til Gøteborg, Sveriges nest største storbyregion. Hele 70 prosent av Sveriges industriproduksjon finner man innenfor en sirkel på 50 mil fra Gøteborg.

Impulsene ble mange og store. Vi besøkte en storbyregion som Når det gjelder ”Julebyen Gøteborg” så er det i regionsamarbei- har over 20 års forsprang på oss når det gjelder å bygge regio- det å regne for et produkt som inngår i den konseptuelle sam- nalt samarbeid, og den bar de tydelig preg av. menheng i merkevarebyggingen. Kan noen med få ord fortelle meg fortrinnene industri- og havnebyen Gøteborg har for å innta Det strategiske arbeidet var godt gjennomarbeidet, målsetnin- rollen som ”Julebyen”? gene på kort og lang sikt var krystallklare med en ambisjon om bl.a. 1,5 mill innbyggere i 2020. Viktigheten av å bygge og videre- Uansett, markedsføringen er massiv og målrettet. For eksem- utvikle regional attraktivitet med utgangspunkt i gode vilkår for pel tilbys alle OBOS-medlemmer i Oslo-regionen, via OBOS oppvekst og verdiskapning i hver kommune, var tydeligvis helt sitt medlemsblad og nettside, spesialtilbud på weekendturer til avgjørende. Troen på samarbeid og å gjøre hverandre gode, var ”Julebyen Gøteborg” som kommuniserer følgende: sterk og overbevisende. For å lykkes med regionsamarbeidet ”Gøteborg pynter seg i sin fineste stas og skaper førjulsstem- var det avgjørende for dem at Gøteborg inntok en stor og viktig ning de fleste andre byer kan misunne den!” rolle som hoveddynamo i regionen. De har gjort forarbeidet, er tro mot konseptet, og jeg tror de vil lykkes med å få mange tilreisende fra Oslo-området, til glede Regionblikket var unisont rettet mot Europa, og hovedstadregio- for regionens næringsliv. nen Stockholm ble nesten ikke nevnt. ”The Gateway to Europe” markedsføres som inngangsporten til Skandinavia, og alltid med Ved hjemkomst etter to dagers opphold i Gøteborg kan jeg nok profilbygging rundt Gøteborg (jfr. ikke Sverige eller regionen) engang lese i Stavanger Aftenblad om kostnadene i forbindelse som destinasjon og det drivende navet. Merkevaren ”Gøteborg” med julelys i handlegatene i Stavanger. Kostnaden pr. butikk/ var forankret i et godt gjennomarbeidet totalkonsept. Troen på gårdeier opplyses til å være kr. 1.500,-. Kontrastene var totale! og viktigheten av regionalt samarbeid var tydeligvis avgjørende når innbyggere og tilreisende skulle tilbys de beste opplevelser i Lykke til med julestemning og julehandelen 2009! regionen. Business Region Gøteborg støtter aktivt opp om tiltak og arrangement i den enkelte kommune, og er bevisst betydningen av en positiv utvikling i hver kommune når profilstyrke og merkevare skal måles.

Det var også verdt å merke seg at Business Region Gøteborg konkurrerer mot storbyregionene i Europa, og ikke internt i Sverige. Ambisjonsnivået ligger på et høyt internasjonalt nivå.

Christer Diesen Christer Diesen er ansatt som 3D-animatør hos nytt om navn 64-65 3D-animatør hos Dak & Grafikk Dak & Grafikk Service (DGS). Service (DGS) Christer kommer fra studier innen film Gaute Lyster (47) er og fjernsyn, mul- Gaute Lyster ansatt i NaviCom timedieteknologi, som prosjektleder 3D-animasjon og spillutvikling fra høgskolene på Hamar og Prosjektleder i i AX-avdelingen. på Lillehammer. AX-avdelingen i Gaute Lyster er en NaviCom erfaren prosjektleder med allsidig Martin Krijger Martin Krijger er ansatt som geo- kunnskap fra ulike logisk og teknisk bransjer. Han har Geologisk og tek- tegner hos Dak blant annet innført og driftet ERP-systemene hos flere av nisk tegner hos & Grafikk Service sine tidligere arbeidsgivere. I NaviCom vil Gaute ivareta våre Dak & Grafikk (DGS). Martin er fra kunders behov og interesser ved overgang til og implemen- Service (DGS) Nederland, han har tering av Microsoft Dynamics AX. en imponerende CV fra en rekke selskaper i Europa. Han er utdannet mekanisk ingeniør og er på fritiden en ivrig motorsykkelentusiast. Frank Frank Bertelsen Bertelsen (33) er ansatt som senior tekstforfat- Karsten Maschewski ter hos Moment Karsten Tekstforfatter er ansatt som Kommunikasjon Maschewski hos Moment 3D-animatør hos AS i Hinna Park, Kommunikasjon Dak & Grafikk Stavanger. Frank 3D-animatør hos Service (DGS). har de siste seks Dak & Grafikk Karsten er utdan- årene drevet egen Service (DGS) net industridesigner virksomhet, Bertelsens bokstaver. Han er utdannet jour- og kommer fra nalist ved Mediehøgskolen i Kristiansand, og har i tillegg Tyskland, men har cand.mag.-grad med blant annet informasjonsvitenskap og nå bodd flere år her i distriktet. Han har lang erfaring som sosiologi i fagkretsen. Hos Moment Kommunikasjon, som er 3D-designer, med fokus på visualisering av tekniske instal- et fullservice reklamebyrå, skal Bertelsen også fungere som lasjoner og produkter. prosjektleder.

Tone Grindland Tone Grindland Irene Gjesdal Mo Gustafsson Irene Gjesdal Gustafsson (30) er ansatt som er ansatt som Mo ny kundekonsulent EU-prosjektutvikler EU-prosjekt- ved Proplans hoved- i Greater Stavanger. Kundekonsulent utvikler i Greater kontor i Stavanger. Gustafsson kom- ved Proplans Stavanger Proplan har lang mer fra stillingen hovedkontor i erfaring som for- som prosjekt- og Stavanger handler av mar- frivillighetskoordi- kedsledende admi- nator i Røde Kors. Hun har også vært konfliktrådsmegler i nistrativ programvare og egenutvikling av bransjeløsninger. Vest-Agder og Rogaland. Gustafsson har en mastergrad i Som kundekonsulent vil Irene ha ansvaret for Proplans kun- European Affairs fra Lunds Universitet Sverige. desenter og være bindeleddet mellom kunden og de ulike avdelingene. Hun kommer fra en liknende stilling i TrygVesta og har tidligere erfaring fra Telenors kundesenter. Leikny Lunde Leikny Lunde Marthinsen Marthinsen er ansatt som administrativ koordinator i Øyvind Hollo- Administrativ Øyvind Hollo- Filmkraft Rogaland. Klausen er ansatt koordinator Klausen Marthinsen kommer som prosjektleder i i Filmkraft fra en stilling som ny location-avdeling Rogaland Prosjektleder i økonomisjef i Peter i Filmkraft Rogaland ny location-avde- Brandt Management AS. Øyvind har lang ling i Filmkraft og har tidligere hatt flere stillinger ved Institutt for økonomi og allsidig erfaring Rogaland AS ved Universitetet i Bergen. I Filmkraft skal Marthinsen være fra filmbransjen. ansvarlig for økonomi og kontordrift. I tillegg skal hun skal Han har siden 1995 legge til rette for kurs og seminarer for bransjen i regionen, arbeidet frilans som locationscout og -manager innen norsk samt organisere de tre årlige søknadsrundene for tildelinger og internasjonal reklame- og spillefilm, og siden 2004 også av midler. som linjeprodusent gjennom selskapet Ground Control AS. Ingrid Milde (54), er Peter Schwarz Peter Schwarz er Ingrid Milde ansatt som alum- ansatt som kommu- nikasjonsrådgiver nikoordinator på Kommunikasjons- Alumnikoordina- i Nor PRs avdeling Universitetet i rådgiver i Nor tor på Universite- i Stavanger. Ingrid Stavanger. Schwarz PRs avdeling i tet i Stavanger Milde har mer enn har utdannelse i Stavanger økonomi og ledelse 20 års erfaring som fra Universitetet arrangør og infor- i Oslo. Fra 2006 masjonsarbeid på til 2008 arbeidet han som generalsekretær i en nasjonal kultursektoren i Stavanger. Hun er utdannet journalist og studentorganisasjon med spesielt fokus på utdanning og har de siste syv årene vært presse- og informasjonsansvar- forskning. Som alumnikoordinator vil Schwarz ha ansvar for lig ved Rogaland Teater. å utvikle tilbudet til tidligere studenter, og bidra til å styrke nettverket mellom alumni, fagmiljø og næringsliv.

Kari Gulden Kari Gulden Olstad (32) er ansatt som konsulent i Konsulent Microsoft Dynamics Tor-Børre Meyer i Microsoft AX hos NaviCom Tor-Børre (50) er ansatt som Dynamics AX hos avdeling Øst. Olstad Meyer prosjektleder i NaviCom avdeling er økonom med NaviCom avdeling Øst bedriftsøkonomisk Prosjektleder i Øst i Oslo. Tor- kompetanse og NaviCom avdeling Børre har 30 års spesialisering i forretningsutvikling og strategi. Kari har en Øst i Oslo arbeidserfaring, allsidig utdanning med blant annet en Bachelor i økonomi hovedsakelig med og administrasjon og Master of science i entreprenørskap og ERP-systemer, innovasjon. I NaviCom vil hennes ansvar være å bistå våre logistikk og ledelse. Han har god forståelse for forretnings- kunder med support og videreutvikling av deres forretnings- prosesser og teknologi i ulike bransjer, både operativt og systemer. rådgivende. Nå kommer han fra stillingen som leder av MS Dynamics Applications i Capgemini Norge. I NaviCom vil Tor-Børre ivareta våre kunders behov og interesser ved implementering av nytt ERP-system. Trond Magne Trond Magne Djønne er ansatt Djønne som konsulent i Microsoft Dynamics Konsulent Hege Stokke (27) AX-avdeling hos Hege Stokke i Microsoft er ansatt som kon- NaviCom avdeling Dynamics AX hos sulent i Microsoft Øst. Trond har lang Konsulent NaviCom avdeling Dynamics AX hos og allsidig erfaring i Microsoft Øst NaviCom avdeling fra IT-bransjen. Han Dynamics AX hos Øst. Hege kommer har tidligere arbeidet som konsulent i Capgemini Norge, NaviCom avdeling fra stillingen som som dataanalytiker/CRM-administrator i Microsoft Norge og Øst fagkonsulent hos med support og kundeservice hos ErgoGroup, Telenor Mobil Microsoft Dynamics og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Han er utdannet i økonomi AX finans og logistikk i Capgemini Norge. Hun har Bachelor og informasjonsbehandling og har graden MSc e-Commerce både i økonomi & administrasjon og i informatikk. I NaviCom fra Leeds Metropolitan University. Han er høyt sertifisert i vil hennes ansvar være å bistå våre kunder med support og både Microsoft Dynamics AX og Microsoft Dynamics CRM. videreutvikling av deres forretningssystemer. I NaviCom vil hans ansvar være å bistå våre kunder med support og videreutvikling av deres forretningssystemer.

Christian Christian Cecconato er ansatt som Cecconato Lilli Ann Olsen Lilli Ann Olsen er konsulent i ansatt som senior- Microsoft Dynamics rådgiver i Mosaique Konsulent Seniorrådgiver AX-avdeling hos Headhunting. Lilli i Microsoft i Mosaique NaviCom avdeling Ann er utdannet Dynamics AX hos Headhunting Øst fra august. innenfor personal NaviCom avdeling Christian Cecconato og ledelse med Øst har en solid inter- en Bachelor of nasjonal utdanning med element som økonomi, strategi og Management fra BI. logistikk. Han har allsidig erfaring fra ulike bransjer, blant Hun kommer fra stillingen som personalsjef i Acta, hvor hun annet flere års erfaring som konsulent i Microsoft Dynamics var med å bygge opp et solid finansmiljø. Lilli Ann har over AX. I NaviCom vil han som prosjektleder ha ansvar for utvik- 20 års erfaring med rekruttering fra selskaper som Shell, ling og implementering av Microsoft Dynamics AX-løsninger. BP, Aker, Halliburton og ConocoPhillips. nytt om navn 66-67

Kirsten Bonnén Kirsten Bonnén Ståle Fjelland Ståle Fjelland er Rask Rask er ansatt som nylig blitt partner i manuskonsulent i BOLT, som et ledd Partner i BOLT Filmkraft Rogaland. i BOLTs satsing Manuskonsulent Rask har lang erfa- innenfor olje- og i Filmkraft ring på området. offshore bransjen. Rogaland. Hun er nå ansatt Fjelland har 25 års med ansvar for tung erfaring fra de kunstneriske ulike styreverv og vurderingene av søknadene som sendes til Filmkraft, men lederstillinger innen oilfield service og teknologiselskaper. hun skal også utvikle den innholdsmessige siden i forhold De siste årene har Ståle hatt sitt virke for Idevekst Energi, til kortfilm, spillefilm og dokumentar. I tillegg vil hun kunne som management konsulent og finansiell rådgiver. bruke sitt store kontaktnett til fordel for filmskapere i Rogaland.

Rosenkilden distribueres til private og offentlige For mer informasjon kontakt: virksomheter på Jæren og i Ryfylke. Helge Gunnar Nesse på telefon: 51 51 08 85 eller 952 16 622 eller e-post: [email protected]. Priser 2009: (størrelser angitt med BxH) Helside: (utfallende) 210x297 mm, 186x270 Kr. 17.850.- Frist for innlevering av materiell for neste nummer er 16. november Halvside: 186x134 mm (ligg.) Kr. 10.500.- Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Kvartside: 186x65 mm (ligg) Kr. 5.750.- Innstikk: pris etter avtale. Fem prosent rabatt for medlemmer. B-blad Returadresse: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Postboks 182, 4001 Stavanger

Smidige forbindelser Et produkt fra Lufthansa.

Tre avganger daglig fra Stavanger til hele verden.

Via en av Europas mest moderne og effektive flyplasser – Frankfurt – kan du fly til over 190 reisemål i over 75 land over hele verden. Fra og med 22. november setter vi inn større fly på alle avganger, noe som gir økt antall seter og forbedret komfort om bord. Les mer og book direkte på lufthansa.com

LUFT 5548 Connections_NO_210x263.indd 1 2009-10-22 14.57