Tovdalsvassdraget

Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Tovdalsvassdraget består av to hovedgreiner i øvre del; Tovdalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume 1 Innledning og og , og renner ut i havet ved nær (figur 1.1). Vass- 1.1 Områdebeskrivelse draget har en lengde på ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørfelt er relativt smalt ned til . Uldalsåna munner ut like ved Tovdalselvas utløp Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust- og i Herefossfjorden. De to elvene bidrar med hen- Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II holdsvis 42 og 58 % av vassføringen i vassdraget Areal, nedbørfelt: 1.885 km2 (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av Spesifikk avrenning: 34,5 l/s/km2 tre hovedgreiner, Skjeggdalsåna, Hovlandsåna og Middelvannføring: 65 m3/s Ogge-området. Vassdraget (inkludert Ogge) er varig Vassdragsregulering: Uldalsgreina i vest er regulert vernet, unntatt Uldalsvassdraget. (Hanefossen kraftverk). Boenfossen er regulert til kraftproduksjon for Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort Boen Bruk. spekter av naturtyper, fra nakent fjell-land i nord Lakseførende Ca. 35 km, til Herefossfjorden (800-1000 m.o.h) til småkupert Sørlandsnatur i sør. strekning: Kalking Hovedprosjektet med doserere ble Det vises til rapporten Samlet Plan for Tovdals- satt i gang 24. oktober 1996. Ogge vassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over (areal 11,6 km2) ble kalket første vassdragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag gang i juli 1996 stor betydning som rekreasjonsområde for regionen.

Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp

Figur 1.1. Tovdalsvassdraget med nedbørfelt.

1 1.2 Kalkingsstrategi Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Tovdals-vassdraget i perioden 2006 til 2010. Reell tonnasje for ulike kalkty- Tovdalsvassdraget er fullkalket fra oktober 1996. per anvendt er omregnet til 100 % kalk. Det ble benyt- I tillegg til fem hoveddoserere og dosereren i tet kalktype NK3 fram til 2009 og fint kalkstensmel Kateråsåna, kalkes innsjøene Ogge og Høvrings- (89% kalk) i 2010. Tallene i parentes er antall innsjøer. vatn samt noen mindre innsjøer. Skjellsandkalking skjer også, men årsrapporten skaffer ikke oversikt År 2006 2007 2008 2009 2010 over dette. Ogge ble kalket i 1996, 1997, 1999, og Doserer v/ Bås 2049 1557 2069 1954 1639 hvert år siden 2001. Høvringsvatn er kalket de sju Doserer v/ 544 395 303 588 483 siste årene. Skjeggedal Doserer v/ 174 129 622 58 98 Vatnedal Bakgrunn for kalking: Den opprinnelige laksebestanden i Doserer v/ 700 650 819 801 616 vassdraget er utdødd pga forsuring. Skåre Kalkingsplan: Hindar (1991) Doserer v/ Søre 1871 1110 2033 1562 1231 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette Doserer v/ 60 96 28 30 63 vil samtidig sikre livsmiljøet for de Kateråsåna fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt Sum kalk 5397 3938 5874 4992 4130 oppe i vassdraget skal også sikre doserere bestander av innlandsfisk. Innsjøer 592 (6) 528 533 439 472 Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på lakseførende (3) (4) (2) (2) strekning er pH 6,2 i perioden Sum kalk totalt 5989 4466 6407 5431 4601 15. februar til 30. april, pH 6,4 i perioden 1. mai til 30. juni, og pH 6,0 resten av året. Dette gir en total kalkmengde for 2010 ved de Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en seks doseringsanleggene på 4130 tonn kalk, noe kombinasjon av innsjøkalking som er et avtak fra året før. Avtaket skyldes lavere (hovedvekt på Ogge og Høvrings- vannføring i elva. vatn) og dosererkalking (fem store doserere + en mindre doserer i Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Kateråsåna ved Ogge). Aust-Agder v/miljøvernavdelingen.

1.3 Kalking i 2010 1.4 Nedbør 2010 I 2010 ble to innsjøer (Ogge og Høvringen) kalket Meteorologisk stasjon: 38450 Herefoss (figur 1.2) med tilsammen 530 tonn kalk (89 % CaCO3). Det ble Årsnedbør 2010: 965 mm benyttet litt mindre kalk til innsjøkalking enn året før. Normalt: 1293 mm Kalk benyttet ved de ulike dosereranleggene i % av normalen: 75 % perioden 2006-2010 er vist i tabell 1.1. 250 Herefoss 38450 2009 normal 61-90 200

150

100 mm nedbør 50

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2010ved meteorologisk stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (Meteorologisk institutt, 2011).

Det var spesielt lav vannføring vår og sommer med markert flom i august og oktober.

2 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for provetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Tovdalsvassdraget er vist i figur 1.3.

Figur 1.3. Lokalisering av ulike prøvetakingsstasjoner, samt plassering av kalkingsdoserere. Bunndyr og vannvegetasjon undersøkes annethvert år.

3 Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking 2 Vannkjemi er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Labnett AS. Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Det ble gjennomført 16 prøvetakingsrunder med Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, ukentlig prøvetaking av st. 7.1 Tovdalselva, Boen Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Bruk i mai. Prøvetakingen av Ogge ble gjort 6.mai. Det ble ikke tatt prøver sent på høsten på grunn 2.1 Innledning av usikker is. Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg, Aquateam. Prøvetakere for elvestasjonene har 2.2 Resultater vært Nils Bjelland, Birkeland og Bjørn Wiig, Boen 2.2.1 Resultater for 2010 Bruk. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet Resultater for den manuelle prøvetakingen tatt i faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøve- 2010 er vist i vedlegg A. Noen viktige data er også takingen i innsjøen har vært Jan Henrik Simonsen. sammenstilt i tabell 2.1. 2.2.2 Vannkjemisk måloppnåelse i 2010 Resultatene fra automatisk pH-overvåkingsstasjon ved Boen (figur 2.1) viser at pH til en hver tid holdt de mål som var satt for lakseførende strekning av elva. Det var ingen tilfeller av betydning der pH sank under målet.

Kontinuerlig pH NIVA lab. pH 7,00

6,50 pH

6,00

5,50 01.jan 03.mar 03.mai 03.jul 02.sep 02.nov

Figur 2.1. Data fra automatisk pH-overvåkingsstasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Tovdalselva. Stasjonen er plassert på Boen. pH-verdier i vannprøver fra elva er også markert.

Konsentrasjonen av LAl varierte fra 9 til 37 μg/l. Det ble målt høye verdier om våren (figur 2.2).

Figur 1.3. Lokalisering av prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Tovdalsvassdraget.

4 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for pH, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Tovdalsvassdraget i 2010.

Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/L μekv/L μg/L mg/L μekv/L 7.1 Boen Bruk Mid 6,4 2,0 29 20 5,0 75 Min 6,0 1,6 0 9 3,6 46 Max 6,8 2,2 57 37 7,6 102 N 161616161010 7.2 Herefossfjord, utløp Mid 6,2 1,7 12 22 Min 5,9 1,5 0 11 Max 6,7 2,0 28 38 N 11111111 7.3 Herefossfjord, innløp N Mid 6,4 1,9 35 19 Min 6,0 1,3 4,6 2 Max 6,9 2,5 84 35 N 10101010 7.4 Tveitvatn, utløp Mid 5,5 0,5 0 38 4,0 16 Min 5,2 0,4 0 9 3,2 10 Max 5,9 0,6 0 67 5,9 22 N 999 9 99 7.5 Uldal Mid 6,5 3,0 82 27 Min 5,6 1,4 0 13 Max 7,3 4,8 190 68 N 999 9 7.7 Skjeggedalsåna, oppstr, doserer Mid 5,2 0,5 0 55 3,9 3 Min 4,5 0,3 0 14 2,7 -5 Max 5,8 0,6 0 103 7,3 13 N 111111111111

2.2.3 Ukalket referensestasjon 2.2.4 Kalkede deler av vassdraget Resultatene fra den ukalkete referansestasjon i På den lakseførende strekningen (representert ved Tveitvatn utløp, viste om lag tilsvarende kvalitet stasjon Boen Bruk) har det vært en generell vann- som foregående år (figur 2.3). kvalitetsforbedring fra 1990, dvs. før kalking, men bedringen har naturlig nok skutt fart etter kalking Resultatene fra Skjeggedalsåna oppstrøms doserer, (figur 2.5). Verdiene i 2010 ligger på omtrent samme viste også små endringer fra samme periode året nivå som foregående år. ANC lå godt over 20 μekv/l før (figur 2.3). Gjennomsnittsverdien for labilt under hele året (figur 2.2). aluminium i 2010 var om lag som året før. For de øvrige stasjonene i de kalkede deler av vass- draget var vannkvaliteten i 2010 også omtrent som for 2009 (figur 2.3 og 2.4). Det har skjedd en økning i pH ved Uldal de siste årene, og større fluktuasjoner i pH og lAl etter 2008 enn før (figur 2.5).

5 Tveitvatn Boen Herefoss. ut Herefoss. inn Tveitvatn, ut 7 120 6,5 6 60 5,5 . pH 5 4,5 0 95 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 4 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 Skjeggedalsåna, oppstr. dos. Uldal 180 Tveitvatn Boen 100 120 80 60 60 LAL, μg/L LAL, μg/L 40 0

Lal (μg/l) 95 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 20 G/M 0 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 Figur 2.4. Øvre figur: Giftig aluminium (LAl) på referansestasjonen Tveitvatn i østre del, samt Here- Tveitvatn Boen 120 fossfjorden-inn (tilløpet fra nordøst) og Herefoss- 100 fjorden- ut). Nedre figur: Giftig aluminium (LAl) på 80 referansestasjonen i Skjeggedal, i Uldalsgreina før 60 samløpet med Rettåna fra Ogge. 40

ANC (μekv/l) 20 0 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 7,0 6,5 Figur 2.2. Resultater for pH, labilt aluminium (LAl) 6,0 pH 5,5 og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved Boen, og 5,0 4,5 Tveitvatn og Skjeggedalsåna oppstrøms kalkdosering 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 i 2010. G/M: Grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs 2,5 vannrammedirektiv. 2,0 1,5 1,0 Ca (mg/l) 0,5 0,0 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 Herefoss. ut Herefoss. inn Tveitvatn, ut 8,0 250 200 7,0 150 100 6,0 Lal (g/l) pH . 50 5,0 0 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 4,0 95 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10

Skjeggedalsåna, oppstr. dos. Uldal Figur 2.5. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium 7,5 i perioden før kalking (fram til okt.-96) og i perioden 6,5 etter kalking ved Boen Bruk. Tidspunkt for kalkings-

pH . 5,5 start er merket med pil.

4,5 95 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 2.2.5 Ogge

Figur 2.3. Øvre figur: pH på referansestasjonen - Resultatet fra målingene i Ogge i 2010 er vist i vatn i østre del, samt Herefossfjorden-inn (tilløpet fra tabell 2.2. Det ble ikke tatt prøver i desember pga nordøst) og Herefossfjorden- ut. Nedre figur: pH på usikker is. pH var noe lavere i 2010 (5,67-5,69) enn referansestasjonen i Skjeggedal og i Uldalsgreina før i 2009 (5,9-6,3). Det foreligger relativt sparsomt samløpet med Rettåna fra Ogge. analysemateriale fra Ogge.

6 Tabell 2.2. Primærdata for vannkjemi for innsjøen Ogge 2010.

Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk Alk-E m mg/l mmol/l μekv/l Ogge 06.05.2010 3 5,67 1,39 0,02 0 Ogge 06.05.2010 10 5,67 1,41 0,02 0 Ogge 06.05.2010 20 5,69 1,45 0,022 0 Ogge 06.05.2010 40 5,68 1,46 0,024 0

3 Anadrom fisk

Forfattere: Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

3.1 Innledning På slutten av 1960-tallet forsvant laksen fra Tovdalsvassdraget (Sivertsen 1989). Laks ble igjen fanget i vassdraget helt i begynnelsen på 1990 - tallet, etter å ha vært borte i over 20 år. Voksen laks fanges altså før kalkingen av vassdraget tok til. Den lakseførende strekningen opp til Herefossfjorden ble undersøkt i 1981 (Saltveit 1984). Det ble da ikke påvist laksunger i hovedvassdraget, men et lite antall ørretunger ble påvist i elva. Flest ørret, i til dels store mengder, ble forøvrig funnet i sidebekker helt nederst i vassdraget. Overvåking av ungfisk av laks og ørret på lakseførende del av Tovdalselva ble startet i 1995 i forbindelse med planlagt kalking (Larsen 1998). Senere er det gjennomført årlige fiskeundersøkelser på faste stasjoner. Kalkingen kom i gang i 1996. De første observasjonene av laksunger ble gjort i 1997. Det har vært en gradvis økning i utbredelsen; først opp til Flakksvatn, og deretter opp til Herefossfjorden i 2002 (Larsen et al. 2006), dvs. hele strekningen som regnes som lakseførende. Reetableringen av laksunger i Tov- dalselva har imidlertid gått sakte. Tovdalselva inngår i ”Reetableringsprosjektet”, og Figur 3.1. Kart over Tovdalselva med lokaliteter for det er blant annet gjennomført egne undersøkelser innsamling av fisk avmerket. for å vurdere resultatet av utsettingen av lakseyngel i 1997 (Hindar & Johnsen 1999) og årlige utlegginger av øyerogn fra 2000 (bl.a. Barlaup m.fl. 2005). Det legges ut merket lakserogn fordelt på flere områder mellom Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 14 og med 2000 (Barlaup m.fl. 2005). Det ble lagt ut stasjoner på lakseførende del av elva sent i oktober 178000 umerkede øyerogn i 2010. 2010 (figur 3.1).

7 3.2 Resultater Ørret Den totale tettheten av både årsunger og eldre 3.2.1 Ungfisk ørretunger ble beregnet til 4 fisk pr. 100 m2 (figur Til sammen ble det fanget 262 laksunger og 97 3.2). For 0+ er dette en nedgang i forhold til tidligere ørretunger (tabell 3.1). Antallet av begge arter er år, og den laveste tettheten som er beregnet siden noe lavere enn i 2009. Laksunger ble ikke påvist 2006. Tettheten av eldre er en økning i forhold til på alle stasjoner, mens det ikke ble fanget ørret på 2009 og på nivå med flere tidligere år. Høyeste fire stasjoner. Trepigget stingsild ble funnet i et lite tetthet av årsunger ble beregnet på stasjon 3, 4 og 2 antall på fire av stasjonene. 10, der det ble funnet mer enn 15 fisk pr. 100 m (tabell 3.1). Årsunger ble bare påvist på halvparten Laks av stasjonene. Det ble bare funnet eldre ørretunger Den totale tettheten av årsunger ble beregnet til 14 på seks av lokalitetene, de fleste på stasjon1 og 4. fisk pr. 100 m2 (figur 3.2), som er det samme som i 2009. Tettheten av eldre laksunger, 1+ og 2+, var 3.2.2 Fangststatistikk 2 imidlertid noe lavere enn året før, 9 fisk pr. 100 m . Tovdalselva var på 1800-tallet en god lakseelv, For 0+ er tettheten i 2009 og 2010 en halvering i med betydelige fangster av anadrom fisk. På forhold til 2008. Tettheten av eldre var en nedgang 1930-40-tallet gikk fangstene ned til under 1 tonn i forhold til 2009, da det var en betydelig økning i og på slutten av 1960-tallet forsvant elvas egen tetthet av eldre laksunger i forhold til foregående laksestamme. Det ble ikke oppgitt fangster av ana- år. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet drom fisk igjen før i 1993 (figur 3.3). Fangstene var på stasjon 7 og 12 (tabell 3.1). Stasjon 2 hadde imidlertid ubetydelige fram til 2000, selv om elva de høyeste tetthetene av eldre laksunger, men den da var kalket. Smålaks med hele oppvekstfasen i var også relativt høy på 6, 8 og 9. Årsunger ble Tovdalselva kom tilbake i løpet av 2000 eller 2001 ikke funnet på stasjon 1, 3 og 4, mens det var eldre (Larsen et al. 2006), noe som vises ved en mindre laksunger på alle stasjoner (tabell 3.1). fangstøkning disse årene (figur 3.3). Laksen har imidlertid hatt problemer med å forsere Boenfossen ved vannføringer høyere enn 5-10 m3/s (Lamberg

Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret i Tovdalsvassdraget i oktober 2010.

Stasjon Areal i m2 Antall fisk Laks N/100m2 Ørret N/100m2 Laks Ørret St.sild Ål 0+ eldre 0+ eldre 1571160002523 2662760024209 3632160003270 47331900041510 5732700030800 61362790021907 7562810047720 8991510061001 9 100 38 0 0 0 22 16 0 0 101006151024175 11 100 27 9 3 0 26 2 6 3 12 100 36 0 3 0 36 4 0 0 1311615600123 14 111 24 0 0 0 18 4 0 0

Totalt 1250 262 97 13 0 14 ± 2 9 ± 0,3 4 ± 0,5 4 ± 0,2

Gj.sn. 14 ± 8 9 ± 5 5 ± 4 4 ± 4

8 fangsten i perioden. I 2009 ble det tatt 53 kg sjø- 75 ørrret, som er en nedgang i forhold til 2008. Selv om LAKS 0+ Eldre gjenutsatt fisk inkluderes, 29 kg, er likevel fangsten av sjøørret i 2010 den laveste siden 2000. det ble fanget 323 kg laks i 2010 som ble satt tilbake i elv. 50 I 2009 var tallet 87 kg. Lavere fangster i 2010 kan 2 skyldes innkortning av fiskesesongen og lite vann. Mye laks går opp Boenfossen. I laksetrappa ble det registrert 793 laks i 2007, 1182 i 2008 og 720 Antall pr.100 m Antall pr.100 25 i 2009 (Dag Matzow, pers. medd.). I 2010 valgte til sammen 807 fisk å gå opp laksetrappen (Jim Guttrup, pers. medd). Fordelingen mellom laks og ørret er ikke kjent. I tillegg har det utvilsomt gått en betydelig mengde laks opp i selve fossen ved 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 lavere vannføringer. 75 ØRRET 0+ Eldre 2000 Laks Ørret 1500 Laks-gjenutsatt Ørret-gjenutsatt 50 1000 2 Vekt i kg Vekt 500

0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Antall pr.100 m Antall pr.100 25 Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Tovdalselva i perioden 1990 til 2010. Figuren viser også fangst gjenutsatt i elva i 2009 og 2010.

0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 3.3 Diskusjon Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger Sammenliknet med flere av de andre elvene er ikke i Tovdalselva i perioden 1995 til 2010. Data fra før tettheten av laksunger som tidligere er beregnet i 2006 fra Larsen et al. (2006). Pil angir tidspunkt for Tovdalselva høy, spesielt gjelder det tettheten av oppstart av kalking. eldre laksunger. For 2009 og 2010 gjelder dette også tettheten av 0+. Generelt sett må tettheten 2003; 2004). Heller ikke ved vannføringer mindre av eldre laksunger karakteriseres som lav, men det enn 1 m3/s var det mulig å forsere fossen. Høsten har funnet sted en gradvis økning i tetthet av eldre 2003 ble det åpnet en fisketrapp i Boenfossen som laksunger siden 2006, da den var på et lavmål. Tett- gjør at oppvandringen av laks og sjøørret vil foregå heten av eldre laksunger i 2009 og 2010 er blant de mer uavhengig av vannføringen (Larsen et al. 2006). høyeste, og det er bare i 2003 den har vært høyere. Det var en liten fangstøkning i 2004 (481 kg laks), Det er ingen enkel og direkte sammenheng mellom mens det var en signifikant fangstøkning i 2005 tetthet av årsunger og eldre laksunger påfølgende og ytterligere i 2006, da det ble tatt 1650 kg laks, år. Når det i Tovdalselva er snakk om samvariasjon den hittil høyste fangsten etter kalking (figur 3.3). mellom 0+ og eldre fisk, så kan det skyldes abiotiske Fangstene av laks i 2005 til 2010 er de høyeste faktorer som virker inn på både 0+ og eldre unger på mer enn 50 år. Fangsten av laks i 2010, 910 samtidig, som f.eks. vannkvalitet, eller forhold under kg, er imidlertid den laveste i denne perioden. Det selve elektrofiske som ulik vannføring og vanndek- fanges generelt svært lite sjøørret i elva (figur 3.3), ket areal ulike år. De svært lave tetthetene som ble og fangsten i 2010 er et lavmål med bare 10 kg. I beregnet både for laks- og ørretunger i 2006 hadde 2006 ble det tatt 94 kg, som er den desidert høyeste for eksempel trolig sin forklaring i høy og stigende

9 Tovdalselva stasjon 6. Foto S. J. Saltveit

vannføring og perioder med kraftig regn som ga heter her kan derfor ha sin forklaring i at habitatet blakket vann og vanskelig sikt da undersøkelsen ble er mindre egnet. Sett i forhold til de senere år, må gjennomført (Saltveit et al. 2007). En sammenlikning tettheten av 0+ som er beregnet i 2010 angis som av tettheter mellom år er vanskelig i større elver, lite tilfredsstillende. Dårlig vannkvalitet eller epi- fordi resultatene fra undersøkelsen vil referere seg soder i løpet av sommeren og høsten er ikke årsak. til en begrenset del av elva nær land. Ulik vannføring Basert på resultatene fra bunndyrundersøkelsene må mellom år vil medføre at det areal som undersøkes anadrom del av Tovdalsvassdraget betegnes som ikke er det samme fra år til år. En medvirkende lite eller ikke forsuringsskadet (se kap. 4 Bunndyr). faktor til de årlige variasjonene i fisketetthet som Verdi 1 for Indeks 1 og Indeks 2 beregnes både om dokumenteres i Tovdalselva kan derfor være slike våren og høsten. Det ble funnet flere arter følsomme forhold, der lav vannføring gir høyere tettheter, døgnfluer og vanlig damsnegl (Radix balthica). mens høy vannføring kan gi lavere tettheter pr. En mulig årsak til de lave tetthetene av 0+ i 2010 arealenhet, og derved et inntrykk av at det er mye kan være flom. I flere av elvene på Sørlandet ble eller lite fisk i elva. det i den første uken i oktober målt vannføringer De hittil høyeste tetthetene av årsunger ble beregnet som tilsvarer XX års flom. Flommer ble trukket fram i 2005, da årsunger for første gang ble funnet på som forklaring på lave 0+ tettheter i Sokndalselva samtlige lokaliteter. Tettheten av 0+ i 2009 og og Bjerkreimselva i i 2009 (Saltveit et 2010 er en betydelig reduksjon i forhold til 2007 og al. 2010a,b). Fangstene av laks i 2008 var i begge 2008, og den er blant de laveste som er beregnet elvene blant de høyeste. Dersom fangst brukes som i vassdraget. Siden undersøkelsene startet er det mål på antall gytefisk i 2008, kunne ikke den lave bare i 2006 og årene før 2002 at det beregnes tettheten av 0+ her i 2009 skyldes rekrutteringsvikt lavere tettheter av 0+. I 2006 ble årsunger funnet som følge av for få gytefisk, men en annen faktor på 10 stasjoner, mens 0+ i 2007 og 2008 var til som primært berørte årsunger. Dårlig vannkvalitet stede på 13 stasjoner. I 2009 og 2010 var det 0+ var her trolig ikke årsak, siden tettheten av eldre fisk på henholdvis 11 og 10 stasjoner. Disse ligger i i begge elvene var tilfredsstillende. En forklaring som elvas øverste del, der de fleste andre stasjonene derfor ble trukket fram var de ekstremt høye vann- med 0+ hadde lave tettheter. To av stasjonene her føringene i løpet av sommeren og høsten. Ved flom har substrat av fin grus og sand, mens tre har stor søker laksunger ned i substratet. Årsunger oppholder stein og høy vannhastighet. Årsaken til lave 0+ tett- seg på områder der substratet er ustabilt og under

10 ekstreme flommer kan dette gi økt dødelighet på 0+, Ørret eller at disse forflytter seg til mer stabile områder. Det har vært en jevnt høy forekomst av ørretunger Undersøkelsen i Tovdal i 2010 ble foretatt etter i Tovdalselva de ti første årene etter at undersøk- flommen første uke i oktober. De lave tetthetene elsene startet i 1995 (Larsen et al. 2006). Ørret av 0+ i 2009 i Sokndalselva og Bjerkreim førte ikke har sannsynligvis ikke vært helt borte fra vass- til reduksjon i tetthet av eldre fisk i 2010 (se egen draget. På strekningen opp til Herefossfjorden ble rapport i 2011). Med bakgrunn i dette, er det derfor det i 1981 funnet ørret (Saltveit 1984), og spesielt ikke sannsynlig at lave 0+ tettheter i 2010 vil gi enkelte bekker i nedre del hadde da høye tettheter. redusert tetthet av eldre laksunger i Tovdal i 2011. I selve elva har det imidlertid vært en økning i Tettheten av eldre laksunger i 2010 var 9 fisk pr. antall ørretunger sammenlignet med begynnelsen 100 m2. Dette er den tredje høyeste tettheten som av 1980- tallet (Saltveit 1984). er beregnet siden undersøkelsene startet. Bare 2003 Tettheten av årsunger økte de første årene etter og 2009 hadde høyere tetthet, henholdvis 14 og 12 kalking, men viser nå en sterkt nedadgående tendens. fisk pr. 100 m2 (Larsen et al. 2006). Tettheten har etter 2005 vært på et lavere nivå enn Reetableringen av laksunger har tatt lang tid i før kalking. Den hittil laveste tettheten av 0+ ble Tovdalselva, og tettheten av laksunger har også beregnet i 2006 og 2009, men tettheten i 2010 er vært lavere enn forventet etter kalking (Larsen et lavere. Reduksjonen i tetthet er dramatisk. Tettheten al. 2006). I 2001, fem år etter kalkingsstart høsten av eldre ørretunger vært relativt stabil i perioden, og 1996, var det fortsatt bare 6 individer 0+ pr. 100 variert i gjennomsnitt mellom 2 (2002) og 7 (2003) m2 i gjennomsnitt i elva. I 2002 skjedde det en individer pr. 100 m2. Det er tidligere konkludert med endring, og den positive utviklingen ble forsterket at reduksjonen i 0+ ikke nødvendigvis indikerte krise fram til 2005, da den gjennomsnittlige tettheten i rekrutteringen (Saltveit et al. 2007) siden tettheten av årsunger var 35 individ pr. 100 m2. av eldre ørretunger fremdeles var rimelig høy. De lave tetthetene av eldre ørret i 2009 tydet på dårligere Det ble fanget ettårige laksunger for første gang i rekruttering, men tettheten av eldre i 2010 var på 1998, og som forventet i de områdene der det ble nivå med flere av de tidligere år. påvist 0+ året før (Larsen et al. 2006). Først i 2001 ble det funnet eldre laksunger ovenfor Flakksvatn. Tidligere var det høyere tettheter av ørretunger på Den gjennomsnittlige tettheten av eldre laksunger stasjonene med nær tilknytning Herefossfjorden og var lav, og så sent som i 2002 var det fortsatt bare Flakksvatn enn ellers i elva. Relativt høye tettheter om lag ett individ pr. 100 m2 i gjennomsnitt for av 0+ ørret i Tovdalselva sammenlignet med de elva. I 2003 var det imidlertid en markert økning i andre kalkete elvene kunne derfor ha sin natur- tettheten av eldre laksunger (ca.14 ind. pr. 100 m2 i lige forklaring ved at dette kan være rekrutter av gjennomsnitt). Etter en uventet nedgang i 2004 var innlandsørret. I 2010 var høyere tettheter av 0+ det en svak oppgang i tettheten av eldre laksunger i ørretunger tilfelle for lokalitetene rett nedenfor 2005, da gjennomsnittlig tetthet var ca. 7 individer Herefossfjorden og utløp Flaksvatn, for eldre utløp pr. 100 m2 (Larsen et al. 2006), som er den samme Herefossfjorden. som i 2007 og 2008. I forbindelse med ”Reetableringsprosjektet” er det lagt ut merket lakserogn fordelt på flere områder mellom Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra 2000 (Barlaup et al. 2005). Funn av umerket årsyn- gel i 2000 og 2001 viste imidlertid at det også var naturlig rekruttering av laks på denne strekningen. Laksyngel som stammet fra rognplantingen har hatt en andel på 20-64 % i 2000-2003, med med en synkende tendens i perioden (Barlaup et al. 2005). Dette kan indikere at den naturlige rekrutteringen hos laks har økt i samme periode.

11 4 Bunndyr Forsuringsnivået er beregnet ut fra en forsurings- indekser basert på tilstedeværelse eller fravær av Forfatter: S. J.Saltveit, T. Bremnes og John Brittain, LFI mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. For- suringsindeks 1 og 2 er beregnet etter Klassifisering 4.1 Innledning av miljøtilstand i vann (Veileder 01:2009). Verdien 1 for Forsuringsindeks 1 antyder et bunndyrsamfunn Undersøkelser av bunndyr i Tovdalsvassdraget fra som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 her høsten 1995 til ut 2000 er foretatt i regi av program- betyr et samfunn som er sterkt skadet. Når det er met ”Effekter av kalking på biologisk mangfold”, arter som er lite tolerante tilstede, benyttes For- mens undersøkelsene i regi av Effektkontroll av suringsindeks 2 beregnet fra formelen 0,5 + D/S. D kalking er utført årlig siden våren 2001 (se Halvor- = antall individer av forsuringsfølsomme døgnfluer sen 2006). Fram til 2006 ble undersøkelsene gjen- (på en lokalitet), S = antall individer forsuringstole- nomført årlig, mens det nå foretas innsamlinger rante steinfluer (på en lokalitet). Maksimumsverdien annet hvert år. for indeksen blir satt til 1, som indikerer liten eller Stasjonene for innsamling av bunndyr i 2010 var i ingen forsuring. Laveste verdi, 0,5, oppnås når det de samme som er benyttet tidligere (se figur 4.1), ikke finnes forsuringsømfintlige døgnfluer (Kroglund til sammen 17 lokaliteter og disse er beskrevet i et al. 1994). tabell 4.1 i Halvorsen (2006). Prøvene ble tatt 26. mai og 17. og 18. november. For en mer utfyllende metodikkbeskrivelse henvises til foran i rapporten. 4.3 Resultat og diskusjon 4.3.1 Skjeggedalsåna (St. 1, 2 og 9) På den ukalkede stasjon 1 ble de moderat følsomme artene Isoperla grammatica og Oecetis testacea påvist i et lite antall i 2010 (tabell 4.1). Døgnfluen Leptophlebia marginata, funnet om høsten, regnes som relativt tolerant ovenfor surt vann. Den moderat tolerante steinfluen I. grammatica ble også påvist på den kalkede? St. 2 i tillegg til St. 1 høsten 2010. I mai ble det ikke funnet moderat tolerante stein- fluer eller vårfluer. Stasjon 1 og 2 hadde et relativt lavt individantall, knott var vanlig om høsten, da var også forsuringstolerante steinfluer fra slekten Amphinemura vanlige, spesielt A. borealis. På stasjon 2 kan det skyldes substratforholdene; små stein, sand og grus. På stasjon 9 ble den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani funnet både i mai og november, flest individer i november (tabell 4.1 og 4.2). I mai og november ble det i tillegg funnet ertemuslinger. Arter av følsomme steinfluer og vårfluer, Isoperla grammatica, Hydropsyche-artene og Ithytrichia lamel- laris ble funnet vår og høst, mens vårfluen Oecetis testacea ble påvist i november (tabell 4.1 og 4.2).

Figur 4.1. Kart over Tovdalsvassdraget med lokaliteter for bunndyr avmerket.

12 Tabell 4.1. Antall individer av ulike arter av bunndyr i sparkeprøver fra ulike lokaliteter i Tovdalsvassdraget i mai 2010.

Tovdal mai 2010 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.9 St.10 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 St.16 St.17 St.18 St.19 GASTROPODA *** Radix balthica -----4------8--- LAMMELIBRANCA * Pisidium spp. - - - - 4 4 28 68 - - - - 12 20 - - - ODONATA Libellulidae ubest. ------4 ------2 Zygoptera ubest. ------1 EPHEMEROPTERA *** Baëtis rhodani - - - - 12 12 8 4 - - - - - 32 - 4 - *** Baëtis sp. (små) - - - - 12 - - - 4 - - 24 - - - 4 - *** Caenis luctuosa -----8------*** Centroptilum luteolum -----4------Kageronia fuscogrisea -----4------Leptophlebia marginata ------8----- Leptophlebia vespertina ------96 PLECOPTERA Amphinemura borealis 48 140 16 12 208 1 48 8 80 - 56 52 56 72 136 28 - Amphinemura standfussi ------36- 12- 4 - - Amphinemura sulcicollis 12-44--- - -168-4-8- ** Diura nanseni (små) - - - 4 ------8 ---- ** Isoperla grammatica 4-----4-888---812- Leuctra fusca (små) 16 4 4 4 24 - 48 64 4 268 104 60 24 12 - 80 68 Nemoura cinerea 44------Siphonoperla burmeisteri 1 - - - 8 - - - - - 1 - - 8 16 12 - Ubestemte, meget små ------4 4 - 16 4 - 4 ---- TRICHOPTERA Halesus digitatus ------4 - ** Hydropsyche pellucidula ----8-1-4---4412-- ** Hydropsyche siltalai ------48- 72- -124 -52- - ** Hydropsyche sp. (små) - - - - 4 - 8 1 40 ------Hydroptila sp. ------84------Hydroptilidae ubestemte (1. inst) ----8------** Ithytrichia lamellaris - - - - 32 12 8 - - - - - 8 8 4 - - ** Lepidostoma hirtum - - - - -16-12- - - 20- 244 12- Leptoceridae ubestemte - - - - 4 ------Neureclipsis bimaculata 1-12--164428-116--16---- ** Oecetis sp. - - - - - 4 - 4 ------Oxyrthira sp. (pupper) - - - - 4 8 8 - - - 4 4 - ---- Plectrocnemia conspersa ------4 - - - - 4 8 Polycentropodidae ubest (små) - - - - 8 ------12 - - - 4 - Polycentropus flavomaculatus 4- - - -121256- 16324812- 8 3256 Rhyacophila nubila 4 4 4 16 4 - 20 4 136 - 1 4 4 4 32 16 - MEGALOPTERA Sialis lutaria ------8 COLEOPTERA Elmis aenea (larver) ------4 - - 4 - ---- Hydrophilidae ubest (larver) - - - - - 4 ------Gyrinidae ubestemte - 1 4 ------

13 Tovdal mai 2010 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.9 St.10 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 St.16 St.17 St.18 St.19 NEMATODA 36 - 12 28 20 8 92 560 416 24 44 32 44 4 - - - OLIGOCHAETA 84 52 36 16 24 16 132 184 24 28 52 72 80 20 16 48 8 HYDRACARINA 64 16 4 8 40 36 8 240 144 48 88 140 12 - 48 36 - DIPTERA CHIRONOMIDAE 100 48 148 52 204 32 288 2560 1100 2180 112 280 100 72 288 188 280 CERATOPOGONIDAE - - - - - 4 - - - 1 - - - - 20 1 8 SIMULIIDAE 80 124 1290 1040 8 16 208 160 48 8 16 40 2300 48 20 152 - EMPIDIDAE 4 8 - - 4 4 16 136 80 4 80 24 - - 44 16 - EPHYDRIDAE ------4 - - - TABANIDAE - 12 ------4 ---- TIPULIDAE ------4 - - -

Salmo trutta (0+) - 1 ------1 ------

Indeks 1 0,50 0,00 0,00 0,50 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,50 0,50 1,00 0,50 1,00 0,50 1,00 0,00 Indeks2 0,50 0,00 0,00 0,50 0,60 1,00 0,58 0,56 0,55 0,50 0,50 0,70 0,50 0,83 0,50 0,56 0,00

14 Tabell 4.2. Antall individer av ulike arter av bunndyr i sparkeprøver fra ulike lokaliteter i Tovdalsvassdraget i september 2010.

Tovdal høst 2010 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.9 St.10 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 St.16 St.17 St.18 St.19 GASTROPODA Radix balthica ---24------4--- LAMMELIBRANCA Pisidium spp. - - - 20 624 4 80 36 - - 4 - 180 4 - - - CRUSTACEA Eurycercus lamellatus ------4 - - - Ostracoda ubest. - - - 8 4 - 4 8 ------EPHEMEROPTERA Baëtis rhodani ----4845284- -36-122416- Caenis luctuosa -----40------8--- Centroptilum luteolum ---4-32------4--- Kageronia fuscogrisea -----4------48--4 Leptophlebia marginata 20 - 4 12 4 - 36 4 - 44 64 32 8 - - - 20 Leptophlebia vespertina -----12------140 Nigrobaëtis niger ----4------PLECOPTERA Amphinemura borealis (små) 28 284 252 8 480 8 152 80 120 8 172 100 480 4 220 216 12 Amphinemura sulcicollis 80 36 - - - - 40 20 32 - 36 196 - - 40 292 32 Brachyptera risi 8------1288--4-4 Isoperla grammatica 16 4 - - 92 - 16 4 48 12 4 12 36 12 16 64 - Leuctra fusca 4 4 - 4 - - - - - 4 - 24 - - - 28 44 Leuctra hippopus (små)-84-----4124-44-4- Leuctra nigra ------4------Nemoura cinerea --44-----884----116 Protonemura meyeri 12 1 ------8 - 20 4 - - 44 48 - Siphonoperla burmeisteri 8204- - - - - 8 - - - 16- 4 4 - Taeniopteryx nebulosa 1 4 48 8 20 - - 16 - 8 12 4 - - 16 8 - TRICHOPTERA Cyrnus trimaculatus ---4------Hydropsyche pellucidula - 4 - - 40 16 8 ------36 24 - - Hydropsyche siltalai --- -40812464- - 163281444 - Hydropsyche sp. (små) - ---202016-4--4----- Hydroptila sp. ------24------Ithytrichia lamellaris - - - 4 264 28 32 - - - - - 120 32 16 - - Lepidostoma hirtum ---82432-204- -20-20896- Leptoceridae ubestemte - - - 4 12 ------4 - - - Limnephilidae ubest. ------4 12 - - 8 8 - - - 8 - Mystacides azurea 1------Neureclipsis bimaculata - - 44 40 4 12 4 - - 64 - - 104 - - 8 - Oecetis sp. 4 - - 4 28 - 4 12 4 - - - 4 ---- Oxyrthira sp. 12 - 4 88 20 16 112 36 8 4 20 16 20 4 8 4 - Plectrocnemia conspersa 1------8-44-- Polycentropodidae ubest (små) - - 4 20 28 - 20 16 - - 8 24 - - - 28 32 Polycentropus irroratus ---12------12------Polycentropus flavomaculatus 8 4 - 8 - 4 16 100 4 24 16 8 16 - 8 88 48 Rhyacophila nubila 1128848841--48-8--

15 Tovdal høst 2010 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.9 St.10 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 St.16 St.17 St.18 St.19 COLEOPTERA Hydrophilidae (larver) ------4 - - - Gyrinidae ubestemte - - 4 - 4 ------MEGALOPTERA Sialis lutaria ------44------4 HETEROPTERA Aphelocheirus aestivalis ------12- - - Corixidae ubest. ------4 - - ODONATA Libellulidae ubestemte ------8 - - - 4 - 16 ---- Zygoptera ubest. ------4 NEMATODA 20 - - 4 4 - 4 - - 4 24 - 36 - 4 - - OLIGOCHAETA 48 28 76 440 108 504 88 40 20 32 68 588 116 84 28 40 20 HYDRACARINA 408243272121220-2424453820804 COLLEMBOLA ------4-4 DIPTERA CHIRONOMIDAE 244 44 564 960 1920 336 440 496 104 740 592 504 920 180 140 540 1200 CERATOPOGONIDAE - 4 4 136 24 12 8 20 - - 16 - 4 - 16 4 - SIMULIIDAE 196 252 52 32 64 - 120 36 12 1180 400 744 72 80 40 20 1300 EMPIDIDAE - 12 - 4 28 4 - 28 84 - 36 16 8 4 76 28 8 LIMONIDAE Eloeophila sp. ------4------Pilaria sp. -----4------TIPULIDAE 4-14---4--4--8-4- TABANIDAE - 1 - - - 4 ------4 - - -

Salmo trutta (1+) ------1 - Salmo sp. (egg) ------8 ------

Indeks 1 0,50 0,50 0,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,50 0,50 1,00 0,50 1,00 1,00 1,00 0,00 Indeks2 0,50 0,50 0,00 0,67 0,60 1,00 0,77 0,57 0,52 0,50 0,50 0,61 0,50 1,00 0,57 0,53 0,00

16 Indeks 1 verdi var 0,5 både vår og høst på st. 1 4.3.2 Vatnedalselva (St. 12 og 13) og antydet et moderat forsuringsskadet samfunn. Det ble ikke påvist døgnfluer på stasjon 12 og 13 Det var kun tilstedeværelsen av få individer av den i mai, mens døgnfluen Leptophlebia marginata ble moderat følsomme steinfluen I. grammatica som funnet på begge lokalitetene om høsten. Denne trakk indeksen opp. Denne indeksen indikerte også regnes som tolerant ovenfor surt vann og er funnet et sterkt forsuringsskadet samfunn på stasjon 2 på lokaliteter med pH 3.5 - 4.0 (tabell 4.1). Stasjon om våren, mens funn av få individer av Isoperla 12 er ukalket. Til sammen ble det funnet henholdsvis grammatica og vårfluen Hydropsyche pellucidula om åtte og ni arter steinfluer på disse stasjonene. De høsten ga status moderat forsuret. Dette til tross fleste regnes som forsuringstolerante, men noen få for at lokaliteten er kalket. Indeks 2 viser et moderat individer av den moderat tolerante arten I. gram- forsuringsskadet samfunn på St. 9 både vår og høst. matica ble funnet på begge stasjonene. Dette gir Denne stasjonen har Indeks 1 verdi 1 og verdien verdien 0,5 for Indeks 1 for begge, og viste liten av Indeks 2 var 0,58 om våren og 0,77 om høsten. endring fra 2008. Det var ingen moderat tolerante Tilsvarende i 2008 var 0,57 både vår og høst, mens vårfluer i prøvene verken vår eller høst. Dette var det i 2006 var 0,6 om våren og 0,52 på høsten, altså tilfelle i 2006, noe som gir en indikasjon på bedre ingen store endringer i 2010. Resultatet på stasjon forhold da enn i 2008 og 2010. Begge lokalitetene 2 var det samme som i 2008, men dårligere enn må regnes som sterkt til moderat forsuringsskadet. i 2005 og i 2006. I 2005 hadde denne lokaliteten Kalkingen har ikke fungert slik at en forsuringsfølsom Indeksverdi 2 verdi 0,68 på høsten. Substratfor- fauna har kunnet etablere seg (Halvorsen 2006). holdene er imidlertid ustabile på lokaliteten og dette kan være årsak til fravær av Baetis rhodani.

Tovdalselva stasjon 18. Foto S. J. Saltveit

17 4.3.3 Kleplandsåna / Hovlandsåna vært en svak bedring i 2010, mest på grunn av et (St. 10, 11 og 18) enkelteksemplar av døgnfluen C. luteolum. Hoved- inntrykket er at det ikke er noen markert bedring Hovlandsgreina har fått endret strategi for kalking selv om elva her er kalket. etter 2002 (Halvorsen 2006). Dosereren i Kleplands- åna ble i oktober 2002 flyttet fra rett nedenfor St. Som i 2005 (se Halvorsen 2006), 2006 (Saltveit 10 til rett nedstrøms St. 18, og Høvringsvatnet og Bremnes 2007) og 2008 (Saltveit et al. 2009) som ligger ovenfor stasjon 10 ble fullkalket tidlig ble det bare funnet noen få individer av moderat høsten 2002. Det vil si at alle stasjonene nå må følsomme steinfluer og vårfluer på St. 15 om våren regnes som kalket. i 2010. Om høsten var antallet moderat følsomme steinfluer og særlig vårfluer som I. lamellaris og H. Indeks 1 og 2 viste et moderat forsuringsskadet siltalai ganske høyt sammenlignet med tidligere. Det bunndyrsamfunn i 2010, og den forsuringsfølsomme ble imidlertid ikke påvist følsomme døgnfluer, og døgnfluen Baëtis rhodani ble funnet i lite antall på St. 15 hadde fortsatt et moderat forsuringsskadet alle tre stasjonene både vår og høst. Indeks 2 verdi- bunndyrsamfunn. ene lå både vår og høst på alle stasjonene i overkant av 0,50, og viste et lite antall B. rhodani i forhold Den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani til et høyt antall forsuringstolerante steinfluer. På ble funnet på stasjon 5 både om våren og høsten, og alle tre stasjonene ble det funnet et betydelig antall om høsten ble den følsomme døgnfluen Nigrobaëtis moderat forsuringsfølsomme arter, på stasjon 11 niger påvist (tabell 4.1og 4.2). Et stort antall av den var vårfluer fra slekten Hydropsyche vanlige, mens forsuringstolerante steinfluen Amphinemura borealis steinfluen I. grammatica og vårfluene Oecetis sp. og ga den relativt lave Indeks 2 verdien 0,60 både vår Lepidostoma hirtum var også godt etablert. Disse og høst. Imidlertid viste et stort antall moderat føl- resultatene antyder en bedring og stabilisering av somme bunndyr at bunndyrsamfunnet må betegnes forholdene fra 2008 og 2006, spesielt på stasjon som lite forsuringsskadet. Sammenlignet med 2008 18 da det ikke ble funnet forsuringsfølsomme arter var det en viss bedring om våren, mens forholdene om høsten i 2008. Ertemuslinger ble påvist i antall var de samme om høsten. I 2006 var forholdene på stasjon 10, noe som kan være en utløpseffekt langt bedre om våren enn nå, mens forholdene om fra Høvringsvatn. (tabell 4.1og 4.2). høsten i 2006 var det samme som i 2010. 4.3.4 Tovdalselva Stasjon 6 nedenfor Herefossfjorden har verdi 1 for Indeks 1 og Indeks 2 både om våren og høsten. (St. 3, 4, 15, 5, 6 og 16) Det ble funnet flere arter følsomme døgnfluer, om Det ble ikke funnet individer av følsomme arter våren også vanlig damsnegl (Radix balthica). Dette på den ukalkede St. 3 i Tovdalselva (tabell 4.1) og sammen med flere arter moderat følsomme vår- lokaliteten må fremdeles karakteriseres som sterkt fluer (tabell 4.1og 4.2) viste at lokaliteten ikke var forsuringsskadet. Dette var samme resultat som i forsuringsskadet. Dette var samme resultat som i 2008, bortsett fra at det da ble påvist noen få indi- 2008, mens Indeks 2 verdien på våren i 2006 var vider av den moderat følsomme steinfluen Isoperla 0,5, fordi det ikke ble påvist B. rhodani i prøven. sp. om høsten. På St. 4 rett nedenfor kalkdosereren Resultatene indikerer at bedringen i vannkvalitet på Bås ble det om våren ikke funnet følsomme arter siden 2006 har holdt seg. bortsett fra få små individer av steinfluen Diura På stasjon 16 ble det funnet vanlig damsnegl ( Radix nanseni. Om høsten ble den følsomme døgnfluen Cen- balthica) og Indeks 1 verdiene var 1 både vår og troptilum luteolum påvist sammen med et lite antall høst. R. balthica ble registrert her første gang i 2005 moderat følsomme vårfluer som Ithytrichia lamellaris, (Halvorsen 2006), og har vært tilstede siden. Om Lepidostoma hirtum og Oecetis sp. Moderat følsomme våren var Indeks 2 verdien 0,83 pga. ganske mange arter i lite antall har vært registrert på lokaliteten individer av den tolerante steinfluen A. borealis . siden 2001 (Halvorsen 2006), og individer av de Indeks 2 verdien var 1 om høsten. Stasjon 16 må moderat følsomme steinfluene Isoperla sp. og Diura betegnes som lite eller ikke forsuringsskadet, og nanseni ble påvist her henholdsvis våren og høsten forholdene var bedre i 2010 enn i 2008 som hadde 2006 (Saltveit og Bremnes 2007). Antall individer Indeks 2 verdi henholdsvis 0,60 og 0,53 vår og var da relativt høyt og lokaliteten ble karakterisert høst. I 2006 var vårverdien den samme som i 2008, som moderat forsuret. Resultatene i 2008 indikerte mens høstverdien var 0,94. Stasjon 16 hadde en en viss forverring av vannkvaliteten, og det har

18 svak forverring fra 2006 til 2008, for så å ha blitt 1 betydelig bedre i 2010. Ukalkete lokaliteter Høst Vår 0,75 4.3.5 Rettåna og Dikeelva 0,5

(St. 14 og 17) 2 Indeks 0,25 Baetis rhodani ble funnet på stasjon 14 i Rettåna 0 både om våren og høsten (tabell 4.1og 4.2). Det var 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 flere moderat følsomme vårfluearter til stede både 1 vår og høst, om høsten også steinfluen I. grammatica. Kalkete 0,75 Rettåna ble derfor karakterisert som lite forsurings- skadet i 2008, selv om Indeks 2 verdiene var noe 0,5

lave. Tilstanden var uforandret i 2010 sammenlignet 1 Indeks 0,25 med 2008 (Saltveit et al. 2009). I 2005 var karak- Vår Høst teristikken et moderat skadet bunndyrsamfunn på 0 grunnlag av vårprøvene og et uskadet samfunn om 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1 høsten (Halvorsen 2006). Vår Kalkete Høst 0,75 På stasjon 17 i Dikeelva ble døgnfluen B. rhodani ikke funnet på våren. Tilstedeværelse av moderat 0,5 følsomme vårfluer og steinfluen I. grammatica gjorde 2 Indeks 0,25 at bunndyrsamfunnet på stasjon 17 ble karakterisert som moderat forsuringsskadet i mai 2010. Fravær 0 av B. rhodani på våren kan skyldes en episode i 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 løpet av vinteren eller under snøsmeltingen. Om høsten ble det funnet B. rhodani, men individan tallet Figur 4.2. Gjennomsnittsverdier for forsuringsindeks var lavt i forhold til et langt høyere individantall 1 og 2 i Tovdalsvassdraget fra 1995 til 2010. Indeks 1 forsuringstolerante steinfluer (tabell 4.1). Dette for de ukalkete lokalitetene og kalkete lokalitetene og ga derfor lav Indeks 2 verdi på 0,53. Tilstedevær- indeks 2 for de kalkete lokalitetene. Kalkingen startet elsen av flere moderat følsomme vårfluer, spesielt etter at høstprøvene var tatt i 1996. Indeks 2 for de Hydropsyche siltalai, viste imidlertid at stasjon 17 om ukalkede lokalitetene er ikke vist da denne sjelden har høsten framsto som lite forsuringsskadet. I 2008 ble verdi over laveste verdi som er 0,5. det funnet B. rhodani både vår og høst, og selv om Indeks 2 verdiene var relativt lave, henholdsvis 0,62 og 0,82 vår og høst, ble stasjonen da karakterisert 4.3.7 Forsuringtilstand som lite forsuringsskadet. For de kalkete lokalitetene viste indeksene en positiv 4.3.6 Katteråsåna (St. 19) utvikling i vannkvalitet fram til 2005, spesielt om Stasjon 19 ligger like ovenfor kalkdosereren i Katter- høsten (figur 4.1). Denne positive utviklingen har nå åsåna, en bekk som renner ut i Rettåna. Det ble ikke stagnert. Indeks 1 verdiene har nå, 2008 og 2010, funnet følsomme eller moderat følsomme arter i stabilisert seg rundt 0,75 både vår og høst. Indeks 2 Katteråsåna i 2010 (tabell 4.1). Indeksene viser en verdiene for de kalkete lokalitetene er lavere både i sterkt forsuringsskadet lokalitet. Dette er samme 2008 og 2010 enn på mange år, spesielt gjelder det resultat som tidligere (Halvorsen 2006). På høsten om høsten. Det skyldes fravær eller liten tetthet av i 2008 ble det imidlertid påvist noen individer av B. rhodani og andre forsurings følsomme døgnfluer den forsuringsfølsomme døgnfluen B. rhodani, noe på flere av de kalkete lokalitene. For noen stasjoner som ga en indeks 2 verdi lik 0,66. Det er kort vei må fraværet tilskrives substratforholdene, som sta- fra kalket til ukalket elv og nymfene funnet høsten sjon 2 og 4, mens fravær på stasjon 15 kan skyldes 2008 ovenfor dosereren kan være fra egg lagt av koloniseringsproblem. For stasjon 10 kan fravær av voksne klekket i den nedenforliggende kalkete delen. B. rhodani skyldes episoder med surt vann eller at Fravær av Baëtis i 2010 viser at det ikke er etablert kalkingen av Kleplandsåna ikke fungerer optimalt. noen bestand, og stasjon 19 må karakteriseres som De høyeste vårverdien for Indeks 2 for de kalkete sterkt forsuret. lokalitetene ble beregnet i 2004, mens de høyeste

19 høstverdiene ble beregnet i 2005, som er den høy- Skjeggedalsåna: SKØ oppstrøms doserer hvor åna este som er blitt observert siden kalkingen startet deler seg i to løp, ca 10m bredt elveløp, strømparti (Halvorsen 2006). Indeksene viser at de ukalkete med kålråbistein (ML489,134). Kartblad: 1512 I lokalitetene fremdeles er sterkt forsuringsskadet, Åmli kommune men etter et fall i indeksverdier etter 2002, er det nå SKM ca. 200m nedstrøms doserer, 10-12m brei en gradvis økning. Fremdeles mangler flere ukalkete å, stilleflytende parti med fin grus og sand, mye lokaliteter moderat forsuringstolerante arter, og kalkrester fra doserer (ML491,131). Kartblad: 1512 ingen har fast bestand av B. rhodani. De kalkede I Åmli kommune delene av elva har en bunnfauna som er moderat til ikke forsuringsskadet, men det synes altså som om SKN ca 1 km syd for doserer, ved bro med traktorvei den positive utviklingen i vannkvalitet har stagnert. fra Skjeggedalsgårdene, grus sandbunn oppstøms Kalkingen har for eksempel ikke fungert slik at en og nedstøms bro (ML492,126). Kartblad: 1512 I forsuringsfølsom fauna har kunnet etablere seg i Åmli kommune Kleplandsåna og ikke før nå i Vatnedalsgreina, og Åpål ÅPÅ strykparti i 25-30m bredt elveparti med også i Skjeggedalsåna og Tovdalsgreina er det rullestein (ML586,106). Kartblad: 1512 II Åmli dårlig effekt av kalking (se også Halvorsen 2006). kommune Austadkilen ved Bås (nedstrøms doserer) AUS1 (ML602,070) strykparti med rullestein og svaberg nedstrøms AUS2, østsida av elva, AUS2 (ML602,072) 5 Vannvegetasjon stille parti ved innløp til Øykil, grusbanker og mudder- bunn. Kartblad: 1512 II Åmli kommune 1 Forfattere: Makrovegetasjon: Asbjørn Lie Gauslå nord; GAU1 (MK644,934) i strykstrekning 2 Begroing: Øivind Løvstad (ved stor gammel forbygning). Kartblad: 1512 II 1Agder naturmuseum og botaniske hage, kommune. Postboks 1887 Gimlemoen, 4686 Kristiansand GAU2 (MK644,934) stilleflytende parti nedstrøms 2 Limnoconsult, Ole Messelts vei 34A, 0676 Oslo og i bakevje. Lokalitetene GAU1 og GAU2 går over i hverandre. Kartblad: 1512 II. Birkenes kommune. 5.1 Innledning Herefossfjorden, HER (MK616,830). Bukt i fjorden ved avkjørsel mot Engebu, sandstrand og mudder- Lokalitetene for undersøkelse av vannvegetasjonen bunn på litt dypere vann. Kartblad: 1511 I Birkenes er stedfestet ved hjelp av UTM-koordinater (ED50) i kommune undersøkelsen i 2004, uten kartfesting eller beskri- velse av lokalitet. Dette medfører at plasseringen Sundtjørnfossane; SUN strykparti med rullestein av feltene som ble undersøkt i 2006, 2008 og 2010 ca 20-30m brei elv før stilleflytende elveparti kan avvike noe fra tidligere undersøkelser. For 2010 (MK600,779). Kartblad: 1511 I Birkenes kommune ble samme områdene undersøkt som i 2006 og Mollestad bru, nedstrøms Flaksvann MOL. Utløp 2008. I 2006 var det en tørr forsommer med en av Flaksvann oppstøms bro over elva, flere elveløp regnfull ettersommer. Undersøkelsen i 2006 ble (MK529,651). Kartblad: 1511 I Birkenes kommune gjennomført i tidsrommet 19.-22. september. For 2008 var nedbørsforholdene enda mer ekstreme med Finnslandsvatn FIN (MK477,797) Langs bredd av en svært tørr forsommer med tørke, og rekordstore tjern sør i tjernet ut til markant nes. Kartblad: 1511 nedbørsmengder på ettersommeren. Forholdene I Birkenes kommune. i 2010 likner mer et normalår, og forholdene var Mårvann (MK474,793). Nordøstenden av Mårvann, gode for å undersøke makrovegetasjonen i 2010. grunne partier med sandbunn som går over i mud- Undersøkelsen i 2008 ble gjennomført i tidsrom- derbunn. Kartblad: 1511 I Birkenes kommune. met 16.-17. september. Undersøkelsen i 2010 ble gjennomført 16. og 17. september. Hommerdal(MK624,068), slilleflytende elveparti med grus og sandbunn lett tilgjengelig fra vei mot Stasjonsoversikt (se figur 1.3 for lokalisering av elvebredd, traktorvei i vann over elvepartiet. Kart- stasjonene): blad: 1512 II. Åmli kommune.

20 Bås, BÅS (ML594,084) like nedstrøms broa over fra tørke på forsommer til flomliknende tilstander på Tovdalsåni ved Bås. Kart 1512 II. Åmli kommune. ettersommeren kan forklare de sparsomme funnene av blærerot i 2008-undersøkelsen. I år med lite flom- Nystølfjorden sørøstsida nedenfor broa, nær topper ble det funnet blærerot på seks lokaliteter. Myklandstjørn VÅG. MK534,962 kommune Mykt brasmegras ble registrert på en lokalitet i årets (Birkenes kommune. Grensa mellom kommunene undersøkelse, det ble ikke registrert brasmegras i går i den smale fjorden) 2008 trolig på grunn av vanskeligere forhold med UTM koordinatene er i WGS84. høy vannstand. Mjukt brasmegras er kun registrert på en lokalitet i 2010 og 2006, mot syv lokaliteter i 2004. Stivt brasmegras er bare registrert på en 5.2 Makrovegetasjon lokalitet i 2004. Brasmegrasartene synes å ha en 5.2.1 Innledning generell tilbakegang i vassdraget. Basisundersøkelser for vannvegetasjon ble første Vassgro (sumpplante) som ble registret på en loka- gang foretatt i 1996, med oppfølgende undersøkel- litet i 2006 ble ikke gjenfunnet i 2008 som viser at ser i 1997-1999 og 2005 av NIVA. Undersøkelsene vannplantefloraen kan variere en del fra år til år. I i 2005 fulgte standard metodikk for vegetasjonso- år var det på nytt en stor forekomst av vassgro på vervåking av kalkede vassdrag. På avgrensede felt samme lokaliteten. Sumpplanter er ikke tatt med i i vassdraget er forekomsten av vannplanter og undersøkelsen fra 2004. vannmoser vurdert etter en skala fra 1 til 5 (se Av svakt forsuringsfølsomme arter (Lindstrøm et al., tabelltekst til tabell 5.1). Vannvegetasjonen ble 2004) er kysttjørnaks registrert på to lokaliteter i undersøkt på dyp avgrenset av hva som ble nådd 2006, mot en lokalitet i 2004. Tusenblad ble regi- ved vassing med bruk av vadebukse i 2006, 2008 og strert på en lokalitet i 2010, men ikke registrert i 2010. Vannstanden var vesentlig høyre i 2008 enn 2008 og 2006. Arten ble registrert på en lokalitet i 2006 på grunn av uvanlig store nedbørsmengder i 2004. på ettersommeren. I 2010 var forholdene gode for gjennomføring av undersøkelsen. Det ble samlet Generelt er det registrert færre arter og i mindre inn materiale, både av karplanter og vannmoser for omfang i 2008 og 2006 i forhold til tidligere år. dokumentasjon til Agder naturmuseum. Vannmosene Dette kan skyldes en tørre forsommere, etterfulgt er kontrollbestemt av Tore Torjesen. av en relativt nedbørsrik ettersommer. De mest ekstreme forholdene hadde vi i 2008. I 2010 ble 5.2.2 Resultater forholdene normalisert igjen med et relativt høyt Resultatene av vegetasjonsregistreringene på de artsantall og mengde. ulike lokalitetene er satt opp i tabell 5.1. Krypsiv, Juncus bulbosus, sammen med botnegras, Lobelia dortmanna og tjørngras, Littorella uniflora, var de vanligst forekommende artene på de un- dersøkte lokalitetene. Krypsiv ble ikke registrert som dominerende på noen lokalitet i 2010, heller ikke i 2008 og 2006, mot to lokaliteter i 2004. Forekomsten av krypsiv er generelt vurdert å ha mindre omfang i 2008 og 2006 på grunn av mer ekstreme vannstandsvariasjoner fra vår, sommer og mot ettersommer og høst enn ved undersøk- elsen i 2004. Selv om 2010 var et mer normalt år uten store tørke og flomperioder synes ikke fore- komstene av krypsiv å ha endret seg vesentlig. Blærerot Utricularia sp. finnes gjerne inne i tette krypsivbestander. Redusert forekomst av blærerot kan derfor delvis ha sammen heng med redusert fore- komst av krypsiv. De store variasjonene i vannstand

21 Tabell 5.1. Vannvegetasjon (karplanter og moser) i Tovdalsvassdraget 08-10.09.2010. Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2 spredt, 3:vanlig, lokalt dominerende, dominerende på store deler av lokaliteten. *= forsuringsfølsomme arter.

S S S Å A A B G G H S M F M H K K K P U U Å A A E U O I Å O Ø M N Å S S S U U R N L N R M 1 2 1 2 HELOFYTTER (SUMPPLANTER) Vassgro, Alisma plantago-aquatica 3 Fjæresivaks, Eleocharis uniglumis 2-3 Damsivaks (myksivaks), Eleocharis mamillata 2 ISOETIDER (kortskuddsplanter) Tjørngras, Littorella uniflora 2 (2) 2 2 (2) 2 2 (4) Botnegras, Lobelia dortmanna 3 (3) 3 3 (3) 3 5 (5) 3 (3) Evjesoleie, Ranunculus reptans 2 2 (2) Sylblad, Subularia aquatica 2 (2) Mykt brasmegras, Isoëtes echinospora 2 ELODEIDER (langskuddsplanter) Vanleg krypsiv, Juncus bulbosus ssp. bulbosus 2 2 (2) 2 3 (4) 3 1 2 4 (3) 2 2 4 3 (2) 3 (3) Tusenblad, Myriophyllum alterniflorum* 2 Tjørnaks, Potamogeton sp. 2 (2) Blærerot, Utricularia sp. (1) Mellomblærerot, Utricularia ochroleuca 2222 22 Storblærerot, Utricularia vulgaris*2 NYMPHAEIDER (flytebladsplanter) Kvit nykkerose, Nymphaea alba Coll. (2) Flotgras Sparganium angustifolium 2-3 (2) VANNMOSER Elvetrappemose, Nardia compressa 5 (5) 2 (3) 2 3 Rødmesigmose, Blindia acuta*22 Bjørnemose, Polytrichum sp. 2 (3) 3 Bekkegråmose, Racomitrium aquatium 2 Knippegråmose, Racomitrium fasciculare 2 Buttgråmose, Racomitrium aciculare (2) 2 2 1 Blanktorvmose, Sphagnum subrutens 2 (3) Vortetorvmose, Sphagnum papillosum 2 Mattehutremose, Marsupella emarginata 21 Tvebladmose, Scapania sp. 1 Grusmose, Oligotrichum hercynicum (mulig) 2 Bekkevrangmose, Bryum pseudotriquetrum 2

22 Vannmoser blågrønn bakterier. Når pH øker som følge av kalking kan mange av disse forsvinne, spesielt hvis pH over- Elvetrappemose, Nardia compressa, er den vanligst stiger 6.0. I intervallet pH 6.1 – 6.5 vil helt andre forekommende vannmosen på de undersøkte loka- arter av blågrønnbakterier og alger kunne overta litetene. Den forsuringsfølsomme rødmesigmose, dominansen. Innslaget av kiselalger vil kunne øke. Blindia acuta ble ikke registrert i 2008 som nok Ved pH > 6.5 vil mer ”normale” algesamfunn opptre. skyltes stor vannføring og høy vannstand. Den ble Med økende eutrofiering vil blågrønnbakterier som regi strert på to lokaliteter i 2010, på disse loka- Oscillatoria og Phormidium overta og det blir også litetene var det mye dødt i forekomstene av elve- et mer eutroft kiselalgesamfunn. Lokaliteter med trappemose. Den ble registrert på to lokaliteter mye humus vil ofte ikke ha det typiske blågrønn- i 2006, mot syv lokaliteter i 2004. Arten ble da bakteriesamfunnet som i klarvannssystemer. registrert med små forekomsten på flertallet av lokalitetene og kan lett ha blitt oversett. I sidevass- Utviklingen av pH nederst i Tovdalselva har vist en draget Skjeggedalsåna oppstrøms og nedstrøms økende pH fra 5-5.5 i 1981 til opp mot pH 6-6.5 i kalkdosereren vises effekten av kalking tydelig på 2008. Spesielt var endringen stor i perioden 1995 vannmosene. Like ovenfor kalkdosereren domi- – 1998. Dette skulle indikere at det typiske blå- nerte vannmosene (SKØ), elvetrappemose, Nardia grønnbakterie-samfunnet for sure lokaliteter er i compressa, som dominerende, mens 200 meter ferd med å bli noe svekket, spesielt i årene med nedstrøms dosereren (SKM) ble det praktisk talt størst økning i pH. Dette samsvarer med tidligere ikke funnet noen moser i bekkeleiet. Bunnen av bek- resultater av begroingsalger. ken er nesten hvit av kalk. Bare fragmenter av død 5.3.2 Resultater mose som ikke har latt seg bestemme til art. Ved neste stasjon (SKN) vel en kilometer lenger nede Tabell 5.2 viser begroingsalgene på forskjellig sta- var også vannmosefloraen nærmest borte, bare sjoner i 2010. Sammensetningen antyder at det ikke små forekomster av mose på større stein i bekken. har vært noen betydelig utvikling i algesamfunnet Mattehutremose, Marsupella emarginata, som er de siste årene (etter 2000). De fleste stasjonene ei mose knyttet til sure miljøer, er bare funnet i hadde et algesamfunn som er typisk for litt sure ikke-kalkede lokaliteter, SKØ. vassdrag, med stort innslag av forsuringstoleran- te blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet Laven steinskjegg Pseudeplube pubescens er funnet forsuringsintolerante arter (tabell 5.2). Kiselalge- på stein i vannkant på lokaliteten i Herefossfjorden samfunnet antyder likevel at alle lokali tetene er (HER). relativt næringsfattige. Ingen av disse hadde blå- grønnbakterier av betydning. Mindre mengder og 5.3 Begroing færre arter av forsuringstolerante blågrønnalger i 2009 enn tidligere antyder at forholdene er i ferd 5.3.1 Innledning med å forbedre seg. Undersøkelsen i 2006, 2008 og 2010 ble foretatt etter andre retningslinjer enn tidligere. I stedet for å legge hovedvekt på indekser, ble det lagt mer vekt på populasjonsdynamikk og økologisk status. Som tidligere ble det imidlertid lagt vekt på blågrønnbakterier (tidligere kalt blågrønnalger) og alger, spesielt kiselalger og makroalger. Det ble samlet inn blågrønnbakterier og alger etter en standardisert prosedyre.. Vedlegg B viser mulighetene for forekomst av blå- grønnbakterier innenfor forskjellige pH-intervaller (modifisert fra Lindstrøm et al., 2004). Et liknende system kan lages for kiselalger og andre alger. Generelt kan det sies at noe forsurede vassdrag som har lavt humusinnhold og relativt lavt kalsiu- minnhold har stor dominans av spesielle arter av

23 Tabell 5.2. Begroingsalger 08-10.09.2010 på forskjellige stasjoner i Tovdalsvassdraget. x= vanlig. xx= dominant.

VASSDRAG: Øverst, Østre Øverst, Vestre Midtre del Nederst

STASJON: ÅPÅ BÅS AUS HOM GAU SKØ SKM SKN FIN MÅR SUN HER MOL 8 og 10 september 2010

BLÅGRØNNALGER: Stigonema mamillossum x x x Stigonema minutum x Scytonema xx x Scytonemopsis Calothrix x xx x Hapalosiphon x Siphonema (Stigonema?) Gloeocapsa Merismopedia Schizothrix x x Chamaesiphon? BG-biofilm smale tråder x xx x x x Phormidium trådf. x Oscillatoria (d< 4um) x x Oscillatoria (d= 4-8 um) KISELALGER Didymosphaena geminata Eunotia x x x x x Tabellaria flocculosa xx xx x x xx x x x x x xx xx xx Achnanthes minutissima x x Frustulia rhomboides x x x x x x x x x Små båtform. kiselalger x x x x x x x Cymbella spp. x x x x Pinnularia Fragilaria

Mange arter GRØNNALGER Meugeotia x x Zygnema x x x x x x x x Spirogyra Oedogonium Bulbochaete x x Microspora sp. x x desmidacee sp. x x x x ANDRE Batrachospermum x x Jernutfellinger x Slam x x x

24 Hovlandsåna, Rettåna og Dikeelva, og ser nå også 6 Samlet vurdering ut til å ha etablert seg nederst i den kalkede delen av Skjeggedalsåna. Substratforhold, sand og grus 6.1 Vannkjemi kan være årsak til at den her ikke registreres lenger oppi kalket del. pH i Ogge er fortsatt akseptabel, men var noe lavere Vatnedalselva viser liten effekt av kalkingen. Bunn- i 2010 enn året før. dyrfaunaen indikerer her et sterkt til moderat for- pH holdt de mål som var satt for lakseførende suringsskadet samfunn, både ovenfor og nedenfor strekning av Tovdalselva, men konsentrasjonen av kalkdoserer. Gjennomsnittet av begge forsuringsin- giftig aluminium (LAl) var for høy. Vannkvaliteten i deksene viser nå ingen stigende tendens i de kalkede Uldalsgreina er etter hvert blitt bedre etter flyttingen delene av vassdraget, og indeks 2 indikerer totalt av doserer til Skåre, gjennomsnittlig pH ligger nå sett fremdeles ett noe forsuringsskadet bunndyr- høyere enn 6,0, men det er relativt store pH-varia- samfunn og noe ustabile forhold. sjoner over året. 6.4 Vannvegetasjon 6.2 Anadrom fisk Generelt er det registrert færre arter og i mindre For laks har kalkingen av Tovdalselva gitt gode omfang i 2008 og 2006 i forhold til tidligere år. resultater, både i form av økt reproduksjon og ikke Dette kan skyldes en tørre forsommere, etterfulgt minst økte fangster. Reetableringen har imidlertid av en relativt nedbørsrik ettersommer. De mest tatt lenger tid enn forventet, da det var nærmere ekstreme forholdene hadde vi i 2008. I 2010 ble ti år etter kalking at det ble registrert signifikante forholdene normalisert igjen med et relativt høyt økninger i fangst. Noe av dette kan skyldes pro- artsantall og mengde. blemer for laks å vandre forbi Boenfossen. Sett i De øverste stasjonene hadde et algesamfunn som forhold til tidligere år, må tettheten av 0+ i 2010 er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag karakteriseres som mindre tilfredsstillende, mens av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i tettheten av eldre må karakteriseres som god. Sjø- liten grad funnet forsuringsintolerante arter. Kisel- ørretbestanden er liten, og det har vært en nedgang algesamfunnet antyder likevel at alle lokalitetene i fangst i forhold til 2008. Tettheten av årsunger av er relativt næringsfattige. Ingen av disse hadde ørret er høyere enn størrelsen på sjøørretbestanden blågrønnbakterier av betydning. Mindre mengder tilsier, men da de høyeste tetthetene finnes i til- og færre arter av forsuringstolerante blågrønnalger knytning til innsjøene, er mye av dette sannsynligvis i 2009 enn tidligere antyder at forholdene er i ferd stasjonær fisk. med å forbedre seg.

6.3 Bunndyr 6.5 Vurdering av kalkingen Bunndyrfaunaen i de kalkede delene av Tovdalsvass- draget visste en svak forbedring i indeksverdi fra og eventuelle anbefalinger 2005 til 2006, men fram til 2008 og nå i 2010 synes om tiltak utviklingen å ha stagnert. Faunasammensetningen Kalkingsstrategien både for Ogge og Tovdalselva har endret seg lite fra 2005 tilstanden. Den svært ser ut til å være tilfredstillende og bør fort sette følsomme sneglen Radix balthica registreres i 2010 om lag som tidligere. Det ser nå ut til at for- på to lokalitetene i Tovdalselva nedstrøms Here- holdene er mer stabile etter flytting av dosereren fossfjorden slik som i 2005, 2006 og 2008. I 2010 i Hovlandsåna til Skåre. Det er planlagt å erstatte påvises den også høyere opp i Tovdalsgreina, på dosererne i Skjeggedalsåna og Vatnedalsåna med stasjon 4 nedenfor Bås. Døgnfluen Baetis rhodani en ny doserer ved samløpet mellom de to elvene. har etablert seg i Tovdalselva fra St. 5 ved Gauslå og Denne avgjørelsen avhenger delvis av vedtak i to nedover, men finnes fremdeles ikke videre oppover kraftverksøknader. Kalkdosereren ved Søre Herefoss i Tovdalsgreina eller på stasjon 15. Den har etablert bør fortsatt stoppes om sommeren. seg i til dels stort individantall i Kleplandsåna /

25 6.6 Øvrige anbefalte tiltak 7 Litteratur I Boenfossen blir det i 2011 etablert en smoltluke som skal slippe ut smolt som ellers ville gå inn i Barlaup, B., Gabrielsen, S.-E., Skoglund, H., Kleiven, Boen kraftverk. Dette skal følges opp med video- E. & Moen, V. 2005. Utlegging av øyerogn som overvåkning. kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdals- Andre mulige årsaker til mindre fisk enn forventet, vassdraget. Årsrapport for 2004. - Hesthagen, T. for eksempel problemer med giftig Al i brakkvann (red.) Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport bør utredes. Det bør gjennomføres målinger av fra reetableringsprosjektet 2004. DN Utredning gjelle-Al for å vurdere om LAl-konsentrasjonene 2005-10: 8-14. kan forårsake problemer for fisken. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for and practice with special emphasis on salmonids. senere bruk. - Hydrobiologia 173: 9-43. Direktoratet for naturforvaltning 2010. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2009. Notat 2010-5. Direktoratet for naturforvaltning 2009. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2008. Notat 2009-2. Direktoratet for naturforvaltning 2008. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2007. Notat 2008-2. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2006. Notat 2007-2. Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2005. Notat 2006-1. DNMI 2011. Nedbørhøyder for 2010 fra mete- orologisk stasjon Herefoss, samt normalperioden 1961-1990. Meteorologisk institutt, Oslo. Halvorsen, G.A. 2006. Tovdalsvassdraget. 4 Bunndyr. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2005. DN-notat 2006-1: 48-50. Hesthagen, Trygve, redaktør. 2006. Reetablering av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetablerings- prosjektet 2005. DN-utredning 2006-4. Hindar, A. & Enge, E. 2006. Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 2005 – påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA Rapport, LNR 5114- 2006. 48 s. Hindar, A. 1991. Kalkingsplan for Tovdalsvassdraget. O-91032, NIVA-Sørlandsavdelingen, . 31 s.

26 Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetablering av Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Bremnes, laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks T., Kleiven, E. og Pavels, H. 2007. Tovdalsvassdraget. i Tovdalselva og Mandalselva. Årsrapport 1998. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av I: Johnsen, B.O. (red). Reetableringsprosjektet. større prosjekter 2006. DN-Notat 2-2008. Årsrapport 1998. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetablering av og Pavels, H. 2010a. Espedalselva. 3 Fisk. Kalking laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks i laksevassdrag. Effektkontroll i 2009. I DN-notat i Tovdalselva og Mandalselva. Årsrapport 1998. I: 5-2010. Johnsen, B.O. (red). Reetableringsprosjektet. Årsrap- Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. port 1998. DN Utredning 1999-7: Vedlegg 3. 27s. og Pavels, H. 2010b. Bjerkreimsvassdraget. 3 Fisk. Høgberget, R. 2011. Sammenstilling av pH fra Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 2009. I automatisk prøvetaking 2010. DN-notat 5-2010. Jensen, A.J. og Johnsen, B.O. 1988. The effect of flow Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome on the results of electrofishing in a large Norwegian laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23:1724- Utredning 10: 1-28. 1729. Weideborg, M. og Juutilainen 2010. Tovdalsvass- Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, draget. 2. Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag. G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Effektkontroll av større prosjekter 2009. DN Notat Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og 2010-5. tiltak. Utredning for DN, nr. 1994-10. 98 s. Larsen, B.M. 1998. Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1995. DNnotat 1998-1: 52-53. Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E. og Kvellestad, A. 2006. Tovdalsvassdraget. 5 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2005. DN-notat 2006-1: 50-54. Saksgård, L. og Heggberget, T.G. 1990. Estimates of density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large north Norwegian river. s. 102-108. In: Cowx, I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. Saltveit, S.J. 1984. Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del IV. En vurdering av den lakseførende del av Tovdals- elva - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 64: 1-27. Saltveit, S.J. og Bremnes T. 2007. Tovdalsvassdraget. 4 Bunndyr. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2006. DN-Notat 2-2008. Saltveit, S.J., Bremnes, T. og Brittain, J.E. 2009. Tovdalsvassdraget. 4 Bunndyr. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2008. DN-Notat 2-2009.

27 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si 3 NO 4 -P Ortofosfat 4 Kond Mg Na K Cl SO Turb Sulfat PO -N Nitrat ANC kapasitet Syrenøytraliserende 3 4 mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 7- 17- 1 Boen Bruk7- 1 Boen Bruk 01.02.20107- 1 Boen Bruk 6,3 08.03.20107- 1 Boen Bruk 6,47 2,1 06.04.2010 1,987- 1 Boen Bruk 6,38 0,05 19.04.2010 0,065 1,827- 1 Boen Bruk 6,16 26.04.2010 0,04 1,73 21 377- 1 Boen Bruk 6,31 03.05.2010 0,0417- 1 Boen Bruk 1,8 157 6,38 10 96 10.05.2010 1,99 129 117- 1 Boen Bruk 0,047 6,46 86 219 18.05.2010 0,058 28 2,097- 1 Boen Bruk 220 196 18 6,6 10 25.05.2010 0,065 0,86 200 307- 1 Boen Bruk 23 6,64 2,08 0,53 224 31.05.2010 2,23 20 2,07 377- 1 Boen Bruk 0,065 0,89 200 6,69 2,13 189 05.07.2010 0,067 0,81 2,15 181 2,267- 1 Boen Bruk 188 35 0,25 37 6,8 02.08.2010 2,03 0,075 19 169 39 0,277- 1 Boen Bruk 6,72 2,17 1,3 1,9 174 06.09.2010 1,26 0,91 19 2,16 1,57 487- 1 Boen Bruk 0,084 152 6,47 149 2,07 0,23 04.10.2010 0,17 2,07 0,79 0,22 0,08 134 Boen Bruk 1,8 136 25 5,99 57 2,29 01.11.2010 2,34 1,93 0,23 2,49 18 123 0,054 1,6 0,87 6,24 53 1,76 1,58 06.12.2010 1,27 92 1,85 0,66 13 2,08 1,97 0,028 6,21 25 160 146 1,74 74 0,2 81 0,057 196 0,69 1,74 0 159 330 1,98 431 65 0,046 2,08 11 424 29 148 0,81 1,53 279 17 4,5 9 5 249 11 4,9 242 2,32 142 225 0,55 0,77 236 37 0,24 5 24 2,19 213 428 1,84 1,41 2,3 23 0,23 1,4 0,21 102 4,8 49 0,26 66 2,2 1,27 1,11 1,2 2,33 1,2 2,3 1,16 0,24 0,21 1,34 0,30 2,29 0,28 1,52 2,23 1,79 1,61 1,55 0,27 78 1,63 1,36 0,26 0,33 70 1,68 3,12 2,69 0,29 1,16 73 53 364 1,79 1,69 2,56 364 386 4,9 104 1,65 98 4,6 6,5 1,6 126 402 505 1,6 1,5 500 92 11 18 83 75 33 0,56 3,8 8,4 0,56 0,64 24 46 82 73 1,04 1,16 1,34 Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC ILAlLAl Ikke-labilt aluminium Labilt aluminium Na Natrium K Kalium Tot-N nitrogen Total Si Turb Silisium Turbiditet RAl Reaktivt aluminiumRAl Reaktivt Mg Magnesium NO Vedlegg A. Primærdata – vannkjemi 2010 A. Primærdata Vedlegg CaAlk-E Kalsium Alkalitet TOC Kond organisk karbon Totalt Konduktivitet Cl Klorid SO Tot-P fosfor Total Forkortelser:

28 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si 3 NO 4 Kond Mg Na K Cl SO Turb mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 04.01.2010 5,909.03.2010 1,6 6,25 1,9 006.04.2010 6,1 23 130 1,4703.05.2010 6,15 110 174 1 1,53 2007.06.2010 155 6,48 19 3 186 1,4905.07.2010 175 6,71 0,95 185 16 11 1,48 1,77 02.08.2010 155 0,74 172 6,67 19 1,91 30 149 1,706.09.2010 0,63 125 6,22 23 28 2,08 1,53 10804.10.2010 0,68 6,07 17 1,67 80 9 2,03 1,408.11.2010 66 5,93 181 12 1,46 1,78 0,51 1406.12.2010 147 249 1,49 5,94 10 34 1,43 211 226 38 0,31 0 212 1,64 0,7 14 246 1,53 0,68 228 2,20 18 0,69 1,90 1,5 1,86 utløp utløp utløp utløp utløp utløp utløp utløp utløp utløp utløp 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, 7-2 Herefossfjord, Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC

29 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si 3 NO 4 Kond Mg Na K Cl SO Turb mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 04.01.2010 6,406.04.2010 2,3 6,2 32 1,3303.05.2010 6,57 107 7 2,0607.06.2010 93 6,69 39 162 2,02 1405.07.2010 160 161 6,89 56 2,24 2 14302.08.2010 147 18 6,81 0,95 68 2,53 120 1,93 06.09.2010 101 27 6,24 0,86 84 1,39 0,76 1,88 7604.10.2010 1,58 78 6,16 25 9 1,59 1,208.11.2010 63 5,95 182 12 1,63 15 1,4506.12.2010 147 0,82 220 6,28 1,78 35 5 2,00 193 0,93 27 204 39 1,95 190 0,91 200 1,33 14 187 1,3 13 1,70 0,76 1,51 0,94 2,01 Herefossfjord, Herefossfjord, innløp N Herefossfjord, innløp N Herefossfjord, innløp N Herefossfjord, innløp N Herefossfjord, innløp N Herefossfjord, innløp N Herefossfjord, innløp N Herefossfjord, innløp N Herefossfjord, innløp N Herefossfjord, innløp N 7- 3 7- 3 7- 3 7- 3 7- 3 7- 3 7- 3 7- 3 7- 3 7- 3 Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC

30 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si 3 NO 4 Kond Mg Na K Cl SO Turb mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 7- 47- 4 utløp Tveitvatn, 06.04.20107- 4 utløp Tveitvatn, 5,39 03.05.20107- 4 utløp Tveitvatn, 0,6 5,26 07.06.20107- 4 utløp 0,41 Tveitvatn, 5,7 05.07.2010 07- 4 utløp Tveitvatn, 0,46 0 5,9 02.08.20107- 4 utløp Tveitvatn, 186 5,84 0,47 06.09.2010 07- 4 utløp 178 0,54 Tveitvatn, 5,44 131 04.10.2010 07- 4 utløp 0,48 Tveitvatn, 133 55 117 5,18 0 08.11.2010 45 utløp 0,50 Tveitvatn, 5,26 3,7 0 81 95 06.12.20107 -5 3,9 0,55 80 0,38 5,44 0 22 72 0,537 -5 175 0,58 Uldal 1,34 0 69 3,4 1,037 -5 246 Uldal 138 0,18 9 0 0,46 11 0,12 377 -5 191 Uldal 179 0,9 3,2 0,87 3,2 0,71 677 -5 167 4,7 Uldal 139 0,49 06.04.2010 0,15 0,12 0,09 0,5 6,05 527 -5 0,87 5,9 Uldal 0,6 125 03.05.2010 1,19 0,938 0,6 0,98 1,4 6,48 427 -5 0,13 4,1 Uldal 1,3 0,92 0,964 1,45 07.06.2010 2,42 0,08 0,14 6,89 0,62 0,667 -5 4,0 Uldal 1,32 0,13 87 156 05.07.2010 0 0,826 3,94 1,07 43 0,7 7,29 0,427 -5 0,858 Uldal 0,18 0,1 0,6 02.08.2010 277 211 4,51 140 1,17 0,15 214 6,96 0,12 0,85 48 0,931 Uldal 06.09.2010 172 0,09 3,51 3,1 171 0,845 2,4 0,72 0,16 1,08 6,62 212 189 0,13 0,862 04.10.2010 155 190 115 0,11 12 0,83 0,768 2,7 1,07 25 5,64 1,47 136 144 17 08.11.2010 0,907 1,61 2,9 0,12 42 1,11 5,91 68 107 111 33 166 0,978 64 06.12.2010 1,77 1,09 6,95 25 0 56 202 14 83 11 1 91 3,1 262 0,64 1,12 141 4,82 12 0,97 16 1,34 3,3 0,89 1,73 264 250 112 412 2,6 <1 125 190 3,8 2,05 15 224 16 0,78 369 8,5 <1 3,5 2,76 265 238 18 1 0,5 211 3,08 43 0,59 1,7 1,8 222 2,9 19 13 0,18 14 2,57 16 0,74 10 22 0,65 1 2,09 0,2 1,9 0,94 0,87 0,84 20 2,21 1,3 1,84 1,09 3,22 Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC

31 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si 3 NO 4 Kond Mg Na K Cl SO Turb 0,5 0 203 140 63 4,1 0,45 1,39 0,18 1,18 0,10 1,43 1,52 94 257 3,1 1,3 13 1,48 0,58 00,41 144 00,26 111 222 33 00,38 150 3,1 199 72 0 0,440,62 130 1,37 3,8 115 69 0 0,31 0,180,43 1,42 84 3,7 1,09 86 0 0,54 0,15 310,33 0,1 1,16 1,03 72 3,1 1,55 105 0 0,12 0,110,55 0,36 14 1,5 79 0,83 1,27 1,1 177 3,1 0 130 0,07 260,37 1,67 0,41 0,14 116 1,27 2,7 114 245 288 1,41 61 0 0,9 1,14 0,36 214 0,16 232 2,1 4,4 0,08 1,11 75 237 1,29 56 0,61 2,3 0,15 1,3 166 0,13 1,03 7,3 190 1,34 71 1 1,85 0,13 1,2 2,6 9 1,74 4,6 26 0,76 1,58 0,09 0,62 0 0,06 14 0,16 1,47 160 1,5 1,28 1,16 0,90 1,39 1,42 157 2,4 0,16 1,04 -5 0,15 35 0,92 2,9 <1 1,83 37 0,93 0,10 160 1,28 <1 193 1 1,36 2,2 26 1,3 2,8 8 0,57 1,1 240 <0.1 55 0,71 5,7 3 2 230 2,1 0,56 2,7 0,64 0 1,3 0,93 2 1,05 mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 5,55 5,08 5,06 4,49 5,81 5,67 5,33 4,99 5,04 5,34 04.01.2010 509.03.2010 0,52 006.04.2010 17503.05.2010 7207.06.2010 103 3,505.07.2010 1,5 1,302.08.2010 0,14 0,9306.09.2010 0,058 1,4504.10.2010 1,47 9308.11.2010 19006.12.2010 3,3 3 0 1 Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos Skjeggedalsåna, oppstr dos 7- 7 7- 7 7- 7 7- 7 7- 7 7- 7 7- 7 7- 7 7- 7 7- 7 Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC 7- 7

32 Vedlegg B.

Forekomst av blågrønnbakterier innenfor forskjellig pH-intervaller (mod. fra Lindstrøm et al. 2004).

vanlig xx pH intervaller dominant <5 5.0-5.5 5.6-6.0 6.1-6.5 6.6-7.0 7.1-7.5 >7.5. Siphonema polonicum Stigonema cf. robustum Stigonema hormoides BG filter 2-4um, grenet dominant Hapalosiphon hibernicus dominant Stigonema spp. dominant Hapalosiphon fontinalis dominant Rhabdoderma lineare dominant Scytonema mirabile xx dominant BG filter 1-2um, ugrenet dominant Merismopedia spp. Capsosira brebisonii xx dominant Gloeocapsopsis magma xx dominant Scytonemtopsis starmachii xx dominant Stigonema mamillossum xx dominant Merismopedia punctata xx Calothrix fusca Lyngbya perlegans xx Coleodesmium sagarmathae xx Cyanophanon mirabile xx Chamaesiphon minutus xx Tolypothrix penicillata xx Chamaesiphon fuscus xx Calothrix gypsohila xx Chamaesiphon rostafinskii xx Schizothrix sp3(1-2u, 3-6u, blågrå Schizothrix lacustris Chamaesiphon confervicola xxx Clastidium setigerum xx Chamaesiphon subglobosus Chamaesiphon polymorphus Schizothrix latierita Calothrix ramenskii Calothrix spp dominant Homoeothrix varians Homoeothrix batrachospermorum dominant Phormidium autumnale xx dominant Chamaesiphon britannicus Homoeothrix janthina Chamaesiphon amethystinum Chameasiphon incrustans Schizothrix sp2(2-3u, blålilla Schizothrix sp4(heteropolar, grå/gul)

33 vanlig xx pH intervaller dominant <5 5.0-5.5 5.6-6.0 6.1-6.5 6.6-7.0 7.1-7.5 >7.5. Tolypothrix distorta xx Nostoc xx Rivularia biasolettiana xx Rivularia spp Oscillatoria spp. xx dominant Phormidium spp. xx dominant Tolypothrix saviczii Tolypothrix tenuis ikke observert Vanlig svært vanlig

34 Vedlegg B. (forts.)

UTKAST TIL KLASSIFIKASJONSSYSTEM (Under utarbeidelse, vi bli utviklet med beskrivelse av enkelte algeindikatorer)

Algenes utvikling er sterkt avhengig av næringstilførsler av fosfor og nitrogen. pH vil imidlertid kunne være bestemmende for alge- sammensetningen i næringsfattige lokaliteter. Nedenfor er et første utkast til klassifikasjonssystem (tilnærmet i samsvar med SFT’s system for total fosfor i vann, TRP = biotilgjengelig fosfor (total reaktivt fosfor), TP = total fosfor). De forsurede vassdragen ligger ofte i klasse 1 eller 2.

Klasse 1. TRP: < 3 μg P/l (TP: < 6 μg P/l): Klasse 2. TRP: 3 – 6 μg P/l (TP: 6 – 12,5 μg P/l): pH < 6(6.2). Ofte stor dominans av forsuringstolerante blågrønnbakterier Stigonema Hapalosiphon hibernicus/fontinalis BG-filtre (trådformige og grenete (1 – 4 um) Merismopedia spp Capsosira brebisoni Gloeocapsa magma Scytnema Stigonema mamillossum Tolypothrix Calothrix I sterkt forsurede lokaliteter (pH < 5,5) finnes også forsuringstolerante kiselalger som kan bli dominante, for eksempel Achnanthes spp, og diverse båtformede arter (vanskelig å bestemme uten å lage spesialpreparater). Kiselalgene kan bli svært dominante (Eunotia, Frustulia, Tabellaria). pH > 6,0(6,2) Ofte avtagende dominans av forsuringstolerante blågrønnbakterier og mer dominans av kiselalger og grønnalger. Stigonema Tolypothrix Chamaesiphon Homeothrix Nostoc Calothrix

Lokalitetene kan i tillegg ofte være sterkere belastet med næringsstoffer.

Klasse 3. TRP: 7 – 12,5 μg P/l (TP: 12,5 – 25 μg P/l): Blågrønnbakterier av rentvannstypen mindre og mindre tilstede. Ofte massiv vekst av kiselalger, spesielt Tabellaria flocculosa. Sterk forekomst av grønnalger, for eksempel Zygnema og Bulbochaete er typisk. Noen steder observeres masseforekomst av rødalgen Batrachospermum. Ofte meget stort mangfold av alger.

Klasse 4-5. TRP > 12,5 μg P/l (TP > 25 μg P/l): Blågrønnalger av forurensningsttypen (Oscillatoria/Phormidium) legger seg som et slimaktig belegg på sedimenter/steiner. Mange typer kiselalger, men ikke rentvannsindikatorer. pH ofte > 7

35