Ossekallen Meddelelsesblad for Nve

OSSEKALLEN MEDDELELSESBLAD FOR NVE

NR. 9 - 1981 - 28. ÅRGANG

Kraftledninger på Svalbard s. 3 • Nye og fornybare energikilder s 4 • Opprustning av eldre kraftverk s. 6 • Fullprofilboring i gang s. 7 • Aswandammens virkninger s. 10

• - Korttids- regulering s. 15 •

REDAKTØR: Sverre Skara BLADSTYRE FOSSEKALLEN FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold AvdeIingsingeniør ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Anleggsarbeider Sjur Stakseng Opplag 7000 Maskinmesterassistent K. A. Bursvik FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Synspunkter I artikler og innlegg står for Adm.sekreteer A. Christophersen forfatterens regning, og representerer FOR NVE: ikke nødvendigvis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl Fagsjef B. Andersen styrets syn. Driftsbestyrer S. Ranes REDAKTØREN: Redaksjonen avsluttet 2. oktober 1981 Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Oslo 3

INNHOLD Side Vi er i gang• Kraftledninger på Svalbard 3 Kobbelvutbyggingen er i gang. FN's konferanse om nye og Dermed har det skjedd, det som for enkelte fortonet seg som fornybare energikilder 4 temmelig tvilsomt for bare et drøyt halvår siden, nemlig anleggsstart for Seminar om opprustning Kobbelv høsten 1981. av eldre kraftverk 6 Fullprofflboringen i gang Den første og møysommelige «papiretappen», om vi kan bruke et slikt i Stølsdalen 7 uttrykk, er således tilbakelagt med godt resultat. Vi finner grunn til å Doktorgrad på poengtere det. fjordundersøkelser 8 For fortsatt å bli i idrettsterminologien, var det en langdryg etappe, Aswan-dammens virkninger kanskje den lengste. Det har nemlig gått nærmere sju år siden Stats- for Nilen og områdene omkring 10 kraftverkene kunngjorde at planleggingen av Kobbelv-utbyggingen var Ein heider å bli kalla begynt. For å være nøyaktig så kom meddelelsen til Vassdragsdirekto- anleggsslusk! 12 ratet den 28. januar 1974, og den ble kunngjort 12. februar samme år. Tanzanias kraftplaner Under planleggingsfasen ble det innhentet mer enn 50 rapporter og kostet Norge for mye 14 ekspertuttalelser om mulige skader og ulemper i forbindelse med en Korttidsregulering 15 eventuell utbygging. Disse ble nøye vurdert og vedlagt søknaden om Ragnar Hartmann formann i Statskraftverkenes fastsettelse av reguleringsbestemmelser m.v., som ble overlevert Vass- Malingskomite 16 dragsdirektoratet våren 1979. Senere har den så vandret via de berørte Klarer vi å stanse urealistiske kommuner (Sørfold og Hamarøy), Nordland fylke, flere andre offentli- prosjekter i tide? 19 ge etater, organisasjoner m.v. frem til stortingsbehandlingen i sommer. Bølgeforskning 18 Det dreier seg altså om et langt løp, der første etappe nå er En kraftlinjesang 2 3 tilfredsstillende tilbakelagt og kommet godt i vei på den andre. Når målsneret brytes en gang i fremtiden, om 6 —7 år eller så, er resultatet beregnet til en årlig energiproduksjon på 800 millioner kWh i året (800 GW1i/år). Byggekostnadene vil beløpe seg til 1065 mill, kroner etter prisnivået 1. oktober 1978 og med 7 prosent kalkulasjonsrente. Det er, som sagt, et langt og krevende løp vi står overfor, men vel begynt er halvt fullendt, som det heter. Vi ønsker lykke til også i fortsettelsen, og håper at formen holder! Høsten er over oss igjen. Kalde, svarte grener strekker seg som døde armer mot det blygrå, slik overing. Jan Kristiansen meget virtuost ut- j-~4443;~ trykker det pr. foto på vår forside. (Vøyenall&n.) Overingeniør K. Johan Warloe:

Store Norske Spitsbergen Kul- kompani A/ S har søkt om konsesjon for en 66 kV kraftledning mellom Longyearbyen og Sveagruva. Ledningen blir 75 km lang og skal tjene til å dekke det økende kraftbehovet som en utbygging av kullpro- duksjonen i Svea fører med seg. Stortinget skal ta standpunkt til utbyggingen våren 1982. Nå foregår det en prøvedrift og kartlegging av forekomstene her. En annen måte å dekke et øket kraftforbruk i Svea på, er å bygge et nytt kullfyrt kraftverk der. Dette er beregnet til å koste 1,65 mill, kroner mer 1 året enn å bygge kraftledningen fra Longyearbyen og utnytte det nye kullkraftverket som er under bygging der. Reindalen vil bli berort av ny kraftledning.

Det gjennomføres nå en konsesjonsbehandling for kraftledningen etter elek- trisitetsloven, som gjelder også for Svalbard. Den tidligere elektrisitetslo- ven av 16. mai 1896 ble gjort gjelden- de på Svalbard i 1954, og siden da har elektriske anlegg på Svalbard vært un- dergitt konsesjonsbestemmelsene på linje med det øvrige Norge. Til vanlig er fylkeskommunen og kommunen sentrale i den høring som foretas ved konsesjonsbehandling. Svalbard har ikke disse instanser. I stedet har en bedt om sysselmannens uttalelse. Etter forslag fra sysselmannen, har også Svalbardrådet fått anledning til å uttale seg, selv om det ikke har samme status som et kommunestyre. I polarstrøk med permafrost og sparsom vegetasjon har all menneske- lig aktivitet lett for å sette langvarige spor etter seg. Merker etter kjøretøyer som var brukt under undersøkelser etter olje i 1961 — 62 var enda tydlige å se fra luften. Terrengtransport i forbindelse med linjebygging må derfor

Forts. side 22 Bilde tatt fra Grube 7, Bolterdalen.

FOSSEKALLEN 3

Asbjørn Vinjarforteller fra FN's konferanseom nye og fornybareenergikilder Ved SverreSkara

uoverkommelig informasjonsoppgave. FN's konferanse om nye og fornybare energiressurser fant Kvinneorganisasjonene synes å være sted I Nalrobi 9. —22. august i år. Direktør Asbjørn Vinjar, de som best kan hjelpe til med dette. Elektrisitetsdirektoratetvar ikke bare deltaker under selve De internasjonale profesjonelle or- konferansen, men tok også del i det omfattendeopplegg som ganisasjoner, som ikke er knyttet til de nasjonale myndigheter ble heldigvis fant sted forut for dette kjempearrangement. nevnt blant dem som kan bidra til en Det var en konferansepå toppnivå,og bakgrunnenutgjor- utvikling i ønsket retning. Sluttrappor- de bLa. de problemerman etter hvert begynner å føle rundt ten vil derfor kunne bli en viktig refe- verden når det gjelder energispørsmål.Om utviklingslande- ranse for arbeidet i disse organisasjo- ne sto i fokus, dreiet det seg Ikke bare om dem. Nairobi-kon- nene. feransen bar kort sagt det i seg hvordankan energikrisen I verdenløses. Er det andre sider ved denne viktige konferansen du kunne ha lyst Et moment som etter hvert tillegges stor vekt gjelder til å trekke frem? omsorgen for de distrikter i utviklingslandene som har Mange industriland og noen få dårlig eller ingen ordnet energiforsyning. Størst bekymring utviklingsland viste sin energiteknolo- sett globalt ligger i avskogingen som skyldes for stor og gi på utstillingsområdet. Det var tillatt ubetenksom utnyttelse av skogvirke og skogbrenning i for- å vise kommersielle produkter i tillegg bindelse medjordbruk. til å gi generell informasjon om landets energisituasjon. Kombinasjonen ga interessante opplysninger om hva de enkelte land var opptatt av og den Det faller naturlig, direktør Vin- der innen energisektoren kan i større teknologi de behersket. Det er vanske- jar, at vi først og fremst ber deg grad se sitt arbeide i lys av de konklu- lig å trekke fram noe spesielt som ikke fortelle litt om resultatene av en kon- sjoner som ble trukket ved konferan- er kjent i faglitteraturen eller fra de feranse som denne, slik du ser det. sen, forteller direktør Asbjørn Vinjar. tekniske fagrapporter. Skulle jeg nev- Her vil meningene være delte. Mitt ne noe måtte det være de hyperenkle syn er at konferansen ikke bare var Hvordan når informasjon om de biogassanlegg fra bl.a. India, de billige nyttig, men nødvendig — sett på anbefalte løsninger ut til de enkelte ved/trekullovnene utviklet i Kenya og bakgrunn av det globale energibilde merinesker slik at det som tilsiktes småkraftturbiner laget ved Butwal og de interesser og usikkerheter som blir oppnådd. Technical Institute i Nepal (sivilinge- knytter seg til dette. Jeg tror dette ble viet for liten niør Odd Hofttins verk), vist på den Først og fremst er det positivt at det oppmerksomhet. Den vil lett festes på tyske stand. Ellers var det mange sol- blir et intensivt internasjonalt samar- forskning og utvikling av energires- paneler både for vannvarming og for beide på et felt som opptar alle nasjo- sursene og energisystemene. Hvordan fotovoltaisk elektrisitetsproduksjon. ner. Faglig samarbeide over grensene få kjent og hensiktsmessig teknologi skaper forståelse og avspenning. Tek- introdusert og brukt representerer det Vi har forstått at også vårt land nologien må i stor utstrekning utvikles største problem. De institusjonelle og deltok i utstillingen? i de fattige land og tilpasses forholdene organisasjonsmessige spørsmål er nok Den norske utstillingen skilte seg der. Dette skaper et virkelig samarbei- behandlet, og drøftet i forbindelse med fra de fleste ved å være svært lite de mellom landene og ikke bare enveis opplegget til konferansen, men har kommersiell. Eneste firma som deltok overføring av kunnskaper fra i-lande- neppe fått den vekt i sluttrapporten var Norconsult A/S. Den offisielle del ne. som de burde ha. De enkelte nasjoner av utstillingen illustrerte og beskrev Engasjementet i forberedelsene til er forsiktige på dette punkt og kjører energisituasjonen i Norge, der vann- og gjennomføring av konferansen har helst fram løsninger eller forslag i tråd kraften dominerte. Modell av kraft- sikkert ført til øket bevissthet blant med ordningen i eget land, mener komplekset Ulla-Førre var stilt opp og folk flest og særlig blant politikere og Asbjørn Vinjar. påkalte betydelig oppmerksomhet. folk i statsadministrasjonene om ener- Han kan ellers fortelle at det ble lagt Ved og trekull var med. Dessuten ble giproblematikk. Konferansen og doku- vekt på å se energispørsmålet fra bru- de tre utviklingsprosjektene for utnyt- mentene som er laget i den sammen- ker-siden. Kvinnenes rolle ble i den telse av energi i havbølger og -døn- heng vil tjene som referanse og grunn- sammenheng trukket fram. Å få kvin- ninger presentert. To korte filmer om lag for fagadministrasjonene og regje- nene i utviklingslandene bevisst om dette ble vist og kommentert, kan Vin- ringene i de forskjellige land i arbeid sin plass og betydning synes å være jar fortelle. med energispørsmål. Folk som arbei- helt nødvendig, men det er en nesten Tre andre filmer, fra NVE, ble

4 FOSSEKALLEN

f'4

I forbindelse med Nairobikonferansen om nye og fornybare energikilder besøkte Kenya's president, Daniel arap Mol, den norske utstillingen. Direktør Asbjørn Vinjar forteller om norsk vannkraft og viser til modellen av Ulla-Førre-anlegget, som var utlånt for anledningen. Statssekretær Inger Pedersen, Miljøverndepartementet bivåner.

også vist og kommentert, — to om. stor-arrangement som Nairobi-kon- landenes ønsker. Dette innebærer bl.a. «Terskelprosjektet» og en om «Stein feransen utgjorde? en noe sterkere samordning av energi- og tipp», fortsetter han. — Når 2000 delegater, — i det alt spørsmål mellom de forskjellige Den norske utstillingen ga betydelig vesentlige fra utenriltjenesten og mi- FN-organer. generell informasjon om avansert nisterier — møtes til en slik konferan- vannkraftteknikk og om landets res- se tas det lite sikte på å utveksle infor- sursmessige situasjon. Man savnet re- masjon om tekniske landevinninger. presentasjon av de industriprodukter Hensikten er å få klarlagt hvordan fra Norge som står sentralt i forbindel- landene gjenom det internasjonale sa- se med konferansen, eksempelvis marbeide kan trekke sammen for å NRK småkraftverk, turbiner og regulerings- oppnå tilsiktede resultater. Målset- utstyr for vannkraftverk, vedfyrings- tingen og de faglige spørsmål var det og Ulla-Førre ovner og flisfyringsanlegg. Det yille ha ingen stor uenighet om. Drakampen Det har vært klaget, over at NRK forsvart seg å bemanne utstillingen sto om midlene. Utviklingslandene interesserer seg for lite for NVE's med kompetent personale som kunne presser på for å få større overføringer allsidige virksomhet, og når vi en informere om forholdene i Norge. Et- fra de rikere landene som på sin side sjelden gang omtales, er det i for- ter. min mening utnyttet ikke norske holder igjen, men går med på at ener- bindelse med en konflikt. Derfor er myndigheter og norsk industri på giproblemene må vies større oppmerk- det hyggelig å fortelle at Lørdag langt nær de muligheter til å legge somhet. 10 /10 var «Langs landeveien» grunnlag for en langsiktig og planmes- Utviklingslandene så helst at kommet til Suldal, og vi fikk se sig utnyttelse av norsk teknologi og FN-systemet ble styrket med et nytt Oddatjørndammen og brakkeleiren for markedsføring som konferansen organ til spesielt å ta seg av energi- på Øvre Moen. ga anledning til. spørsmål. De land som skal betale for — Kanskje vi til slutt kunne få dette er imot. Resultatet ble et kom- høre litt om din oppfatning av et promiss — helst i retning av industri-

FOSSEKALLEN 5

Seminar om opprustning av eldre kraftverk (Holdt i Molde i tiden 28.9. — 1.10. 1981.)

Av Bo Wingård betraktninger, den nytten vi har av Arrangør: Norske Sivilingeniøreres forening opprusting og de kostnadene som er forbundet med opprusting. Det gjelder både planlegging, bygningstekniske, elektrotekniske innstallasjoner samt nødvendige naturvitenskapelige og energimeldingen står det at for å dekke energietterspørse- andre undersøkelser. len på 106 TWh i midlere årsproduksjon skal man bl.a. hente 1 TWh fra opprustning av eldre kraftverk. Dette er Konsesjonsbehandlingen tenkt å innhentes ved å øke innstallasjonene, bedre virk- bet var en del usikkerhet forbundet ningsgraden og å redusere falltapene i en rekke av de eldre med nødvendigheten av konsesjonsbe- kraftverkene. Blant foreleserne var Oddvar Fossheim fra handlingen i forbindelse med opprustingen av eldre kraftverk. Det ble pekt NVE, og de tidligere NVE'erne Ola Gunnes og Sigmund på at man ønsket klarere retningslinjer Baastad. Gunnes hadde også vært med I kurskomiteen. fra myndighetene. For de små verke- Tallet 1 TWh er hentet ut fra en foreløpig undersøkelse nes vedkommende er det nødvendig som VU har foretatt i de senere årene. Man antar at man med en enklere prosedyre for konse- også kan foreta innsparelser av drifts- og lønnsutgifter ved sjonsbehandlingen. Nå brukes en svært automatisering og modernisering av gamle kraftverk. Det er stor del av planleggingen i forbindelse også et betydelig vannkraftpotensial i å overføre elver og med konsesjonsbehandlingen til natur- bekker som tidligere ikke var lønnsomme, men som det idag vitenskapelige undersøkelser. Man p.g.a. økte energipriser kan svare seg godt økonomisk og ta mente at en del av disse undersøkelse- inn. ne kunne vært utført på en rimeligere og enklere måte uten at det nødven- digvis derfor skulle gå ut over sluttre- sultatene. Hvem er det som har oppgaver i dette arbeidet? Er det oppgaver for myndighetene å sørge for den nød- Arbeidet med en systematisk opprust- tingelsene som knytter seg til opprust- vendige standarisering eller er det opp- ning av eldre kraftverk har bare så ningen og også en oversikt over hjem- gaver for de enkelte verkene? Det ble vidt kommet igang. Det er et stort fallsproblematikken av eldre kraftverk pekt på at både Vassdragsregulantenes behov for å diskutere hvorledes man til staten. Det skal her innskytes at forening og forvaltningsmyndighetene skal gå frem i de forskjellige faser av med eldre kraftverk menes kraftverk både sammen og hver for seg burde gå planleggingen og utføringen av opp- som har væh i drift en stund. Defini- inn for å prøve å oppnå den nødvendi- rustningen. NIF arrangerte et seminar sjonen ble satt fra helt ned til 10 år ge standardisering og forenkling av hvor hensikten var å samle personer gamle kraftverk til kraftverk som har systemet. som har erfaring fra eller interesse for vært i drift i svært mange år. Videre En av de problemene som de poten- opprusting av eldre kraftverk. Semina- fikk vi en oversikt over fellesplanleg- sielle opprustningskandidater møter er ret var lagt opp som en passe blanding ging av vannkraftprosjekter i vassdrag at tildelingen av statskraft vil bli redu- av foredrag og diskusjoner omkring og det ble gitt eksempler fra Arendals- sert like meget som den ekstragevins- de spesielle problemer som reiser seg vassdraget, Otravassdraget og Nedre ten opprusting medfører. Dette er en ved opprustingen. Glomma. lite positiv holdning fra myndighetene Deltakerne kom fra elektrisitets- Viktige emner i forbindelse med og man anmodet Statskraftverkene å verk, konsulenter, utstyrsleverandører opprustning av kraftverk er bygnings- se nærmere på dette viktige problemet. og fra offentlige forvaltnings.institusjo- tekniske spørsmål så som øking av På den annen side er dette direktiver ner. Antall deltakere fra elverkene fallhøyde og slukeevne, problemer i gitt Statskraftverkene av myndighete- kunne ha vært større. I alt var det ca. forbindelse med elvekraftverk, tunnel- ne. Man kan motvirke en del av dette 60 deltakere og foredragsholdere som anlegg og anleggstekniske spørsmål ved at man går aktivt inn og gir støtte var tilstede på seminaret. generelt. En viktig del var viet ma- i form av låneordninger fortrinnsvis Seminaret startet med en oversikt skintekniske spørsmål, prosjektering, under utførelsen av opprustingen. over det kraftpotensialet man har til oppfølging og praktiske aspekter fra rådighet for å kunne dekke energiet- erfaringer fra opprusting de senere Samarbeid er viktig terspørselen til 1985 og 1990. Vi fikk årene. Samarbeidet mellom de enkelte kraften oversikt over de konsesjonsbe- Seminaret sluttet med økonomiske selskapene er en viktig faktor i forbin-

6 FOSSEKALLEN Lovende resultater — Fullprofilboringeni gang i Stølsdalen delse med opprusting. De eksemplene Fullprofilhoremaskinen i Stølsdalen ved Ulla-Førre-anlegget er nå i virksom- som var nevnt under seminaret opp- het. Overingeniør Per Bang Rolfsen forteller i en samtale med Fossekallen at muntret til oppfølging av andre poten- starten fant sted for godt og vel tre uker siden, og at resultatet hittil har vært sielle utbyggere. Myndighetenes krav tilfredsstillende. til fornyet konsesjonsbehandling og en endring av manøvreringsreglement i Den 28. juli i år kom denne kolossen Siden da har montering og prøvekjø- forbindelse med opprustning må ikke på 110 tonn, som tidligere er omtalt i ring gått programmessig. sees på som noe negativt for opprust- bladet (se nr. 3 / 81), til Stølsdalen. ningstanken. Bare en liten del av semi- Den første uken etter at maskinen naret var viet samordning med andre ble satt i boring, tilbakela den en strek- brukergrupper. En rekke brukere i ning på 26 m inn i fiellet, den andre vassdraget syntes det er naturlig at de uken var man allerede oppe i 90 m og får være med på beslutningsprosessen. resultatet for den tredje uken viser 91 skapene komme til Vassdragsregulan- m. — Tatt i betraktning at det dreier Kraftverksmyndighetene må i enda tenes forening», og bifal fikk vår egen større grad gå inn i et forpliktende og seg om en innkjøringsperiode, ser ikke Tøndevold da han sa: «Det stod nord- resultatet ut til å ligge særlig langt fra utviklende samarbeid med andre bru- menn med når Noregs merke ble slått kerinteresser. de oppsatte prognoser, sier Per Bang ned», et sitat fra A. 0. Vinje. Samar- Rolfsen, som imidlertid poengterer at Når det gjaldt en oppsummering av beidsånden er ikke av de mest fremtre- den virkningen som vassdragsregule- det er vanskelig å danne seg noen dende trekk ved oss nordmenn, heller sikker formening om dette etter så kort ringen har hatt for andre brukerinte- ikke innenfor vannkraftforsyningen. resser i vassdraget ble det pekt på at tids drift. Når resultatet imidlertid har (Tøndevold fortalte etterpå at han blitt så bra, skyldes det først og fremst kraftverksinteressene i denne saken ik- «samler» på gode sitater som han trekke hadde vært flinke nok til å komme den enorme pionerånd som er lagt for ker frem ved passende anledninger. dagen under montering, prøvekjøring med de nødvendige erfaringer og Noe til etterfølgelse). synspunkter. For at man skal få en og alt i den sammenheng, så vel som fruktbar debatt mellom brukerinteres- nå under selve f:jellboringen.Innsatsen Bedre opplegg har vært langt større enn hva som sene er det nødvendig at erfaringer blir Til slutt et lite hjertesukk til NIF, dokumentert i tilstrekkelig grad. normalt kan forventes — for ikke å si kurskomiteen og foredragsholderne: forlanges, understreker Rolfsen. Til slutt skal nevnes at en del av Det liver ofte opp i et foredrag å ha talerne i forsamlingen glimret både lysbilder eller overheadbilder. Det be- med sitater og sitatfusk. Applaus fikk På forhånd ble det uttalt at bergarte- tinger at lysbildene er gode, at bildene Sigurd Pettersen fra vassdragsregulan- ne i Stølsdalen ikke ga inntrykk av å er kraftige og det betinger også at tene da han sa: «La de små kraftsel- være særlig velegnet for boring, men overheadene er tydelige og klare. Det hittil har det altså gått over all forvent- burde ikke være lov å kopiere vanlig ning bra. Men, ennå er altså ikke skrivemaskinskrevet side i A 4 format lange biten av den 9 km lange tunellen og presentere det på en overhead. Det tilbakelagt. Utsiktene er imidlertid er vanskelig å lese og det finnes bruk- som en forstår, lovende så langt. bare standarder for tekst på slike hjelpemidler. S-. Vi regnet raskt ut at dette kurset kostet det norske samfunnet totalt 500 000 kroner når reiseutgifter, ar- beidslønninger, kursavgift og den slags var tatt med. Sett på bakgrunn av dette kan foredragsholderne bruke litt mere tid til å gjøre bildematerialet klare. Og en ting til, når man har lysbilder eller overhead er det lettere å løsrive seg fra manuskriptet og snakke relativt fritt omkring de bildene som illustrerer hva man skal snakke om. Det virker av og til slik at enkelte foredragsholdere ikke helt er klar over Bo Wingård. at tilhørerne også kan lese selv.

FOSSEKALLEN 7

Doktorgrad på fjordundersøkelser

Tirsdag 15. september 1981 forsvarte cand. real Harald oppholdstid også størst i Sandsfjord- Svendsen sin avhandling «A study of circulation and systemet. Dette fører til at brakk- vannslaget er tykkere i Sindsfordsy- exchange processes in the Ryfylke fjords» for den filoso- stemet enn i Jøsenfjorden. Jelsafjorden fiske doktorgrad. og Erfjorden, hvor det også er foretatt Cand. real Harald Svendsen er født i Steigen målinger har forholdsvis liten fersk- Nordland i 1937 og har siden 1971 vært engasjert ved vannstilførsel, men disse fjordene har også tilførsel av brakkvann fra de ind- Universitetet i Bergen i forbindelse med de undersøkel- re fjorder og kan derfor ha markerte ser Rådgivende utvalg for fjordundersøkelser (RUF) har brakkvannslag fra mai til september. drevet i Skjomen og Ryfylke. Strømforholdene i det øvre vannlag er i hovedsak bestemt av vind, tide- vann og ferskvannstilførsel. Strøm- I sin avhandling bygger han på de tesaltholdigheten. De korttidsvariasjo- mønsteret kan bli meget komplisert, omfattende undersøkelser RUF utførte ner som forekommer i overflatesalt- spesielt der hvor flere fjordarmer mø- i Ryfylke, fig. 1, i perioden september holdigheten er stort sett forårsaket av tes, se fig. 2. 1972 til november 1975. Disse under- vinden. Sirkulasjonsforholdene i mellomlig- søkelsene ble finansiert av Konsesjon- Sandsfjordsystemet har omtrent gende og dypere vannmasser synes i savgiftsfondet. Endel tilleggsdata ble dobbelt så stor ferskvannstilførsel som hovedsak å være bestemt av vind- og samlet inn i 1976 og 1979. Dette ble Jøsenfjorden. I tillegg er ferskvannets strømforhold på kysten. finansiert av Universitetet i Bergen. Svendsens avhandling inneholder også en modell for å beskrive vannut- vekslingen mellom fjorder og kyst. 46 48 50' 52' 54' 56' 58' 6'E 2' 4' 6' 8' 10' 12' 14' 16' 18' 20' 22' 24' 26' 28' 30 32. 34' 36' Sa 59. lor• Denne modellen er blitt til i samarbeid 38' med to amerikanske forskere og arbeidet er finansiert av National Science RYFYLKEFJORDENE 36' Ce Foundation, USA. Igrn 36'

Å gå igjennom alt denne doktorav- 5 10 k m 34' handlingen tar for seg er neppe inte- H •yi.t: 34' ressant for Fossekallens lesere, men vi skal her trekke fram noen av de resul- 32' 32' tater som går på temaet: «Vassdragsre- guleringer — virkninger i fjorder». 30' 30' Dette er jo også bakgrunnen for den finansielle støtte som er gitt fra Kon- 28' sesjonsavgiftsfondet. Alle resultater re- fererer til forholdene slik de er før 26' Ulla-Førre-utbyggingen. Vind og vindforhold i fjordene og 24' på kysten har vært gjenstand for grun- dig analyse fra forfatterens side. Et 22' viktig resultat i denne forbindelse ,synes å være at vindforholdene er helt 20' avgjør.ende for når det skal skje isdan- nelse i det såkalte Sandsfjordsystemet 18' NEDSTRANDS F• 18' (Sauda — Hyls- og Sandsfjorden).

16' 16' Ferskvannstilførselen synes altså ikke Hydrografisk stasjon å være noen begrensende faktor slik Saliniterm stasjon

914 • StrOmmalerrigg forholdene er i dag. 14' Avhandlingen slår også fast at det 2 • Vmdmaler s, Vannslandsmaler er en tydelig sammenheng mellom se- songvariasjoner i ferskvannstilførselen 48' $0' 52' 54' 56' 58' 6"E 2' 4' 6' 8' 10' 12' 14' 16' 18' 20' 22' 24' 26' 211' 30' 32' 34' 36' og den tilsvarende variasjon i overfla- Fig. 1.

8 FOSSEKALLEN Kraftutbygging og dyreliv 1,/j)

\)4 ;fe‘'

7/7r y — Det er vanskeligere å registrere virkningene for vilt enn for eksempel for fisk etter vassdragsreguleringer.

\, sand — De aller fleste undersøkelser som hittil har vært foretatt, er for-undersøkel- ser der de antatte virkninger av inngrep ble vurdert. Etter-undersøkelser er det foretatt svært få av. Få av undersøkelsene kan dokumentere katastrofale virkninger på viltbestandene.

— Den generelle biologiske grunnlagsviten er ofte for svak og ufullstendig til 1 at vi med sikkerhet kan vurdere effekter på dyrelivet av framtidige inngrep naturen. Sandsfjorden

Overflatesirkulasjon I korte trekk er dette konlusjonene Det var enighet om at det var et etter et symposium som for en tid samfunnsansvar å øke den biologiske siden ble holdt om vassdragsregule- viten. Utbyggersiden har et klart an- ringers virkninger på vilt. Foredrag og svar for at kunnskapen om virkninge- diskusjonsinnlegg fra symposiet fore- ne av inngrepene var tilstrekkelige, ligger nå i en bok som blir sendt men det var delte meninger om hvor Fig. 2. deltakerne og andre interesserte. omfattende slike undersøkelser skulle Tidligere er det på samme måte være. vært arrangert et symposium om Boken fra symposiet inneholder 28 Forfatteren har også forsøkt å anty- vassdragsreguleringers virkninger på foredrag fra våre fremste eksperter på de mulige endringer som følge av Ul- fisk. Det er Norges vassdrags- og vilt og ulike sektorer innen kraftutbyg- la-Førre-utbyggingen. elektrisitetsvesen og Direktoratet for ging, lokalklima, isforhold, vegetasjon, I det øvre lag forventes endrede vilt og ferskvannsfisk som har ar- skog og forvaltningen. Boken er redi- strømforhold i Hylsfjorden om vinte- rangert symposiene i fellesskap. gert av Odd Kjos-Hanssen, Tor B. ren som følge av sterk økning i fersk- Det man denne gang har sett nær- Gunnerød, Pål Mellquist og Odd- vannstilførselen. Temperatur- og salt- mere på, er hva man i dag har av bjørn Dammerud. Den kan fås ved holdighetsfordelingen vil også bli en- dokumenterte erfaringer på området. I henvendelse til NVE — Vassdragsdi- dret som følge av økningen i fersk- Norge er det omlag 80 år siden man rektoratet eller Direktoratet for vilt og vannstilførselen og av at en økning i tok til med vassdragsreguleringer for ferskvannsfisk. stabiliteten vil redusere turbulent elektrisitetsproduksjon. Fra utbygger- vannutveksling med de underliggende siden har man stilt spørsmålet om vi vannmasser. nå ikke vet nok om konsekvensene til Om sommeren kan det bli noe lave- å kunne spå bedre om virkningene av re stabilitet i de øvre vannmasser, spe- nye inngrep i naturen — enten det sielt i Jøsenfjorden. Dette kan føre til dreier seg om kraftutbygging, bergverk, endringer i temperatur- og saltholdig- jordbruk, skogbruk, veibygging e.l. hetsforholdene. Symposiet, der omkring 60 deltake- I mellom- og dyplagene i fjordene re med ulik bakgrunn var med, viste er forholdene i mindre grad påvirket at man fortsatt vet lite om konsekven- av ferskvannsavrenning fra land, og sene for dyrelivet ved slike inngrep. det er derfor vanskeligere å vurdere Dette skyldes dels at den biologiske endringene der. grunnlagsviten er for svak, — dels at Når de planlagte etterundersøkelse- de undersøkelser som blir foretatt i Olav Gjerde ne i Ryfylkeflordene er gjennomført forbindelse med inngrepene ofte er for er påmeldt som deltaker ved kurset en gang i framtiden vil en antagelig få lite omfattende. «Skjematikk — trinn II» som arrange- svar på endel av de «spådommer» Det synes ellers å være klart at det res i Arabygdi i slutten av november i Svendsens avhandling inneholder. Det er vanskeligere å registrere virkning- år. Olav Gjerde er maskinmesterassi- er imidlertid hevet over tvil at den ene for vilt enn for bl.a. fisk. Dette har stent ved Vestlands-verkene, avd. foreliggende avhandling har brakt sammenheng med at bestandene va- Mauranger. norsk fjordforskning et godt stykke rierer naturlig meget sterkt i størrelse Til samme kurs er også lærling Ei- framover. fra år til år, og at fugl og pattedyr vind Sæd påmeldt. Han tilhører avd. Erik Hansen benytter store områder. Eidfjord.

FOSSEKALLEN 9 Aswan-dammens virkninger for Nilen og områdene omkring

Sammendrag fra en Egyptisk publikasjon

Det Egyptiske departe- Hensikten med Aswan-dammen ville sikre mot flom eller muliggjøre Før Aswan-dammen ble bygget fantes kraftproduksjon i noen større grad. ment for irrigasjon har gitt det planer for bygging av en rekke Da en først planla Aswan-dammen ut en publikasjon (Bulle- mindre magasiner, først og fremst til ville en kontrollere hele vannføringen tin No 61, 1980) om de irrigasjon. Disse magasinene ville i Nilen utfra ønsket om å unngå virkninger Aswan-dam- imidlertid ikke gi sikker vanntilgang i flomskader samtidig som en ville sikre men har hatt for forholde- tørre år, samtidig som de heller ikke vann til vannforsyning og irrigasjon ne i og omkring Nilen. Publikasjonen er utgitt i forbindelse med at det var fem år siden det ble opprettet et forskningsinstitutt i tilknytning til departementet. Instituttet ble opprettet for å se på konsekvensene reguleringen ved "- Aswan- dammen har hatt for Nilen, og hva en kan L I BYA ES gjøre for å bøte på ulempe- ne. EGYPT SAUD I 1 ARABIA Nog HommOdi Instituttet er delt i fire avdelinger med hver sine arbeidsprogram: ASWAN

NASSER - En avdeling ser på problemene med SJOE N utgraving av elveleiet og sedimente- ring.

En avdeling for forbygningsarbei- der.

En vannkvalitetsavdeling. SU DAN En avdeling som behandler problemer med sigevann og saltinnhold i jorda.

Noen tekniske data for Aswan-dammen Aswan-dammen, eller Saad El-Aali ETIOP1 A

som den også heter, ligger sør i Egypt, 290 400 690k, ikke så langt fra grensen til Sudan. Det er en 3,8 km lang stenfyllingsdam med største høyde på 111 m. Dam- men demmer opp et magasin, Nas- sersjøen, på 164 milliarder m3. Elve- strekningen fra Aswan-dammen til middelhavet er ca. 950 km. Dammen sto ferdig i 1970, men ble delvis tatt i bruk fra 1964.

10 FOSSEKALLEN for den stadig økende befolkningen. 4. Der Nilen munner ut i Nasser- Magasineringens effekt på På dette tidspunkt var en ennå ikke sjøen avsettes nå store mengder vannkvaliteten særlig opptatt av energikrise, og mu- slam. Det er nødvendig å studere Magasineringen av vann i Nassersjøen lighetene til energiproduksjon ble det hvordan slammet vil fordeles etter har innvirkning på vannkvaliteten, og derfor ikke lagt vekt på. hvert langs breddene av sjøen. Ut særlig på vannets saltinnhold. Siden Publikasjonen fastslår at hovedhen- fra disse undersøkelsene kan en så en tok i bruk magasinet har saltinn- siktene med Aswan-dammen er opp- planlegge og anlegge nye jord- holdet økt i varierende grad fra år til nådd. Det vises til avvergete storflom- bruksarealer i disse områdene. år. Ved en viss grense vil saltprosenten mer i 1964 og 1967, og til tørrår som stabilisere seg for så å synke igjen. fikk tilstrekkelig vann i 1972/73 og Ko1iirollert vannføring ved Aswan- Dette er et felt forskningsinstituttet 1976 / 77. Både jordbruksarealenes dammen skal arbeide med, en ønsker å forutsi utstrekning og avling pr. arealenhet, Den viktigste oppgaven forskningsin- utviklingen når det gjelder økningen har øket slik hensikten var. En har stituttet har, er å regulere vannfø- av saltinnholdet fra år til år, og hvilket også hatt en årlig kraftproduksjon på ringen fra Nasser-sjøen. En ønsker å nivå saltinnholdet etter hvert vil stabi- 10 TWh. slippe tilstrekkelig vann til å dekke alle lisere seg på. I tillegg har en imidlertid fått en del behov nedenfor, men heller ikke mer. Nedenfor dammen vil oksygeninn- utilsiktede virkninger som er omtalt i En slik regulering fører også med seg holdet i vannet kunne øke noe i for- publikaSjonen. en del utilsiktede bivirkninger. hold til det en har i magasinet, men elva er stadig utsatt for forurensning Sedimenttransport og sedimentasjon Over store deler av året har en nå fra avløpsvann, jordbruk og industri. Før Aswan-dammen ble bygget skapte en forholdsvis lav vannføring. Elva sedimenttransporten i flomperioden vil derfor grave seg ut et «nytt» store problemer i fordelingsnettet for elveleie i det gamle. Dette fører Virkninger en har fått p.g.a. irrigasjonsvann. Det ble satt inn store med seg en del problemer, bl.a. nye overdrevet vanning summer fra det offentlige hvert år for sandbanker og tilgroing i rolige Som siste punkt om utilsiktede virk- å rense ledninger og kanaler. Etter at partier av elva. ninger en har fått av Aswan-dammen, dammen ble tatt i bruk utfelles sedi- P.g.a. lavere vannføring tørker el- tar publikasjonen opp overdrevet van- mentene ovenfor dammen i Nasser- vebredden ut, sprekker opp og bry- ning. Fordi vanntilgangen nå er rikelig sjøen, og problemet med sedimenta- tes ned. vil en del jordbrukere vanne for me- sjon nedenfor Aswan er istedet blitt et get, noe som fører til at en får saltav- Den lave vannstanden i elva fører problem med det rene vannet som leiringer i jorda p.g.a. øket fordamp- også til at vann som er tilført områ- graver i elveleiet. Publikasjonen sier ning. Det poengteres imidlertid at det- dene omkring elva i større grad enn imidlertid at mens sedimentasjons- te skyldes misbruk av vannet, og ikke før vil drenere tilbake til denne. problemet ikke lot seg løse, finnes det Aswan-dammen i seg selv. Dette vannet siver ut gjennom elve- måter å løse utgravingsproblemene på. bankene og vil være med på å bryte Disse problemene har i dag først og dem ned. fremst vist seg på følgende måter: Forskningsinstituttets hovedoppgaver Til slutt tar jeg kort med de oppgavene Som en følge av utgraving av elve- forskningsinstituttet prioriterer som de leiet, har en noen steder fått en viktigste. senkning av vannstanden i elva. Dette gjelder spesielt i områder nNs Undersøke utgravinger i Nilen fra omkring Nag Hammadi. Bredde- Aswan-dammen til utløpet i Mid- ne blir på den måten utsatt for Q=1.700 delhavet. 1996 utgraving. Dersom denne utvik- Studere utviklingen av sedimente- 1986 lingen fortsetter vil en ikke bare få ringen i Nasser-sjøen. problemer med breddene til Nilen, 1979 Undersøke hvilke tiltak som må men også med kanalene som forde- 75 settes i verk for å beskytte elveban- ler vann til irrigasjon. 70 kene. Tidligere utførte forbygningsarbei- Undersøke vannkvalitet og saltinn- der, vanligvis stenplastringer eller hold i vannet som en følge av senkete bølgebrytere, bryter sam- 65 Harnmadi magasineringen i Nasser-sjøen. men som en følge av økt utgraving. 6 Neg. En får i stedet lagt opp banker i Undersøke forurensningssituasjo- 62 ved elveleiet. nen i Nilen nedenfor Aswan-dam- nder men. Kanalene som fordeler irrigasjon- 61 vann vil få fjernet det øvre laget av Studere effektene magasinet har på bunnen og sidene. Dette laget er Vannsta sigevann og saltinnholdet i jorda i tett og hindrer vannet i å sive ut av områdene omkring Nasser-sjøen. kanalen. Der det er mye sand i Se på mulighetene til å benytte et jorda vil en nå miste en del vann alternativt flomløp som et første p.g.a. at dèt, øverste laget forsvin- skritt til å beskytte elvebreddene ner, og dette sigevannet vil bl.a. mot nedbryting. bidra til å heve grunnvannstanden. Marit Flood

FOSSEKALLEN 11 Ein heider å bli kalla anleggsslusk!

Av Hans Chr. Rygh

Meiner anleggsleiar Jacob Kielland på Ulla-Forre- Men vert det ikkje gjort mykje skade og? anlegga. Sjølv har han og familien skifta heimplass ni Det er ikkje rett av byfolk som gonger. lever godt, å leggja ei daud hand over dei verdiane som lokalbefolkninga i den vanskelege, «vertikale», naturen Jacob Kielland er leiar for Ulla-Førre-anlegga, Noregs største vasskraftutbyg- her på vestlandet kan få ut av vass- ging, som er kostnadsrekna til 6 milliarder kroner. Når kraftverket i Hylen, krafta. Eg oppfattar slike folk som Kvilldal og Saurdal er fullførte, vil han ha leia utbygginga av til saman 11 svært opptatte av sine eigne materielle vasskraftverk. goder. Dette ser eg som ein strid mel- Men Kielland har og dreve med andre ting. Han har vore brubyggar, og han lom by og land, og her ligg m.a. har leia utbygginga av oljeraffineriet på Mongstad. Anleggsverksemd har ført mykje av årsaken til at eg sa nei til EF. han mange plassar: Vest-Norge, Namdalen, Tromsø, Rjukan, Mongstad, Men lokale grunneigarar klagar Nesflaten (frå 1962 — 69) og Sand. Ni gonger har Jacob Kielland, kona Villen på at laksen forsvinn? og borna skifta miljø. Så han er nærmast for anleggsslusk å rekna, foreslår vi. Det er ikkje føresetnaden at laksen skal forsvinna. Tvertimot har sty- Eg ville tatt det som ei heiders- på. Det har skjedd så mykje på dette resmaktene pålagt kraftverka å sleppa nemning om eg ble kalla for anleggs- området dei siste åra, så her lyt eg so mykje vatn i Lågen at fisket skal slusk, seier Kielland. stola på neste generasjon. Vasskraft kunna halda fram. Med dei nåverande Ein god ingeniør er der ting har alltid facinert meg. Her skapar ein kraftprisar motsvarar såleis det vatnet skjer! noko av ingen ting — null forbruk — som må sleppast eit tap i kraftproduk- Det er nettopp ingeniør Kielland og gjer verkeleg noko nyttig. sjonen til eit verde på 20 — 30 millio- først og fremst er. Vi sit i «minnekro- nar kroner kvart år. Når ein så veit at ken» i Kielland sitt kontor på Garane- det dei siste åra har vore fiska kring set. På veggen heng bilete av oljeraffi- 2 — 3000 kg laks, finn ein fort ut at neriet på Mongstad, av Laksevågbrua prisen vert kring 10 000 kroner pr. i Bergen og av Tromsøbrua. Vidare kilo. Så det kan vel knapt seiast at ein diplom for godt utført arbeid med samfunnet her ikkje har teke omsyn til Tromsøbrua, som ein gong var Noregs lakseflskarane. største bru. Kva med vertskommunen? Summa summarum: Brubygging Tykkjer du Suldal stiller store krav i er det mest krevjande eg har vore med samband med utbygginga? på. Det passar helst for unge folk. Her Etter mi ringe oppfattning har er dei vanskelegaste jobbane, men og Suldal kommune fått svært gode vil- dei mest fasinerande ingeniøroppgåve- kår. Det er berre ein hake her: Avgif- ne. Brubygging er god reklame for eit tene til kommunen kjem for seint. firma, så konkurransen er hard. Der- Dette er årsaka til at Suldal nå har med blir prisane låge, noko som gjer alvorlege problem. Etter mi meining det heile enda meir krevjande. Proses- burde kommunen fått høve til å ta ut sindustri er heilt annleis. Jobben på ein større del av inntektene på føre- Mongstad var helst på sida av mi hand. Nå kjem dei store inntektene mange og infløkte, så eg var nøydd til først om 4 — 5 år, og da vil ikkje å stola på andre. Dei Ileste var uten- politikarane vite kva dei skal bruka landske ekspertar som gjorde tinga på pengane til! Investeringane kunne nok sin eigen måte. Så her fekk eg ein vore gjort noko langsamare. Kommu- svært krevjande jobb som administra- nen har bygd både skule, kommune- tor og koordinator. Eg ville aldri ha hus, helsetun og sjukeheim på få år. orka to slike jobbar etter einannan. Likevel trur eg ein har gjort rett. Her Vasskraft er mykje enklare. Det har ligg ein medveten, aktiv politikk bak. meir form av industri. Vi kan dela dei Har Suldal bygd ut nok vass- tekniske oppgåvene i tre: Bygningstek- kraft? nikk, maskinteknikk og elektrotek- Nei. Det ville vera sløsing med nikk. Dei to første er enkle, den siste Guds gåver å ikkje gjera noko med har eg meir problem med å følgja med Jacob Kielland. Lingvong og Hamrabøvassdraget. Her

12 FOSSEKALLEN er og ein del mindre prosjekt som bør fekk noko i helgane, og draget i lufta svarar tolmodig også på det siste takast med etter at Ulla-Førre er fer- kom frå rette kanten, forsvann dei. spørsmålet: Kvifor går han alltid med dig. Eg tenker på kraftverk i Ulladalen Du er ivrig friluftsmenneske? ein slirekniv i beltet? ved Flottene. Opplegget med Hålands- Vasskraftutbygginga gjorde at - Nei, det veit eg eigentleg ikkje, elva var godt, her var det lagt opp til denne interessa fekk utvikla seg. Dei ler Kielland og tenker seg om. - Eg eit samspel med primærnæringane. Eg seinare åra har eg budd på plassar har hatt den vanen i 25 år. Har kniven ville og ha ført Austre Kaldevatn og med rikeleg høve til å ferdast i fin på meg sjélv når eg brukar smoking. midtvatnet over til Kringlevatn. Då eg natur: Nesflaten, Rjukan, her. Eg kan Med den kan eg spissa blyantar, skjæ- spurde planleggarane kvifor dette forresten lite forstå dei som klagar på ra fenalår, trekka opp flasker, ja, den ikkje var gjort, svara dei at ein plass naturøydeleggingar i samband med kan brukast som skrujarn i eit knipe- måtte dei stoppa. Det er på det reine at vasskraftutbygging. Dei burde maka tak. Men eg legg han frå meg i bilen dess meir energiprisane stig, dess fleire seg til å gå ut av bilen og gå seg ein tur når eg skal med fly. Elles vert det aktuelle prosjekt vil ein finna. innover høgheia. Då vil dei kunna gå i berre oppstyr. Ein gong i London vart Kva med Suldal etter Ulla-Før- dagevis utan å sjå spor etter anlegget. eg vinka ut frå dansegolvet i ein res- re? taurant av to kelnarar. Dei peika på Ein får håpa at dei som har kniven, rista på hovudet og sa: «Not etablert seg her greier å få skrive ned Kielland fortel at når han skal ha allowed . . .» investeringane sine innan vi er ferdige. feire, er det ein plass han alltid søker Deretter må lønnsnivået ned. Så kan til: hytta, som ligg fem kilometer utan- dei ta del i konkurransen med bedrif- for Balestrand i Sogn. Her har han tar i andre distrikt. Når skatteinntekte- budd i over femti somrar. Eitt fast ne frå anlegget kjem inn for fullt, vil haldepunkt i eit elles flakkande liv. Forskningen kommunen sine budsjett auka til det Skal han kjenna seg fri, må han skifta doble, så eg ser ingen fare år det gjeld miljø - vekk frå jobben og rolla som og media kommuneekonomien. anleggsleiar. I NAVF's «Forskningsnytt» nr. 5 Kva tid vil anlegget produsera Eg må få skyta inn her at når for i år har forlagsdirektør Andreas for fullt? familien har flytta så mykje som ni Skartveit en tankevekkende og Det blir full produksjon i alle gonger, ville dette ikkje ha vore muleg halvhumoristisk artikkel, der han stasjonane i 1986. Men verksemda dersom eg ikkje hadde vore gift med ei bl.a. skriver: kjem til å halde på i 2 - 3 år etter det, kvinne som har evne til å omstilla seg. Forskarens oppgåve er å skape avhengig av dei årlege løyvingane. Vi mannfolka har det greitt. Vi er ny kunnskap og halde orden på Denne perioden vil gå med til å gjera opptekne av jobben. Hugs kona må den gamle kunnskapen vi har, slik ferdig magasina slik at ein til slutt vil stadig skifta omgangskrets, bli van at han veit kva denne kunnskapen ha lagerkapasitet for 3 års nedbør i med å reisa ifrå ting ho set pris på. Då kan brukast til - og ikke minst, Blåsjø. gjeld det om å kunna finne fram til dei kva han ikkje kan brukast til. Dette verdiar dei nye omgivnadene har, og å kan ingen annan i samfunnet gjera, gløyma at det ikkje finnst teater, opera her er forskaren uerstatteleg. Om Som vi nemnte i innleiinga: Kiel- og liknande på staden. forskaren i dette arbeidet gjer seg land har flytta meir enn dei fleste Ungane har gått på mange sku- biærend, som misjonær eller noko rundt om i Noreg. Rett nok er han lar etter kvart. Men dei har hatt den anna, då er det noka fundamentalt svært opptatt av arbeidet, men Kiel- fordelen det ligg i det å ha gått på små som ryk i filler. land har og auge for skiftingar i den landsens skular der ein beskjed er ein menneskelege naturen. ordre. Og dei har tatt røyndom av det. Eit godt minne I ishavsmiljøet i Tromsø måtte Men det har vore hardt å senda dei på På eit nokså tidleg tidspunkt var eg eg tevla med selfangstskutene om hybel frå dei var 13 - 14 år gamle. med på ei befaring med den inter- mannskapa. Mange forsvann berre Du nemde disiplin i dei små nasjonale hydrologiske dekaden. når våren kom. Utpå sommaren var skulane. Er Jacob Kielland ein streng Dei var rundt på felta sine i tre dei der og ville ha jobb att. Det hjelpte arbeidsleiar? dagar med pressefolk med seg. Dei ikkje at eg seinare år fekk dei til å lova Eg er nok relativt autoritær, trur snakka berre måleteknikk, meto- å ikkje stikka av. Dei måtte av stad - eg. Særleg ovanfor folk som har vondt deproblem, instrumentering, frå eventyret drog dei. for å forstå at vi er her for å gjera ein morgon til langt på natt, med mat i I Namdalen var det elgen. I ei jobb og ikkje berre for å driva hobby- munnen og utan mat i munnen. bygd mot Sverige godtok folket at verksemd. Elles er det blitt stadig meir Det var ei fantastisk oppleving, å skulen ikkje kunne ta til før i slutten innvikla å vera arbeidsleiar. Det finst sjå korleis mannetanken gnog seg av oktober kvart år. Dette hadde seg så mange instruksar, og så mange innpå røyndommen for å lura ut slik at far til lærarinna, postopnaren, instansar som skal gi løyve før ein kan kunnskap bit for bit, med stort strev var ivrig elgjeger. Så dottera måtte ta setta igang. Då var det monaleg lettare og møye. Det vart ikkje store pres- seg av posten til elgjakta var over. før. seoppslag av dette, men eg trur det I Røldal er det reinsdyrjakta. vart ein del god vitskap. Eg trur Somme av dei tilsette var det uråd å forskningsprosjekt skal vera forsik- halda på jobben i jakttida. Klok av Vi sit framleis i «minnekroken». tige med å telje spaltemillimeter i skade prøvde eg å få dei til å teikna seg Tida har gått fort. Intervjuaren har avisene. for ferie i jakttida, men det ville dei noko dårleg samvet for å ha hefta ikkje. Dei skulle berre jakta i helgane, vekk anleggsleiaren i nærare to timar fekk eg til svar. Men 'når dei så ikkje ein tysdags føremiddag. Men denne

FOSSEKALLEN Tanzaniaskraftplaner kostet Norge for mye

Styret i NORAD er skeptisk til videre norsk innsats for kraftutbygging NORAD kan ikke selv sitte med til- Rufljivassdraget i Tanzania. NORAD har hittil brukt ca. 125 millioner kroner strekkelig ekspertise til alene å håndte- på forarbeidet til det omstridte Stiegler's Gorge, et gigantisk kraftprosjekt som re norsk hjelp. Samarbeidet med en- idag er lagt på is. Nå ønsker Tanzania norsk støtte til alternative kraftprosjek- kelte store statsetater, deriblant NVE, ter i det samme vassdraget. Efter hva Aftenposten forstår, har flere av vil fortsette og bli utvidet. styremedlemmene i NORAD gått imot norsk medvirkning til dette. Kontorsjef Siden juni 1981 har jeg fungert som Kjell Storløkken i NORAD sier til Aftenposten at en ny forstudie eventuelt vil NORAD's NVE-rådgiver i Kingenenas- koste ca. 10 millioner kroner. Shuguri. Dette betyr imidlertid ikke at jeg er med som enkeltperson, men at NO- Det var på et styremøte nylig at Tan- Tanzania. Akkurat nå skal Norplan RAD får utnyttet hele NVE's allsidige zanias ønsker om ny NORAD-hjelp A/S lage en konklusjon på alle de stab av fagfolk. ble drøftet. Saken ble utsatt, efter at analyser som er utarbeidet for Stieg- Jeg håper å kunne fortelle mer i neste flere styremedlemmer hadde kommet ler's Gorge. Mange i norsk u-hjelp nummer. Det ville være synd om skuffel- med kritiske bemerkninger til NO- venter spent på den konklusjonen. sen over Stigler's Gorge skulle forkludre RAD-engasjementet. Stiegler's Gorge, de politiske beslutninger om Kingene- I november kommer visedirektør nas/ Shuguri. som skulle bli et gigantanlegg med en Kabuzia igjen til Norge. Han sier i en Erik Tøndevold demning høyere enn Assuan-dam- samtale med Aftenposten: — Vi ser men, viser seg å bli så kostbart at oss om efter alternativer til Stiegler's Tanzania ikke klarer å finansiere det. Gorge, som forøvrig ennå sees på som Og når NORAD idag blir bedt om et godt prosjekt. Men dyrt. Hvis vi hjelp til å undersøke alternativer i ikke får utbygget mer kraft, vil det bli samme vassdrag, er det motstand å mangel på kraft i Tanzania innen 1987. spore i organisasjonen. Styret har i Vi holder fortsatt våre fingre første omgang ønsket en vurdering i krysset for Stiegler's Gorge, og er ikke Utenriksdepartementet. helt villige til å oppgi prosjektet, sier Herr redaktør! Ikke desto mindre har visedirektør Kabuzia. Idag må vi imidlertid gi and- Kabuzia i det statsdrevne kraftselska- re prosjekter høyeste prioritet, deri- Takk for godt blad og spesielt pet RUBADA besøkt Oslo nylig og blant kraftanleggene Kingenenas-Shu- for interessante artikler om til- drøftet mulighetene for NORAD-med- guri. feldig kraft i nr. 8. virkning i ny planlegging. Det dreier Norge har finansiert prosjekte- Jeg er imidlertid overrasket over at Jon Tveit ikke trakk inn seg om Kingenenas-Shuguri, hvor tan- ring av Stiegler's Gorge med 125 mil- zanianerne ønsker å bygge to kraftan- lioner kroner. Hva gjør Tanzania for å reservasjoner om at den tilfeldi- legg av mer moderat størrelse enn få satt igang utbyggingen? ge kraften i hovedsak opptrer Stiegler's Gorge. når oppyarmingsbehovene er Vi diskuterer dette i Energide- minimale. Kontorsjef Kjell Storløkken i NO- partementet nå. En mulighet er å ta Av varighetskurven for simu- RAD sier til Aftenposten at de to saken opp igjen med Verdensbanken, lert årsproduksjon (årrekken aktuelle anlegg kanskje kan bygges som sender et team til Tanzania i 1931 —60) ser en at det er til- raskere enn storanlegget Stiegler's november. Til en slik utbygging Gorge, som skulle levere 1200 mega- gjengelig 4 —5 TWh tilfeldig trenger vi en milliard dollar, heter det i kraft i de fleste år. watt eller like meget som Sira-Kvina intervjuet i Aftenposten. kraftanlegg. Vi har likevel bare drøftet Når i sommerhalvåret, opp- en forstudie, og vil se om det er mulig trer denne? å komme frem til et opplegg. NORAD I alt arbeide trenger man en filosofi. Det I hvilken grad kan vår «sul- har ennå ikke bestemt seg for å med- er neppe nødvendig med krystallkule for å teforede» kraftkrevende in- virke til en forstudie, sier Storløkken. spå følgende: dustri utnytte den tilfeldige — En forstudie vil iallfall gi Tanza- kraften? Norsk utviklingshjelp vil fortsette. nia muligheter til å drøfte videre fi- Jens Kr. Andresen nansiering, eventuelt med Verdens- Et lite land som Norge vil fortsette med konsentrasjonsprinsippet. (I dag Glommens og Laagens banken som partner. Foreløbig er Tan- har vi ni hovedsamarbeidsland, deri- Brukseierforening zania innstilt på å få norske konsulent- blant Tanzania). firmaer til å gjøre forstudien. Under Etter hvert vil mer av hjelpen bli kon- prosjektringen av «flaggskipet» Stieg- sentrert om fagområder der Norge har ler's Gorge har Norconsult og Nor- spesielt høy kompetanse. Et av disse plan/Hafslund lenge hatt oppdrag i områder er vannkraft.

14 FOSSEKALLEN Korttidsregulering Kommuner lærerav hverandres erfaringer

Behovetfor bedrekontakt enn hittil Oppland fylkes elektrisitetsverk (OFE) Etna-Dokkasøknad er nå til konse- mellom utbyggingsplanleggingog drift sjonsbehandling. De to vassdragene er tenkt utbygd hver for seg. Nordre I en del vannkraftprosjekter har man tenkt for lite på korttidsre- Land kommune (Dokka) har vært på befaring i Aurland mens Etnedal kom- gulering under planleggingen. Dette har medført problemer under mune (Etna) valgte å besøke Luster konsesjonsbehandling, skjønn og den senere drift. Fossekallen ser 13 —14/10. det som en av sine oppgaver å formidle erfaringer mellom Luster kommune har erfaring med kraftselskapene, og vi håper derfor å bringe en artikkel om Leirdøla kraftverk, som ble planlagt korttidsregulering i et av de første nummerne. 1969 —71, fikk reguleringstillatelse i 1974 og ble satt i drift i 1978. For I dag velges installasjonen ved å stude- Sagt meget forenklet er det følgende tiden arbeider kommunen med sin ut- re totalsystemet. Det utføres to analy- konflikt: Driften ønsker så stor instal- talelse om Breheimensøknaden. ser, som er basert henholdsvis på ener- lasjon som mulig mens planleggerne Etter anmodning fra OFE arranger- gisimuleringer med virkemiddelver- ønsker å unngå «ulønnsomme» inve- te Statskraftverkene en befaring til dier og effektsimuleringer for toppla- steringer. Leirdøla. Under resten av besøket sten. Variasjonen over døgnet (kort- Den riktige løsningen er å velge en snakket man med lokalpolitikere, tidsregulering) faller således mellom to optimal kombinasjon av begge interes- kommuneadministrasjon og grunn- stoler, og man får ikke tak i nytten av ser. Dette krever bedre kontakt enn eierrepresentanter. å ha et elproduksjonsystem som kan hittil mellom driftsfolk og planleggere. I likhet med Leirdøla har Etna drives smidig når det har nok frihets- Uansett hvor knappe personalressur- kraftstasjon utløp i elv, og i visse grader. sene er, må planleggere ta seg tid til å situasjoner kan man få ulemper på studere drift, og driftsfolk må interes- grunn av brå endringer i driftsvannfø- sere seg for nye prosjekter lenge før de ringen. Nettofallhøyden er 546 m, og settes i drift. man kunne ha valgt Francisturbin. Det er lite fruktbart å bruke tiden til For å kunne tilpasse driften bedre til å fordele skylden for de problemer forholdene nedstrøms har OFE likevel som hittil er oppstått på grunn av valgt Peltonturbin, som er dyrere og båstenking. Slik «krangel» fører lett til utnytter fallet dårligere. En takk at de vanntette skottene blir enda tette- re. La oss heller komme sammen for å og farvel til sørge for at slike problemer mest mulig unngås på de prosjekter som plan- ArvidJohanson legges i dag! Hovedkontoret Erik Tøndevold Enkelte i norsk elforsyning sutrer, for mye, bl.a. klages det over hand- får bedreplass lingslammete politikere. Det har lenge vært trangt om plassen for NVE's hovedadmi- Når dette leses, er Arvid Johan- nistrasjon. For å oppnå en be- son redaktør i Halden Arbeider- dring av denne situasjon, er det blad. I sin korte statsrådtid fikk han nå inngått kontrakt med Inge- vedtatt en rekke vannkraftprosjek- niør Thor Furuholmen A/S om ter, deriblant Lomen, som ble om- leie av tilleggslokaler i firmaets talt i nr. 5. Mange trodde Lomen nybygg, som ligger bare ca. 200 var en vanskelig sak, men Johan- m fra Middelthuns gate 29. Vår son kjente Stortinget, han. Saken Ny byggeleder trangboddhet ser derfor ut til å ble vedtatt med solid flertall. stå overfor en snarlig løsning. på Alta I neste nummer av Fossekal- Kjell Opheim, tidligere høyre hånd for len vil vi bringe en nærmere byggeleder Heggenhougen på Leirdø- redegjørelse i den forbindelse. la, er ansatt som byggeleder på Alta. Han etterfølger Ola Brekke, som nå er anleggsleder på Kobbelv.

FOSSEKALLEN denne type arbeid, og har i og med at Ragnar Hartmann ny formann det idag ikke eksisterer noen tilsvarende lærebok, dekket et stort behov. Statskraftverkenes Det kan i denne sammenheng nevnes at boken også utenfor vann- MalingskomW kraftsektoren har vakt interesse. Etter- spørselen har derfor blitt så stor at «Korrosjonsboken» meget populær og man dessverre har sett seg nødt til å distribusjonen må begrenses begrense distribusjonen, forteller den nye formannen, Ragnar Hartmann, i en samtale med Fossekallen. Etter ca. 10 års virke som formann Andre oppgaver som malingsko- Statskraftverkenes Malingskomite miten har arbeidet med? har overingeniør Reimer Berg, SBM, Da vil jeg nevne utprøving av bedt om avløsning. Som ny formann forskjellige malingssystemer, som vi fra juni i år ble derfor overingeniør anser for viktig. En mer fullstendig Ragnar Hartmann fra samme avde- rapport enn den som tidligere er publi- ling oppnevnt. Videre er Svein Flate- sert bl.a. i Malingsorienteringen, blir bø fra itoald Bjerck A/S, rådgivende nå utarbeidet. Denne forventes å være ingeniører, på grunn av fratreden i ferdig en gang på etterjulsvinteren. dette firma, avløst av Knut Petter Nærmere omtale av dette prosjektet Wanvik. tror jeg det eventuelt er riktig å kom- Malingskomit&n består således pr. me tilbake til i et senere nummer av dags dato av følgende medlemmer: Fossekallen. NVE-Statskraftverkene: Ragnar Hartmannn (formann) Holder ikke mål Reimer Berg Ragnar Hartmann påpeker ellers at det ligger «store penger» i det å kunne Roald Bjerck A /S, rådgivende Ragnar Hartmann redusere kravet til forarbeid og påfø- ingeniører: ringsforhold ved malingsarbeider. - Knut Petter Wanvik Populær trykksak Mange firmaer står da også frem og Som tidligere omtalt i Fossekallen har påstår at de har produkter som kan Sivilingeniør Nybro Hansen: malingskomit&n forfattet flere ma- brukes direkte på rustne og fuktige Ivar K. Elstad lingstekniske spesifikasjoner for flater. Malingskomit&n har viet dette Odd Martinsen (varamann) vannkraftverk. I forbindelse med disse spørsmålet stor interesse. Det er imid- pågår det løpende ajourføring. Dette lertid et beklagelig faktum at man pr. Vassdragsregulantens Forening, gjelder såvel nye anvendelsesområder idag ikke har kunnet finne et eneste Servicekontoret for Driftserfaringer: som nye belegg og behandlingsteknik- produkt av denne type som holder Sigurd Pettersen ker. mål når det skal beskytte flater som Våren 1981 publiserte malingsko- vanligvis står under vann, og hvor Malingsteknisk fagkonsulent: miteen en orientering om korrosjons- man krever en levetid på minst 15 - NSFI, Norges Skipsforsknings- beskyttelse av stålkonstruksjoner. Bo- 25 år, sier malingskomitens nye for- institutt: ken gir en praktisk innføring i de mest mann, Ragnar Hartmann, til slutt. Arild Rinvoll grunnleggende forhold vedrørende S-.

soner i arbeid. Blant annet skal det Nå bygges det i Kobbelv bygges en vegtunell på vegen til Kobbvassgrend på 2,1 km som skal I månedsskiftet august/september som for øvrig blir bygget som per- påbegynnes i høst. Arbeidet på kom den første byggevirksomheten manent industribygg. forbindelse med Kobbelv-utbyg- - Vi har satt opp provisorisk denne tunellen tok til under siste krig i forbindelse med Nordlands- gingen i gang. Dermed er et nytt kontor og forlegning men er av- vannkraftprosjekt som etter plane- hengig av noen suppleringsseksjo- banen. De første 300 m dreier seg ne skal gi landet 800 GWh/år ner for å tilfredsstille de nye brak- således bare om en utvidelse. iverksatt. Det er imidlertid langt kebestemmelsene. Disse seksjonene Hvor mange vil etter hvert fram. Først om ca. 6 - 7 år vil har vi allerede ventet på en god være i arbeid ved anlegget? utbyggingen være sluttført - i stund med lengsel og smerte. Uten Ca. 4 - 500 personer regner heldigste fall. dem kommer vi ikke videre, og det jeg med vil være i sving i 1984 / 85, Anleggslederen, Ola Brekke, for- blir tungvint å ha folk boende langt da arbeidstakten er planlagt å være teller i en samtale med Fossekallen fra arbeidsplassen. Også vannforsy- på sitt høyeste, forteller Ola Brekke, at det er reisingen av anleggssente- ning og kloakkanlegg er under byg- som trives bra på sin nye arbeids- ret som er påbegynt - administra- ging, forteller Ola Brekke. plass - og ser framtiden optimis- tisk i møte. sjonsbygg og verksted-/lagerbygg, Ved anlegget er nå 30 - 40 per- S-.

16 FOSSEKALLEN Kraftledninger og villrein

Villreinen på Hardangervidda Den 3 — 400 dyr store rein- Til venstre på bildet ses litt har store områder av urørt na- flokken på bildet indikerer at av takskjegget på SK's mann- tur til disposisjon, men likevel dyrs påståtte redsel for kraft- skapsforlegning ved Tunga ser det ut til at den trives svært ledninger ikke alltid holder mellom Haugastøl og Finse. godt under NVE's 420 kV stikk. Etter reinens overnatting kraftledning ved Bergensba- under ledningen, ruslet den Roar Jann Brevik nen. glad og fornøyd videre.

Hederskarer Dette bilde viser fra venstre tidligere hovedstyremedlem og fargerik redak- tør av Nationen, Holten, avdelingsdi- rektør Broch Due og — delvis skjult — avdelingsdirektør Bang. Bildet er tatt utenfor Tokke kraftverk, og det er deler til en av turbinene som ligger på kaien ved Bandak. Det ble tatf i1 96 0. Disse tre herrer var meget avholdte og markante personligheter av den gamle skole.

FOSSEKALLEN I forrige, nummer av Fossekallen hadde vi en artikkel med tittel «Status bolgekraft i Norge», skrevet av overingenior Jan Kristiansen, SBV. Omtrent samtidig forelå Ingenior-nytt nr. 78/81, der sjefredaktor/siviling. Knut Endresen omtaler samme sak i sin lederartikkel. Artikkelen inneholder, etter vår oppfatning, mange interessante synspunkter, hvorpå vi tillater oss å gjengi den i faksimile, nærmest som et supplement til hva Jan Kristiansen skrev.

Bølgeforskning

Det nærmer seg nu styggelig Sjef ing. Per Storebø, Norges vannsøyle. Utvalget vil arbeide videre for å se om kWh-kostna- den dagen da enkelte prominente Vassdrags- og elektrisitetsvesen dene kan bringes nedover, men partiledere for noen år siden lovet har hatt ansvar for de teknisk/ det er neppe grunn til særlig op- at det første store bølgekraftverk økonomiske vurderinger. Etaters timisme når prisforholdet overfor skulle være i operativ drift. Ikke og bedrifters ekspertise har vært annen kraft er av størrelsesorden minst hensynet til miljøvernet var trukket sterkt inn, og man har en vesentlig motivasjonsfaktor. dessuten bl.a. gitt spesielle konsu- 20-70 ganger. Hittil er brukt 30-35 millioner lentoppdrag til Ingeniør A. B. Hvilken konklusjon bør man trekke? For vår egen del trekker kroner til FoU, herav en anseelig Berdal A/S i samarbeid med Ing. vi blant annet den konklusjon at del til et havlaboratorium i Haka- Thor Furuholmen A/S og Siv.ing. politikere og forskere bør være en dal, fordi det hastet så meget. Nybro Hansen. smule mer varsomme med å selge Ennu har dog ingen tatt skritt For disse presumptivt «mil- skinnet av bjørnen før den er for å søke konsesjon og denslags jøvennlige» kraftverk levner utta- skutt, ennsi før man i det hele tatt for å bygge det første bølgekraft- lelser fra Fiskeridirektøren, Nor- vet om bjørnen finnes. Teknisk- verket, og det vil nok fortsatt ta ges Sjøkartverk, Fiskeridirektora- naturvitenskapelig popbølgebasert noen år før så skjer. For luften tets Havforskningsinstitutt ingen forskning skader landets inter- synes nu å være sivet ut av en tvil om de store konflikter et bøl- esser, og det skader forskningens ballong som var for hardt opp- gekraftverk vil gi i forholdet til renomm. Men ære være de fors- blåst. fiskerne og skipsfarten. Alle tre kere som har klart å motstå mas- Fra NVE-Statskraftverkene typer kraftverk vil være en hind- ring for å utøve fiske der kon- semedias og politikeres press til å foreligger nu resultatet av en love for mye! evaluering av tre norske bølge- struksjonene er plassert i sjøen. For det annet vil vi anbefale at kraftkonsept, foretatt på oppdrag Særlig sterk er reaksjonen fra fis- bølgekraftforskningen fortsetter i fra Olje- og energidepartementet. kerihold overfor fokuserte bølger, et ikke ubetydelig omfang, men De tre prosjekter er den svingende som man anser som farlig og uak- da definert som grunnforskning. bøye («duppen») (ved Institutt for septabelt. Fiskeriforskerne hevder Det er tale om meget store ener- eksperimentalfysikk, NTH), foku- at et slikt verk vil skade fisk og gimengder, og vi vet ennu alt for seringskraftverk (ved Sentralinsti- tiskeegg. lite om havets krefter og hvordan tutt for industriell forskning, Utvalget anser at konfliktene vi kan temme dem, utnytte dem, Oslo), og svingende vannsøyle ved et bølgekraftverk ikke er og også beskytte oss mot dem. (ved A/S Kværner Brug). større enn at de kan løses ved Formann i evalueringsutvalget Og denne forskning må skje i et hensiktsmessig plassering dersom fagmiljø hvor man både har de har vært direktør Håvard Berge, kraftverket er av et rimelig om- eksperimentelle verktøy og den Norges Hydrodynamiske labora- fang, — men da er det nok mer torier, som også har hatt ansvar ekspertise på nabofelt som trenges tale om små lokale anvendelses- for å komme over et terskelnivå, for å skaffe materiale om bølge- formål såsom kraft til fyr etc. og nes fysikk, bølgedata og produk- og hvor den vunne kunnskap be- ikke som interessante bidrag til vares og kan befrukte annen sjonsberegning. Representant for Norges energiforsyning. Miljøverndepartementet er over- forskning. ing. Ole B. Kvamme, Norges Disse kraftverkene er også klart Sjøkartverk, som har bedømt uøkonomiske sammenlignet med miljø- og samfunnsmessige for- konvensjonelle typer kraf tverk. hold. Fiskeridepartementet er re- Man har beregnet at kWh-prisen presentert ved fiskerikonsulent blir 5-9 kroner ved svingende Bjørn Johnsen, Fiskeridirektoratet, bøye, 5-7 ved fokuseringskraft- V,Azt(i- med spesialansvar å vurdere kon- verk, og 2,50-8 ved svingende flikter med fiske og skipsfart.

18 FOSSEKALLEN Marer vi å stanse urealistiske prosjekter i tide?

Som medlem av bladstyret synes jeg at Av politiske årsaker er det kanskje organer at vi er i stand til å stoppe, blir jeg har sviktet når vi ikke klarer å nødvendig å bruke så mye penger på det lettere å få forskningsmidler. konkurrere med Ingeniør-nytt på våre alternative energikilder at «sløsing» ik- Enkelte trøster seg med at bølge- egne fagområder. Overingeniør Jan ke kan unngås. Men for å få ryddige kraftprosjektene har gitt verdifull Kristiansens artikkel i nr. 8 var meget ansvarsforhold, bør fagetaten NVE si «spin-off» i form av mer kunnskap om interessant og leservennlig, men føl- fra til departementet straks det er over- bølger, hvilket er til nytte for skipsfar- gende. kommentarer burde ha kommet veiende sannsynlig at et prosjekt ikke ten og oljeindustrien. Dette er jo et med i samme nummer: kan være teknisk økonomisk interes- hyggelig biprodukt. Men kostbar pro- sant i overskuelig framtid. duktutvikling bør bare begrunnes med Hvor mye har utredningsarbeidet NVE bør medvirke til at penger og håpet om å få utviklet det ønskede kostet hittil? knappe personalressurser utnyttes best produktet slik at det kan realiseres tek- Hvorfor stanses ikke videre utred- mulig. Kanskje er ikke penger noe nisk/ økonomisk/ miljømessig. ning straks? problem lenger i Norge, men dårlig Grunnforskning, derimot, er noe an- utnyttelse av fagfolk er betenkelig. Når net. Her er man ikke så klart målrettet, Av Kristiansens artikkel fremgikk det gjelder vannkraft, er det mange og hensikten er forsåvidt oppnådd der- ikke klart om de oppgitte tall gjaldt oppgaver som lider under for liten som resultatet blir en eller annen ny investering eller kraftpris. Billigste al- bemanning, både i utbygging, opprus- viten («spin-off»). ternativ, svingende vannsøyle, på ting og drift. Erik Tøndevold gunstigste sted, Bremanger, er forelø- Nye ideer og forskning er nødven- pig beregnet å gi en kraftpris på 250 dig for å få utvikling, og vi må aksep- Vi kan stort sett være enig i komm- øre/kWh, hvilket er i en størrelsesor- tere at noe av utviklingsarbeidet sene- mentarene, men ikke at de nødvendig- den ti ganger den øvre grense Elektri- re viser seg å være bortkastet. Men vi vis måtte stå i samme nummer. Derfor sitetsdirektoratet oppgir som økono- må bli flinkere til å stoppe urealistiske føler jeg heller ikke å ha sviktet. misk akseptabel. prosjekter i tide. Forstår de bevilgende Red.

Overing. Holger Olsen tropper av

Overingeniør Holger Olsen sluttet den skipsautomasjon ved større industri- 30. mars 1981 sin tjeneste ved Elektri- bedrifter. sitetsdirektoratet for å gå over i pen- sjonistenes rekker. Holger Olsen hadde Arbeidet ved organisasjonskontoret da vært ansatt i 13 år ved Organisa- (ESO) foregår i nær kontakt med våre sjons- og stønadsavdelingen, og det mange fordelingsverk. Det kreves inn- meste av tiden ved organisasjonskon- sikt i et omfattende datagrunnlag og toret. evne til forhandling og samarbeid innenfor lokale politiske beslutningsmil- Da Holger Olsen tok tjeneste ved jø. NVE i 1968 hadde han lang omfatten- Holger Olsen hadde de beste forut- de erfaringsbakgrunn fra han fullførte setninger for å løse de arbeidsoppga- sin utdanning som sivilingeniør, elekt- ver han her ble engasjert i og har rosterkstrøm på NTH i 1937. gjennom alle år vært en verdifull støt-

te i avdelingens arbeide med rasjonali- s. Hans virksornhet hadde omfattet et- sering av elektrisitetsforsyningen in- Før overing. Holger Olsen troppet av terretningstjeneste under felttoget i nen fordelingssektoren. arrangerte hans nærmeste medarbeidere 1939, motstandsvirksomhet frem til en avskjedssammenkomst, der det vanket 1945, elektroteknisk konsulentarbeid Vi takker for godt samarbeide og gaver og takkens ord i rikelig monn. På samt styresekretær i organisasjons- og ønsker han mange gode år som pen- bildet er det overing. Eyolf Dahl (t. v.) planleggingsarbeid og arbeid med sjonist. som takker for godt samarbeid.

FOSSEKALLEN Har vi sedejord nok? Utbygginger i Innerdalenog annetsteds

Av Anne Christophersen

Statskraftverkenes og Vassdragsdirek- toratets årlige høsttur gikk nordover denne gang 'med 44 deltakere. Vi fulgte E6 gjennom Gudbrands- dalen som jeg ikke vil beskrive. Bjørn- son gjorde det en gang for alle: «En nasjonalsang — med litt for mange vers.» Lågen er fremdeles verd en sang selv i regulert tilstand og etter seks uker uten regn. Minstevannføring? Hvordan Bjørnson ville reagert på alle campinghyttene langs elvebred- den, tør jeg ikke engang gjette. En kunne nesten ønske av vassdragsutbygging virkelig skremte bort turister. Jeg vet ikke om noen av dagens dikte- re som har valgt campingarkitektur som kampemne (Unnskyld!) Oppgaven ville passe bedre for en Statskraftverkenes og Vassdragsdirektoratets årlige høsttur hadde denne gang samlet god gammeldags byråkrat med trene- 44 deltakere. Her har Kåre Jordal samlet noen av dem på sitt bilde. ringsevne og vilje til å vikle eierne inn i en gordisk knute av forskrifter. Noe de studere effekten av bølger og hav- ga meg noen overraskelser og et ube- må gjøres før E6 blir seende ut som strømmer under vekslende bunnfor- svart spørsmål. verdens lengste gate i en konsentra- hold og dybder. Sikkert et bra sted å — Kan det tenkes at demonstrante- sjonsleir. studere effekten av svingende dupper ne og deres følge av mediafolk — eller Tiden strakk ikke til for et besøk på og søyler, men vi så bare skipsmodel- omvendt — kjørte feil den dagen de Lesjaleirene og Forbygningsavde- ler. Helt borte er nok ikke lekemotivet satte seg foran anleggsmaskinene? lingens prosjekt der. Jeg må med skam her heller. Det er klart at en skipsmo- Hvis det var dyrkingsjord de ville bekjenne at jeg knapt hadde hørt om dell må være nøyaktig utført, men verne, måtte Nerskogen være det rette de 8 000 mål ny dyrkingsjord der før forskriftsmessig utførte blinklys og stedet. Her er det 250 fastboende på reportasjen sto i Fossekallen. Dersom lanterner er vel ikke helt nødvendig små gårder. De har rett nok valgt å massemedia har vist noen interesse for for navigasjonen selv om tanken er bygge oppe i lia et godt stykke unna dette nydyrkingsprosjektet har det gått stor. elvesletten, men det er vel det vanlige i meg hus forbi. Ringve museum fikk vi også tid til. våre fjellbygder. Dalbunnen ligger vel Det er ikke så stor avstand mellom det 160 m lavere enn i Innerdalen og det Vår største lekeplass og laboratoriene som en skulle ventet er ingen ubetydelig differanse på disse Trondheim hadde sommervær og ny- på det mentale plan. Musikere og in- breddegrader. Det var fremdeles 80 bygde laboratorier å by på. Omviseren strumentmakere har også prøvet seg mål i hevd da fyllingen begynte og det kalte Vassdragslaboratoriet for Norges frem med «ny teknologi» gjennom år- var ikke dyrket opp som demonstra- største lekeplass. Utstyret så ikke bil- hundrene og ikke alltid med hell. Tre- sjon. Den nye veien gir vel et godt lig ut heller og det er sikkert gøy å hodete gitarer er gått helt av mote og plaster på såret for brukerne av til- bygge nøyaktige modeller av regule- takk for det! Dagens pophelter later til leggsjord. 7 km reise i stedet for 25 er ringsanlegg fra Burma til Glomma. å ha store vanskeligheter med å beher- en kraftig besparing. «Granasjøen» var Det betaler seg, når man f.eks. kan ske enkle modeller selv med elektro- alt halvfull og vi ble fortalt av innbyg- finne ut akkurat hvor meget av en nisk hjelp. gerne hadde begynt å venne seg til gammel dam som må rives for å synet. Her har vært innsjø før til unngå strømvirvIer foran den nye. Grana gravet seg gjennom morenen

Forskningen er ikke preget av slendri- Innerdalen — dagens overraskelse der dammen ligger nå. Vi får håpe at an og overdreven optimisme. Selvsagt Den neste dagen var viet Orkla-Grana de får brukbart fiske her. 40 m regule- skal man være forberedt på alt, men utbyggingen — eller rettere Grana- ring er meget, men det finnes jo fisk 10 000 års fiommer hører vel like Orkla, siden vi besøkte Nerskogmaga- selv i enda sterkere regulerte magasi- meget inn under teologisk fagområde sinet først. En dags besøk kan ikke gi ner. som hydrologisk. annet enn et overfiadisk inntrykk selv Det var Innerdalen som ble dagens I havlaboratoriets nye basseng kan når en har fulgt debatten, men dagen overraskelse og den burde ikke vært

20 S E ALLEN det for noen som kjenner norsk høy- tuelt for meg etter en TV-reportasje eksempel. En regner jo vanligvis med fjell. Men likevel — utallige leserinn- fra Stavanger om oljeeventyret på at bilder i en informasjonsbrosjyre legg hadde etterlatt et bilde av et nor- godt og ondt. På den positive siden var forskjønner virkeligheten èn smule, denfjeldsk Shangri-La, et grønt og de flotte nye idrettsanleggene og den men her var det motsatte tilfelle. Fo- fruktbart Gosen i 900 m høyde. En forbedrete boligstandarden nevnt. Helt tografiene var fra høsten 1980. I år «verner» fastslo at her kunne 100 til en passant ble det opplyst at det hadde var allerede en god del av brakkene 150 mennesker finne sitt daglige brød, vært nødvendig å bygge ned 8 000 f"jernet, steinete veikanter var jevnet ut en annen hevdet med enda større en- mål jord dyrket mark. Protest? I hvert og sådd til, henslengt og gjenglemte tusiasme at dalen kunne gi flere ar- fall ikke på TV. Et annet ubesvart materialer var det fint lite å se til. Den beidsplasser enn ÅSV — rett nok som spørsmål ble jeg sittende med. nye veien burde bli en turistattraksjon et tusenårsprosjekt. Det er merkelig at Kan 8 000 mål på Lesja erstatte det i seg selv og ingen skal kunne ergre seg dalen har vært oversett li1 det siste av samme areal på Jæren? Og hvor pro- over skrap langs kantene. Vi får bare jordhungrige hedmarkinger. De har duktiv kunne Innerdalen ha vært sam- håpe at det blir ordensmennesker som ellers dyrket ny jord fra Alta til Au- menlignet selv med Lesja. bruker den. stralia. Kanskje en av våre landbrukskandi- Noen og hver kunne ha en del å Virkeligheten denne høstdagen dater kan svare, jeg vet ikke ikke en lære her, i særdeleshet de som har med temperatur og vind som det nor- gang hvorfor spørsmålet av kvaliteten ansvaret for «Blindern-utbyggingene». male for årstiden — isnende kald sno på nedbygde arealer omtrent aldri de- Det er ikke så rart at folk som har sitt over en flat elveslette. Krokete lave batteres i massemedia. daglige virke der automatisk regner bjørketrær i de bratte liene så heller Vel, jeg kom langt ut av vei. Høst- med at skrap bli liggende i årevis og at ikke ut som de hadde hatt en skjermet turens vei førte til Røros og Olavsgru- brakker aldri rives. oppvekst. Dalmunningen var trang og ben. Denne er blitt en turistattraksjon dammen påfallende liten — hvor av dimensjoner og selve gruben fortje- Jeg har intet med budsjettet å gjøre lenge sto denne sletten under vann ner det. Venneforeningen har gjort et og NVE's overskudd går jo rett i etter snesmeltingen. fint arbeid og det lille museet over Finansdepartementets rummelige gap. Her var det senhøst etter sommer- jorden gir et levende inntrykk av slitet Men en kan jo ønske seg at en del været ved fjorden. Det må da være og eventyret i gammel grubedrift. både av dette og av Statoils overskudd bedre jord å ta i bruk i Kvikne enn Men omgivelsene er skremmende. ble båndlagt til et «Tiltaksfond». Noe her. Det var mange fraflyttende gårder kunne selvsagt anvendes for å rette å se. Vel, det var et kort besøk i ukjent opp sår etter næringsvirksomhet. Så til terreng — for meg. Jeg ville gjerne se gamle tipper, fjerne skrap, rive brak- En «Ruskenaksjon» dalen fra en annen side og fikk anled- Veien fram til gruben er sørgelig ustelt ker og skjul som ingen har ansvar for ning til det etter hjemturen. «Prognose lenger. En annen del kunne med for- og preget av henslengte rester etter Innerdalen» sto det i kinoannonsen. utbyggingen. To dammer med kob- del anvendes til kulturelle formål. Jeg gikk etter kontortid og ble møtt av F.eks. til å rive Blindernbrakkene før berrødt vann pynter ikke opp i land- en sint produsent foran billettluken. noen finner ut at de må fredes som et skapet. Rundt gruben er det totalt for- Hans røst var ikke blitt hørt. NRK monument over 40-åras kultur. Det er falne bygninger og en tipp som kunne hadde nektet å vise filmen og Kinema- mange foreninger med almennyttige tjene som skoleeksempel på hvordan tografene hadde avspist ham med én formål som sliter over evne for å steinuttak ikke bør foregå. Denne kan forestilling pr. kveld. Denne siste uret- bygge og så ikke har overskudd til da umulig være fredet. ten skal nå gjøres god igjen, men etter opprydding og fullføring når de er Her trenges en «Ruskenaksjon» og at dette nummeret går i trykken. blitt ferdige med prosjektet. Jeg skal det av slike dimensjoner at ingen kan ikke erte på meg flere enn jeg alt har vente at foreningen skal påta seg an- gjort, men de fleste som har reist svaret for slikt, selv om 27 000 besø- Norge har sikkert sin egen liste over Blir ildse hørt kende har betalt en ganske stiv bil- «Rusken-prosjekter». Arbeidsplasser For én gangs skyld kan NVE og de lettpris. Slikt bør ikke forekomme i burde det også kunne bli av slike tiltak «grønne» ha grunn til å klage over den dagens Norge. La gå at det ser nøyak- og ikke bare for faglærte. samme ting. Vår røst blir ikke hørt tig like sjusket ut rundt mange idretts- med mulig unntak for Polen. Kanskje anlegg og turisthytter, men dette skul- Vel dette ble en tur med mange vi kunne arrangere en felles kinoaf- le jo være et kultursenter. avstikkere. Arrangørene har ansvaret ten? Starte med «Prognose Innerda- Kraftutbyggere har noe å lære fra og fortjener både takk og ære. Mine len» og følge opp «med tipp, stein og seg på dette området. La gå at det skjer refleksjoner står helt for egen regning landskap» og «Terskelprosjektet». etter pålegg, men det blir gjort.. Ork- og representerer hverken turlederens, Spørsmålet er blitt enda litt mer ak- lautbyggerne kan tjene som et godt etatens eller bladstyrets syn.

FOSSEKALLEN 21 Nye konsesjonssøknader Statens atomtilsyn Myster kraftverk Nedre Nea kraftverk Sjefingeniør Arne Fagerberg, EEP, er i statsråd utnevnt som særskilt sak- Bergenshalvøens Kommunale Kraft- Trondheim Elektrisitetsverk (TEV) kyndig medlem av Styret for Statens selskap (BKK) har søkt om å få utnytte har søkt om en «opprusting» av Heg- Atomtilsyn. Utnevningen gjelder for nedre del av elva Ekso i Eksingedalen. setfoss kraftverk i Nea. Nedre Nea er en 4-års periode fra 1. mars 1981 til Inntaket er i Nesevatn på kote 256 og en parallellutbygging som dessuten ut- 28. februar 1985. utløpet på kote 8. Samtidig utnyttes nytter 25 m fall nedstrøms Hegsetfoss. sideelva Leiro. Midlere kraftproduk- Samtidig overføres sideelvene Rotla og sjon er beregnet til 300 GWh/år. Krossåa. Det er ingen magasiner bortsett fra Kraftledninger på Svalbard et lite inntaksmagasin. Ved lave tilløp Opprustingen er beregnet å gi 207 Forts. fra side 3 vil kraftverket «skvalpekjøre». GWh/år midlere produksjonsøkning. gjøres mens terrengoverflaten er fros- I rundskriv nr. 45 av 29.9.81 sendte Prosjektet er kostbart, og TEV antyder set, og med stor varsomhet. Vassdragsdirektoratet ut «Retningslin- at det bør utsettes dersom man kan få Permafrost og sig i de løse morene- jer for utarbeidelse av informasjon i annen krafttilgang, for eksempel økt masser som delvis dekker terrenget forbindelse med vassdragsutbygging». tildeling av statskraft. byr på spesielle problemer når maste- Antagelig vil BKK bli første kraftsel- fundamentene skal bygges. De mange skap som lager brosjyre etter disse ret- isbreer og uregelmessige ljellformasjo- ningslinjene. ner begrenser trasvalget. Ønske om å bevare uberørt natur skulle tilsi at en kraftledning av denne størrelsen ikke burde bygges på Sval- bard. På en annen side krever virk- somheten på Svalbard at moderne tekniske hjelpemidler tas i bruk. For Svea er en god krafttilførsel med tilstrekkelig reserve for nødstilfelle en nødvendighet. Sikkerheten for de mennesker som skal arbeide i ublide og isolerte strøk må veie tungt. Vernekurspakke for elverk Det er opprettet 3 nasjonalparker, 2 naturreservater og 15 fuglereservater Det første opplaget av «Vernekurspak- føres over 30 — 40 timer. Materiellet på Svalbard. Området mellom ke for elverk — RST» er nå laget, for kan også benyttes til repetisjon av Longyearbyen og Svea hvor kraftled- å møte behovet for opplæring i sikker- sikkerhetsbestemmelser og oppfrisk- ningen er planlagt, omfattes ikke av hetsbestemmelser og regelverk som el- ning av vernearbeidet. Det er lagt vekt disse fredningsbestemmelsene. Men en verkene er pålagt ifølge «Driftsfor- på å gjøre stoffet konkret, slik at kurs- eventuell kraftledning skal godkjennes skrifter for høyspenningsanlegg» og deltakerne kan dra nytte av sine egne etter bestemmelsene i «Midlertidige Arbeidsmiljøloven. Ved gjennomfø- erfaringer. Materiellet består av en forskrifter for regulering av naturinn- ringen av Arbeidsmiljøloven ble ver- ringperm med 13 emnehefter, samt grep på Svalbard og Jan Mayen», fast- netjenestens personale pålagt å gjen- aktuelle publikasjoner som deltakerne satt ved kg1. res. av 28. mai 1971, som nomgå grunnkurset «Bedre arbeids- skal lese mellom studiesamlingene. I handheves av Industridepartementet. miljø». På grunn av de spesielle for- kurset inngår en rekke oppgaver til Som et ledd i konsesjonsbehand- hold innen elforsyningen dekket ikke egenkontroll og til gruppediskusjoner. lingen ble kraftledningen befart den kurset bransjens behov tilstrekkelig. 30. september i år av Konsesjons- og Norske Elektrisitetsverkers Forening Det er meningen at hvert elverk tilsynsavdelingen i Elektrisitetsdirekto- tok derfor initiativ til å utarbeide en organiserer sine kurs med 6 — 10 del- ratet, sammen med Natur- og land- kurspakke for elverkene. takere. For studielederen er det utar- skapsavdelingen. Det var også med Kurspakken består av materiell som beidet et eget hefte med råd om opp- representanter fra sysselmannen, In- er utarbeidet av bransjens egne folk og legg av kurset, tips til undervisningen dustridepartementet. SNSK hadde lagt utgis av Norske Elektrisitetsverkers og et forslag til gjennomgang av hvert opp befaringen og oppholdet på Sval- Forening (NEVF). Det kommunale enkelt hefte. Til hver studiegruppe hø- bard på en utmerket måte. På et møte Opplærings- og Utviklingsfond (KOU) rer det også med en lydbåndkassett. dagen etterpå ble representanter for og NKI-Forlaget. Det antas at kurset Kurset kan bestilles hos NKI-forlaget Svalbardrådet orientert om søkna- av pedagogiske grunner bør gjennom- (EL den og saksbehandlingen.

22 FOSSEKALLEN Kalles refleksjoner Intelligente En krafilinjesang toppledere Fra sted og til sted, kraftlinjer bygges. De går over jorder, i skog og Det er for at el.forsyning skal trygges i «områder», og det blir lys hver kveld.

Folk bygger veger, graver og sprenger, støper fundamenter og graver ned «jord». Noen sier at den Henger i stroppen for å tjene penger, nye statsministeren måler og lodder med bånd og med snor. og hans olje- og energiminister er Muskeger kjører til og i fra altfor utålmodige med alle slags redskap og materiell med dumme men- Det er mangt som må stemme om alt skal gå bra, nesker. Jeg synes akkorden skal holde før det blir kveld. dette er urettferdig mot de to skar- På vegene suser biler avsted pingene. Det eneste med betong og med stål og alle slags ting, som har skjedd, til bygging av linjer og til å reparere med var at en statsråd- når terrengkjøretøyer får stopp i en sving. kandidat blei kutta Det er olje og telt, det er grease og bensin, ut. systemforskaling og betokem. De to fikk nemlig vite at han avslutta Det er alt som kan tenkes, en jobber som svin, sommertida med å stå opp 03.00 søn- for transporten er virkelig viktig for dem. dag 27/9 for å stille klokka en time tilbake. Mastemontørene jobber og skrur. Nå blir arbeidet vårt enda enklere De heiser og hiver, for alt skal jo opp. enn hittil. Uansett hvor kronglete og Det er ståldeler alle steds, hvor en sig snur, uklart NVE skriver, vil statsråden det er folk på bakken og folk i topp. forstå meininga. Og mastene gror opp, slanke og høye, sølvgrå og mektig, mot himmel de vil. Så utenforstående halsen må tøye Reklame i TV når de skal beundre hva vi har fått til. Regjeringen har tre medlemmer fra Oslo's stortingsgruppe, og derfor ryk- Liner monteres av driftige karer, ket informasjonssjef Børre Rognlien, de henger opp «kjeder» og utkjøringsblokk. ELI (Elforsyningens Informasjonstje- De kjører ut liner, i radioen svarer neste) opp som fast representant. på anrop, og alle arbeider i flokk. Gratulerer, Børre, du vårt iherdige og Det vinsjes og bremses, det hales og kjøres fargerike talerør! Du vil neppe vente og alt må innpasses og ei kjøres fast. lenge med din jomfrutale. Linen må ikke med bakken berøres, Men på forhånd må presidentskapet nei slepefritt må den fra mast til mast. avklare regler for maksimal størrelse av merker på jakkeslaget. Jeg tror Og etter en tid står så krafilinjen ferdig. neppe du får lov til å ta med plakaten Den spenningsprøves og settes i drift. «Vannkraft — ja takk!» opp på lan- Et arbeidsstykke som er NVE verdig, dets viktigste talerstol og derfra via og det kan omtales i ord og i skrift. NRK inn i de tusen hjem. KALLE Men den som har jobbet, svettet og slitt, han glemmes som oftest, og flytte han får. Til neste oppgave, til svetting og skitt, og krøkes i ryggen, mens årene går.

Men mannen har alltid humør og han ser Kurs at leken i livet, til alvor er blitt. Han tar det som kommer og smiler og ler Kurset «Innføring av datamaskinba- og tenker «i bunn og grunn» dette er mitt. sert styring av kraftsystem» holdes på Geilo 25 — 27/11. Blant foreleserne er Magnulf Aanvik driftsbestyrer Vidar Bern, Vestlands- verkene og overingeniør Kåre Lind- seth, Elektroavdelingen.

FOSSEKALLEN 23 Returadresse: Fossekallen, Postboks 5091 — Maj Oslo 3

100 000 i Hr. Myhruldbrauthen kulturkassane dukket opp i Kenya frå NVE Materialrensk

Young Masai Woman:' Their heads normally på dugnad gir shayed and put on a good yariety o tradjfionat ornaments. gode inntekter

Ein pussig situasjon har oppstått i kultursektoren i Suldal kommune. Mens laga i kommunen framleis ikkje har fått ei einaste krone av kommunale eller statlege kulturmidler dette året, har Ulla-Førre til nå putta nærmåre 100 000 kroner i kassane til ulike lag og foreiningar. Nå har Ulla-Førre ikkje gitt pengane bort. Laga har på ærleg vis tent dei på dugnad. Somme lag har fleire kvel- dar i løpet av våren og sommaren trekt spiker og reinska forskalingsma- terialar ved kraftstasjonane i Hylen og Kvilldal. Men arbeidet har vore godt betalt, og ei utbetaling på 5 — 6000 for Det er en god stund siden vår gamle kanske Høislette. Som den ene- ein kveld er ikkje uvanleg. Men så er venn og omreisende reporter, Hr. ste Lighet med mit Fædreland det heller ikkje små mengder materia- Myhruldbraathen, har gitt livstegn fra er den igaar observerede lar Ulla-Førre «gjennvinn» på denne måten. seg. Mange av hans trofaste lesere har Snæen paa Kilimanjaro. Jeg ha- Laga på Sand har vore dei ivrigaste, gjort henvendelser til redaksjonen og ver ogsaa observeret een Række uttrykt bekymring over hans uteblivel- særleg har Lions og båtforeininga vore store Dyr som tidligere kun ere aktive. Men også lag lenger oppe i se i spaltene. — Bare vent til reisekas- iagttaget paa Televisionsskjær- sen er tom, da dukker nok den folk- dalen har vore i sving. kjære «globetrotter» opp igjen i beste men. Det er ubegribelig at slige velgående, har vært våre trøstende store Dyr som Løve, Næshorn og Berre i dalføret ord. Hans oppdukking har funnet Elephante faaer Plads i vort lille Etter den lista Suldalsposten har fått sted. Denne gang i Kenya, hvorfra han Televisionsapparat. Een stor — den er ikkje heilt fullstendig — er har sendt Fossekallen følgende meget- Mængde sorthudede Mennesker det berre eit lag — eller rettare ein sigende reiseskildring: findes hær. Særlig interessante skule utanom dalføret som har deltatt. ere de høirejste Masai-Quinder- Dette gode tilbod frå NVE si side ser såleis ikkje ut til å nå dei mindre, meir Høiest ærede Hr. Redacteur ne der kun ere iført eet Lænde- avsidesliggande plassane. Laga her har klæde. heller ikkje fått offentlege midlar dette Een liden Hilsen tilsendes Æder Høiagtelsesfuldt året, det er grunn til å tru at somme av og æders Blad herfra den Afri- Hr. Myhruldbraathen dei strir med stram økonomi.

Trykk: Haakon Arnesen A/S, Oslo