)amlat plan forvassdrag
Vassdragsrapport Oppland fylke Nord-Fron kommune Vågå kommune øystre Slidre kommune \7in)traVCI))dragal
005 Glomma og Lågen øyangen Øvre Vinstra Videreføringsprosjekt for 00562 Vinstravassdraget A )amlezt plan for vassdrag
Siktemålet med Samlet plan for vassdrag en del av prosjektene som allerede er (Samlet Plan) er å få en mer samlet, vurdert, såkalte nasjonal forvaltning av vassdragene. videref øringsprosj ekter. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av Arbeidet på ulike fagområder skjer dels vannkraftprosjekter for senere sentralt, dels på fylkesnivå der konsesjonsbehandling. Prioritering av fagfolk fra fylkeskommunen, prosjektene skjer etter en vurdering av fylkesmannens miljøvernavdeling og kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad andre etater er trukket inn. I hvert av konflikt med andre brukerinteresser fylke er det opprettet en rådgivende Som en eventuell utbygging vil medføre. kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med Samlet Plan gir videre et grunnlag for prosjektene i fylkene, er det engasjert å ta stilling til hvilke vassdrag som egne medarbeidere. ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt I alt omfatter Samlet Plan sammen i vassdragsrapporter. Foruten vannkraftprosjekter tilsvarende omlag utredningene om vannkraftprosjekt,ene, 40 TWh midlere årsproduksjon. blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsli v, Miljøverndepartementet har ansvaret for vilt, fisk, vannforsyning, vern mot arbeidet, i samarbeid med Olje- og forurensning, kulturminnevern, jord- og energidepartementet, Norges vassdrags skogbruk, reindrift, f1om- og erosjons og elektrisitetsvesen og andre sikring, transport, isforhold og instanser. vanntemperatur og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Regjeringen la våren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for Vassdrags rapportene sendes fortløpende vassdrag, St.meld. nr. 63 (1984-85). til høring i I>erørte kommuner, lokal Samlet Plan vil bli ajourført, første interesseorganisasjoner m.v. gang i en stortingsmelding i 1987. Vassdrags rapportene danner, sammen med Denne stortingsmeldingen vil om tale en høringsuttalelsene, grunnlaget for den del mindre prosjekter, som ikke kom med gruppevise prioriteringen i Samlet i den første meldingen. Den vil også ta Plan. for seg reviderte utbyggingsplaner for SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE
VASSDRAGSRAPPORT
005 GLOMMA OG LAGEN 00562 VINSTRAVASSDRAGET ALT. VA
ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE NORD-FRON KOHMUNE VAGA KOMMUNE
AUGUST 1986
ISBN-NR:82-7243-64S-0 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE
FORORD
1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1
2. BRUKSFORHER OG INTERESSER I VASSDRAGET 1
3. VASSKRAFTPROSJEKTER 2 3.1 Utbyggingsplaner i Vinstravassdraget 2 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 5 3.3 Vassveier 7 3.4 Kraftstasjon 8 3.5 Anleggsveger. Tipper. Massetak. 10 3.6 Kompenserende tiltak 11 3.7 Innpassing i produksjonsystemet - Linjetilknytning 11 3.8 Kostnader pr. 1.1.82 1 1
4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 13
4.0 Virkninger på naturgrunnlaget 13 4.1 Naturvern 13 4.2 Friluftsliv 14 4.3 Vilt og jakt 16 4.4 Fisk og fiske 16 4.5 Vannforsyning 17 4.6 Vern mot forurensning 17 4.7 Kulturminnevern 17 4.8 Jordbruk, skogbruk 18 4.9 Reindrift 18 4.10 Flom og erosjon 18 4. 11 Transport 18 4.12 Regionaløkonomi 19
5. OPPSUHHERING 24
6. FAGLIGE BIDRAGSYTERE 30
FORTEGNELSE OVER KARTBILAG TEHA KARTBILAG NR.
VU-skjema 3. 1 Utbyggingsplan, anleggsveger, tipper, linjer 3.2 Lengdeprofil 3.3
Kartbilagene fØlger etter kraftverksplanene i kapittel 3. 1
FORORD
Regjeringen vedtok 22 . mars 1985 St. meld. nr. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag. Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Planen er derfor verken en utbyggingsplan eller en verneplan.
I Samlet Plan er vurdert 540 prosjektalternativer i 310 vannkraft prosjekter. Det tilsvarer en kraftmengde på 40 TWh midlere årsproduksjon.
Prosjektalternativer som gir best kraftverksØkonomi og får minst negative fØlger for andre brukerinteresser er plassert fØrst i den gruppevise prioriteringen. Alternativene er fordelt på 3 kategorier i 15 grupper
• Kategori I omfatter prosjekter på i alt 11 TWh som kan konsesjonsbehandles straks og fortlØpende, som bidrag til energidekningen i årene framover. Den fØrste tida kan bare prosjekter fra kategori I konsesjonsbehandles (gruppe 1-5).
• Kategori Il omfatter prosjekter på i alt 7 TWh som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål (gruppe 6-8).
• Kategori III omfatter prosjekter som basert på de tekniske lØsninger som hittil er vurdert, ikke anses aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller hØY utbyggingspris (gruppe 9-15) .
Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet-Plan arbeidet i Oppland fylke. En kort omtale av tidligere vurderte alternativer er gitt i kap.5 i denne rapporten (se også St . meld . nr . 63) . Alternativene i Vinstravassdraget (A redusert og B) ble her plassert i kategori I, gruppe 1 .
Forslag om tilleggsregulering i Nedre Heimdalsvatn under alternativ A kom for seint til at denne del av planforslaget ble konsekvens vurdert. Dette er årsaken til at alt. A(=VA) er fØrt opp som et viderefØringsprosjekt i Samlet Plan, selv om utbyggingsplanene e r mer omfattende enn det tidligere konsekvensvurderte alt . A redusert. I tillegg til alt.VA er det også et annet viderefØringsprosjekt i Vinstravassdraget, alt . ve, som er framstilt i en egen vassdrags rapport. Resultatet av videreføringen vil inngå i en ajourfØring av Samlet Plan i 1987.
Rapporten redegjØr for mulige vasskraftplaner i Vinstravassdraget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Brukerinteressene er kortfattet beskrevet i oppsummeringen .
For kapittel 1 (naturgrunnlag og samfunn) og kapittel 2 (bruks former og interesser i vassdraget) vises det til vassdragsrapport for Vinstravassdraget - alt. ve datert august 1986 . Kapittel 3 (vasskraftprosjekt) er sammenstilt i foreliggende rapport.
Kap . 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging.
Når det gjelder konsekvensvurderingene må det underst rekes at disse er forelØpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Den forelØpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet PIano
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert i samarbeid mellom overingeniør Odd Kjærem og konsulent Sjur Gammelsrud ved fylkesmannens miljØvernavdeling i Oppland. En rekke fagmedarbeidere har i prosjektet bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Vassdragsrapporten har vært forelagt kontaktgruppen for Samlet Plan i Oppland fylke.
Rapporten sendes på hØring til berØrte kommuner, lokale interesse organisasjoner m.v., og vil sammen med hØringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet PIano
Lillehammer, august 1986. 1
1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
Det vises til utkast til vassdragsrapport for Vinstravassdraget - alternativ VC datert august 1986.
2. BRUKSFORHER OG INTERESSER I VASSDRAGET
Det vises til utkast til vassdragsrapport for Vinstravassdraget alternativ VC, datert august 1986. 2
3. VASSKRAFTPROSJEKTENE
Kapittelet er en omredigert utgave av tidligere vasskraftprosjekt beskrivelse for Vinstravassdraget - alt. A(=VA) og alt. B.
3.1. Utbyggingsplaner i Vinstravassdraget
Bilag 3.1 VU-skjema Bilag 3.2 Kart Bilag 3 . 3 Profil
Vinstra vassdraget ligger i Oppland fylke og er et sidevassdrag til Lågen. Hele nedbØrfeltet er 1566 km og lengden på vassdraget er ca . 120 km.
I vassdraget er det foretatt to kraftverksutbygginger: Øvre vinstra kraftverk og Nedre Vinstra kraftverk.
I vassdraget har en nå seks regulerte felt/magasin: Bygdin, Vinsteren, Kaldfjorden, Nedre Heimdalsvatn, øyangen og Olstappen.
Hydrologiske data 1945-75:
Felt/Magasin Fei} Magafin Tilfig Mag. % HRV/LRV km Mm Mm
Bygdin 308 336 389,2 86,3 1057,4/1048,25 Vinster en 162 100 138,5 72,2 1031,5/1027,5 N. Heimdalsv. 128 15 100,4 14,9 1052,2/1050 Kaldfjorden 104 76 72 105,6 1019 /1013,1 øyangen 42 7 28, 1 24,8 988 1 996 Sum Øvre Vinstra kr.v . 744 534 728,2 73,3
Olstappen inkl. overfØr. 636 31 348,8 8,9 668 / 655 Sum Nedre Vinstra kr.v. 1380 565 1077 52,5
For å kunne redusere f lomtapene og Øke vinterproduksjonen i vassdraget er det Ønskelig å Øke det totale magasinvolum eller utjevne magasinprosentene. På grunn av varig vern av BreisjØenl Espedalsvatnet er det små muligheter for magasinforbedringer l Olstappenfeltet hvor magasinprosenten er lavest.
Ovenfor Øvre Vinstra kraftverk har en vurdert fØlgende magasinendringer:
1 . Utvidet regul ering av Nedre Heimdalsvatn fra 15 Mm J til 55 Mm J ved 5 m hevning av HRV. Denne utvidede reguleringen er Økonomisk sett meget gunstig.
2. Utvidet regulering av Vinsteren fra 100 MmJ til 113 MmJ ved 0,6 m 3
senkning av LRV. Denne utvidede reguleringen er Økonomisk sett særdeles gunstig.
3. OverfØring av overskuddsvann fra Heimdalsfeltet til Bygdin ved at eksisterende tappetunnel fra N. Heimdalsvatn forlenges fram til Vinsteren ved hjelp aven grentunnel. Vannet viderepumpes til Bygdin gjennom Bygdin pumpekraftverk for vintertapping idet Bygdin p.g.a. den hØye magasinprosenten og minstevannfØringen ofte ikke blir fylt. Prosjektet er Økonomisk forsvarlig.
Videre har en sett på mulige kraftverkprosjekter mellom magasinene. De aktuelle kraftverkprosjekter er:
* Prosjekt 62. øyangen kraftverk. Kraftverket utnytter fallet og eksisterende tappetunnel mellom Kaldfjorden og øyangen. Prosjektet er funnet Økonomisk forsvarlig.
* Prosjekt 64. Bygdin kraftverk (Pumpekraftverk) Kraftverket utnytter fallet mellom Vinsteren og Kaldfjorden. Prosjektet kan også utbygges som pumpekraftverk i forbindelse med overfØring av overskuddsvann fra N. Heimdalsvatn til Vinsteren og Bygdin. Prosjektet er Økonomisk forsvarlig når det utfØres som pumpekraftverk i kombinasjon med grentunnelen fra N. Heimdalsvatn til Vinsteren og utvidet regulering av Vinsteren.
En har også vurdert en del kombinasjoner av reguleringsendringene 1-3 og kraftverkprosjektene.
Den teknisk og Økonomisk sett beste kombinasjon av kraftverks utbygging og reguleringer er:
Alt. VA: 3 3 Utvidet regulering av Nedre Heimdalsvatn fra 15 Mm til 55 Mm . 3 Utvidet regulering av Vinsteren fra 100 til 113 Mm . Bygging av øyangen kraftverk.
Alt. B:
OverfØring av ca. 40 Mm3 fra N. Heimdalsvatn til Bygdin ved hjelp av en grentunnel til Vinsteren og pumping mellom Vinsteren og Bygdin. Bygging av Bygdin pumpekraftverk. 3 3 Utvidet regulering av Vinsteren fra 100 Mm til 113 Mm . Bygging av øyangen kraftverk.
For å vurdere hvorvidt et kraftverksprosjekt er Økonomisk forsvarlig,og en eventuell rangering mellom ulike prosjekter, er det benyttet de energiverdier som er oppgitt i VU 5/83:
Energiverdi sommer 2,00 kr/kWh Energiverdi vinter 3,50 kr/kWh ): energiverdi konvertert kraft 1,50 kr/kWh
Konvertert kraft er kraftproduksjon i nedenforliggende verk som flyttes fra sommerperioden til vinterperioden ved hjelp av reguleringsendringene.
Ved beregning av Hkostnadsklasse H for kombinasjonen ny kraft og konvertert kraft har en brukt fØlgende beregning: 4
Utbyggingskostnad "Kostnadsklasse" = Prod. ny kraft + kr/kWh 0,43 X prod. konvertert kraft
Energiyerdi konvertert kraft idet 0,43 = Energiverdi vinterkraft
Prosjektet er basert på at eksisterende minstevannførin~er i elvene mellom magasiyene opprettholdes, dvs. fra Bygdin 1,25 m /5 og fra Vinsteren 2 m /5. Videre er beregningen av konvertert kraft basert på at alt magasinvann blir nyttiggjort til vinterproduksjon på strekningen Harpefoss - Sarpsfoss. Antagelsen kan diskuteres, men feilutslaget er ikke stort etter som 80 % av energiekvivalent til havet ligger i Øvre og Nedre Vinstra kraft verk.
Alle produksjonsdata for Vinstravas sdraget er basert på simuleringer foretatt av Glommen og Laagens Brukseierforening ved hjelp av simuleringsprogrammet SIMPRO.
Økonomiske beregninger ved de to kraftverkprosjektene er som fØlger:
Alt . VA Alt. B
Utbyggingskostnad, mill. kr 114 180 Kraftverdi, mill. kr 273 268 Nytteverdi = kraftverdi - utbyggingskostnad, mill. kr 15 9 88 Nytteverdi/ utbyggingskostnad 1,39 0,48
"Kostnadsklasse" kr/kWh 1,60 2,10
I det etterfØlgende er kun alternativ VA beskrevet.
3.1.1 Kraftverksprosjekt - alt. VA (62 øyangen kraftverk).
Hoveddata for kraftverket er :
Installert effekt 7 MW Midlere årsproduksjon 30 GWh Utbyggingskostnad 69 Mkr
Kraftverket utnytter fallet mellom Kaldfjorden og øyangen . Brutto midlere fall er 19,5 m. Eksisterende tappetunnel inngår i utbyggingen.
Det bygges nytt inntak med varegrind og luke ved siden av eksister ende inntak i Kaldfjorden. Øvre ca . 1500 m av eksisterende tappe tunnel benyttes som tillØpstunnel. Nedre 1200 m av tappetunnelen og kanalen bunnstrosses slik , at en får frittspeils avlØpstunnel.
Kraftstasjon en plasseres i fjell ca. 1500 m fra inntaket. Ved stasjonen stenges driftstunn elen med en betongpropp for etablering av hØydefo rskjell ove r va nn/ und ervann . I proppen mont eres det luke f or fOI b ita pp ing a '· va n t il Øvre instra k raft verk ved eventuell 5
driftsstans i øyangen kraftverk.
Reguleringer
Utvidet regulering av N. Heimdalsvatn fra 15 Mm 3 til 55 Mm 3 oppnås ved at HRV heves fra 1052 til 1057 m o.h. For reguleringen bygges det en fyllingsdam ca. 350 m ~ppstrøms for eksisterende terskel. Samlet damvolum er ca. 100.000 m . 3 En har også vurdert ~tvidete reguleringer til 40 og 70 Mm . Utvidet regulering til 40 Mm er neppe Økonomisk forsvarlig. Ved utvidet regulering til 70 Mm3 blir oppfyllingen av Kaldfjorden for mye forsinket.
Utvidet regulering av Vinsteren fra 100 til 113 Mm 3 oppnås ved senkning av LRV fra 1027,5 til 1026,9 m o.h. Eksisterende dam og tappearrangement kan benyttes uendret.
Øvrige reguleringer benyttes uendret.
3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg
3.2.1 Vannmerker
I 1977 ble det utfØrt omfattemnde hydrologiske beregninger for Vinstras nedbØrfelt. Disse beregningene foreligger i rapport: Beregning av tilsig i Vinstravassdraget vi Vassdragsdirektoratets hydrologiske avdeling, Oslo 1977.
Disse beregningene gir tilsigsserier for perioden 1924-1975. Til disse beregningene ble fØlgende magasinvannmerker og avlØpsmerker benyttet:
Magasinvannmerker:
VM 419 - 11 , Bygdin 1915 - 1919 VM 419 - 12, Bygdin 1920 - 1934 VM 419 - 13, Bygdin 1935 - 1975 VM 421 - 11 , Vinsteren 1915 - 1975 VM 422 - 11 I Olstappen 1908-1931 1942-1975 VM 1252 - O, Sandvatn 1961 - 1975 VM 1253 - 1 1 , Kaldfjord-Øyvatn 1961 - 1975 VM 1254 -- O, Heimdalsvatn 1964 - 1975 VM 1255 - O, øyangen 1961 - 1975 AvlØpsvannmerker:
VM 420 - O, Bygdin ndf. 1922 - 1975 VM 421 - 1 1 , Vinsteren 1915 - 1942 VM 421 - 12, BjØrnhØlen 1942 - 1975 VM 422 -- 11 , Olstappen 1908 - 1931 VM 422 - 12, Kampfoss 1931 - 1934 VM 422 - 13, Kampfoss 1935 - 1940 VM 422 - 14, Fosse 1944 - 1953
For simulering av produksjonsgevinster og konvertering av sommerkraft til vinterkraft ved endrede reguelringer har Glommen og Laagens Brukseierforening benyttet uketilsigene for perioden 1945 - 1975. 6
3.2.2 Magasin
2 Areal km Magasin HRV LRV Volum (Mm3 ) v.HRV v.LRV m o.h. m o.h.
Bygdin 41 37 1057,4 1048,25 336 Vinsteren 27 .il 1031,S 10~6,9 .1.1.l (23) (1027,5) ( 100) Kaldfjorden 19 13 1019 1013,1 76 1015,9* N. Heimdalsv. .1.Q 6 1057 1050 55 ( 7 , 4) (1052) ( 15 ) øyangen 4,4 3,5 998 996 7
SUM 587
* Sandvann LRV = 1015,9 ( ) angir eksisterende reguleringer som endres . angir ny regulering.
3.2 . 2 . 1 Nedre Heimdalsvatn
Magasinet i Nedre Heimdalsvatn utvides fra 15 Mm 3 til 55 Mm 3 ved at HRV heves fra 1052 til 1057 m o . h. ved hjelp aven ny dam. Dammen 3 blir en fyllingsdam med totalt volum ca. 100.000 m , kronelengde ca. 525 m og største hØyde ca. 13 m. Dammen fundamenteres på lØsmasser som antas å være en morenerygg. Dammen plasseres ca. 350 moppstrøms eksisterende terskel slik at en også får ett vannspeil nedenfor dammen .
OverlØpet utfØres som betongrenne, og fØres ned til bassenget nedenfor dammen.
3.2.2.2 Vinsteren
3 3 Magasinet i Vinsteren utvides fra 100 Mm til 113 Mm ved at LRV senkes fra 1027,S til 1026 , 9 m o.h.
3.2.3 NedbØrfelt - AvlØp 1945 - 1975
Areal Spesifikt Midlere avlØp Feltets navn 2 3 3 km l~~l~~2 m Is Mm lår
Bygdin 308 40,1 12,3 389 Vinsteren 162 27, 1 4,4 138,5 Heimdalen 128 24,9 3,2 100,4 Kaldfjorden 104 22 2,3 72 øyangen 42 21,2 0,9 28,1
Sum Øvre Vinstra 744 30,9 23, 1 728,2 7
Middeltilsiget varierer noe avhengig av hvilken årsrekke som velges. Ved å velge årsrekken 1945-1975 oppnår en flest data for alle delfelt, og denne årsrekken er derfor brukt ved simulering av produksjonen.
3.2.4 VassfØring etter utbygging og fylling av magasiner
Utbygging etter alternativ VA vil ikke endre vassfØringen i vassdraget nevneverdig, men medfØrer en senere oppfylling i magasinene Vinsteren og Kaldfjorden.
Magasinprosenten for Vinsteren Øker fra 72,2 % til 81,6 %, og vil medfØre ca. 10 dagers senere fylling av magasinet.
Oppfyllingen av Kaldfjorden må sees i sammenheng med overfØring fra Nedre Heimdalsvatn. Magasinprosenten for Nedre Heimdalsvatn og Kaldfjorden samlet Øker fra 52,8 % til 76 %. Dette betyr for eksempel at Kaldfjorden mediant når en vannstand 2,1 m under HRV pr. 1. juli mot tidligere 0,5 m, og 0,7 m under HRV pr. 1. august da sjøen vanligvis er på HRV.
3.3 Vassveier
3.3.1 OverfØringer
Utbyggingen omfatter ingen overfØringer, men inntaket i Heimdalsvatnet må ombygges.
3.3.2 Driftvassveier
Utbyggingen omfatter ingen nye vassveier, bare en utvidelse av eksisterende tappetunnel mellom Kaldfjorden og Øyangen. 2 Tunneltverrsnittet på avlØpssiden Økes fra ca. 22 m til ca. 50 m t en lengde på ca. 1200 m. På tillØpssiden Økes tverrsnittet fra 22 m til ca. 35 m2 i en lengde av ca. 1500 m. TverrsnittsØkningen foretas ved bunnstrossing i eksisterende tunnel. En forventer ingen spesielle problemer bortsett fra noe bolting og sprØytebetong.
3.3.3 FallhØyder
øyangen kraftverk
Overvann maks/min (m o.h.) 1019/1013 Undervann maks/min (m o.h.) 998/996 Bruttofall, middel (m) 19,5 Nettofall, middel (m) 18,0 8
3.4 Kraftstasjon
3.4.1 62 - 0yangen kraftstasjon
Kraftstasjonen plasseres i fjell ca. 1500 m fra inntaket. Stasjonen plasseres ca. 30 ro vest for eksisterende tunnel. Hele stasjonen med trykksjakt og sugerør gjøres ferdig fØr en etablerer forbindelse med driftstunnelen. Svingkammer for overvann etableres ved en tunnel ovenfra til topp driftstunnel. På avløpssiden vil bunnstrossen medfØre at en får fritt speil tunnel i den Øvre delen av avlØps tunnelen. Fallhøyde etableres ved at det støpes en betongpropp 1 driftstunnelen på hØyde med kraftstasjonen. I proppen monteres det en luke som betjenes gjennom en sjakt til terrengnivå. Luka åpnes ved driftsstans i øyangen kraftverk slik at driftsvannfØringen til Øvre Vinstra fraftverk opprettholdes. I stasjonen monteres en kaplanturbin med 45 m /s slukeevne, dvs. ca. 7 MW. Brukstiden blir ca. 4500 timer.
3.4.2 ManØvrering
Kraftstasjonen skal fØlge kjØringen til Øvre Vinstra kraftverk og må kjØres med omtrent samme vannfØring som denne. Noe variasjon over dØgnet kan tillates da øyangen er tilstrekkelig stor for dØgn• rrgulering. DriftsvannfØringen vil stort sett variere mellom 30 og 45 m Is. Ved driftsstans i 0yangen kraftverk må luka i driftstunnelen åpnes for forbislipping av vann.
3.4.3 Beregning av produksjonen
Ettersom det benyttes en kaplanturbin vil en få hØY virkningsgrad for alle vannføringer. Produksjonen er beregnet manuelt som
P = 6,6 X Hn X OtQt = 30 GWh 3600 85 , av vinterproduksjonen er vinterkraft. 9
3.4.4 Data for kraftverket (uten restriksjoner).
Kraftverk øyangen kraftverk + utv. reg. av "l.Fsimdalsvann og Vinsteren 1.0 TILLØPSDATA 2 NedbØrfelt (km ) 702 Midlere tillØp inklu- sive flomtap ved inn 3 takene (mill m /GWh) 700 / 30,1 I 3 Magasin (mill m /~) 580 / 82
2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) 19,5 3 Midlere energiekvivalent (kWh/m ) 0,043 ytelse ved midlere fallhøyde (MW) 7 Maksimal slukeevne ved m1dlere fallhøyde (m 3 Is) 45 Brukstid (timer) 4500
3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 27 Midlere sommerprod. (GWh/år) 3 Midlere produksjon (GWh/år) 30
4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) 114 * Utbyggingskostnad (kr/kWh) 3,80 (1,60) ~ Kostnadsklasse IV (I lB) Byggetid (ca. år) 2
5.0 NEDENFORLIGGENDE EKSISTERENDE VERK
Konvertert kraft (GWh/år) 96
2 inklusive konvertert kraft 10
3.5 Anleggsveger. Tipper. Massetak.
3 .5.1 Anleggsveger
Bilag 3.2
øyangen kraftverk
Adkomstveg til kraftstasjonen får en ved bygging av ca. 1 km ny veg fra eksisterende veg til Kaldfjorddammen. Terrenget er flatt og dekket med varierende tykkelse av lØsmasse, grus og morene. Adkomstveg til avlØpet eksisterer.
Dam N. Heimdalsvatn
Eksisterende veg til inntakslukehus benyttes. Adkomstveg til dammen kan bygges langs eksisterende hytteveg. Denne vegen forsterkes i ca. 2 km lengde og det bygges ca. 1 km ny veg. En kortere adkomstveg til dammen fra Heimdalsoset er også aktuell p.g.a. lokaliseringen av morenemasser ca. 1 km nedenfor dammen. Ved en event. bygging aven homogen dam av morenegrusmasser kan en muligens klare seg med veg fra Heimdalsoset til dammen.
3.5.3 Tipper - Masseuttak
Bilag 3.2
øyangen kraftverk
Sprengningsmassene fra bunnstrossing av driftstunnelen plasseres i eksisterende tipp ved utlØpet av tunnelen og tilpasses omgivelsene. Sprengningsmasse fra kraftstasjon og svingkammer etc. plasseres i tipp ved adkomsttunnelen og tilpasses omgivelsene .
Dam N. Heimdalsvatn
Ma sseuttak for sprengstein og grus er lokalisert henholdsvis ca. 4 og 8 km fra dammen. Ved en eventuell homogen dam kan massene hentes ca. 1,0 km nedenfor Heimdalsoset, dvs. ca. 1,5 km fra damstedet.
3.5.4 Anleggskraft - Samband
Bilag 3 .2
For drift av luker, bobleanlegg og oppvarming etc. er det bygget en 20 kV linje fra Nedre Vinstra kraftverk til Vinsteren. Denne linjen er antatt tilstrekkelig for framfØring av anleggskraft. Linjen passerer like ved tre av de aktuelle anleggsstedene og fØlgende forlengelser må foretas:
øyangen kraftverk ca. 400 m ny linje Dam N. Heimdalsvatn ca. 3000 m ny anleggslinje 1 1
3.6 Kompenserende tiltak
3.6.1 Terskler
Bilag 3.2
Dam N. Heimdalsvatn
Eksisterende terskel beholdes slik at en får et vannspeil nedenfor dammen.
3.6.2 Tunneltipper.
Alle masser jevnes ut og tilpasses terrenget fØr de tilsåes.
3.7 Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning
øyangen kraftverk er tenkt knyttet til eksisterende 20 kV linje fra Øvre Vinstra kraftverk. For bedre linjesikring bØr linjen knyttes sammen med en 15 km ny 20 kV linje mellom BjØrnhØlen og Bygdin.
3.8 Kostnader pr. 1.1. 82 (7 % rente i byggetiden)
3.8.1 62 øyangen kraftverk
mill. kr
1. Reguleringsanlegg O 2. OverfØringsanlegg O 3. Driftsvassveier 13, 17 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 7,10 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektrotekn. 24,46 6. Transportanlegg - anleggskraft 2,0 7. Boliger - verksteder 1, O 8. Terskler - landskapspleie 0,5 9. Uforutsett 5,0 10. Investeringsavgift 4,75 11. Administrasjon 6,40 12. Erstatninger - ervervelse 0,10 13. Finansieringsutgifter (2 år) 4,57
Sum utbyggingskostnader 69,0
Kostnadsklasse 2,30 kr/kWh ny kraft, beregnet etter midlere årlig produksjon som er 30 GWh. Netto tilskudd for nedenforliggende verk er O GWh. 12
3.8.2 Dam N. Heimdalsvatn
mill. kr
1. Reguleringsanlegg 20/0 2. OverfØringsanlegg 2/0 6. Transportanlegg - anleggskraft 3,0 9. Uforutsett 3,0 10. Investeringsavgift 2/3 11. Administrasjon 4,0 12. Erstatninger - ervervelse 4,0 13. Finansieringsutgifter (2 år) 2,7
Sum utbyggingskostnader 41 ,0
"Kostnadsklasse" 0,50 kr/kWh konvertert kraft, beregnet etter midlere årlig konvertering. Netto tilskudd for nedenforliggende verk som berØres er 82 GWh konvertert kraft. BILAG 3.' VINSTRAVASSDRAGET ALT A
336 389,2 BYGDIN 776 86,3 899
113 SS 138,S VINSTEREN 100,4 NEDRE HE1MOALSVANN I----~~ 261 81,6 127 SS 320 232
76 72 KALOFJORDEN I----=~~ ~ 10S 166
S80 700 62 ØYANGEN KRAFTVERK 7 0,043 L.S 2: 2,311
7 28T ØYANGEN 1'),8 2') 63,7
S87 728,1 ØVRE VINSTRA KRAFTVERK 140 0,81 48 ::r: 2, 26 8 TILSIGSERlE 1945 - 1975 004 005 GLOMMA OG LÅGEN z: INSTALLASJON: 7MW t::
\ _%- \ /
I / / ./ I ( I J I ( N HEIMDAL ')VANN Moh. J1051-1050 __ 1100
lODD 900 HINØGLA AOO
(KS O\![RF 700
1-...-1... -=--S~ta..:...-rt __ ...., .. jl-p---,ec..:Jg,-=u:.:.=1 ~ Ub erød o v 600. lakaltllslg vonn krv utbygn. Moh 1200
KALDFJOROE /Il 1019 - 1013 Ø!'ANGEN 998 ·996 1000 BYGDIN KRV 0'fANGEN KRV 900
800 OL STAPPEN 668 - 655 100 ~~tort lakaltilsig Regulerte vann .. I~ber"rt av 600 uendret kry. utbygn. .... CfV\ ,..... __-+ ______~----~----~ ______~-----+------+_-L--~----~~----~~--~------J ~ ~ 20' JO 40 SO 60 70 80 90 100 110 no Km fra l~gen. "
LENGDEPROFIL VINSTRA OVENFOR OLSTAPPEN .,. . 13
4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN
4.0 Virkninger på naturgrunnlaget
4.0.1 Eventuelle lokale klimaendringer
Denne rapporten er utarbedet fØr det foreligger sakkyndig vurdering av mulige endringer i isforhold og vanntemperatur i forbindelse med utbyggingen. Andre endringer i isforholdene enn de som er antatt i det fØlgende vil kunne endre vurderingene av mulige klimaendringer.
Ved utlØpet fra overfØringstunneler/kraftverk for begge alternativ vil det kunne bli åpne råker når kraftverkene kjØres. Det antas at disse råkene blir små. I kaldværsperioder vil det kunne dannes tåke/frostrØyk over disse åpne råkene, men denne tåken/ frostrØyken vil ha liten utbredelse og vil knapt ha noen praktisk betydning.
Bortsett fra like ved strandsonen vil senkningen av Vinsteren med 0,6 m ikke fØre til lokale klimaendringer av betydning.
For Lågen antas det at en liten Økning av vintervannfØring i Vinstravassdraget ikke vil påvirke lokalklimaet.
4.0.2 Konsekvenser for vanntemperaturen
Ingen vesentlige endringer, men temperaturen på overfØrings• vannet fra N. Heimdalsvatn til Kaldfjorden vil bli noe lavere om sommeren og hØyere om vinteren. Dette kan også påvirke svakt temperaturen videre nedover vassdraget, men i stadig mindre grad etter som avstanden Øker .
4.0.3 Konsekvenser for isforholdene
Heving a v N. Heimdalsvatn vil fØre til mer sprekkdannelse i strandsoneisen etter hvert som magasinet tappes utover vinteren.
Det isfrie området der tunnelen fra N. Heimdalsvatn munner ut i Kaldfjorden vil Øke i areal, og den samme tendensen vil det være v ed tunnelene som munner ut i 0yangen og Slangen, spesielt på grunn a v Økt vintervassfØring .
4.1 Naturvern
Verdiendring av vassdraget
Vinstravassdraget er allerede sterkt utbygd.En senkning av LRV i Vinsteren med 0 , 6 m vil ikke medfØre noen nevneverdig verdi endring av vassdraget. Denne ekstra nedtappingen har forØvrig allerede vært benyttet i år med vanskelig kraftsituasjon . 14
Den tidligere regulering av N. Heimdalsvatn er såpass liten at dette ikke har medfØrt vesentlige endringer av områdets egenart. En hevning av HRV med 5 m vil i motsetning til dagens situasjon gi N. Heimdalsvatn et tydelig magasinpreg. Dette vil ha klart negative konsekvenser for landskapets egenart.
Også steinbrudd, massetak, demning, veger og ny kraftlinje vil virke negativt på landskapets karakter.
N. Heimdalsvatn og HinØglavassdraget vil ikke kunne nyttes som referanseomåder.
Konfliktområder
En hevning av HRV med 5 ro i N. Heimdalsvatn vil medfØre ned demming av noen av de mest produktive vegetasjonstypene i vass draget (interrnediære og delvis rike myrer og vierkratt på hØgstaudebotn). positive effekter av utbyggingen
Ingen.
Kompensasjonstiltak
Nye veger, kraftlinjer og massetipper må detaljvurderes og konfliktene kan på denne måten dempes. Dette gjelder særlig massetippene. Eventuelt må det undersØkes om massene kan brukes til andre formål.
Konsekvensvurdering
En hevning av HRV i N. Heimdalsvatn vil medfØre neddemming av noen av de mest produktive vegetasjonstypene i vassdraget, og vil sammen med steinbrudd, massetak, demning, veger og nye kraftlinjer ha negative konsekvenser for landskapets egenart. Men fordi N. Heimdalsvatn er regulert -tidligere, og fordi ingen av inngrepene i forbindelse med tilleggsreguleringen vil berØre spesielle eller verneverdige forekomster/områder, vil det ikke være riktig å sette de negative konsekvensene til "store".
4.2 Friluftsliv
Verdiendring av vassdraget
Vinstravassdraget er allerede sterkt berørt av kraftutbygging. Vinsteren og Kaldfjorden blir fylt opp omkring fØrste del av juli ved nåværende regulering. Tilleggsregulering vil medfØre at denne oppfyllinga blir noe forsinket. Dette forholdet og andre nye inngrep som massetipper, veger og kraftlinjer er uheldige i dette svært åpne landskapet, men vil ikke medføre vesentlige reduksjoner av opplevelsesverdi og konflikter med bruk og potensiell bruk til friluftsformål. Dette områdets egnethet vil 15
derfor stort sett beholdes, og det er ikke forventet endring i bruken.
N. Heimdalsvatn er allerede regulert , men fordi reguleringen er såpass begrenset, har den medfØrt forholdsvis små endringer i områdets egenart. Det kontrastrike området har i dag store opplevelsesverdier. Terrenget veksler mellom slake lihellinger og bratte skrenter innover i dalen, samtidig som flere dalsØkk skjærer seg inn i fjellsidene. En tilleggsregulering av N. Heimdalsvatn på 5 m vil fØre til at reguleringssona blir bredere, og at oppfyllinga tar lengre tid. Vannet vil med andre ord på en helt annen måte enn i dag bære preg av å være et reguleringsmagasin. I tillegg til selve magasinet med demning, vil tekniske inngrep som anleggsveger, masseuttak og tipper fØre til at opplevelsesverdien i området blir vesentlig redusert. En av DNT's ruter fra Jotunheimen til fjellområda lengre sØr, bl.a. Gausdal Vestfjell, passerer Nedre Heimdalsvatn, og Oskampbua turisthytte ligger vel 2 km fra vannet. Denne DNT-ruta har særlig betydning som bindeledd mellom rutenettene i Jotunheimen og fjellområdene i sør. Store tekniske inngrep i området vil redusere områdets attraktivitet for turgåere, og bruken vil antakelig gå ned.
Konfliktområder
Neddemming av noen få hytter ved N. Heimdalsvatn . Utover det som er generelt nevnt foran under "Verdiendring av vassdraget", blir ingen andre områder av spesiell verdi for friluftslivet direkte berØrt.
positive effekter av utbyggingen
Ingen.
Kompensasjonstiltak
Plassering av inngrep som veger, tipplasser og kraftlinjer må detaljvurderes, og bruken av tippmasser til andre formål må undersØkes . Ved å bruke eksisterende veg langs HinØgla fram til N. Heimdalsvatn som anlegqsveg, vil inngrepene ved vatnet reduseres.
Konsekvensvurdering
For områdene rundt Vinsteren og Kaldfjorden vil inngrepene være relativt små i forhold til tidligere inngrep. Inngrepene ved en tilleggsregulering av N. Heimdalsvatn fØrer til store konflikter med friluftslivet fordi opplevelsesverdien i området forventes å bli vesentlig redusert. P.g.a. tidligere regulering og ved en helhetsvurdering av hele nedbØrfeltet, kan konflikten likevel vanskelig vurderes til mer enn moderat. 16
P:onfliktområder
En s av LRV med 0,6 m i Vinsteren vil neppe ha negative konsekvenser for viltinteressene. Hevning av HRV med 5 miN. Heimdalsvatn vil f til neddemning av vierkratt ved vatnet, hvor det er svært jonsområder for lirype. I tillegg er det også en del lirype oppover i bjØrkeliene, spesielt på Hords av vatnet. En neddemning vil Ødelegge de beste lokalitetene, og antakeligvis redusere produksjonen. Viktige vade- og ande r i myrpartiene ved utlØpet av Krossnes- og Neveråi 5 nordsida av vatnet, samt de flate våtmarks- i vestre del, på begge sider av elva fra Øvre vil bli neddemt. Her hekker bl.a. krikkand, stokkand, ,tilk, strandsnipe og svØmmesnipe. Stor- l dessuten kunne få dårligere næringsforhold. En evt. i Heimdalen vil antakeligvis gi redusert nærings- tilg~ng for og jaktfalk p.g.a. forventet redusert jon av lirype. I tillegg kan en forvente forstyrrelser i anleggsperioden. P.g.a. vintervassfØring gjennom Øvre tra kraftverk, må det også forventes Økte problemer tes og om våren for elg som har trekkruter over isen ved Slangen/Ols I til og fra vinterbeiter i Murudalen.
as jonst:il'cak
Det må vurderes legg om minstevannfØring i HinØgla.
Verdiendring for t
}Re a~l Iiif. Heimdalsvatn vil neddemme vierkratt I myrpartier 5o.mt , og dermed redusere områdets produksjons og bruksverdi. Redusert produksjon av lirype vil trolig fØre til mindre rovfugl i området.
."." il,"
Konfliktområder og eventuelle positive effekter
av BRV med 5 ill i N. Heimdalsvatn vil fØre til nedsatt jon, foruten at gyteområder i tillØpselva blir neddernt. Naturl rekruttering av ørret vil avta, og fiskens vekst og kvalitet vil lengre sikt bli dårligere. Stamfisket 5, og det vil vanskeliggjøre arbeidet med utset av 6 retstamme. Senkning av LRV med 0,6 m i Vinsteren vil kunne gi en reduksjon av næringsdyr, men tiltaket vil neppe stora negative konsekvenser for ørretens vekst og kvalitet. 17
Kompensasjonstiltak
Ørretbestanden rnA holdes oppe ved utsettinger.
Verdiendring for området Nye reguleringer i Vinstravassdraget vil ytterligere nedsette områdets bruks- og produksjonsverdi.
4.5 Vannforsyning
Det er ingen kjente vannuttak i elvene som får redusert vannfØring. Det er ikke registrert i hvilken grad det tas vann til setrer og hytter fra de berØrte elvene.
4.6 Vern mot vannforurensning
Det er ingen kjente resipientbehov knyttet til de lokale elvestrekningene som får redusert vannfØring.
Tilleggsregulering vil gi en dreining fra sommer- til vintervannfØring med de konsekvenser dette kan få for vannkvalitet i hovedvassdraget. Selv om de planlagte tilleggsreguleringene i N. Heimdalsvatn og Vinstervatnet isolert sett må antas å få liten virkning på hovedvassdraget, er det viktig å vurdere alle aktuelle reguleringer i vassdraget i sammenheng. Av NIVA's rapport 079079 framgår det at enhver reduksjon av sommervannfØringen i Lågen vil ha uheldige virkninger på forurensningssituasjonen i MjØsa. Med den negative utviklingen i MjØsas vannkvalitet er det viktig å vurdere virkningen av inngrep nØye.
4.7 Kulturminnevern
Grunnlag for vurderingen
For vurdering av prosjektet for Samlet Plan er fØlgende områder befart ved arkeolog : Nordenden av Hålisfjorden fra Bygdin hotell til Hålisundet, begge sider av Vinsteråni, østsiden av Øvre BjØrnhØlen, vestsiden av Sandvatnet, vestsiden av Merravika i Kaldfjorden, deler av nord- og sydsiden av øyangen, samt Østsida av N. Heimdalsvatn. Bygdin, Vinsteren og en liten strekning av N. Heimdalsvatn ble registrert i 1967.
Etnolog har befart sØrsida av Vinsteråni, langs nordsida av Vinstervatnet, området mellom Vinstervatnet og Sandvatnet, området mellom Kaldfjorden og øyangen. N. Heimdalsvatn er ikke befart. 22
Etter anleggsperiodens slutt vil situasjonen være omtrent som beskrevet under 4.12.3.
4 . 12.7 Virkninger for kommunal Økonomi
• Under anleggsperioden: De kommunale skatteinntekter (som inntektskatt) vil variere noe fra år til år . For hele kommunen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 0,4 mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 2 år fordelt omtrent slik :
Nord Fron 0,2 mill. kroner pr. år Øvrige kommuner 0,2 mill. kroner pr. år
For alle kommunene vil skatteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter, mindre enn 7 prosent. SkatteØkningen vil ikke overstige de skatteutjevningsmidler kommunene i dag får. Den Økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjevningsmidlene skjæres ned tilsvarende .
• Etter anleggsperiodens slutt:
Inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget . Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 50 mill . kroner. For de tre berØrte kommuner vil de samlede årlige skatteinntekter utgjøre:
Formueskatt fra kraftani. 0,3 mill. kroner pr. år Inntektsskatt fra kraftani. 0,2 mill. kroner pr. år Eventuell eiendomsskatt 0,1-0,4 mill. kroner pr. år
Sum skatteinntekter 1,6-0,9 mill. kroner pr. år
Ved innfØring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskudd (bl.a . til undervisning) til kommunen vil antakelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det generelle tilskudd kan bli redusert som fØlge av at kommunens egne skatteinntekter Øker .
• Fond, avgifter:
Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifØlge regelverket, satt til kr . 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgiftter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Krav om tilskudd kan utformes alt etter de behov som er til stede.
Tradisjonel t o pprettes det næringsfond beregnet på tilskudd til næringsdrivende i det berØrte området.
• Konsesjonskraft: I fØlge nåværende regelverk kan berØrte kommuner/fylker kreve avgivelse av inntil 10 prosent av kraftmengden i form av 23 konsesjonskraft. Gevinsten med dette vil avhenge av prisen som kommunen må betale for konsesjonskraften og markedsprisen for kraft forØvrig. Det må likevel antas at verdien vil bli relativt beskjeden sammenliknet med de skatteinntekte r kommunen får av kraftutbyggingen. 24
5. OPPSUMMERING
5.1 Utbyggingsplanene
Vinstravassdraget er et av de største sidevassdrag til Gudbrandsdalen fra vest.
I vassdraget er det tidligere anlagt to kraftanlegg, Øvre og Nedre vinstra kraftverk. øverst i vassdraget er det flere, til dels store reguleringsmagasin som Bygdin, Vinsteren og Kald fjorden, mens reguleringene i N. Heimdalsvatn og øyangen er noe mindre. De nevnte reguleringer nyttes fØrst i Øvre Vinstra, mens reguleringen av Olstappen også utnyttes i N.Vinstra kraftverk.
For å kunne utnytte fallet mellom bestående magasiner foreligger to aktuelle planer for kraftstasjoner, øyangen kraftverk og Bygdin pumpekraftverk.
Videre vurderes det teknisk/Økonomisk svært gunstig å tilleggs regulere i magasinene Vinsteren og N. Heimdalsvatn. Slike tilleggsreguleringer vil redusere florntapene forbi kraftverkene og Øke vinterproduksjonen i vassdraget.
P.g.a. varig vern av BreisjØen/Espedalsvatnet er det små muligheter for Økt magasinering i nedbØrfeltene lengre ned i Vinstravassdraget.
Det aktuelle prosjektet som er konsekvensvurdert i denne rapporten er alternativ VA . Her gis det imidlertid en kort oppsummering av tidligere vurderte alternativer i Vinstravassdraget (A redusert og B), og der hvor konsekvensene aven eventuell utbygging er store.
I viderefØringen av Samlet Plan er også ytterligere et alternativ i Vinstravassdraget vurdert (alt. Ve). I dette alternativet inngår bl.a. en tilleggsregulering i Kaldfjorden og pumping av vann fra elvestrekninger opp i Kaldfjorden, for dermed å oppnå ny kraft samt konvertering av sommerkraft til vinterkraft i vassdraget. Prosjektet er beskrevet i en egen vassdragsrapport og ikke tatt med her .
Alternativ A redusert (tidligere konsekvensvurdert):
* Utvidet regulering av Vinsteren fra 100 til 113 Mm 3 gjennom senkning av LRV med 0,6 m. * Bygging av øyangen kraftverk på overfØringstunnelen mellom bestående magasin i Kaldfjorden og øyangen.
Alternativ B ( tidligere konsekvensvurdert):
* OverfØring av 40 mill. m3 vann fra N. Heimdalsvatn (uten tilleggsregulering ) til Bygdin ved hjelp aven ny grentunnel til Vinsteren og pumping mellom Bygdin og Vinstere~. * Utvidet regulering av Vinsteren fra 100 til 113 Mm gjennom senkning av LRV med 0,6 m. * Bygging av Bygdin pumpekraftverk og øyangen kraftverk. 25
Begge alternativene vil gi liten konflikt med forskjellige brukerinteresser. En kraftlinje mellom BjØrnhØlen og Bygdin ved alt. B fØrer til middels konflikt med naturvern og friluftsliv, mens pumpekraftstasjonen ved Bygdin vil kunne berØre kulturminner, bl . a. steinalderboplasser og jernvinneplasser.
Alternativ VA (viderefØringsprosjekt):
* Utvidet regulering av N. Heimdalsvatn fra 15 til 55 Mm) gjennom hevning av HRV med 5 m. * Utvidet regulering av Vinsteren fra 100 til 113 Mm) gjennom senkning av LRV med 0,6 m. * Bygging av øyangen kraftverk på overfØringstunnelen mellom bestående magasin i Kaldfjorden og øyangen.
Hoveddata: Tidligere konsekvens- Videre- vurdert i egen rapport fØring
Alt. A red. Alt. B Alt.VA
Installasjon, MW 7 13,5 7 Produksjon (ny), GWh 30 48 30 Konvertert kraft, GWh 28 87 96 Utbyggingskostnad, mill. kr 72 180 114 Utbyggingspris, kr/kWh * 1,70 2,10 1,60 Kostnadsklasse Il III Il
* Inklusive konvertert kraft.
5 . 2 Virkninger aven eventuell utbygging - alt. VA
Diverse ved rØrende naturgrunnl aget
Bortsett fra sprekkdannelse i strandsoneisen på N. Heimdalsvatn etter hvert som dette tappes ned, blir det ingen vesentlig endring i is eller vanntemperatur.
Naturvern
I Vinstravassdraget er det store ansamlinger av kvartære lØsmasser, og området er sentralt for forståelsen av avsmeltningen under siste istid. Området har våtmarkslokaliteter som har relativ stor betydning som hekkeplasser for vannfugl. Ovenfor Olstappen knytter det s eg r e gionale og delvis nasjonale verneinteresser innen fagene geologi, botanikk og ornitologi. Ved Øvre Heimdalsvatn har det foregått forskning i en årrekke, og området er av internasjoal verneinteresse. Hevning av HRV med 5 miN. Heimdalsvatn vil ha negative konsekvens er for landskapets egenart og fØre til neddemming av noen av de mest produktive vegetasjonstypene i vassdraget. Senkning av LRV i Vinstere n vil ikke fØre til noen s tØrre verdiendring i vassdraget. 26
Friluftsliv Vinstravassdraget er rikt på kontraster og opplevelsesverdier. Landskapet skjemmes imidlertid av tidligere kraftutbygginger og veger. Områdets stØrrelse, topografi og naturgrunnlag egner seg godt til tradisjonelle friluftsaktiviteter som turgåing, jakt og fiske, og som utfartsmål for bilturister. Det er gode muligheter for Økt aktivitet innenfor friluftslivet, særlig roing, padling og turgåing. Deler av området er hØgt prioritert i fylkets "Handlingsprogram for friluftslivet". For områdene rundt Vinsteren og Kaldfjorden vil konsekvensene aven utbygging etter alternativ VA være relativt små i forhold til tidligere inngrep. En tilleggsregulering i N. Heimdalsvatn vil fØre til store konflikter med friluftslivet fordi opplevelsesverdien i området forventes å bli vesentlig redusert.
Vilt og jakt
De største viltinteressene i Vinstravassdraget knytter seg til de lavereliggende delene, fØrst og fremst områdene ved HersjØmyrene og ved Kaldfjorden. Området ved N. Heimdalsvatn har gode lirype-, vadefugl- og andefuglbiotoper, foruten at Heimdalen er et godt rovfuglområde.
Ved å heve HRV 5 miN. Heimdalsvatn vil svært gode produksjons områder for lirype bli neddemt. Det samme gjelder produksjons områder for ande- og vadefugl i nord- og vestenden av vannet. Økt vintervassfØring vil sannsynligvis gi dårligere isforhold i Slangen/Olstappen, og dermed problemer for viktige elgtrekk.
Fisk og fiske
I Vinstravassdraget finnes det liten til middels bestand av ørret over hele nedbØrfeltet og en Økende og tildels stor sikbestand i enkelte vann. Abbor, røye og Ørekyte finnes også i området. Gyte- og oppvekstforholdene for ørret er gjennomgående dårlige, og det må settes ut fisk i flere vann. HinØgla• vassdraget har stor bestand av ørret med bra gyte- og oppvekst muligheter. Garnfiske utøves i de større vannene og er av stor betydning for grunneiere og bruksberettigede. Sportsfiske mulighetene er begrenset, men på strekninger i HinØglavassdraget og lokaliteter i hovedvassdraget er omfanget stort. Tilleggs regulering i N. Heimdalsvatn vil fØre til dårligere kvalitet på fisken og mindre naturlig rekruttering. Områdets produksjons- og bruksverdi vil nedsettes. Senkning av LRV i Vinsteren med 0,6 m vil neppe gi store negative konsekvenser for fisk og fiske.
Vannforsyning
Det er ikke noen kjente vanninntak i elvene som får redusert vannfØring, og det er ikke registrert i hvilken grad det tas vann til setrer og hytter fra de berØrte elvene. 27
Vern mot forurensning
Det er ingen kjente resipientbehov knyttet til de lokale elvestrekningene som får redusert vannfØring. Tilleggsregu lering i N. Heimdalsvatn og Vinster en vil gi en dreining fra sommer- til vintervannfØring med de konsekvenser dette kan få for vannkvalitet i hovedvassdraget. Selv om de planlagte tilleggsreguleringene isolert sett må antas å få liten virkning på hovedvassdraget, er det viktig å vurdere alle aktuelle reguleringer i Lågens nedbØrfelt i sammenheng. Spesielt gjelder dette ved en dreining fra sommer- til vintervannfØring.
Kulturminnevern
Vinstravassdraget er spesielt rikt på viktige fornminner som strekker seg over et langt tidsrom. Flere av dem er sjeldne, som kvartsittbrudd fra steinalderen og jernvinneplasser. Sammen med de verdifulle setermiljØene langs Vinstervatnet har de verdi i regional- og landssammenheng. Det er mange minner etter jakt og fangst i området, og særlig interessant er to typer dyregraver.
Inngrepene vil kunne berØre kulturminner direkte eller indirekte, og flere registrerte kulturminner vil bli Ødelagt ved en tilleggsregulering i N. Heimdalsvatn. Pedagogiske verdier og kunnskapsverdien i området vil bli sterkt redusert.
Jordbruk, skogbruk
Deler av Vinstravassdraget nyttes som fjellbeite for hest, storfe, geit og sau, særlig rundt N. Heimdalsvatn og Vinsteren. på deler av området er det fjellskog.
Tilleggsregulering i N. Heimdalsvatn vil fØre til at fjellbeiter demmes ned. VannfØringen i elvene vil neppe endres så mye at de går tapt som naturlig gjerde for beitedyra.
Reindrift (Data mangler).
Flom og erosjon (Data mangler) .
Transport (Data mangler).
RegionalØkonomi
En utbygging av kraftverkprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale Økonomien. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at de berØrte kommunene får tilsammen mellom 0,6 og 0,9 mill. kroner pr. år. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjons avgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år i gjennomsnitt 28 sysselsette ca. 53 personer fra Nord-Fron og regionen forøvrig. Det kan regnes med 1 varig arbeidsplass ved kraftanlegget. 29
OMRADEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )amlat plCln DATAGRUNNLAG
Prosjekt : OO 562 Vinstra- Alternativ: VA Vassdrag : 005 Glomma og vassdraget Fylke(r) : Kommune(r): Lågen Oppland Nord-Fron, Vågå, 0. Slidre Maks. ytelse (MW): Spesifikk kostnad Ikr./kWh): 1,60 MIdlere årsproduksjon (GWh/år): 30 Kostnadsklasse: Il
Brukerinteresse/tema 1 Områdets ~ Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag
Naturvern XXX Middels neaaf-.ivp B/C B Friluftsliv XXX Middels neqative Vi lt XXX Middels negative B Fisk XXX Middels negative A
Vannforsyning Små negative Vern mot forurensning ':'~Ik{~~ Middels negative Kulturminnevern B XXXX Mene+- stor., n.,o"t-i IP Jord- og skogbruk / Transport Is og vanntemperatur Ingen konsekvens B Klima ~f~ Regionaløkonomi 1 Omradets verdi før utbygging: A ngir en klassifisering av proSjektom rådet s generelle K lassifiseringsl lokA.el: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjekt uavhengig områdevurdering •••• Meget hoV verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ ingen VE·rd l 2 f orelopige konsekvenser sv evt. utbygging: Disse konsekven svurderingene er foreløpige og basen på en vu rdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/ kan for flere interes~er/temaeT endres når prosjektet vurderes sammen med andre proSjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: I"IGf N PQSITI,, ( [Llf R "-"I hl r N[ (,Al!>!! ~l l l d ' S'(lI., s rom MIO[l fL S 'M< I ~ .,..-'" ~ • ~~ 30 6. FAGLIGE BIDRAGSYTERE Elima Statsmeteorolog E. FØrland, Det Meteorologiske Institutt, Oslo. Vanntemperatur/is OveringeniØr S. Roen, NVE-Vassdragsdirektoratet, Oslo. Naturvern/friluftsliv Konsulent M. Vorkinn, Fylkesmannen i Oppland, miljØvernavdelingen. Fisk. Konsulent S. Gammelsrud, Fylkesmannen l Oppland, miljØvernavdelingen. vilt Konsulent T. Abrahamsen, Fylkesmannen i Oppland, miljØvernavdelingen. Vannforsyning/vern mot forurensning FylkesingeniØr M. Drageset, Fylkesmannen i Oppland, miljØvernavdelingen. Kulturminner Fagkonsulent L. Gustafson, DKNVS-museet, Trondheim. Prosjektleder A.B. Borchgrevink, Ressursavd. , MD, Oslo. Jordbruk/skogbruk Fylkesagronom I. Råstad, Fylkeslandbrukskontoret i Oppland, Gjøvik. Reindrift Flom/erosjon Transport RegionalØkonomi ASPLAN, Sandvika. Kraftverkprosjektene Norsk Vandbygningskontor AS, Ski i samarbed med Glommen og Laagens Brukseierforening, Oslo og kraftverksgruppa i Samlet Plan, NVE-VU,Oslo. Noen vanlig brukte faguttrykk Biotop Naturgeografisk region Levested. Relativt velavgrenset område med En inndeling av landet i regioner og under forhold som passer visse planter og dyr. regioner ut (ra naturforholdene, hovedsaklig Bonitet bygd på vegelasjon, men også på geologi, Kvaliteten et jordareal har som voksested klima, jordsmonn og dyreliv. (i jord- og skogbruk). Referanseområde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og Diversitet, mangfold derfor kan brukes som sammenliknings Variasjon i oppbygning og funksjon i et grunnlag når en vil studere hva som skjer i økosystem, tilsvarende områder som utsettes for inngrep. Fornminner Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder Resipient (fØf 1537). Mottaker av ulslipp fra husholdning, jordbruk, industri m.m. Resipienten kan være mer eller Geomorfologi mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller Læren om formene på jordoverflata, deres et landområde. opprinnelse og utvikling. Sa" Hydrologi ISkrystaller elier ispartikler dannet j under1 Kraftuttrykk HRV, LRVog NV Er inndelt i midlere vinterproduksjon (7 mnd.: Høyeste regulerte vannstand (HAV), laveste 1/10-30/4) og midlere sommerproduksjon regulerte vannstand (LAV) og naturlig (5 m~d : 1/5- 3019). vannstand (NV) . Brukstid Magasinprosent Midlere årsproduksjon (kWh) dividert med Magasinels volum i % av midlere årlig tilløp. kraftstasjonens maksimale effekt (kW). Midlere brutlofall Enheter Midlere høydeforskjell mellom vannspeilene Effekt: 1 MW - 1000 kW ved kraftverkets innlak og utløp. Energi: 1 GWh - 1 million kWh Midlere nettotall Kostnadsklasser Midlere bruttofalt redusert med totalt midlere Viser kostnadene ved å bygge ul kraftverk i falttap. øre pr. kWh midlere årsproduksjon. I Samlet Plan brukes tall pr. 1/11982. Prosjektene kan Midlere energiekvivalent 3 deles inn i fem kostnadsklasser. Prosjekter i Midlere spesifikk produksjon (kWh/m ) klasse IVer ikke med i Samlet Plan. bestemt av midlere nettofall og kraft stasjonens Virkningsgrad. I 0-117 øre/kWh liA 111- 156øre/kWh Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon IIB 156- 195 øre/kWh Midlere årsproduksjon er produksjonen el III 195-273 øre/kWh kraftverk vil ha i ett år med normal nedbør. IV Mer enn 273 øre/kWh VASSDRAGS RAPPORT FOR VIDEREFØRINGEN AV VINSTRAVASSDRAGET A ISBN-NUMMER: 82-7243-645-0 MILJØVERNDEPARTEMENTET